MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/12 12/1047 TILSKUDD TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER OG SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAGELSE AV STUPFORSMOVEGEN NY BEHANDLING. Ordføreren i Rana, 08. Juni 2012 /s/ Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

2 RANA KOMMUNE Sak 78/12 TILSKUDD TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER OG SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAGELSE AV STUPFORSMOVEGEN NY BEHANDLING. Saksbehandler: Ståle Lysfjord Arkiv: Q15 Arkivsaksnr.: 12/1047 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Med bakgrunn i budsjettsituasjonen for Bydrift og risiko for presedens i lignende saker overtas ikke Stupforsmoveien til kommunalt vedlikehold. Rådmannen i Rana, 25. mai 2012 Side 2 av 16

3 Saksutredning: Bakgrunn: Formannskapet vedtok i møte den , sak 93/11 følgende: 1. Det foretas en full gjennomgang av ordningen med tilskudd til private veier, sommer og vintervedlikehold. 2. Stupforsmoveien overtas ikke til kommunal veg nå. Det innhentes tilbud for snørydding og strøing for Stupforsmovegen slik at eksisterende ordning med vintervedlikehold kan videreføres. 3 Formannskapet ber rådmannen legge fram ei sak som belyser helheten i kommunal overtakelse av private veier. Stupforsmoveien behandles i ly av en slik sak. Formannskapet behandlet saken på nytt i møte , sak 56/12 med slikt vedtak: 1. Retningslinjene for tilskudd til private veier kap.1, pkt 3 endres til: Avgreiningsvei på 350 m eller mer og som går til fast bosetting, regnes som en vei for seg. Målereglene er som beskrevet for de øvrige veier. 350 meters veilengde er nedre grense for tildeling av tilskudd. 2. Det opptas snarest drøftinger med Statskog SF om oppgradering drift vedlikehold av Stupforsmoveien, før en endelig tar stilling til kommunal overtagelse av vegen. Om vedtakets pkt.1 med endring av retningslinjene må behandles av kommunestyret beror på om retningslinjene er vedtatt av kommunestyret selv. Det vil bli sjekket, men behandling i kommunestyret samordnes i tilfelle med kommunestyrebehandling av eventuell overtakelse av vegen som offentlig kommunal veg. Supplerende saksopplysninger etter drøftinger med Statskog SF Med bakgrunn i Formannskapets vedtak i sak 56/12, pkt 2 gjennomførte administrasjonen i møte drøftinger med Statskog SF med tanke på avklaring av de problemstillinger Formannskapet reiste i sitt vedtak. Statskog har i mail datert kommet med følgende avklaringer: Statskog SF står ved sitt løfte om å dekke kostnadene for oppgradering av veien til nødvendig standard før kommunal overtagelse. Oppgraderingen er kostnadberegnet til ca kr ,-. Statskog SF stiller også fri veigrunn til disposisjon. Statskog SF vil i 10 år fra eventuell kommunal overtagelse bidra med et driftstilskudd på kr ,- pr år til drift av Stupforsmoveien. Rana kommune vil så lenge det er drift på Stupforsmoveien få en vederlagsfri rett til nødvendig grus til vedlikehold av denne vegen. Grusen tas ut i de to grustakene som ligger langs vegen. Hvis det tas hensyn til et årlig driftstilskudd på kr ,- fra Statskog SF vil en kommunal overtagelse av veien belaste det kommunale budsjett med ca kr ,- pr år. Side 3 av 16

4 Utdrag fra Vegloven: Saken dreier seg om ansvar for drift og vedlikehold av veg som bestemt i Vegloven. Her gjengis noen relevante lovparagrafer fra Kap.1: Inndeling av veger i Vegloven. Lenger ut i saksfremlegget er paragrafene som omhandler ansvar og drift av private veger gjengitt. 1. Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. 1a. Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles. 2. Offentlige vegar er riksvegar, fylkesvegar og kommunale vegar. Departementet kan gi nærare føresegner om gruppering og klassifisering av offentlige vegar. 5. Alle vegar som utan å vere tatt opp som bygdevegar etter den tidligare veglova, var haldne ved like av ein kommune, er kommunale vegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir fastsett med heimel i lova. Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet etter reglar i plan- og bygningslova. 6. Vedtak om bygging av offentlig veg gjer Stortinget for riksveg, vedkomande fylkeskommune for fylkesveg og vedkomande kommune for kommunal veg. 7. Etter at fylkeskommunen i Oslo kommunen har uttala seg, kan departementet gjere vedtak om at riksveg skal leggjast ned eller gjerast om til fylkesveg eller til kommunal veg. Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg. Kommunen kan gjere vedtak om at kommunal veg skal leggast ned. Vedtak etter første og andre ledd kan likevel ikkje settast i verk utan at vegen oppfyller tekniske krav etter nærare retningsliner gitt av departementet. Vurdering: Ansvarsforhold: Vegloven sier at enten er en veg offentlig, eller den er privat. Er vegen offentlig så har den offentlige instans ansvar for vegen som angitt i Veglovens 1a. Påtar kommunen seg vedlikeholdet av en veg som er åpen for allmenn ferdsel så blir denne å betrakte som en offentlig kommunal veg (veglovens 1). Et spleiselag for finansiering av drift / vedlikehold endrer ikke dette faktum. Kommunen kan gi tilskudd til drift og vedlikehold av privat veg. Da er vegen å anse som privat med de rettigheter og plikter for brukere og rettighetshavere som følger av kap.vii om Private veger i Vegloven. Tilbudet fra Statsskog: Driftstilskuddet fra Statskog SF er begrenset både i størrelse og varighet og er ikke tilstrekkelig til å endre administrasjonens tidligere vurderinger i saken. Økonomi: Budsjettsituasjonen til Teknisk avdeling og Bydrift er slik at vi i dag ikke klarer å vedlikeholde den veikapitalen kommunen allerede har ansvar for. I 2012 vil det som følge av Side 4 av 16

5 en presset budsjettsituasjon trolig ikke være rom for å legge slitedekker på kommunale veier. I Hovedplan vei er det dokumentert et årlig behov for legging av slitedekker på 8 10 millioner kroner for å opprettholde veikapitalen. Sett i lys av debatt om rammenedtrekk og presset kommuneøkonomi kan det ikke anbefales at kommunen skal påta seg nye i praksis irreversible driftsoppgaver. Presedens: Selv om ingen vegsaker av denne art vil være helt identiske er det administrasjonens vurdering at en overtagelse av Stupforsmoveien vil skape presedens og være en utfordring ved behandling av andre lignende saker. Alternativ: Å omklassifisere offentlig veg til privat har vist seg vanskelig å iverksette. Å gi økt tilskudd til fortsatt drift av vegen som privat veg vil gi kommunen større handlefrihet enn å overta ansvaret for vegen. For de private brukerne og rettighetshaverne vil selvsagt en slik løsning være dårligere. Tilskudd bevilges da årlig for et år av gangen og vil være gjenstand for prioritering med den usikkerhet som følger med det. Vegen må da fortsatt driftes av brukerne og rettighetshaverne som bestemt i veglovens Kap.VII. Konklusjon Med bakgrunn i budsjettsituasjonen for Bydrift og risiko for presedens i lignende saker overtas ikke Stupforsmoveien til kommunalt vedlikehold. Side 5 av 16

6 HER FØLGER SAKSUTREDNINGEN SLIK DEN FORELÅ OG BLE FREMLAGT FOR FORMANNSKAPETS MØTE Bakgrunn: Formannskapet vedtok i møte den , sak 93/11 følgende: 1. Det foretas en full gjennomgang av ordningen med tilskudd til private veier, sommer og vintervedlikehold. 2. Stupforsmoveien overtas ikke til kommunal veg nå. Det innhentes tilbud for snørydding og strøing for Stupforsmovegen slik at eksisterende ordning med vintervedlikehold kan videreføres. 3. Formannskapet ber rådmannen legge fram ei sak som belyser helheten i kommunal overtakelse av private veier. Stupforsmoveien behandles i ly av en slik sak. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til drift og vedlikehold av private veger ble sist revidert av MPR-utvalget (sak 0081/2002, vedlegg 1) Privat vei i denne sammenheng er å forstå som vei for det alminnelige, daglige trafikkbehov til fast bosetting. Private veier med veilengde over 200 meter kan etter søknad få kommunalt tilskudd til drift og vedlikehold. Rana kommune har de siste 10 årene tildelt kr ,- /år i tilskudd til drift og vedlikehold av private veier. Tilskuddet har vært fordelt med kr ,- /år til vintervedlikehold og kr ,- til sommervedlikehold. Tilskudd til vintervedlikehold gis til alle som søker og er stønadsberettiget. Tilskudd til sommervedlikehold vurderes i hvert enkelt tilfelle Det er i dag registrert 277 private veier lengre enn 200 meter i kommunens database. Disse veiene har en samlet veilengde på ca 145 km. Rana kommunes erfaringstall viser at det koster ca 70 kroner pr løpermeter vei å drifte en kommunal vei. Hvis alle disse veiene skulle overtas til kommunal drift ville dette medføre en kostnad på 10,2 millioner kroner. Følgende veilengder er registrert i kommunens database: Lengde (m) > 500 Antall (stk Med dagens budsjettramme og antall søkere vil en vei som er 200 meter, etter søknad, kunne få et brøytetilskudd på ca 1000 kroner mens en vei på 1000 meter vil være berettiget til ca kroner. Dette i henhold til tildelingskriteriene i retningslinjene. For sommervedlikehold varierer størrelsen på tilskuddet fra kroner til kroner ut i fra en behovsprøving. Her tildeles tilskuddet etter veilengde, antall oppsittere, prosjektets størrelse mv (Retningslinjenes kap. 2, pkt. 4). Side 6 av 16

7 Endring av retningslinjene for tilskudd. Retningslinjene for tildeling av drifts- og vedlikeholdstilskudd er stort sett greie, men vi ser i lys av den generelle økonomiske situasjon for kommunen at det kan være fornuftig å endre på grensen for når en privat vei er tilskuddsberettiget. For 2011 var søkermassen for brøytetilskudd fordelt som følger: Lengde (m) > 500 Antall (stk) Vi er av den oppfatning at dagens budsjettrammer gir en relativt beskjeden tilskuddssum til de korteste veiene og foreslår derfor å endre retningslinjenes kap. 1, pkt 2, slik at minste veilengde for tilskuddsberettigelse økes fra 200 til 350 meter. På den måten vil oppsittere av veier lengre enn 350 meter få en økning av tilskuddets størrelse. ANBEFALING: Retningslinjenes kap. 1, pkt 3 endres til: Avgreningsvei på 350 m eller mer og som går til fast bosetting, regnes som en vei for seg. Måleregelen er som beskrevet for de øvrige veier. 350 meters veilengde er nedre grense for tildeling av tilskudd. Øvrig tekst som før. Overtagelse av Stupforsmoveien Generelt om private veger: Rettigheter og plikter knyttet til private veger er lovregulert i kapittel VII i Vegloven. De aktuelle 53 til 57 i Vegloven refereres her som bakgrunnsinformasjon om rettstilstanden for slike vegløsninger som har et nokså stort omfang både i Rana og i landet for øvrig. Kap. VII. Private vegar. 53. Eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg, her òg gangstig, kløvveg o.l., kan det gjerast vedtak om i skjønn mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn til skade. På same måte og vilkår kan skjønnet òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der. Kvar av partane i slik sak kan krevje avgjort om vegretten alt er til, at han vert nærare fastlagt, eller å få bruken flytt. Slikt eigedomsinngrep kan òg gjelde grunn og rettar til bate for ein som lyt tåle eigedomsinngrep etter første ledd eller for tredjemann, så framt skaden og ulempene då alt i alt vert monaleg mindre. Skjønnet tar avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal settast for inngrepet. Skjønnet kan fastsette at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen. Skjønn til fastsetting av slikt vederlag kan krevjast av båe partane. I det mon eigedomsinngrepet gjeld bruksrett eller annen særlig rett, og det er fastsett årlig vederlag, kan partane etter fem år krevje nytt skjønn om vederlaget, korleis inngrepet skal vere og kor langt det skal gå og andre vilkår. Under dei same føresetnader kan eigar eller brukar av den tenande eigedomen også krevje at det skal haldast nytt skjønn om inngrepet i det heile skal stå ved lag. Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996). 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar. Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei. Side 7 av 16

8 Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn. Er slik avgjerd og avgjerd etter 53 tredje ledd teke etter reglar i 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen. Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i 55 eller sidan siste skjønn, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd eller nytt skjønn. Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996). 55. Dei som har plikter etter 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta. Når det ikkje er grunn for anna, har einkvar i veglaget ei røyst. Dersom nokon i veglaget blir tillagt større plikt enn andre, skal røysteretten aukast tilsvarande. I mangel av semje om slik fordeling skal veglaget leggje si avgjerd i saka fram til endeleg avgjerd for skjønnet etter 54 tredje ledd. Veglaget kan for den daglege drifta velje eit styre med eit eller fleire medlemmer til å handsame saker for det, og kan òg vedta vedtekter for laget. På grunnlag av høvetalet etter 54, fastset veglaget det årlege driftstilskotet frå den einskilde. Veglaget kan òg fastsette vederlaget for bruksrett til veg som alt ligg der. Veglaget har tilsynet med at pliktene blir stetta slik som fastsett av veglaget, ved skjønn, jordskifte eller på anna vis. Om nokon ikkje fyller sin part av plikter fastsette etter 54 og denne paragrafen, kan veglaget gjere vedtak om at arbeidet skal gjerast på den ansvarlege sin kostnad. Veglaget kan elles ta avgjerd om å -setje av pengar til eit fond for tiltak til utbetringar, -ta opp lån, -fremje søknad om rett til å krevje bompengar, -gi vilkårsbunden vegrett til nye brukarar og trekkje slik bruksrett tilbake, -gjere avtale med eigarane til veggrunnen, -fremje krav om oreigning, -treffe avgjerd om fartshinder og annan trafikkregulering og om parkering, -inngå kontrakt om bygging, utbetring og vedlikehald av vegen. Det som er bestemt i paragrafen her om den einskilde sine rettar og plikter, gjeld òg om ansvaret for drifta av vegen ligg i eit sameige, eit samvirkeføretak, eller er skipa på annan måte. Endra med lover 15 des 1967 nr. 2, 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996), 7 apr 2000 nr. 21 (ikr. 1 mai 2000, etter res. 7 apr 2000 nr. 318), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 23 nov 2007 nr. 1287). 56. Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996). Databasen sist oppdatert 27. apr 2012 Krav knyttet til en eventuell hel eller delvis kommunal overtakelse av Stupforsmovegen: I henhold til vedtatte retningslinjer for kommunal overtakelse av private veier i uregulerte områder til kommunalt vedlikehold er det tekniske bestemmelser som må oppfylles før evt. overtakelse (Trykt vedlegg 2). Det er Statskog som er formell eier av denne meter lange veien. Det søkes om kommunal overtakelse av meter. Dette vil medføre at alle 6 husstandene vil få tilknytning til kommunal vei om dette blir vedtatt. Statskog opplyser at de for tiden ikke har egeninteresse i å vedlikeholde veien. Det tas ikke ut virke lengre i større grad og det er heller ikke aktuelt med noen skogsdrift av betydning de nærmeste år. Side 8 av 16

9 Det har vært avholdt befaring med representanter fra beboerne, Statskog og Mo i Rana bydrift. Følgende tiltak langs og på veien må utføres for at kravene i retningslinjene ivaretas: - Stikkrenner: De fleste stikkrenner er gamle og av betong. Det må skiftes/nyetableres 9 stk stikkrenner langs strekningen. Lengde 9 meter. Kostnad: 6000,- kroner x 9 = ,- - Oppgrusing: Veien må oppgruses i hele sin lengde. Det er tilgjengelig gode grusmasser på stedet. Det må harpes opp ca 1000 m3 med grus i fraksjon Kostnad med oppharping og utkjøring ,- kroner. - Skoging: Langs hele veitraseen må det skoges/krattryddes i en avstand på min. 3 meter fra grøft. Kostnad: ,- kroner. - Grøfting: Generell grøfting langs veien, hovedsakelig på østlig side. Gravemasser kan deponeres i området. Det regnes med 50 timer med gravemaskin og 30 timer med lastebil. Kostnad: ,- kroner. - Kartforretning/innmåling/tinglysning av veigrunnen (Rana kommune): Kostnad: ,- kroner. Kostnader engangstiltak for oppgradering: ca ,- kroner. Under kostnader / engangstiltak er det forutsatt avgitt fri veigrunn. Statskog har bekreftet at de er villige til å ta kostnadene med oppgradering av vegen og vil stille fri veigrunn til disposisjon ved en eventuell kommunal overtakelse. Forventede årlige vedlikeholdsutgifter på veien: - Brøyting: Ca kr ,- kroner, inkl beredskap til kontraktøren. - Strøing: Ca ,- kroner. - Steaming/staking/kloring: ,- kroner - Vedlikehold grusdekke/skraping: ,- kroner. - Grøfting/stikkrenner/bru: ,- (settes i et evt fond for bruk senere). Etter ovenfornevnte oppgradering vil grøftene og stikkrenner ikke trenge vedlikehold på noen år. Imidlertid gjenstår noen gamle stikkrenner av betong men disse er ansett å være i såpass bra stand at utskifting pr d.d. ikke er nødvendig. Statskog har vedlikeholdt brua i området, brudekket er relativt nytt og tilstanden anses som god. ) Totalt årlige vedlikeholdsutgifter for kommunal drift: kroner Vedlikeholdsutgiftene vil selvsagt variere over år. Vi regner her med et ca. gjennomsnitt. For sammenligningens del kan det opplyses at oppsitterne langs denne veien årlig mottar ca. kr ,- i tilskudd fra kommunen. Forventet årlige kostnader, uten kommunal overtakelse, blir da på omtrent ,- kroner fordelt på 6 husstander, dvs i overkant av ,- kroner på hver husstand. Dette dersom drift/vedlikehold som privat veg koster det samme som hvis kommunen skal drifte, under forutsetning at Statskog ikke bidrar med midler, og at årlig kommunalt tilskudd opprettholdes. Rana kommune har i dag m med kommunale asfalterte veier og meter med grusveier. Kostnadene med asfaltering av veien til Stupforsmoen vil være ca. 1,6 mill kroner. Vurdering: Side 9 av 16

10 Stupforsmoveien er en av kommunens lengste private veier og det siste året har antall fastboende husstander økt fra 3 til 6. Da kommunen behandlet fradelingssøknader for den nye bebyggelsen ble det vektlagt til fordel for å innvilge dispensasjon og fradelingstillatelse at det ble flere oppsittere som kan dele på kostnadene til driften av vegen. Det er 4 barn i skolepliktig alder og 3 barn under skolepliktig alder. Skolebussen kjører denne veien 4 ggr daglig, renovasjonsbilen 5 ggr pr mnd og posten trafikkerer daglig. Det er i tillegg 10 arbeidstakere som er avhengig av at veien er farbar til enhver tid. En kommunal overtakelse av strekningen vil utvilsomt føre til en mer forutsigbar tilværelse for de som trafikkerer veien. Under forutsetning at Statskog bidrar med inndekning av engangskostnadene som nevnt ovenfor, avgir fri grunn og fri benyttelse av grusforekomstene i området så vil vedlikeholdsutgiftene for kommunal drift ligge på rundt ,- kroner/år. I forhold til kommunens vegvedlikeholdsbudsjett vil ikke dette isolert sett være noen dramatisk økning verken i antall meter veg eller kostnadsnivå totalt sett. Sett i lys av at dagens bevilgninger til drift og vedlikehold av de kommunale vegene på ingen måte er tilstrekkelig til å ivareta vegkapitalen kan det ikke anbefales å overta vedlikeholdsansvar for nye veger med mindre det er svært tungtveiende grunner til det. Det er registrert 67 private veier i kommunen som er over 500 meter lang. Mange av disse kan stilles i samme kategori som Stubforsmoveien når det gjelder lengde relatert til antall brukere. Det må være grunn til å anta at en eventuell kommunal overtakelse av Stupforsmoveien vil kunne skape presedens for vurdering og avgjørelse av senere søknader av lignende art. De senere år har ikke veiavdelingen ved Mo i Rana bydrift hatt tilnærmet tilstrekkelige ressurser/budsjett for å ivareta den kapital som er investert i veinettet. Slik situasjonen er nå er vi i ferd med å bygge ned veikapitalen dramatisk. I hovedplan vei er det anbefalt å vedlikeholde eksisterende slitedekke med ca. 10 mill. kroner pr år for å forhindre forringelse av veikapitalen. De siste 6 årene er det bare brukt i snitt 2,5 mill. kroner til formålet og forfallet er nå godt synlig og sterkt akselererende. (Jfr. Sak 11/724-2) Med bakgrunn i veiavdelingens budsjettsituasjon og med henvisning til mulige konsekvenser knyttet til likebehandling anbefales det ikke å overta Stupforsmoveien til kommunalt vedlikehold. Ettersom antall husstander har økt fra 3 til 6 så medfører det at det blir flere enn tidligere å fordele de årlige utgiftene på. Kostnaden for hver husstand vil med kommunalt kostnadsnivå utgjøre vel ,- kroner. Private veglag greier ofte å ordne seg rimeligere. Når det gjelder kvaliteten på vegen så bør Statskog kunne ta kostnadene på ca ,- kroner for engangstiltak for oppgradering av veistrekningen uavhengig av om kommunen overtar denne eller om drifta fortsatt organiseres som privat veg gjennom veglag som bestemt i Veglovens 55. Det antas at kommunen vil opprettholde nivået på budsjettposten for tilskudd til private veier, og med den foreslåtte endringen av minstelengde på veg som kan få tilskudd vil bidraget til Stubforsmoveien og andre lange veier trolig øke. Trykte vedlegg: - Retningslinjer for tildeling av tilskudd till private veier (vedlegg 1) - Retningslinjer og tekniske bestemmelser for overtagelse av private veger (vedlegg 2) Utrykte vedlegg: Side 10 av 16

11 - Søknader, korrespondanse og tidligere behandling arkivsak 11/724, totalt 9 journalposter. Mail fra Statskog SF datert Mo i Rana 25 mai 2012 Sverre Å. Selfors Konst.tekn.sjef Ståle Lysfjord Bydriftssjef Side 11 av 16

12 Retningslinjer for tildeling av tilskudd til private veier. KAPITTEL 1. GENERELT 1. Tilskuddsberettigelse De av Rana kommunes innbyggere som er oppsittere ved privat vei kan søke om tilskudd til brøyting og/eller sommervedlikehold så fremt veien kommer inn under den definisjon og holder mål m.h.t. de nedre grenser for veilengde som framgår av pkt. 2 og 3 i dette kapittel. Dessuten kan det søkes om tilskudd til utbedring og anlegg når også betingelsene for dette er til stede. (Pkt. 4, kap. 2). 2. Definisjon Privat vei i denne sammenheng er å forstå som vei for det alminnelige, daglige trafikkbehov til fast bosetting. 3. Veilengde Måles som avstanden fra den trafikkåre (offentlig vei, annen privat vei, plass, kai m.v.) som den private veien tar av fra, t.o.m. snuplass for brøyteredskap i umiddelbar nærhet av den faste bosettingen. Vei som ender i sløyfe måles inklusive denne. Rundkjøringsvei som munner ut i samme vei som den starter fra, og gjennomkjøringsvei som starter ved en vei og munner ut i en annen, måles i hele sin lengde så fremt dette er rimelig ut fra bostedenes beliggenhet i forhold til veien og av hensyn til mulighetene for å snu med kjøretøy og brøyteredskap. Interne veier utenfor hovedatkomstveien, mellom hus og naboer m.v. samt avgreningsveier, skal ikke regnes inn i hovedveiens lengde. Avgreningsvei på 200 m eller mer og som går til fast bosetting, regnes som en vei for seg. Måleregelen er som beskrevet for de øvrige veier. 200 meters veilengde er nedre grense for tildeling av tilskudd. (MPR-utvalgets vedtak den , sak 0081/02) 4. Registrering Samtlige aktuelle private atkomstveier i Rana som fyller betingelsene for tilskuddsberettigelse i h.h.t. de foranstående punktene 2 og 3, forutsettes nå registrert. Selve registeret er lagt inn i en egen database og inneholder opplysninger om veinummer, navn og adresse samt en henvisning til hvilket kartblad den enkelte vei kan lokaliseres på. I tillegg finnes en oversikt over hvor mye hver enkelt søker har mottatt i tilskudd til sommervedlikehold totalt. 5. Organisering, søknad Hvor det bare dreier seg om en enkel oppsitter ved en tilskuddsberettiget vei, så skal oppsitteren være søker. Dersom det er en felles vei eller veisystem med flere oppsittere hvor felles brøyting/ vedlikehold faller naturlig, skal oppsitterne samle seg bak en søker som også blir ansvarlig for bruken av et eventuelt tilskudd. Søknadsskjema må være fullstendig utfylt for å komme med i tilskuddsvurderingen. 6. Forpliktelser Oppsittere ved privat vei som mottar kommunalt tilskudd er forpliktet til å holde sin vei i en slik stand at den til enhver tid er farbar for offentlige kjøretøy som renovasjonsbil, brannbil, etc. Herunder hører også brukbar snuplass, eller brøytet rundkjøring. Side 12 av 16

13 Unntak gjøres bare der hvor forholdene er særlig vanskelige (eks.: Loftfjell, Kjelen) og hvor trafikk av offentlige kjøretøy ikke er aktuelt. Tidsbegrenset unntak kan gjøres mot forpliktelse om å sette veien i farbar stand innen en rimelig frist. 7. Saksgang Annonsering og saksframstilling foretas av drifts- og anleggskontoret. Ferdig utredet sak fremlegges for MPR til behandling og vedtak. Gjelder tilskudd til vedlikehold/nyanlegg. 8. Anke Vedtak fattet av styret kan ankes. KAPITTEL 2 : VEDLIKEHOLD/NYANLEGG 1. Bevilgning Kommunestyret i Rana fastsetter størrelsen av det beløp som eventuelt bevilges hvert år til formålet tilskudd til vedlikehold/utbedring av private veier. 2. Kunngjøring Om anledning til å søke om tilskudd til vedlikehold/utbedring av private veier kunngjøres i lokalpressen senest 1. april hvert år, med 30. april som søknadsfrist. For sent innkomne søknader blir ikke behandlet. 3. Søknader vedrørende uregistrerte veier Veier som ikke fyller betingelsene for å bli registrert (jfr. kap. 1, pkt. 2 og 3) sorteres ut for avslag. Søkerne besvares og gjøres oppmerksom på hvilke andre muligheter som eventuelt finnes i kommunen. (Sosialetat, kulturetat etc.). 4. Fordelingsprosess Fordeling av tilskuddet foretas etter en visuell betraktning om vurdering av hver enkelt vei. Momenter som legges til grunn er veiens lengde, standard, hvilke tiltak som er nødvendige samt hvor mye hver enkelt søker har mottatt gjennom årene. Dersom veistandarden vurderes som god tildeles ikke tilskudd. Det budsjetterte beløp tildeles i sin helhet ved førstegangs behandling. 5. Utbetaling av tilskudd Utbetaling av tilskudd skal ikke finne sted før det er utført kontroll eller foreligger betryggende legitimering for fullført arbeid. 6. Registering på EDB Når utbetalingen er foretatt, registreres beløpet på data slik at oppsummeringen av de samlede kommunale ytelser til veien kan avleses til enhver tid. 7. Ubrukte tilskudd Tilskudd som søkeren ikke får anledning til å bruke samme år som det er vedtatt, kan etter søknad få overført beløpet til neste år. KAPITELL 3 : BRØYTETILSKUDD 1. Bevilgning Kommunestyret i Rana fastsetter størrelsen av det beløp som eventuelt bevilges hvert år til formålet tilskudd til brøyting av private veier. 2. Kunngjøring Side 13 av 16

14 Om anledning til å søke om tilskudd til brøyting av private veier i Rana, kunngjøres i lokalpressen senest 1. oktober hvert år, med 31. november som søknadsfrist. For sent innkomne søknader blir ikke behandlet. 3. Søknader vedrørende uregistrerte veier Veier som ikke fyller betingelsene for å bli registrert (jfr. kap. 1, pkt. 2 og 3) sorteres ut for avslag. Søkerne besvares og gjøres oppmerksom på hvilke andre muligheter som eventuelt finnes i kommunen. (Sosialetat, kulturetat etc.) 4. Saksbehandling Alle som oppfyller kravene for tildeling av brøytetilskudd (jfr. kap. 1, pkt. 2 og 3) vil bli innvilget et beløp til dette formålet. Størrelsen på beløpet er avhengig av veiens lengde og antall søkere i forhold til bevilgningen. 5. Fordelingsnøkkel Tilskuddet blir fordelt etter hver enkelt søkers veilengde. Dette gjøres ved å ta hele budsjettsummen og dividere på den totale veilengden som alle søkerne representerer tilsammen og deretter multiplisere på hver enkelt søkers veilengde. 6. Egeninnsats Oppsitterne ved en vei som mottar brøytebidrag må yte en egeninnsats i form av de overskytende utgifter som tilskuddet ikke dekker. 7. Utsendelse av tilskudd Når budsjettet er vedtatt av kommunestyret beregnes tilskuddet og hver enkelt søker tilskrives og orienteres om resultatet. Deretter blir pengene sendt pr. postgiro. Side 14 av 16

15 Side 15 av 16 Sak 78/12

16 Side 16 av 16 Sak 78/12