The Vikings returnerer til Skottland, som The Bikings av Kjell Sturla Johansen

Transkript

1 The Vikings returnerer til Skottland, som The Bikings av Kjell Sturla Johansen Hva er det som får en gruppe gutter, fem godt modne og en rookie, til å trosse konstant motvind, iskaldt regn, skyer av knott, flåttangrep, sykle i terreng hvor det til og med er vanskelig å gå osv. Og kanskje det verste av alt, å kalle dette ferie! Med denne reisebeskrivelses skal jeg prøve å forklare hvorfor: Da været var på sitt verste i vinter, med snø, is og tosifret kuldegrader, satt noen av oss og drømte oss vekk i noen brosjyrer som viste bilder fra terrengsykling i Skottland. Sykkelturen går fra kyst til kyst, med start i Aberdeen og avsluttes ved fyret på Ardnamurchan-halvøya, helt på det vestligste punktet i Skottland, etter syv dagers sykling. 60 km hver dag, skremte oss ikke av, vi var da godt trente karer! Dag 1: Aberdeen Aboyne The Bikings ved Caledonian Canal på dag 5; Kjell Sturla, Seth, Bolli, KJ, Totto, Martin, Anti og David. Av gårde til Aberdeen drar vi et stykke ut i september, plukker opp syklene våre på kaia, disse hadde vi sendt med båt over Nordsjøen. Etter en god natt søvn på Ferryhill House Hotel, var vi klare for første etappe. Dag 1: På Fungle Road mot Aboyne Litt om Ferryhill House Hotel: Dette er som et landsbyhotell med sjel midt i Aberdeen, fem minutter spasertur fra Union St, pub og restaurant i første etasje, ni rom i andre og tredje etasje. Serverer meget god mat, og har en svært hyggelig betjening, og til en overkommelig pris. Anbefales sterkt ved besøk i Aberdeen.

2 Vi møter de to resterende syklistene i vår gruppe, en ung jurist student fra USA - Seth, og en rettsdommer fra London - David. Våre guider er Tim, og altmuligmannen Andy. Tim skal følge oss på sykkel, Andy bringer vår bagasje i bil til neste destinasjon + organiserer lunsj + mekker sykler og mye mer. Vi følger River Dee på en nedlagt jernbanelinje ut av Aberdeen, og etter en god lunsj på piknik vis i Banchory, tar vi av på mindre veier inn mot Birse. Været har klarnet opp, etter ganske kraftig regn på morgenen. Etter hvert kommer vi inn på Fungle Road, en traktorvei som følges over heia, og etter en kjapp og morsom sti etappe, så ankommer vi første endepunkt, Aboyne. Dagens høydepunkt var da en sau gikk til angrep på Arnt Ole på vei opp Fungle Road (en provoserende farge på sykkeljakka, Anti?) Formen var fin hos alle, og etter en god middag, så var det å forberede seg på neste dag. Dag 2: Aboyne Tomintoul Vi drar rett til skogs i området rundt Dinnet, på fine single tracks, kommer inn på vei igjen til til Gairnshiel Bridge, hvor vi stopper for lunsj. Gairnshiel Bridge er typisk for bruer i dette området, bygd på 1700 tallet som en del av det militære veinettet. Sykkelruten følger mange av disse gamle militærveiene, bygd av engelske soldater for å bringe forsyninger inn i høylandet, for lettere å bekjempe skottene. Etter en terrengetappe, som ble tungt da underlaget var vått, kom vi inn på grus/traktorvei som følger Glen Gairn oppover mot Loch Builg. Nå er vi i grouseland, flere kull med ryper flyr opp når vi passerer, noen av de mer jakt interesserte guttene får rykninger i pekefingeren! Etter et nytt terrengparti langs Loch Builg, så går det på grusvei ned Glen Avon inn til Tomintoul, som er dagens endepunkt. Tomintoul er den høyest beliggende landsbyen i Skottland, 345 moh, og er et knutepunkt for friluftsaktiviteter inn i Cairngorms nasjonalpark. Restauranten The Clockhouse er kjent for sin gode haggis, den måtte selvfølgelig prøves ut. Vi overnattet på Glentorets B&B, veldig hyggelig vertskap, brukte hele stuen sin til tørking av våre klær, serverte lokal whisky og en svært delikat frokost. Dag 2: På vei opp Glen Gairn, fantastisk rypeterreng!

