Vedtatt Handlingsplan

Transkript

1 Vedtatt Handlingsplan 2014 Hvis du ikke bestemmer deg for neste skritt, blir du stående hele livet på et ben.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kommunestyrets vedtak Del 1 Økonomiske rammebetingelser Rådmannens kommentarer til budsjettet 6 Økonomiske rammer og forutsetninger i handlingsplanen 10 Del 2 Plan og styringssystem Plan og styringssystemet 23 Del 3 Enhetenes tjenesteproduksjon/budsjett Oppvekst og utdanning 28 Innledning 29 Enhet for barnehager og forebyggende tjenester 30 Enhet for barnevern 36 Enhet for PPT 40 Fellesområde skole 45 Enhet for Hagen skole 49 Enhet for Holumskogen skole 53 Enhet for Kirkeby skole 59 Enhet for Rotnes skole 64 Enhet for Slattum skole 68 Enhet for Sørli skole 73 Enhet for Ulverud skole 78 Enhet for Hakadal ungdomsskole 82 Enhet for Li ungdomsskole 87 Enhet for Nittedal ungdomsskole 91 Enhet for kultur 96 Helse og omsorg 100 Innledning 101 Enhet for funksjonshemmede 102 Enhet for helse 108 Enhet for NAV Nittedal sosiale tjenester og flytninger 114 Enhet for Pleie, Rehabilitering og Omsorg 119 Øvrige områder 124 Enhet for tildeling 125 Enhet for utvikling 129 Enhet for tekniske tjenester 133 Enhet for administrasjon 139 Enhet for IKT og servicetorg 143 Enhet for økonomi 149 Øvrige selskap 153 Nittedal kirkelige fellesråd 154 Miljøhuset Gnisten AS 154 Nittedaleiendom KF 154 Del 4 Vedlegg Hovedoversikt med netto driftsrammer 155 Økonomisk oversikt drift 156 Økonomisk oversikt investeringer 157 Investeringsplan Investeringsplan 2014 NittedalEiendom KF 159 Hovedoversikt 1A og 1B driftsbudsjett 160 Side 1

3 Hovedoversikt 2A og 2B investeringsbudsjett 162 Innspillsnotat og grunnlagsarbeid investering, særlig fokus på Sørli 164 Nittedal kirkelige fellesråd økonomiplan Prisark 174 Budsjett for kontroll og tilsynsvirksomheten for Side 2

4 Kommunestyrets vedtak 1. Skattesatser 1.1 Ved beregning av skatt for forskuddspliktige legges til grunn skattøre 11,30 %, eller den høyeste sats Stortinget fastsetter. 1.2 Formuesskatt for forskuddspliktige beregnes etter 7 promille, eller den høyeste sats Stortinget fastsetter. 2. Betalingssatser 2.1 Nittedal kommune legger til grunn en generell prisstigning på 2,8 % (statens anslag for pris og lønnsvekst for ) i kommunens gebyrer og avgifter med virkning fra Prisjustering vedtas i henhold til vedlagte prisark og gjøres gjeldene fra hvis ikke annet er bestemt. 2.3 Årsavgift vann, avløp, renovasjon og feiing samt øvrige kommunaltekniske gebyrer fastsettes i egen sak. 2.4 Gebyrer innenfor plan, byggesak og oppmåling fastsettes i egen sak. 2.5 Bevillingsgebyr for omsetning av alkoholholdig drikk videreføres som fastsatt i dokument Salgs og skjenkepolitikken for Nittedal kommune 3. Gebyrer for leie av idrettshaller gjeninnføres og fastsettes i egen sak. Utgår, se kommunestyrets endringer til rådmannens forslag. 4. Gebyrer for brøyting av private veier innføres og fastsettes i egen sak. Utgår, se kommunestyrets endringer til rådmannens forslag. 5. Låneopptak 5.1 Nittedal kommune opptar lån i med 24,36 mill kroner. Lånet avdras over 20 år, i like store halvårlige avdrag. Rådmannen gis fullmakt til å anta beste lånetilbud. 5.2 Nittedal kommune opptar ikke Startlån i Husbanken til videre utlån. 5.3 Nittedal kommunes løpende driftslikvider anses å være tilstrekkelige. Det godkjennes likevel mulighet for opptak av kassekreditt i DnBNOR med øvre ramme på 20 mill kroner på de rammevilkår som fremgår av kommunestyrets vedtak av , KSTsak 59/ Det delegeres rådmannen å fordele utgifter og inntekter til den enkelte skole etter elevbasert tildelingsmodell. 7. Fellesinntekter og utgifter som skatteinntekter, rammetilskudd, avdragsutgifter, renteinntekter og utgifter og lignende vedtas slik det fremgår av dokumentet. 8. Mål for virksomhetene i Nittedal kommunes årsbudsjett, og handlingsprogram 2014 vedtas slik det fremgår av dokumentet. 9. Driftsrammene for hver enhet med sum inntekt og sum utgift vedtas slik det fremgår av hovedoversikten i dokumentet. 10. Rådmannen gis fullmakt til å foreta tekniske justeringer mellom enhetenes budsjett og rammetilskuddet som følge av budsjettbehandlingen i Stortinget. 11. Investeringsbudsjettet vedtas slik det fremgår av vedlagte investeringsoversikt. Side 3

5 Som rådmannens forslag med følgende endringer: Driftsbudsjettet i mill: Rådmannens avsetning til dispfond kr. 4,90 + Mva ref i kommunens budsjett kr. 0,84 + Mva ref i Kfèts budsjett kr. 4,50 + Rev. Kursregulering kr. 0,86 = Økt til disposisjon kr.11,10 Rev. PRO kr. 5,00 + Rev. halleie kr. 2,00 + Rev. privat vei kr. 1,10 + Skole kr. 2,50 + Kirke kr. 0,15 + Kirke kjøle/brann kr. 0,08 + Gif storby kr. 0,12 + Justering godgjøringer avlaster /støttekontakter kr. 0,15 = Økt fordelt kr.11,10 Investeringsbudsjett i mill: Ventilasjonsanlegg Nittedal ungdomsskole kr. 4,30 Energimerking kr. 1,50 = Økt investering kr. 2,80 Nittedal kommune opptar lån i med 32,5 mill kroner. Lånet avdras over 20 år i like store halvårlige avdrag. Rådmannen gis fullmakt til å anta beste lånetilbud Handlingsplanperioden salderer vi nå i første omgang ved å bruke disposisjonsfondet Verbalforslag 1. Nittedal skal fremstå og oppleves som en effektiv service kommune med fornøyde og motiverte medarbeidere. Brukerundersøkelser skal benyttes målrettet i dette arbeidet. 2. Landets kommuner er pålagt å innføre tilpassninger og effektiviseringstiltak for å imøtekomme sentrale føringer og pålegg, som blant annet implementering av Samhandlingsreformen. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre effektiviserings tiltak og organisatoriske endringer som ikke forringer kvalitet til innbyggerne. Dersom slik effektivisering er av omfattende karakter eller det kan tenkes reist tvil om tjenestestandarden blir opprettholdt, så skal det rapporteres til politisk nivå før det settes i verk. 3. Nittedal kommune har høye kostnader i forbindelse med sykefravær. Nittedal kommune skal ha en målsetting om å redusere sykefraværet med minst 1 % poeng innen utgangen av andre kvartal Side 4

6 4. De fleste i dag er brukere av internett. Nittedal kommune skal fortsette arbeidet med modernisering og tilpasse kommunen til en mer effektiv og enklere drift, herunder tilrettelegge for at innbyggerne i større omfang kan benytte kommunens tjenester via internett. 5. Skolepolitisk rammeplan må videreutvikles med tanke på samarbeide mellom skolene og helhet i forhold til hele utdanningsløpet. Innen utgangen av første kvartal legger Rådmannen frem en status rapport på hvordan skolepolitisk rammeplan har blitt innført i Nittedal skolen. 6. Ved utarbeidelse av kompetanseutviklingsplanen skal det også utarbeides en felles etterutdanningsplan for ledelse og annet personale i Nittedals skolen. 7. Lederressursene ved skolene skal styrkes 8. Det gode forebyggende folkehelsearbeidet fortsetter. Aktivitetene koordineres mellom etatene / enhetene og målrettes. Det utarbeides en statusrapport i løpet av første kvartal som viser hvordan innbyggerne kan nyttiggjøre seg tilbudene. 9. Ved tildeling av hjemmetjenester skal brukerne kunne velge hvem som skal utføre tjenesten innenfor de rammer som i den kommunale tildelingen. Valgfrihet skal innføres i hjemmetjenestene. 10. Det settes fortgang i etablering av eldresenter i midtbygda 11. OPS (Offentlig Privat Samarbeid) skal vurderes i alle utbygningsprosjekter Retten til å organisere seg er et viktig bidrag til et ryddig og ordnet arbeidsliv. Nittedal kommune skal i sine innkjøp ikke bruke firmaer som hindrer ansatte i å organisere seg eller nekter å inngå tariffavtale med sine ansatte. Side 5

