Del 2, Vedlegg A Kravspesifikasjon

Transkript

1 Del 2, Vedlegg A Kravspesifikasjon 1 av 10

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse NYGÅRD SKOLE, tilrettelegging for Griegakademiet, GA Generelt Ny bruk Visjon: Musikkens Hus - møtested mellom kunst og vitenskap Forhold til og sambruk med andre saler og musikkrom ved Universitetet i Bergen Nygård Skole som fremtidig byggesak TEKNISKE HOVEDDATA Bygghistorikk Verneverdi Tilgjengelighet for alle Logistikk, varemottak, avfallshåndtering, transport av instrumenter Inneklima KRAV TIL LEVERANSEN Innhold og organisering Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger Funksjonsanalyse, beskrivelser og notater Beregninger med analyser Vurderinger og utredninger Opsjoner Brukerkoordinator Detaljprosjektering av heisløsninger Kompetanse Gjennomføring av oppdrag Disponering av personell Organisering SPESIELLE BESTEMMELSER Kvalitetssikring av prosjektering og kontroll, samt krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. (SHA) Bemanning, kapasitet Underrådgivere Prosjekteringsledelse Garanti Informasjon og meldeplikt Fremdrift Reisekostnader av 10

3 1. NYGÅRD SKOLE, tilrettelegging for Griegakademiet, GA. 1.1 Generelt Sameiet Nygård Skole har fått i oppdrag fra Universitetet i Bergen å utrede mulighetene for å innpasse det vedlagte romprogrammet i eksisterende bygningsmasse gjennom en total rehabilitering av Nygård Skole. Nygård. Skolen er tegnet av arkitekt Kaspar Fredrik Hassel ( ) og sto ferdig i Skolen ble tatt i bruk som folkeskole i Den var i tillegg administrasjonssenter for Bergens skoler og huset byens skolestyre og tannklinikk. I samme bygningskompleks var det også bustad for overlærer og inspektør. I 1993 ble det gjort fredningsvedtak som omfatter følgende: Fredningen omfatter skolegården, bygningens eksteriør samt utvalgte interiører med fast inventar. Interiørfredningen omfatter to trapperom og korridoren mellom disse i alle etasjer. Bygget huser i dag hhv Bergen Kommune (skole) og Griegakademiet. 1.2 Ny bruk Bygget skal i tråd med sine tradisjoner fremdeles være et undervisningsbygg, modernisert for nye funksjoner som et kulturhus og møtested mellom kunst og vitenskap, innenfor de rammer for vern som følger av Kulturminneloven med forskrifter og hensynet til universell utforming. Bruker av bygget i fremtiden er Griegakademiet - institutt for musikk som organisatorisk ligger under HF-fakultetet. Griegakademiet - Institutt for musikk (GA) har internasjonalt anerkjente utøvere, forskere og lærere og er en viktig kulturaktør i Bergen. GAs faglige bredde består pr. i dag av utøvende musikk (klassisk, komposisjon, jazz, tradisjonsmusikk ved Ole Bull akademiet), etnomusikologi og musikkvitenskap, musikkterapi og musikkpedagogikk. GA har videre bachelorprogram i utøvende musikk eller komposisjon, masterprogram i utøvende musikk eller komposisjon, masterprogram i etnomusikologi/musikkvitenskap, integrert masterprogram i musikkterapi og årsstudium i musikkfaglig praktisk-pedagogisk utdanning. Det vil være behov for å få på plass en del nye primærfunksjoner i bygget samt oppgradere eksisterende funksjoner. Romprogrammet opererer med følgende tre arealkategorier: Utøving og undervisning o Hovedsal med bakscene o Kammersal o Ensamblerom o Øvingsrom Arbeidsplasser o Studioer o Kontorer Fellesrom o Møterom o Kantine o Bibliotek 3 av 10

4 1.3 Visjon: Musikkens Hus - møtested mellom kunst og vitenskap. Nygård skole ligger i Bergen sentrum og har en ideell lokalisering i forhold til Grieghallen, «kulturaksen», Bergen kulturskole og Universitetet i Bergen (UiB). Knapt noen andre musikkutdanningsinstitusjoner i Norden har en så strategisk god lokalisering i forhold til byens kulturliv og universitetssamfunn. Nygård skole vil kunne bli et kulturhus og møtested mellom kunst og vitenskap et «musikkens hus», med Bergen Kulturskole og Grieghallen (som rommer flere kulturinstitusjoner), som nære naboer på den ene siden og Psykologisk fakultet, Rokkanbygget og resten av universitetet på den andre. GA ønsker å få synliggjort/vurdert visjonen i forbindelse med funksjonsanalysen og skisseprosjektet. 1.4 Forhold til og sambruk med andre saler og musikkrom ved Universitetet i Bergen. Da det er usikkert om romprogrammet kan realiseres innenfor de fysiske rammer i Nygård skole, er det i funksjonsanalysen behov for en helhetlig vurdering opp i mot andre tilgjengelige arealer ved UiB. Vi tenker her bl.a. på studio A og B i Stein Rokkans Hus, som allerede i dag disponeres av Griegakademiet. Funksjonsanalysen skal også utrede en mulig bruk av den nye aulaen i sørfløyen av Muséplass 3 som konsert- og øvingslokale for GA. 1.5 Nygård Skole som fremtidig byggesak Utvendige vedlikeholdet og oppgradering av fasader og vinduer vil starte opp i 2012 og er i første omgang definert som et eget prosjekt i regi sav sameiet Nygård Skole. Grensesnittet mellom fasadeoppussingen og en eventuell byggesak for å realisere resultatet av skisseprosjektet, dersom denne konkluderer med at romprogrammet lar seg innpasse, vil i stor grad være avhengig av hvor raskt man kommer i gang med selve ombyggingsprosjektet og gjennomføringstakten på fasadearbeidene. Uavhengig av om fasadeoppgradering er fullført eller ikke, vil et eventuelt ombyggingsprosjekt kunne gripe inn i eksisterende fasader i større eller mindre grad. Det kan av budsjettmessige- eller tidsmessige årsaker bli aktuelt å gå videre med detaljprosjektering av f.eks. forhold til å løse problemstillinger i tilknytning til universell utforming og transport av musikkinstrumenter. På denne bakgrunn ber vi om opsjonspriser på dette under punkt 3.2 «Opsjoner». Vedrørende reguleringsstatus for området må dette verifiseres i forbindelse med skisseprosjektet. 4 av 10

5 2. TEKNISKE HOVEDDATA 2.1 Bygghistorikk Nygård Skole er tegnet av arkitekt Kaspar Fredrik Hassel ( ) og sto ferdig i Skolen ble tatt i bruk som folkeskole i Den var i tillegg administrasjonssenter for Bergens skoler og huset byens skolestyre og tannklinikk. I samme bygningskompleks var det også bolig for overlærer og inspektør. Griegakademiet flyttet inn i deler av bygget i Dette arealet ble i perioden bygget om til rom for undervisning i utøvende musikk, med bl.a. lydisolerte øvingsrom. I 2009 ble skolen overtatt fra Bergen Kommune av selskapene Nygårdshøyden Eigedom AS og Magør Eigedom AS, med formål å samle Griegakademiet sine aktiviteter i bygget. Nygårdshøyden Eiendom AS ble stiftet i 1999 av L. Meltzers Høyskolefond. Selskapets virksomhet er på ikke ervervsmessig grunnlag å eie og stille til disposisjon for Universitetet i Bergen fast eiendom til bruk for forskning og undervisning og dertil knyttede funksjoner. Magør Eiendom AS er et heleid datterselskap av Nygårdshøyden Eiendom AS. Selskapets virksomhet er parallell til Nygårdshøyden Eiendom AS, men uten begrensingen om at utleie bare kan skje til universitetet. 2.2 Verneverdi Nygård Skole ble i 1993 delvis fredet. Se vedlagte fredningsvedtak, som gir føringer opp i mot ulike deler av bygget og gårdsplassen. 2.3 Tilgjengelighet for alle Bygningen er i dag ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Universell utforming vil være et krav for den framtidige bruk. Jfr. PBL og lov om universiteter og høyskoler. Se også punkt vedr. Logistikk, varemottak m.v. 2.4 Logistikk, varemottak, avfallshåndtering, transport av instrumenter Som del av funksjonsanalysen og skisseprosjektet inngår å vurdere et hensiktsmessig varemottak, avfallshåndtering for driftsfasen samt heis(er) for å tilrettelegge for så vel universell utforming som transport av store musikkinstrumenter. Eksisterende bygningskropp har flere ulike etasjenivåer, også innenfor en og samme etasje, noe som gjør det utfordrende å fylle så vel forskriftskrav som funksjonskrav. 5 av 10

6 2.5 Inneklima Eksisterende bygg er bare delvis utstyrt med luftbehandlingsanlegg og disse er igjen av varierende kvalitet og alder. For den del hvor Griegakademiet i dag er lokalisert, er det store utfordringer mht. inneklima og luftfuktighet ikke minst som følge av byggets konstruksjon. Dette vil være sentrale problemstillinger som må vurderes i skisseprosjektet opp i mot egnethet for virksomheten og det rent bygningsfysiske aspektet ved bygningen. 2.6 Arealtall Byggets brutto areal er ca m2 3. KRAV TIL LEVERANSEN 3.1 Innhold og organisering Med bakgrunn i foreliggende romprogram og funksjonsanalyse datert januar 2011 skal det foretas en mer grundig funksjons- og arealanalyse og det skal utarbeides et skisseprosjekt som viser hvordan de ulike primærfunksjonene (nettoarealfunksjoner) henger sammen og kan realiseres innenfor den eksisterende bygningskroppen (bruttoareal) med alle nødvendige støttefunksjoner, i samsvar med antikvariske krav og krav til universell utforming og andre offentlige krav. Funksjons og arealanalysen av bygget må avklare hvordan primærfunksjonene i romprogrammet med tilhørende støttefunksjoner og kravet til universell utforming kan realiseres. Videre må analysen ta hensyn til antikvariske og byggetekniske begrensninger og muligheter opp i mot romprogrammets uttalte og definerte behov. Krav til etasjehøyder og størrelse på en del av de funksjoner som inngår i romprogrammet, overstiger i utgangspunktet de fysiske rammer slik Nygård skole fremstår i dag. På denne bakgrunn vil vi i tillegg til en mulig innplassering av romprogram i eksisterende bygningskropp utfordre arkitekt til å komme med forslag og kreative innspill for å kunne få realisert romprogrammet gjennom nye arealer, som vil kunne realiseres med det fredningsvedtak som gjelder for bygningen. Dette må visualiseres gjennom skisseprosjektet. Funksjonsanalysen og skisseprosjektet må på en tydelig måte redegjøre for hvordan de ulike brukerbehovene er balansert opp mot hverandre, samtidig som det fremgår hvordan de antikvariske sidene ved bygget er ivaretatt slik at resultatet fremstår som både et funksjonelt bygg for musikkutdanning og en antikvarisk høyverdig, offentlig bygning. Det tilligger arkitekt å ha ansvaret for å ivareta kulturminnefaglige forhold. Sammen med funksjonsanalysen og skisseprosjektet skal det medfølge et kostnadsestimat, satt opp etter NS 3451 og NS Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger Situasjonsplan i målestokk 1:500 Etasjeplaner i målestokk 1:200 Snitt i målestokk 1:50 6 av 10

7 Minst to perspektiv Enkle rivetegninger av eksisterende bygg (planer i målestokk 1:200) Plantegninger i som viser større utstyr og kanaler i tekniske rom samt føringsveier i sjakter og korridorer og ut av tekniske rom Branntegninger (plan, snitt og situasjon) som viser prinsipper for brannteknisk løsning så som rømningsveier, brannceller og -seksjonering, sprinkling, røykventilasjon m.m Funksjonsanalyse, beskrivelser og notater Redegjørelse for hvordan prosjektet samsvarer med offentlige føringer, herunder antikvariske og branntekniske forhold. Beskrivelse av idé, valgt konsept og arkitektonisk kvalitet Spesifisert sammenstilling av arealer (BTA, KA, TEA, KOA og FUA) og volum etter NS3940. Forholdet mellom prosjektert bruttoareal (BTA) og funksjonsareal (FUA) skal oppgis.(«brutto/netto-faktor») Arealtabell der forholdet mellom programmert og prosjektert funksjonsareal (FUA)går fram og eventuelle avvik forklares. Overordnet transportanalyse for eksterne og interne forhold (transport av musikkinstrumenter), varemottak og inklusiv foreløpig avfallsplan for driftsfasen. Redegjørelse for tiltak for å imøtekomme sikkerhetskrav i byggeprogrammet. Redegjørelse for konstruksjonsprinsipper i prosjektet, herunder bygningsfysiske. På et overordnet nivå beskrive og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå for akustiske forhold, iht. romprogrammets funksjonskrav, myndighetskrav og andre tekniske krav. Videre skal det påpekes spesielle problemområder som skal vies ekstra oppmerksomhet i det videre arbeidet. Redegjørelse for hovedprinsipper for fremføring av tekniske anlegg og plassering av tekniske rom, Redegjørelse for at energikrav er oppfylt/lar seg oppfylle. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming (UU) er oppfylt eller lar seg oppfylle. Visualiseres. Eventuell prinsippstudie for møblering som er premissgivende/dimensjonerende for romstørrelser. Eventuell historisk dokumentasjon, beskrivelse, fotografier med mer. Redegjørelse for sambruk av andre saler og musikkrom ved UiB. Redegjørelse/vurdering mht. premisser som ligger i visjonen «Musikkens hus» opp i mot foreliggende romprogram og konsekvenser for skisseprosjektet. Kostnadsestimat etter NS 3453/3451 Eventuell annen relevant dokumentasjon for prosjektet Beregninger med analyser Beregne støy fra omgivelsene inkl. trafikk. Etc. Beregne støy for arealer der det er angitt så strenge krav til lydisolasjon at beregninger mht. lydisolasjon og flanketransmisjon er nødvendig for å bestemme planløsningen. Konkretiseres gjennom analyse. Beregne og vurdere romformer i detalj mht. akustikk i de ulike kategorier spesialrom. Konkretiseres i analyse. 7 av 10

8 3.2.4 Vurderinger og utredninger Beskrive og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå for alle elektroniske anlegg iht. romprogrammets funksjonskrav og tekniske krav på overordnet nivå Ivareta rom og føringsveier for elektrotekniske anlegg i skisseprosjektet. Vurdere arealbehov, føringsmuligheter, energibruk, inntransport og økonomi for VVStekniske anlegg. Konsekvenser av valg med anbefalinger beskrives. Ivareta rom, sjakter og føringsveier for VVS tekniske anlegg samt plassering og dimensjonering av antall bøttekott og toaletter opp i mot romprogram. Overordnet brannteknisk konsept, dvs. tverrfaglige premisser mht. brannteknisk løsninger som har innvirkning på byggekostnad og funksjonalitet. 3.3 Opsjoner Brukerkoordinator. For å koordinere den interne brukerprosessen i denne fasen opp mot fremdrift for funksjonsanalyse og skisseprosjektfase, vurderes det å engasjere en brukerkoordinator med ståsted i programarkitekts organisasjon. Koordinatoren vil ha som oppgave å lede arbeidet med rom-, funksjons- og arealanalysen i nært samarbeid med representanter for de relevante brukerenheter, UiB sin arealseksjon og RA (Riksantikvaren), slik at all nødvendig og relevant informasjon blir tilgjengelig for prosjekteringsgruppen til riktig tid og på riktig nivå Detaljprosjektering av heisløsninger Da det med basis i skisseprosjektet, kan bli aktuelt å forsere implementering av heiser i bygget for å ivareta universell utforming og transport av instrumenter, vil vi be om opsjonspris på å prosjektere dette frem til byggemelding og utarbeidelse av konkurransegrunnlag. 3.4 Kompetanse Vi vil særlig henlede oppmerksomheten til kompetansekrav til akustiker, både med hensyn til utdannelse og erfaring. Tilbyder kan ikke benytte underkonsulenter ut over de som blir godkjent ved kontrahering, uten å ha forhåndsgodkjenning fra oppdragsgiver. 3.5 Gjennomføring av oppdrag Oppdraget skal spesifiseres med et overslag mht. omfang i timeverk knyttet til tilbudet sin oppgavebeskrivelse med organisering og omfang, tildelingskriterium nr. to. Det skal fremgå hvor mange timer som er forutsatt tatt med innenfor hvert av fagområdene. Tilbudet skal ivareta alle fagområder. 3.6 Disponering av personell Tilbyder skal stille personell til rådighet for gjennomføring av oppgavene som sikrer at det arbeid som blir utført blir gjennomført på en effektiv måte og med den forventede kvalitet. Tilbyder skal til enhver tid benytte personellet som er avtalt. 8 av 10

9 Dersom tilbyder ønsker å benytte andre, skal byggherren på forhånd gis anledning til å vurdere vedkommende sin CV og godkjenne vedkommende for deltakelse i arbeidet. 3.7 Organisering Tilbudt personell er underlagt oppdragsgivers oppnevnte kontaktperson for oppdraget og inngår i oppdragsgiver sin organisasjon for prosjektet. Arkitekt skal i sitt tilbud ha med nødvendige underrådgivere for fagområder som vi har listet opp i dette avsnittet, slik at fagområdene er tilstrekkelig dekket for å ivareta alle sider som skal belyses gjennom funksjonsanalyse og skisseprosjekt. Fagområdene vi tenker på er RIB, RIE, RIV, RIBr og akustikk (Raku). Sentrale oppgaver i skisseprosjektet som må ivaretas av enten ark eller underrådgivere vil være bygningsfysikk og energiløsninger. 4. SPESIELLE BESTEMMELSER Følgende krav blir stilt, se også avtaledokument (vedlegg C) for eventuelle supplerende krav. Arbeidene skal utføres av firmaet og deres tilsette i tjeneste. Alle tilsette som skal arbeide for oppdragsgiver må kunne fremlegge vandelsattest. Dette er en forutsetning for evt. tildeling av kontrakt. 4.1 Kvalitetssikring av prosjektering og kontroll, samt krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. (SHA) ARK skal ha systemer og rutiner for å ivareta kvalitetssikring opp i mot aktuelle lover, forskrifter og oppdraget si målsetting for kvalitet, arbeidsmiljø og sikkerhet m.m. SHA. 4.2 Bemanning, kapasitet Tilbyder er forpliktet til enhver tid å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i oppdraget, slik at oppdraget kan gjennomføres innenfor avtalte rammer i forhold til så vel; økonomi og kvalitet som fremdrift. 4.3 Underrådgivere De tilbudte underrådgivere skal listes opp i tilbudet. Oppdragsgiver, kan med saklig grunn, be om at et eller flere firma blir strøket eller nye firma blir lagt til. Oppdragsgiver skal ha innsyn i alle underbilag som kan dokumentere faktureringsgrunnlaget. Timelister skal være attestert av firmaet sin ansvarlige saksbehandler for oppdraget. Timelister med spesifisering av aktiviteter skal sendes frem etter nærmere avtale. 4.4 Prosjekteringsledelse Byggherren vil selv fylle rolla som prosjekteringsleder. 4.5 Garanti Garantibetingelsene skal være i samsvar med NS Informasjon og meldeplikt Partene forplikter seg til gjensidig å informere hverandre om alle forhold som har eller kan få betydning for utførelsen av oppdraget. En eventuell avtale skal behandles konfidensielt av 9 av 10

10 partene. Firmaet sitt personell har taushetsplikt og skal følge oppdragsgiver sine sikkerhetsrutiner 4.7 Fremdrift Det er forutsatt at funksjonsanalysen med skisseprosjekt er gjennomført i løpet av 6 mnd. fra kontraktsignering. Dette vil bli kontraktsfestet. Når det gjelder opsjonene, med unntak av brukerkoordinator som følger funksjonsanalyse med skisseprosjekt, vil det avtales egne frister. 4.8 Reisekostnader Det skal medtas 10 reiser til tur/retur Bergen for ARK og 10 Reiser under opsjonen for brukerkoordinator den Tilbyder sin underskrift og stempel 10 av 10