KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER Ei levende bygd. På landet nær byen. Vedtatt av kommunestyret sak 107/09 saknr 08/576

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER 2009-2021 2009-2021. Ei levende bygd. På landet nær byen. Vedtatt av kommunestyret 10.12.09 sak 107/09 saknr 08/576"

Transkript

1 KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER Ei levende bygd. På landet nær byen Vedtatt av kommunestyret sak 107/09 saknr 08/576

2 Innholdsfortegnelse 1 Planens hovedfokus Inkluderende samfunn Barn og unge Kultur Lokalt miljøansvar Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Lovverk Kommunale planer Visjon og hovedmål Overordnede mål Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Ønsket vekst Befolkningssammensetning Bosettingsmønster Sysselsetting Levekår Næringsutvikling Kompetansenivå i befolkningen Sentrumsutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Klima Lokalt miljøansvar Friluftsliv Inkluderende samfunn Kommunale tjenester Oppvekst og læring Kultur og fritid Helse-, sosial og omsorgstjenester Tekniske tjenester Landbruk Kommunen som organisasjon og forvalter Verdigrunnlag Kompetanse Kvalitet Informasjon og kommunikasjon Forvalter Økonomi Beredskapsmyndighet Kommunal planstrategi Regionale forhold - planer Arealprioriteringer Kommuneplan for Jevnaker

3 1 Planens hovedfokus Kommuneplanens samfunnsdel er et omfattende dokument og det er krevende å få frem hva det skal fokuseres på uten at dokumentet blir for omfattende. I denne planperioden er det lagt vekt på noen overordnede temaer som skal ligge til grunn for all tjenesteproduksjon. 1.1 Inkluderende samfunn I denne planperioden ønsker Jevnaker å fokusere tydeligere på et inkluderende samfunn. Både når det gjelder demokrati, medvirkning og utforming av vårt fysiske miljø. Et åpent og levende lokaldemokrati er viktig fordi det bidrar til engasjement og medvirkning, samt sikrer innbyggerne innflytelse på lokal samfunnsutvikling og på egne livsvilkår. For å bidra til medvirkning må informasjon, tjenestetilbud og fysisk utforming være av en slik karakter at flest mulig kan delta. 1.2 Barn og unge Barn og unge er kommunens mest verdifulle ressurs. Hensynet til deres interesser, behov og oppvekstmiljø er viktig å ivareta på alle samfunnsområder. Bilde 1 Fra Bronsebukkene 1.3 Kultur Et aktivt kulturliv er en viktig grunnpilar for bedre livskvalitet, helse og trivsel. Det styrker lokal identitet og tilhørighet, og er dessuten et forebyggende redskap i arbeidet mot samfunnsproblemer som blant annet rus, kriminalitet, rasisme og mobbing. Det lokale lag- og foreningslivet er vår viktigste kulturbærer, og det er viktig at vi ivaretar mangfoldet gjennom tilrettelegging. Kommuneplan for Jevnaker

4 1.4 Lokalt miljøansvar Jevnaker kommune er med i Grønne energikommuner noe som forplikter kommunens egen tjenesteproduksjon og gir rammer for den fysiske utviklingen. Vi har et lokalt miljøansvar for å ivareta de kvalitetene som finnes i kommunen og være vårt ansvar bevisst i langsiktig arealog energiplanlegging. 2 Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Plan- og bygningsloven pålegger alle kommuner å utarbeide en såkalt «kommuneplan». Denne overordnede planens hensikt er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Sammen med økonomiplanen er kommuneplanen kommunens øverste plan- og styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel er på mange måter kommunens «politiske manifest». Her definerer politikerne hvilke mål de har for utviklingen av lokalsamfunnet, samt hvilke retningslinjer de vil at kommunens organisasjon skal arbeide etter for å nå målene. Det kommunale plansystemet er blant de viktigste styringsverktøyene kommunen har. Gjennom planen fattes politiske vedtak om langsiktige føringer for utvikling og arbeid i kommunen. Planen omtaler samfunnsmessige utviklingstrekk og rammebetingelser som ligger til grunn for planarbeidet. Kommunal virksomhet og utvikling påvirkes både av eksterne forhold som generelle samfunnstrender og nasjonal/regional politikk, og av interne forutsetninger som ressursgrunnlag, eksisterende utbyggingsmønster og infrastruktur, befolkningsutvikling, vedtatte planer og organisasjonsmessige forhold. I kommuneplanen søkes det gjort rede for noen viktige forutsetninger og utviklingstrekk som påvirker Jevnaker som lokalsamfunn, og som legger føringer for den kommunale virksomheten. For at kommuneplanens samfunnsdel skal bli et godt overordnet styringsverktøy, forutsettes det at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen og budsjett og økonomiplan og tilsvarende en nær sammenheng mellom de langsiktige målene i kommuneplanen og de handlingsorienterte målene i økonomi/handlingsplanen. 2.1 Lovverk Gjennom lover, nasjonale retningslinjer og regionale planer legger nasjonale myndigheter føringer for hvordan kommunene utfører sine oppgaver og pålegger kommunene å gjennomføre langsiktig og forutsigbar planlegging. Kommunen må forholde seg til nasjonale mål, lover, forskrifter, retningslinjer, stortingsvedtak, stortingsmeldinger med mer. Dette er dokumenter som i mer eller mindre grad påvirker kommunenes økonomi, og som dermed er sterkt førende for kommunenes handlingsrom. Kommuneplan for Jevnaker

