Dette er Sunnaas sykehus HF

Transkript

1 Årsberetning 2011

2 Dette er Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus HF er landets største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, med universitetsfunksjon fra Pasienttilbudet er basert på tverrfaglig kompetanse. Sykehuset har 159 sengeplasser. Målgruppen er pasienter med komplekse funksjonstap etter skade og sykdom. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser inngår også i sykehuset, sammen med Regional koordinerende enhet for rehabilitering i Helse Sør-Øst. Enheten har oversikt over rehabiliteringstilbud i regionen, og system for å finne frem til kommunale tilbud. Forskning og undervisning er en sentral del av foretakets virksomhet. Sunnaas sykehus HF skal være «en vei videre» for pasienter og pårørende. Vi ønsker å bidra som sterke premissleverandører i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten generelt og rehabiliteringstjenestene spesielt. Vi driver vår virksomhet verdibasert. Kvalitet, trygghet og respekt er kjerneverdier for alle virksomhetene i Helse Sør-Øst RHF. For Sunnaas sykehus betyr dette å vise respekt for enkeltmennesket og å vise trygghet gjennom høy faglig kvalitet. Sunnaas sykehus HF har nedfelt profesjonalitet, engasjement og glede som foretakets tre kjerneverdier. Disse verdiene er valgt etter medvirkning fra de ansatte. Bevissthet og respekt for disse verdiene skal prege helseforetakets fellesskap og være styrende for vår handlemåte overfor pasienter, pårørende, kollegaer og samarbeidspartnere. Verdivalgene er førende, og sammen med de nasjonale og regionale verdiene, danner de den verdimessige forutsetningen for vårt tilbud. Organisasjonskart for Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør Stab TRS nasjonalt kompetansesenter Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen

3 Styret ved Sunnaas sykehus HF Ingrid Stange, Mazyar Keshvari, Anine Zapffe, Mona Strøm,Trygve Westgård, Styreleder Tor Berge og adm.dir. Einar Magnus Strand, Venke Aune, Margaret Sandøy Ramberg, Kjell Veivåg, Ann-Sissel Pettersen, Beate Garfelt. Sunnaas sykehus HF fikk nytt styre i april 2012: Styreleder Stein-Are Agledal, nestleder Margareth Sandøy Ramberg. Styremedlemmer: Siri Baastad, Siri Vedeld Hammer, Afshan Rafig, Mona Strøm, Kjell Veivåg, Trygve Westgård. Fra de ansatte: Venke Aune, Ann-Sissel Pettersen, Anine Zapffe. Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF Hilde Westlie økonomidirektør Kirsti Bjune fagdirektør Einar Magnus Strand administrerende direktør Johan Stanghelle forskningsdirektør Judith Solberg leder, adm.direktørs sekretariat Inger Nitteberg avd.sjef, servisesenter Kirsten Sæther samhandlingssjef Marianne Jørstad HR-direktør Sveinung Tornås strategisjef Kathi Sørvig klinikksjef Nina Olkvam kommunikasjonsdirektør Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for

4 Strategi 2020 rehabilitering en viktig suksessfaktor for god måloppnåelse Samhandlingsreformen, ny teknologi og e-helse, fokus på pasientsikkerhet, behov for flere i helseutdanning, store investeringsbehov, eldrebølgen. Det er mange utfordringer som påvirker strategiarbeidet som skal være veikartet for reisen frem mot Viktigst er pasientens behov, som står i sentrum når vi prioriterer, og da må kjernevirksomheten (klinikk og forskning) ta inn samhandling som en nødvendig premiss for god resultatoppnåelse. For pasientene er det viktig at det gis god informasjon om hvilke tilbud som finnes, kvaliteten på tilbudene og tilgjengeligheten til disse. I tillegg må det skapes forutsigbarhet i pasientforløpene fra akuttsykehusene via rehabiliteringsinstitusjonene til pasienten er hjemme i primærhelsetjenesten. På noen områder har det skjedd en positiv utvikling de siste årene, men fortsatt gjenstår mye viktig arbeid før tilbudene er komplette og tilfredsstillende. Rehabiliteringsfeltet - en brobygger På reisen mot 2020 vil samhandlingsreformen bidra til en gjensidig avhengighet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Rehabilitering vil bli en viktig bro mellom disse nivåene hvor pasientforløpet vil foregå begge veier. Dette vil igjen bidra til at rehabiliteringsinstitusjonene også får en stadig viktigere rolle i det forebyggende perspektivet. Rehabiliteringsfeltet må gis en sentral plass i utformingen av veikartet mot 2020 hvor forhold som kapasitet, kvalitet og respekten for fagfeltet prioriteres på lik linje med øvrige aktører og medisinske fagområder. En videre utvikling av rehabiliteringstilbudet må ta utgangspunkt i en gjennomgående prosess hvor det legges til grunn samme logikk som for de øvrige fagområdene. Dette medfører behov for en nasjonal oppgave- og funksjonsfordeling med sentralisering av de spisse og komplekse tilbudene og tilsvarende desentralisering av de ordinære tilbudene (for lavfrekvente og komplekse tilbud bør en nordisk oppgave- og funksjonsfordeling vurderes). I tillegg må det prioriteres ekstra ressurser til utdanning/kompetanseheving og forskning, slik at kvaliteten på pasienttilbudet holder jevnt nivå gjennom hele forløpet fra akutt til hjem. Nasjonalt kompetansesenter innen rehabilitering Rehabiliteringsfeltet trenger et nasjonalt lokomotiv for å sikre god resultatoppnåelse frem mot I tillegg bør det etableres et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering. Et slikt senter hører naturlig hjemme i et miljø som utøver omfattende rehabiliteringstjenester, kompetanseformidling og forskning. Det politiske Norge har erkjent at rehabilitering ikke har den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. Det har i ulike sammenhenger blitt nevnt fra Stortinget at Norge trenger et nasjonalt løft for rehabilitering. Dersom de helsepolitiske målene for fremtiden skal nås, må prioriteringsprosessene vurderes opp mot den samfunnsøkonomiske gevinsten, og da blir rehabiliteringstilbudet en helt avgjørende suksessfaktor. Einar Magnus Strand Adm.dir. 2 Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for 2011

5 Sunnaas sykehus HF Styrets årsberetning 2011 Sunnaas sykehus HF (heretter SunHF) utfører spesialisthelsetjenester i samsvar med avtale inngått mellom Helse Sør- Øst RHF (heretter HSØ RHF) og SunHF. Avtalen regulerer HSØ RHF sin bestilling av helsetjenester fra SunHF for å ivareta deler av HSØ RHF sitt sørge for ansvar. Den formelle eierstyringen, herunder føringer for helseforetakets bruk av organisatoriske virkemidler, skjer i foretaksmøtet og nedfelles i foretaksprotokollen. Formålet med avtalen er å legge et grunnlag for leveransen av helsetjenester, beskrive vilkårene for den årlige bevilgningen og regulere partenes plikter og rettigheter, slik at de overordnede helsepolitiske mål oppfylles. SunHF leverer for 2011 i henhold til myndighetskravene på alle de seks innsatsområdene pasientbehandling, forskning og innovasjon, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. Sunnaas sykehus HF SunHF har som virksomhetsidé å være landets ledende sykehus innen medisinsk rehabilitering med ønske om å bidra som sterk premissleverandør i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten generelt og rehabiliteringstjenestene spesielt. Foretakets målgrupper er pasienter med behov for rehabilitering etter ryggmargsskader, ervervet hjerneskade (moderate og alvorlige), alvorlige multitraumer, alvorlige brannskader og andre nevrologiske sykdommer. Sykehuset har i dag kliniske seksjoner på Nesodden, i Askim og i Oslo. Klinikken bruker storparten av sine ressurser til innlagte pasienter, men har også polikliniske tilbud og ambulante tjenester. TRS, et kompetansesenter for syv sjeldne diagnoser, inngår også i foretaket. Foretaket har i 2011 videreført ansvaret som regionssykehus med universitetsoppgaver i den medisinske spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering. Omstillingsarbeid og strategiutvikling 2011 har vært et utfordrende, utviklende og positivt år for SunHF. Hovedfokus har vært rettet mot en total omorganiseringsprosess (OU-prosess) hvor selve prosessfasen ble gjennomført gjennom 1. halvår og implementering av styrets beslutninger gjennom 2. halvår. Hovedmålsettingen for å gjennomføre en slik prosess var å organisere hele foretaket slik at det var rustet for å møte utfordringene mot 2020 på en best mulig måte (organisere kjernevirksomheten så rasjonelt og effektivt som mulig, med fokus på kvalitet og høy faglig kompetanse på behandlingsprogrammene, samt skaffe handlingsrom for nødvendig utvikling av eiendomsmassen). Foretaket har vedtatt en langsiktig strategi for perioden , med utgangspunkt i HSØ RHFs strategi Det er lagt stor vekt på hvordan SunHF vil bidra til at eiers langsiktige strategiske mål kan nås, med bakgrunn i det ansvar og handlingsrom foretaket er gitt for fagfeltet spesialisert rehabilitering. Planen vil håndteres og rulleres i tråd med eiers strategiske arbeid, og utgjøre det overordnede målbilde for foretaket i perioden frem mot Klinikk, forskning og samhandling vil utgjøre bærebjelkene i foretakets satsning mot strategiske mål Foretaket står godt rustet til å møte nye utfordringer innenfor eget fagfelt spesielt og innenfor rehabiliteringsfeltet generelt. Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for

6 Strategiske målsettinger forsterket fokus på evidensbaserte behandlingsprogram tverrfaglig arbeidsform og kontinuerlig kvalitets- og forbedringsarbeid integrering av forskning i klinikken videre utvikling av samhandlingsnettverket mot andre helseforetak, institusjoner og kommunehelsetjenesten økt satsing på kunnskapsutvikling og overføring til foretakets interessenter økt fokus på nye pasientgrupper etablering av utprøvende enhet for nye behandlingsformer Innsatsområder 1 Pasientbehandling Ventetider SunHF har hatt en gjennomsnittlig ventetid på 64 dager i Denne var synkende igjennom året. Fristbrudd I 2011 var det 5 fristbrudd til pasienter til poliklinisk konsultasjon med rett til nødvendig helsehjelp. Dette utgjør en andel på 0,9 %. Pasientene er ivaretatt. Epikrisetid Foretaket sendte i % av epikrisene innen syv dager etter at de ble utskrevet. Dette er en forbedring på 5 % fra Korridorpasienter Foretaket har ikke korridorpasienter. Pasientsikkerhet SunHF følger aktuelle områder i Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender 24/7 som gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten på oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren. Høsten 2011 ble det gjennomført pasientsikkerhetsvisitter i samtlige team i klinikken. Her ble det oppsummert 33 forbedringsområder. Foretaksledelsen har vedtatt seks områder som skal følges opp i eget helseforetak. Styrket samhandling Foretaket har igjennom 2011 arbeidet aktivt for å styrke samhandling både internt og eksternt for å møte nye utfordringer i forbindelse med at samhandlingsreformen trådde i kraft fra Dette har vært gjennomført ved dialog med sykehusområdene, kommuner, brukere og interne prosesser i foretaket for å forberede de endringer som kommer med denne reformen. Likeverdige helsetjenester SunHF driver sin virksomhet verdibasert i tråd med HSØ RHF sin visjon om Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. De verdier som fremgår av SunHFs verdihåndbok skal omsettes til handlinger i forhold til samarbeidspartnere og ansatte på en faglig og etisk korrekt måte. 2 Forskning og innovasjon SunHF har vedtatt forskningsstrategi i tråd med HSØ. Styret har vedtatt at foretaket skal øke sin satsning på forskning til 7 % innen Foretaket har i løpet av 2011 hatt høy aktivitet. Dette har gitt 25 internasjonale - og 5 nasjonale publikasjoner. I tillegg har 5 ansatte avlagt doktorgrad i Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for 2011

7 Igjennom 2011 har foretaket videreutviklet samarbeidet mellom forskning og klinikk ved hjelp av opprettelse av fagråd. Dette vil styrke samhandling - og helsetjenesteforskning. I årsskiftet 2011/12 vedtok foretaket strategiplan for innovasjonsarbeidet i foretaket, på bakgrunn av grundig utredning i Innovasjonsarbeidet er forankret i skjæringspunktet mellom klinikk, forskning, samhandling og strategi, hvor en representant fra hvert område utgjør innovasjonsteamet i foretaket. For 2012 vil en legge særlig vekt på å videreutvikle foretakets innovasjonskultur, sikre god intern organisering av arbeidet, bygge eksterne nettverk og søke midler til aktuelle innovasjonsprosjekter. I løpet av kort tid er det etablert tett samarbeid med blant annet Oslo MedTech rundt flere prosjekter. 3 Kunnskapsutvikling og god praksis Det er viktig å sikre god praksis og god kvalitet i pasientbehandlingen ved å gjøre kunnskap om beste praksis lett tilgjengelig. Hele pasientforløpet må betraktes som en sammenhengende prosess der alle ledd i kjeden er avgjørende for pasientens opplevelse av helsetilbudet. SunHF har utarbeidet 5 behandlingslinjer som er tilgjengelig på Intranettet. Foretaket arbeider med kvalitetsregistre for målgruppene i foretaket. 4 Organisering og utvikling av fellestjenester HSØ RHF har som mål at støttefunksjoner og fellestjenester skal understøtte og forbedre kjernevirksomhet og arbeidsprosesser. Det skal derfor etableres sterkere regional styring for å bedre kvaliteten og utnytte stordriftsfordeler innen IKT-, stabs- og støttefunksjoner. Utfordringer innen IKT-området Overgangen til Sykehuspartner (SP) har bydd på en rekke utfordringer i Spesielt gjelder dette tidvis ustabil driftssituasjon, samt lang ventetid på oppfølging av innmeldte behov. Fra februar 2012 skal SunHF over på SIKT-plattformen og det er store forventninger til at dette vil løse de fleste problemene som har vært inn mot SP. Foretaket har tatt del i utviklingen av IKT-feltet regionalt. Innkjøps- og logistikkprogrammet Fagområdet innkjøp og logistikk er et sentralt og prioritert satsingsområde for foretaket. SunHF er i gang med dokumentasjon for kostnader og besparelser for 1-10 års periode for anskaffelser gjort høsten Foretaket skal utvikle seg videre innen fagområdet og har samarbeid med Sykehuspartner i forhold til IKT-utfordringer. Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt er implementert. 5 Mobilisering av medarbeidere og ledere SunHF skal være en attraktiv, verdibasert, høyt faglig kompetent arbeidsplass med et godt og utviklingsorientert arbeidsmiljø, som med fokus på faglig utvikling og pasientens beste, skal fremstå som landets fremste rehabiliteringsforetak. Sunnaas sykehus har utarbeidet HR-handlingsplan, med utgangspunkt i HR-strategi fra HSØ RHF, for å møte denne utfordringen. Sykefravær og HMS-avvik SunHF har gjennom flere år jobbet systematisk for å redusere sykefraværet. Foretaket bruker bevisst mulighetene som ligger i IA- avtalen, og har ledere som er godt skolerte i arbeidsgivers ansvar når det gjelder oppfølging av sykemeldte. Foretaket signerte ny IA- avtale høsten Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for

8 Sykefraværet er redusert betraktelig de siste årene. Samlet sykefravær for 2011 er 7,3 %. Sykefraværet var noe økende i siste halvår. Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker i foretaket i SunHF har ikke hatt hendelser hvor arbeidstilsynet har vært involvert i HMS saker er meldt i avviksystemet TQM. Disse sakene er behandlet fortløpende. Arbeidsmiljøsenter med arbeidsmiljørådgiver, bedriftsergoterapeut og hovedvernombud bidrar i koordineringen og gjennomføringen av HMS- arbeidet ved foretaket. Dette gjøres ved å være støttespillere for ledere i enkeltsaker, ved opplæring av ledere, lederrapportering, rapportering av antall gjennomførte medarbeidersamtaler og ved gjennomføring og oppfølging av årlig medarbeiderundersøkelse. I 2011 har SunHF undertegnet en avtale om samarbeid med Nesodden kommune om felles bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljø og bemanningsutvikling SunHF gjennomførte i 2011 den årlige medarbeiderundersøkelsen. Svarprosenten var på rundt 70 %. Dette er godt over gjennomsnittet for foretaksgruppen, men lavere enn tidligere år. 93 % av de som svarte oppgir at de er tilfreds. Oppfølgingsarbeidet blir nøye fulgt opp, og det jobbes nå målrettet i organisasjonen med resultatene fra undersøkelsen. Ansatte og tillitsvalgte er involvert i dette arbeidet i alle seksjoner, avdelinger og team. I 2011 ble det brukt gjennomsnittlig 544,1månedsverk. Dette tallet omfatter også bemanning til ekstraordinære prosjekter med særskilt finansiering. Tilsvarende var gjennomsnittelig bruk av månedsverk 565,1 i SunHF har til enhver tid fokus på å tilpasse og utvikle rett kompetanse i henhold til pasientprogrammene som tilbys. Rett person på rett sted med rett kompetanse er en av suksessfaktorene for å møte de økonomiske utfordringene i årene som kommer. SunHF har i godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene i 2011 jobbet mot et felles mål om reduksjon av antall deltidsansatte. Foretaket har gjennomført en kartlegging av antall ufrivillig deltidsansatte, og har blitt enige med organisasjonene om tiltak for å fjerne uønsket deltid og redusere andel deltidsansatte i henhold til måltallet. SunHF har pr ingen ansatte med ufrivillig deltid. Når det gjelder den totale andelen deltid, har foretaket ikke oppnådd store endringer, men har en nedadgående tendens med en reduksjon på 0,2 %. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde totalt 45 saker til behandling i Likestilling og diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Foretaket arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor foretakets virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. SunHF ønsker å tilrettelegge for mangfold blant de ansatte. Som IA-bedrift, er seniorpolitikk og en bevissthet rundt rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn og ansatte med redusert funksjon prioriterte områder. Mangfold blant de ansatte gir økt kvalitet i pasienttilbudet da disse speiler de ulike pasienter bedre. Ansatte i SunHF representerer nasjonaliteter. SunHF har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. SunHF arbeider målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. 6 Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for 2011

9 For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Iht. likestillingsloven av 1.januar 2003 har arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling. Foretaket har en overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Dette gjelder alle avdelinger og seksjoner. Dette gjenspeiles også i foretakets ledergruppe, hvor hovedtyngden av ledere er kvinner. Tilsvarende er foretakets styre sammensatt av 7 kvinner og 4 menn var det 16,3 % menn og 83,7 % kvinner ansatt i foretaket. Det er p.t. ikke registrert forskjellsbehandling hva gjelder lønnspolitikken, arbeidstid eller rekruttering Arbeidet med etikk, verdier og holdninger SunHF er en vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter i sykehuset. En vei videre innebærer erkjennelsen av at det finnes flere muligheter veier å gå. Foretakets rehabiliteringstjenester skal, med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdier og valg, bidra til retning og veivalg for å fremme vekst og utvikling for den enkelte. SunHF driver sin virksomhet verdibasert. Med basis i de tre nasjonale verdiene kvalitet, trygghet og respekt ønsker foretaket å legge særlig vekt på følgende verdier: Profesjonalitet: høy faglig kompetanse og nysgjerrighet i møtet med andre trygghet på egen rolle og evne til å møte andre med medmenneskelighet og empati Engasjement: å vise sterk interesse for arbeidsoppgavene å la seg utfordre og forplikte gjennom aktiv deltagelse i faglige utfordringer og arbeidsmiljø Glede: å forårsake glede gjennom optimisme og pågangsmot å bidra til følelsen av å være glad enten en jobber på og eller er bruker av sykehuset Foretaket har utarbeidet og implementert etiske retningslinjer. Ved foretaket er det etablert Klinisk Etikk-Komité (KEK) som skal arbeide for å utdype forståelsen av etiske dilemmaer i den kliniske hverdag. Gjennom sin funksjon skal KEK være rådgivende for foretakets beslutningstakere. 6 Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Aktivitet Aktivitetstall målt i antall DRG poeng for heldøgn er 5910 i Dette er noe høyere enn resultatet for 2010 som var DRG. Poliklinisk aktivitet er økt kraftig de siste årene. I 2011 var det 1620 konsultasjoner. Det er noe lavere en for 2010 som var konsultasjoner. I tillegg ble det utført polikliniske konsultasjoner i prosjektet Raskere tilbake. Årsregnskapet SunHF avlegger sitt regnskap etter regnskapsloven. I henhold til krav i regnskapsloven 3-3 bekrefter styret og administrerende direktør at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetninger om fortsatt drift. Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for

10 Årsregnskap for SunHF Foretaket hadde som mål å levere et positivt resultat på 11 millioner kroner. Totale inntekter for foretaket er 463,9 millioner og driftskostnadene er 454,8 millioner kroner som sammen med netto finansinntekter/ utgifter gir et positivt årsresultat på 9,5 mill kr. Det regnskapsresultat som herved legges frem innebærer at SunHF nesten nådde målet om balansert økonomiske resultat i forhold til styringsmålet for 2011 og at den underliggende aktivitet i foretaket var godt tilpasset inntektsgrunnlaget. Årsaken til avviket fra måltall på 11 millioner kroner forklares ved blant annet et høyere lønnsoppgjør en forventet og store kliniske utfordringer med svært krevende pasienter. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 17,6 mill kroner mens i 2010 netto kontantstrømmen var 52,2 mill kr. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra driften skyldes hovedsakelig avskrivninger og at pensjonskostnaden er høyere enn årets premieinnbetaling. Finansielle og andre risikoer forbundet med økonomi Foretakets likviditet har igjennom 2011 vært bedre en budsjettert grunnet utsettelse av investeringer og mottatte årlige bevilgninger til diverse prosjekter blant annet Raskere tilbake. Foretaket har jobbet aktivt for å tilpasse aktiviteten til gitte rammer. Sykehusets likviditetsbeholdning per var ca 11 millioner kroner inkludert bundne skattetrekksmidler og innestående på konsernkonto. Innestående skattrekksmidler pr var på 10,8 millioner. Foretaket har ved utgangen av året 2011 ingen engasjement i finansmarkedet og er derfor ikke utsatt for noen finansiell risiko. Ved behov, den anstrengte likvide situasjon løses gjennom kredittramme fra Helse Sør-Øst RHF. Eierforhold og organisasjon Foretaket er 100 % eid av Helse Sør-Øst RHF. SunHF ble etablert som eget helseforetak fra SunHF har i 2011 vært lokalisert på Nesodden, Askim, Oslo og Stavern. Styre, revisjonskomite, administrasjon og tillitsvalgte Styret for SunHF hadde pr styreleder Stein-Are Agledal (Tor Berger var styreleder ut mai 2011), nestleder Ingrid Stange, Kjell Veivåg, Mayzar Keshvari,Trygve Westgård, Margaret Sandøy Ramberg, Beate Garfelt, ansattrepresentant Mona Strøm, ansattrepresentant Venke Aune, ansattrepresentant Anine Zappfe og ansattrepresentant Ann-Sissel Petersen. SunHF har en revisjonskomité som skal representere ulike sentrale funksjoner ved sykehuset. Deltagere er, leder kvalitetssjef, sekretær, provisor, sykepleiefaglig rådgiver, teamleder, arbeidsmiljørådgiver og hovedverneombud. Administrerende direktør er ansvarlig for at sykehuset har intern kontroll og avgjør om intern revisjoner skal brukes som en metode og et ledelsesverktøy. SunHF jobber hele tiden for å forbedre samarbeidsarenaer for medvirkning av ansatte og deres tillitsvalgte. Det foreligger en lokal avtale som skal sikre medvirkning og bidra til medbestemmelse på de ulike nivåene i organisasjonen. Virksomhetsstyring, intern styring og kontroll SunHF har som ett av hovedmålene i sitt strategidokument at de nasjonale verdier samt foretakets verdier er forankret i hele organisasjonen, og speiler all virksomhet ved SunHF. Det er utviklet eget lederprogram hvor det å leve verdiene vil være en av hovedbjelkene i programmet. Herunder å legge til rette for at mobilisering av medarbeidere, og de 12 prinsipper for medvirkning i omstilling, ivaretas på alle nivå i virksomheten. SunHF tilstreber å utvikle ledere som, i tråd med våre verdier, sørger for at ansatte gis mulighet til å holde seg faglig oppdaterte slik at de kan utføre sitt arbeid på en profesjonell og forsvarlig måte i tråd 8 Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for 2011

11 med gjeldende etiske retningslinjer for de ulike fagprofesjoner. SunHF har etablert både tverrfaglige og særfaglige kompetanseprogram for alle i kliniske stillinger. SunHF har som filosofi at alle ansatte skal gis mulighet for å utvikle seg etter sitt potensial, og at mål for faglig utvikling og oppdatering skal være et tema på den årlige medarbeidersamtalen. SunHF har en organisasjonsstruktur med klare og tydelige ledernivåer, med dertil definerte fullmakter. Foretaket har gjennomgående enhetlig ledelse, og er i ferd med å utvikle egne lederavtaler og lederkrav på alle nivå i virksomheten. Disse vil være gjeldende i løpet av første tertial For å sikre intern styring og kontroll gjennomfører SunHF ledelsens gjennomgang tertialvis. I tillegg gjennomfører administrerende direktør månedlige dialogmøter med klinikker og avdelinger for å sikre løpende oppfølging på alle prioriterte driftsområder. Etter anbefaling fra konsernrevisjonen, innfører SunHF fra 2012 ordningen med at alle ledere skal få lederavtale som gjenspeiler medansvar for områder i oppdrag og bestilling for Internrevisjon Ordningen med internrevisjon ble innført ved SunHF som en gjennomgående ordning i På grunnlag av lovkrav og risikoområder meldt i ledelsens gjennomgåelse, blir det årlig utarbeidet et revisjonsprogram. Foretakets styre orienteres om vedtatt revisjonsprogram. Revisjonsprogrammet for 2011 er gjennomført etter planen, og status for lukking av avvik og anmerkninger rapporteres fra ledelsen til styret gjennom ledelsens gjenomgåelse. SunHF har i 2011 videreutviklet samarbeidet med Sykehusapotekene HF, og legemiddelhåndtering har i flere år vært et prioritert område for internrevisjon. Risikovurdering SunHF har innført som en fast ordning at hver seksjon og avdeling gjennomfører minimum tre risikoanalyser årlig. Metoden brukes i økende grad som et verktøy i endringsarbeid og omorganisering, samt i forbedringsarbeid generelt. Rapportering skjer tertialvis i ledelsens gjennomgåelse. Det er i 2011 gjennomført ny opplæring i metoden. Helhetlig kvalitetssystem Etter at sykehuset i 2009 for andre gang oppnådde tre års CARF-akkreditering, den gang av alle rehabiliteringsprogram, har sykehuset i 2011 startet det forberedende arbeidet med ny akkreditering fra CARF i Helsetjenester fra private leverandører SunHF har i 2011 i liten grad benyttet seg av helsetjenester fra private leverandører. Brukermedvirkning Brukernes kompetanse er sentral for utvikling av en god, kvalitativ behandling innen spesialisert rehabilitering. HSØ RHF sine 13 prinsipper for brukermedvirkning legges til grunn. Dette er formalisert gjennom et eget brukerutvalg. Brukerutvalget har representanter i foretaksstyret, kvalitetsutvalget, samt er aktivt deltakende i en rekke prosjektkomiteer. Brukerutvalget er oppnevnt av styret for SunHF for to år av gangen. Utvalget har hatt ni møter i Utvalget har deltatt aktivt i referanse-/styringsgrupper, råd og utvalg ved foretaket, og en representant fra utvalget møter på foretakets styremøter. Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for

12 Større byggeprosjekter Foretaket har en gammel bygningsmasse der deler må kondemneres som areal brukt til pasientbehandling i løpet av få år. Disse byggene tilfredsstiller heller ikke HMS-kravene for ansatte. Etterslepet på vedlikehold av bygningsmassen er stort og sykehuset har tidligere ikke klart å frigjøre tilstrekkelige midler til dette formålet. I Økonomisk langtidsplan legges det opp til positive driftresultat i årene fremover, noe som er krevende. Dette skal skape handlingsrom for eiendomsutviklingen tilpasset en fremtidig sykehusdrift. Utvikling av eiendomsmassen er ett av de viktigste suksesskriteriene som ligger til grunn for at SunHF skal lykkes med sin virksomhetsstrategi, og på kort og lang sikt være i stand til å levere rehabiliteringstjenester med bakgrunn i kapasitetsbehovet. I møte ble styret informert om prioriterte investeringsprosjekter i HSØ RHF i perioden , der det anbefales at det på SunHF startes en reguleringsprosess. Prosessen baseres på de planene som foreligger og at et nytt mellombygg føres frem til behandling som konsept. Dette medfører at SunHF har iverksatt en reguleringsprosess som forventes å ta 1 1 1/2 år. Dersom optimal fremdrift i prosessen, kan det være aktuelt å ferdigstille nytt tverrbygg ultimo Finansieringen av dette utviklingsprosjektet på 225 millioner kroner er fordelt med 50 % lånefinansiering fra HSØ RHF, samt 50 % inndekning gjennom egenkapital. Ytre miljø Foretaket driver i liten grad virksomhet som kan medføre skade på det ytre miljø. Avfall bringes vekk fra foretaket til destruksjon/gjenvinning på forskriftsmessig måte ved godkjent mottak. I 2011 har foretaket forberedt virksomheten på mer konkret miljøsatsning i årene fremover igjennom prosjektet Miljøforum SunHF Takk for innsats og samarbeid Styret berømmer ledelse og medarbeidere for stor innsats og engasjement i en periode med store krav til effektivisering og krevende omstilling. Styret berømmer også brukernes og ansattes representanter for positivt og konstruktivt arbeid i Fremtidsutsikter og utfordringer Foretaket har en tilfredsstillende egenkapital og vil fremover tilfredsstille eiers balansekrav. SunHF dekker en viktig del av HSØ RHF sitt tilbud innen medisinsk rehabilitering. Styret har i Årlig melding for 2011 gitt en bred presentasjon av fremtidige utfordringer og mål- og hvilke strategiske valg som SunHF planlegger for å nå disse målene. Dette dokumentet finnes på Kort gjengitt er dette: Kondemnabel bygningsmasse Finansieringssystemet SunHFs nye rolle IKT Nye oppgaver med innovasjon Fem mål for virksomheten i foretaksgruppen 10 Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for 2011

13 Disponering av årsresultatet Årsresultatet for SunHF er et overskudd på 9,5 millioner kroner. Foretakets positive driftsresultat foreslås tilført annen egenkapital. Fastsettelse av foretakets inngangsverdier foretas etter de samme prinsipper som for Sum eiendeler endres fra kr 646,4 millioner i 2010 til kr 614,9 millioner i Oslo, 28. mars 2012 Sunnaass sykehus HF Styrets årsberetning for

14 Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter 2011 Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. SunHF ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Sør-Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Sunnaas sykehus ble samme dag overført til SunHF. SunHF reguleres av lov om helseforetak av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Virksomhetsoverdragelser Fra 2003 ble virksomheten Drøbak Rehabiliteringssenter i det tidligere helseforetaket Bærum Sykehus HF overført til SunHF. Fra 2004 (mars) har foretaket (via Helse Øst RHF) overtatt virksomhet ved Askim sykehus (rehabiliterings avdeling) og fra februar 2005 bygg og tomter. Det er inngått driftsavtale mellom Nesodden Kommune og SunHF og driftsansvaret for Sunnaas sykehus skole er overdratt fra Nesodden kommune til SunHF. for en periode på 3 år, med virkning fra 1. august SunHF var i forhandlingene med Akershus fylke om videre status for Sunnaas sykehus skole. Virksomhet ved Sunnaas sykehus skole er blitt delt i to og 5 årsverk er blitt overført til Fylkrskommunen med virkning fra 1. avgust IKT funksjonen ved SunHF er i 2009 overført til Helse Sør-Øst RHF ved Sykehuspartner. Virksomhetsoverdragelsen er bokført etter regnskapsmessig kontinuitet, og med regnskapsmessig virkning fra 1. september Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte anleggsmidler og forpliktelser knyttet til overførte medarbeidere er ført som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i helseforetakene, og et tingsinnskudd i Helse Sør-Øst RHF ved Sykehuspartner. 12 Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter 2011

15 Barnehagens ansatte ble virksomhetsoverdratt til Nesodden kommune fra På samme tidspunkt ble bygningen solgt til Nesodden kommune. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift og, avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarene beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og en fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISFrefusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter knyttet til salg av barnehagen og fire personalboliger og leieinntekter fra utleie av ledige lokaler (Askim). Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. I tillegg gis det som driftstilskudd øremerkede tilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år. Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter

16 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Imaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Usikre forpliktelser Dersom det etter selskapets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig, kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd i KLP er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende 14 Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter 2011

17 opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Stortinget vedtok 25.juni 2010 Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009). Det er særlig to forhold i disse endringene som påvirker nivået på de beregnede pensjonskostnadene for 2010: 1) Lavere regulering av alderspensjon, fra dagens G-regulering til regulering tilsvarende «G 0,75pst.» 2) Effekten av en levealderjustering for årskullene 1953 og tidligere som følge av økt levealder. Effektene for senere årskull av levealdersjustering mv. vil bli vurdert senere. Norsk regnskapsstiftelse har i sin uttalelse lagt til grunn at den regnskapsmessige virkningen skal tas når hendelsen har inntruffet, dvs når endringene er vedtatt. De vedtatte planendringene er derfor hensyntatt regnskapsmessig i Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og trekk på konsernkontoen er klassifisert som henholdsvis kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter-/kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Enkelte tall i note1,3 og 4. for 2010 er endret for å gi sammenligbare tallstørrelser for de to siste årene. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift er ikke skattepliktig. Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter

18 Årsregnskap Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1000) Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 6, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekt Finanskostnad Netto finansposter Resultat før skattekostnad ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter 2011

19 Balanse per (Alle tall i NOK 1000) Note EIENDELER Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 0 0 Sum immaterielle eiendeler 0-2 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak 0 0 Investeringer i FKV og TS 0 0 Investeringer i andre aksjer og andeler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Note Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter

20 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 28. mars Sunnaass sykehus HF Årsregnskap og noter 2011