MØTEINNKALLING. TEMAMØTE: Helhetlig oppfølging av barnefamilier - orientering v/kari Vatne og Jane Bondehagen Diverse orienteringer v/kommunalsjef

Transkript

1 Ringerike kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 17:00 TEMAMØTE: Helhetlig oppfølging av barnefamilier - orientering v/kari Vatne og Jane Bondehagen Diverse orienteringer v/kommunalsjef Gyldig forfall meldes til sekretariatet : sek@ringerike.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. Vedlegg merket med (*) og lenker er tilleggsinformasjon og trykkes ikke i papirversjon. De foreligger på Ipad og kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/16 14/647 Strategi for universell utforming i Ringerike kommune 15/16 16/1661 Tilsynsmelding 2015, - Helsetilsynet 16/16 16/1676 Ringerike interkommunale legevakt, - årsmelding 17/16 16/2550 Tilvisningsavtale - et samarbeid mellom husbanken,private utbyggere og kommunen 18/16 16/1663 "Pårørendeskolen" - Kunnskap, støtte og fellesskap

2 19/16 16/2612 Etablering av koordinator for lærlinger, elever og sudenter Ringerike kommune, Runar Johansen leder

3 Sak 14/16 Strategi for universell utforming i Ringerike kommune Arkivsaksnr.: 14/647 Arkiv: J07 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Råd for funksjonshemmede /16 Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning /16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd / Hovedutvalget for oppvekst og kultur Forslag til vedtak: Strategi for universell utforming i Ringerike kommune tas til orientering. Sammendrag Kommunen mottok i 2014 og 2015 økonomisk støtte fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD)og Statens kartverk for å utvikle en strategi for universell utforming (UU-Strategi) i Ringerike kommune og for å kartlegge tilgjengeligheten til turområder i Hønefoss. Kommunens rådgivingsgruppe for UU sto for utvikling av strategien og for gjennomføring av kartleggingen. Kommunens UU-Strategi ble presentert på den nasjonale UU-konferansen i desember 2015 og omtalt i fagtidsskrift, mens resultatene fra kartleggingen ble presentert i lokalavisen og på nasjonale nettsider for UU. Delprosjektet «brukerstyrt UU» er videreført til Kommunens prosjekt «UU-Strategi» framlegges for politiske råd og utvalg til orientering. Innledning / bakgrunn Ringerike kommune deltok i i KMD s prosjekt og nettverk «Fylkes- og kommunerettet arbeid med UU», omdøpt av nettverksgruppen til: «K2 Universell utforming mot nye høyder». Nettverket omfattet økonomisk støtte til strategisk UU-arbeid og kompetansehevende kurs i prosjektledelse og publisering. Statens kartverk ga støtte til kartlegging av tilgjengeligheten til og i sentrumsnære turområder. Kommunens rådgivingsgruppe for UU ble i forbindelse med prosjektet revitalisert og består av representanter fra Råd for funksjonshemmede, planavdelingen, ergoterapitjenesten, miljørettet helsevern (leder) og kommuneoverlegen. Kommunalsjef for helse og omsorg og kommuneoverlegen er ansvarlig for rådgivingsgruppa og eier av prosjektet. Beskrivelse av saken Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektet «UU-Strategi». Kommunens rådgivingsgruppe for UU har bistått i utviklingen av prosjektresultatene. Kommunens prosjekt omfatter: 1. strategisk UU-arbeid 2. brukerstyrt UU 3. kartlegging av tilgjengeligheten til og i turområder i Hønefoss 4. publisering av dokumenter Side 3

4 Sak 14/16 Resultat: 1. Rådgivingsgruppe har utviklet UU-Strategien basert på krav i Plan- og bygningsloven, Folkehelseloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kommunens dokument «Råd og tips til UU, 2012» ble revidert og er en del av strategien i tillegg til å være et selvstendig dokument. 2. Representantene for brukergruppene foreslo at de «brukerstyrte UU-midlene» skal gå til tilrettelegging av turstier i Schjongslunden slik at funksjonshemmede m/ledsagere kan benytte disse på like vilkår som funksjonsfriske brukere. Forslaget er under planlegging med gjennomføring våren Turstien «Elvelangs» med noen avstikkere, ble kartlagt i forhold til grad av tilgjengelighet for rullestolbrukere og synshemmede. Medvirkende i kartleggingen var frivillige organisasjoner (Petersøyas Venner og DNT Ringerike) og brukergrupper (Råd for funksjonshemmede og Blindeforbundets lokallag). 4. Prosjektgruppen utviklet i samråd med kommunens informasjonsrådgivere et UU-kort med informasjon til kommunens UU-nettside. Forholdet til overordnede planer Kommuneplanens samfunnsdel, Folkehelsemeldingen Plan for miljørettet helsevern Juridiske forhold Folkehelseloven Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Tidligere behandlinger og vedtak Ringerike kommunestyre Sak 15/12, , Kommunens 1. dokument: «Råd og tips til UU i Ringerike kommune». Økonomiske forhold ,- fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvorav ,- er brukerstyrte UU-midler ,- fra Statens kartverk. Egne lønnsmidler. Behov for informasjon og høringer Ikke behov for høring. Informasjon er under planlegging. Alternative løsninger Ingen. Prinsipielle avklaringer Ingen. Side 4

5 Sak 14/16 Rådmannens vurdering Ringerike kommune har fram mot 2025 flere mål for byutvikling som følge av planlagt realisering av nasjonale samferdselsplaner (E16 og IC-bane) og ny skolestruktur i Hønefoss m.m.. Folkehelsemålet «aktivitet for alle» er et sentralt mål i byutviklingssammenheng. Tidsperiodene for realisering av kommunens egne mål for byutvikling sammenfaller med det nasjonale målet: «Norge universelt utformet i 2025». Valgte mål i kommunens strategi ble følgelig: «Ringerike universelt utformet i 2025». Hovedfokuset i prosjektet var å utvikle en UU-strategi for å sikre integrering av prinsippene om UU i løsningene framfor at tilgjengeligheten for funksjonshemmede framstår som særskilte løsninger som etableres ved behov. Kommunens UU-Strategi har fokus på: «UU av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av flest mulige på en likeverdig måte». I dag må mange funksjonshemmede ha med ledsager for å kunne bruke omgivelsene og prinsippet om likeverdighet blir ikke oppfylt. Rådmannen har i strategien fokusert på at alle fem hovedgrupper av funksjonshemmede (syns-, hørsels-, orienterings-, bevegelses- og miljøhemmede) skal få oppfylt alle de syv internasjonale prinsippene om UU. Det er utviklet hjelpeskjemaer i planleggingen av tiltak med dette som formål. Strategien omfatter mål, innsatsområder, aktuell planleggingsverktøy, risiko- og sårbarhetsanalyser, kompetansebehov, brukermedvirkning i planlegging, utførelse, drift, vedlikehold, kontroll med tiltak m.m.. UU-Strategien skal revideres hvert 4. år, mens dokumentet «Råd og tips til UU» og kommunen UU-nettside revideres regelmessig og ved behov. Rådgivingsgruppen står for revisjonene. En del av kommunens prosjekt omfattet kartlegging av tilgjengelige turområder og turstier i Hønefoss. Kartleggingen viser i hovedsak at mange grupper av funksjonshemmede utestenges fra friluftsområdene og mye brukte turområdene i byen. Medvirkende brukerrepresentanter i prosjektet ønsker at de «brukerstyrte midlene» skal gå til utbedringer av tilgjengeligheten til turstiene i Schjongslunden slik at stiene kan brukes av funksjonshemmede m/ledsagere på lik linje med funksjonsfriske brukere. Rådmannen imøtekommer brukergruppenes forslag og anmoder om at aktuelle tiltak utføres i samråd med rådgivingsgruppen for UU, brukergruppene og frivillige organisasjoner. UU-Strategien ble presentert på stand og med innlegg på nasjonal UU-konferanse 1. og 2. desember Kartleggingen fikk presseomtale og omtale på statlige UU-nettsider og i fagtidsskrifter i november Rapportene og tilgjengelighetskartene er publisert på kommunens UU-internettside. Kommunens strategi for UU i Ringerike kommune legges fram som orientering sak for politiske råd og utvalg. Side 5

6 Sak 14/16 Vedlegg Ingen Lenker KMD s nettside: Nasjonal UU-konferanse 2015 Vedlegg med stjerne og lenker er tilleggsinformasjon og trykkes ikke i papirversjon. De foreligger på Ipad og kommunens internettsider. Kontakt servicetorget ved behov for papirutskrift. Ringerike kommune, leder: Karin Møller saksbehandler: Unni Suther Christine Myhre Bråthen Kommunalsjef for helse og omsorg Side 6

7 Sak 15/16 Tilsynsmelding 2015, - Helsetilsynet Arkivsaksnr.: 16/1661 Arkiv: G00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Tilsynsmelding 2015 fra Helsetilsynet tas til orientering. Beskrivelse av saken Tilsynsmeldinga 2015» fra Helsetilsynet eksemplifiserer en rekke utfordringer helse- og sosialtjenesten står ovenfor, både statlig og på det kommunale plan. Dagens situasjon er på mange måter krevende, noe som blir forsterket av den uro vi opplever i verden, med påfølgende flyktningestrømmer og migrasjon. Rådmannens vurdering Rådmannen legger med dette fram «Tilsynsmeldinga 2015» fra Helsetilsynet til orientering. Meldinga består av 22 artikler som på en svært god måte aktualiserer og belyser situasjonen i norsk helsevesen, og som alle vil oppdatere leseren på de faktiske forhold og de juridiske aspekter knyttet til rettighetslovgivning og forvaltningens korresponderende plikter. Vedlegg Tilsynsmelding 2015 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, Kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 7

8 Sak 16/16 Ringerike interkommunale legevakt, - årsmelding Arkivsaksnr.: 16/1676 Arkiv: G21 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Eldrerådet /16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Årsmelding for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Innledning / bakgrunn Ringerike Interkommunale legevakt tilbyr akutte allmennmedisinske tjenester til innbyggere i 7 kommuner: Jevnaker, Modum, Sigdal, Krødsherad, Hole, Flå og Ringerike. Legevakten er lokalisert i lokaler på Ringerike sykehus. Samlet innbyggertall i legevaktas nedslagsfelt er ca personer + tilreisende til turistdestinasjoner og mennesker på gjennomreise. Beskrivelse av saken Ringerike interkommunale legevakt er et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens kap. 5, 28 vertskommunesamarbeid. Legevakta leverer i henhold til samarbeidsavtale en omfattende årsmelding til samtlige deltakerkommuner, for behandling i den enkelte kommune. Deler av denne vil synliggjøres i Ringerike kommunes årsmelding, men legges også fram til orientering i eldreråd og hovedutvalg. Rådmannens vurdering Rådmannen legger årsmelding for Ringerike interkommunale legevakt fram til orientering. Vedlegg Beretning 2015, Ringerike interkommunale legevakt Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 8

9 Sak 17/16 Tilvisningsavtale - et samarbeid mellom husbanken,private utbyggere og kommunen Arkivsaksnr.: 16/2550 Arkiv: L71 &01 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Ringerike kommune søker samarbeid med private utbyggere for å benytte tilvisningsavtaler. Dette for både å stimulere til økt boligbygging og for å styrke det private utleiemarkedet. Tilvisningsavtaler vil være med på å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen trygge og kvalitativt gode boforhold i hensiktsmessige bomiljø i tråd med sakframstillingen. Innledning / bakgrunn Det er først og fremst et personlig ansvar å skaffe seg et sted å bo. Det offentliges oppgave er å legge til rette for at folk kan klare seg på egen hånd. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Hjelpen skal i størst mulig grad sette folk i stand til å mestre egne liv. Boligsosialt arbeid handler derfor både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og å styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. For de aller fleste vanskeligstilte er det lav inntekt som er årsaken til at de ikke får dekket sine boligbehov. De befinner seg ofte i en eller flere av følgende situasjoner: Er uten egen bolig Står i fare for å miste boligen sin Bor i uegnet bolig eller bomiljø (dette gjelder kanskje spesielt barnefamilier) Grupper som er overrepresenterte blant vanskeligstilte på boligmarkedet, er personer og familier med lave inntekter, unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, og personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet utviklingshemmede. Beskrivelse av saken Hva er en tilvisningsavtale? Avtalen mellom utleier og kommune gjør at kommunen kan henvise sine boligsøkere til eiere/forvaltere av de boligene som er bundet av tilvisningsavtalen. Den enkelte boligsøker inngår leiekontrakt med boligeieren. Kommunen har tilvisningsrett til alle boligene i prosjektet i 20 år, men vil til enhver tid bare kunne tilvise inntil 40 prosent av boligene. De Side 9

10 Sak 17/16 øvrige 60 prosent av boligene er ordinære utleieboliger. Som en «motytelse» til utbygger tildeler Husbanken finansiering grunnlån som kan ha avdragstid på inntil 50 år, og mulighet til å binde renta i inntil 20 år. Avtalen gjør at kommunen kan henvise sine boligsøkere til eiere/forvaltere av de boligene som er bundet av tilvisningsavtalen, som gjelder for 20 år. Den enkelte boligsøker inngår leiekontrakt med boligeier. Kommunen bindes ikke av en leieavtale og er ikke part i leieforholdet mellom boligeier og boligsøker. Her står den private aktøren for vedlikehold av boligen. Modellen er fleksibel for kommunen fordi de ikke bærer den økonomiske og juridiske risikoen. Et løpende og godt samarbeid mellom kommune og forvalter av boligen er en nødvendig forutsetning. Modellen fremmer inkludering og normalisering Tilvisningsretten gir kommunen fleksibilitet i forhold til behov, samtidig som de vil kunne overholde målet om at sosialt vanskeligstilte skal inkluderes og bo spredt i ordinære bomiljø. Modellen er like egnet for små som for store kommuner. Den gjør det lettere å skaffe boliger også i områder hvor det er få kommunale boliger i dag, og bidrar til at flere kommunale boliger kan integreres i ordinære og gode bomiljø. Dette er i tråd med prioriteringer ved tildeling av grunnlån fra Husbanken. Modellen styrker et profesjonelt utleiemarked Dette er et godt bidrag til å styrke et profesjonelt utleiemarked og samtidig øke tilgangen på utleieboliger. Modellen bidrar til at det fremskaffes både kommunalt disponerte og ordinære utleieboliger i gode bomiljø. Husbanken registrerer i dag en stor interesse fra andre kommuner som ønsker å gjøre det samme som Oslo og Ringsaker. Rådmannens vurdering Lov om helse og omsorgstjenester 3-7 definerer kommunens ansvar i forhold til boliger for vanskeligstilte slik: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker». Ringerike kommune har lenge søkt å realisere sine forpliktelser ovenfor vanskeligstilte på boligmarkedet i samarbeid med Ringerike Boligstiftelse. Dette samarbeidet fungerer utmerket i forhold til de som er i akutt bolignød, og som trenger midlertidig kommunalt botilbud. Men når det gjelder det helhetlige boligsosiale arbeidet i kommunen, har dette samarbeidet klare begrensninger og aktiviserer ikke samfunnets samlede ressurser. Regjeringen har gitt klare føringer for at alle skal bo godt og trygt. Dette er en viktig basis for at man skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på egen helse. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Boligen og nærområdet har ofte avgjørende betydning for oppveksten til barn og unge. Det er derfor viktig å forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Side 10

11 Sak 17/16 Dette løses ikke ved ensidig å ha fokus midlertidige kommunale husværer for mennesker som er vanskeligstilte i forhold til boligmarkedet, men også stimulere til etablering av gode og trygge utleieboliger, både når det gjelder beliggenhet, standard, pris og langsiktighet. Ved å ensidig benytte Ringerike Boligstiftelse som samarbeidspartner i forhold til disse utfordringene, tar kommunen på seg unødvendige arbeidsoppgaver og unødvendig økonomisk og juridisk ansvar. Hovedtyngden av løsningspotensialet ligger i det private utleiemarkedet, som i dag er optimalt utnyttet. Dette ikke minst på grunn av de nye behov som flyktningsituasjonen genererer i forhold til bosetting. Derfor er det etter rådmannens syn viktig at kommunen benytter alle statlige insitament for å styrke og stimulere det private utleiemarkedet, samtidig som man sikrer seg at de målgruppene som er et klart kommunalt ansvar prioriteres. «Tilvisningsavtalen» er et slikt virkemiddel. En rekke kommuner vurderer i dag å benytte tilvisningsavtaler som verktøy for å imøtekomme de behov og de forpliktelser kommunen har i forhold til vanskeligstilte på boligmarkedet. Oslo og Ringsaker kommune har kommet langt i slike prosesser, og mange kommuner er ferd med å etablere slike tiltak. Slik rådmannen ser det, kan de viktigste grunner for å søke å gå inn på slike avtaler oppsummeres slik: For kommunen betyr en tilvisningsavtale at de får tilgang til flere utleieboliger med bra standard, godt bomiljø og et samarbeid med private profesjonelle aktører. Kommunen har tilvisningsrett til alle boligene i prosjektet i 20 år, og vil til enhver tid kunne tilvise opp til 40 prosent av boligene. Dersom kommunen ikke benytter seg av en bolig som står ledig, har utleier rett til å leie denne ut på det ordinære leiemarkedet. Kommunen sparer bruk av ressurser ved at man unngår ekstra leiekostnader for så å søke disse inndekt ved framleie. Kommunen reduserer administrasjonskostnader ved at leietaker inngår leiekontrakt direkte med huseier. For beboerne betyr det gode og trygge boliger med godt og forutsigbart bomiljø, og ikke minst barnevennlige boforhold for de som trenger det. For beboerne betyr dette fravær av negativ stigmatisering og lettere og bedre integrering. Dette gjelder både migranter og etnisk norske som også kan ha store behov for integrering på nytt bosted. For utbyggerne er gevinsten at de kan få finansiert utleieboliger med Husbankens grunnlån som kan ha avdragstid på inntil 50 år, og mulighet til å binde renta i inntil 20 år. I tillegg kan visse tilskuddsordninger vurderes. Dette vil normalt gi utleier de nødvendige økonomiske rammebetingelsene og forutsigbarheten som er nødvendig i et utleieprosjekt. Rådmannen anbefaler derfor at kommunen, som et supplement til avtalen med Ringerike boligstiftelse, i samarbeid med husbanken og private utbyggere søker å benytte tilvisningsavtaler ved framtidige boligbyggeprosjekter i Ringerike kommune. Vedlegg Ingen Side 11

12 Sak 17/16 Ringerike kommune, Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef Tore Isaksen rådmann saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 12

13 Sak 18/16 "Pårørendeskolen" - Kunnskap, støtte og fellesskap Arkivsaksnr.: 16/1663 Arkiv: F02 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Eldrerådet 18/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Informasjonen om iverksatt pårørendeskole for pårørende og andre med relasjoner til mennesker med demens, tas til orientering. Innledning / bakgrunn En demenssykdom omfatter allerede fra debuten langt flere enn den personen som blir syk. Det er de pårørende som oftest observerer de første atferdsendringene, får mistanke om sykdom, blir konfrontert med den sykes angst og usikkerhet og må søke medisinsk hjelp og bistand for personen som har demens. Mye tid og oppmerksomhet går med til oppfølging av personen med demens. Dette kan føre til at pårørende neglisjerer egne behov for følelsesmessig støtte, avlastning og livsutfoldelse. Resultatet kan være tretthet, angst, depresjon, sinne, sosial tilbaketrekning eller økende helseproblemer. Det er godt dokumentert at å være familieomsorgsgiver for en person med demens øker risikoen både for psykiske og fysiske helseskader. Internasjonale studier har vist at omsorgsgivere til «tunge» demente oftere oppsøker lege, får skrevet ut mer psykofarmaka og har større risiko for komplikasjoner ved blant annet hjerte-kar lidelser. Utbrenthet er også tilstander som preger mange av de med størst omsorgsbyrder. Det er i første rekke de atferdsmessige endringene og de psykiatriske symptomene ved demens som belaster pårørende og som kan gi økt risiko for psykiatriske symptomer og i første rekke depresjon. Heldigvis fører det økende fokus på demens til at diagnosen stilles tidligere enn før. I tidlig sykdomsfase vil de fleste pårørende takle situasjonen bra. Mange opplever det som en lettelse å få vite hva det er som feiler pasienten, andre reagerer med fortvilelse. Tidlig diagnostisering har også ført til at informasjons- og støttetiltak for personen som selv har en demenssykdom etterspørres. Forskning viser at jo mer kunnskap pårørende har om sykdommen jo bedre mestrer de omsorgsoppgaven og bevarer også egen helse bedre. Pårørende trenger kunnskap om demenssykdommen, behandling og tilgjengelige tjenester. De må trekkes inn i utredningsarbeidet og bidra med viktige opplysninger om bl.a. hvordan personen fungerte før sykdomsdebut. De er vesentlige støttespillere i utforming, gjennomføring og evaluering av de tiltak som settes i verk. Pårørende har også behov for å møte andre i samme situasjon og hjelp til å bevare egne ressurser og egen livskvalitet. Kunnskap om sykdommen gir også pårørende en bedre innsikt i hvor viktig det er å utnytte den tiden den syke fortsatt kan defineres å ha samtykkekompetanse. Riktig utnyttet vil den syke her kunne legge mange av premissene for hvordan man blir behandlet når sykdommen Side 13

14 Sak 18/16 utvikler seg, og etablering av tiltak som innebærer bruk av makt og tvang kan bli unødvendig. Beskrivelse av saken Pårørende gir verdifull omsorg, og oppgavene vil ofte for mange oppleves som svært belastende. Informasjon og god veiledning vil kunne forebygge stress og belastninger hos pårørende, og kunne gi trygghet både for den syke og den pårørende. Pårørendeskoler og samtalegrupper vil kunne bidra til at deltagerne for nødvendig informasjon og kunnskap om demens, og hvordan man skal kunne møte praktiske og emosjonelle utfordringer. Samtidig får deltagerne mulighet for å treffe hverandre, utveksle erfaringer og være der for hverandre. Pårørendeskolen består av faglige forelesninger og temabaserte gruppesamtaler. Disse arrangeres over flere samlinger eller som helgekurs. I samtalegruppene møtes deltagere med behov for kunnskap og støtte. Slike grupper kan rette seg både mot pårørende men også mot mennesker som har klare symptomer på at demens er i utvikling. Ringerike kommune gjennomførte, i tråd med vedtatt «Demensplan » sin første «Pårørendeskole» i Pårørendeskolen er et kurstilbud til de som har familiemedlemmer eller nære venner med demenssykdom. Gjennom forelesninger og plenums- og gruppesamtaler får deltakerne kunnskap om demens og innsikt i følgene av sykdommen. De vil også lære hvordan dette påvirker personen med demens, pårørende og øvrig familie. Kursrekken vil i år gjennomføres over fire kveldssamlinger i april på Hvelven omsorgssenter. Frist for påmelding: 18. mars Kurset er lagt opp over fire kveldssamlinger med følgende temaer: Hva er demens? Kommunikasjon med personer med demens Utfordrende adferd hos personer med demens Pårørendes opplevelse og egenomsorg Taps- og sorgreaksjoner hos personer med demens og deres pårørende Lovverket Tekniske hjelpemidler Informasjon om tilbud i kommunen i regi av det offentlige og frivillige organisasjoner Samtalegrupper Pårørendeskolens målsetting: Gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommer. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til bedre kunnskap om rettigheter, aktuelle lover og hvordan man tar kontakt med hjelpeapparatet. Tilby støtte gjennom å møte andre i samme situasjon. Pårørendeskolen vektlegger åpenhet i trygge omgivelser. Fortrolige opplysninger som kommer frem, skal forbli mellom deltakerne. Side 14

15 Sak 18/16 Det er også muligheter for å få avlastning for å kunne delta på kurset. Deltakerne opplyses at de kan ta kontakt for å avtale dette nærmere. Rådmannens vurdering Rådmannen legger med dette fram informasjonen om iverksatt «Pårørendeskole» i forhold til demens til orientering. Dette er et særdeles viktig arbeid og et suksesskriterie i forhold til realisering av vedtatt demensplan. Vedlegg Informasjonsbrosjyre/invitasjon til kurs fra Ringerike kommune Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, Kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 15

16 Sak 19/16 Etablering av koordinator for lærlinger, elever og sudenter Arkivsaksnr.: 16/2612 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Hovedkomiteen tar redegjørelsen for hvordan ordningen med læreplasser og praksisplasser vil bli organisert, til orientering. Beskrivelse av saken Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Det er behov for flere med høyere og bredere kompetanse. For å imøtekomme fremtidens utfordringer investerer kommunen i kompetanse, rekruttering og tiltak for å beholde helsepersonell. For at disse investeringene skal bidra til verdiskapning, må kompetansen bli brukt og komme til nytte. Kommunen satser på å rekruttere gjennom å tilby lærlingeplasser for helsefagarbeidere og praksisplasser til sykepleierstudenter. Kommunen har faglig og personellmessig ansvar for elever/lærlinger og studenter i opplæringstiden. Skolene har store forventninger til kommunen gjennom hele utdanningsløpet både i form av det faglige ansvaret, koordinering og i samhandlingen med skolen rundt elever/lærlinger/studenter og annen planlegging. Ringerike kommune vil fra høsten 2016 ha 38 lærlinger/elever. I tillegg ønsker vi å øke antall praksisplasser for sykepleiere. Ringerike kommune har hatt en prøveordning med fordeling av disse oppgaver mellom to avdelingsledere og enhetsleder. Det har vært et krevende arbeid å tilpasse oppgavene i kombinasjon med avdelingslederstillinger. Denne ordningen avvikles derfor fra august 2016, og erstattes med en koordinator/fagstilling i 100% stilling. Dette er i tråd med de prioriteringer som er gjort i budsjett og handlingsplaner. Rådmannens vurdering En profesjonell håndtering, veiledning og ivaretagelse av lærlinger og studenter er svært viktig og nødvendig, både for å kunne hente ut den verdiskapning ordningene genererer, og for å kunne «hente ut» dyktige, dedikerte nye medarbeidere ved læretidens slutt. Praksistid og læretid skal inneholde forskjellig praksis og fag, og tilrettelegging av læretid/praksistid mellom flere enheter vil være avgjørende for et godt resultat, både for kandidaten og for kommunen. Viktige områder her er hospitering, både internt og opp imot spesialisthelsetjenesten. Like viktig er fokus på samarbeid med enhetsledere, avdelingsledere, instruktører/veiledere, fagansvarlige ved videregående skoler og høyskoler, Buskerud fylkeskommune, nabokommuner, hovedtillitsvalgte, samt administrativ ansvarlige. Side 16

17 Sak 19/16 Et annet suksesskriterium er rekruttering og utvelgelse av lærlinger, og både informasjon, intervju og ansettelsesprosessen er viktig. Rådmannen oppfatter den måten som helse og omsorg nå er enige med fagforeningene om at dette skal håndteres og organiseres, vil styrke ordningen og kommunens rekrutteringsgrunnlag vesentlig. Ordningen vil også gjøre kommunen attraktiv som lærested, med de synergieffekter dette igjen vil gi skoleverket. Vedlegg Ingen Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 17

18 SAKSFRAMLEGG Hovedkomitéen for helse, omsorg og velferd Hovedkomitéen for oppvekst og kultur Hovedkomitéen for miljø og arealforvaltning Råd for funksjonshemmede Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: J07 Strategi for universell utforming (UU) i Ringerike kommune Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja Strategi for universell utforming i Ringerike kommune tas til orientering. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Sammendrag Kommunen mottok i 2014 og 2015 økonomisk støtte fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD)og Statens kartverk for å utvikle en strategi for universell utforming (UU-Strategi) i Ringerike kommune og for å kartlegge tilgjengeligheten til turområder i Hønefoss. Kommunens rådgivingsgruppe for UU sto for utvikling av strategien og for gjennomføring av kartleggingen. Kommunens UU-Strategi ble presentert på den nasjonale UU-konferansen i desember 2015 og omtalt i fagtidsskrift, mens resultatene fra kartleggingen ble presentert i lokalavisen og på nasjonale nettsider for UU. Delprosjektet «brukerstyrt UU» er videreført til Kommunens prosjekt «UU-Strategi» framlegges for politiske råd og utvalg til orientering. Innledning / bakgrunn Ringerike kommune deltok i i KMD s prosjekt og nettverk «Fylkes- og kommunerettet arbeid med UU», omdøpt av nettverksgruppen til: «K2 Universell utforming mot nye høyder». Nettverket omfattet økonomisk støtte til strategisk UU-arbeid og kompetansehevende kurs i prosjektledelse og publisering. Statens kartverk ga støtte til kartlegging av tilgjengeligheten til og i sentrumsnære turområder. Kommunens rådgivingsgruppe for UU ble i forbindelse med prosjektet revitalisert og består av representanter fra Råd for funksjonshemmede, planavdelingen, ergoterapitjenesten, miljørettet helsevern (leder) og kommuneoverlegen. Kommunalsjef for helse og omsorg og kommuneoverlegen er ansvarlig for rådgivingsgruppa og eier av prosjektet.

19 Beskrivelse av saken Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektet «UU-Strategi». Kommunens rådgivingsgruppe for UU har bistått i utviklingen av prosjektresultatene. Kommunens prosjekt omfatter: 1. strategisk UU-arbeid 2. brukerstyrt UU 3. kartlegging av tilgjengeligheten til og i turområder i Hønefoss 4. publisering av dokumenter Resultat: 1. Rådgivingsgruppe har utviklet UU-Strategien basert på krav i Plan- og bygningsloven, Folkehelseloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kommunens dokument «Råd og tips til UU, 2012» ble revidert og er en del av strategien i tillegg til å være et selvstendig dokument. 2. Representantene for brukergruppene foreslo at de «brukerstyrte UU-midlene» skal gå til tilrettelegging av turstier i Schjongslunden slik at funksjonshemmede m/ledsagere kan benytte disse på like vilkår som funksjonsfriske brukere. Forslaget er under planlegging med gjennomføring våren Turstien «Elvelangs» med noen avstikkere, ble kartlagt i forhold til grad av tilgjengelighet for rullestolbrukere og synshemmede. Medvirkende i kartleggingen var frivillige organisasjoner (Petersøyas Venner og DNT Ringerike) og brukergrupper (Råd for funksjonshemmede og Blindeforbundets lokallag). 4. Prosjektgruppen utviklet i samråd med kommunens informasjonsrådgivere et UU-kort med informasjon til kommunens UU-nettside. Forholdet til overordnede planer Kommuneplanens samfunnsdel, Folkehelsemeldingen Plan for miljørettet helsevern Juridiske forhold Folkehelseloven Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Tidligere behandlinger og vedtak Ringerike kommunestyre Sak 15/12, , Kommunens 1. dokument: «Råd og tips til UU i Ringerike kommune». Økonomiske forhold ,- fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvorav ,- er brukerstyrte UU-midler ,- fra Statens kartverk. Egne lønnsmidler. Behov for informasjon og høringer

20 Ikke behov for høring. Informasjon er under planlegging. Alternative løsninger Ingen. Prinsipielle avklaringer Ingen. Rådmannens vurdering Ringerike kommune har fram mot 2025 flere mål for byutvikling som følge av planlagt realisering av nasjonale samferdselsplaner (E16 og IC-bane) og ny skolestruktur i Hønefoss m.m.. Folkehelsemålet «aktivitet for alle» er et sentralt mål i byutviklingssammenheng. Tidsperiodene for realisering av kommunens egne mål for byutvikling sammenfaller med det nasjonale målet: «Norge universelt utformet i 2025». Valgte mål i kommunens strategi ble følgelig: «Ringerike universelt utformet i 2025». Hovedfokuset i prosjektet var å utvikle en UU-strategi for å sikre integrering av prinsippene om UU i løsningene framfor at tilgjengeligheten for funksjonshemmede framstår som særskilte løsninger som etableres ved behov. Kommunens UU-Strategi har fokus på: «UU av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av flest mulige på en likeverdig måte». I dag må mange funksjonshemmede ha med ledsager for å kunne bruke omgivelsene og prinsippet om likeverdighet blir ikke oppfylt. Rådmannen har i strategien fokusert på at alle fem hovedgrupper av funksjonshemmede (syns-, hørsels-, orienterings-, bevegelses- og miljøhemmede) skal få oppfylt alle de syv internasjonale prinsippene om UU. Det er utviklet hjelpeskjemaer i planleggingen av tiltak med dette som formål. Strategien omfatter mål, innsatsområder, aktuell planleggingsverktøy, risiko- og sårbarhetsanalyser, kompetansebehov, brukermedvirkning i planlegging, utførelse, drift, vedlikehold, kontroll med tiltak m.m.. UU-Strategien skal revideres hvert 4. år, mens dokumentet «Råd og tips til UU» og kommunen UU-nettside revideres regelmessig og ved behov. Rådgivingsgruppen står for revisjonene. En del av kommunens prosjekt omfattet kartlegging av tilgjengelige turområder og turstier i Hønefoss. Kartleggingen viser i hovedsak at mange grupper av funksjonshemmede utestenges fra friluftsområdene og mye brukte turområdene i byen. Medvirkende brukerrepresentanter i prosjektet ønsker at de «brukerstyrte midlene» skal gå til utbedringer av tilgjengeligheten til turstiene i Schjongslunden slik at stiene kan brukes av funksjonshemmede m/ledsagere på lik linje med funksjonsfriske brukere. Rådmannen imøtekommer brukergruppenes forslag og anmoder om at aktuelle tiltak utføres i samråd med rådgivingsgruppen for UU, brukergruppene og frivillige organisasjoner. UU-Strategien ble presentert på stand og med innlegg på nasjonal UU-konferanse 1. og 2. desember Kartleggingen fikk presseomtale og omtale på statlige UU-nettsider og i fagtidsskrifter i november Rapportene og tilgjengelighetskartene er publisert på kommunens UU-internettside.

21 Kommunens strategi for UU i Ringerike kommune legges fram som orientering sak for politiske råd og utvalg. Vedlegg Ingen Lenker KMD s nettside: Nasjonal UU-konferanse 2015 Vedlegg med stjerne og lenker er tilleggsinformasjon og trykkes ikke i papirversjon. De foreligger på Ipad og kommunens internettsider. Kontakt servicetorget ved behov for papirutskrift. Ringerike kommune, leder: Karin Møller saksbehandler: Unni Suther Christine Myhre Bråthen Kommunalsjef for helse og omsorg... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja

22 SAKSFRAMLEGG Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: Tilsynsmelding 2015, - Helsetilsynet Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja Tilsynsmelding 2015 fra Helsetilsynet tas til orientering. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Beskrivelse av saken Tilsynsmeldinga 2015» fra Helsetilsynet eksemplifiserer en rekke utfordringer helse- og sosialtjenesten står ovenfor, både statlig og på det kommunale plan. Dagens situasjon er på mange måter krevende, noe som blir forsterket av den uro vi opplever i verden, med påfølgende flyktningestrømmer og migrasjon. Rådmannens vurdering Rådmannen legger med dette fram «Tilsynsmeldinga 2015» fra Helsetilsynet til orientering. Meldinga består av 22 artikler som på en svært god måte aktualiserer og belyser situasjonen i norsk helsevesen, og som alle vil oppdatere leseren på de faktiske forhold og de juridiske aspekter knyttet til rettighetslovgivning og forvaltningens korresponderende plikter. Vedlegg Tilsynsmelding 2015 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, Kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf

23 ... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja

24 Tilsynsmelding 2015

25 Innhold «Vårt tilsyn din tryggleik»...3 Informasjonssvikt mellom sjukehus og kommunar....5 Same typen funn i tilsyna med sosiale tenester...7 Heimefødsel kva ventar vi av den ansvarlege jordmora?...8 Risikovurdering med stort engasjement for brukarane...9 Akseptabel svartid i AMK Oslo og Akershus....9 «Hvis du ser, hører og forstår har du gjort mye mer enn du tror!» Om barn og unges involvering i tilsyn!...11 Viktig informasjon, argument og hjartesukk stemma til pårørande i tilsynssaker og pasientrettsklager...13 Ulike verkemiddel i arbeidet med førarkort og helsekrav...15 Tilsyn og læring etter at tiåring døydde...16 Mange bekkar små Tilsyn på omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar Korleis er det, og korleis blir det?...18 Eigenvurdering meir forbetringsarbeid enn kontroll...21 Når helsepersonell har ein avgrensa autorisasjon Suspensjon av autorisasjon som helsepersonell Strenge krav til informasjon og samtykke ved forsking på menneske...24 Stenging av akuttavdeling ved barnevernsinstitusjon Og elles meiner Statens helsetilsyn at Ventelistesaka Vestre Viken HF har lagt ned eit betydelig arbeid for å hindre nye lovbrot...27 Tilsyn med korleis akuttmottak følgjer opp blodforgiftingar Tal og fakta...29 Publikasjonar frå Helsetilsynet...39 Utgitt av Statens helsetilsyn. Oslo, mars Ansvarleg redaktør: Jan Fredrik Andresen Redaksjonsgruppe: Sidsel Platou Aarseth, Kjersti Engehaugen, Linda Grytten, Magne Braaten og Nina Vedholm (leiar). Grafisk formgjevning og trykking: 07 Media. Opplag Illustrasjonar: Monia Nilsen Sett med Times New Roman 10,6/12,2 pkt. trykt på Cocoon offset. ISSN Tilsynsmeldingar på internett: Trykte eksemplar kan bestillast frå Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo, telefon , epost: trykksak@helsetilsynet.no. Kommentarar og spørsmål kan sendast til tilsynsmelding@helsetilsynet.no.

26 «Vårt tilsyn din tryggleik» I 2015 utvikla vi ein ny strategisk plan for perioden Statens helsetilsyn skal arbeide for at befolkninga får gode helse-, sosial- og barnevernstenester når dei treng det. Tilsynet skal vere verknadsfullt og føre til betre tenester. Brukarinvolvering i alle former for tilsyn kjem til å prege utviklinga av tilsynet i åra som kjem. Det å lytte aktivt til dei vi er til for, sikrar at vi utviklar oss på ein måte som gjer oss fortente til tillit frå befolkninga. I 2015 erfarte vi at uro og konfliktar i andre land kan få konsekvensar for nasjonale tilsynsfaglege vurderingar. Den store tilstrøyminga av asylsøkjarar og flyktningar har gitt fylkesmennene ei heilt ny utfordring med å prioritere. I ein situasjon der det er stort behov for helse-, sosial- og barnevernstenester, bør vi prioritere tenesteytinga. Tilsyn bør ikkje vere det første statlege verkemiddelet samfunnet tek i bruk for å sikre nødvendige tenester til asylsøkjarar og flyktningar. Vi må i ein ekstraordinær situasjon ha vilje og evne til å omprioritere slik at ressursane i tilsynet blir retta inn mot dei områda som er særleg viktige for sårbare grupper. Skal vi i fellesskap lykkast med å få flest mogleg inkluderte i meiningsfulle aktivitetar, så er det viktig å utvikle partnarskapen i NAV slik at brukarar av kommunale sosialtenester får individuelt tilrettelagde tenester. Eit samfunn som gjer det mogleg for menneske å ha noko å leve i, noko å leve av, noko å leve for og nokon å leve saman med det vil seie bustad, arbeid, meining i tilværet og medmenneskeleg fellesskap vil også førebyggje liding og bidra til at menneske Brukarinvolvering i alle former for tilsyn kjem til å prege utviklinga av tilsynet i åra som kjem. meistrar eit tilvære med helseutfordringar og sosiale utfordringar. Vi kan summere opp dei fleste av tilsynsfunna våre med at det er veikskapar på eitt eller fleire av følgjande område: læring i organisasjonen, kommunikasjon og kompetanse. For at verksemder skal kunne lære av eigne erfaringar og sikre at personell med rett kompetanse samhandlar effektivt, er det viktig med eit godt arbeidsmiljø. Eit ugunstig arbeidsmiljø kan gå ut over den evna ei verksemd har til å yte forsvarlege tenester. Dette inneber at vi i tilsynsorganet må utvikle kompetansen vår om korleis arbeidsmiljø påverkar kvaliteten i tenesta, og utvikle samarbeidet vidare med dei som har det primære ansvaret for å følgje opp at arbeidsmiljøet er trygt og godt. NOU 2015:11 «Med åpne kort». Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene inviterer til ein diskusjon om korleis samfunnet på ein god måte kan organisere innsatsen for å gi befolkninga gode og trygge tenester. Det er ein viktig diskusjon fordi dei organisatoriske rammevilkåra er viktige for å sikre befolkninga fagleg forsvarlege tenester. I NOU 2015:11 blir det understreka kor viktig det er med godt tilsyn; etterspørselen etter tilsyn kjem ikkje til å bli mindre dersom tilrådingane blir følgde opp. Utgreiinga skildrar behov for meir tilsyn, samtidig som tilsynet skal vere grundigare og gjerast raskare. Skal vi kunne oppnå dette innanfor dagens ressursrammer, står samfunnet føre nokre krevjande prioriteringar. Ein god barndom varer heile livet. Eit godt barnevern må vere eit sikkerheitsnett når barn blir utsette for skadelege oppvekstforhold. Derfor er det viktig at vi utviklar kunnskap som bidreg til eit godt barnevern og tilpassa verkemiddelbruk, der vi grip inn til rett tid og på rett måte. Det samla tilsynsmyndet består av fylkesmannen og Statens helsetilsyn. Vi er avhengige av kvarandre, og begge må lykkast for at vi skal kunne nå målet om godt fagleg tilsyn. Styringa av regional stat er i endring, og vi ser fram til å bidra til ein god styringsdialog som sikrar fagleg leiing av godt tilsyn. Helsetilsynet vil at all kunnskap frå tilsyn skal vere tilgjengeleg, tilrettelagd og brukande for dei som treng han. Vi håper at denne tilsynsmeldinga bidreg til å oppfylle ambisjonen vår, og at lesaren blir styrkt i trua på at godt fagleg tilsyn handlar om å gjere tenestene betre. God lesing! Jan Fredrik Andresen T I L S Y N S M E L D I N G

27 4 T I L S Y N S M E L D I N G

28 Informasjonssvikt mellom sjukehus og kommunar Svikt i overføringa av informasjon mellom sjukehus og kommunar er eit av hovudfunna i det landsomfattande tilsynet med samhandling om utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta til kommunen i For eksempel gjaldt svikten informasjon om helsetilstanden til pasienten, funksjonsvurdering av pasienten og legemiddelinformasjon. Dette aukar risikoen for at pasientane ikkje får dei tenestene dei har trong for. Trass i at alle verksemdene hadde teke i bruk elektronisk meldingssystem for dialog og overføring av informasjon mellom helseføretak og kommunar, blei det framleis ført ein del dialog via telefon. Fordi det ofte manglar dokumentasjon på slike samtalar i pasientjournalen, aukar dette risikoen for svikt i tenestene til pasientane. Tilsynet avdekte at praksis for å utveksle informasjon ved utskriving fleire stader ikkje var i tråd med avtalte retningslinjer og prosedyrar. Fylkesmennene avdekte i fleire tilsyn manglande dokumentasjon på at sjukehuset hadde gitt beskjed om at ein pasient var klar for utskriving, og at kommunen hadde stadfesta at dei var klare til å ta imot pasienten. Omfang av tilsynet Hovudmodellen for tilsynet var at fylkesmennene gjennomførte tilsyn med eitt helseføretak og to kommunar i kvart fylke. Tilsynet blei gjennomført som systemrevisjon. Fylkesmennene gjennomførte 56 tilsyn, med 19 helseføretak og 37 kommunar. Som ledd i tilsynet har fylkesmennene samla gått gjennom over 760 pasientjournalar. I 36 tilsyn konkluderte fylkesmennene med lovbrot, og i 23 tilsyn blei det peikt på klare forbetringsområde. I nokre av tilsyna konkluderte fylkesmennene med lovbrot samtidig som dei peikte på forbetringsområde. Gjennomføring Fylkesmennene undersøkte om helseføretaka ved systematisk styring sikra forsvarleg utskriving av pasientar som blei skrivne ut til eigen bustad, og som trong heimesjukepleie. Tilsynet omfatta somatiske helsetenester, men var ikkje avgrensa til bestemte diagnosar eller aldersgrupper. Vidare undersøkte fylkesmennene om kommunane ved systematisk styring sikra forsvarleg Tilsynet viste at det var utfordrande å sikre rett legemiddelliste etter opphald på sjukehus. mottak og helsehjelp til pasientar når dei kom heim, og i dagane etterpå. Korleis samhandlinga var mellom heimesjukepleia og fastlegane dei første to vekene etter utskrivinga, var også ein del av tilsynet. Informasjon om kva legemiddel pasienten skulle bruke, var gjennomgåande markør for samhandling mellom tenestene og for informasjon til pasientane og/eller pårørande ved utskriving. Tilsynet omfatta også om pasientar og eventuelt pårørande fekk annan nødvendig informasjon, og om dei fekk høve til å medverke ved val av tenester. Sviktande implementering av samarbeidsavtalar og retningslinjer Utfordringar med at pasientar blir liggjande for lenge på sjukehus mens dei ventar på eit kommunalt tilbod, har vore kjende lenge. Som ledd i samhandlingsreforma blei det blant anna lovfesta at kommunar og helseføretak skulle inngå samarbeidsavtalar. Formålet med avtalane var å fremje samhandling, å konkretisere oppgåveog ansvarsdeling og å etablere samarbeidsrutinar, medrekna retningslinjer for samarbeid om å skrive ut pasientar som av lege på sjukehus er vurderte til å ikkje ha behov for ytterlegare behandling i spesialisthelsetenesta 1. Alle verksemdene som var med i tilsynet, hadde inngått samarbeidsavtalar, og utarbeidd retningslinjer for korleis samarbeidet om utskrivingsklare pasientar skulle vere. For at ein avtale og retningslinjer for samarbeid skal ha reell meining, må alle vere godt kjende med kva dei kan vente seg, og kva dei er forplikta til. Leiinga må ha lagt til rette for at tilsette skal kunne ta hand om nødvendige funksjonar. Tilrettelegginga vil kunne omfatte nødvendig opplæring, organisasjon, logistikk og nødvendig informasjonsteknologi. Tilsynet avdekte at både kommunar og helseføretak svikta i å følgje opp gjeldande retningslinjer, og fylkesmennene peikte på mangelfull oppfølging og kontroll frå leiinga i mange verksemder. 1 Mange instansar følgjer utviklinga av samhandlingsreforma blant anna: Forskingsrådet gjennomfører ei forskingsbasert evaluering av samhandlingsreforma, Helsedirektoratet følgjer på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet opp reforma forvaltningsmessig med årleg rapportering, KS har sett i gang ei rekkje eigne utgreiingar og prosjekt, NOVA har, på oppdrag frå Norsk sykepleierforbund, undersøkt korleis dei kommunale helse- og omsorgstenestene tek imot det auka talet på pasientar som blir skrivne ut frå sjukehus, Riksrevisjonen har gjennomført ein forvaltningsrevisjon. T I L S Y N S M E L D I N G

29 Fastlegar er ikkje godt nok involverte i samhandlinga med sjukehuset Fastlegen er ein sentral aktør når pasientar skal leggjast inn og skrivast ut frå sjukehus. Tilsynet avdekka at mange fastlegar hadde fått lite informasjon om samarbeidsavtala og retningslinjer for utskriving av ferdigbehandla pasientar, og at det varierte om og korleis kommunane involverte fastlegane i utarbeiding og revisjon av avtaleverket. Fleirtalet av fastlegane rapporterte at dei opplevde samarbeidet med den kommunale pleie- og omsorgstenesta som godt. Nokre epikriser kom seint Det varierte mykje kva tid fastlegane fekk epikrisene. Nokre fekk epikrisa same dagen eller få dagar etter at pasienten blei skriven ut. Dei svarte at epikrisa kom tidsnok til å sikre god oppfølging av pasienten, og at epikrisa inneheldt nok opplysningar. Men det var også tilbakemeldingar frå fastlegar om at epikrisa kom for seint, og at ho i nokre tilfelle aldri kom. I tilsynsrapportane frå eitt fylke er det summert opp at alle fastlegane hadde opplyst at epikrisene ikkje kom tidsnok til å sikre god oppfølging av pasientane. Pasienten som sjef i eige liv Dette tilsynet har avdekt at ein del pasientar ikkje får den informasjonen dei treng. Høvet til å påverke korleis eige tenestetilbod er forma ut, blir dermed dårlegare. Det er ikkje tilstrekkeleg at berre sjukehus og kommune har dialog om kva tenester pasienten treng etter at pasienten er skriven ut frå sjukehuset. Det er viktig å involvere pasienten i denne dialogen. Pasientar og pårørande kan ha viktig informasjon som kan vere avgjerande for korleis pasienten skal følgjast opp vidare, og kva tenester han eller ho treng. Legemiddelinformasjon eit særlig sårbart område Legemiddel er ofte ein viktig del av pasientbehandlinga, og korrekt legemiddelbruk kan vere heilt avgjerande for tilstanden til og prognosen for pasienten. Tilsynet viste at det var utfordrande å sikre rett legemiddelliste etter opphald på sjukehus. Svikt eller fare for svikt i overføring av legemiddellister er omtalt i nesten alle tilsynsrapportane. Berre eit fåtal av helseføretaka hadde høve til å sende legemiddelliste elektronisk til heimetenesta. I mange sjukehus var det vanleg praksis å sende utskrivingsrapport, epikrise, eventuelt førebels epikrise, eller legemiddelliste med pasienten i ein konvolutt til heimesjukepleietenesta. Der pasienten ikkje hadde med slik konvolutt, måtte heimesjukepleietenesta ta kopi av informasjonsskrivet til pasienten eller ringje til sjukehuset. Dette var ein praksis som var følgd gjennom lang tid. Mange hadde ikkje stilt spørsmål om denne praksisen før tilsynsmyndigheita peikte på at dette innebar stor fare for svikt, og at det også førte til ekstraarbeid for heimesjukepleia. Vidare oppfølging Fylkesmennene følgjer opp helseføretak og kommunar der det er peikt på lovbrot, inntil tilhøva er i tråd med lovkrava. Helsetilsynet oppfordrar leiarar i helseføretak og kommunar som ikkje har hatt tilsyn, til å bruke enkeltrapportar og denne oppsummeringsrapporten som inspirasjon til å vurdere om eigen praksis og eige styringssystem er i tråd med krava. Sjå Rapport fra Helsetilsynet 2016/1 for ein meir fullstendig omtale funna i tilsynet. 6 T I L S Y N S M E L D I N G