5 2.2 Kommunale planer Kommunens ansvarsområder spenner over et vidt fagfelt. For å styre utviklingen i ønsket retning innen ulike sektorer utarbeides det en rekke planer. Det skal være en god sammenheng mellom de overordnede målene og strategiene som fremgår i denne planen og de ulike sektorplanene. 3 Visjon og hovedmål Kommunens overordnede visjon er: Jevnaker ei levende bygd. På landet nær byen! Slik forstår vi visjonen: Jevnaker kommunes visjon gir uttrykk for kommunens unike beliggenhet som en landlig, men samtidig meget sentralt plassert kommune. Visjonen gir videre uttrykk for et mangfold og et engasjement som vi ønsker skal prege kommunen både som lokalsamfunn og organisasjon. Formuleringene skal gi både innbyggere og ansatte noe å strekke seg etter og de skal være med på å prege kommunens utviklingsarbeid. 3.3 Overordnede mål Jevnaker skal være en kommune i utvikling som ser muligheter og som utnytter sine unike kvaliteter innen kultur, natur og næring. De overordnede målsettingene tar bl.a. utgangspunkt i kommunens sentrale beliggenhet og de kvaliteter et godt bomiljø har. Gjennom å ta vare på kulturlandskapet, samtidig som en bevarer og videreutvikler det fysiske miljøet der et inkluderende samfunn blir vektlagt, vil Jevnaker oppleves som en god og trygg bokommune. Trygge og gode bo- og oppvekstmiljøer er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og nyskaping. Kommunes viktigste fortrinn er: Sentral beliggenhet Kort avstand til store befolkningskonsentrasjoner, hovedstadsområdet med nasjonal infrastruktur, utdanningsinstitusjoner, styrings- og beslutningstakere og hovedflyplass med mer Kommunens naturgitte forutsetninger Jord- og skogbruk, kulturlandskap og tilgang til rekreasjon og naturopplevelser. Kulturhistorien både i forhold til kommunalt og nasjonalt nivå Stolte tradisjoner som industrikommune. Kommuneplan for Jevnaker

6 Overordnede mål: Jevnaker kommune ønsker en befolkningsvekst på 1% årlig i planperioden. Jevnaker kommune skal som Grønn energikommune, ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Jevnaker kommune vil jobbe for trygge oppvekstmiljøer for barn og unge som inviterer til aktiv fritid og som fremmer god helse og trivsel. Jevnaker kommune skal bidra til utvikling av gode boligområder. Jevnaker kommune skal legge til rette for og bidra til en positiv tettstedsutvikling hvor Nesbakken som sentrum fremstår med et variert handels- og tjenestetilbud. Jevnaker kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring og tilpasset opplæring. I Jevnaker kommune skal det legges vekt på åpne og samfunnsorienterte skoler og barnehager, hvor barn/ elev- og foreldremedvirkning står sentralt. Jevnaker kommune skal jobbe aktivt med forebyggende arbeid blant barn og unge. Alle barn og unge som ønsker det skal gis et godt og allsidig kulturskoletilbud. Kommunen skal i samarbeid med lag og foreninger stimulere til frivillig innsats for et godt fritidstilbud til alle, men med særlig fokus på barn og unge Jevnaker kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskapning. Jevnaker kommune skal fremstå som kulturbygd nr. 1 på Østlandet. Jevnaker kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne og livskvalitet. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Jevnaker kommune skal motivere og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle (universell utforming) i planlegging og tjenesteyting. Jevnaker kommune skal ta vare på kommunens natur- og miljøkvaliteter og i arealforvaltning og infrastrukturutbygging legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere klimatrusselen. Jevnaker kommune skal yte god service og være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til endring i takt med skiftende utfordringer. Kommuneplan for Jevnaker

7 4 Samfunnsutvikling Jevnaker ei levende bygd. På landet nær byen! 4.4 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet alternativer for framskriving av folkemengde. Ved forutsetning om middels vekst i kommunen vil det statistisk sett gi en utvikling av innbyggertallet som vist i tabellen. Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). Alternativ MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, levealder, innenlandsmobilitet og middels netto innvandring (Kilde: ssb.no/kostra) Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Folketilvekst i % 1,3% 0,3% -0,1% 1,2% 2,7% 1,2% 0,6% - -0,4% -1,2% 0,3% -0,1% Tabell 1 Befolkningsutvikling (Kilde: ssb.no/kostra) Utviklingen i perioden har variert noe når det ses på fødselsoverskudd i kommunen. Rundt årtusenskiftet var fødseloverskuddet sterkt negativt mens det fra 2002 til 2007 har gått mer mot å være i balanse rundt null. Nettoflyttingen har hatt store svingninger fra år til år. Størst folketilvekst var i 2001 med netto 165 nye innbyggere. Flyttebalansen har hatt større betydning for folketilveksten enn fødselsoverskudd/-underskudd. Etter 2001 har folketilveksten vært avtakende. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har foretatt en analyse av Hadeland som bostedsregion for aldersgruppen rundt 40 år. Analysen viser at svært mange av innflytterne i denne aldersgruppen kommer fra Ringerike og noen fra Oslo og omegn samt at en stor del har vokst opp i kommunen og flytter tilbake. Det er få innflyttere fra naboregionene Gjøvik, Gardermoen, Drammen og fra Nordre og Søndre Land. Undersøkelsen viser videre at så mange som 65% av innflytterne i denne aldersgruppen flytter videre. Analysen trekker frem at det ligger et større potensial for befolkningsvekst gjennom å redusere videreflytting enn å øke tilbakeflyttingen av folk som har vokst opp i kommunen. 4.5 Ønsket vekst Det er et politisk ønske med en gjennomsnittlig vekst i befolkningen på 1% per år. Innbyggertallet den var En gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1% innebærer at det innen 2020 vil være omtrent 275 flere innbyggere. Kommuneplan for Jevnaker

8 Målsetting på 1% vekst i planperioden tilsvarer SSB s nivå for middels-høy nasjonal vekst. I forhold til kommunens økonomiske utfordringer er det mest interessante i hvilke aldersgrupper tilveksten kommer. Befolkningsvekst påvirkes i stor grad av faktorer kommunen ikke har så stor påvirkningskraft for. Det er likevel en del elementer vi kan bidra med for å nå målene. De mest åpenbare er Å ha tilstrekkelige gode tomter til boligformål, samt variert boligbebyggelse Godt tjenestetilbud knyttet til barnehage, skole, pleie og omsorg Attraktivt sentrum med handel og næring, samt variert kultur- og fritidstilbud. Korte avstander til et variert jobbmarked Figur 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). (Kilde: ssb.no/kostra) En helhetlig formidling av eksisterende kvaliteter og muligheter i kommunen anses videre å være en nøkkelfaktor i denne sammenheng. 4.6 Befolkningssammensetning Kommunen har en høyere andel uførepensjonister enn i fylket og landet for øvrig. Inntektsnivået per innbygger 17 år og over er noe høyere enn fylkessnittet (ca 3%) men vesentlig lavere enn gjennomsnittet for landet (ca 9%). Inntektsnivået gjenspeiler sannsynligvis utdanningsnivået hvor andelen innbyggere over 16 år med høyere utdanning er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Inntektssystemet bygger på at behovet for velferdsgoder og tilhørende kostnader varierer med alder. Stort antall eldre er utgiftsdrivende og er derfor høyere vektet i utgiftsutjevningen i inntektssystemet enn for eksempel høy andel yrkesaktive. Jevnaker har pr. i dag forholdsvis god balanse i aldersfordelingen og kommunens andel frie inntekter er på nivå med landsgjennomsnittet. Ressurskrevende brukere som ikke fanges tilstrekkelig opp i dagens inntektssystem og store gjeldsforpliktelser i forhold Kommuneplan for Jevnaker

9 til både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet bidrar imidlertid til store økonomiske utfordringer for Jevnaker kommune i årene framover. Siden befolkningsutvikling og ikke minst aldersfordelingen blant befolkningen er vanskelig å styre, og siden dette er avgjørende i forhold til både utgifts- og inntektsnivå er det svært vanskelig å kunne si noe om de økonomiske virkningene av en framtidig befolkningsvekst. Kommunen har en vesentlig større andel barn og unge enn gjennomsnittet i Oppland. I fylket skiller Jevnaker og Lunner kommuner seg ut ved at de har den høyeste andelen blant de yngste. Den høye andelen unge Figur 2 Befolkningen etter kjønn og alder i prosent kan være en forklaring på at fødselsbalansen har hatt en positiv utvikling fra årtusenskiftet. Andelen eldre både når en ser på alder fra 67 år, og fra 80 år er lavere enn fylkessnittet, men høyere enn for landet. Befolkningen er relativt jevnt fordelt på kvinner og menn med en liten overvekt av kvinner samlet sett. Aldersgruppen år har en noe høyere andel menn enn kvinner mens barn og unge fra 0-19 har ganske lik fordeling. I aldersgruppen over 80 år er andelen kvinner høyere enn menn. Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 97,9 104,5 102,8 Andel barn og unge 0-17 år 23,4 21,8 23,4 Andel eldre 80 år og over 5,2 5,7 4,7 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig. Prosent 1,7 1,5 2,3 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikke- vestlig 2. Prosent 3,2 3,3 6,6 Figur 3 Befolkningsstruktur Prosent (Kilde: ssb.no/kostra) 4.7 Bosettingsmønster Jevnaker kommune har et relativt konsentrert tettsted og er fylkets fjerde største tettsted. 69% av kommunens innbyggere bor innenfor område som er definert som tettbygde strøk (andelen er 55% for Oppland fylke). Jevnakers historie, topografiske forhold og arealdisponeringer har bidratt til en god arealdisponering. Eksisterende bosettingsmønster gir Jevnaker et godt utgangspunkt med tanke på lokalt miljøansvar og videreføring av en arealdisponering som innebærer at en stor andel av kommunens innbyggere kan benytte lokale tjenester uten bruk av bil. Bosettingsmønsteret gir videre en rekke positive elementer med tanke på gang- og sykkelveier, kommunal infrastruktur som vann og avløp med mer. I denne planperioden vil det derfor være et mål å videreføre denne arealdisponeringen. Kommuneplan for Jevnaker

