SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Sak 10/4267 Bollovegen bruk av Jordskifteretten for fastsettelse av regulerende vedtak for vegen

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: Q10 Sakbeh.: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: DETSIKAVEIEN - NEDKLASSIFISERING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. I medhold ev vegloven 7,8 klassifiserer kommunestyret Detsikaveien som privat. Gjelder strekningen fra parkeringsplassen i Romsdal til parkeringsplassen i Detsika. 2. Kommunestyret vil i økonomiplanen for 2014 sette av kr til opprusting av Detsikavegen. Vedtaket gjøres under forutsetning av Finmarkseiendommen gjør det samme. 3. Etter oppgraderingen vil ikke Alta kommune drive vedlikehold av vegen. 4. Kommunestyret anmoder Jordskifteretten om å gjenoppta arbeidet med bruksordning for vegen. 5. Kommunestyret oppfordrer samtidig grunneiere og andre rettighetshavere langs vegen til å danne et veglag etter veglovens 54, og be Jordskifteretten bistå i dette arbeidet. Saksutredning: Vedlegg: Sak 10/4267 Bollovegen bruk av Jordskifteretten for fastsettelse av regulerende vedtak for vegen Andre saksdok.: Saksdokumenter i sak for Jordskifteretten - krav om sak etter jordskifteloven Bakgrunn: Behandling i kommunestyret den 31. januar 2011 Den 31. januar 2011 fattet Alta kommunestyre følgende enstemmige vedtak: Kommunestyret ber om at saken vedrørende Bollovegen blir opptatt av Jordskifteretten for fastsettelse av regulerende vedtak for vegen Saken var politisk initiert med en målsetting om at ansvar for fremtidig drift- og vedlikehold av vegen skulle fastlegges. Kommunen erkjente ikke et eierforhold til vegen og vedtaket ga føringer om at det skulle dannes et veglag etter veglovens bestemmelser som skulle ivareta fremtidig drift. I forkant av saken var der gjennomført en rekke møter med parter som Finnmarkseiendommen og Bollo hytteforening. Det var enighet om å koble inn Jordskifteretten i det videre

2 saksforløp. Saken ble fremmet overfor Jordskifteretten uten kommunestyrets nærmere stillingstakning til eierforhold for vegen eller et nedklassifiseringsvedtak etter vegloven. Dette ble gjort ut fra konteksten om at Alta kommunen ikke erkjente et eierforhold til vegen, og at en Jordskiftesak om etablering av et veglag ville ha formalisert forholdet til at dette ikke var et kommunalt driftsansvar. Behandlingen av saken i Finnmark Jordskifterett Etter et saksforberedende møte i regi av Finnmark Jordskifterett i april 2011 ble sak for jordskifteretten fremmet. Fremming ble dels grunngitt i at Finnmarskeiendommen tilsluttet seg kravet fra Alta kommune. Det ble satt i gang arbeid for å se på muligheten som lå til bruksordning med sams tiltak for vegen. Gjennom vinteren 2011/2012 ble det avholdt 3 arbeidsutvalgsmøter med et utvalg representanter fra de berørte partene i saken. Arbeidsutvalget bestod av representanter fra Alta kommune, Finnmarkseiendommen, Reinbeitedistrikt 30C, Alta Skiferbrudd, landbruk og hytteeierne. Første ordinære møte etter arbeidene i utvalget ble satt til den 14. mai 2012 med fremleggelse av hva arbeidsutvalget hadde utarbeidet. Før rettsmøtet i mai sendte imidlertid Finnmarkseiendommen oppfølgingsbrev i saken der det ble krevd en avklaring hvorvidt Detsikaveien er offentlig eller ikke. Med bakgrunn i denne henvendelsen fant Jordskifteretten det riktig å avklare dette forholdet før den gikk videre med behandling av bruksordning av vegen. Arbeidsutvalgets utkast til bruksordning ble presentert for partene i rettsmøte den 14. mai Den 15. mai ble det ført hovedforhandling om Detsikaveien er offentlig veg eller ikke. Under rettsforhandlingene møtte representanter fra Alta kommune, Finnmarkseiendommen, landbruk og Bollo hytteforening. Den 10. juli 2012 kom Jordskifteretten frem til denne enstemmige slutning: 1. Vegparsellen fra Romsdal/Øvergård, fra fylkesveiens slutt, og til Skogstuevann er offentlig vei, jf vegloven Veiparsellen fra Skogstuevann og til Detsika, korrigert til den treffer kommunal vei i Detsika, er ikke offentlig vei, jf. Vegloven 1. Anke fra Finnmarkseiendommen Den 14. september 2012 valgte Finnmarkseiendommen å anke saken til Hålogaland lagmannsrett. Anken var vedlagt utfyllende og omfattende historisk dokumentasjon som ikke var gjort kjent under rettsforhandlingene i mai. Påstanden fra Finnmarskeiendommen var at hele vegen må kjennes som offentlig veg, dvs. kommunal. Rådmannen trekker saken fra videre rettsbehandling Rådmannen v/ kommuneadvokaten valgte etter dette å trekke saken fra videre rettsbehandling og erkjenne at vegen er kommunal. Begrunnelsen for dette var den dreining saken hadde tatt i form av at rettsapparatet nå ble benyttet for avgjørelse på vegens status. Rådmannen vurderte her bakgrunnen for at saken ble fremmet overfor Jordskifteretten i form av kommunestyrets enstemmige ønske om å få på plass en bruksordning for vegen. Allerede på det vedtakstidspunktet kunne kommunestyret ha gjort et vedtak i medhold av vegloven om nedklassifisering. I et slikt perspektiv er vegens

3 status irrelevant. Rådmannen vektla også at den nye dokumentasjonen gikk langt i å dokumentere et kommunalt eierforhold. Dette sammenholdt med vurdering av - kommunens ressursbruk tilknyttet en ankesak, - en reell mulighet for at lagmannsretten ville dømme vegen som kommunal, - kommunens myndighet til å nedklassifisere vegen uavhengig av domsavgjørelsen samt - gitt et slikt utfall ville ikke Alta kommune være nærmere en løsning for en bruksordning for vegen, gjorde at rådmannen valgte å trekke saken fra videre rettsbehandling. Sentrale bestemmelser i vegloven I det etterfølgende refereres sentral lovtekst som blir benyttet som grunnlag for saksfremlegget. Kap. I. Inndeling og nedlegging av vegar. 1. Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. 7. Kommunen kan gjere vedtak om at kommunal veg skal leggast ned. 8. Nedlagd offentleg veg som ikkje blir nytta til anna føremål etter første ledd, kan vedkommande styremakt legge ut til bruk som privat veg etter denne lova. Kap. VII. Private vegar. 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar. Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei. 55. Dei som har plikter etter 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta Økonomiske konsekvenser: Behov for opprusting av vegen Partene er svært samstemt om behov for opprusting av vegen. Vegen har over tid blitt forringet samtidig som trafikken og bruksinteressene i området har økt. Under arbeidene med bruksordning er det både fra Alta kommune og Finnmarkseiendommen blitt signalisert at man kan tenke seg å bidra i et spleiselag for en nødvendig oppgradering. Arbeidsutvalget som jobbet med bruksordning er splittet i synet på opprustingen. Det gjelder både forholdet til hvem som skal være med å betale for opprustingen og hvilken standard vegen skal ha. I forkant ble det utarbeidet tre uavhengige kostnadsoverslag. Jordskifteretten la til grunn en skogsbilveg klasse 5 hvor kostnadene ble beregnet til kr 4,3 mill som et middel av kostnadsoverslagene.

4 Årlige drift- og vedlikeholdskostnader for en oppgradert veg Det er noe utfordrende å antyde hvor stor de årlige kostnader for drift og vedlikehold vil bli etter en opprusting hvor målsettingen er å opprettholde ny standard. Dette vil avhenge av hvor omfattende en opprusting vil være og hvor godt vegkroppen holder mot økt trafikkbelastning og klimatiske forhold. Beløp i størrelsesorden ned mot kan antydes som et grunnlag. Vurdering: Hovedspørsmålet er nu: Hva vil Alta kommune med Detsikaveien? Vi går nå mot en ny sommersesong hvor det allerede er skapt forventninger til kommunalt engasjement gjennom erkjennelsen av kommunalt eierforhold. Årets budsjetter gir ikke rom for aktivitet på vegen. Rådmannen foreslår at Detsikaveien klassifiseres som privat veg Gjennom dette saksfremlegget er det redegjort for et forløp i saken etter at kommunestyret gjorde sitt vedtak om å bringe saken inn for Jordskifteretten med målsetting om å få på plass en bruksordning for vegen. Administrasjonen konkluderer med at vi omtrent ikke er kommet noe lengre i saken for å oppnå denne målsettingen, utover det påbegynte arbeidet i det partsammensatte arbeidsutvalg. Med bakgrunn i de føringer som lå til grunn for vedtaket i kommunestyret i januar 2011 anbefaler administrasjonen nå at kommunestyret fatter vedtak om klassifisering av Detsikaveien som privat. Denne saken dreier seg også om prioriteringen i bruk av kommunens driftsmidler. Etter det administrasjonen har kartlagt har det aldri vært satt av ordinære driftsmidler til denne vegen. Mindre engangsbevilgninger til akutt tiltak har vært gjort opp gjennom årene. Dagens vegbudsjett gir ikke rom for verken drift eller opprusting av vegen. Administrasjonen finner det relevant at denne saken også vurderes ut fra et perspektiv på hva vi står overfor når det gjelder nedklassifisering av statlige og fylkeskommunale veger til kommunale. Problemstillingen er nå høyaktuell bla. med hva som skjer med deler av tidligere E6 Alta vest. Veglovens bestemmelser er klar på hva overordnet vegnivå har av myndighet til slike vedtak. E6 saken kommer forøvrig som egen sak til kommunestyret. Saken har ikke en direkte relevans, men illustrerer på en god måte på hva som er hovedproblemstillingen; hvilke veger skal inngå i porteføljen av veger som Alta kommune skal ha drifts- og vedlikeholdsansvar for. På den annen side; dersom kommunestyret velger å videreføre Detsikaveien som en kommunal veg samt prioriterer økonomiske ressurser til denne, vil selvsagt administrasjonen ta vegen inn i sitt vedlikeholdsprogram. Strekningen som foreslås klassifisert som privat veg Under arbeidene med bruksordning er det lagt føringer på at kommunen skal ha ansvar for kommunal veg til og med parkeringsplassen i Detsika og parkeringsplassen i Romsdal. Administrasjonen viderefører dette med å definere den foreslåtte strekning som skal klassifiseres privat fra parkeringsplassen i Romsdal til parkeringsplassen i Detsika. Veglovens bestemmelser om inndeling og nedlegging av veger

5 I medhold av 7,8 har kommunen myndighet til å klassifisere kommunale veger som privat. Vedtaket kan gjøres uten vilkår og det stilles ikke krav til opparbeidet standard før klassifiseringen. Ingen kan overprøve kommunens vedtak på dette. Konsekvenser av et nedklassifiseringsvedtak Et nedklassifiseringsvedtak innebærer at vegen blir privat. Forvaltningen av private veger reguleres etter vegloven 54 og innebærer en plikt for hver eier, bruker eller den som har bruksrett etter samme høvetall som gjeld for den bruk av vegen, å holde vegen i forsvarlig og brukbar stand. Det er dette arbeidet som er påbegynt av Jordskifteretten gjennom etableringen av arbeidsutvalget og forslag til bruksordning. Jordskifteretten har endelig domstols myndighet på en slik ordning. Kommunens eventuelle andel i veglaget vil bli avklart gjennom fullføring av arbeidet. Dersom kommunestyret velger å gjøre et nedklassifisieringsvedtak anbefales det samtidig at kommunestyret gjør vedtak om å anmode Jordskifteretten å ta opp dette arbeidet igjen. Strengt tatt vil det være slik at kommunen etter et nedklassifiseringsvedtak ikke lengre en direkte part i saken og har derfor ikke rett til å kreve saken gjenopptatt. Det anbefales derfor også at kommunestyret anmoder grunneiere og rettighetshavere om å gjøre det samme. Alta kommunes bidrag til opprusting Som det er nevnt har både Alta kommune og Finnmarkseiendommen signalisert at man kan tenke seg å bidra i et spleiselag for opprusting før et veglag tar over. Jordskifteretten la til grunn en kostnad på 4,3 mill for dette arbeidet. Rådmannen mener det er riktig å følge opp, og foreslår overfor kommunestyret at det settes av 1,5 mill til Detsikaveien i økonomiplanen for Rådmannen forutsetter da at Finnmarkseiendommen bidrar med tilsvarende beløp og at rettighetshavere langs vegen bidrar med beløp eller innsats slik at tiltaket er mulig å gjennomføre. Bjørn-Atle Hansen Rådmann Bengt Fjellheim Kommunalleder