Folkemusikk i Akershus

Transkript

1 Folkemusikk i Akershus

2 Bilde fra Fet kommune Akershusmuseet, Digitalt museum Folkemusikken i Akershus Folkemusikken i Akershus er preget av nærheten til Kristiania/Oslo og impulser fra nabo-områdene spesielt langs svenskegrensa, Hedmark og Østfold. Av flere grunner har den folkelige musikk- og dansetradisjonen på bygdene rundt hovedstaden ikke blitt videreført fra generasjon til generasjon i samme grad som i dalførene ellers rundt om i landet. Som så mye annet i samfunnsutviklingen handler det mye om skiftende trender, hvordan unge folk til alle tider har blitt begeistret for alt nytt og moderne, og spesielt det som kom fra det store utland. Forside: Bilde fra Rælingen kommune Akershusmuseet, Digitalt museum

3 Folk har til alle tider brukt musikk og dans både til hverdag og fest, og Akershus er selvsagt ikke noe unntak. Skriftlige og muntlige kilder vitner om et særdeles rikt og mangfoldig musikkliv mellom , med både bygdemusikk og storgardsmusikk, sang og dans. Gamle notesamlinger og nyere arkivopptak gir et spennende innblikk i et svært rikt og høyst levende musikkmiljø på bygdene rundt hovedstaden i gamle dager, med musikk for både borgerskap, bonde- og embetsstand, for husmenn, småbønder og arbeidsfolk. Bilde fra Nes kommune Akershusmuseet, Digitalt museum

4 Stadsmusikantordningen De aller første instrumentene vi hører om i Akershus var tromme og fløyte, spilt av tamburer. Militærmusikerne virket både i tjenesten og som lokale musikanter til fest, bryllup og begravelse. Musikklivet i Akershus og resten av landet var på slutten av 1600-tallet og fram til år 1800 regulert av lauglignende stadsmusikantembeter, der kun stadsmusikanten hadde lov til å ta betalt for å spille offentlig og privat i fest og bryllup. Han forpaktet ofte bort spillet til lokale spillemenn i det store området som han rådde over. Dette vet man fra datidens rettsprotokoller, som vitner om mange lovbrudd av spillemenn uten tillatelse, og dermed gir oss en idé om overraskende mange aktive spillemenn som fantes i fylket på 1700-tallet. Slåttestil og kunststil Stadsmusikantene var de viktigste formidlerne av elitekulturen fra utlandet, og den vandret raskt til borgerskapets og storbøndenes eiendommer i Akershus. Dette dannet grunnlaget for det som kan kalles kunststilen i runddansmusikken, der spillemenn dannet ensembler, gjerne med fiolin, bass, cello og klarinett, og etterhvert piano som spilte menuetter og poloneser til dans og underholdning. Eksempler på dette er Anders Heyerdahl i Aurskog, Dal-musikken i Follo, Niels Ursin, Hans Schjelle og Ole Bjercke fra Ullensaker. Samtidig levde bygde- og bondekulturen sitt eget liv, der den mer folkelige slåttestilen med springdans og halling spilt på fele, senere torader og trekkspill ble brukt. Eksempler på denne folkemusikken er Per og Hans Bakstad, og senere Hans Borgersen fra Eidsvoll, familien Nordskaug i Ås, Christian Mærli fra Enebakk og mange andre. Arne Nordskaug

5 Nye trender Utover på 1900-tallet forsvant mye av den gamle musikken på bygdene, både slåttestilen og kunststilen. Grammofon, kinematograf og ikke minst radio var nye medier som dyrket fram nye trender, det en i vår tid kaller populærstilen, med Ernst Rolf, Carl Jularbo, Jens Book Jensen og Einar Rose som de nye forbildene. Jazzen, eller «sjess» som den ble kalt på bygdene, gjorde også sitt inntog. Nye danseformer, som foxtrot og tango, ble introdusert og både den borgerlige kunstmusikken og den folkelige slåttemusikken tapte etter hvert terreng. Fotograf: Knut Utler

6 Notesamlinger og kilder fra Akershus Balterud-samlingen Nodebog fra 1758 Hans Nielsen Balterud En av de eldste, best bevart og mest innholdsrike notesamlingene i landet. Inneholder vel 380 melodier, i hovedsak datidens dansemusikk, som menuetter, poloneser, gigue, bourré, englis, gavotte og noen «paals danse». Innsamlet og ført i penn av Hans Nielsen Balterud, velstående bonde og felespiller fra Aurskog med rettighet til å ta seg betalt for spilling av stadsmusikanten for Christiania og hele Østlandet på denne tiden, Peter Høeg. Finnes digi-talt på Nasjonalbiblioteket: Christian Hareton sine arrangementer av melodier fra Balterudsamlingen. Heyerdal-samlingen Norske Danse og Slaatter for violin optegnede efter gamle Spillemænd fra 1856 til 1861 Anders Heyerdahl Et av de viktigste vitnesbyrdene om folkelige musikk- og dansetradisjon på Romerike på 1800-tallet. Inneholder flere springdanser og hallinger, innsamlet og skrevet ned av fiolinist, komponist, slektsforsker, folklorist, lokalhistoriker og gårdbruker på nordre Haneborg i Aurskog, Anders Heyerdahl ( ). Urskogs beskrivelse, av Anders Heyerdahl, datert Gir et unikt innblikk i og 1800-tallets Akershus innen kultur, skikker og samfunnsliv. Folkeviser samlede i Urskaug af Anders Heyerdahl, melodier Borgersen-samlingen Eidsvollmusikk og Fiolinmusikk Hans Borgeren Notenedtegnelser av felespiller Hans Borgersen ( ) fra Eidsvoll. Totalt 261 melodier og slåtter av eget repertoar, samt et stort antall melodier fra Hans Bakstad og hans far Peder Bakstad sitt rike slåtterepertoar. Dal-musikken Dansemusikk spilt av husorkesteret ved Ljan Herregård, Oppegård på tidlig 1800-tall. Senere brukt om spillemannsmiljøet knyttet til dette bruket og miljøet rundt. 25 av disse dansemelodiene finnes i heftet Gamle danser fra Follo, samlet inn av Kathleen Brevik, og utgitt av Follo Gammeldansensemble i Anders C. Haneborg sine piano arrangementer av folketoner fra 1779

7 Ludvig Mathias Lindeman sine nedtegnelser fra samlerferder i Eidsvoll, Hurdal, Feiring, Sørum, Gjerdrum og Nordmarka i årene 1866 og Ældre og nyere norske fjeldmelodier, L.M. Lindeman. I denne store trykte samlingen finnes det 29 melodier fra Romerike. Norges melodier, 5 folkemelodier arrangert for piano, sannsynligvis av E. Grieg Notesamling etter Hans Doknæs, (f.1872), Eidsvoll. Akershus musikkråd har samlet diverse kildemateriale og noter i 4 permer. Disse kan publikum bla i og også kopiere fra på Dokumentasjonssenteret. Fra Balterud-samlingen Akershus musikkråd har fått arrangert en del av Akershus-musikken. Bl.a. 13 musikkstykker for sangere og blåsere, som en del av «Arvegods»-prosjektet. I tillegg 4 storbandarrangementer og ca 20 enkelt-arrangementer og hefter som kan lånes gjennom Dokumentasjonssenteret.

8 Hvor kan du lære mer om folkemusikk fra Akershus? Dokumentasjonssenteret for musikk Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus er et samarbeid mellom Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus musikkråd. Fylkesbiblioteket bidrar med innkjøp av media, katalogisering og utlån, mens musikkrådet bidrar med musikkompetanse, musikkfaglighet og nettverk, ikke minst overfor amatørmusikklivet i fylket. Dokumentasjonssenteret er rettet mot publikum som kan besøke senteret, men har som hovedfunksjon å støtte bibliotekene over hele fylket med musikkmateriale. Alle som har lånekort kan bestille både lyd (CD), bilde (DVD), bøker og noter fra senteret, og få det sendt direkte til sitt lokale bibliotek. Senteret for musikk i Akershus har over 60 timer med innspillinger og intervjuer av tradisjonsbærere fra fylket, i tillegg til et rikt utvalg av CD-er med folkemusikk fra hele landet,

9 Akershus musikkråd Akershus musikkråd er fellesorganet for all musikkaktivitet i Akershus. Vi har et servicekontor for musikklivet, gjennomfører en rekke prosjekter og aktiviteter, og samarbeider godt med offentlige myndigheter. Musikkrådet drifter Dokumentasjonssenterets nettside.

10 SAFFA SAFFA (Samarbeidsorganet for folkemusikk og folkedans i Akershus) er et fylkeslag tilknyttet landsorganisasjonen FolkOrg og har ca 70 medlemslag innen folkedans og folkemusikk. SAFFA driver virksomhet innen opplæring og formidling, og arrangerer årlige kurs for både barn, ungdom og voksne. SAFFA er aktiv pådriver til økt kunnskap om den lokale folkemusikk- og folkedanstradisjonen i fylket og er ansvarlig for følgende satningsområder: SAFFA gjennomførte i barne og ungdomsprosjektet Spillevinka som ga flere tusen barn og unge i Akershus et innblikk i lokal folkemusikktradisjon med en rekke skolebesøk, turneer, kurs og konserter. SAFFA sin største satsing er storkurset på Sørmarka konferansehotell som holdes hvert år i januar. Her samles rundt 150 folkemusikk og folkedansinteresserte fra fylket til dans, sang og spell, med erfarne instruktører fra hele landet. For mer info se Feler i fleng og folkemusikktrioen Kjerringrokk i aksjon under SAFFA-kurset på Sørmarka Fotograf: Tor Skauli

11 SAFFA samarbeider med Akershus musikkråd ( om utgivelse av notehefteserien Tradisjonsmusikk fra Akershus og omegn. Hefte 1: 21 danseslåtter etter Anton, Andreas og og Arne Nordskaug fra Kroer i Follo Hefte 2: Fire dansemelodier fra Follo for to fioliner, klarinett, cello, bass og gitar. Hefte 3: 20 springdanser og 10 hallinger fra Romerike Hefte 4: 19 Runddansslåtter fra Romerike Heftene kan bestilles hos Akershus musikkråd: akershus@musikk.no eller tlf: Bygda dansar Akershus er et nasjonalt folkedansprosjekt rettet mot ungdom i ungdomsskole og videregående skole. SAFFA og Akershus fylkeskommune er vertskap for dette treårige prosjektet som ledes av Norsk Senter for Folkemusikk og Folkedans. For mer info se og Vinner av juniorklassen på Landskappleiken 2014, Jon Bugge Mariussen. Fotograf: Knut Utler

12