10 4.8 Sysselsetting Kommunen hadde i % av innbyggerne (15-74 år) sysselsatt. Av disse er det en vesentlig overvekt av menn på lik linje med fylket og landet for øvrig. Arbeidsledigheten har vært på rundt 2% og er litt høyere enn fylket men vesentlig lavere enn for landet. Per april 2009 var arbeidsledigheten steget til 3.5%. Dette er en markant økning i forhold til våre nabokommuner Gran og Lunner. Dette indikerer at Jevnaker kommune kanskje står ovenfor en større omstillingsprosess enn våre nabokommuner. Sysselsatte fordelt på næring 2006 Kom. Fylke Landet Primær % 2,4 6,6 3,4 Sekundær % 27,1 21,7 20,5 Tertiær % 69,8 71,1 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor Offentlig forvaltning % 28,3 30,2 29,4 Privat sektor og offentlige foretak % 71,7 69,8 70,6 Tabell 2 Arbeidsfordeling Kilde: ssb.no/kostra) April 2009 Kvinner Menn I alt I % av arb. styrken Endringer fra april 08 i % Jevnaker ,5 % 216 % Lunner ,9 % 200 % Gran ,7 % 78 % Søndre Land ,3 % 126 % Nordre Land ,6 % 112 % Tabell 3 Helt ledige arbeidssøkere etter bostedskommune, utvalg av kommuner i Oppland. Tall fra NAV Det er en stor andel av de sysselsatte som pendler ut av kommunen. I 2007 pendlet 44,5% ut av kommunen mens gjennomsnittet for både fylket og landet lå på ca 29%. I Hadelandsregionen ligger Lunner kommune høyere på utpendling med over 50% mens Gran kommune ligger på landsgjennomsnittet. 4.9 Levekår Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Figur 4 viser avvik (i prosent) mellom Jevnaker kommune, Oppland fylke og det som er gjennomsnittet for Norge. Verdier innenfor den blå ringen er et tegn på bedre resultat enn i landet for øvrig. Kommuneplan for Jevnaker

11 Figur 4 Kommunehelseprofil for Jevnaker, fylket og landet I utarbeidet kommunehelseprofil skiller Jevnaker seg fra resten av fylket ved at det er flere kvinner med hjerte og karsykdommer, høyere dødelighet hos kvinner, flere som benytter barnevernstjenester og en større andel av befolkningen med bare grunnskole. Det er imidlertid færre som får sosialhjelp i forhold til fylket. Hvorfor kommunen skiller seg fra resten av opplandskommunene har mange årsaker og er en sammensatt problemstilling, det er likevel viktig å ha momentene med i den langsiktige planleggingen. Å bedre levekårene for Jevnaker kommunes innbyggere er et langsiktig mål. Det er satt i gang arbeid for å kartlegge forholdene i Jevnaker kommune og dette arbeidet må vektlegges tydeligere i planperioden Næringsutvikling For å nå målet om befolkningsvekst er det viktig å legge til rette for flere arbeidsplasser i kommunen. Det største arbeidsmarkedet er i dag Ringerike noe som også vil være gjeldende i fremtiden. Det er likevel viktig å utarbeide strategier for hvordan kommunen kan bidra til næringsutvikling i kommunen. Slike strategier er nødvendige for å få en mer målrettet innsats og bidra til at kommunen blir mer attraktiv for potensielle etablerere og nye innbyggere samt redusere klimautslipp. Videre vil et tettere samarbeid med eksisterende bedrifter være viktig for få kunnskap om ulike næringer og bidra til nettverksbygging slik at partene i større grad kan benytte eksisterende kunnskap bedre. Kommunen har god tilgang på næringstomter som i liten grad er tatt i bruk. Det foreligger i dag ikke en næringsplan. Kommuneplan for Jevnaker

12 Bilde 2 Fra Hadeland glassverk 4.11 Kompetansenivå i befolkningen I dagens samfunn skjer endringer hurtigere og vi lever i et omstillingssamfunn. Kompetanse innen ulike fagfelt blir stadig viktigere i jobbsammenheng. Det blir viktig å samarbeide med nabokommuner for å gi innbyggerne et best mulig velferdstilbud og øke muligheten til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Kunnskap vil i økende grad sette premisser for øvrige innsatsfaktorer kompetanse - både teoretisk og yrkesrettet, vil gi de beste muligheter for utvikling og omstilling. I ulike sammenhenger er det også vist til at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, helse og levelader. Jevnaker kommune har en større andel med kun grunnskole enn sammenlignbare kommune. Dette er nødvendigvis ikke noe negativt, men vi ønsker å legge forholdene bedre til rette for læring. Det bør fortsatt arbeides for å heve kompetansenivået i befolkningen gjennom desentraliserte kompetansehevingstilbud og konkrete tilbud om etter- og videreutdanning. Kommunen bør søke samhandling med bl.a. HiBu, OPUS og næringslivet om utvikling av slike tilbud Sentrumsutvikling Jevnaker har unike muligheter når det gjelder videreutvikling av eksisterende tettsted. Det er få andre kommune på Østlandet som har et så konsentrert tettsted som ligger ved ett av Norges mest besøkte turistattraksjon. Videre ligger tettstedet i tilknytning til fjorden og er sentralt lokalisert i forhold til andre større tettseder. I den videre arealpolitikken er det et mål at alle større nye boligetableringer skal skje i nærhet til eksisterende sentrum. En slik utvikling vil på sikt kunne bidra til å forsterke sentrumsutviklingen ytterlige. Kommunen har vært for lite flink til å videreutvikle eksisterende kvaliteter og synliggjøre dem for kommunens innbyggere og utenfor kommunens grenser. Foruten en bevisstgjøring av eksisterende forhold er det like viktig å fokusere på en videreutvikling. En videreutvikling må ikke gå på bekostning av et inkluderende samfunn, lokalt miljøansvar og barn- og unge. Med dette som bakteppe kan eksisterende sentrum videreutvikles. I tiden som kommer vil det være viktig å knytte Hadeland Glassverk, Kistefos-museet, Thorbjørnrud Hotel og Randsfjorden tettere sammen, stikkordet er helhet. Jevnaker vil ikke kunne konkurrere med Hønefoss i utvalg, men Jevnaker vil kunne tilby noe annet. Hva dette noe annet skal være må kommunen utarbeide i samarbeid med næringsdrivende, velforeninger og andre ressurspersoner. Et attraktivt sentrum vil være en av grunnpilarene for å nå målet om ønsket befolkningsvekst, samt en viktig strategi for lokalt miljøansvar og grunnlag for økt trivsel. Kommuneplan for Jevnaker

13 Bilde 3 fra Storgata 4.13 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er viktig å legge til rette for en fysisk planlegging som i størst mulig grad er robust. Ved planlegging av nye områder må det tas tilstrekkelig hensyn til naturbasert sårbarhet som ras, flom, radonstråling med mer, samt virksomhetsbasert sårbarhet som brann, eksplosjon, forurensing og lignende. Andre forhold som er viktig er infrastruktur for strøm, tele, bygg og transport. Det er selvsagt at kommunene skal jobbe for å gjøre samfunnet mest mulig robust for ulike påkjenninger. Det krever imidlertid kontinuerlig fokus på dette området for å være best mulig forberedt på det uventede. Dette gjelder ikke bare fysisk planlegging, men all offentlig tjenesteproduksjon og forvaltning. Hensikten er å forebygge tap av liv, helse, miljø og materielle verdier. Ett av virkemiddelene for et mer robust samfunn er å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. For å bli mer robust må risiko- og sårbarhetsanalyser bli en mer naturlig del av den offentlige planleggingen. Kommuneplan for Jevnaker

14 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en forutsetning for inkluderende samfunn og trivsel og angår alle. Det er en nasjonal visjon at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken 0-visjonen. Tradisjonelt tenker en fysiske tiltak som etablering av gangveger, fotgjengerfelt, nedsatt fartsgrense m.m som trafikksikkerhetstiltak, men det er like viktig med holdningsskapende arbeid. Dette krever samarbeid og samhandling for å få til og gjelder ulike etater, brukere, velforeninger og ulike kommunale sektorer. Veier må være trygge å ferdes på hele døgnet. Derfor er det viktig å ta hensyn til hvor folk, særlig myke trafikanter, ferdes også på fritida når en planlegger og prioriterer tiltak Klima Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtida, må vi gjøre det der folk bor og arbeider, i den enkelte kommune. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og kommunene har mange muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltning av lover, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabilitering. Gjennom kommunale tjenester og som eiendomsforvalter, kan kommunen legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger og utføre tjenester på en måte som er til minst mulig belastning for miljøet. Gjennom rollen som samfunnsutvikler kan kommunen arbeide målbevisst for at innbyggere, organisasjoner og næringslivet i fellesskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og betydelig innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Jevnaker vedtok sin første energi- og klimaplan september Planen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Den inneholder konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen omfatter utslipp av klimagasser, energibruk og tilgang på lokale fornybare ressurser. Med denne planen vil kommunen ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet. Det innebærer å arbeide for reduserte utslipp av klimagasser og synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering og energiforsyning. Planen inneholder en konkret handlingsplan for realisering av tiltakene Lokalt miljøansvar Med lokalt miljøansvar menes hvordan Jevnaker kommune kan bidra til utvikling av gode boligområder der forholdet til miljø er satt i fokus. Begrepet miljø brukes i vid betydning. Med miljø menes i denne sammenheng de fysiske forholdene knyttet til boligen, området hvor boligen ligger og hvordan området henger sammen med resten av verden. Vi tenker på hvordan boligen er bygget, muligheten for bruk av alternativ oppvarmingskilder, mulighetene til å gå og sykle til og fra jobb, skole og butikk, tilgang til rekreasjonsområder i kort avstand fra hjemmet og hvordan alt dette er utført slik at de er tilgjengelig for alle i samfunnet (universell utforming). Kommuneplan for Jevnaker