7 Rådmannens kommentar til budsjettet Handlingsplan 2014 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt budsjettforslag for handlingsplanperioden Fra og med krever ikke Nittedal kommune inn eiendomsskatt, og kommunen krever heller ikke inn skatt på verk og bruk. Dette innebærer en inntektsreduksjon på om lag 25 mill kroner. Reduksjonen er tatt over 3 år, og er det første året helt uten slike inntekter. Usikkerhet Kriteriesystemet for overføring til kommunene er endret på de fleste punkter fra til, jf Prop. 124 S (2009) Kommuneproposisjonen. Det er også lagt inn beløp i rammene til kommunene, som tidligere er kommet som tillegg til kommunens rammer. Beløpene er store (som f eks barnehager), og ikke spesifisert. Barnehageforskriften blir ikke vedtatt før i november. Det er derfor vanskelig å beregne hva utgiftene til barnehager blir i. Dersom beløpet blir betydelig endret i kommunens disfavør i forhold til det beløp som er lagt inn i Nittedal kommunes budsjett for, vil rådmannen måtte komme med forslag til innsparing i forhold til det fremlagte budsjettet for Nittedal kommune. Kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak i sak 130/10Konsekvenser av ny forskrift for likebehandling av ikkekommunale barnehager og fastsetting av kommunale satser for, pkt 11: Budsjettramme for enhet for barnehager og forebyggende tjenester økes med 3 mill kroner. Denne usikkerheten kommer i tillegg til den som ligger i budsjettet til bl a Enhet for barnevern og Enhet for funksjonshemmede på bakgrunn av den økning av saker, meldinger og mer kostnadskrevende brukere vi har sett i. Disse faktorene gjør budsjettarbeidet svært vanskelig. Det er ikke mulig å tilfredsstille kravet om et positivt netto driftsresultat på 2% i handlingsplanperioden, gitt at Nittedal skal investere store summer i kommunale eiendommer som f eks skoler. Samhandlingsreform, PRO og barnehager Det er i foretatt gjennomganger av to store og for budsjettet viktige områder: Barnehager og PRO. ene er presentert for kommunestyret i sak 103/10 Rapport barnehage, del av rådmannens ressursstyringsprosjekt og i sak 108/10 Gjennomgang av pleie, rehabilitering og omsorg (PRO). Bakgrunnen for gjennomgangene var verbalvedtak i Handlingsplanen Rådmannen opplever at hun nå har mottatt gode analyser både for barnehagesektoren og for PROområdet. Rådmannen finner grunn til å understreke at dette er starten på en omfattende gjennomgang og effektivisering av tjenestene i Nittedal kommune. Arbeidet fortsetter i og videre i handlingsplanperioden. Rådmannen understreker at kommunal sektor er i endring, og det vil være nødvendig også for Nittedal kommune å gjennomføre store omstrukturerings endrings og effektiviseringstiltak i årene fremover. Samhandlingsreformen som skal iverksettes fra 2012, vil føre til at det stilles større krav til kommunene i forhold til mottak av pasienter fra sykehus, større medfinansieringsansvar og sannsynligvis behov for økte ressurser. Kommunene skal få penger til å betale for pasienter som er ferdig behandlet på sykehus, slik at de kan komme hjem til kommunen i stedet for å ta opp plasser på sykehuset. Kommunene får penger til å betale en andel av kostnadene for enkelte pasientgrupper som legges inn på sykehus. Slik vil kommunene få mulighet til å forebygge eller gi tilbud i kommunehelsetjenesten fremfor at pasienter legges inn på sykehus. Kommunene og sykehusene får plikt til å inngå avtaler, blant annet for å vurdere om det vil være lønnsomt å gå sammen om Side 6

8 å etablere nye behandlingstilbud i kommunene. Kommunene får plikt til å oppnevne koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Det skal bli enklere for pasienter å klage. Det opprettes en felles klageinstans for helse og omsorgstjenestene som erstatter dagens tre ulike klageordninger. Kommunene får plikt til å kartlegge helseutfordringene blant innbyggerne sine, og plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte disse utfordringene. Ansvar for folkehelse legges til hele kommunen. I dag ligger det formelle ansvaret i kommunens helsesektor. PROrapporten viser at Nittedal kommune har et kvalitetsmessig godt tilbud til sine gamle. Forslaget i dette budsjettet følger etter rådmannens vurdering opp intensjonene i Omsorgsplanen, og vil etter rådmannens oppfatning ikke redusere kvaliteten vesentlig. Det er viktig å være forberedt på de endringene som følger av samhandlingsreformen, og Nittedal kommune vil bruke tid og ressurser på å forberede innføringen av denne i Gjennomgangen som er foretatt for barnehagesektoren viser at Nittedal kommunes oversikt over barnehageområdet har vært mangelfull. Det har vært liten forståelse for sammenhengen mellom likebehandlingsprinsippet og den mest optimale driften av de kommunale barnehagene, og den konsekvensen dette har for kommunens budsjett. Grunnlaget for gode og riktige barnehagevedtak er nå lagt. Fra og med legges finansieringssystemet for barnehagene om fra å basere seg på regnskap fra de private barnehagene til å basere seg på de kommunale barnehagenes budsjett. Forskriften som regulerer dette er ikke klar før i november. Det nye Nittedal sentrum konsekvenser for skole og øvrige investeringer I oktober ble det holdt plansmie i Nittedal kommune for å planlegge et nytt sentrum for Nittedal. et av plansmien ble presentert på folkemøte Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til en så omfattende plan for et nytt Nittedal sentrum. Samtidig mener rådmannen at det er viktig å ta inn over seg det overordnede bildet planen gir, og vurdere Nittedal kommunes fremtidige samlede behov innenfor skole, eldreomsorg, helse, kultur mv og tilhørende finansieringsbehov i lys av dette. Kommunens økonomi er vanskelig. En vellykket gjennomføring av planen for et nytt Nittedal sentrum vil innebære store investeringer i kommunal bygningsmasse. Det er derfor viktig å gjøre en analyse av et mulig investeringsbehov, samtidig som man vurderer nivået på allerede foreslåtte investeringer i lys av en samlet og mer helhetlig plan. I HP 2013 er det foreslått å utvide Sørli skole og Kirkeby skole. Begge skolene er foreslått utvidet for å møte behovet for skoleplasser i forbindelse med utbygginger som Nittedal kommune har vedtatt. Planen for Nittedal sentrum fremkommet på folkemøte viser til sammen to nye skoler. Den ene skolen er planlagt sør for ridehuset, den andre mellom Bjertnes videregående skole og Nittedal ungdomsskole. Dette vil bli to store, nye, kommunalt finansierte bygg. Sentrumsplanen er kun på skissestadiet. Rådmannen mener at det er viktig å tenke langsiktig, og gjennom dette finne optimale løsninger som bidrar til å minimere de kommunale investeringsutgiftene over tid. Rådmannen foreslår derfor at utvidelsen av Sørli og Kirkeby skoler utsettes. Skolebehovsplanen rulleres, konsekvensene av skoler i sentrumsområdet blir vurdert, samtidig som man også ser på utfordringene rundt skolekretser. Det er satt av midler til en slik utredning i budsjettet under Enhet for utvikling. Rådmannen antar at en utredning av mulige behov vil kunne finne sted våren. Beslutningen om en evt utbygging av Sørli og Kirkeby skoler foreslås satt i bero til etter at rulleringen er gjennomført. For å redusere behovet for direkte låneopptak som følge av investeringer vil Nittedal kommune også vurdere OPS Offentlig Privat Samarbeid. Idrettshall/kultursal Nittedal kommune har vedtatt å bygge en midlertidig idrettshall/kultursal i tilknytning til Nittedal ungdomsskole. Det er satt av til sammen 31,1 mill kroner til dette prosjektet på disposisjonsfondet. Kostnaden er beregnet til 34,1 mill kroner før man har mottatt spillemidler, som for kultursalen er beregnet til 3 mill kroner. Det er foreløpig med foreliggende forslag til hallløsning ikke muligheter for å søke om spillemidler til denne. Prosjekteringen er i gang, og arbeidet med oppsett av hall og ombygging av gymsal på Nittedal ungdomsskole til kultursal startes i. Driftskostnader er beregnet til mellom 4 5,4 mill kroner avhengig av Side 7

9 FDVkostnadene på Nittedal ungdomsskole jf KSTsak 59/10. Det er budsjettert med 3 mill kroner i FDVkostnader i og 5,4 mill kroner i Rådmannen har i budsjettet estimert en halleie på 2 mill kroner. Halleie må være rimelig for ikke å miste retten til mvakompensasjon på investeringer og drift. Halleie for samtlige idrettshaller vil ikke fullt ut kunne finansiere driftskostnadene til idrettshall/ kultursal. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok ikke å innføre halleie. Investeringer Nittedal kommune har vedtatt at man skal søke å finansiere 50 % av investeringene i kommunen med egne midler. Det er ikke mulig å gjennomføre denne målsettingen i handlingsplanperioden. Etter at budsjettert driftsresultat 2014 er satt av til disposisjonsfond, er frie midler anslått til ca 55 mill kroner ved utgangen av handlingsplanperioden. Disposisjonsfondet er kommunens buffer ved uforutsette hendelser. Kommunen må i all hovedsak lånefinansiere nye investeringer, noe som innebærer en svært utsatt posisjon, ikke minst for rentesvingninger. Kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak innebærer at frie midler på disposisjonsfond reduseres til ca 25 mill kroner, se tabell side 22. I Handlingsplanen for 2013 foreslo rådmannen at everksfondet ble brukt til investeringer i varige bygg. Rådmannen har i KSTsak 107/10 Bruk av midler i everksfondet orientert om de finansielle effektene ved bruk av midlene. Rådmannen uttaler at en beslutning om bruk må tas i lys av en vurdering av om man kan forvente større avkastning over tid ved å ha pengene i fond enn man vil redusere rentekostnadene ved å øke egenkapitalandelen i sine investeringer, og hvorvidt kommunen ønsker å bevare everksfondet som en finansiell formue. Rådmannen vil ikke i HP 2014 uttale seg om bruk av everksfondet, men vil avvente vurdering av bruken av dette fondet til hun har mottatt en sammenstilling og vurdering av en mer helhetlig plan for investeringer i Nittedal kommune. Rådmannen foreslår ikke andre store investeringer enn idrettshall/kultursal. Unntatt er de investeringsprosjektene som er påbegynt, pålagt, eller som har en potensiell effektiviseringsgevinst i budsjettet for. Rådmannen finner grunn til å understreke at midlene satt av til idrettshall/kultursal kunne vært investert med bedre langsiktig avkastning, f eks som egenandel ved beslutning om iverksetting av permanente kommunale bygg. FDVkostnadene dekkes ikke fullt ut av halleie, og de øvrige kostnadene må dekkes av frie inntekter i budsjettet. Driftskostnadene kan finansiere en stor del av rentekostnadene for de lån som må tas opp for å bygge ut Sørli og Kirkeby skoler i henhold til investeringsplanen. Økt brukerbetaling På bakgrunn av den vanskelige og uoversiktlige økonomiske situasjonen, finner rådmannen det nødvendig å foreslå endringer i brukerbetalingen i Nittedal kommune. Rådmannen foreslår bl a å øke svømmehallavgiften, innkreve halleie, og ta betalt for brøyting av private veier. Systemet for betaling for hjemmetjenester videreføres om lag i sin nåværende form. I Handlingsplanen for vil rådmannen gå nærmere inn på brukerbetalingene i Nittedal kommune. Ytterligere gjennomganger for å effektivisere driften Rådmannen vil i fortsette arbeidet med gjennomgang av enhetene og tjenesteområder under disse med tanke på effektivisering og rasjonalisering. Rådmannen skal gjennomføre følgende analyser: Side 8

10 Gjennomgang av Teknisk enhet, jf vedtak i Kommunestyret , jf sak 86/10 Konkurranseutsetting av samferdsel. Gjennomgang og kartlegging av hjemmetjenesten i Nittedal kommune. Gjennomgå transporttjenesten i Nittedal kommune. Organiseringen av Økonomienheten, herunder skatteinnkreverfunksjonen. Denne gjennomgangen skal samordnes med en gjennomgang av Administrasjonsenheten. Rådmannen vil fokusere på innkjøp. Enhetsleders ansvar på dette viktige området vil bli vektlagt. Jobbe videre med et helhetlig kvalitetssystem (Kompasset). Rådmannens administrative prioriteringer I budsjettet for har rådmannen vektlagt følgende: Styrking av arkivfunksjonen med en stilling som skal bidra til en vellykket innføring av nytt sakarkivsystem i Nittedal kommune. På sikt vil nytt sakarkivsystem føre til betydelig enklere og mer oversiktlig saksbehandling. Styrking av økonomienheten med en stilling. Stillingen skal bidra til å gjennomføre økonomiske analyser, jf omstillingene som Nittedal kommune står overfor. Styrking av Tildelingsenheten med en stilling. Stillingen skal ha hovedarbeidsoppgave rus og psykiatri. Dette er et område hvor Nittedal kommune bruker store økonomiske ressurser, men hvor det ikke fattes vedtak på linje med de som fattes innenfor pleie og omsorgssektoren, og for funksjonshemmede. Styrking av Enhet for barnevern med en administrativ stilling for å utnytte den barnevernfaglige kompetansen best mulig. Rådmannen legger til grunn at disse stillingene vil bidra til en bedre og mer effektivt drevet kommune. Side 9

11 Økonomiske rammer og forutsetninger i handlingsplanen HOVEDMÅL I BUDSJETTET Budsjettarbeidet er en løpende prosess, og foreliggende budsjettforslag er resultat av sist vedtatt handlingsplan (HP), rammesak, føringer i kommuneproposisjon og i forslag til statsbudsjett for. Rådmannen har i utarbeidelsen av HP lagt vekt på mål og strategier formulert i kommuneplanen, gjeldende HP og i Kommunestyrets behandling av rammesaken KSTsak 63/10. Viktige økonomiske kriterier lagt til grunn for å sikre en god og stabil økonomi de kommende år er : Kommunestyret har målsetting om et netto driftsresultat på minimum 2 %. Kommunestyret har som målsetting å egenfinansiere investeringer med 50 %. De økonomiske rammene til enhetene må tilpasses kommunens samlede økonomi. ØKONOMISKE UTFORDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET Helse og omsorg Under helse og omsorg er den store utgiftsøkningen under enhet for funksjonshemmede. Dette skyldes flere ressurskrevende brukere, som krever en til en bemanning. Videre reflekterer økningen kjøp av plass utenfor Nittedal kommunes r. Det er ikke lagt inn midler til eventuelle nye brukere, med unntak av driftsmidler for Kruttverket borettslag fra Budsjettet til enhet for helse øker. Dette skyldes at det i ble brukt av tidligere avsatte midler til psykiatriske tiltak. I tillegg øker utgiftene til fastlegene. Budsjettet for NAV øker. Dette skyldes i hovedsak at kvalifiseringsprogrammet er lagt inn i rammen. Det er ikke budsjettert med økninger i de sosiale utgiftene i. PROs budsjett reduseres med 5 mill kroner. I tillegg økes ikke budsjettert med 3 mill kroner, som forutsatt i HP 2013 for å imøtekomme behovene i Omsorgsplanen. Rådmannen mener at gjennomgangen av PRO viser at det er rom for å redusere nivået på tjenestene uten at det går vesentlig ut over tilbudet. Rådmannen mener også at intensjonen i omsorgsplanen var å styrke nivåene før institusjon (hjemmehjelp, hjemmesykepleie osv). Det er ikke skjedd. Rådmannen vil iverksette et prosjekt som skal vurdere hjemmetjenesten i Nittedal kommune. Rådmannen mener at det er flere områder innen helse og omsorg som med fordel kan effektiviseres gjennom bedre samordning. Videre mener rådmannen at det også er rom for kvalitetsmessig forbedring gjennom bedre samarbeid og klargjøring av ansvar og oppgavefordeling. Dette er et arbeid som vil bli vektlagt i. Kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak øker ramme for PRO med 5 mill kroner. Oppvekst og utdanning Det er behov for en ny gjennomgang av skolebehovet i Nittedal kommune. Nittedals skoler er budsjettert på samme nivå som i, dvs en reell reduksjon som følge av at det ikke er kompensert for prisstigning. Det ekstra tilskuddet på 2,5 mill kroner, jf verbalvedtak i HP 2013 er ikke videreført. Kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak øker ramme for skole med 2,5 mill kroner til styrking av lederressursene og kompetanse. Situasjonen i barnevernet er vanskelig. Økningen i antall saker er stor. Dette er en situasjon som ikke er unik for Nittedal kommune. Det er budsjettert med to stillinger som ble innvilget i Tertialrapport 1. Nittedal Side 10

12 kommune vil benytte seg av muligheten til å søke om ekstra tilskudd til opprettelse av stillinger gjennom Fylkesmannen. Det er usikkert hvor stor denne uttellingen vil bli. Det er ikke budsjettert med ekstra ressurser under barnevernet, det er kun satt av midler til de tiltak man kjenner til pr oktober. Det er lagt inn midler til en administrativ stilling for å bidra til effektiv bruk av den barnevernsfaglige kompetansen. PPT opplever økt pågang, både fra skoler og barnehage. Det er ikke funnet rom for styrking av budsjettet til PPT. Det er foretatt en omfattende gjennomgang av tilskuddet til barnehager. Gjennom dette er budsjettforutsetningene for oppfylt, og enheten ligger an til å bruke mindre enn budsjett for. Forskriften for utregning av tilskudd til private barnehager er ikke klar før i november. For er situasjonen derfor uavklart. Kulturenhetens budsjett er videreført. Det er foreslått å kreve avgift bl a på leie av haller, øke pris på svømmehall og for deltakelse i Kulturskolen. Øvrige enheter Budsjettet til teknisk enhet er videreført. Det foreslås å kreve inn betaling for brøyting av private veier. Dette er beregnet til 1,1 mill kroner. Rådmannen har fått i oppgave å gjennomgå teknisk enhet, jf beslutning i Kommunestyret , og vil starte på dette oppdraget i slutten av. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok ikke å innføre betaling for brøyting av private veier. Tildelingsenheten arbeider med å få oversikt over alle vedtak som er fattet innenfor helse og omsorgsområdet. I den forbindelse er det foreslått en ny stilling på Tildelingsenheten. Denne stillingen skal arbeide med vedtak som skal fattes på enhet for helse, spesielt i forbindelse med psykiatriske pasienter og pasienter med rusrelaterte lidelser. Det er viktig å fatte vedtak som kan følges opp i forhold til den enkelte bruker. Det er også viktig at alle vedtak fattes på likt grunnlag, og at det finnes en enhetlig oversikt over disse. På sikt vil dette medføre oversikt og bedre økonomisk styring, både på bolig og institusjonsplasseringer og kjøp av plasser til brukergruppen. I administrasjonsenheten er det lagt inn midler til å gjennomføre valget. I IKTenheten er det, på tross av et stort behov, ikke funnet rom for å øke antall ansatte med fagbakgrunn. Under enhet for økonomi legges det opp til at det opprettes en stilling. Presset på Økonomienheten er stort, og etterspørselen etter analyser øker. Nittedal kommune står foran store økonomiske utfordringer, og det er viktig at effektiviserings og endringsprosessene ikke stopper opp pga manglende analysekapasitet. Det er ikke lagt opp til endringer i utviklingsenheten. Enheten har fått et tillegg til rammen for å iverksette utredning av skolebehovet, jf omtale over. Videre budsjetterer enheten med midler til deltakelse i effektiviseringsnettverk i regi av KS for enhetene PRO, funksjonshemmede og skolene. ØKONOMISKE UTFORDRINGER I INVESTERINGSBUDSJETTET Kommunestyret har som målsetting å egenfinansiere investeringer med 50 %. Dette vil være vanskelig i år med store utbygginger av skoler, sykehjem/omsorgsboliger og øvrige kommunale bygg. Kommunens ledige midler på kapital eller driftsfond er bet. Det medfører at midler til egenfinansiering må skje gjennom overskudd i kommunens drift. Dette er en stor utfordring i en tid hvor en stadig større del av kommunens inntekter går til drift av tjenestene. Regjeringen viderefører ordningen med rentekompensasjon for svømmeanlegg/skolebygg. Nittedal kommune vil søke rentekompensasjon innenfor tildelt investeringsramme på 55,29 mill kroner dersom det besluttes å Side 11

13 bygge en eller flere skoler. Rentekompensasjon utbetales etterskuddsvis og beregnes på grunnlag av rentekostnader etter et tilsvarende Husbanklån med flytende rente over 20 år med 5 års avdragsfrihet. Regjeringen viderefører også ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Se kommentar og satser under avsnittet investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Nittedal kommune vil ikke investere i denne type boliger i. For vil egenfinansieringen utgjøre 91% på grunn av at den største investeringen er idrettshall/kultursal som finansieres fra disposisjonsfondet. For utgjør egenfinansiering 1920%. Når Nittedal kommune har foretatt en samlet vurdering av behov for nye kommunale bygg i forbindelse med sentrumsplanarbeidet, mener rådmannen at bruk av midler fra everksfondet bør tas med i vurderingen av egenfinansiering i prosjektene. Bruk av disse midlene vil redusere fremtidige kapitalutgifter, samtidig som det vil føre til bortfall av renteinntekter. Nettoeffekten vil avhenge av fremtidig rentenivå, samt avkastning på plassering av everks midlene. Det er ikke lagt inn bruk av everkmidler i budsjettet for. Side 12

14 SENTRALE FØRINGER I STATSBUDSJETTET Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for Anslått vekst i skatteinngangen for kommunene i er nå på 7,0 %, og er i skatteanslaget i statsbudsjettet oppjustert med 650 millioner kroner på kommunene. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i, men videreføres ikke til. Kommunal deflator er oppjustert til 3,25 % (fra 3,1 % i RNB). Årsaken til dette er at lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble litt dyrere enn anslått i RNB. Den reelle veksten i samlede inntekter anslås til 7,1 mrd kroner, som er 0,1 mrd kroner høyere enn anslått i RNB. Den reelle veksten i frie inntekter anslås til 3,9 mrd kroner, noe som er 0,4 mrd høyere enn anslått i RNB. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i I kommuneproposisjonen for ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 mrd kroner, med en realvekst i frie inntekter på mellom 2,5 og 3 mrd kroner. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i på 5,7 mrd kroner. Dette tilsvarer 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i i RNB. Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd kroner frie inntekter. Deflator Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for er anslått til 2,8 %. Av dette er lønnsveksten anslått til 3,25 %. Skattøren Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 % i. Dette er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 45% til 40% i. Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd. Frie inntekter for kommunene i og Regjeringen legger opp til vekst i frie inntekter på 2,75 mrd kroner i. Det tilsvarer en realvekst på 1 % (regnet fra RNBnivå). Av dette utgjør veksten i kommunene 2,55 mrd kroner. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i oppjustert med 800 mill kroner. Ved beregning av vekst fra nåværende anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter i om lag 1,9 mrd kroner. De ekstra skatteinntektene på 800 mill kroner får kommunesektoren beholde i, men de videreføres ikke til. Kommunene bør derfor ikke bruke disse ekstrainntektene til varige driftsutgifter. Endringer i rammetilskuddet Øremerket tilskudd til kvalifiseringsprogrammet innlemmes i rammetilskuddet, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i. Samlet innlemmes om lag 1,2 mrd kroner. Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram. Individstønaden knyttet til deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill kroner, og inngår i beløpet som innlemmes. For Nittedal kommune er det lagt inn 3,048 mill kroner. Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra. Som en overgangsordning ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i. Nittedal kommune samarbeider med 14 kommuner på øvre og nedre Romerike, det øremerkede tilskuddet har vært overført til krisesenteret tidligere år. Det øremerkede tilskuddet er for innarbeidet i inntektssystemet fordelt til kommunene i kriteriesystemet. Side 13

15 Samlet beløp som er innlemmet i rammetilskuddet er 237,8 mill kroner. Anslått beløp for Nittedal kommune er 1,025 mill kroner, mens vårt tilskudd til Romerike krisesenter for er anslått til 0,62 mill kroner. Det varsles en betydelig økning i tilskuddet fra 2012, økningen er ikke innarbeidet i økonomiplanen. I kommuneproposisjonen for ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og en finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Rusfeltet foreslås styrket med 100 mill kroner, hvorav 70 mill kroner til kommunalt rusarbeid. Maksimalpris for foreldrebetaling i barnehagene videreføres på samme nominelle nivå som i, kroner 2330 pr måned for en heltidsplass. Kommunene er kompensert med 263 mill kroner i rammetilskuddet i. Øremerket tilskudd til barnehager foreslås lagt inn i rammetilskuddet med om lag 28 mrd kroner. Fra 1. august foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager fra 88 % til 91 %. Kommunene er kompensert med 92,5 mill kroner i rammetilskuddet for. Kommunens beregnede andel er ikke spesifisert i rammeoverføringene. Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 232 mill kroner over Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Midlene fordeles fra BLD til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barneverntjenestene i fylket. Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 % av beløpet, belastning teller 20 %. Akershus fylke er tildelt en ramme på 27,186 mill kroner. Tildeling baseres på søknad fra kommunen til Fylkesmannen. Søknaden skal være politisk behandlet og forankret. Det ble i innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt én ekstra undervisningstime. I statsbudsjettet for kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene. Skolene i Nittedal er kompensert for helårseffekt av tiltakene med 0,56 mill kroner. Det ble fra 1. august innført en ny rett til gratis skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunene kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Skjønnsmidler for Akershus Skjønnsrammen for Akershus fylke for er på 65,3 mill kroner. Av denne rammen er 57,3 mill kroner fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold som økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Det er holdt tilbake 8 mill kroner av skjønnsmidlene for for senere fordeling av fylkesmannen. Momskompensasjon For budsjett og regnskapsåret skal minimum 40 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2012 skal minimum 60 prosent overføres, for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Rentekompensasjonsordninger Rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg skal vare i 8 år, og det tas sikte på en total investeringsramme på 15 mrd kroner. I vil regjeringen gi rentekompensasjon innenfor en låneramme av to milliarder. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for 2000 nye omsorgsplasser i. Det foreslås å endre ordningen ved at fylkesmennenes behovsprioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd Side 14

16 avvikles. Siktemålet er at kommuner som har behov for å bygge flere heldøgns omsorgsplasser skal få mulighet til det. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kroner og for sykehjemsplasser til kroner. Det samlede kostnadstaket heves fra 2,157 mill kroner til 2,222 mill kroner. Ressurskrevende tjenester Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de siste årene. Veksten har flatet noe ut i. Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som økt omfang av kontroll, bedre veileding gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunene. Anslag for økningen i antallet tjenestemottakere i er satt til 4,2 %. Anslag for realøkningen av utgiftene pr tjenestemottaker er satt til 0,8 % i. Anslagene er basert på den faktiske veksten fra 2009 til. Det legges ikke opp til endringer i regelverket for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester i. Kompensasjonsgraden vil fortsatt være 80 % av netto lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Innslagspunktet justeres opp med antatt lønnsvekst fra til kroner i. Nittedal kommune har gjennomgått vedtak og justert anslaget for tilskuddet jf Tertialrapport 2. Side 15

17 FORUTSETNINGER I HANDLINGSPLAN 2014 FOR NITTEDAL KOMMUNE Befolkningsprognose i handlingsplanperioden Utviklingen i frie inntekter henger sammen med endringer i befolkningsprognose og befolkningssammensetning. Nittedal er en kommune i vekst. I vedtatt kommuneplan ligger det inne en befolkningsprognose med en vekst på 1,46 % pr år i snitt i perioden For landet som helhet ventes en befolkningsvekst på ca 1 %. Den største veksten i kommunen antas å komme i første halvdel av kommuneplanperioden, det vil si årene som omfatter rammene for kommende handlingsplan, hvor veksten er beregnet til i gjennomsnitt 1,54 %. Veksten er basert på planlagt utbygging, bla Kruttverket og flere andre boligprosjekter. Veksten er lavest i basert på at større boligprosjekter først vil få virkning i Aldersgruppene pr år år år år år Sum Aldersgruppene ,92 % 1,50 % 0,92 % 0,91 % 2,70 % 2,24 % 615 år 0,13 % 1,23 % 0,63 % 0,25 % 0,34 % 0,40 % 1666 år 1,51 % 1,59 % 0,81 % 1,58 % 1,37 % 1,05 % ,32 % 6,08 % 4,89 % 7,15 % 6,26 % 6,33 % ,25 % 2,23 % 4,82 % 4,37 % 2,20 % 3,45 % 90+ 2,82 % 4,35 % 1,47 % 7,25 % 0,00 % 5,41 % Sum 1,48 % 1,87 % 1,17 % 1,82 % 1,73 % 1,44 % Nittedal kommune forventer høyest prosentvis befolkningsvekst i aldersgruppene over 67 år. På tross av økningen er andelen i denne aldersgruppen av total befolkning lavere enn i resten av landet. Dette gir negative utslag i rammetilskuddet, og kommunen får et trekk på 47 mill kroner. Motsatt virkning gir aldersgruppene under 15 år. Kommunen blir for disse gruppene tilført 66 mill kroner i økt rammetilskudd. Nettovirkning av forventet kostnadsbehov med grunnlag i befolkningssammensetningen i alle aldersgrupper, er et trekk på ca 12 mill kroner. Aldersgruppa år er den gruppen som bidrar til skatteinntekter. Veksten i den yrkesaktive befolkningen er lavere enn i resten av landet for. Dette tilsier en antatt moderat vekst i skatteinntekter. Side 16

18 Frie inntekter Tabellen under viser utviklingen i skatt og rammetilskudd ved en befolkningsprognose lik befolkningsfremskrivingen vist over. Vårt anslag 7% 6% Nom skattevekst hele landet 7,0 % 6,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Nom skattevekst Nittedal 6,0 % 6,5 % 0,8 % 0,8 % 0,5 % Rammetilskudd Innteksutgjevning Skatt på fomue og inntekt Sum frie inntekter Frie inntekter er sammensatt av rammetilskudd, skatteinntekter og inntektsutjevning. Skatteinntektene for danner grunnlag for fremskriving av inntekter for. Veksten i skatteinntektene for ligger an til å ligge noe over budsjett, 6 % mot budsjett 5,8 %. Finansdepartementet har justert landets skattevekst i fra 6,4 til 7 %. I våre beregninger er det lagt til grunn 6 % for Nittedal kommune og 7 % for landet i, mens skattevekst for er lagt lik anslag fra departementet. Kommunen har gjort beregninger for å synliggjøre den økonomiske konsekvensen ulike vekstprosenter i skatteinngang for Nittedal kommune utgjør. En endring på 0,5 % i kommunens skattevekst, gitt vekst for landet på 7 %, gir en nettoeffekt på 1 mill kroner i, og 0,9 mill kroner i. Regjeringen foreslår at skattøret settes til 11,3 % i, en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 45 til 40 %. Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd. Inntektssystemet for kommunen er endret på flere punkter. Nye kostnadsnøkler, innlemming av øremerkede tilskudd hvor barnehagetilskuddet utgjør en stor andel, samt opptrapping av inntektsutjevning fra 59 til 60 % gir store utslag. I kommuneproposisjonen ble det presentert en illustrasjon over fordelingsvirkninger av de forskjellige endringene i inntektssystemet. Endelig rammetilskudd avviker på grunn av kriteriedata, barnhagetilskudd og økt utgiftsbehov. Det presenteres ikke oppdaterte fordelingsvirkninger av endringene. Med så mange endringer samtidig er det vanskelig å dekomponere virkningene fra til. Rammetilskuddet øker med over 200 mill kroner fra til, noe som kan tilskrives innlemming av øremerkede tilskudd og kompensasjon for redusert skatteandel. Veksten i de frie inntektene for Nittedal kommune er beregnet til 4,7 %. Veksten dekker anslått lønns og prisvekst på 2,8 %. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg anslår at kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen må dekkes av veksten i frie inntekter. Budsjettet for utviklingen i frie inntekter baserer seg på egen prognose for befolkningsvekst og KS prognosemodell for skatt og rammetilskudd. I beregningen er regjeringens deflator for pris og lønnsvekst på 2,8 % lagt til grunn. Skjønnsmidler Nittedal kommune er tildelt skjønnsmidlene for med 3,4 mill kroner. Skjønnsmidler er en ikke påregnelig inntekt, og tildeles på fritt grunnlag det enkelte år. Denne inntekten er kun lagt inn i. Eiendomsskatt Rådmannen har i forslag til handlingsplan lagt til grunn vedtatt nedtrapping av eiendomsskatten. For er det ikke lagt inn inntekt fra eiendomsskatt. Side 17

19 Lønnsutgifter og sosiale kostnader I budsjettet ligger det på sentral post avsetning til økning i lønnsutgiftene for med 22 mill kroner. Avsetningen er basert på anslått lønnsvekst på 3,25 % i statsbudsjettet og at er et mellomoppgjør. Lønnsvekst i Nittedaleiendom KF er tatt ut av beregningsgrunnlaget. et etter lønnsforhandlingene for er ikke klare ennå, slik at grunnlaget for beregninger er usikkert. Pensjon Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til en prognose på pensjonsutgifter i handlingsplanperioden. Prognoser fra Kommunal landpensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) viser en forventet økning i netto pensjonskostnad fra 2009 til på 2,1 mill kroner, økningen er størst fra 2009 til. Rådmannen har derfor valgt å beholde avsetningen på 15 mill kroner. Finanstilsynet besluttet den 27. august å sette ned den maksimale beregningsrenten i livsforsikring fra 3 prosent til 2,5 prosent. Endringen vil bli gjort gjeldende fra 1. januar Da vil også banklovkommisjonens arbeid med nye pensjonsprodukter være kjent for pensjonsinnretningene. Eventuell justering av fastsettelse av beregningsrenten fra 1. januar 2012 gjøres våren, dersom renteutviklingen skulle bli vesentlig annerledes enn det som nå er lagt til grunn. Endringen i beregningsrenten vil kunne medføre en betydelig økning i kommunens pensjonskostnader. Det er ikke tatt høyde for en slik endring i det fremlagte forslaget til handlingsplan. Dette må eventuelt innarbeides i neste handlingsplan dersom fastsettelsen av beregningsrenten blir stående på et redusert nivå uten at kommunene kompenseres for dette på annen måte. Premieavvik er forskjellen mellom betalt premie og kostnad i regnskapet beregnet etter fastsatte satser av departementet. Forskjellen bokføres i regnskapet som en inntekt eller utgift, og amortiseres over 15 år. Nittedal kommune har et akkumulert premieavvik på ca 17 mill kroner som er bokført som gjeld. Det bør etableres et premiereguleringsfond slik at det ved regnskapsmessig overskudd avsettes inntektsført premie til fond. Rådmannen vil komme tilbake til dette i regnskapssaken for. Finanskostnader Renteforutsetningene i økonomiplanen er basert på signaler fra Norges Bank, finansmarkedet og regjeringens forslag til statsbudsjett. I beregningene av finanskostnader er rentenivået fastsatt på bakgrunn av forventning til flytende rente og avtaler om fastrente på deler av gjeldsporteføljen. For ligger det inne en rente på 3,72 %, 2012 med 3,9 %, 2013 med 4,16 % og for ,39 %. Kostnadene er beregnet på bakgrunn av foreslått investeringsplan Forventet rentenivå flytende 3,25% 3,80% 4,50% 5,00% Forventet rentenivå totalt (fast + flytende / gjeld) 3,72% 3,90% 4,16% 4,39% Forventet total rentekostnad Forventet avdrag Som følge av finanskrisen ble Norges Banks styringsrente fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4½ prosentpoeng, til 1,25 %, det laveste nivået noensinne. Så langt i har rentenivået vært lavt, med en styringsrente pr september på 2 %. Norges Banks målsetting er å heve rentenivået. Ved en renteøkning til 7 %, som kommunen bør ha økonomi på sikt til å tåle, vil rentekostnaden på gjeld øke med 6 7 mill kroner Forventet rentenivå flytende 7,00% 7,00% 7,00% 7,00% Forventet rentenivå totalt (fast + flytende / gjeld) 5,03% 5,02% 5,19% 5,29% Forventet total rentekostnad Forventet avdrag I ble det tatt opp startlån til videreformidling med 25 mill kroner bl a på bakgrunn av økt etterspørsel fra personer med funksjonshemming. Hittil i år er det kun lånt ut 5 mill kroner. Prisnivået i eiendomsmarkedet i Side 18

20 Nittedal har steget vesentlig de siste årene, mange lånesøknader blir avslått på grunn av manglende betjeningsevne. Rådmannnen foreslår ingen låneopptak i, nye lån vil bli vurdert i kommende handlingsplanperiode. Finansinntekter Renteforutsetningene i økonomiplanen når det gjelder renteinntekter er satt lavere enn gjeldsrente. Renteinntekter genereres fra bankinnskudd og plasserte midler. I tillegg styres enkelte tilskudd av rentemarkedet. Administrasjonen har valgt å differensiere renteinntektene i henhold til følgende tabell: Rente av likviditet 2,75 % 3,25 % 3,75 % 4,25 % Rente av plasserte midler 3,75 % 4,25 % 4,75 % 5,25 % Flytende rente Husbanken rentekompensasjonsordninger 3,00 % 3,50 % 4,00 % 4,50 % Kalkulatorisk rente selvkostområdet 3,75 % 4,25 % 4,75 % 5,25 % Forventede renteinntekter av likviditet og plasserte midler er lagt inn i økonomiplanen slik tabellen under viser Rente av likviditet Rente av plasserte midler Forventet renteinntekt Forvaltning av ledig likviditet og fondsmidler budsjetteres med forventet løpende avkastning på rentepapirer. Administrasjonen foreslår å opprette et kursreguleringsfond, det er avsatt 1,5 mill kroner hvert år i økonomiplanperioden til slikt fond. Hensikten med fondet er å bygge opp buffer ved store svingninger i finansmarkedet. Både urealiserte tap og gevinster bokføres i regnskapet pr og påvirker regnskapsresultatene. Gevinster bør først tas inn i driftsbudsjettene når de er realisert. Kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak reduserer avsetning til kursreguleringsfond til 0,64 mill kroner i, for årene er avsetningen tatt ut pga negativt netto driftsresultat. Netto driftsresultat Rådmannen har i arbeidet med forslag til handlingsplan for hatt som mål å oppfylle kravet til netto driftsresultat på 2,0 % som Kommunestyret har satt. Det er stor kostnadsvekst innenfor flere sentrale utgiftsområder. Det har derfor ikke vært mulig å nå målsettingen om netto driftsresultat på 2,0 % i handlingsplanperioden. Hovedoversikt Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,40 % 0,25 % 0,26 % 0,25 % 0,27 % Fylkesmannen understreker at det er viktig å oppnå et netto driftsresultat på minimum 3 % for over tid å bygge en sunn økonomi. Nittedal kommune vil ikke kunne oppfylle denne målsettingen innenfor de driftsrammer og med de oppgaver kommunen skal løse. Side 19

21 Investeringer Investeringer i bygg budsjetteres under Nittedaleiendom KF. Kommunestyret vedtar alle investeringer, investeringsplanen viser totale investeringer for begge selskap. Nittedal kommune vil være debitor for alle innlån, også låneopptak knyttet til finansieringen av bygg. Nittedaleiendom KF er låntaker hos kommunen. Finansieringen av investeringene fremgår av tabellen under. (tall i 1000) Sum låneopptak Finansiert fra øvrige driftsmidler Finansiert av disposisjonsfond Finansiert ved salg av driftsmidler Sum finansiering før eksterne tilskudd Eksternt tilskudd Sum finansiering Låneopptak totalt %andel lån av investeringen 58,1 % 44,8 % 84,2 % 84,7 % 86,8 % Lån VARområdet Låneopptak ex. VAR Investering ex. VAR %andel lån ikkerentable investeringer 45,1 % 23,7 % 81,0 % 81,2 % 79,6 % Egenkapitalfinansiering ikkerentable investeringer 54,9 % 76,3 % 19,0 % 18,8 % 20,4 % Kommunestyret har som målsetting å finansiere 50 % av investeringene med egenkapital. I er investeringsbudsjettet redusert til et absolutt minimum. Den høye egenkapitalgraden skyldes ett stort investeringsprosjekt, idrettshall og kultursal som er finansiert med disposisjonsfond. Årene viser en egenkapitalgrad på %, i disse årene er skoleutbygging lagt inn med fullt låneopptak. Skoleutbygging Sørli skole er lagt inn med en totalkostnad på 80,9 mill kroner i 2012 og 2013 og Kirkeby skole med 64 mill kroner i 2013 og Kapitalkostnadene for disse to prosjektene utgjør årlig ca 12 mill kroner, se tabell under. Sørli skole er planlagt utvidet til en toparallell skole, en økning med syv klasser og 170 elever. Kostratall for Nittedalsskolen for 2009 viser brutto driftsutgifter til grunnskole pr elev på ca kr , dette tallet omfatter undervisning, drift av skolelokaler og skyss. Totalt anslås økning i driftskostnader for Sørli skole til mill kroner. Driftskostnadene er ikke innarbeidet i budsjettet. Ved Kirkeby skole er investeringen lagt inn i investeringsbudsjettet i tråd med skolebehovsplanen. Dette innebærer å bygge et nytt frittstående gymnastikkanlegg, avhende dagens SFObygg og etablere ny SFObase i hovedbygget. Hensikten er å utnytte bygningsmassen bedre, slik at skolen kan motta flere elever. Utbygging nord i Nittedal er i boligprogrammet anslått med start i 2012 og 2013 med en utbygningstakt over 5 6 år. Ved en økning på 50 elever vil driftskostnadene øke med 3,5 mill kroner. Side 20

22 Kapitalkostnader skoleutbygging 30 års avdragstid, flytende rente Total investering Per år Forventet rentenivå flytende 5,00% Forventet rentekostnad Sørli Forventet avdrag Sørli Sum rente og avdragskostnader Sørli Forventet rentekostnad Kirkeby Forventet avdrag Kirkeby Sum rente og avdragskostnader Kirkeby Sum renter og avdrag Kirkeby og Sørli Som omtalt tidligere i dokumentet, vil Nittedal kommune søke om rentekompensasjon for skoleutbygging. Rentekompensasjonen beregnes sjablongmessig med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid, 5 års avdragsfrihet og flytende rente i Husbanken. Nittedal kommune har en samlet ramme det beregnes rentekompensasjon ut fra på 55,29 mill kroner. Rentekompensasjon utbetales når anlegget er tatt i bruk. Nittedal kommune vil tidligst kunne motta rentekompensasjon fra Ved full utnyttelse av kompensasjonsordningen og forutsetning om rente på 5 %, vil dette utgjøre 2,7 mill kroner de første årene. Dette er ikke innarbeidet i handlingsplanen, da en må avvente prosjekteringen og mulig utbyggingstakt. Lånegjeld Utvikling i investeringslån (tall i 1000) Inngående lånegjeld Avdrag Nytt lån Utgående balanse Utvikling i investeringslån er basert på investeringsplanen. Utvikling i formidlingslån (tall i 1000) Inngående lånegjeld Avdrag Nytt lån Utgående balanse Utvikling i formidlingslån (startlån) er basert på at det ikke tas opp nye lån i perioden. Disposisjonsfond Beholdning på disposisjonsfond var pr mill kroner. Det vises til fullstendig oversikt over fondet og bevilgninger bestemt til spesielle forhold i regnskapsdokumentene for 2009, KSTsak 55/10. Oversikten under viser midler på fondet som ikke er disponert pr 1.1. samt vedtak i. Side 21

23 Inngående balanse Avsetning til disposisjonsfond Avsetning i driftsbudsjett Regnskapssak Avsetning i driftsbudsjett 23 Avsetning i driftsbudsjett Avsetning i driftsbudsjett Avsetning i driftsbudsjett Bruk av disposisjonsfond Ksak 40/10 Hakadal skole vedtatt Ksak 61/10 kunstgressbane Li / GIF Ksak 59/10 Kultursal / idrettshall (økes med 11,1 mill kroner) Finansiering investeringer budsjett Plansmie og arkitektkonkurranse (økes inntill 2 mill kroner) Oppreisningsordning barnevernsbarn Planlegging omsorgsleiligheter Mo / Rotnes ROOSanalyse beredskap Bruk i driftsbudsjettet Bruk i driftsbudsjettet Bruk i driftsbudsjettet Bruk i investeringsbudsjettet TIL DISPOSISJON Side 22

24 Plan og styringssystemet God virksomhetsstyring og videreutvikling av plan og styringssystemer Nittedal kommune er opptatt av god og helhetlig virksomhetsstyring. Handlingsplanen 2014 bygger på revidert kommuneplan og gjennomgående målekart for kommunen. Administrasjon og politisk ledelse har i fellesskap utarbeidet grunnstammen i et felles gjennomgående målekart på fokusområdene Brukere, Medarbeidere, Samfunn og Økonomi. Et overordnet fokus fremover rettes mot god og helhetlig virksomhetsstyring. Arbeidet med å videreutvikle og å implementere målstyring i plan og styringssystemet videreføres. Det planlegges en gjennomgang av plan og styringssystemet i løpet av. Det tas sikte på at målemetode og resultatmål for nye overordnede indikatorer blir politisk behandlet i løpet av etter hvert som klima og energiplan, folkehelseprogram og sentrumsplan m.m. nå er i ferd med å komme på plass. I den forbindelse er det også ønskelig å synliggjøre resultater fra bruker og medarbeiderundersøkelser. Kapitlet innholder følgende: 1. Oppbygning av kommunens plan og styringssystemer 2. Langsiktige overordnede mål i kommuneplan Felles gjennomgående og overordnet målekart, status og videreutvikling 4. Oppfølging av bruker og medarbeiderundersøkelse 5. Årshjulet 1. Oppbygning av kommunens plan og styringssystem Kommuneplan Kommunedelplaner og sektorplaner Handlingsplan Brukerråd og dialogmøter Årsmelding og årsregnskap Balansert målstyring som resultatledelsesverktøy Kommuneplanen skal vise hvilke utfordringer kommunen står overfor i et 12 års perspektiv og utpeke kommunens langsiktige mål og strategier for ønsket utvikling. En nærmere definering av tiltak som skal iverksettes for å oppnå målene gjøres i sektorplaner/ kommunedelplaner og i handlingsplan. Årsmelding og årsregnskap skal vise resultatene av gjennomførte tiltak sett i forhold til oppsatte mål og strategier i kommuneplanen. Det vektlegges etablering av brukerråd og gjennomføring dialogmøter. Kommunen har en flat tonivå organisasjonsmodell med resultatenheter. Politiske mål og strategier gjennomføres i en desentralisert organisasjon innenfor rammer som vedtas i budsjettet. For å oppnå gode resultater, må det være et felles fokus. målene i målekartet har til har til hensikt å gi felles fokus og å bidra til å knytte det daglige arbeidet opp mot de langsiktige overordnede målene i kommuneplanen. Målsetningen er å bidra til sammenheng mellom mål og resultater. 2. Langsiktige overordnede mål i kommuneplan : Samfunnsutvikling: 1. En serviceorientert kommune som inviterer til medvirkning og samarbeid. Det representative demokratiet har et klart styringsansvar. 2. Det skal arbeides for å styrke kommunens identitet og innbyggernes tilhørighet. 3. Helse og levevilkår på nivå med det beste i Akershus og med de minste sosiale helseforskjellene. 4. En kommune som jobber systematisk med miljøutfordringene. 5. God balanse i kommuneøkonomien. 6. Oppvekstarenaer hvor barn og unge, uansett forutsetninger, utvikler seg til trygge, selvstendige og sosiale individer. 7. Aktive eldre, så lenge som mulig, og trygghet for riktig hjelp når det trengs. 8. Forholdene skal legges til rette for at det utvikles en robust og fremtidsrettet næringsstruktur og at det skapes nye, flere, mer varierte og kunnskapsorienterte arbeidsplasser i kommunen. Side 23

25 Arealbruk: I planperioden legges det opp til en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,7 % pr år. Gjennomsnittlig boligbyggetakt settes tilsvarende til om lag boliger pr år. Tyngdepunktet (6070%) av boligbyggingen i Nittedal skal skje ved fortetning og utvidelse av Rotnes. 3. Felles gjennomgående og overordnet målekart Erfaringer tilsier at arbeidet med videreutvikling av målekart er noe omfattende og at antall måleindikatorer bør holdes på et konservativt nivå. Vedtatte resultatmål for videreføres i hovedsak i. Videre tas det sikte på at målemetode og resultatmål for nye overordnede indikatorer blir politisk behandlet etter hvert som klima og energiplan, folkehelseprogram og sentrumsplan m.m. kommer på plass. Nedenfor beskrives først ønsket tilstand innen fokusområdene (Brukere, Medarbeidere, Samfunn og Økonomi) det gjennomgående målekartet. Dette ligger til grunn for enhetenes beskrivelser av de viktigste utfordringene i den neste 4 års perioden. Videre beskrives hva som på et overordnet nivå det til nå er arbeidet med og hva som må videreutvikles i. Det gis enkelte eksempler på overordnede måleindikatorer. Brukere Måleindikator Målemetode Mål Godt nok God kvalitet på Brukertilfredshet BU 5,0 4,5 tjenestene Målt kvalitet (kvantifiserbare kriterier) Tjenestespesifikke metoder BRUKERE Brukermedvirkning Opplevd grad av medvirkning BU 4,5 4,0 Opplevd nytte av brukerråd Spørreundersøkelse Opprette Tilgjengelig og riktig informasjon BU = brukerundersøkelse Tilfredshet med informasjon BU 4,5 4,0 Rangering av nettsted i nasjonal undersøkelse norge.no s årlige undersøkelse 6 5 Dette skal innebære at: Vi har brukere som opplever at de blitt møtt med respekt og lyttet til. Den enkelte blir tatt med på råd. Enhetene har tjenestespesifikke mål for tjenestekvalitet og brukerundersøkelser blir benyttet som innspill til tjenesteutviklingen. Lokaldemokratiet ivaretas ved brukerråd og andre dialogmøter. Brukerne har tilgang på god og relevant informasjon vedrørende tjenestenivå, rettigheter, rutiner og tilbud. Videreutvikling Enhetene har måleindikatorer basert på opplevd kvalitet. Målemetoden er primært brukerundersøkelser. Arbeidet med å utvikle flere måleindikatorer som er basert på målt (objektiv) kvalitet videreføres. Det identifiseres tjenestespesifikke måleindikatorer innenfor det enkelte tjenesteområde. Det er et mål at resultater av brukerundersøkelser foreligger tidlig Det arbeides med etablering av et kvalitetssystem Dekningsgrader innen utvalgte områder (institusjon, barnehage etc.) Medarbeidere Måleindikator Målemetode Godt arbeidsmiljø MEDARBEIDERE Mål Godt nok Nærvær Statistikk 93 % 92 % Tilfredshet med arbeidsmiljø MTU 5,0 4,5 God ledelse Tilfredshet med ledelse MTU 4,5 5,0 Kompetente medarbeidere Opplevd grad av mestring MTU 5,0 4,5 MTU = medarbeidertilfredshetsundersøkelse Dette skal innebære at: Vi har kompetente og fornøyde medarbeidere som er på jobb. Vi har et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø og vi har fokus på de faktorene som skaper økt nærvær. Vi har god og tydelig ledelse og en konkret arbeidsgiverpolitikk. Vi beholder våre medarbeidere og klarer å rekruttere dem vi trenger. Enhetene driver kompetanse og organisasjonsutvikling. Kommunen driver ledelses og teamutvikling. Side 24

26 Videreutvikling : De fleste måleindikatorene er basert på medarbeidernes opplevelse. Målemetoden er primært medarbeidertilfredshetsundersøkelser. Nytten av å etablere flere tjenestespesifikke indikatorer basert på andre kriterier vurderes. Medarbeiderundersøkelse gjennomføres Lederutviklingsprogram gjennomføres Samfunn Godt sosialt miljø SAMFUNN Godt fysisk miljø Godt næringslivsmiljø Måleindikator Målemetode Folkehelsepartnerskap Samarbeid m/frivillig sektor Sentrumskvalitet Offentlige rom Grønn struktur Klima og energi Etablererfrekvens Arbeidsplasser I : enkelte tjenestespesifikke indikatorer på enhetene Handelslekkasje Godt kommune Omdømmemåling Omdømmeundersøkelse 3,8 omdømme ( i 2008) * Indikatorene vil kunne falle på plass etter hvert som ulike sektor, tema og kommunedelplaner blir ferdigstilt Mål Velge felles indikatorer * Velge felles indikatorer* Velge felles indikatorer* Godt nok 4,5 4,0 Dette skal innebære at: Vi har god folkehelse i kommunen; befolkningen har høy fysisk aktivitet, god ernæring, gode rekreasjonsmuligheter og høy grad av tilhørighet. Vi har et aktivt og tett samarbeid med frivillig sektor. Vi har klimatilpasset arealbruk, vedlikeholdte offentlige bygninger og tilstreber universell utforming i alle offentlige rom. Vi er miljøbevisste og har fokus på å minimere farlige utslipp og miljøbelastende forbruk. Vi har en bevist, langsiktig næringspolitikk. Videreutvikling : Mange enheter har foreløpig kommet frem til tjenestespesifikke måleindikatorer knyttet til 13 av de kritiske ene (KSFene). Valg av flere måleindikatorer knyttet til alle de 5 KSFene, vil falle på plass etter hvert som klima og energiplan, folkehelseprogram, sentrumsplan osv blir ferdigstilt. Videre vil vi legge premisser samt utvikle og vedta styringsmål for: o folkehelsearbeidet, SLTarbeidet og samhandlingsreform o identitets og omdømmebygging o arealbruk og miljøutvikling gjennom sluttbehandling av kommuneplan samt ytterligere detaljering i eksempelvis klima og energiplan og sentrumsplan Folkehelse Det er et mål å styrke innbyggernes tilhørighet og drive systematisk folkehelsearbeid gjennom partnerskap mellom lokalt næringsliv, frivillig sektor og kommunens enheter. Eksempler på aktuelle forslag til måleindikatorer: o Antall saker der BUK blir hørt i kommunestyret o Antall åpne møter der befolkingen har dialog med administrasjonen og politikerne o Antall fungerende nettverk o Alle enheter deltar på møter i SLT fokusgrupper og koordineringsgrupper o Levekårsindeks o Antall meldinger til Nittedal lensmannsmannskontor der barn og unge under 23 år er involvert Klima og energi Nittedal kommune har behov for en langsiktig og bærekraftig strategi for å møte de klima og energiutfordringene vi står overfor. Kommunen har mange ulike roller som planmyndighet, byggeier, tjenesteprodusent og innkjøper. Kommunen har også viktige roller i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke til utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Forslag til klima og energiplan synliggjør gode tiltak innenfor både klimagassutslipp, energieffektivisering og energiforsyning og inneholder en handlingsplan for konkret realisering av tiltakene. Kommunen og enhetene må følge opp og gjennomføre tiltak i klima og energiplan 20. Dette krever stor grad av samarbeid med kommunale, regionale og private aktører. Det utarbeides en for øvrig en brukervennlig utgave av planen. Side 25

27 Eksempler på aktuelle forslag til måleindikatorer: o Antall kommunale virksomheter som er miljøfyrtårnsertifisert o Klimautslipp pr. innbyggere o Energibruk pr. arealenhet i kommunale bygg o Vannkvalitet og utslipp i Nitelva o Kollekvitandeler Sentrumsplan Det knyttes store forventninger til arbeidet med av sentrumsplanen. Her søkes det å legge til rette for både bedrede offentlige og private tjenestetilbud, flere lokale møteplasser og bedre premisser for økt aktivitet og reduserte utslipp og mindre reisetid som følge av mindre jobbpendling og færre handleturer ut av kommunen. En fremtidsrettet plan med f.eks klimavennlig energi og avfallsløsninger samt gode funksjonelle og estetiske planrammer kan gi grobunn for større tilhørighet og økt trivsel for alle innbyggere i kommunen. Eksempler på aktuelle forslag til måleindikatorer: o Boligutvikling nord/sør/midt o Arbeidsplasser (antall og nyetablering) o Pendling, kollektivtransport Identitet og omdømmebygging Kommunikasjon o Ekstern kommunikasjon: Aktiv bruk av årshjul i enhetene ifm. informasjon til media. o Styrking av intern kommunikasjon. Aktuelle tiltak klargjøres i løpet av. Andre indikatorer som kan vurderes Demografi og befolkningsstruktur (eks. antall og andel i ulike befolkningskategorier status og utvikling) Antall kilometer vei Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år og beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Indikatorer spesifikk for kultur Økonomi Måleindikator Målemetode ØKONOMI Mål God budsjettprosess Opplevd grad av involvering (ansatte) MTU 5,0 4,0 God økonomistyring Effektiv drift MTU = medarbeidertilfredshetsundersøkelse Avvik i forhold til budsjett Måneds/ Tertialrapport 4,4 % i 2009 Godt nok 0 til 1 % 0,5 til 5 % 3,7 % i 2008 Tilstrekkelige økonomiske buffere Grad av egenfinansiering 50 % 45 % Ressursbruk i forhold til andre kommuner/private organisasjoner Analyse av KOSTRAtall / Benchmarking e.l. Velge tjenestespesifikke indikatorer Dette skal innebære at: Vi fokuserer på resultater. Enhetene har realistiske mål og budsjetter, og holder seg til rammene. Enhetsledere disponerer innenfor egne rammer og driver tjenestene effektivt. Enhetene er enten utsatt for direkte konkurranse eller er gjenstand for evaluering av tjenestekvalitet og effektivitet. Kommunen har tilstrekkelige økonomiske buffere for svingninger i skatteinntekter og uforutsette hendelser. Videreutvikling : Effektiv drift. Alle enheter utfordres til å velge indikatorer som sammenligner ressursbruken på tjenesteområdene med tilsvarende tjenesteområder i andre institusjoner/kommuner/private. Enhetene må vurdere om det finnes relevante KOSTRA indikatorer og/eller andre indikatorer som gir et meningsfylt bilde av ressursbruken. Kommunene har uttalt mål om å ha tilstrekkelige økonomiske buffere og grad av egenfinansiering på 50%. Dette må følges nøye fremover i en noe krevende økonomisk situasjon og hvor det synes å være behov for investeringer fremover (eks. skole, teknisk, IKT). Side 26

28 Innkjøpsområdet er også aktuelt område å vurdere nærmere. Det vises for øvrig til at rådmannen planlegger å gjennomføre prosjekter for mer detaljert gjennomgang av utvalgte enheter 4. Oppfølging av bruker og medarbeidertilfredshetsundersøkelser: Det er et mål at resultater fra brukerundersøkelser foreligger tidlig. Enhetene skal analysere resultatene i dialog med ansatte og brukere, før de utarbeider tiltaksplaner for oppfølging. er og tiltaksplaner for oppfølging forelegges komiteene og kommunestyret. Medarbeidertilfredshetsundersøkelser skal gjennomføres i. Undersøkelsene legges opp slik at resultatene kan bli rapportert og offentliggjort. Ledere, tillitsvalgte og ansatte forberedes på dette. Analyser gjennomføres før enhetene utarbeider tiltaksplaner. 5. Årshjul: Plan og styringssystemet illustreres ved årshjulet (se figur under) som beskriver de ulike prosessene gjennom året. Det skal gjennomføres et dialogmøte tidlig i april hvor status på planarbeidet og aktuelle resultater vil bli gjennomgått. Side 27