SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Eggedal Borgerstue Møtedato: Tid: 14:00 Bemerk: Det vil bli befaring før møtet Avreise fra Turistinformasjonen i Eggedal kl Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/8 14/183 GODKJENNING AV MØTEBOK 14/9 14/189 FORSKRIFT ETTER KONSESJONSLOVEN 7(NEDSATT KONSESJONSGRENSE) 14/10 14/161 SØKNAD OM LØYVE FOR TRANSPORT AV MATERIALER TIL HYTTE PÅ SAUETJERN/NERDALEN 14/11 12/135 GNR 111 BNR 3 M.FL. -REGULERINGSPLAN FOR KRISTIANSETER HYTTEOMRÅDE 14/12 13/1252 GNR 130 BNR 4 REGULERINGPLAN FOR SKRIKARLIA/KVITSTEINÅSEN MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - ADKOMSTVEI TIL 130/92 14/13 08/1473 GNR 131 BNR 7 SOLE SETERSKOG - KANNARMYRLIA EGENGODKJENNING AV REGULERINGSPLAN - VEI OG PARKERING 14/14 13/1251 GNR 144 BNR 1 OG GNR 145 BNR 1 OG 2 - SETERSAMEIET HYTTEOMRÅDE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - SIDEVEI TIL 3 HYTTER 14/15 11/830 1

2 14/16 13/973 GNR 84 BNR 11 GNR 160 BNR 7 OG 160 BNR 54 M.FL. - FORSLAG TIL DETALJREGULERING SKAREHEIMSETERSKOG 14/17 13/797 GNR 130 BNR 4, 5 M. FL ANLEGG AV SYKKELSTI 14/18 13/1261 GNR 167 BNR 13 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ERSTATNING AV EKS. UTHUS MED NY FRITIDSBOLIG 14/19 14/172 GNR 167 BNR 615 FRITIDSBOLIG Vedlegg Liste delegerte vedtak Referert dokumentjournal Sakene er utlagt på teknisk sektor fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren eller tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Bemerk: Det vil bli befaring før møtet i forbindelse med planlagt endring av reguleringsplan Ruglandseter Sør gbnr 151/4 og del av gbnr 167/4. Avreise fra Turistinformasjonen i Eggedal kl Prestfoss, 24. februar 2014 Åse Lene Eckhoff (sign.) leder 2

3 Sak 8/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/183-2 Løpenr.: 1078/14 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Kitty Reistad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/8 GODKJENNING AV MØTEBOK Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokollen fra møtet den godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Møteprotokoll fra møtet SIDE: 3

4 Sak 9/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/189-1 Løpenr.: 1120/14 Arkivnr.: V62 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/9 FORSKRIFT ETTER KONSESJONSLOVEN 7(NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opphever forskrift etter 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Sigdal kommune av 30.juni 2004 nr Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Saksutredning: KS 32/04- Nedsatt konsesjonsgrense for Sigdal av Saksutredning Konklusjon: Rådmannen foreslår å oppheve forskrift etter 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Sigdal kommune av 30.juni 2004 nr Bakgrunn: Sigdal kommunestyre ba i forbindelse med behandling av budsjettet for 2014 om en vurdering fra administrasjonen av ordningen med nedsatt konsesjonsgrense, populært kalt «0-konsesjon». Sigdal kommune innførte i 2004 nedsatt konsesjonsgrense for erverv av boligeiendommer (se vedlegg). Hensikten med den nedsatte konsesjonsgrensen var å bidra til økt bosetting i Sigdal. Nedsatt konsesjonsgrense gir som effekt at ny eier av boligeiendom må forplikte seg til at eiendommen skal benyttes som helårsbolig. Boplikten er ikke personlig, men kan også oppfylles ved utleie. Boplikten er ikke tidsavgrenset og gjelder i eiers eiertid. Unntaket fra denne boplikten er overdragelser i nær familie, hvor overdragelse kan skje uten at ny eier forplikter seg til å bruke eiendommen som helårsbolig. Ordinære landbrukseiendommer er ikke omfattet av ordningen med nedsatt konsesjonsgrense. Men små landbrukseiendommer som er mindre enn 100 dekar totalt, og har mindre enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord omfattes av forskriften. Når forskriften ble innført var det et betydelig fokus på denne gruppen med eiendommer, som før hadde hatt krav om konsesjon, men som med økte konsesjonsgrenser deretter kunne omsettes fritt. For øvrig vises det til tidligere behandlet sak i kommunestyret 29.april 2004, som sak KS 32/04. Det er krevende å gi gode svar på om ordningen har hatt noen effekt på bosetting i Sigdal, men folketallsutviklingen tilsier at ordningen ikke kan ha hatt noen stor virkning. SIDE: 4

5 Sak 9/14 Vurdering: Ordningen med nedsatt konsesjonsgrense fordrer at man mener at det vil være mulig å presse nye eiere av boligeiendommer til å benytte eiendommen som helårsbolig. De siste årene har fokuset i større grad blitt vridd mot «bolyst». Prosjektet «lys i alle glas», som ble avsluttet for kort tid siden og det pågående «bolyst» prosjektet er eksempler på dette. På mange måter synes tiden å ha løpt fra et regime som fokuserer på tvang i denne forbindelse. Det må også nevnes at ordningen medfører en del administrasjon. Alle nye eiere av fast eiendom, enten det gjelder fritidseiendommer, tomter eller boligeiendommer må fylle ut et egenerklæringsskjema for overdragelsen. Dette skjemaet må så saksbehandles i Sigdal kommune før erverver kan få tinglyst eierskapet til eiendommen. SIDE: 5

6 Sak 10/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/161-2 Løpenr.: 1089/14 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/10 SØKNAD OM LØYVE FOR TRANSPORT AV MATERIALER TIL HYTTE PÅ SAUETJERN/NERDALEN Rådmannens forslag til vedtak: Jens Enderud gis tillatelse til transport av byggematerialer fra Brennlivatnet til hytte med gbnr 128/8 ved Sauetjern. Kjøringen skal utføres med løypemaskin med understellsnr som omsøkt. Det settes følgende betingelser til vedtaket: - Grunneiers tillatelse må innhentes før kjøringen startes. - Løyvet må medbringes ved kjøringen for framvisning ved eventuell kontroll. - Det gis løyve for inntil 15 turer med materialtransport til rehabilitering av eksisterende hytte vinteren Tillatelsen er gitt etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: - Kart over kjørerute. Saksutredning Konklusjon: Jens Enderud gis tillatelse til nødvendig materialtransport i forbindelse med rehabilitering av hytte ved Sauetjern. Bakgrunn: Jens Enderud søker 10.februar om løyve for transport av materialer til hytte på Sauetjern. Hytta eies av søkers sønn. Det er søkt om byggetillatelse for å bygge på hytta i søknad mottatt på teknisk etat 17.februar. Søknaden om motorferdsel gjelder både for transport av materialer til rehabilitering av eksisterende hytte og omsøkt påbygg. I henhold til motorferdsellovens 3d kan motorkjøretøy på vinterføre benyttes til transport av materialer i forbindelse med gyldig byggetillatelse. Kjøring med løypemaskin vil komme inn under denne bestemmelsen. Når det er gitt byggetillatelse til omsøkt tilbygg kan kjøring i denne forbindelse skje uten særskilt løyve SIDE: 6

7 Sak 10/14 etter motorferdselloven. Søknaden blir derfor å regne som en søknad til å kjøre materialer i forbindelse med rehabilitering av eksisterende hytte. Materialtransport til rehabilitering av hytte uten byggetillatelse må behandles etter lovens unntaksbestemmelser i 6. Det er mulighet til å benytte leiekjørere til denne type kjøring uten særskilt løyve. Vurdering: Transport av materialer på vinterføre til hytter uten bilveidekning er en skånsom transportmetode som ikke setter varige spor, og som gir få skadevirkninger for omgivelsene. Alternativet til kjøring på snø er helikoptertransport, som også i økende grad brukes til materialtransport i forbindelse med byggearbeider på hytter som ligger uten veidekning. Det er gitt løyver for ervervsmessig kjøring også i dette området. Det er et prinsipielt spørsmål om en skal kreve at denne type transport utføres av personer på leiekjøringslista. Siden det i dette tilfellet vil være mulighet for søker til å utføre nødvendig transport på vinterføre med motorkjøretøy når byggetillatelse er gitt, mener vi det vil være urimelig å stille krav om bruk av leiekjører til rehabiliteringsarbeidene på den eksisterende hytta. Vurdering etter Naturmangfoldlovens om kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier ved gjennomsøking i følgende databaser: Naturtyper, artsdatabanken eller i oversikt fra gjennomført MiSregistrering. Dette viser at det ikke er registrert spesielle naturverdier i området. Kommunen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens 8. 9 Føre var prinsippet. Vurdert til å få mindre betydning ut fra at det ikke er registrert forekomster i forbindelse med registreringer nevnt i behandlingen av Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kjøring på vinterføre med løypemaskin vurderes som forsvarlig. Etter en helhetsvurdering finner vi at kjøringen kan gjennomføres som omsøkt. SIDE: 7

8 Sak 11/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/135-8 Løpenr.: 909/14 Arkivnr.: GNR 111/3 m.fl. Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/11 GNR 111 BNR 3 M.FL. -REGULERINGSPLAN FOR KRISTIANSETER HYTTEOMRÅDE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3 og og legger reguleringsplan for Kristianseter hytteområde gnr 111 bnr 3 ut til offentlig ettersyn. Byggeområdet på H5 og H6 reduseres, slik at det ikke kan bygges nærmere enn 15 meter fra «Puttan». Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Forslag til reguleringskart av Forslag til reguleringsbestemmelser av Planbeskrivelse Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplan for Kristianseter hytteområde legges ut til offentlig ettersyn med endringen av byggeområdet på H5 og H6. Bakgrunn: Grunneier i området er Bjørn Karsten Ulberg. Området ligger på Borofjell, innenfor kommunedelplan for Trillemarka-Rollagsfjell, men ikke innenfor området som er verna. Denne planen ble sendt inn til behandling i Sigdal kommune i 2003, men den ble ikke realitetsbehandlet da den ligger innenfor området for Trillemarka Rollagsfjell som ikke var ferdig behandlet enda. Kommunedelplanen ble vedtatt , og reguleringsplanen «Kristianseter hytteområde» har nå kommet inn til behandling da dette området ikke er avsatt til vern. SIDE: 8

9 Sak 11/14 I kommunedelplan for Trillemarka-Rollagsfjell og i gjeldende kommuneplanen, er dette området avsatt til framtidig område for fritidsbebyggelse. Formålet med planen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse og tilhørende infrastruktur i tråd med gjeldende kommunedelplan. Det er kunngjort oppstart og forslagstiller har mottatt innspill til planforslaget. Vurdering: Området ligger på Borofjell, sør for Borofjelltjernene. Det er et relativt åpent og småkupert område med blandingsskog. Sti og løypeplanen for Sigdal kommune viser skiløyper innenfor planområdet. En av løypene går over Gørrkimetjenn. Denne er foreslått lagt om slik at en unngår tjernet. Dette er sikret ved at det er laget en hensynssone for løypa. Dette ses på som en god løsning for å få lengst mulig sesong for løypa. Søk i Naturbasen viser at det er registrert Mjuktjafs innenfor området. Presisjonen for funnet er ikke gitt, så en vet ikke sikkert hvor forekomsten er. I området kartreferansen viser, er veien allerede bygd, og det er ikke byggeområder i nærheten. Planen bør derfor ikke ha noen innvirkning på lavarten. Det er ikke registrert andre spesielle arter innenfor området. Siden området ligger innenfor kommunedelplan for Trillemarka-Rollagsfjell har det vært hyppige registreringer når det gjelder naturtyper og artsmangfold, selv om planområdet ikke er innenfor den vernede delen. I tillegg har det vært MiS registreringer (miljøregistreringer i skog) for Sigdal. Vi anser derfor at naturmangfoldlovens 8-12 er tilfredsstilt. Buskerud Fylkeskommune gjennomførte høsten 2013 arkeologiske registreringer innenfor området. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner, men kulturminner som sannsynligvis er fra nyere tid. Fylkeskommunen ber om at det blir tatt hensyn til disse kulturminnene. Ingen av kulturminnene ligger i områder som er foreslått avsatt til byggeområde, og en mener derfor at planen ikke vil ha innvirkning på dem. Området ble konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan for Trillemarka- Rollagsfjell, som har gitt det resultatet vi har for kommunedelplanen i området. Skillet mellom verna vassdrag og ikke verna, går mellom Borofjelltjern og Gørrkimetjenn. Gørrkimetjenn er ikke verna, da det har utløpsområde sørover. Dette var tema under behandlingen og befaringen for kommunedelplan for Trillemarka-Rollagsfjell. Byggegrense fro Gørrkimetjenn er derfor 50 meter. Tomtene H5, H6 og H7 ligger rett sør for «Puttan». Det er grunne vann som tørker inn om sommeren. Det er lagt en hensynssone rundt disse. Administrasjonen foreslår at hensynssonen også skal dekke området mellom «Puttan» og tomt H5 og H6 slik at byggeområdet på disse tomtene blir litt mindre. Dette området består av knaus/berg og ikke av myr, men det er allikevel greit å ha sonen rundt hele «Puttan». Området Kv1 er foreslått avsatt til badeplass. Dette kan bli et fint område for rekreasjon og leik, ikke minst for barn og unge. Området er ikke i bruk til dette i dag, og eventuell utbygging vil ikke ødelegge disse områdene. Det er naturlig med vei fram til området for at flest mulig skal kunne benytte seg av det. Hyttene er planlagt å ligge spredt i feltet, og en regner med at dette kan bli et møtepunkt for hytteeierne. Vinterstid er det gode skimuligheter som nevnt over. Utnyttelsesgraden og høyden på bygga er foreslått ut fra kommunedelplanens bestemmelser. SIDE: 9

10 Sak 11/14 To tomter er plassert innenfor utløpsområde for skred og ras. Utløsningsområdet som ligger høyere har mye fjell i dagen. Jordforekomstene som finnes er skrint og i begrensede arealer. Det er derfor begrensede mengder av jord og stein i utløsningsområdet. Dersom det vil forekomme et ras på grunn av mye nedbør eller lignende, vil raset trulig være av begrenset størrelse som reduserer risikoen for at et ras vil nå så langt som utløpsområdet indikerer. Ved rett værforhold på vinteren vil det være fare for utløsning av snøras i området. Det er ikke kjent om det har forekommet noe snøskred i dette området. Kristiansetra er en seter fra tallet og det er ikke noe som tilsier at denne har vært utsatt for snøskred. Området som er nedenfor utløsningsområdet består av skogkledd li. Denne lia er innenfor område som er vernet for barskogvern. Det vil derfor ikke være aktuelt med hogst som åpner opp området og øker faren for både utløsning og begrense bremsende hinder i utløpsområdet. Uansett vil det være viktig at de tomter som planlegges sikres før bebyggelse. Forslagstiller har anbefalt at det utredes for skred og ras før disse to tomtene bygges ut. Sigdal kommune er av den formening at det i denne saken er greit å stille dette som krav i reguleringsplanens bestemmelser. SIDE: 10

11 Sak 12/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 998/14 Arkivnr.: GNR 130/4 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/12 GNR 130 BNR 4 REGULERINGPLAN FOR SKRIKARLIA/KVITSTEINÅSEN MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - ADKOMSTVEI TIL 130/92 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningslovens og vedtar mindre endring av reguleringsplan for Skrikarlia/Kvitsteinåsen. Vei til hytteeiendom 130/92 flyttes i henhold til vedlagte kart. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Søknad Bilder Kart Saksutredning Konklusjon: Den foreslåtte veitraseen ligger slik til at den er bedre egnet enn regulert løsning. Vurdering Grunneier er Åse Lene Blegeberg Eckhoff I reguleringsplan for Skrikarlia/Kvitsteinåsen er det tegnet inn vei til eiendom 130/92 med adkomst fra vest. Denne adkomsten vil bli bratt og ikke mulig å bli kjørbar. Det søkes om mindre endring av reguleringsplanen for å flytte denne veien slik at adkomsten kommer fra nordøst. Søknaden er dokumentert med bilder som viser hvordan adkomsten både er planlagt og hvordan de ønsker å fremføre veien. Tiltaket har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud som ikke har merknad til endringen. Ved søk i naturdatabasen er det ikke gjort funn av viktige arter som vil være til hinder for tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget i Naturmangfoldloven 8-12 anses derfor oppfylt. Området er også tidligere registrert for kulturminner uten at det er gjort funn av kulturminner. SIDE: 11

12 Sak 12/14 Administrasjonen anbefaler at det vedtas mindre endring for å flytte veien som det er søkt om.. SIDE: 12

13 Sak 13/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 1051/14 Arkivnr.: GNR 131/7 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-09/60 Hovedutvalget for næring og drift ND-11/38 Kommunestyret KS-11/80 Kommunestyret KS-12/59 Kommunestyret KS-12/89 Hovedutvalget for næring og drift ND-14/13 GNR 131 BNR 7 SOLE SETERSKOG - KANNARMYRLIA EGENGODKJENNING AV REGULERINGSPLAN - VEI OG PARKERING Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og egengodkjenner reguleringsplan for eiendommen 131/7 Sole seterskog Kannarmyrlia. Merknader fra nabo avvises delvis. Byggeforbudssone inne på eiendommen 131/156 fjernes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Plankart 2 merknader fra Lilleba Oxholm Forslag fra Trond Anke Merknad fra advokat Halvor Stormoen på vegne av Trond Anke. Saksutredning Konklusjon: Byggeforbudssonen på eiendommen 131/156 fjernes. Videre kan ikke administrasjonen se at det er merknader som fører til at foreslått plan kan egengodkjennes. Bakgrunn: Grunneiere er Kjell Erik Kopseng, Kirsten og Jan Ødegård. Reguleringsplan for ovennevnte område ble egengodkjent i sak 59/12. Dette vedtaket ble påklaget av flere. Sigdal kommune gav enkelte delvis medhold og enkelte klager ble avvist. Saken ble oversendt til fylkesmannen til videre behandling. SIDE: 13

14 Sak 13/14 Resultatet av Fylkesmannens klagebehandling var at kommunens vedtak ble stadfestet bortsett fra en klage. Klagen fra Trond Anke vant fram. Vei forbi tomt 131/156 til 131/43 ble ikke stadfestet og må behandles på nytt. Ved en feil ble veien forbi Anke sin tomt tegnet delvis inne på hans tomt. Dette var ikke kommunens tanke. Sigdal kommune gav uttrykk for dette på spørsmål fra Fylkesmannen. Etter at klagen ble mottatt er det vurdert alternative løsninger i tillegg til det prinsippet som lå til grunn ved egengodkjenningen. Samtidig har forslagstiller anmodet om å se på adkomst til eiendommen 131/38 på nytt. Slik denne adkomsten ble i egengodkjenningen viser det seg at denne ikke kan bygges uten store skjæringer eller fyllinger. Det foreslås derfor at denne adkomsten strykes. Det legges heller opp til en parkering for denne tomta mellom tomt 39 og 131/60. Endringene har vært på høring hos berørt myndighet og til naboer som kan påvirkes av endringen. For parkeringen mellom tomtene 39 og 131/60 er det ingen merknader. Det er heller merknader til veiløsningen forbi 131/156. Vurdering: Det er merknader til saken fra to naboer. Nabo Lilleba Oxholm på eiendom 131/52 Hun har i to brev hatt kommentar til saken. Hun går sterkt i mot løsningen til Anke ved å endre veien slik at den ville svingt inn på vestsiden av hennes tomt. I hennes neste brev er hun fornøyd med løsningen som ble hørt og nå fremmes til godkjenning. Nabo Trond Anke på eiendom 131/156 Han representeres ved advokat Halvor Storemoen. Han viser til felles befaring. Det har ikke vært felles befaring med Trond Anke, men felles møte. Vi antar det er møtet det vises til. På møtet ble det drøftet alternative løsninger som Anke har foreslått på kart. Anke er skuffet over at hans forslag ikke har vunnet frem, samt at kartforslaget var i en liten målestokk. Anke mener at veien må illustreres med høydeplassering. Bakgrunnen er at enden på veien som er bygget i dag er høyere enn Anke sin tomt. Han mener at dette ikke gir god løsning for adkomst til hans tomt. Særlig med tanke på plassering av garasje. Det er også merknad på byggeforbud mot vei inn på tomta til Anke. Anke ber også om at hans forslag til adkomst blir vurdert i forhold til valgt løsning i saksutredningen. Anke sitt forslag var å endre på veiadkomsten til 131/43 ved å la denne gå inn mellom 131/52 og 131/62. Dette er et forslag som ble drøftet på møte med grunneier. Grunneier var i mot løsningen. Nabo, Lilleba Oxholm ønsker heller ikke denne løsningen. Fylkesmannen hadde innsigelse til planen før egengodkjenningen. Innsigelsen gikk på å etablere en vei inn i samme grøntdrag som Anke foreslår å legge veien inn i. Veien som det var innsigelse til var kortere og kun stikkvei til en hytte. Omfanget av Anke sitt forslag er vesentlig SIDE: 14

15 Sak 13/14 større enn veien det var innsigelse til. Sigdal kommune konkluderte på bakgrunn av innsigelsen at grøntdraget var viktig for området. Anke har merknad til stigningen på eksisterende vei, og ber oss om å vurdere denne opp mot hans forslag. I saksutredningen om egengodkjenning ble dette vurdert. Vi har ikke endret standpunkt knyttet mot dette. Vi har befart strekningen og kan ikke se at det er noen vesentlig utfordring for fremkommelighet på denne strekningen. Vedrørende byggegrense på Anke sin tomt har vi ingen motforestilling at byggegrensen mot vei følger eiendomsgrensen. Dette fordi Anke sin tomt ligger i yttersving for veien. En byggeforbudssone på Anke sin eiendom har ingen vesentlig betydning. Anke gis medhold at byggegrense mot vei fjernes på hans eiendom. I forhold til høyde på vei, er dette løsninger som vil være tema i byggesaken. Vi mener det vil være feil å kommentere høyde på veien i behandling av reguleringsplanen. Når videre veifremføring skal behandles vil dette være et tema. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler vi at Anke gis delvis medhold ved at byggeforbudssone på hans tomt fjernes. Øvrige merknader avvises. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen for 131/7 Sole seterskog/ Kannarmyrlia egengodkjennes. SIDE: 15

16 Sak 14/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 1003/14 Arkivnr.: GNR 144/1,145/1,2 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/14 GNR 144 BNR 1 OG GNR 145 BNR 1 OG 2 - SETERSAMEIET HYTTEOMRÅDE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - SIDEVEI TIL 3 HYTTER Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan for Setersameiet hyttefelt. Adkomst til hyttene 144/1 f34, f 35 og f37 endres i henhold til vedlagte kart. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Søknad Kart Bilder Saksutredning Konklusjon: Endringen vil føre til at adkomsten blir mer tjenlig enn den som er regulert. Vurdering: Grunneiere er Ingar Bergan, Halvor Jellum og Astri Teige Hølen I reguleringsplanen for Setersameiet er det regulert vei til ovennevnte hytter. Denne veien blir svært bratt dersom en velger den løsningen som er regulert. Ved å starte ved tomt f 37 vil stigningen bli slakere og det vil være mindre behov for større terrenginngrep for å føre frem veien. Tiltaket har vært til høring hos Fylkesmannen i Buskerud som ikke har vesentlige merknader til tiltaket. Vi har sjekket artsdatatbasen og det er ikke registrert noen sjeldne arter i området. Naturmangfoldloven 8 12 anses derfor å være tilfredsstilt. Det er heller ikke registrert kulturminner i området. SIDE: 16

17 Sak 14/14 Administrasjonen anbefaler at det vedtas mindre endring for å endre veifremføringen slik det er søkt om. SIDE: 17

18 Sak 15/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/830-8 Løpenr.: 1039/14 Arkivnr.: GNR 160/7,160/54 m.fl. Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/15 GNR 160 BNR 7 OG 160 BNR 54 M.FL. - FORSLAG TIL DETALJREGULERING SKAREHEIMSETERSKOG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3 og og legger reguleringsplan for Skareheimseterskog hyttefelt gnr 160 bnr 7 og 54 m.fl ut til offentlig ettersyn. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Forslag til reguleringskart av Forslag til reguleringsbestemmelser av Planbeskrivelse Saksutredning Konklusjon: Forslag til reguleringsplan for Skareheimseterskog hyttefelt legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: Grunneier i området er Elisabeth Hamre og Stein Tore Aalien. Området ligger sør for Skaresetran og Markeliåsen. Innenfor planområdet er det i dag 10 hytter og en del ubebygde tomter. Det foreligger en disposisjonsplan som har vært grunnlaget for fradeling av tomter. Så godt som hele området er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Resten av planområdet hører naturlig med til planområdet. Formålet med planen er å tilrettelegge for nye fritidsboliger og infrastruktur til både nye og gamle tomter. Det er kunngjort oppstart og forslagstiller har mottatt innspill til planen. SIDE: 18

19 Sak 15/14 Vurdering: Planområdet består av åpne myrområde mellom større sammenhengende tresatte partier. Det er blandingsskog med hovedsakelig bjørk og gran. Grunnfjellet stikker opp i dagen flere steder. Det er i dag ti hytter innenfor planområdet, og planen legger opp til en dobling av dette. For Sigdal kommune er fritidsboliger et satsingsområde. En er opptatt av at områder som allerede er i bruk blir utviklet, og at eksisterende hytter blir mye brukt. Det er her lagt opp til en begrenset utvikling for å ta hensyn til hyttene som allerede er bygd. Det er planlagt vei fram til de eksisterende hyttene noe som med stor sannsynlighet vil føre til større bruk av hyttene. Det er lagt inn som forslag til rekkefølgebestemmelse i planen, at det skal utvikles en plan for utslipp av avløpsvann. Dersom hyttene får innlagt vann, vil det øke standarden betydelig, og antagelig også øke bruken av dem. Det er ingen løyper i sti og løypeplan for Sigdal kommune i dette området, men det er avsatt område som reguleres til hensynssone for skiløype. Denne er ment som intern løype som fører til løypenettet ved Skaresetran. Innenfor planområdet er det grøntdrag som sikrer adkomst til turområde også utenfor planområdet. Det er ikke gjort arkeologiske funn i planområdet av automatisk freda kulturminner. Rett utenfor planområdet ble det funnet tufter, men planforslaget vil ikke ha noen innvirkning på dem. Det er et område i nordvest som ikke er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen, men som naturlig hører med til området. Det er i dag en parkeringsplass i nordvest og ei slepe inn i området som er framkommelig med traktor. Det er den som er tenkt som bilveg til hyttefeltet i ny plan og som i dag brukes som gangvei til de østligste hyttene. Nordvest for planområdet ligger det ei myr som en ønsker å beholde slik den er. Traktorveien følger kanten på myra, men ligger inne på tørt område. Naturbasen viser ingen treff av spesielle artsforekomster innenfor planområdet. Gjennom kartsøk i Artsdatabasen ser en at det er observert storlom og dvergfalk i Kartreferansene er omtrentlige og vi følger planleggers argument når det gjelder at området blir vurdert med liten betydning som habitat, da det ikke er innsjøer eller elver i området. Det kan være hensynskrevende arter innenfor planområdet, selv om det ikke er registrert noe i naturbasen. Det er derimot lite som skiller dette området fra områdene rundt. Siden det er noen hytter innenfor planområdet fra før, virker det mer sannsynlig at områdene rundt er mer attraktive for hensynskrevende arter enn innenfor. Området består stort sett av grunnlendt mark, preget av granskog på mark av dårlig bonitet. Det er ingen indikasjoner på at spesielle forhold i berggrunn eller klima skulle tilsi at det er stort potensial for hensynskrevende arter. Det går en bekk igjennom planområdet. Denne er dekket at en hensynssone for å bevare kantvegetasjon. Området er allerede tatt i bruk til hytteområde og nye tomter er foreslått på areal som ligger mellom allerede etablerte hytter. En tar derfor i bruk lite nytt areal til hytteområde/utbyggingsareal. Det er innhentet informasjon fra Artsdatabanken, Arealisdata og MDs Naturbase. Planlegger har gjennom planbeskrivelsen beskrevet hvilke følger planforslaget vil ha, og hvilke tiltak som innarbeida i planen for å avgrense virkningen av negative følger av foreslått arealbruk. Nye hytter er foreslått på områder med lite innsyn fra myra i nord. Vi anser derfor at naturmangfoldlovens 8 12 er tilfredsstilt. SIDE: 19

20 Sak 15/14 Det er også foretatt en enkel ROS- analyse for planområdet. Utnyttelsesgraden og byggehøyder er vurdert og foreslått ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengtilpasning. Ei hytte kan av den grunn bygges med underetasje. Største bygg kan være maksimalt 140 kvm BYA. Det hindrer store dominerende enkeltbygg. Avkjøring til området er ved Flatin ved fylkesvei 211. Krysset her blir flyttet noe lenger nord for å bedre sikten og avkjøringsforhold i henhold til krav fra Statens vegvesen. SIDE: 20

21 Sak 16/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 957/14 Arkivnr.: GNR 84/11 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/16 GNR 84 BNR 11 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon for å sette opp erstatningsbygg på fritidseiendommen gbnr. 84/11. Eiendommen ligger i byggeforbudssonen langs Soneren. Bygget skal ligge på samme sted som det forrige og har samme størrelse. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, tegninger, situasjonskart, uttalelse fra Fylkesmannen Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for å sette opp erstatningsbygg på fritidseiendommen gbnr. 84/11 som ligger i byggeforbudssonen langs Soneren. Bygget har samme størrelse som sto det tidligere og det har funksjon som uthus. Det inneholder bl.a. toalett. Det blir ansett som positivt at det ryddes opp i de sanitære forholdene rundt Soneren. Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon fra byggeforbudssonen ved Soneren for å sette opp uthus på 14,5 kvm. Bygningen skal erstatte uthus. Uthuset skal inneholde lagerplass samt toalettrom. Fritidseiendommen ble etablert tidlig på 1960-tallet. Den ligger på østsiden av Soneren, og det er ei forholdsvis bratt tomt mellom veien og vannet. Uthuset ligger nære veien og på oversiden av hytta. Vurdering: Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud som uttaler at erstatningsbygg kan tillates så lenge det har samme størrelse som det forrige. Det uthuset som bygges nå har samme størrelse og bygges på samme sted som det som sto der tidligere. SIDE: 21

22 Sak 16/14 Bygget ble påbegynt uten at det forelå byggetillatelse, og byggesaksavdelingen tok av den grunn kontakt med eierne. Søknadsprosessen kom i gang da bygget var så godt som ferdig. Det har tidligere vært innvilget dispensasjon for lignende forhold langs Soneren. Det har vært viktig de siste årene å rydde opp i sanitære forhold, spesielt for å unngå at flommene tar med seg utedoer. I tillegg til dispensasjonsgebyret ilegges et ulovlighetsgebyr på kr ,- SIDE: 22

23 Sak 17/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 941/14 Arkivnr.: GNR 130/4, 5 m.fl. Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/17 GNR 130 BNR 4, 5 M. FL ANLEGG AV SYKKELSTI Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealplan for å anlegge sykkelsti i skiløypa «Midtre Djupsjøløype». Dispensasjonen gjelder strekningen Tempelseter-Ådalsbekken og strekningen Leppegjuv-østlig grense gbnr. 143/4,7. Sykkelstien anlegges i 2,5 m bredde. Tiltaket er et viktig folkehelsetiltak som gir befolkningen et godt tilbud om flere helårsaktiviteter i fjellet. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad, kart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å anlegge sykkelsti i «Midtre Djupsjøløype». Dispensasjonen gjelder strekningen Tempelseter-Ådalsbekken og strekningen Leppegjuv-østlig grense gbnr. 143/4,7. Bakgrunn: Eggedal Turlag v/lokallaget Djupsjøen og Omegn og lokallaget Tempelseter og Omegn har søkt om dispensasjon for å anlegge sykkelsti i skiløypa fra Tempelseter til grense Gamlesetra (gbnr. 143/4,7) og fra Leppegjuv til østlig grense gbnr. 143/4,7. Skiløypa kalles «Midtre Djupsjøløype». Søknaden er del av en felles plan om å bygge sykkelsti i Midtre Djupsjøløype fra Tempelseter til Bøseter i Krødsherad. Strekningen fra Leppegjuv til Bøseter ble ferdigstilt i fjor, og det var offisiell åpning den Det har vært et ønske fra Eggedal Utmarkslag og Eggedal Turlag å bygge sykkelstien i hel lengde fra Tempelseter til Bøseter. Da grunneierne på Gamlesetra (gbnr. 143/4,7) ikke ønsker å anlegge sykkelsti i eksisterende skiløype over Gamlesetra vil ikke denne strekningen bli bebygd. SIDE: 23

24 Sak 17/14 Kommunen v/ordfører/skogbrukssjef/teknisk sjef har hatt i alt 6 møter med grunneierne av gbnr. 143/4,7 i sakens anledning, men har ikke kommet til enighet. Dispensasjonen gjelder av den grunn bygging av sykkelsti fra Tempelseter til Ådalsbekken (nordlig grense for gbnr. 143/4,7) og fra Leppegjuv til østlig grense (se vedlagt kart som viser grensene for eiendommen 143/4,7). Den delen av stien som går over Gamlesetra er 2,7 km. Vurdering: Den planlagte sykkelstien skal anlegges i eksisterende skiløype mellom Tempelseter og Bøseter. Strekningens totale lengde er 13 km. Det skal ikke anlegges sykkelsti på eiendommen gbnr. 143/4,7 Gamlesetra. Sykkelstien skal opparbeides i en bredde på 2,5 meter. Eksisterende skiløype går over svært våte myrområder. I disse områdene vil myrjorda fjernes og det blir lagt fiberduk med stabile masser oppå. Sykkelstien skal ikke asfalteres. Søknaden har vært på høring hos Fylkesmannen og i Fylkeskommunen som begge er positive til tiltaket. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse: «Fylkesmannen ser på en opparbeidelse av tur- og sykkelsti på hele strekningen fra Bøseter til Tempelseter som et svært positivt tiltak for friluftslivet, og anbefaler at Sigdal kommune arbeider videre med en sammenhengende tur- og sykkelsti i dette området.» Sykkelstien vil bidra til at fjellområdene kan tilby flere sommeraktiviteter. Det vil også bli mulig å kjøre skiløype tidligere enn hva som er tilfelle i dag fordi det stabile dekket under gjør at man ikke trenger så mye snø for å få laget løype. (Som eksempel kan nevnes at på den nybygde sykkelstien mellom Bøseter og Leppegjuv ble det kjørt skiløype allerede 5.november i fjor.) Dette er et viktig folkehelsetiltak som gir allmennheten mulighet til å benytte strekningen på helårsbasis. Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 24

25 Sak 18/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 1002/14 Arkivnr.: GNR 167/13 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/18 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ GNR 167 BNR 13 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ERSTATNING AV EKS. UTHUS MED NY FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealplan for å erstatte uthus med anneks på fritidseiendommen gbnr. 167, bnr. 13. Eksisterende uthus skal rives og erstattes med anneks. Annekset er 63 kvm BYA. Tomta er 6,3 mål stor. Utnyttelsen av tomta vil bli på 4,5%. Det er en forutsetning at annekset verken skilles fra eller seksjoneres. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, tegninger, situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for å erstatte uthus med anneks på fritidseiendommen Medalsplassen gbnr. 167/13. Annekset er en gammel laftet bygning som har vært både butikk og skolestue i Eggedal. Annekset blir på 67 kvm BYA og i en etasje. Bakgrunn: Det er søkt om å rive eksisterende uthus og sette opp anneks på fritidseiendommen Medalsplassen gbnr. 167/13. Eiendommen er et gammelt småbruk fra 1800-tallet, og tomta er 6,3 mål stor. Bygningsmassen består av fritidsbolig, stall/garasje, lite anneks og uthus (som er søkt om riving på) Fritidsboligen er bygd i 1942, og er bevart i sin opprinnelige form. Dette er barndomshjemmet til operasanger Anne Lise Berntsen, og det var hennes far som satt opp huset. Han hadde planer om å etablere et pensjonat her, men det ble aldri realisert. Eiendommen hadde fastboende helt fram til 2004, og det var i sin tid Eggedals nordligste gård. SIDE: 25

26 Sak 18/14 Familien Dyvik kjøpte eiendommen i 2003, og benytter den som fritidseiendom. De ønsker å rive det gamle uthuset, som er i veldig dårlig stand, og sette opp en gammel laftet tømmerbygning som erstatningsbygg. Tømmerbygningen er 200 år gammel. Den ble flyttet opp på fjellet i 1945 hvor den har vært benyttet som hytte. Før det var den brukt som handelslag i Eggedal, og den skal før det igjen ha vært benyttet som skolebygning. Det gamle huset består av to laftede deler på hhv 20,7 og 15,7 kvm. Det skal bygges en ny midtseksjon på 26 kvm for å binde de to delene sammen. Midtseksjonen skal inneholde bad og kjøkken. Vurdering: Administrasjonen ser det som positivt at tiltakshaver ønsker å bruke en gammel bygning som er fra bygda. Bygningen har hatt ulike funksjoner (skole, butikk, hytte) opp gjennom tiden, og det knytter seg mye historie til den, i tillegg til at den representerer en lang kulturhistorisk tradisjon gjennom lafteteknikken. Firkantstrukturen på tunet opprettholdes ved at annekset får samme plassering som uthuset har hatt. Den samlete utnyttelsesgraden på tomta blir på 4,5%. Begrunnelse for dispensasjonssøknaden er at fritidseiendommen benyttes av en familie i flere generasjoner, og at man således trenger mer plass. Søknaden bruker ordet kårbolig om det nye annekset, og med det menes at det er den eldste generasjonen som ønsker å benytte annekset når de er på eiendommen. I tillegg er det også nevnt i begrunnelsen at det å erstatte det falleferdige uthuset er ledd i å forvalte eiendommen og bygningsmassen. Stedet har en kulturhistorisk verdi, både fordi det i sin tid var det nordligste småbruket i dalen, og også fordi det er Anne Lise Berntsens barndomshjem. Mange av småbrukene på denne størrelsen har blitt nedlagt de 20 siste år, og de fleste gror igjen og blir borte. Det er positivt at eiendommen blir holdt i hevd og ivaretatt, og selv om bruken har blitt en annen så er det fortsatt en stor opplevelsesverdi ved stedet. Det er også av betydning at en av våre kjente kunstnere har vokst opp her, og viktig at hovedbygningen blir beholdt i sin opprinnelige form. Det er viktig at eiendommen bevares i sin helhet og det forutsettes at annekset verken skal skilles fra eller seksjoneres i framtiden. Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 26

27 Sak 19/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/172-3 Løpenr.: 1044/14 Arkivnr.: GNR 167/615 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/19 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ GNR 167 BNR 615 FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for å sette opp en fritidsbolig på 260 kvm BYA. Tomta er 4,3 mål og den prosentvise utnyttelsen av tomta vil bli på 6 %. Det innvilges også dispensasjon for at mønehøyden på gjestebygningen blir 6,3 m. Tiltaket forutsetter at det utsprengte området forskjønnes, både ved oppbygging av terreng og tilførsel av jord. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, tegninger, situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for å bygge fritidsbolig på 260 kvm BYA. Tomta er 4,3 mål. Utnyttelsesgraden vil bli 6 %. Det innvilges også dispensasjon for at mønehøyden på gjestedelen av bygningen kan være 6,3 m. Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon for å bebygge fritidseiendommen gbnr. 167/615 på Storlifeltet med fritidsbolig på 260 kvm BYA. Tomta er 4 mål stor, og har tidligere vært omsøkt 2 ganger. Litt historikk Eiendommen ble opprettet i 2005, og oppmålt i Eiendommen er på 4317,5 kvm, derav er ca 2350 kvm er regulert til byggeområde for fritidsbolig. Tidligere eier av tomten søkte i 2006 om et hytteprosjekt på 180 kvm og fikk dette godkjent. Disse planene ble ikke realisert, og tomta framstår i dag som et steinbrudd. Dagens eier, Terje Stykket kjøpte tomta for et par år siden. Han har vært i dialog med kommunen over en tid SIDE: 27

28 Sak 19/14 angående bygningen som skal settes opp. Han søkte i fjor om dispensasjon for en bygning på 180 kvm BYA med full underetasje, noe som ble innvilget. (Sak 13/223 ) Etter at dispensasjonen var innvilget endret tiltakshaver planene og ønsket å fjerne hele underetasjen og gjøre om bygningen i sin helhet, slik at bygget ble bedre tilpasset terrenget. Det har bl.a. vært fokus på å utnytte det utsprengte området og plastre sårene i landskapet. I og med at hele underetasjen er fjernet ble det behov for større plass i hovedetasjen, noe som gjør at det nå blir søkt om dispensasjon for å bygge 260 kvm BYA, noe som er 100 kvm over det som er tillatt i reguleringsbestemmelsen. (Reguleringsplan for Storlifeltet.) Den prosentvise utnyttelsen av tomta vil bli på 6 %. Grunneier i området er Helje Medalen, gjeldende reguleringsplan for området er Storlifeltet hytteområde. Eiendommen er regulert til to formål, byggeområde for fritidsbolig og område for skog og jordbruk. Det omsøkte tiltaket ligger i sin helhet innenfor byggeområdet. Vurdering: Kommunen har vurdert søknaden og lagt stor vekt på eiendommens historie. Kommunen ønsker at området skal forskjønnes og mener at slik planene nå framstår er bygningen tilpasset tomta på en slik måte at dette er ivaretatt. Eiendommen ligger svært nær snaufjellet og det har vært fokus på å legge bygget så lavt som mulig i terrenget. Bygningen er utformet slik at den har flere gavler i ulike høyder. Den har også flere overbygde utearealer. Gjestedelen som er den nordlige delen av bygningen er i to etasjer, og det er denne delen som har en mønehøyde på 6,3 m. På baksiden er mønehøyden bare 3,6 m fordi bygningen er bygd inn i terrenget. Fra gjestedelens 2.etg. er det utgang direkte mot terreng i nord (over garasjen). Garasje, bod og teknisk rom er planlagt under terreng, og lar seg lett utforme i og med at det er et så stort utsprengt areal. Garasje, bod og teknisk rom regnes av den grunn ikke som bebygd areal (BYA). De to gavlene i hoveddelen av bygget er på 4,3 m og 3,8 m, og holder seg godt under reguleringsbestemmelsene som er 5 m. Det at bygningen har flere gavler gjør at den ikke oppfattes som en lang «tarm», slik resultatet ofte kan bli på så store bygninger. Det har også vært fokus på å plastre sårene i landskapet og utforme uteområdet med stein og planter slik at opplevelsen av et steinbrudd blir borte. Planene fremstår som helhetlige og gjennomarbeidet både i forhold til å dempe inntrykket av at det er steinbrudd (bygningen tilpasses tomta), og i å ivareta landskapet (bygningen er ikke høy og prangende), og det er lagt vekt på at hytta skal ha livsløpsstandard. Det er også fokusert på en mer moderat energibruk enn i den tidligere søknaden hvor det var lagt opp til snøsmeltesystem på store deler av utearealet. Dette anlegget er fjernet i sin helhet. I følge 8 i reguleringsbestemmelsene kan bygningsrådet unnta fra reguleringsbestemmelsene dersom særlige grunner tilsier det. Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 28