3 Dag 3: Gjennom Eag Mohr i hjertet av Cairngorm nasjonalpark Dag 3: Tomintoul Newtonmore I dag skal vi sykle gjennom hjertet av Cairngorm nasjonalpark, et område som består av gammel furuskog, store lyngheier og små lochs. Vi sykler på sti gjennom Eag Mohr, et fantastisk område, absolutt en av turens høydepunkter, gjennom flere elvekrysninger (testet vanntemperaturen i en av de, ufrivillig), raske grusveier og stier inn til Newtonmore. Turens første regnvær møter oss på veien inn til endepunktet Creag Meagaidh B & B. Rolig kveld, i morgen skal vi over det beryktede Corrieyarick Pass, en plass der sola sjelden skinner! Dag 4: Newtonmore - Fort Augustus Vi er nå klare for fjerde dag, eller kanskje ikke?? Vi våkner i dag på vårt komfortable lille hotell, men et kjapt blikk ut av vinduet forteller at dette er en dag med mye vær; kraftig vind fra sørvest (som selvsagt gir oss motvind) og det bøtter ned kaldt skotsk regn. Men, det er bare å stålsette seg og komme i gang. Etter den vanlige panserfrokosten med Full Scottish, så er vi på veien mot det beryktede Corrieyarick Pass, 765 moh. Først langs asfaltert vei til Laggan (kjent innspillingsted for TV serien Monarch of the glen ), før vi kommer inn på smal vei, som sakte begynner å stige. Vi skal nå følge General Wade s Military Road, en vei som ble laget på 1700 tallet. Dag 4: KJ over Corrieyarick Pass

4 Lunsj blir inntatt inne i en tett skog, i ly for vind og regn, og det var en taus gjeng som inntok sine ferdigsmurte smørbrød og snacks. Jeg tror ikke det er noen av oss som ser fram til hva som ligger foran oss nå. På sykkelen igjen og vi kommer til en veibom med skilt ROAD CLOSED, var det så dårlig vær at veien var stengt? Men det viste seg snart at veien kun var stengt for motorkjøretøy, og ikke for gale syklister på tur! Veien viser seg snart til å være et elveleie, masse vann og runde steiner på størrelse med fotballer. I tillegg til kraftig stigning, gjorde disse forholdene omtrent umulig å sykle. Det ble å skyve sykkelen, sykle 4-5 meter, noen minutter skyving, noen meter sykling, slik gikk det sakte oppover. Totto tar av gårde i vann vittig tempo, etter en halvtime er han bare som en prikk i skodda, det er tydelig at han vil ha denne strekningen unnagjort så fort som mulig! Temperaturen faller til tre små plussgrader når vi begynner å nærme oss toppen, kombinert med en sterk vind, så var det helt nødvendig å få på nye tørre klær, før vi begynte å kjøre utfor ned mot Fort Augustus. Nedkjøringen blir nesten like belastende som turen opp, underlaget er stort sett det samme på denne siden; rullesteiner og vann, ikke en god kombinasjon for godt grep på sykkeldekk. Heldigvis er det gode skivebremser på dagens terrengsykler. Etter hvert kommer vi oss ned til Fort Augustus, våte og kalde, men relativt uskadde, hvis en ser bort fra noen skrubbsår. En stor bragd av Bolli, som i dag morges våknet med feber, tett hals og stemmeløs, klarte å kjempe seg gjennom denne dagen, en ekte Norwegian Biking! Dag 5: Fort Augustus - Fort William Ikke så mye å si om Fort Augustus, en landsby på sør-enden av Loch Ness, vi så heller ikke noe til monsteret! Vi skal i dag følge Caledonien Canal, som starter i Inverness og ender i Fort William. Dag 4: Totto på vei ned fra det beryktede Corrieyarick Pass Caledonien Canal forbinder Nordsjøen og Irskesjøen, og består av mange sluser, som forbinder flere innsjøer i systemet. Når vi skulle følge dette systemet, så viste det seg at det ikke betydde slavisk, vi var plutselig inne i skogen, oppe i dalsidene, både på sti og grusveier. Men uansett så ble denne dagen bare en transportetappe i forhold til dagen før. Været var også bra, faktisk en del sol (da ble den skotske knotten mer aktiv), og lite vind. Fort William ligger i nærheten av Storbritannias høyeste fjell, Ben Nevis, og preges av friluftsaktiviteter og sykkelsport. Her blir det årlig arrangert World Cup ritt i terrengsykling, Gunn Rita Dahle har også blitt verdensmester her! Vi spiste en fantastisk middag i en fjellhytte ved foten av Ben Nevis, drosjen kjørte oss opp en smal vei langt ute i ødemarka, og her var det fullt hus med gjester, en helt utrolig plass med kjempegod mat, og drikke!

5 Langs Loch Shield på dag 6: Martin, Anti, Kjell Sturla og Bolli. Dag 6: Fort William Strontian En kort båttur fra Fort William over til vestsiden, går turen videre på smale asfalt og grusveier langs innsjøene Loch Eil og Loch Shiel. Formen er bra hos alle men lege og kiropraktorbesøk var nødvendig i Fort William for å få alle fit for fight. Været er typisk skotsk; sol det ene minuttet, høljregn det neste. Regnjakken tas av/på fem ganger i løpet av noen mil. Rent sykkelteknisk også en nedtur i forhold til områder vi har vært i tidligere, men framover går det. Eller framover, jeg begynner å merke at jeg henger etter de andre..begynner jeg å bli så sliten? Inn til lunsjområdet går det tregere og tregere, det skal bli godt med en lunsjpause nå. Jeg er skeptisk når vi skal videre..vi skal nå opp Skottlands bratteste bakke, en stigning på 380 meter på 3 kilometer! Får ta en sjekk av sykkelen først..men bakhjulet henger, går nesten ikke rundt! Mange gode råd fra guttene, bremsene henger sikkert. Napper ut bremseklossene, hjulet roterer fremdeles nesten ikke! Det er tydelig at lagrene har skåret seg. Typisk at dette skjer nå, følgebilen med mekaniker Andy ligger langt foran oss, og det er en dagsetappe til nærmeste sykkelbutikk!! Det var ikke annet å gjøre enn å gire ned til pinglegiret, se stivt ned i bakken og telle antall småstein på veien opp bakken. Skikkelig nedtur, det var i denne bakken jeg skulle utfordre klatregeita Totto..Guiden Tim ligger på hjulet og oppmuntrer meg oppover. Aldri har 3 km virket så langt, men kom omsider på toppen med melkesyra rennende ut av ørene! Da var det bare nedover til vår neste destinasjon, Strontian, men jeg valgte å pyse ut og følge bilen ned til hotellet. Et sjarmerende lite landsens hotell, Ben View Hotel, som viste seg å ha et svært godt kjøkken, hyggelige eiere og betjening. Her skulle vi bo i to netter, da vi skulle returnere hit etter siste etappe dagen etter. Mekanikeren vår, Andy, plukket lageret på bakhjulet mitt, men ga det ikke mye sjanse i morgen, men uansett så måtte en prøve, og håpe at det ville fungere siste etappe.

6 Dag 7: Strontian - Ardnamurchan Lighthouse Siste dag, i dag skal vi følge asfaltert vei til Acharacle, deretter på grus og videre på sti rett vestover til Ockle. Bakhjulet mitt gir helt opp etter bare en mil, nå var gode råd dyre! Tim, guiden vår, ringer til Graham, eier av Ben View Hotel, han kommer kjørende med mekaniker Andys sykkel i bagasjerommet, dermed var situasjonen delvis under kontroll. På stier over Ardnamurchan halvøya, vi nærmer oss det vestligste punktet. Utfordringen var at Andy er ca 1,65 høy (til info er artikkelforfatter 1,88) og mest interessert i Freeride/Downhill sykling, dette betydde at hans sykkel var i størrelse Small og veide nesten to ganger en MTB! Sykkelen ble raskt døpt for Ankeret, men dette var det eneste alternativet for meg å fullføre. Dermed var det ikke noe valg. Dette ble en dag med mye teknisk stisykling, men det gikk stort sett greit å sykle det meste av distansen. Ardnamurchan halvøya er et fantastisk naturområde, vi syklet mesteparten av dagen med utsikt til øyene i vest, Eigg og Rum, været viste seg også fra sin beste side, ikke Syden temperaturer akkurat, men det skjer ikke ofte på vestkysten av Skottland! Det ble en kort lunsjpause i Ockle, alle var ivrige etter å fortsette til endepunktet. Kreftene mine holdt på å ta slutt, men Martin og Bolli viste seg som gode kompiser, da de lå i front og pushet i motvinden, for at jeg skulle få fullføre. Det var med blandede følelser da jeg endelig så fyrlykta, både glede og tomhet på samme tiden. Gleden for å ha gjennomført denne ekspedisjonen, og tomhet for hva nå? Men allerede på middagen tilbake på hotellet begynner praten å gå om neste tur. Mange alternativer, men felles for alle var at neste tur skulle gå i varmere klima. Så var det transport til Edinburgh i bil, videre med tog til Aberdeen, overnatting på Ferryhill House Hotel, og tur ute på byen. Hvordan dette gikk, kan ikke overleveres skriftlig, men det går historier.. Oppsummering: En flott tur med en kjempegjeng med humor, humør og stå-på vilje hele veien. Inntrykkene av naturen underveis er mange, men det som står sterkest er dag 3 gjennom Cairngorm nasjonalpark. Det som overrasker mest, er kvaliteten på middagene vi har inntatt. Skottland er kanskje ikke kjent for sitt kulinariske kjøkken, men maten vi har spist, har vært av høy kvalitet. Dette er en tur som jeg vil anbefale til alle som er interessert i natur, stisykling og oppleve noe med andre. Trenger ikke å være topptrent, men dette er ikke en tur en kan starte uten forberedelser. Gjennomsnittelig distanse pr dag var ca 60 km, ikke avskrekkende mye, men med vått underlag og konstant motvind tapper krefter. Skulle en gjort noe annerledes, så er det å starte i vest og avslutte i øst. Som i Norge, så ligger vinden vanligvis mellom sørvest og nordvest. Nå ser det ut som det blir Spania neste, sol og medvind! Vår tur ble booket gjennom reiseoperatøren Wilderness Scotland: