Viser til innkalling med saksliste, saksfremlegg og orienteringer.

Transkript

1 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: STURLA BANGSTAD Telefon: Vår dato: Vår ref. 2016/905 / 026 Kommunene i Sør-Troms REFERAT FRA REGIONRÅDSMØTE I GRATANGEN 26. FEBRUAR 2016 Viser til innkalling med saksliste, saksfremlegg og orienteringer. Deltakelse Ordfører Bernhardt Halvorsen, Lavangen kommune Ordfører Eva Ottesen, Gratangen kommune Rådgiver Ole Kristian Severinsen, Gratangen kommune Ordfører Marianne Bremnes, Harstad kommune Rådmann Hugo T Hansen, Harstad kommune Ordfører Dag Sigurd Brustind, Ibestad kommune Rådmann Roe Jenset, Ibestad kommune Varaordfører Odd-Are Hansen, Skånland kommune Varaordfører Karin Eriksen, Kvæfjord kommune Admsjef Merete Hessen, Kvæfjord kommune Daglig leder Sturla Bangstad Prosjektleder Nina Dons-Hansen Forfall: Helene Berg Nilsen, Torbjørn Simonsen,Torbjørn Larsen, Erling Hanssen, Sigrun Wiggen Prestbakmo, Frode Skuggedal Saker til behandling Sak 06/16 Godkjenning av innkalling, saksliste samt referat fra 11. januar. Vedtak Innkalling, saksliste og referat fra siste møte ble godkjent. Sak 07/16 Status medlemskommuner. Vertskommunen Gratangen v/ Linda Flaaten-Stokkan presenterte kommunen, og la vekt på de positive næringstiltakene i omstillingsprosjektet «Spire». Alle kommuner gav deretter en kort status. Stikkord: - Samtlige er i prosess med vurderinger/sonderinger knyttet til kommunereformen - Flyktningesituasjonen er fortsatt krevende - Lavangen har blitt nominert til nasjonal kåring som beste integreringskommune - Økonomien er tilfredsstillende i alle kommuner, og Kvæfjord regner med å gå ut av ROBEK- lista i løpet av året. Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@strr.no sturla.bangstad@strr.no Hjemmeside:

2 2 - Rv 848 blir stengt fra mai-september p.g.a. veiarbeid. Ferge og skyssbåt seiler rundt området i byggeperioden. Vedtak Fremlegg ble tatt til orientering. Sak 08/16 Marin forsøpling v/bo Eide, Tromsø kommune. Vedtak Regionrådet vedtok å opprette et regionalt prosjekt for å rydde på de mest utsatte strendene i Sør-Troms. Administrasjonen fremmer søknad om midler til Miljødepartementet innen 7. mars. Sak 09/16 Gjennomgang av strategidokument Sør-Troms regionråd v/daglig leder. Vedtak Strategien ble vedtatt med de rettelser som ble foretatt under gjennomgangen (vedlagt). Sak 10/16 Historien om Tore Hund, utarbeidelse av PODCAST v/prosjektleder. Vedtak Regionrådet vedtok at det skal søkes midler ihht prosjektplanen og lages en PODCAST av historien om Tore Hund, som del av vikingebygget på Bjarkøy, dersom prosjektet blir finansiert. Sak 11/16 Prosessen med lokal implementering av politireformen v/hugo Henstein, Ole Sæverud, Arnold Nilsen og Morten Hole. Vedtak Fremlegg ble tatt til orientering. Dag Sigurd Brustind ble valgt som regional koordinator i den videre prosessen. Sak 12/16 Videreføring av prosjekt «Tore Hunds rike» v/ prosjektleder. Vedtak Regionrådet vedtok at prosjekt vikingebygg på Bjarkøy skal forlenges med en mellomfase for å bringe prosjektet frem til en hovedfase. PODCAST integreres i prosjektet. Organisering og mål i henhold til saksutredning. Det søkes midler ihht fremlagt prosjektplan. Sak 13/16 Regionalt initiativ under Festspillene i Nord-Norge v/daglig leder. Vedtak Regionrådet vedtok at Sør-Troms regionråd skal bidra med prosjektledelse i forbindelse med regional satsning på torget i Harstad under årets festspill. Sak 14/16 NORSAFETYs prosjekt «Trygge snøskuterløyper» v/daglig leder.

3 3 Vedtak Sør-Troms regionråd stiller seg positiv til den fremlagte prosjektplan om Trygge og sikre snøscooterløyper og anbefaler aktuelle kommuner om å delta i prosjektet. Antall kommuner som ønsker etablering av snøskuterløyper er så lavt i Sør-Troms at vi ikke ser det formålstjenlig å etablere et regionprosjekt på dette. NORSAFETY bes kontakte interesserte kommuner. Sak 15/16 Deltakelse fra STRR i Statskogs regionutvalg v/politisk leder. Vedtak Sør-Troms regionråd ønsker å være representert med en representant i Region Troms. Sør-Troms regionråd tar saken opp skriftlig med Statskog. Sak 16/16 Fellesmøte med Ofoten regionråd i Harstad 29. april. Vedtak Regionrådet vedtok fellesmøte med Ofoten regionråd 29. april. Møtet starter med felles middag 28. april. Sak 17/16 Eventuelt. Følgende orienteringssaker ble tatt opp: - First Lego League mangler finansiering. KUPA Nord vil fremme skriv til samtlige kommuner og næringslivsaktører om finansiell bistand. - Liste over fylkesting Troms 2016 er sendt alle medlemmer. - Hjemmeside for ByR er planlagt lansert i uke 11. Dette markerer starten på arbeidet med regional næringsstrategi. Vedtak Rådet tok fremlegg til orientering, og ønsker en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av hjemmesiden for ByR. Med hilsen Dag Sigurd Brustind Leder Sturla Bangstad Daglig leder Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

4 En kort introduksjon til temaet marin forsøpling Dag Sigurd Brustind har bedt meg om å holde et innlegg i regionrådsmøtet 26. februar, om temaet marin forsøpling og strandrydding. Dag Sigurd var torsdag 18. februar tilstede på Miljømila, Fylkesmannens miljøvernavdeling sin årlige samling for kommunene, og var tilhører til et innlegg jeg hadde der. Jeg har siden 2010 ledet ulike strandryddeprosjekter i Tromsø / Karsløyområdet og har skaffet meg en del erfaring på organisering av praktisk rydding. Han inviterte meg til dere, for å fortelle om marin forsøpling som miljøutfordring, om hvilke erfaringer vi har gjort oss mht til praktisk rydding hos oss, og om hvilke finansieringsmuligheter det finnes i dag om en skulle ønske å sette i gang et lokalt / regionalt ryddeprosjekt. Det siste er kanskje det viktigste, og der går det et viktig tog i nær fremtid: Denne uken utlyste Miljødirektoratet en søknadsordning på midler til opprydding av marin forsøpling. Hele 15 millioner kroner skal fordeles etter søknad, med en nedre søknadsgrense på kr ,-og jeg tror Dag Sigurd ønsker at regionrådet skal få til en søknad på noen av disse midlene til et prosjekt i deres område. Søknadsfristen er 7. mars. Til å fortelle om alt over har jeg fått 30 minutter, og det skal gå bra, men jeg velger likevel å tyvstarte litt, med noen fakta om problemet som dere kan ta med dere til møtet. Marin forsøpling som globalt miljøproblem Globalt produseres det årlig om lag 1,3 millarder tonn søppel. Av dette er om lag 130 millioner tonn plast. Til sammnligning er Norges årlige søppelproduksjon på omtrent 10 millioner tonn.) Store deler av søppelproduksjonen skjer i deler av verden der det ikke finnes fungerende søppelhåndteringssystemer, og en stor andel av søppelet ender til slutt opp i vannveier og i havet. Globalt tilføres derfor havet nå om lag 10 millioner tonn plast årlig. For Nordsjøen er anslaget tonn i året. En anslår også at det på bunnen i Nordsjøområdet nå ligger opp mot tonn plast. Plast er et i biologisk forstand nytt og ukjent, og ikke nedbrytbart materiale. Det blir ikke borte i naturen, men brytes fysisk ned til mindre og mindre biter. Av plasten som ender opp i havet er det ca 70% som synker ganske rast, og 30% som flyter i eller på vannet. I havet gjør strøm og vindsystemer at ting kan flytte seg fort og langt fra opprinnelsesstedet. Den flytende andelen plast er en ideell langveisfarer, og dette gjør at en nå finner plastavfall i alle verdens hav, på alle dyp, i sedimenter på bunn, og langs alle verdens kyster, med unntak av Antarktis. Vår region ligger plassert i enden av en stor sammensatt transportmekanisme, bestående av Golfstrømmen, den norske kyststrømmen og sammenfallende vindsystemer. Vi mottar derfor en uforholdsmessig stor andel marint avfall på kysten vår, oftest i form av plast, fra hele Nordsjøen og nord-atlanten. I vårt område kommer en stor del av dette avfallet fra marine næringer, hjemlige og utenlandske. I de senere årene har en globalt skjønt at dette påvirker natur og samfunn på mange andre måter enn bare ved å virke skjemmende der det måtte finnes i fjæra.

5 Hva koster det samfunnet at hurtigbåten til Harstad må snu på grunn av én plastkanne i propellen? Hva koster det at vi må holde strendene våre rene for turister og fastboende. Hva koster det å slite utstyr i faststående gjensatt fiskeredskap, hva koster det at arter vi spiser over tid kan bli påvirket av miljøgifter fra plasten i havet? Marint avfall har samfunnsøkonomiske konsekvenser innen mange sektorer, men den det kanskje mest omfattende og minst forståtte konsekvensen av denne forurensingen er effekten den har på dyreliv og økosystemer. De siste 5 årene har forskningen på konsekvenser økt eksplosivt, og finner stadig nye sammenhenger og problemer knyttet til marin forsøpling, særlig de minste søppelbitene. Om rydding Problemet er åpenbart mye større enn at en kan løse det ved strandrydding alene, men strandrydding har vist seg å være en tidseffektiv måte å bli kvitt lokalt marint avfall på, samtidig som det er en svært visuell og konkret måte å øke oppmerksomheten på utfordringene rundt marin forsøpling. Det er en enkel handling, egnet til å engasjere mange, og kanskje få de til tenke et steg videre. Strandrydding har både globalt, nasjonalt og lokalt foregått i en årrekke, og det finnes mange store initiativer på hvert nivå. I Norge startet en opp et nasjonalt ryddeinitiativ i 2010, i regi av Hold Norge Rent, og i fjor var mer enn mennesker ute og ryddet på strandryddedagen den 9 mai. En av de store utfordringene tilknyttet rydding av marint avfall i Norge er at dette regnes som herreløst avfall, og at det ikke finnes noen faste finansieringsordninger for håndtering av dette. Vi har likevel i vårt område fått til rydding av om lag 60 lokaliteter siden 2010, og lært mye om organisering og finansiering. Miljødepartementet gjennom Miljødirektoratet har anerkjent problemstillingen knyttet til marin forsøpling og har de siste årene publisert flere rapporter om tema. Siden 2015 er det også bevilget midler til direkte tiltak mot marin forsøpling. Jeg gleder meg til å fortelle dere litt mer på neste fredag, og håper at dere ser muligheter for å lage et prosjekt i deres region. Bo Eide Noen få lenker til relevant bakgrunnsmateriale, i prioritert rekkefølge etter lettlesthet. Om søknadsordningen: Kort og grunnleggende: Et omfattende ryddeprosjekt i Lofoten: Om mikroplast: Om strandryddedagen: En god, men omfattende rapport: En 5 minutters film om problemet, laget i Troms:

6 Strategiplan for Sør-Troms regionråd «7 kommuner sammen gir en sterkere stemme» Gratangen, 26. februar

7 1. Formål Formålet med strategien er å sikre at tiltak og prosjekt i regi av Sør-Troms regionråd bidrar til å styrke regionen i henhold til vedtektenes paragraf 5: «5 Faktisk virkeområde Regionrådet skal være et politisk samarbeidsorgan. Det skal arbeide for å utvikle og styrke regionen, spesielt infrastrukturen og rammebetingelsene for kommunene og næringslivet.» Strategien trekker opp satsningsområder som skal angi en langsiktig politisk satsning, mens strategiens handlingsplan (vedlegg 1) skal sikre gjennomføring av konkrete prosjekt og tiltak. Regionrådets strategiske dokumenter består av: Faktagrunnlag (NORUTs samfunnsanalyse av 12. januar 2015) Strategisk plan (dette dokumentet) Handlingsplan 2016 (vedlegg 1) 2. Definisjon av Strategibegrepet Begrepet har sitt utspring i den greske strategos som var beskrivelsen på hvordan man benyttet de politiske, økonomiske og militære ressurser til samfunnets beste. Andre management og marketingtenkere som Larreché, Galbraith, Reve etc. legger mest vekt på strategi som en omhyggelig planleggingsprosess for å samle bedriftens ressurser for å nå et mål. En klassisk og mye brukt definisjon på selve konseptet strategi står Chandler (1962:13) for: «the determination of the long-run goals and objectives of an enterprise and the adoption of courses of action and the allocation of resource necessary for carrying out these goals». Johnson et al. (2012) sier at begrepet strategi ofte assosieres med å: Stake ut den langsiktige retningen. STRR legger Chandler og Johnsons definisjoner til grunn i utformingen av sin strategi. 3. Regionrådets hovedutfordring Som det fremkommer av ovennevnte samfunnsanalyse fra NORUT, er befolkningsutviklingen i Sør-Troms alarmerende til tross for at det var befolkningsoppgang i Rapporten konkluderer med at fødselstallene er for lave til å gi vekst, og at befolkningsveksten den siste tiden skyldes innvandring fra Afrika og Asia. Det mest alvorlige, i følge NORUT, er eldrebølgen som vil føre til en stor omsorgs- og finansiell utfordring. Hovedstrategien for regionen synes derfor å bli rekruttering av innbyggere samt å skape vekst i sysselsettingen. Hovedutfordringen er illustrert i figuren under, som er hentet fra NORUTs analyse. 2

8 4. Overordnede tiltak Gitt ovennevnte konklusjon, synes det fornuftig å satse på følgende tiltak for å rekruttere innbyggere og skape sysselsettingsvekst: Gjennom Byregionprogrammet (ByR), utvikle næringsstrategier som vil fremme etableringsvilje innen etablerte og nye næringer Regional og lokal stedsutvikling som skal motivere til stolthet og bolyst (IMELLA) Satsning på ungdom og unge voksne som skal gjøre regionen attraktiv med: o Attraktive og gode studietilbud o Attraktive lokalsamfunn o Attraktivt næringsliv o Rekruttere nye tilflyttere o Rekruttere for tilbakeflytting o Attraktivt oppvekstmiljø Politikkområder Planen er delt inn i politikkområder med temaansvarlige slik: Næring/kultur/lokalsamfunnsutvikling: Leder, Bernhardt Halvorsen Nestleder, Eva Ottesen Kompetanse/utdanning/oppvekst: Leder, Sigrun W. Prestbakmo Nestleder, Marianne Bremnes Samferdsel/kommunikasjon/infrastruktur: Leder, Dag Sigurd Brustind Nestleder, Sigrun W. Prestbakmo Helse & omsorg: Leder, Helene Berg Nilsen Nestleder, Torbjørn Larsen 3

9 5. Politisk plattform I henhold til visjonen skal rådet søke å stå samlet, med en stemme, om viktige politiske saker for regionen. Mål: Utvikle og øke samarbeidet og synliggjøringen av regionen på den politiske arenaen. Delmål: Videreutvikle samarbeid og dialog med Troms fylkeskommune Styrke viktige saker for medlemskommunene gjennom samlet støtte og påvirkningsarbeid Utvikle tjenestesamarbeidet Utvikle erfarings- og kompetanseoverføring mellom kommuner Videreutvikle samarbeidet med andre regionråd Videreutvikle samarbeidet med KS og andre naturlige samarbeidspartnere Videreutvikle samarbeidet over fylkesgrensen, spesielt mot de funksjonelle samarbeidskommunene i Midtre Hålogaland Hvordan: Gjennomføre felles møter og prosjekt Gjennomføre to møter med Tromsbenken pr. år Initiere og stimulere til aktivt tjenestesamarbeid og kompetanseutvikling gjennom rådmannskollegiet Identifisere og bidra politisk til å utvikle regionale fyrtårn Bidra til å minske de praktiske hindringene for samarbeid og samhandling på tvers av fylkesgrensen 6. Lokalsamfunns- og næringsutvikling For kommunene er det avgjørende at lokalsamfunnene oppfattes som livskraftige og attraktive. Kommunene har her en viktig rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Sterke lokalsamfunn, med livskraftige næringer, er fundamentet i regional vekst og utvikling. Mål Attraktive og livskraftige lokalsamfunn som bidrar til bolyst og balansert befolkningsutvikling. En utviklingsfokusert region som legger til rette for allerede etablerte og nyetableringer. Delmål Videreutvikle regionens næringsliv gjennom god samhandling og strategisk planlegging Jobbe aktivt for å beholde eksisterende, og etablere nye offentlige arbeidsplasser i regionen Legge til rette for en mer velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregion Legge forholdene til rette for eksisterende og nye næringer Den samiske befolkningen skal være vel ivaretatt Minoritetsgrupper skal føle seg integrert og verdsatt Unge voksne skal finne det attraktivt å bo i regionen Unge voksne skal finne det attraktivt å flytte tilbake etter skole og jobb utenfor regionen Attraktive utdanningstilbud i regionen 4

10 Hvordan Gjennom Byregionprogrammet: etablere gode nettverk mellom næringslivsaktører i Sør-Troms og Ofoten i samarbeid med næringslivsaktører, utvikle regional strategisk nærings- og handlingsplan (fig 1) i samarbeid med lokalt næringsliv, utvikle kommunale nærings- og handlingsplaner Løpende samarbeid med næringsforeninger og kunnskaps-/næringsparker Stimulere til økt gründervirksomhet Påvirke Stortinget til å desentralisere større del av offentlig virksomhet Jobbe for infrastrukturtiltak som muliggjør et mer velfungerende bo- og arbeidsmarked Gjennomføre planer og avtaler om samiske forhold Utnytte regionens samlede kompetanse i asyl- og flyktningspørsmål Iverksette tiltak for å beholde og rekruttere unge voksne Jobbe for å videreutvikle eksisterende og påvirke for etablering av nye utdanningstilbud Fig. 1 Strategimodell for nærings- og stedsutvikling i Sør-Troms (ByR- programmet) 7. Miljø- og klimapolitikk Miljø og klima er i stadig endring, og regionen må basere seg på store utfordringer i forhold til økt nedbør, sterkere og lengre uværsperioder samt havnivåstigning. Mål Øke den regionale bevisstheten og forståelsen rundt miljø- og klimautfordringer, og bidra til regional klimatilpasning og bærekraftig utvikling. Delmål Identifisere lokale og regionale utfordringer og bidra til samarbeid, kompetanseutveksling og fellestiltak. Hvordan Større miljøbevissthet i regional- og kommunal planlegging, herunder også i regional næringsutvikling 5

11 Bidra til Troms fylkeskommunes måloppnåelse innen miljøområdet Samordne satsingstiltak i kommunale miljø- og klimaplaner Arbeide for etablering av ladestasjoner for elektriske kjøretøy langs hovedveiene i Troms 8. Kultur Regionen har en rik kulturhistorie og et mangfoldig og levende kulturliv med mange, fortsatt uutnyttede muligheter. Regionen har naturlige forutsetninger for å videreutvikle: Musikkliv Teater Samiske tradisjoner og kultur Matkultur Vikinghistorien Kystkulturen Krigshistorien Mål Fortidens og dagens kultur skal sammen gi regionen en tydeligere profil og bidra til utvikling og bolyst. Kultur skal bli en naturlig del av den regionale næringsstrategiutviklingen. Delmål Utvikle Tore Hunds rike o Dokumentere og kommunisere Tore Hunds historie o Etablere vikingebygget på Bjarkøy o Understøtte andre tiltak rundt Tore Hunds rike Utvikle krigshistorisk opplevelsesrute Motivere for lokale tiltak for å øke bolyst Hvordan Etablere hovedprosjekt «Tore Hunds rike» Videreutvikle samarbeidet med Sør-Troms museum Formalisere samarbeid med Krigsminnemuseet i Narvik Videreutvikle IMELLA-konseptet 9. Kompetanse En av de største samfunnsmessige utfordringene fram til 2025 vil være å skaffe nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Mål Sørge for at regionen innehar rett kompetanse til å løse fremtidige utfordringer. Delmål Etablere kompetansenettverk i regionen på viktige samarbeidsområder Målrettede tiltak knyttet til flyktninger Utnytte og videreutvikle vår regionale omsorgs- og helsekompetanse Legge inn FOU i nye prosjekt der det er mulig og hensiktsmessig 6

12 Rekruttere ungdom med rett kompetanse til regionen Sikre tilgang på desentralisert utdanning i lokalsamfunnene Hvordan Etablere kompetansenettverk for kommunene på viktige områder Tilstrebe og bringe FOU-tiltak inn i alle prosjekt som igangsettes Legge til rette for at studenter med tilknytning til regionen får mulighet til å gjennomføre studentoppgaver som har betydning for regionen Utnytte mulighetene som ligger i digitale møteplasser og digital kompetansedeling Samarbeide om å styrke Newtonrommet i Harstad Bidra til å øke antall lærlingplasser til videregående skole i henhold til regionens behov Målrettede trainee-tiltak Støtte opp under/styrke etablert utdanningsnettverk som tilbyr desentralisert utdanning; grunnutdanning, etter og videre utdanning og skreddersydde opplegg rettet mot lokalt næringsliv 10. Teknologi Mål Sør-Troms skal være helt fremst i utnyttelsen av ny teknologi. Delmål Full bredbåndsutbygging i regionen innen 2020 Full 4G/5G tilgang i hele regionen innen 2020 Etablere standarder for skylagring, dokumentsamhandling og 1:1 videokonferanse Stimulere til etablering av teknologibedrifter Hvordan Utbygging av bredbånd i samarbeid med Bredbåndsfylket Krav til mobildekning fra Telenor og Netcom Anskaffe office 365/tilsvarende Samarbeid med Kunnskapsparken Nord, UiT Narvik og teknologitung industri 11. Samferdsel og infrastruktur Mål Styrke Midtre Hålogaland som et samferdselsmessig midtpunkt i Nord-Norge. Delmål Arbeide for vekst og utvikling av Harstad/Narvik lufthavn, Evenes En samordnet og korresponderende kollektivtransport i regionen Arbeide for realisering av Nordnorgebanen Arbeide for utvikling av ferge og hurtigbåttilbudet i regionen Realisering av Engenes havn Etablere infrastrukturtiltak som bidrar til felles bo- og arbeidsmarkedsområder Hvordan Gi tydelige innspill til transport- og samferdselshøringer Jobbe for å få prosjekt «Hålogalandsveien» opp i nasjonal prioritering 7

13 Nordnorgebanen inn i NTP Sikre Engenes havn i NTP Etablere god dialog og samhandling med AVINOR og Forsvaret i forhold til utviklingen på Evenes Aktivt påvirke forbedring av rutetilbudet i regionen Påvirke anbudsgrunnlaget for nye kontrakter Prosjekt «Kystbyregionen» realiseres og kommer inn i NTP 8

14 Vedlegg 1 til strategiplan Handlingsplan Sør-Tromegionråd Tema/temaansvarlige Næring/kultur/lokalsamfunnsutvikling Leder, Bernhardt Halvorsen Nestleder, Eva Ottesen Marianne Bremnes Beskrivelse av prosjekt/tiltak Byregionprogrammet: Utvikle næringsstrategi for Sør-Troms, koordinert med Ofoten. Utvikle plan for stedsutvikling med utgangspunkt i eksisterende IMELLAsatsning. Vikingebåthuset «Tore Hunds rike på Bjarkøy» Dokumentasjon om vikingetiden i Sør-Troms, inkl. historien om Tore Hund og hans rike. Utvikles som Podcast med utgangspunkt i professor Bratreins forskning. Innspill til langtidsplanen for forsvaret (LTP). Regional aktivitet på Torget i Harstad under Festspillene Rydding av marin forsøpling Status Prosjekteier (PE) Oppgave/ Prosjektansvar (PA) Prosjektleder (PL) Styring Pågår Regionrådet Sturla Nina Regionrådet Pågår Harstad Sturla Nina Harstad gjennom Prosjektgruppe Pågår Regionrådet Sturla Nina Regionrådet Pågår Harstad Bjørn Akselsen/ Sturla Harstad Pågår FINN Nina Preben FINN Pågår Regionrådet Sturla Nina med PL i kommunene 9

15 Vedlegg 1 til strategiplan Handlingsplan Sør-Tromegionråd Tema/temaansvarlige Næring/kultur/lokalsamfunnsutvikling Beskrivelse av prosjekt/tiltak Sør-Troms museum (STMU). Fortsatt avklaring av samarbeidet med STMU. Pågår. Status Prosjekteier (PE) Oppgave/ Prosjektansvar (PA) Prosjektleder (PL) Styring Kompetanse/utdanning/oppvekst Leder, Sigrun W Prestbakmo Nestleder, Marianne Bremnes Dag Sigurd Brustind Undervisningsmodul til IMELLA. Pilotprosjekt. Evaluering av Imella. Newton satsningen i Sør- Troms. Forskningsdagene 2016 Pågår. Regionrådet Sturla Nina/Annette Ekmann/Preben Regionrådet Pågår. Regionrådet Regionrådet Pågår/avventer svar fra UiT Aktuelle kommuner Sturla Christine Bendiksen KUPA Aktuelle kommuner Kompetanse/utdanning/oppvekst Ungdomssatsning Vent. Regionrådet Regionrådet Samferdsel/kommunikasjon/infrastruktur Leder, Dag Sigurd Brustind Nestleder, Sigrun W Prestbakmo Aktuelle kommuner Sturla Aktuelle kommuner Etablering av trygge snøskuterløyper i samarbeid med NORSAFETY. Pågår. NORUT henvender seg direkte til de kommuner som ønsker å etablere løyper 10

16 Vedlegg 1 til strategiplan Handlingsplan Sør-Tromegionråd Prosjekt Kystbyregionen Pågår Tromsø, Finnsnes og Harstad 11

17 TROMS POLICE DISTRICT Nærpolitireformen Sør-Troms regionråd 26. februar 2016 PnP Troms

18 TROMS POLICE DISTRICT Største politireform noensinne PnP Troms

19 TROMS POLICE DISTRICT Effektmål (v_0.9) PnP Troms Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi

20 Status sentrale milepæler TROMS POLICE DISTRICT Nytt distrikt formelt etablert Interimløsning Org- og personalløp Interimløsning Etablering Ny OPS Ny organisasjon etablert Ny operasjonssentral etablert 4 Felles administrative systemer Felles administrative systemer etablert PnP Troms Side 4

21 TROMS POLICE DISTRICT Innramming av Nærpolitireformen Politiarbeid på stedet Etterforskningsløftet: Ledelse og kompetanse Prosjekt Nye politidistrikter Regnskap, EBA, anskaffelser og lønn Helhetlig styring og organisering av IKT Avdelingsleveranser fra POD HR og SØV Utarbeide og innføre arbeidsmåten Politiarbeid på stedet, gjennom pilotutprøving og opplæring av lokale instruktører Etablering av forvaltningsapparat for etterforskning, obligatorisk opplæringsløp for etterforskere, karriereløp, samt bedre styring og ledelse Omstilling fra 27 til 12 politidistrikter og innføring av enhetlig organisering og standardiserte funksjoner Sentralisering av politiets fellestjenester og opprettelse av et sentralt tjenestesenter for lønn og regnskap Implementere helhetlig styring og organisering av IKT i politiet gjennom overføring og sentralisering av ansvar for IKT fra distrikter til POD IKT/PIT Lederutvikling gjennom nasjonal og lokale ledergrupper og utvikling av førstelinje ledere, samt plan- og strategiprosess PnP Troms 5

22 TROMS POLICE DISTRICT Geografiske driftsenheter PnP Troms

23 TROMS POLICE DISTRICT Geografiske driftsenheter og funksjonelle driftsenheter Geografiske driftsenheter Funksjonelle driftsenheter Har helhetlig ansvar (mål og resultat) for polititjenesten innenfor sitt geografiske område Har eierskap til ressursene organisert i den geografiske driftsenheten Overordnede føringer: Hovedtyngden av oppgavene i distriktene løses i de geografiske enhetene Hovedtyngden av de ansatte organiseres i de geografiske driftsenhetene Hovedtyngden av ressursene legges ut til de geografiske driftsenhetene Skal ivareta fagmyndighet (metode, kvalitet, veiledning, fagutvikling, tilsyn) Skal ha spesialistmiljøer på fagområder med få/sjeldne saker eller høy alvorlighetsgrad/ kompleksitet, for å: støtte de geografiske driftsenhetene (støtte, support) ha primærkompetanse på utvalgte saksområder PnP Troms

24 Utkast pr TROMS POLICE DISTRICT Plan- og beslutningsprosesser nye PD Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Overordnet org. - Ledelse og FDE Detaljert org. - Ledelse og FDE Inndeling i GDE Utvikling av lokal tjenestestedsstruktur PnP Troms

25 TROMS POLICE DISTRICT Føringer fra JD om geografiske driftsenheter: Politiet skal organiseres med to nivåer, hvor PM utgjør nivå én og FDE/GDE utgjør nivå to. Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenestesteder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og patruljeberedskap i driftsenheten. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. Det er viktig at kompetanse og politikraft spres i det enkelte politidistrikt Kommunene skal kunne uttale seg om geografiske endringer av driftsenhetenes ansvarsområder og eventuelle endringer i lokaliseringen av driftsenhetene. PnP Troms Side 9

26 PnP Troms TROMS POLICE DISTRICT

27 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Trygge og sikre snøscooterløyper Foto Helge Vasseng Prosjektleder Helge Vasseng

28 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Innhold Trygge og sikre snøscooterløyper... 1 Trygge og sikre snøscooterløyper Bakgrunn... 5 Samarbeidspartnere i prosjektet Effektmål (formål) og Resultatmål (mål)... 7 Finansiering

29 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Trygge og sikre snøscooterløyper Prosjektnavn «Trygge og sikre Snøscooterløyper» Effektmål /Formål Resultatmål / Mål Unngå skader og ulykker ved etablering av snøscooterløyper, som kan benyttes til naturbasert reiselivsturisme. Heve kompetansen om sikkerhet og skadeforebygging ved etablering av trygge og sikre snøscooterløyper. Implementering av veileder og evaluering etter drift. Registering av skadebildet etter åpning. Få etablert flere arbeidsplasser innen reiselivsnæringen i Troms fylke, som, som et resultat av de overnevnte aktivitetene. Et fremtidig mål kan være en sertifisering av løypene som har vært med i prosjektet. «Trygge og sikre snøscooterløyper» Sentrale milepæler for prosjektet: Når samarbeidsavtaler mellom Norsafety og den enkelte kommune er signert. (2015) Når samarbeidsavtale mellom Norsafety, TØI, HIH og Statens Vegvesen er signert. (2015) Når work shop er gjennomført (nov 2015). Når finansiering av prosjektet er på plass. (2016) Når det er utviklet systemer for skaderegistrering. (2016) Når systematisk registrering av snøscooterskader i kommunene i Sør / Midt-Troms og Ofoten er startet. Det er etablert skaderegistrering ved legevakten i Bardu og ETS. (2016) Når første hele driftsår er registrert og skaderapport leveres (2017) Evaluering av veileder med bakgrunn i skaderapport. (2017) Når sertifiseringsordning for «Trygge og sikre snøscooterløyper» er etablert. (2018) Bakgrunn Forankring Prosjekteier Prosjektledelse Forestående lovendring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Vil kunne åpne for en regulering av nye snøscooterløyper og en antatt økning i ulykker som følge av økt snøscootertetthet. Vedtak om etablering av snøscooterløyper i kommunene. Sør/ Midt Troms regionråd Norwegian Safety Promotion Centre AS (NORSAFETY) Prosjektleder Helge Vasseng. Norsafety. 3

30 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Styringsgruppe Organisering/ prosjektgruppe Norsafety, Statens vegvesen, TØI, Høgskolen i Harstad. En representant fra hvert regionråd. Troms fylkeskommune Representanter fra deltaker kommunene. Brukerorganisasjon (Snøscooterførernes interesseorganisasjon) Næringsinteresser (Reiseliv) Referansegruppe Samarbeid Representanter fra bruker organisasjoner, Kvalsund Kommune. Statens Vegvesen. Børge Ytterstad I prosjektet vil Norsafety søke samarbeid med: NHO Reiseliv / Nordnorsk Reiseliv, kommuner og andre. Frivillige organisasjoner redningsfaglige forum. (FORF) Forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Statens vegvesen, Trafikkøkonomisk institutt (Politiet) Rammevilkår Varighet: 3 år fra oktober 2015 Stipulerte kostnader: ca. 2,0 mill. kr Faser/framdrift Etableringsfase. Work shop er gjennomført. Kommunene har etablert en plangruppe. 5 kommuner har sluttet seg til prosjektet. Prosjektet er kommunisert ut til media. Etablert samarbeid med noen reiselivsbedrifter som ønsker å satse på snøscooter turisme. Hovedfase Oppfølging av den enkelte kommune ved etablering av løpene og at veilederen blir fulgt. Skaderegistreringene er startet for alle deltakerkommuner. Følge opp aktuelle reiselivsbedrifter og snøscooter foreninger. Skadedata presenteres etter første driftsår å en erfarings konferanse. Veilederen evalueres med basis av skadedata etter to års drift Sluttrapport presenteres. Sertifiseringsordning av løypene er etablert. 4

31 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper 1.Bakgrunn Regjeringen la frem en proposisjon til Stortinget med et forslag til lovendring 28. november Dette som en enighet mellom regjeringen Solberg og Senterpartiet. Loven forventes å være ferdig høsten Miljøverndepartementet gir som en følge av denne lovendringen kommunene tilgang til å bestemme selv om de vil åpne for etablering av snøscooterløyper, dette gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. For at disse løypene skal bli så sikre som mulig har Statens vegvesen utarbeidet en veileder for etablering av snøscooterløyper. «Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper» 1 på vegne av Miljødirektoratet. Kommunene må sørge for å ta sikkerhetsmessige hensyn og ikke legge løyper i områder der det er fare for skred, og at sikkerheten for de kjørende generelt blir ivaretatt. Å forebygge personskader under og etter etablering av snøscooterløyper er kommunenes ansvar, og er nedfelt i sivilbeskyttelses-loven kapittel 4 Kommunal beredskapsplikt. Kommunen har et ansvar for alle som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Kommunene må foreta en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 2, som skal avdekke eventuelle risiko i forbindelse med etablering og videre drift av scooterløyper i kommunen. Det vil også være nødvendig med et interkommunalt samarbeid, der løypene skal krysse kommunegrensene. Dette vil styrke sikkerheten og redusere faren til brukerne av løypenettet. 1 Veileder utarbeidet av Statens vegvesen 2014 for etablering av snøscooterløyper» Fysisk sikring av snøscooterløyper» på oppdrag fra Miljødirektoratet. 2 Ros - og sårbarhetsanalyse kan defineres som en systematisk gjennomgang av et system i den hensikt å beregne systemets evne til å motstå trusler og overleve uønskede hendelser, ved å identifisere trusler, klargjøre risiko og evaluere evne til å stabilisere systemet. Risiko defineres her som uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Regjeringen.no 5

32 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Det er flere momenter som er viktige i en planleggingsfase for å etablere sikre og trygge snøscooterløyper. Under skal vi nevne noen sentrale elementer. Løypene må etableres i skredsikkert terreng. Løypene må ha god og sikker tilgang, parkering av biler og hengere. Løypene må merkes / skiltes på en god måte som ivaretar sikkerheten til brukerne. Løypene bør legges slik at miljøet ivaretas på en best mulig måte. Løypene bør gi nye muligheter for næringslivet i kommunene, opplevelses turisme, friluftsliv, isfiske og nordlysturisme? Ved at kommunene følger veilederen på en god måte, kan dette resultere i et minimum antall skadde som en følge av denne økte aktiviteten. Norsafety ønsker med dette å ta initiativ til et regionalt prosjekt, for å få implementert veilederen som er utarbeidet av Statens vegvesen, for kommunene sør/ midt Troms. Til grunn for prosjektet ligger lovendringen i motorferdselloven som gir kommunene anledning til å starte med regulering av snøscooterløyper. Internasjonal forskning og forskning fra Finnmark viser at antall alvorlige skader øker ved økt snøscootertetthet. Kommunene har i dag ingen gode standarder eller manualer å holde seg til for å kunne planlegge og utforme sikre scooterløyper. Det er med bakgrunn i erfaringstall fra UNN Harstad registrert 82 skader der snøscooter er involvert, meldt til sykehuset i perioden 1994 til Det er også grunn til å tro at det er et stort antall mørke tall her. For kommunene som deltar i prosjektet vil en satsning på god sikkerhet, kunne gi et godt omdømme og et konkurransefortrinn i markedsføringen til næringslivsaktører som satser på opplevelses turisme i kommunen. Vi vil anta at det er flere riselivsaktører som vil satse på snøscooterkjøring som en del av deres naturbaserte opplevelsesturisme. 6

33 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Samarbeidspartnere i prosjektet Norsafety, Høgskolen i Harstad, Statens Vegvesen, Trafikkøkonomisk institutt, Sør / midt Troms regionråd. Norsafety er en kompetansebedrift, tuftet på erfaringer over 25 år innen systematisk skaderegistrering og sikkerhets fremmende arbeide. Skaderegistret ved UNN Harstad har data tilbake til 1985, som vi kan benytte oss av. Foto visitalta.no 2 Effektmål (formål) og Resultatmål (mål) Tidligere beskrivelse tar for seg et samarbeidsprosjekt mellom Sør/ Midt-Troms regionråd og Norsafety AS, Statens Vegvesen, Høgskolen i Harstad og Trafikkøkonomisk institutt. Norsafety vil sammen med samarbeidspartnerne søke å finne finansiering til prosjektet. Vi forventer støtte fra Troms fylkeskommunene samt at de involverte kommuner finansierer arbeidsinnsatsen til egne ansatte i prosjektet. Effektmålet med prosjektet er å etablere sikre og trygge snøscooterløyper gjennom implementering av veileder utarbeidet av Statens Vegvesen, som beskriver hva som må til for å redusere sannsynligheten for at skader og ulykker skal inntreffe. Med bakgrunn i dette vil det kunne legges til rette for naturbasert reiseliv, som benytter snøscooterløypen i nærings øyemed. En registrering av ulykker gjennom skaderegistret ved UNN Harstad / Narvik samt etablering av lokal skaderegistrering ved legevaktene til de involverte kommunene Vil kunne gi en oversikt over skader som oppstår, og være med på å kunne utbedre løypenettet, slik at antall skader kan reduseres til et minimum. 7

34 Prosjektplan Trygge og sikre snøscooterløyper Prosjektet skal kunne resultere i at snøscooterførerne får mulighet til å gjøre de rette valg av utstyr, hastighet og en løypetrase som gir gode naturopplevelser under trygge og sikre rammer. Prosjektet vil gi data om eventuelle skader som er forårsaket som en konsekvens av at løypene er etablert. Disse data kan gi svar, som kan brukes til utbedringer for å iverksette skadereduserende tiltak. Dette baserer seg på følgende sikkerhetsteori som er utarbeidet av James Reasen 3. De enkle faktorens relevans avhenger av hvordan de bidrar til å besvare følgende tre spørsmål. 1. I hvilken grad bidrar de til å forstå årsaken til ulykker og uønskede hendelser? 2. I hvilken grad bidrar de til å predikere sannsynlighet for fremtidige ulykker? 3. I hvilken grad bidrar de til å redusere fremtidige ulykker og uønskede hendelser? Finansiering Prosjektkostnad stipuleres til 2,0 millioner kroner som kan søkes finansiert slik Innovasjon Norge? Troms fylkeskommune Helse Nord Foto visitalta.no 3 Managing the Risks of Organizational Accidents James Reason