15 Fokuset innebærer at Jevnaker vil fortsette å prioritere at større nye byggeområder og nyetableringer kun skal skje i nærheten til sentrum. En slik utvikling vil gi muligheter til å redusere klimagassutslipp og legge forholdene til rette for en grønnere og mer bærekraftig hverdag på sikt. Prioriteringen er nødvendig for å oppnå de målene kommunen har satt seg i forbindelse med at Jevnaker i 2007 ble utnevnt til grønn energikommune. Grønne energikommuner skal være fyrtårn for gode løsninger på klimautfordringer. Målet med Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, fornybar energi som bioenergi, og å få ned klimagassutslippene i sine kommuner. Dersom vi kan bidra til en utvikling der flere bygger energivennlige boliger, samt at det vil være lettere å benytte gang- og sykkelveier vil det også kunne oppnås en helsegevinst for beboerne i Jevnaker ettersom det eksisterer et alternativ til bruk av bilen. Selv om fokuset vil være på en mer bærekraftig utvikling må Jevnakers store verdier knyttet til naturgitte og kulturelle forhold ikke glemmes. Jevnaker har en rik historie som danner grunnlaget for hvem vi er. Jevnaker har videre store områder som er lite berørt av tekniske inngrep og mange verdifulle naturtyper. Heldigvis har både topografien og tidligere historie bidratt til en konsentrert utvikling slik at det har vært relativ få problemstillinger knyttet til vern kontra utvikling. Dette bidrar til at Jevnaker har et godt utgangspunkt for å få til en mer bærekraftig utvikling Vanndirektiv Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstanden i alt vann. Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft i Den beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann er målet å oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. Hvis en vannforekomst i utgangspunktet har god tilstand vil miljømålet være å opprettholde den gode tilstanden. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for hele vannregionen (Vannregion 2 Vest-Viken). På grunnlag forvaltningsplanen er det utarbeidet et tiltaksprogram for å nå de miljømålene som er fastsatt for vannforekomstene innen utgangen av Vannområdet Hadeland Vannområdet Hadeland har flere miljøutfordringer. Vannkvaliteten er preget av at vassdraget ligger i et intensivt jordbruksområde. I tillegg er det vannkvalitetsproblemer knyttet til avløp fra offentlig renseanlegg og spredt avløp. Særlig Viggavassdraget er sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering og flomsikring. Det er betydelige vannuttak til jordbruksvanning, som tidvis kan gi svært lav vannføring i flere av elvene. Vassdragsområdet er også betydelig påvirket av introduserte ferskvannsorganismer som vasspest, gjedde og mort. Planer for ny RV4 kan medføre ytterligere inngrep i vassdraget. Vannområdet omfatter flere kalkrike kransalgesjøer. Ved siden av et område på Ringerike er dette det området i Norge hvor det er flest og mest utviklede kransalgesjøer. Kommunene har Kommuneplan for Jevnaker

16 derfor et nasjonalt ansvar for å sikre naturtypen og de rødlistede kransalgeartene i innsjøene. Jevnaker Jevnaker har en noe mer gunstig situasjon enn våre nabokommuner. Kommunen har ett renseanlegg som fungerer svært godt og ett vannverk. Videre har kommunen en relativ konsentrert bebyggelse som medfører at en stor andel av befolkningen er knyttet til offentlig vann og avløpsnett, samt at ledningsnettet blir kontinuerlig utbedret. Jevnaker har imidlertid et forbedringspotensial, særlig langs Vangselva. Arbeidet som er utført i forbindelse med forvaltningsplanen er viktig å ta med seg når den kommunale vann- og avløpsplanen skal rulleres. Det er ikke beregnet kostnader i forbindelse med å rydde opp i spredt avløp som renner ut i Vangselva. Et foreløpig overslag på en slik opprydning er 10 millioner (vises ikke i tiltaksprogrammet). Det er ikke realistisk at dette gjennomføres innen 2015 slik tiltaksprogrammet legger opp til Friluftsliv I forbindelse med vurdering av mottatte merknader og utarbeidelse av kommuneplanens arealdel er det lagt til grunn et verdigrunnlag. En del av dette verdigrunnlaget er erkjennelsen av at større sammenhengende natur- og kulturlandskapsområder har stor verdi. Begrunnelsen er basert med henblikk på det biologiske mangfoldet, friluftsliv, turisme, undervisning m.m. Videre har sammenhengende arealer større verdi enn mange små oppsplittede arealer, selv om de i sum skulle ha større areal. Det er et mål til å få flere til å benytte seg av de friluftsmulighetene som finnes i kommunen, både sommer og vinteraktiviteter. Store deler av Jevnaker kommune ligger innenfor grensene til marka. Marka Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større turområde. Området er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Marka strekker seg over 19 kommuner i fem fylker. Omtrent 1/3 del av arealet til Jevnaker kommune ligger innenfor område definert som Marka. Den 1 september trådte ny lov for marka i kraft for å ivareta interessene knyttet til marka (Lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner). Hensikten med markaloven å ivareta dette unike området i et langsiktig perspektiv. I lovens formålsparagraf fremgår følgende: 1. Formål Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og naturog kulturmiljø med kulturminner Ut fra formålspargrafen i loven ansees det ikke å være noen interessekonflikt med kommunens mål om at flere skal benytte seg av Marka og gjeldende lov. Kommuneplan for Jevnaker

17 Randsfjorden Randsfjorden og omlandet representerer betydelige verdier i form av kulturhistorie, kulturlandskap, naturkvaliteter, friluftsmuligheter og en viktig varmressurs. Kvalitetene knyttet til Randsfjorden er viktige både for befolkningen og tilreisende. Kommunene rundt fjorden har en felles utfordring i å forvalte verdiene i og rundt Randsfjorden på en måte som både ivaretar områdets kvaliteter og samtidig gir mulighet for å utnytte de samme kvalitetene til verdiskaping for området. Randsfjorden har flere viktige samfunnsmessige funksjoner. Fjorden er viktig som drikkevannskilde, mulig varmekilde, kraftmagasin og som resipient for renset kloakk. Den er et vesentlig element i landskapet, arena for friluftsliv/fritidsaktiviteter og leveområder for utnyttbare fiskearter. Historisk sett har Randsfjorden også vært en viktig transportåre og en vesentlig kilde til matauk. I våre dager er det fritidsbåter som trafikkerer fjorden. Fisket er i hovedsak begrenset til en fritidsaktivitet. Når kommunene rundt Randsfjorden har gått sammen om et sett med felles retningslinjer for arealforvaltningen rundt fjorden, er det med spesiell vekt på følgende to viktige hensyn som må stå i en gjensidig avhengighet av hverandre: ta vare på kvalitetene som Randsfjorden og omlandet representerer utvikle reiseliv og næringsliv for større verdiskaping med basis i områdets kvaliteter Det er en felles oppfatning i de fire kommunene rundt Randsfjorden at området har større potensial enn det som hittil er utnyttet med tanke på reiseliv, næringsutvikling og verdiskaping. Kommunene er litt ulike med hensyn til befolkningsutvikling, men også for dette momentet er det en felles oppfatning av at kvalitetene knyttet til Randsfjorden og omlandet representerer et potensial som kan utnyttes. I begge ender av Randsfjorden er det sterke reiselivsaktører som har betydning for hele området, med Kistefos og Hadeland Glassverk i sør og det kommende Nasjonalt våtmarkssenter i nord. I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen er det lagt vekt på utarbeidede retningslinjer Inkluderende samfunn Jevnaker kommune skal være en kommune der alle føler seg ivaretatt og får brukt sine evner, og der økende næringsutvikling, videre utvikling av kulturlivet, økende boligbygging og en optimistisk tro på framtida trekker stadig flere beboere og arbeidstakere til kommunen. Når det gjelder publikumsrettede oppgaver skal god service, effektiv saksbehandling og høy kvalitet på ytelsen hvor innbyggernes behov og medvirkning stå i sentrum. For at alle skal oppleve å være inkludert, må det finnes arenaer hvor man opplever å bli inkludert. Gode og varierte fritidsaktiviteter betyr mye, enten det er kommunale eller frivillige tilbud. Jevnaker kommune har et godt og mangfoldig tilbud til barn og unge og barnefamilier. Det også viktig å legge til rette for møteplasser for dem som ikke er organisert, slik at denne gruppen ikke bli ekskludert i den videre satsningen. Utfordringen ligger i å opprettholde de gode tilbudene samtidig som en både videreutvikler og etablerer nye tiltak etter behov. Kommuneplan for Jevnaker

18 Universell utforming I tråd med dagens syn på samfunnet, der alle skal kunne delta, må det tas hensyn til menneskets variasjoner så vel i alder som i funksjonsevne. De fleste mål og anvisninger i forbindelse med dimensjonering av bygninger gjennom tidene har vært basert på lærdom og modeller fra da Vinci, Corbusier og Neufert - med en mannskropp som forbilde (kilde Universell utforming er en strategi for å oppnå like muligheter for deltagelse i samfunnslivet uansett alder og funksjonsevne. Dette er ingen ny tanke, men det har tatt tid å løfte den opp og synliggjøre den. For at mennesker skal føle seg inkludert må det utarbeidets løsninger som innebærer at flere kan delta. Fokuset medfører at universell utforming skal vektlegges tydeligere i all tjenesteproduksjon, kommunale og private planer Informasjon og kommunikasjon Informasjonsønsket fra innbyggerne og potensielle innflyttere er stort og vil antakeligvis bli ytterligere forsterket i fremtiden. Den oppvoksende generasjon er svært oppdatert innen IKT, internett og andre tekniske løsninger. For å bidra til et positivt omdømme, effektive og miljøvennlige løsninger vil det være viktig å legge til rette for en teknisk utvikling innen en rekke tjenester. Nye tjenester og utvikling av eksisterende tjenester vil kunne bidra til bedre informasjon og gi muligheter til økt grad av selvbetjening. Dette innebærer at kommunen jevnlig må vurdere sine egne arbeidsrutiner og at det kontinuerlig må være fokus på kompetanse innen egen organisasjon. Videre vil det være viktig med et godt samarbeid med våre nabokommuner for at det i fellesskap kan drives frem videreutvikling. Mål for samfunnsutvikling Lokal miljøansvar og friluftsliv Vektlegge langsiktighet, bærekraft, helse og miljø i all samfunnsplanlegging. Legge til rette for at all større utvikling skjer i nærhet av eksisterende sentrum. Sikre gang- og sykkelveinettet for eksisterende og ny bebyggelse og bidra til sti- og løypenett mellom bebyggelse og rekreasjonsområder. Tilrettelegge muligheter for rekreasjon i Randsfjordens strandsone og ta vare på eksisterende kvaliteter. Ha lik arealforvaltning for arealene som grenser til Randsfjorden som andre tilgrensende kommuner. Bidra til at flere benytter seg av eksisterende friluftsområder. Øke bruken av fornybare energikilder og arbeide for å redusere energibruket i kommunale bygg. Sikre at større sammenhengende friluftsområder ikke blir bebygd. Kommuneplan for Jevnaker

19 Sikre at verdifulle naturtyper, viktige fornminner og kulturminner ikke blir ødelagt. Inkluderende samfunn Jevnaker kommune skal arbeide mot en mer helhetlig planlegging og tjenesteproduksjon som gir løsninger slik at flere kan delta og utføre sine daglige gjøremål. Befolkning Se målsettingen om 1% årlig befolkningsvekst i sammenheng med mål og strategier på andre områder slik at disse kan bygge opp under vekstmålet. Redusere videreflytting. I all planleggingen skal det alltid tas hensyn til barn og unge slik at kommunen har et trygt og godt oppvekstmiljø. Universell utforming skal synliggjøres i alle kommunale planer Videreutvikle tjenestetilbudet i kommunen. Legge til rette for at folk kan ta gode valg for egen helse i hverdagen. Ivareta helse i planleggingen. Øke kompetansen i befolkningen. Videreutvikle eksisterende fritidsaktiviteter. Næring Ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. Utvikle et konstruktivt samspill mellom politikere, næringsdrivende inkludert de store bedriftene i kommunen. Kommunen, de næringsdrivende og de frivillige organisasjonene skal utvikle et godt og regelmessig samarbeid slik at det i fellesskap kan skapes liv i sentrum, bli faste festdager og flere større arrangement i løpet av året. Tettsted Gjennom strategisk planlegging skal Nesbakken utvikle seg til et senter med ulike kulturtilbud, butikker med et variert varetilbud og kafeer - alt med stort kundefokus og god service. Hadeland Glassverk skal knyttes til Nesbakken gjennom en strandpromenade. Beredskap og samfunnsikkerhet Arbeide systematisk for å redusere risiko og sårbarhet. Redusere antall skadde og døde i trafikken. Informasjon Ta i bruk ny teknologi som forbedrer eksisterende tjenesteproduksjon. Kommuneplan for Jevnaker

20 Strategier for å nå målene skal vi Lokalt miljøansvar Utarbeide en helhetlig klimaplan for å iverksette konkrete tiltak innen energi og klimaplanlegging. Planlegge bomiljøer som fremmer aktivitet og trivsel. Vektlegge og formidle informasjon vedrørende universell utforming ved nybygg og til eksisterende næringsvirksomhet. Kommunale tjenester skal legge til rette for at kommunen skal være en attraktiv bo- og tilflyttingskommune. Legge til grunn felles retningslinjer for arealforvaltning langs Randsfjorden. Følge opp tiltaksplan for vannområde Hadeland. Synliggjøre eksisterende friluftsmuligheter i kommunen (informasjon på web, foldere o.l). Inkluderende samfunn Vurdere utarbeidelse av plan for universell utforming. Vektlegge universell utforming i alle kommunale tiltak og planer. Opprette bedre rutiner og samordningsfora for å få bedre kompetanse i tilknytning til universell utforming internt og eksternt. Ta i bruk ny/bedre teknologi som gjør det enklere å påvirke kommunale prosesser. Befolkning Bidra til å legge forholdene til rette for videreutdanning. Formidle kvalitetene i Jevnaker via kommunale internettsider og i regionale samarbeidsprosjekter. Bruke konsekvensvurderinger og kommunehelseprofiler i planleggingen. Arbeide for at alle barn i kommunen får en god barndom. Arbeide for bedre muligheter for desentralisert utdanning. Legge til rette for møteplasser for uorganiserte aktiviteter. Næring Utarbeide næringsplan for kommunen for å iverksette konkrete tiltak. Tettsted Bidra aktivt i videreutvikling av Nesbakken som sentrumsområde. Opprette faste kontaktpunkter for velforening, kommune og næringsdrivende for å legge til rette for utvikling og finne frem til de gode løsningene. Beredskap Øve jevnlig på håndtering av krisesituasjoner. Bruke risiko- og sårbarhetsanalyser som verktøy i kommunal planlegging. Følge opp trafikksikkerhetsplanen. Kommuneplan for Jevnaker

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune 2013-2025 Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag 6.9.2013 Prosessen så langt Planstrategi vedtatt 18.09.2012 Oppstartmøte i Trondheim 25.-26.10.2012 Folkemøter

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING Våler kommune og Åsnes kommune Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 3 RAMMER OG FØRINGER

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden Program for kommunestyreperioden 2011-2015 Meldal Siste 4 år Nytt næringssenter Løkken Verk Ny barnehage Løkken Verk Ny felles grunnskole for hele bygda Ny demensavdeling ved Meldal Helsetun Ny stilling

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Lyngen kommune. Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast november 2012

Lyngen kommune. Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast november 2012 Lyngen kommune Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 Høringsutkast november 2012 Forord Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig dokument for den langsiktige og strategiske utviklingen av kommunen.

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

! " # $ " %& ! %' "" ' (" ) '"+, )-# ", ,. " (/ " (/ " " ! "# " +0 * 1 " +$ " " & 2" '

!  # $  %& ! %'  ' ( ) '+, )-# , ,.  (/  (/   ! #  +0 * 1  +$   & 2 ' ! # $ %&! #%'! %' ' ( ) &*) '+, )-#,,. (/ (/! # +0 * 1 +$ #$%&'&( & 2 ' ) 3 * 4 + 4# 5#67 # 3 4 * #4 4 + * #* 4* * #3. 8 #3 * #* 9#* 3 4 3 * #*+ #3 4 # * #3 3 * 4 + 33 333+ + *+# * + 3 3 3 4 4 * #+ 3 4*

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer