Rapport fra Telemedisingruppa (arbeidsgruppe 3)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra Telemedisingruppa (arbeidsgruppe 3)"

Transkript

1 Rapport fra Telemedisingruppa (arbeidsgruppe 3)

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning: Om arbeidsgruppen og mandat Dagens situasjon Kjente telemedisinske løsninger Akuttmedisin Dermatologi Endokrinologi Kardiologi Lungemedisin Nefrologi Nettbasert læringsplattform Nevrologi Obstetrikk og gynekologi Onkologi Oftalmologi (Øyebunnsfotografering / fundusfotografering) Ortopedi Pasientkommunikasjon Patologi Psykiatri Radiologi Rehabilitering Øre-nese-hals Sykestuer Oppsummering og anbefalinger... 27

3 1. Innledning: 1.1 Om arbeidsgruppen og mandat Begrunnelse og mål for arbeidet Det fremtidige spesialisttilbudet til befolkningen i Alta og Vest-Finmark skal videreutvikles og Helse Nord HF, Finnmarkssykehuset HF skal i samarbeid med Alta Kommune vurdere hvordan tjenestene best skal videreutvikles. Det er viktig at en i et slikt arbeid forsøker å se på ulike perspektiver som vil bli berørt. Når en utvikler et område er en avhengig av at omkringliggende strukturer som blir berørt også har fokus i dette arbeidet. På den måten kan en sikre at en eventuell vekst i et område kan dra fordel og nytte av vekst i andre områder. Derfor er det blitt dannet 8 arbeidsgrupper som hver skal se på ulike perspektiver som må vurderes i dette arbeidet. Disse gruppene er: 1. Arbeidsgruppe for polikliniske tjenester og dagbehandling, inkludert avtalespesialister. 2. Sykestuemedisin; utvidet innhold og volum, samt kompetansesenterfunksjon 3. Implementere effektive telemedisinske løsninger 4. Vurdere utvidelse av det billeddiagnostiske tilbudet 5. Fødselsomsorg 6. Akuttmedisin 7. Bygningsmasse- kartlegging og planlegging 8. Laboratoriemedisin Arbeidsprosessen i arbeidsgruppen Denne rapporten er laget av gruppe 3. Vi var seks personer som var oppnevnt i gruppen, men en trakk seg og de resterende fem fullførte arbeidet. Fra Finnmarkssykehuset HF ble oppnevnt: Bjørn Kvammen, overlege hudpoliklinikken Kirkenes (trakk seg som fast medlem, men har bidratt med erfaring innen teledermatologi) Kim Mikkelsen, overlege anestesiavdelingen Hammerfest Harald G. Sunde (leder), medisinsk fagsjef Fra Alta kommune oppnevnes: Tom Kenneth Johansen, fastlege Vidar Thomassen, IT-rådgiver Marie Stavang, leder for omsorgsavdelingen i Alta kommune.

4 Nasjonalt Senter for Samhandling/Telemedisin (NST) er ikke medlemmer i gruppa, men NST har stilt følgende personell til disposisjon for gruppa: Leif Erik Nohr, seniorrådgiver (koordinator) Ann Karin Furskognes, rådgiver Oddvar Hagen, spesialkonsulent Eli Arild, rådgiver Andre ved behov Gruppa hadde to fysiske møter i Alta, resten var møter på videokonferanse og kommunikasjon gjennom e-post. Det må også nevnes at det ikke har vært intern dissens i arbeidet, alle anbefalinger har full oppslutning i gruppa Mandatet Gruppa skal innhente informasjon om utprøvde, fungerende telemedisinske løsninger. Gruppa vil selv gå gjennom de forskjellige løsningene, og vurdere om løsningene kan være anvendbare i Alta. Resultatet av gruppens preliminære arbeid (rapport/oversikt) sendes de andre arbeidsgruppene; dels som informasjonsbakgrunn til de andre arbeidsgruppene, dels som anbefalinger til arbeidsgruppene der telemedisin-gruppa finner grunnlag for anbefaling om implementering. Gruppa vil stille seg til disposisjon for de andre gruppene mht å avklare telemedisinske forespørsler og innspill fra disse, dette arbeidet vil gjøres i samarbeid med NST. Avslutningsvis utarbeides en tiltaksplan for gjennomføring/innføring av aktuelle telemedisinske tjenester basert på anbefalinger fra arbeidsgruppene. Denne tiltaksplanen bør være felles for hele prosjektet Avgrensning og forståelse av mandatet Prosjektet forutsettes koordinert med Finnmarkssykehuset HFs arbeid med en helhetlig utviklingsplan for helseforetaket. Se styresak 5/2013. Strategisk utviklingsplan skal gi et best mulig fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling i et års perspektiv Definisjon av telemedisin Telemedisin er: "Undersøkelse, overvåking og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personal ved hjelp av systemer som gir tilgang på ekspertise og pasientinformasjon, uavhengig av hvor pasient og kompetanse er geografisk lokalisert".

5 1.1.6 Overordnede betraktninger. Når politikere, ledere og datafolk snakker sammen om helsetjenestens utfordringer, blir ofte begrepet telemedisinske løsninger lansert som en løsning på alt fra kapasitetsproblemer til lange avstander. Dette kan være sant innenfor enkelte fagfelt, men det er viktig at man har en viss grad av edruelighet når diskusjoner om telemedisinske løsninger føres. Det blir feil hvis man ikke verdsetter de gode effektene av et fysisk møte som en konsultasjon innebærer. En fysisk konsultasjon begynner og slutter vanligvis med en håndhilsen, og man kommuniserer uforstyrret om det som er problemet. I denne kommunikasjonen vil utover den rent språklige kommunikasjonen andre forhold spille inn, slik som kroppsspråk, mimikk, øyekontakt og fysisk kontakt. Alle disse faktorer er viktige for god kommunikasjon. Telemedisinske løsninger kan være gode på en del områder, men vil aldri helt kunne erstatte alle aspektene ved den gode konsultasjonen. Det er derfor viktig at når telemedisinske løsninger i en del sammenhenger løftes opp og skyves fram som løsning på alt innen helsevesenet som fungerer suboptimalt, at noen står i mot og sørger for at disse teknologiske løsningene ikke blir skjøvet for langt opp og fram. Utvalget er av den oppfatning av at telemedisinske løsninger i all vesentlighet er et nyttig supplement, et nyttig bidrag til god helsetjeneste. Dog kan man noen ganger se at slike løsninger, særlig innen akuttmedisin, kan ha åpenbare fortrinn framfor tradisjonell forflytning av pasient til behandler eller omvendt. Forutsetningen for at en telemedisinsk løsning skal anses som anvendbar er følgende: Den må svare på et tydelig behov, enten i befolkningen eller innen helsevesenet. Beslutningen om bruk må være forankret i helsevesenet. Løsningene må være medisinskfaglig, juridisk og økonomisk forsvarlig. Utstyret som anvendes må være driftssikkert og greit å anvende uten lang IKTutdannelse. Det må være IKT-støtte å oppdrive ved behov. Det må gis god opplæring. Løsningene bør tilstrebe samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

6 2. Dagens situasjon I Alta finnes i dag følgende aktivitet som kan klassifiseres som telemedisin: a) Elektronisk overføring av informasjon: Elektronisk henvisning og elektronisk mottak av epikriser, mellom sykehus og primærlege. Elektronisk meldingsutveksling mellom PLO og sykehus (FUNNKe) Elektronisk overføring av EKG fra ambulanse til sykehus (før evt PHT) Øyebunnsfotografering av diabetikere (nå brukes minnepinne for mellomlagring) Radiologi, overføring av bilder til sykehus b) Videokonferanse er brukt på følgende fagfelt: Teledialyse med visitt på VK LIN (Lindring I Nord), VK med kreftavdelingen UNN Psykiatriske konsultasjoner på VK Følgende tjenester har tidligere vært i bruk i Alta, men er nå avsluttet: Vake (var installert, men pga lavt bruk ble utstyret etter hvert demontert og fjernet) ØNH overføring mot Tromsø (erstattet av ØNH-lege i Alta) 1

7 3. Kjente telemedisinske løsninger I dokumentet Telemedisin i rutinedrift (NST 2011) er status for en rekke fagområder innen telemedisin listet opp. Gruppa har funnet det hensiktsmessig å gjengi denne rapporten her og lage en egen kommentar etter hvert punkt som beskriver fagfeltets relevans for Alta. 3.1 Akuttmedisin Videobasert akuttmedisinsk konferanse Løsningen skal bidra til å løse ulike typer akuttmedisinske hendelser hvor det er behov for behandlingsråd, eller diskusjoner relatert til transport eller logistikk. Tjenesten er organisert slik at lokalsykehus, helsesentre og distriktsmedisinske sentra (DMS) ringer til AMK og ber om bistand over videokonferanse (VK). AMK er ansvarlig for å hente inn aktuell(e) spesialist(er) til dette. Når forbindelse er etablert mellom partene, er det spesialistene i AMK som styrer VK-sendingen, fjernstyrer kameraer og velger hvilke videostrømmer de ønsker å følge med på. Helsepersonell som er sammen med pasienten kan dermed konsentrere seg om behandling og pleie uten å måtte ha en person til å styre VK inn til AMK. Overføring av kliniske parametre er en viktig del av akuttmedisinsk konferanse. Det kan også overføres kliniske undersøkelser som ultralyd. Teknologien bidrar til at lokalsykehus, legevakt, sykestuer, helsesentre og DMS kan samarbeide med spesialisthelsetjenesten i akutte situasjoner. Spesialisthelsetjenesten og lokalt helsepersonell kan dermed gi pasienten optimal behandling og pleie så raskt som mulig. Videokonferanse kan forbedre det kliniske samarbeidet og avgjørelses prosesser i virtuelle team i akuttmedisin. Slik interaksjon krever organisering, trening og nye regler for kommunikasjon. Telemedisinske løsninger innenfor akuttmedisin er en etterspurt tjeneste i alle regioner i Norge. Som en utvidelse av bruken er det nå utplassert videokonferanse på Intensivavdeling hvor utstyret brukes til second opinion til bekreftelse av riktig valg av behandling eller når det er behov for annen kompetanse enn det sendestedet har. Et eksempel er hvor pasienten skal opereres akutt. Et annet eksempel er diskusjoner om pasienten skal behandles på lokalsykehus eller om det er behov for spesiell kompetanse (personlig meddelelse fra prosjektleder Oddvar Hagen). Tjenesten er klar for storskala utbredelse Utvalgets kommentar om relevans for Alta - akuttmedisin: Generell beskrivelse: VAKE (Videobasert Akuttmedisinsk Konferanse) er et system for toveis kommunikasjon med lyd og bilde mellom primærressurs og spesialisthelsetjeneste. Det tekniske oppsettet består av toveis lyd og bilde med flere samtidige bildekilder. Et kamera viser rommet pasienten ligger i, mens det andre kameraet vanligvis er montert i taket over pasienten. I tillegg overføres data fra overvåkningsutstyr som EKG, blodtrykk, oksygenmetning og kjernetemperatur. For at primærressurs skal kunne arbeide uforstyrret, er utstyret satt om slik 2

8 at mottaker (spesialisthelsetjenesten) fjernstyrer kamera og mikrofoner for å se og høre det de ønsker. Utstyr for mottak og fjernstyring av VAKE finnes i AMK Tromsøs møterom, og det finnes bla. i akuttmottaket ved Hammerfest sykehus. Utstyr for VAKE finnes ved forskjellige legevaktsentre i Troms og Finnmark i tillegg til Svalbard. Vake har blitt brukt i en del akutte situasjoner der bl.a. avstanden til spesialisthelsetjenesten er stor og lang transporttid forventes. Erfaringer med dette antyder at det med fordel kan brukes i større grad enn i dag. (Tidsskr Nor Legeforening nr ;133:136-7) Utstyr for VAKE ble montert og testet ved bla Hammerfest sykehus og helsesenteret i Alta i Det ble arrangert tester og øvelser mellom primærhelsetjeneste og sykehus. Dette fungerte tilsynelatende godt. Systemet har likevel vært lite eller ingenting brukt. Avdelingsleder ved Alta legevakt Ragna Eikanger og kommunelege Kenneth Johansen i Alta har vært forespurt om mulige årsaker til manglende bruk. Systemet ble ansett som vanskelig i bruk. Selv om det var ukentlige tester, var det ofte problemer med å få det til å fungere slik det var tenkt. Det ble også bemerket at det ofte ikke var et fungerende apparat i andre enden under disse testene. Dersom VAKE skal kunne være et brukbart hjelpemiddel ved akutte situasjoner i Alta må konseptet være stabilt både teknisk og personellmessig, og utstyret må få en hensiktsmessig plassering. -Utstyret må være stabilt og forutsigbart slik at det virker hver gang det er behov for det. -Dedikert personell i begge ender som må ha god opplæring i bruk av utstyret. -Det må foreligge prosedyrer for bruk av VAKE i begge ender. Overnevnte skisserer bruk av VAKE i akutte situasjoner der primærressursene kan få bistand i primærstabilisering av pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Videokonferanse har potensial utover bruk ved stabilisering av ustabile pasienter i påvente av transport. Pasienter som er stabile men likevel trenger øyeblikkelig eller rask behandling kan også profittere på dette. I slike tilfeller bør konseptet fra VAKE være godt egnet. F.eks. pasienten med kuttskader der lokal lege er usikker på om dette kan behandles lokalt, eller om dette må sendes til sykehus. I slike tilfeller kan primærlegen få en sekundær vurdering av skaden og evt veiledning i lokal behandling. I slike tilfeller kan lokal behandling kvalitetssikres og pasienten slipper kanskje en ekstra reise til sykehus. Tilsvarende eksempel kan være lokal behandling av frakturer. Forutsatt at det kan tas rtg bilder av mistenkt fraktur lokalt, vil det være mulig å få hjelp til å vurdere evt klinisk feilstilling via videokonferanse og dermed vurdering av mulighet for lokal behandling kontra innleggelse i sykehus. VAKE var tidligere installert på Alta Halsesenter. Utstyret ble imidlertid brukt svært sjelden, slik at brukerne aldri fikk den nødvendige tekniske kompetanse innen bruk av utstyret. Det var også stilt spørsmål om bruk av VAKE var rett bruk av tid i akuttsituasjoner; det syntes bedre å ta en rask telefon for avklaring med sykehus og så bruke tida målrettet på pasientbehandling. Antatt omfang av den telemedisinske løsningen: Omfanget er ikke stort, men gruppa ser klart at løsningen kan være nyttig i akutte situasjoner. Kompetansebehov ved innføring: Ansatte både i Alta og på lokalsykehuset må beherske teknologien. Utstyret bør plasseres på akuttrommet på Alta Helsesenter. Det bør være teknisk/merkantil stab som kan 3

9 oppkoblingen, slik at legene som jobber sporadisk ved helsesenteret (legevakt) ikke er de som skal kunne det tekniske. Personellbehov ved innføring: Nødvendig med personell på helsesenteret som kan oppkobling. Testing må gjøres ukentlig (daglig de første ukene). Det må også være personell tilgjengelig på de stedene man skal koble seg opp mot; i første omgang er det snakk om akuttmottaket i Hammerfest og på UNN, men også akuttmottaket i Kirkenes bør kunne være mottaker for slik kommunikasjon. Utstyrsbehov: VAKE-utstyr på akuttrom/skadestue. Gruppas anbefaling: Gruppa anbefaler at VAKE reetableres på Alta helsesenter. 3.2 Dermatologi Telekonsultasjoner innenfor hudsykdommer startet som et prosjekt i Nord-Norge i 1988, og ved siden av teleradiologi er denne tjenesten blant de mest dokumenterte telemedisinske tjenestene. Teledermatologi omfatter bruk av videokonferanse eller overføring av stillbilder, samt hybridløsninger. Dette gjør at pasienter med hudlidelser kan få undersøkelse, diagnose og et tilbud om behandling der de bor, i tillegg til muligheter for second opinion. Ved bruk av videokonferanse er det i Norge allmennlege og/eller sykepleier og pasient som konsulterer en spesialist. Videokonferanse brukes til kontroll og oppfølging av pasienter som får bad- og lysbehandling lokalt eller til vanlig konsultasjon med spesialist. Behandling kan igangsettes umiddelbart. Teledermatologi er i dag i ordinær drift flere plasser både i Helse Nord og i Helse Sør-Øst. Videokonferanse Videokonferanse gir mer omfattende kliniske data om og fra pasienten enn stillbilder, men løsningen er ressurskrevende fordi alle aktørene må være til stede samtidig. Her kan man vurdere bruk av andre støttespillere i studio (for eksempel sykepleiere) i stedet for allmennlegen som er det vanlige i Norge. Allmennlegen opplever at løsningen bidrar til bedre selektering av pasienter som må til sykehus og til økt kompetanse i hudfaget. De opplever det som faglig betryggende å få second opinion på hudproblematikk. I en undersøkelse publisert i 2000 (av en videokonferanseløsning mellom Kirkenes og Tromsø) slapp 79 % av pasientene å reise. Stillbilder Bruk av digitale bilder kan gjøres via PC eller via mobiltelefonen. Allmennleger sender bilder av det syke hudområdet sammen med skriftlig henvisning. Spesialisten vurderer bildene og henvisningen, stiller en diagnose og foreslår behandling. Henvendelsen blir besvart innenfor ett gitt tidsrom. I Norge har vi erfaringer ved bruk av stillbilder fra primærlegen til spesialist, fra sykehjem til spesialist eller direkte fra pasienten til spesialisten. Ved bruk av begge metodene slipper pasienten å reise til nærmeste spesialist. Med godt teknisk utstyr og kompetanse hos både spesialist og primærlege kan det store flertall av de vanligst forekommende hudsykdommene diagnostiseres relativt sikkert via stillbildehenvisninger. En studie fra Norge viser at man kan anta at 50 % av pasientene kan behandles hos allmennlegen ved bruk av stillbilder, og at disse ikke får et dårligere tilbud enn 4

10 om de hadde møtt spesialisten ansikt til ansikt. Andre studier viser at kanskje bare 20 % kan behandles hos allmennlegen. En annen tjeneste er sårbehandling i hjemmetjenesten. Helsepersonell i kommunehelsetjenesten tar bilder av leggsår med et digitalt kamera og legger ved egne vurderinger og spørsmål som sendes til hudavdelingen på sykehuset. Spesialister (sykepleier eller lege) vurderer hvordan såret kan behandles best mulig. Prosjektet viste at veiledningstjenesten bidro til kunnskapsutvikling og bedre mestring av leggsårbehandlingen i hjemmetjenesten. En videreutvikling av denne samhandlingen er en web-basert tjeneste basert på innføring av et hudjournalsystem fra Dansk Telemedisin. Dette journalsystemet brukes hovedsakelig for nyhenvisninger fra allmennlege til hudspesialist. Fastlegen logger seg inn ved behov fra sin PC, skriver et henvisningsnotat og legger ved foto som viser hudforandringen hos pasienten. Hudlegen vurderer henvisningen og sender evt. en anmodning om å forsøke en spesifisert behandling, dersom behovet for rask spesialistvurdering ikke er påtrengende. Tjenesten er atskillig mer fleksibel enn VK, da begge parter ikke behøver å kommunisere samtidig. Dessuten kan man på et senere tidspunkt gå tilbake for å se hva som ble skrevet (gir potensielle læringseffekter). Det kreves minimalt med ekstra tid til dokumentasjon i journalen da alt allerede foreligger skriftlig. Denne web-baserte tjenesten kan også brukes i sammenheng med sårveiledning etter modell fra Danmark. Journalsystemet kvalitetssikres i Helse Nord i 2010 og blir innført ved UNN HF i Utvalgets kommentar om relevans for Alta - dermatologi: Generell kommentar: Helse Finnmark har god erfaring med teledermatologi. Fra rundt 1990 og helt fram til Bjørn Kvammen ble fast ansatt som hudlege ved hudpoliklinikken i Kirkenes i 2011, var poliklinikken drevet gjennom telemedisin. I teledermatologien tidlige dager ble det gjort en studie som viste at diagnostisk treffsikkerhet utført gjennom VK-studio (VK=Videokonferanse), var likeverdig med diagnostikk utført der pasient og hudlege møttes i samme undersøkelsesrom. Organiseringen på Kirkenes var som flg: Sykepleiere drev poliklinikken (dvs innkallinger til time, telefonisk rådgivning, sårskift, lysbehandling etter oppsatt regime osv) selvstendig fra tirsdag til fredag. Mandager var legedag. Da kom allmennlegen (frikjøpt fra Sør-varanger kommune) på formiddagen. Legen hadde selvstendig poliklinikk før lunsj (kun kontroller). I tillegg prioritering av henvisninger. Fra kl 13 til ca kl 15 gikk tiden med til å ta inn pasienter på VKstudio der hudlegen fra Tromsø var til stede på skjermen og kunne snakke med pasienten og allmennlegen, I studio var det to skjermer; en for å vise hudlegen i Tromsø, en for å vise det som hudlegen så fra Kirkenes. I Kirkenes var det også to kameraer; ett for å avbilde pas + lege sittende ved bordet (ble brukt under samtaler), samt et fleksibelt næropptak-kamera som allmennlegen kunne bruke for å se på hudlesjoner. Ca 8-10 pasienter ble tilsett på en vanlig mandag; dette var jevnt over tilstrekkelig. (I tillegg kom hudlege West fra Karasjok til Vadsø ca 1 dag hver 3. uke). Disse pasientene var en blanding av nyhenviste og kontroller. Fordelen av å ha en allmennlege i studio framfor en sykepleier var flere: Allmennlegen har en bedre totalforståelse for hele pasientens sykdomspanorama. 5

11 Allmennlegen kunne etter samtale med hudlegen skrive ut de nødvendige resepter som hudlegen rekvirerte. Allmennlegen kunne ta biopsier, rekvirere prøver, skrive sykmelding osv som en sykepleier ikke kunne ha gjort. En del pasientkategorier var uegnet for telemedisinske konsultasjoner: Pasienter med små lesjoner (føflekker osv) Pasienter med genitale lesjoner (egner seg ikke for VK) Pasienter med behov for tolk. Pasienter som ikke egnet seg for VK ble samlet opp slik at hudlegen fra Tromsø så til disse når han ca en gang per tertial kom til Kirkenes. Det dreide seg om pasienter som enten ikke kunne diagnostiseres over VK eller de pasientene der hudlegen måtte ha med spesielt utstyr for behandling av tilstander. Hudlegens besøk var også gunstig for å knytte relasjonelle bånd med de ansatte på poliklinikken og skape en arena der man kunne ta opp generelle samarbeidssaker. Disse hudlegebesøkene var kanskje i sjeldneste laget. Pasienter som måtte til hudlege, og der det var større hast, ble ellers henvist til UNN og reiste dit. Evt kunne pasientene bli henvist til Karasjok eller Vadsø, der hudlege West kunne se til pasientene. Valg av mandag som legedag var bevisst. En epikutantest må legges på tre dager før avlesning, dvs det må være sykepleier tilstede dag 1 og VK dag 3. For å få dette til kunne man bruke mandag, torsdag eller fredag som legedag. Fredag var uhøvelig som legedag pga en del fravær blant ansatte på fredager. Torsdag passet heller ikke. Mandag fungerte godt. Som en tilleggseffekt må også nevnes at de allmennlegene som opp gjennom årene hadde hudpoliklinikken som ukentlig arbeidssted (Seierstad, Kvammen, Sunde, Karlsen) fikk en særdeles god veiledning innen hudfaget, og ble etter hvert gode leger innen dette faget. Det har også vært prøvd ut henvisninger med stillbilder fra allmennlegekontorer inn mot hudleger ved en hudavdeling. Erfaringer med diagnostisk treffsikkerhet mellom stillbilder og VK-diagnostikk har vist at disse er sammenliknbare. Imidlertid har stillbildehenvisningene ikke vært mye i bruk. Grunner kan være som flg: Løsningen var tungvint og dårlig integrert i allmennlegens journalsystem Legen får ingen mulighet for å diskutere med spesialisten om funnet Anbefalt omfang: Hudpoliklinikk drevet av sykepleier uka gjennom med lege hver mandag. VK-konferanse mandag ettermiddag med ca 8-10 pasienter. Hudlegen bør reise fysisk til Alta 1-2 dager hver 2. mnd for oppsamlingsheat og generelt samarbeid. Kompetansebehov: Det er ikke behov for ny kompetanse i Alta på dette feltet. Hudpoliklinikk drives allerede av sykepleier. Allmennlege vil tilegne seg den nødvendige kompetanse etter hvert. Personellbehov: Det trengs sykepleierkompetanse til å drive en poliklinikk med lysbehandling, medisinske bad, sårskift osv. 6

12 Det trengs en dedikert allmennlege som frikjøpes fra Alta kommune en dag per uke. Det må gjøres avtale med hudlege som skal være ansvarlig for denne tjenesten. Her står valget i dag mellom Kirkenes, Karasjok og Tromsø. Utstyrsbehov: Fullverdig hudpoliklinikk med utstyr. VK-studio med to skjermer og to kameraer. Utvalgets anbefaling: Utvalget vil anbefale etablering av teledermatologi i form av VK i Alta. Tjenesten er godt utprøvd og har fungert godt i Finnmark i mange år. Utvalget ser ikke grunn for å utvikle stillbildehenvisninger spesifikt som ledd i utvikling av Alta-prosjektet, men ser at dette kan bli en arena for utvikling når de tekniske løsningene er blitt bedre. 3.3 Endokrinologi Motivasjon med mobil Prosjektet Motivasjon med mobil utvikler og tester bruk av mobiltelefon, blodsukkermåler og stegteller til selvhjelp for personer med diabetes 2. Systemet kalles the Few Touch Application (FTA). Blodsukkermålinger og resultater fra stegtelleren kan overføres automatisk til en mobiltelefon. I tillegg er det enkelt for brukeren å legge inn opplysninger om kosthold. Alle verdier lagres i telefonen slik at brukeren kan følge med i sine blodsukkerverdier, aktivitetsnivå og kosthold. Løsningen skal testes ut i storskala i det EUfinansierte prosjektet Renewing Health Utvalgets kommentar om relevans for Alta - endokrinologi: Utvalgets kommentar om relevans for Alta: Løsningen som er skissert innen dette fagfeltet er koblet opp mot oppfølging fra spesialist direkte til pasient i forhold til oppfølging av diabetes ved bruk av mobil. I Alta har man et velfungerende diabetesteam som i stor grad ivaretar denne funksjonen Konklusjon: Anses lite relevant i forhold til utvikling av spesialistpoliklinikken i Alta. 3.4 Kardiologi Tele-ekkokardiografi Som et alternativ til at pasienten må flyttes for å få tatt ultralyd av hjertet, kan pasienten bli eksaminert lokalt ved at spesialisten på sykehuset veileder legen på et mindre sykehus. Teleekkokardiografi (ultralyd av hjertet via videokonferanse) er en dokumentert tjeneste fra mange år tilbake. Tjenesten er omtrent ikke i bruk i Norge, fordi det er rimelig god dekning av kardiologer. Tjenesten kan brukes i utdanningen av kardiologer og til second opinion. Hjertelyd Barn med bilyd på hjertet blir ofte henvist til spesialistvurdering. I en studie ble det undersøkt om telemedisinsk henvisning med kliniske opplysninger og digitalisert opp tak av bilyden kunne erstatte tradisjonell henvisning og om telemedisinsk henvisning kunne gjennomføres 7

13 på en trygg og sikker måte. Undersøkelsen viste at det sensorbaserte elektroniske stetoskopet tillater digitalisert hjertelyd sendt som e-post med bevart lydkvalitet, og indikerte at telemedisin er en sikker metode for overføring av hjerteauskultasjonsfunn for spesialistvurdering. Denne tjenesten er ikke tatt i bruk Norge. En av årsakene til dette kan være at teknologien ikke var brukervennlig nok. Like viktig er nok pasientvolumet der tjenesten ble prøvd ut. Få pasienter hos allmennlegene betyr at teknologien ble brukt for sjelden og dermed ble en barriere. Et mulig potensial for tjenesten er ved helsestasjoner der det er større pasientgrunnlag i Norge. Hjemmemonitorering Innenfor kardiologi er det store muligheter for hjemmemonitorering. Ved UNN HF er det en tjeneste i drift for pasienter med hjertestartere. Med hjemmemonitor kan de også kontrolleres hyppigere enn før. Ved hjelp av CareLink, som er en hjemmemonitor, kan pasienten enkelt utføre denne kontrollen selv. Avlesninga av kontrollen får legene og sykepleierne opp som normalt på en PC eller på en iphone. Her ser de etter om hjertestarteren har nok batteri, at ledningene er i orden, og sist men ikke minst, om det er urytmiske hjerteslag, eller om det har vært noen komplikasjoner der hjertestarteren har måttet tre inn med støt Utvalgets kommentar om relevans for Alta - kardiologi: Tele-ekkokardiografi: Behovet dekkes av ekkokardiografi hos spesialist på spesialistpoliklinikken som innehar denne kompetansen Hjertelyd: Dette består av elektronisk overføring av hjertelyd ved elektronisk stetoskop gjort på legekontoret. Dette er mest aktuelt å bruke til barn og til bruk i helsestasjonsarbeid. Vi mener at omfanget for lite til at dette anses nyttig i bruk. Dette støttes også opp av erfaring gjort i prosjekt gjennomført i Alta. Innarbeiding av lydfiler i elektronisk journal er heller ikke tilrettelagt som gjør denne løsningen vanskeligere gjennomførbar. Hjemmemonitorering: Samarbeid mellom UNN og pasienter for monitorering av implanterte hjertestartere. Omfanget for lite til at det kan knyttes opp mot spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta Konklusjon: Gruppa mener at dagens ordning med teleoverføring av EKG for bruk når prehospital trombolyse (PHT) skal vurderes, må videreføres. Innen kardiologifaget synes det ikke relevant å starte opp med nye telemedisinske løsninger. 3.5 Lungemedisin Min helsestasjon Dette prosjektet har utviklet en hjemmebasert tjeneste for opplæring, oppfølging og trening for KOLS-pasienter. Et oppstartmøte på sykehuset følges opp av ukentlige oppfølgingsmøter hjemme hos pasienten via TV-apparatet. Oppfølging gis også på individuell basis minutter hver uke. Samtalen er basert på en spesiell helsedagbok, som inneholder 8

14 informasjon om aktivitet, antall måltider, oksygenbruk, oksygenmetning i blodet og puls. Løsningen vil også kunne brukes for andre kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes. IS-Active Målet med prosjektet er å utvikle en person sentrert løsning for pasienter med kroniske sykdommer. Løsningen er spesielt rettet mot eldre. Løsningen består av trådløse sensorer som benyttes i forbindelse med trim og fysisk aktivitet for pasienter med KOLS m.fl. KOLS-kofferten Denne teknologiske nyvinningen er en elektronisk diagnoseenhet som gir en toveis kommunikasjon med lyd og bilde mellom medisinsk personell og pasient. I kofferten finnes en avansert pc med innebygget skjerm og videokamera som lar pasienten kommunisere direkte med lungesykepleieren. Den inneholder også utstyr som måler surstoffmetningen i blodet, pustekapasitet og registrerer hjertefrekvens. Utstyret i kofferten ville gi økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehus og mindre reinnleggelse. Dessuten vil det kunne redusere belastningen både på spesialisthelsetjenesten og for hjemmesykepleierne. Kofferten ble prøvd ut ved Eigersund distriktmedisinske senter i KOLS-kofferten er utviklet av det danske firmaet Medisat i nært samarbeid med Odense Universitetssykehus. Den er utprøvd i Danmark i nesten 1800 konsultasjoner Utvalgets kommentar om relevans for Alta - lungemedisin: Generelle kommentarer: KOLS-kofferten er tatt i bruk i Helse Stavanger, og organiseres fra Dalane Distriktsmedisinsk senter (tidl Egersund sykehus). Se mer info her: Befolkningen i nedslagsområdet er på innbyggere, og sentralen har pt 18 kofferter. Disse plasseres etter søknad fra fastlege eller spesialist ut hos den syke KOLS-pasienten i perioder på 2 uker av gangen. Slik utplassering gjøres også vanligvis etter at KOLS-pasienter har vært innlagt på sykehus for forverring. Kofferten kan overføre tall for oksygenmetning, puls og evt også spirometriverdier. Ved rådgivning fra sentralen i Egersund kan pasientens medisinering justeres med det formålet å holde pasienten frisk og holde vedkommende hjemme (dvs ute av sykehus). UNN deltar nå i et telemedisinsk prosjekt som kalles U4H hvor Tromsø kommune er eneste kommune i Nord-Norge som er tatt med, i tillegg er sykehuset i Vestfold med. De andre kommunene i Troms utgjør kontrollgruppen. Pas med KOLS som innlegges lungeavd UNN med exacerbasjon får nettbrett, pulsoksymeter og mobiltlf. De følges opp av lungesykepleier etter utskrivelsen, via nettbrett. Første uken daglig, deretter 1 gang i uken i 1 mnd og så er det slutt. Planen er at de på sikt skal beholde nettbrettet og en ser for seg en type jevnlig livslang kontakt etter dette, men så langt er en ikke kommet foreløpig. Utvalgets vurderinger: Bruk av KOLS-kofferten er faglig anerkjent, men må ha en organisering og et nedslagsfelt langt ut over det som Vest-Finnmark eller Finnmark har, dersom det skal organiseres her. I Tromsø har dette vært forsøkt, men det har vært lagt vekk pga prislapp (investering i millionklassen). 9

15 Utvalget kan ikke se at de anerkjente telemedisinske etableringene som er skissert i rapporten fra NST er relevante for utviklingsarbeidet i Alta. 3.6 Nefrologi Teledialyse Teledialyse er betegnelsen på telemedisinsk veiledning og overvåkning av dialyse som foregår på dialysesatellitter, dvs. dialyse som gis på enheter der det ikke er nyrespesialist til stede (lokalsykehus, DMS, sykehjem osv.) Teledialyse er en veldokumentert tjeneste, som ble innført på UNN i I løpet av de siste årene er tjenesten etablert også i andre helseregioner og er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt (den norske løsningen er eksportert til Skottland og Sverige). Ved teledialyse veileder man dialysepersonell på dialysesatelitten via videokonferanse, man kan ha konsultasjon med pasienten, og egen programvare kan medisinske data fra dialysemaskinen overføres til moderavdelingen via en PC. Det er også utviklet ultralydutstyr og elektronisk stetoskop som brukes til dette formålet. Videokonferanse gir et bedre grunnlag for å vurdere pasienten enn telefonkontakt. På UNN ble flere akutte innleggelser unngått i prosjektperioden fordi man kunne løse problemene ved hjelp av videokonferanse. For pasienten betyr dette at han/hun slipper å reise for å få gjennomført kontroller, og pasienten opplever kontinuitet i oppfølging og egen behandling. Tjenesten kan innføres ved alle satellitter som utfører dialyse og som ikke har nefrolog på avdelingen. For helsepersonell ute på satellittene kan videokonferanseutstyret i tillegg til previsitt, brukes til faglig oppfølging, deltagelse på felles avdelingsmøter med spesialist og til undervisning av personalet. Hjemmedialyse Både internasjonalt og nasjonalt er det et mål at flest mulig av dialysebehandlingen kan foregå i pasientens hjem. Hjemmehemodialyse gir fordeler som reduserte reiser og opphold i institusjonen, mulighet for hyppigere behandling og økt behandlingstid. Dette gir en mer fysiologisk behandling enn sykehusbasert hemodialyse, som vanligvis utføres tre ganger i uken. Den økte behandlingstiden gir bedre blodtrykkskontroll og overlevelse enn senterdialyse, og medfører bedre livskvalitet og kontroll på egen behandling. Ved UNN HF er målet å få ca. 50 % av dialysene over på hjemmebehandling. Vanligst ved hjemmebehandling er såkalt peritoneladialyse, men også hemodialyse er fullt mulig å foreta i pasientens hjem. Ved UNN HF har man hatt et forprosjekt for å se om telemedisin kan gi tilbud om økt oppfølging og trygghet i hjemmesituasjonen, slik at flere pasienter kan velge hjemmebehandling Utvalgets kommentar om relevans for Alta - nefrologi: Generell beskrivelse: Teledialyse er en løsning som har fungert i Alta i lengre tid, der spesialutdannede sykepleiere gjennomfører dialysen i Alta med previsitt via videokonferanse mot UNN. I tillegg ambulerer nefrolog fra UNN regelmessig til Alta. En må forvente gradvis økning i antallet pasienter som trenger dialyse i Alta, ettersom nasjonale tall over lengre tid har vist en økning i pasienter med kronisk nyresvikt. 10

16 Kompetansebehov ved innføring: Intet nytt kompetansebehov. Personellbehov ved innføring: Intet nytt personellbehov. Utstyrsbehov: Intet nytt utstyrsbehov. Gruppas anbefaling: Teledialyse fortsetter som før. Dersom UNN-Tromsø gjør gode erfaringer med telemedisinsk hjemmedialyse, og dersom slik dialyse skal utføres i Alta, vil det være naturlig om også Altas befolkning kunne dra nytte av de erfaringene som er gjort i Troms på dette feltet. 3.7 Nettbasert læringsplattform Helsekompetanse.no Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ønsker med sin læringsportal og tjeneste å bidra til en felles, god og teknisk løsning basert på åpen kildekode. En fellesløsning for helsevesenet vil redusere kostnader til system og gi mulighet for å bruke ressurser på utvikling av faginnhold. En vil i større grad sikre gjenbruk av faginnhold og legge til rette for bedre samarbeid og erfaringsoverføring mellom helseregionene og linjenivåene. Læringsportalen er et verktøy for utvikling og gjennomføring av undervisning, kurs, veiledningstilbud og fagnett. Her finner du oversikt over eksisterende nettbaserte kurs, fagnett og videokonferanseforelesninger som du kan delta i. Du vil også finne oversikt over institusjoner som har videokonferansestudio og opptak av forelesninger innen forskjellige fagtema. Dersom du ønsker å utvikle egne nettbaserte kompetansetilbud kan nettstedets guider, kurs og informasjonsmateriell være nyttig for deg som ønsker å komme i gang. I tilknytning til læringsportalen kan NST bidra i hele, eller deler av prosessen i utvikling og gjennomføring av nettbaserte kompetansetilbud, fra idé - kartlegging - planlegging - utvikling - gjennomføring - evaluering - support Utvalgets kommentar om relevans for Alta nettbasert læringsplattform: Generell beskrivelse: Nettbasert læring kan brukes av både spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste for å øke kompetanse innen ulike områder. Kompetansebehov ved innføring: Forholdsvis lite kompetansebehov for å innføre bruk av nettbasert læring, men for å utvikle egne nettbaserte kompetansetilbud så kreves det noe IKT-kunnskap. Nettstedet helsekompetanse.no har egne guider, kurs og infomateriell for de som ønsker å komme i gang. Personellbehov ved innføring: Trenger ikke et spesielt personellbehov for innføring. Mulig man kan innhente kompetanse fra NST. 11

17 Utstyrsbehov: For å bruke dette trenger man i utgangspunktet bare en pc med tilgang til internett. I mange tilfeller kan man også bruke videokonferansestudioer. Det er mulig at man bør øke antall videokonferansestudioer hos kommune- og spesialisthelsetjenesten. Gruppas anbefaling. Dette er en rimelig, fleksibel og effektiv form for å dele og øke kompetansen. Gruppa anbefaler alle delprosjektene å utrede bruk av nettbasert læring. 3.8 Nevrologi Teleslag Ved akutt hjerneinfarkt kan det være indikasjon for å gi blodpropp-oppløsende behandling, såkalt trombolyse. Hvis behandlingen blir igangsatt innen 4,5 timer etter symptomdebut, kan hjerneskaden begrenses og funksjonssvikt reduseres. Det er et underforbruk av denne behandlingen i Norge. Forutsetningen for at behandlingen er trygg å sette i gang, er at den gis etter godkjente standarder og prosedyrer, og etter at diagnosen er sikret med bildediagnostikk som MR eller CT, og at pasienten er vurdert klinisk av erfaren slagspesialist. Pasienter med mistanke om akutt hjerneslag skal derfor raskt sendes til sykehusavdeling med nødvendig kompetanse. Teleslag er en organisert telemedisinsk samhandling som kan øke tilgjengeligheten av trombolytisk behandling ved at det gis beslutningsstøtte til sykehus som selv mangler tilstrekkelig erfaring og kompetanse. Det kan være behov for tilgang til nevrologisk, nevroradiologisk og nevrokirurgisk kompetanse på regionsykehusnivå når det skal vurderes endovaskulære prosedyrer, som intraarteriell trombolyse og trombefisking for dem som har over tre timers symptomvarighet Behandlingen av akutt hjerneslag er et tema som har fått stor oppmerksomhet i de siste årene, både når det gjelder faglige retningslinjer for kunnskapsbasert behandling og den organisatoriske koordinering av pasientforløpene, herunder prosedyrer for samhandling og prosesser mellom nivåene. Telemedisinsk samhandling er aktuelt der dette kan muliggjøre raskere diagnose og avklaring om indikasjon for trombolytisk behandling. Det kan også være nyttig for å konsultere regionnivå ved behov for å avklare om pasienten må videresendes Utvalgets kommentar om relevans for Alta - nevrologi: Generell beskrivelse: Ved akutte nevrologiske tilstander er tidlig diagnostikk i mange tilfeller avgjørende. Dette gjelder særlig trombolyse ved cerebrale infarkt. Dersom slik behandling skal gis, må intracerebral blødning utelukkes før evt trombolyse. Etablert metode i så måte er CT undersøkelse. Trombolyse ved hjerneinfarkt må gis innen 4,5 timer etter symptomdebut, men forskningstall fra Tyskland indikerer tydelig at effekten er best om den gis tidligst mulig og helst innen 1,5 timer etter symptomdebut. Det vil være svært vanskelig å få dette til i Finnmark. For at Alta- 12

18 befolkningen skal kunne få slik behandling må man ha et desentralisert system for relevante radiologiske undersøkelser. Lossius og Lund tar i en kommentarartikkel i Tidsskriftet til orde for å desentralisere CT undersøkelser gjennom transportable CT-maskiner for å dermed kunne muliggjøre tidligere trombolytisk behandling ved hjerneslag. (Tidsskr Nor Legeforen nr. 16, 2012; 132: ) Dersom Alta kommune utstyres med CT maskin, enten stasjonær maskin eller ambulante løsninger (CereTom Portable CT scanner), kan indikasjon for eventuell prehospital trombolyse av hjerneslag stilles av nevrolog og primærlege i samarbeid via videokonferanse. Nevrolog kan da selv få et visuelt inntrykk av pasientens symptomer. Antatt omfang av den telemedisinske løsningen: Antallet hjerneslag i Alta var i årene 2008 til 2012 i snitt ca 25 per år. Kompetansebehov ved innføring: Ansatte i Alta og på sykehuset (enten nevrologisk avd UNN eller indremedisinsk avdeling Hammerfest) må beherske teknologien, dvs både radiologisk undersøkelse og trombolytisk behandling. Plasseringen av utstyr i Alta må være hensiktsmessig. Personellbehov ved innføring: Det må være personell tilgjengelig 24/7 som kan ta CT-bilder av hodet og overføre disse til radiologisk avdeling. Den radiologiske avdelingen må ha vakt slik at svar på bildene blir bekjentgjort overfor rekvirenten i Alta uten forsinkelse. Utstyrsbehov: CT-utstyr må etableres i Alta. Gruppas anbefaling: Gruppa anbefaler slik løsning. 3.9 Obstetrikk og gynekologi I prosjektet Født med bredbånd ble kardiotokogram (CTG) og ultralydundersøkelse overført mellom Nordlandssykehusets enheter i Lofoten og Bodø via videokonferanse. Konklusjonen i prosjektet var at elektronisk overføring og lagring av CTG var nyttig. CTG overføringer ga mulighet for at jordmor i Lofoten kunne få en second opinion av jordmor eller gynekolog i Bodø. Både jordmødrene og de gravide i Lofoten opplevde at dette ga en økt følelse av trygghet. Det var også denne tjenesten som ble brukt og som jordmødrene mente det var størst behov for. Videre konkluderte prosjektet med at bruk av videokonferanse innenfor fødselsomsorgen har et potensial. Dette ved at flere av samtalekonsultasjonene ved valg av forløsningsmetode og etter for eksempel traumatiske fødsler kan gjøres på vanlig videokonferanse i stedet for en reise til Bodø. Videokonferanseutstyret kan også benyttes innen flere medisinske områder. Det ble også forsøkt brukt videokonferanse mellom sykehusene for internundervisning og for samtale mellom den gravide og en gynekolog. Det ble konkludert med at elektronisk overføring og lagring av CTG var nyttig. CTG-overføringer ga mulighet for at jordmor i Lofoten kunne få en second opinion av jordmor eller gynekolog i Bodø. Både jordmødrene 13

19 og de gravide i Lofoten opplevde at dette ga en økt følelse av trygghet. Det var også denne tjenesten som ble mest brukt og som brukerne mente det var størst behov for. Ultralydundersøkelser via videokonferanse brukes i Norge i dag og er velegnet der den passer inn i organiseringen av fødselsomsorgen. For eksempel til svangerskapskontroller utført av allmennlege som kommuniserer med spesialist. Nasjonalt senter for fosterdiagnostikk gjennomfører ukentlige møter hvor de har undervisning med pasient-kasuistikker, der foretak kan delta på videokonferanse. Innen fagfeltet mener man det er et potensial for økt undervisning og kompetansespredning for sykepleiere og jordmødre over hele landet. Tjenesten kan også brukes til samtaler mellom gravide og gynekolog der fødselen skal gjennomføres Utvalgets kommentar om relevans for Alta obstetrikk og gynekologi: Generell kommentar: Selv om man ikke har arbeidet med teleobstetrikk i Finnmark, er erfaringene mellom Lofoten og Bodø relevante for situasjonen i Vest-Finnmark. Det er derfor ønskelig med VK studio slik at kommunikasjon Hammerfest- Alta er mulig. Mulighet for ultralyd utført i Alta med second opinion i Hammerfest er spennende. CTG utført i Alta med overføring til Hammerfest er også interessant. Samtaler om fødselsangst: Ved fødselsangst er det nok å foretrekke å møtes fysisk; i hvert fall 1-2 ganger slik at man blir kjent og kan formidle trygghet og troverdighet. Men når man har etablert dette tillitsforholdet kan antakelig noen oppfølgingsamtaler skje via VK. I dag brukes telefonkonsultasjoner noen ganger for å spare reiser. Men det er nok en forutsetning at man gjør seg kjent med hverandre før VK-konsultasjon er en hensiktsmessig arbeidsform. En fordel ved VK vil være at jordmor som følger opp i svangerskapskontrollen kan delta sammen med pasienten. Det vil være positivt. Antatt omfang av den telemedisinske løsningen: Omfanget vil være avhengig av flere variabler slik som befolkningsutvikling, antall gravide, utvikling av lovverk/regelverk som beskriver for eksempel tidlig ultralyd, utvikling av teknologi (jo bedre teknikk, jo mer må følges opp), pasientkrav. Alta er i dag den kommunen i Finnmark der det kommer flest barn til verden. Det er ikke noe i demografisk utvikling som tilsier at dette vil endre seg. Kompetansebehov ved innføring Det må være personell i Alta som kan ta CTG og som kan gjøre ultralyd. Personellbehov ved innføring Jordmødre som kan CTG og ultralyd må være på plass. Utstyrsbehov beskrives. CTG-utstyr med elektronisk lagring. Stasjonært ultralyd-utstyr. Studio i Alta og i Hammerfest, fortrinnsvis nært de respektive moderavdelingene. Utvalgets anbefaling. 14

20 Utvalget tilrås at ovennevnte telemedisinske løsninger implementeres i Alta som et supplement til fysisk undersøkelse Onkologi Strålt Tjenesten benyttes mellom satellitt- og moderinstitusjon og målet er å kunne tilby et forbedret helsetilbud til kreftpasienter og bedre oppfølging både av pasienter og ansatte ved satellittene. Løsningen inkluderer både doseplanlegging og simuleringer. Teknologien som anvendes er videokonferanse og radiologiske bilder. Onkolink: Etterkontroll av pasienter med tykktarmskreft. I løpet av prosjekttiden ( ) vil prosjektet i samarbeid med journalleverandørene utvikle et elektronisk kontrollkort. Kortet skal gi oversikt over kliniske opplysninger, svar fra blodprøver, røntgen, koloskopi og ultralydundersøkelser. Formålet med det elektroniske kontrollkortet er at det skal være et verktøy for dokumentasjon, informasjon og planlegging ved etterkontroll av pasientene. Ved UNN (Tromsø) brukes det i dag et papirbasert kontrollkort. Det elektroniske kontrollkortet vil være integrert i journalsystemene og det er et mål at informasjonen utveksles mellom sykehus og fastleger slik at det til enhver tid er oppdatert informasjon på begge steder. Det vil bli vurdert om det skal benyttes elektronisk spørsmålsvar tjeneste mellom fastlege og pasient, og mellom fastlege og spesialist Ett stopp Prosjektet går ut på å henvise pasienter direkte til dagkirurgi - uten å gå veien om en mellomliggende undersøkelse ved kirurgisk poliklinikk. Løsningen prøves ut på UNN i årene Hypotesen er at direkte elektronisk henvisning fra fastlege til dagkirurgi vil føre til redusert ventetid for dagkirurgi, redusert arbeidsmengde og kostnad per operert pasient, samt økt pasienttilfredshet. WebChoice WebChoice er et web-basert støttesystem for kreftpasienter utviklet ved Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning ved Universitetssykehuset i Oslo. Hensikten er å hjelpe kreftpasienter med å mestre sin sykdom og hverdag bedre ved å forlenge de tradisjonelle helsetjenestene inn i pasientenes hjem. WebChoice består av følgende komponenter: et hjelpemiddel for å registrere og overvåke egne symptomer og problemer oppdatert, forskningsbasert informasjon om konkrete tiltak, spesielt tilpasset hver enkelt pasients registrerte symptomer og problemer generell informasjon om kreftsykdom, kreftbehandling og livet med kreft i form av kvalitetssikrede lenkesamlinger mulighet til å stille spørsmål til kreftsykepleier via e-post og få personlig svar diskusjonsforum for kreftpasienter, der pasientene kan dele kunnskap og erfaringer med hverandre en elektronisk dagbok for egne notater Communicare tools (CONNECT 2.0) 15

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Utvikling og potensial telemedisin i Norge. 18. mars 2015 Line Linstad

Utvikling og potensial telemedisin i Norge. 18. mars 2015 Line Linstad Utvikling og potensial telemedisin i Norge 18. mars 2015 Line Linstad Infrastruktur og legale forhold 3 FUNNKe - meldingsutveksling Helsepersonell meget fornøyd Bedre dokumentasjon Sikrere medikament

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Telemedisin i Norge - et innblikk. GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed.

Telemedisin i Norge - et innblikk. GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed. Telemedisin i Norge - et innblikk GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed.no Om meg Jurist Arbeidet ved NST siden 1998 Prosjekter Baltic ehealth

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER. NorTelemed, 4659 Arbeidspakke. Prosjektrapport PASIENTERFARINGER. Prosjekt: Versjon:

ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER. NorTelemed, 4659 Arbeidspakke. Prosjektrapport PASIENTERFARINGER. Prosjekt: Versjon: Prosjektrapport ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER PASIENTERFARINGER Prosjekt: Versjon: NorTelemed, 4659 Arbeidspakke Av: Til: A. G. Ekeland E. Arild Status: Dato: 01.12.99 Viktighet: Gradering:

Detaljer

Telemedicin hvordan bliver det til virkelighed? 5. desember 2014 Line Linstad

Telemedicin hvordan bliver det til virkelighed? 5. desember 2014 Line Linstad Telemedicin hvordan bliver det til virkelighed? 5. desember 2014 Line Linstad Infrastruktur og legale forhold 2 MODNE TJENESTER 3 FUNNKe-meldingsutveksling Helsepersonell meget fornøyd Bedre dokumentasjon

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S

I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S Seminar Med kommunene i fokus,, Tromsø 23.-24.4.2008 24.4.2008 Leena Stenkløv, prosjektleder

Detaljer

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Gilbert M 2 Hagen O 1 Bolle SR 1 1 Nasjonalt senter for telemedisin 2 Akuttmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Innovasjon ehelse og telemedisin NSTs strategier, planer og resultat. HelsIT 29. september 2011 Bjørn Engum, Senterleder

Innovasjon ehelse og telemedisin NSTs strategier, planer og resultat. HelsIT 29. september 2011 Bjørn Engum, Senterleder Innovasjon ehelse og telemedisin NSTs strategier, planer og resultat HelsIT 29. september 2011 Bjørn Engum, Senterleder Disposisjon Innovasjon Litt om NST (Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin)

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Helhetlige pasientforløp. med IKT og telemedisin. Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal

Helhetlige pasientforløp. med IKT og telemedisin. Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal Helhetlige pasientforløp muligheter og utfordringer med IKT og telemedisin Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal «Pasientbehandling er i stor grad et lagarbeid. Når ett sentralt ledd

Detaljer

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Tatjana Burkow Eva Henriksen Fri Flyt, 16. juni 2009 Motivasjon Økende antall personer med kroniske sykdommer Helsemessig

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Samhandlingsprosjekt Oslo Universitetssykehus, Sykehjemsetaten og Oslo kommune Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Mobil tjeneste Kristin Bergersen overlege, dr. med. Hudavdelingen,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com TEMA Litt bakgrunn TTC og NST hva er det? Samhandlingsformer og muligheter Eks: Lokalmedisinsk

Detaljer

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Innledende oppsummering Etter å ha gjennomgått referatene fra ti grupper, er det noen temaer/interessefelter som peker seg ut: Det er diskutert

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

E-helse -innovasjon, implementering og samhandling

E-helse -innovasjon, implementering og samhandling E-helse -innovasjon, implementering og samhandling Samhandlingskonferanse, Stiklestad, 29.01.15 Leif Erik Nohr Seksjonsleder leif.erik.nohr@telemed.no Det jeg skal snakke om Telemedisinsenteret Hva er

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester ARBEIDSPAKKE 4661:

NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester ARBEIDSPAKKE 4661: Prosjektrapport NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester Prosjekt: ARBEIDSPAKKE 4661: STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØRE-NESE-HALS (ØNH) Versjon: BRUKERERFARINGER

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse-

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Telemedisin som samhandlingsredskap muligheter og utfordringer

Telemedisin som samhandlingsredskap muligheter og utfordringer 35 ILLUSTRASJONSFOTO Telemedisin som samhandlingsredskap muligheter og utfordringer AV ELLEN RYGH I mitt arbeid med telemedisin jobber jeg med helsetjenesteutvikling, slik at pasientene kan få tilgang

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com TTC Offentlige helsetjenesten Førde kommune Valdres NST Setesdal regionråd Fylkestannlegen i Troms Vestregionen

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT NSH KONFERANSE OM REHABILITERING 9. Mai 2014 Ingebjørg Irgens 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Historikk Henvendelse fra Stjørdal kommune til Helse Midt-Norge 01.12.04 Skisse for DMS Statlige prosjektmidler styrking av lokalsykehusene og samhandling

Detaljer

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no www.telemed.no/rapporter Siden telemedisin dreier seg om informasjonsdeling mellom

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Fosen Helse IKS/ Fosen DMS

Fosen Helse IKS/ Fosen DMS Fosen Helse IKS/ Fosen DMS Bedre tjenester gjennom samarbeid rett pasient på rett sted til rett tid Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud 25. november 2014 Berit Groeggen Wiklund, daglig

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Kristiansand kommune United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Rune Fensli Professor UiA Grete Dagsvik Rådgiver Kristiansand kommune United for Health

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer