Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk Studieplan Bachelor i ingeniørfag Fornybar energi Bachelor of Science Renewable Energy 180 studiepoeng Studieåret Studieplan for Bachelor i ingeniørfag Fornybar energi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er forankret i «Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning» med merknader fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011, samt «Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning» vedtatt av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, og revidert i tråd med «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring» fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember Godkjent av.

2 1 Innledning Energibruken i verden i dag er i stor grad basert på fossile energiressurser som kull, olje og naturgass som er dannet over flere hundre millioner år og derfor representerer ressurser som ikke vil fornyes. Videre er global oppvarming og klimaendringer en viktig problemstilling. Økt satsning på fornybar energi vil være viktig for å ta vare på begrensede ressurser og for å bidra til å redusere klimautslipp. For å lykkes i dette arbeidet er det behov for økt kompetanse innen fornybar energi. Ingeniørstudiet i Fornybar energi skal bidra til nødvendig kompetanseheving innen dette fagfeltet. Det har faglig fokus på energiproduksjon innenfor fornybar energi, og er et studium som vil adressere fremtidsrettede problemstillinger. En av vår tids store utfordringer er knyttet til energi og konsekvensene av energibruk. Skal vi bruke mindre energi, finne andre energikilder og energibærere, rense utslippene fra energiproduksjon? Trolig ligger løsningen i en kombinasjon av ulike teknologier. Fremtidens ingeniører vil måtte arbeide med slike spørsmål på en god og gjennomtenkt måte. Innenfor dette fagområdet må ingeniører ha stort fokus på innovasjon og entreprenørskap, for å kunne bruke og utvikle morgendagens kunnskap, teknologi og løsninger. Studenter kan etter fullført bachelorgrad som beskrevet i denne studieplanen gå videre med to-års masterstudier ved NTNU eller andre universiteter forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. De aktuelle masterprogrammene ved NTNU er Energibruk og energiplanlegging og det internasjonale programmet Master of Science in Electric Power Engineering. Studiet er basert på forskning og utvikling ved Avdeling for teknologi ved HiST, og studiets pensum og undervisningsopplegg oppdateres kontinuerlig basert på ny teknologi og nye resultater fra forskning og utvikling. Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av juni 2011 og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, samt Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, fastsatt av styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag med hjemmel i 50, nr.6 i Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai Målgruppe Studiet henvender seg til studenter som ønsker å få ingeniørfaglig kompetanse med fokus på en av samfunnets største utfordringer; fornybar energi og energiproduksjon. 3 Opptakskrav og rangering Søkere til studiet må oppfylle krav om generell studiekompetanse inkludert R1 + R2 og FYS1, eller forkurs for ingeniørutdanningen. Søknad sendes gjennom Samordna opptak. Er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser, rangeres søkerne i tråd med Forskrift om opptak til høyere utdanning. 2

3 4 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en heltids bachelorutdanning i ingeniørfag, fagområde fornybar energi. Studietiden er 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng, og er bygd opp i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (3.februar 2011). 5 Forventet læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfaget fornybar energi, og skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt med fordypning innen Fornybar energi. Kandidaten har kunnskap om ulike former for energiproduksjon, energilagring og energidistribusjon. Kandidaten har kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samt den nasjonale og internasjonale energisituasjonen. Kandidaten har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Fornybar energi. Kandidaten har evner til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom innhenting av informasjon, kontakt med næringsliv, fagmiljø og gjennom praksis. Ferdigheter Kandidaten skal kunne jobbe tverrfaglig innen fagområdet fornybar energi. Kandidaten kan designe eller prosjektere et prosessanlegg for fornybar energi. Kandidaten kan designe systemer for konvertering av ulike typer fornybar energi til elektrisitet. Kandidaten kan prosjektere instrumenterings- og styrings- og driftssystemer. Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor fagområdene energiproduksjon, -transport, -lagring og -bruk. Kandidaten kan arbeide i ulike laboratorier for fornybar energi og behersker metode og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor fornybar energi. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom å vurdere energimessige og miljømessige konsekvenser av ulike energiløsninger. Kandidaten kan formidle kunnskap om fornybar energi og anvendelse av denne til ulike målgrupper på norsk og engelsk. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, med særskilt vekt på tverrfaglig teamarbeid med ingeniører fra andre fagområder, og kan tilpasse sin faglige utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjonen. 3

4 6 Oppbygging og sammensetning Ingeniørutdanningen i fornybar energi har et omfang av 180 studiepoeng (ECTS) over 3 år, med normert studieprogresjon på 60 studiepoeng per år. Emnekode / emnenavn/studiepoeng Høst Vår Høst Vår Høst Vår Matematikk I 10 X X Ingeniørfaglige arbeidsmetoder 10 X X Grunnkurs FE 10 X X X X Elektrisitetslære 10 X X X X Matematikk II 10 X X Fysikk og kjemi 10 X X 1.studieår 60 Økonomi og statistikk 10 X X Reguleringsteknikk 10 X X Termodynamikk 10 X X Fluidmekanikk 10 X X Kraftelektronikk og motordrifter 10 X X Vind /vannkraft 10 X X 2.studieår 60 Valgbare emner 30 Matematikk, tilpasning til master 10 X X Bioenergi 10 X X Elektriske forsyningsanlegg 10 X X Kontrollanlegg og PLS 10 X X Ingeniørfaglig systemtenkning 10 X X Bacheloroppgaven 20 X X 3.studieår 60 Studenten kan ikke mangle mer enn 10 studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å kunne studere videre på neste studieår. Alle emner fra første og andre årskurs må være bestått før studenten kan begynne arbeidet med bacheloroppgaven. 4

5 7 Arbeids, lærings og vurderingsformer Innen studiet benyttes forelesninger i auditorier, laboratorieoppgaver hvor studentene skal løse praktiske oppgaver, individuelle og gruppebaserte prosjektoppgaver, individuelle og gruppebaserte øvingsoppgaver og prosjekt i bedrift. Anvendte vurderingsformer er: Individuell skriftlig eksamen, gruppeeksamen, muntlig eksamen, laboratorierapporter og prosjektrapporter. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstilles seg til eksamen. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge emnekoden og vurderingsordningen i emnet er uforandret. Generell kompetanse vurderes først og fremst gjennom prosjekt i bedrift og bacheloroppgave. For vurdering brukes enten bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter, eller karakter Bestått/Ikke bestått. Bestått vurderes som en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, der kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Karakterbeskrivelser står i Forskrift om studier og eksamen ved HiST. 8 Innpassing Eventuell innpassing til/fra andre bachelorstudier vurderes etter individuell søknad. Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven 3-5 avgjøres av avdelingen. Studiet kvalifiserer for ulike masterutdanninger i teknologi (siv.ing.) ved andre universitet og høgskoler. 9 Tekniske forutsetninger Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, tilgang til egen bærbar PC med normal kapasitet for DAK-programmer (kapasitetsanbefalinger gis ved studiestart), Internett og software som gjør det mulig for studenten både å anvende læringsplattformen It s learning og kommunisere med studiestedet/emneansvarlig. Under hele studiet anvendes It s learning. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav, eksamen og elektronisk evaluering av studiet. Studenter og undervisere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i It s learning og undervisere gir tilbakemeldinger på arbeidskrav gjennom systemet. Studenten får opprettet en egen e-post adresse, og det er en forutsetning at studentene benytter den tildelte e-postadressen aktivt under studiet. 5

6 10 Sensorordning Utdanningen ivaretar sensorordningen i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Det er intern sensor for alle emner, og ekstern sensor for bacheloroppgaver og noen utvalgte emner i henhold til forskrift. Det gis anledning til gjentak av eksamen i henhold til samme forskriften Studentmobilitet / Internasjonalisering Det er tilrettelagt for utvekslingsstudier i 5.semester. Søknad om utveksling i andre semester vil bli individuelt behandlet. 12 Kvalifikasjon / vitnemål Fullført studium fører fram til graden bachelor i ingeniørfag, fornybar energi, på 180 studiepoeng. Vitnemål utstedes for avsluttet gradsutdanning. Når det utstedes vitnemål, utstedes samtidig Diploma Supplement. 6

7 VEDLEGG EMNEBESKRIVELSER MATEMATIKK 1 MATEMATIKK 1 MATHEMATICS 1 Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Ingen Undervisningssemester: 1. Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå funksjonsbegrepet, derivasjon og integrasjon trigonometriske funksjoner, periodetid, faseforskyvning, frekvens og amplitude matriser og matriseregneoperasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og invertering komplekse tall angitt på både kartesisk- og eksponentiell form og som visere i det komplekse plan hva ei differensiallikning er, og at dynamiske systemer kan beskrives ved hjelp av en eller flere differensiallikninger Ferdigheter: Kandidatene skal kunne utføre derivasjon og integrasjon av enkle funksjoner og tolke resultatene utføre beregninger og analyser av trigonometriske funksjoner og deres inverse funksjoner anvende matriseregning til å modellere enkle elektriske kretser og løse lineære ligningssystemer anvende komplekse tall til å beregne strømmer og spenninger i enkle elektriske kretser anvende differensiallikninger til å modellere enkle dynamiske systemer og løse lineære differensialligninger av første og andre orden med konstante koeffisienter Generell kompetanse: Kandidatene skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse enkle teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet. Kandidatene skal kunne benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer. Emneinnhold: Algebra, funksjoner, trigonometriske funksjoner, koordinatsystemer, matriser, komplekse tall, derivasjon og derivasjonsteknikker, anvendelse av derivasjon, numerisk løsning av ligninger, integrasjon og integrasjonsteknikker, anvendelse av integrasjon, numerisk integrasjon og ordinære differensialligninger av første og andre orden. 7

8 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, regne- og dataøvinger og en caseoppgave. Obligatoriske arbeidskrav: 5 av 10 øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Vurderingsordning: Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Før starten av 3. semester. Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C og valgfritt skriftlig materiale. Læremidler: Anthony Croft med flere: Engineering Mathematics, 3.utgave. Prentice Hall. Supplerende opplysninger: Omkring en måned før eksamen blir det delt ut en praktisk caseoppgave som er elektrorettet. 50 % av eksamensoppgavene i den individuelle eksamenen vil være oppgaver hentet fra problemstillinger som berøres i caseoppgaven. 8

9 MATEMATIKK 2 MATEMATIKK 2 MATHEMATICS 2 Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Ingen Undervisningssemester: 2 Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Matematikk 1 eller tilsvarende Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå hvordan lineære differensiallikningssystemer kan skrives på matriseform (tilstands-rom-form) hvordan en kan løse differensiallikninger numerisk hva egenverdiene til en systemmatrise er hva en kan bruke laplacetransformasjonen til hva ei fourierrekke er og hva den kan brukes til hva ei taylorrekke er og hva den kan brukes til partiell derivasjon Ferdigheter: Kandidatene skal kunne modellere og beskrive enkle dynamiske systemer på tilstands-rom-form finne egenverdiene til et dynamisk system og tolke resultatet løse ei differensiallikning numerisk vha. Eulers metode benytte laplacetransformasjonen til å finne strømmer og spenninger i enkle elektriske kretser finne overføringsfunksjonen til enkle dynamiske systemer i s-planet finne poler og nullpunkter til overføringsfunksjoner tegne opp Bodediagram (frekvensdiagram) til enkle overføringsfunksjoner finne fourierrekka til periodiske signaler finne taylorrekka til en vilkårlig funksjon utføre partiell derivasjon av første og andre orden benytte partiell derivasjon til å finne lokale ekstremalpunkter til en funksjon av to variabler Generell kompetanse: Kandidatene skal kunne benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik de vil møte dem på sitt emneområde i studiet og i yrkeslivet. Kandidatene skal kunne benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer. Emneinnhold: Differensiallikningssystemer, tilstands-rom-form, numerisk løsning av differensiallikninger, egenverdier, laplacetransformasjonen, overføringsfunksjoner, Bodediagram, fourierrekker, binomialformelen, taylorrekker og partiell derivasjon. 9

10 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, regne- og dataøvinger og en caseoppgave. Obligatoriske arbeidskrav: 5 av 10 øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Vurderingsordning: Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Før starten av 3. semester. Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C og valgfritt skriftlig materiale. Emneansvarlig: Kåre Bjørvik Læremidler: Anthony Croft med flere: Engineering Mathematics, 3.utgave. Prentice Hall. Hveem og Bjørvik: Frekvensanalyse og Bodediagram (notat som legges ut på it s learning) Supplerende opplysninger: Omkring en måned før eksamen blir det delt ut en praktisk caseoppgave som er elektrorettet. 50 % av eksamensoppgavene i den individuelle eksamenen vil være oppgaver hentet fra problemstillinger som berøres i caseoppgaven. 10

11 Emnekode Emnenavn Fysikk/kjemi Faglig nivå 1. syklus Omfang 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner Emnet inneholder 2 stp fra emnet ALM007M og 4 stp fra KMT001M Undervisningssemester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte Kandidaten kjenner til hvordan realfagene anvendes på en helhetlig måte, og hvordan matematikk er et nødvendig verktøy for å kunne måle, beskrive og evaluere resultater. kjenner til grunnleggende teorier og begreper innen fysikk og kjemi, samt noen praktiske anvendelser. har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid og resultatpresentasjon. Emneinnhold Stoffers egenskaper: atomers oppbygning, bindingslære, støkiometri, navnsetting, gassers egenskaper, kjemisk likevekt, syrer og baser, redoksreaksjoner og elektrokjemi. Mekanikk: fart, akselerasjon og krefter på vektorform. Energi: arbeid og energibevaring i mekaniske systemer. Fluiddynamikk: trykk, oppdrift, volumarbeid, grunnleggende fluidstrøm. Termodynamikk: indre energi, varme, temperatur, faseoverganger, tilstandslikninger. Arbeidsformer og Forelesninger, laboratoriearbeid, regneøvinger, læringsaktiviteter prosjektarbeid, selvstudium. Obligatoriske arbeidskrav 5 av 8 teoriøvinger, 1 prosjektarbeid samt 6 laboratoriearbeider med rapport må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Vurderingsordning Skriftlig 5 timer eksamen. Karakterskala A-F Ny/utsatt eksamen August Hjelpemidler Kalkulator type C. Paul T. Cappelen: Tabeller og formelsamling for ingeniørhøgskolen, Gyldendal. Emneansvarlig Morten Kolstø Læremidler Hugh D. Young and Roger A. Freedman: University Physics, Pearson Addison Wesley, 13. utgave. Nils Chr. Boye: Kjemi og miljølære, 4. utg., Oslo, Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. Supplerende opplysninger 11

12 Emnekode Emnenavn Matematikk 3 (Tilpasning til Master) Faglig nivå 1. syklus Omfang 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner 5 sp matematikk 4, 1 sp matematikk 3 Undervisningssemester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Matematikk 1 og 2 Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte Kandidaten skal Kunne løse matematiske problemer knyttet til emnets temaer både ved analytiske og numeriske metoder. Ha kunnskap om hvordan emnets temaer kan anvendes innen matematisk modellbygging. Tilegne seg emnets symbol- og formelapparat. Emneinnhold Vektorkalkulus som vektorfelt, curl, divergens, konservative vektorfelt, romlige kurver, Greens teorem, Stokes teorem og Divergenssetningen. Fourierrekker og Fouriertransformasjoner. Partielle differensialligninger. Arbeidsformer og Forelesninger, regneøvinger og innlevering av obligatoriske læringsaktiviteter øvinger. Obligatoriske arbeidskrav 8 av 10 obligatoriske øvinger må være godkjente før endelig karakter settes. Vurderingsordning Skriftlig 5 timer eksamen. Karakterskala A-F Ny/utsatt eksamen Desember 2014 Hjelpemidler Kalkulator type C. Egen formelsamling som er vedlagt eksamenssettet Emneansvarlig Terje R. Meisler Læremidler James Stewart: Calculus Early Transcendentals, Brooks/Cole, 7. utgave, Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. Supplerende opplysninger Emnet skal kvalifisere for opptak til sivilingeniørutdanningen (master) ved NTNU og ved de øvrige sivilingeniørutdanningene. 12

13 Emnekode Emnenavn Statistikk og økonomi Faglig nivå 1 Omfang 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner Emnet inneholder 5 stp. fra emnet ALM200M-A (Statistikk) og 5 stp. fra ALM 200S (Økonomisk styring) Undervisningssemester 1 eller 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg emnets begreper, symbol- og formelapparat og kunne bruke relevant programvare. Kandidaten skal kunne beskrive tallmateriale på en hensiktsmessig måte, regne sannsynligheter, og kunne løse relevante problemer innenfor statistikk: Innføre diskrete og kontinuerlige stokastiske variabler og kunne avgjøre og behandle tilhørende sannsynlighetsfordelinger, utføre estimering, beregne konfidensintervall, utføre hypotesetester, beregne korrelasjon og kunne utføre enkel regresjonsanalyse. Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende bedriftsøkonomiske kunnskaper. Bedriftsøkonomiske kunnskaper inkluderer tre hovedområder: forståelse og analyse av finansregnskapet, investeringer og anbudskalkulasjon. Kandidaten skal også tilegne seg kjennskap til å vurdere lønnsomhet og økonomisk risiko. Emneinnhold Beskrivende statistikk. Sannsynlighetsregning. Sannsynlighetsfordelinger. Estimering. Hypotesetesting. Korrelasjon og regresjon. Bruk av relevant programvare. Ulike selskapsformer. Presentasjon av et årsregnskap. Analyse av rentabilitet, likviditet og soliditet. Vurderingsregler for eiendeler og gjeld. Kostnadsanalyser. Etterspørselsteori og prisdannelse. Overskuddsmaksimering. Anbudsregning. Nullpunktanalyser. Investeringskalkyler. Beregning av kapitalbehov og finansiell styring. Budsjettering. IPR- immaterielle eiendeler som varemerke, design, patenter og åndsverk. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Forelesninger, regneøvinger og innlevering av obligatoriske øvinger (10 stk.). 13

14 Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsordning Karakterskala Ny/utsatt eksamen Hjelpemidler Emneansvarlig Læremidler Supplerende opplysninger 8 av 10 obligatoriske øvinger må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen Skriftlig 5 timers eksamen. A-F Kalkulator type C. Egen formelsamling som er vedlagt eksamenssettet. Rentetabeller med forklaring. Audun Grøm Per Chr. Hagen: Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk, 6. utgave, Cappelen Banken og Nyhuus: Innføring i bedriftsøkonomi, Cappelen, 1999 og Innføring i bedriftsøkonomi Oppgaver og løsninger, Cappelen, Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 14

15 INNFØRING I INGENIØRFAGLEG YRKESUTØVING OG ARBEIDSMETODAR INNFØRING I INGENIØRFAGLIG YRKESUTØVING OG ARBEIDSMETODER Fagleg nivå: Bachelor. Omfang: 10 studiepoeng. Vektingsreduksjonar: Ingen. Undervisningssemester: 1. (1. årskurs, hausthalvåret). Undervisningsspråk: Norsk. Forkunnskapskrav: Tilrådde forkunnskapar: Forventa læringsutbyte: Kunnskapar: Kandidatane skal forstå: tryggleiksføresegner og reglement for arbeid i elektrolaboratorium og elektriske anlegg. amplitude, frekvens og fase for sinusforma signal. grunnleggjande prinsipp i programmering og korleis det vert gjort i programverktyet MATLAB. prinsipp og avgrensingar i måleinstrument for måling av dynamiske signal. generelle kommunikasjonstekniske prinsipp og metodar. aktuelle teknikkar for pakkesvitsja datakommunikasjon/datanett, då særleg standardane for TCP/IP-protokollfamilien (Internett) og IEEE lokalnettteknologi (Ethernet og WiFi). Tame: Kandidatene skal kunna: styra og gjennomføra eit lite prosjekt, søkja litteratur og skriva rapport. meistra og gjennomføra grunnleggjande fyrstehjelp. bruka signalgenerator og oscilloskop og gjera målingar på ein elektrisk krins. bruka MATLAB til å omarbeida, analysera og presentera data grafisk og til å skriva eigne program og «functions». meistra visse kvantitative utrekningar kring protokollteknikkar og IP-adressering. meistra grunnleggjande bruk av protokollanalysatorapplikasjonen Wireshark. Generell kompetanse: Kandidatane sit att med: at HMT er viktig (helse, miljø og tryggleik). studieteknikkar og gode arbeidrutinar. viktige prinsipp og arbeidsmetodar som ein elektroingeniør treng i yrket sitt. kjennskap til grunnleggjande måleteknikk. kjennskap til bruk av teknisk programvare for analyse og presentasjon av data. eit utgangspunkt for grunnleggjande planlegging og feilretting i lokale datanett. 15

16 Tema: TEKNOLOGIHISTORIE, STUDIETEKNIKK, HMT OG PROSJEKTLÆRE: Teknologihistorie, studieteknikk, personlegdomstypar, arbeid i grupper. HMT (helse, miljø og tryggleik), fyrstehjelp, tryggleiksføresegner og rutinar ved arbeid i laboratorium og på elektriske anlegg generelt. Styring og dokumentasjon av prosjektarbeid. MATLAB OG PRAKTISK PROSJEKT «TID FREKVENS»: Signalgenerator, oscilloscop, harmonisk funksjon, frekvens, (lyd-)signal, MATLAB-programmering. DATAKOMMUNIKASJON: Line- og pakkesvitsjing, lagdelt kommunikasjonsmodell, applikasjonslaget, klient-/tenar-modellen, HTTP, e-postprotokollar, transportlaget, ARQprotokollteknikkar, TCP, UDP, nettlaget, IP, DHCP, NAT, DNS, lenkjelaget, feildeteksjon, feilkorreksjon, nett-topologiar, aksessteknikkar, IEEE MAC (Ethernet), ARP, nettverkskomponentar, IEEE trådlausnett (WiFi WLAN), datakompresjon, kodek, kryptering. Arbeidsformer og læringsaktivitetar: Førelesingar. Arbeid på datamaskin med rettleiar. Prosjektarbeid og skriftleg rapport. Skriftlege øvingar (om lag 5) som òg inneber bruk av datamaskin. Obligatoriske arbeidskrav: Alle arbeidskrav lyt vera godkjende før kandidaten kan stilla til eksamen. Vurderingsordning: Skriftleg eksamen, 5 timar. Karakterskala: A F. Ny/utsett vurdering: Fyrste helvta av august før 3. semester. Tillatne hjelpemiddel: Kalkulator type C. Emneansvarleg: Herman Ranes. Tilrådd litteratur: Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg: Innføring i datakommunikasjon; tredje utgåva, Gyldendal Utdelte hefte. Annan litteratur vert gjeven. 16

17 ELEKTRISITETSLÆRE / ELECTRIC CIRCUIT ANALYSIS Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: hele 1. årskurs Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Ingen ut over opptakskravene til programmet. Anbefalte forkunnskaper: En vesentlig fordel om kandidatene følger undervisningen i ALM005M Matematikk 1 og ALM006M Matematikk 2 parallelt med dette emnet. Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå grunnleggende egenskaper til elektrisk spenning, strøm, energi og effekt. kirchhoffs strøm- og spenningslov grunnleggende egenskaper ved elektriske og magnetiske felt komponentegenskaper til resistans, kapasitans og induktans, og modellering ved hjelp av kompleks regning. modellering av veksel-strøm/-spenning ved hjelp av visere. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne bruke grunnleggende kunnskaper i kombinasjon med nettverksteoremer for å analysere elektriske kretser, både likespenning, transientforløp og vekselspenning. bruke måleinstrumenter i praktiske målinger, og ta hensyn til måleusikkerhet. Generell kompetanse: Kandidatene skal kunne anvende grunnleggende lover og analysemetoder i dette emnet i den påfølgende del av studiet og i en senere arbeidssituasjon. Emneinnhold: Likestrømkretser. Teknikker for kretsanalyse ved likestrøm og vekselstrøm. Reaktive komponenter (kapasitans og induktans). Innkoblingsforløp ved reaktive komponenter. Elektriske og magnetiske felt. Magnetiske kretser. Vekselstrøm - enfaset og trefaset. Resonans. Simuleringsverktøy på PC. Måleinstrumenter, måleusikkerhet og feilanalyse. Sikkerhet ved laboratoriearbeid. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, regneøvinger og laboratoriearbeid. Nettbaserte selvtester og semestertester. Obligatoriske arbeidskrav: 13 regneøvinger og 7 laboratorieøvinger. 9 av 13 regneøvinger og alle laboratorieøvinger kreves godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen Vurderingsordning: Skriftlig 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Ved starten av 3. semester (2. årskurs). 17

18 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C. Cappelen, Dalen, Hanssen, Roseng, Tryti: Tabeller og formelsamling for ingeniørhøg-skolen, Gyldendal 8. utg. Egne notater, innlegg eller andre tillegg til original tekst i formelsamlingen er ikke tillatt. Emneansvarlig: Herman Ranes Læremidler: Robert L. Boylestad: Introductory Circuit Analyses, 12. utg., Pearson Prentice Hall, Utdelt materiale. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 18

19 Fornybar Energi Grunnkurs Emnenavn Fornybar Energi Grunnkurs / Introduction to Renewable Energy Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner 5 studiepoeng vektingsreduksjon ved bestått i emnet KMT306T Fornybar Energi Undervisningssemester 1. og 2. semester med lik fordeling mellom semestrene Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte Generell kunnskap Kandidaten har kunnskap om ulike former for energiproduksjon og energilagring. Kandidaten har kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samd den nasjonale og internasjonale energisituasjonen. Kandidaten har kunnskap om energieffektiv og miljøvennlig utnyttelse av norsk olje og gass. Kandidaten har kunnskap om miljøproblemer knyttet til energiproduksjon og energibruk. Kandidaten har kunnskap om ulike tiltak for energieffektivisering. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Fornybar energi. Kandidaten har evner til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet gjennom informasjonsinnhenting, Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor fagområdene energiproduksjon og energilagring. Kandidaten kan vurdere energimessige og miljømessige konsekvenser av ulike energiløsninger. Kandidaten kan gjøre enkle beregninger på varme- og kuldesystemer. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor Fornybar Energi Generell kompetanse Kandidaten skal kunne vurdere ulike metoder for energiproduksjon og energilagring opp mot hverandre. Kandidaten skal kunne vurdere hensiktsmessige tiltak for energieffektivisering. Kandidaten kan formidle prosjektresultater skriftlig og muntlig. 19

20 Emneinnhold Oversikt over Norges og verdens energisituasjon; Miljømessige utfordringer med energiproduksjon (CO 2 og NO x utslipp); Ulike former for fornybar energi (vannkraft, små vannkraftverk, vindkraft, solenergi, bioenergi, bølgekraft, tidevannskraft, saltkraft, geotermisk energi); Sammenligning av fornybar energi med andre former for elektrisitetsproduksjon som kullkraft, gasskraft, dieselkraft og kjernekraft; Varmepumper, varmegjenvinning, ENØK tiltak for bygninger, passiv hus; Hydrogen som energibærer, hydrogenproduksjon, hydrogenlagring og hydrogensikkerhet; Brenselceller (teknologi, utfordringer og anvendelsesområder); Ulike former for energilagring (pumpekraftverk, komprimert luft, batterier, strømningsbatterier, superkondensatorer, svinghjul). Arbeidsformer og læringsaktiviteter Forelesninger, øvinger, prosjekt, laboratoriearbeid. Obligatoriske arbeidskrav Øvinger (70 % godkjent, 7 av 10) Godkjent laboratoriearbeid med rapportering (100 % godkjent, 4 av 4) Godkjent prosjekt med sluttrapport og muntlig framføring (100 % godkjent, 1 av 1). Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsordning Individuell skriftlig eksamen med varighet 5 timer. Karakterskala Karakterskala A-F. Ny/utsatt eksamen August 2013 Hjelpemidler Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler Kalkulator type C. Studenten må selv ta med hjelpemidlene på eksamen. Emneansvarlig Håvard Karoliussen Læremidler Håvard Karoliussen, Fornybar Energi, Kompendium, HiST, Supplerende opplysninger 20

21 REGULERINGSTEKNIKK / CONTROL ENGINEERING Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 3 Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Det kreves ingen forkunnskaper ut over kompetansekrav som tilsvarer kravet for oppflytting til 2. årskurs på elektro. Anbefalte forkunnskaper: Matematikk 1, Matematikk 2 og Elektrisitetslære Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidaten skal forstå: Metoder for eksperimentell og matematisk modellering av enkle reguleringssløyfer. Serieregulering med PID-regulator. Kandidaten skal ha kjennskap til alternative reguleringsstrukturer. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne: Utføre eksperimentell og matamatisk modellering av enkle reguleringssløyfer. Tegne opp blokkskjemaer for enkle reguleringssløyfer og redusere disse. Justere inn reguleringssløyfer basert på varianter av Ziegler-Nichols metode. Bruke dataverktøy av typen Matlab med Simulink for optimalisering av enkle reguleringssløyfer basert på simulering, polanalyse og frekvensanalyse. Generell kompetanse: Kandidaten skal ha en kombinert praktisk og teoretisk forståelse av enkle reguleringssløyfer, og analysemetodene som brukes. Dette skal sikre et fundament for løsing av praktiske problemer i en yrkessituasjon, og for videre utdanning innen emnet. Emneinnhold: Innføring i praktisk reguleringsteknikk. Differensiallikninger og overføringsfunksjoner, Fourier- og Laplacebaserte metoder. Blokkskjemaregning. Eksperimentell og matematisk modellering av fysiske prosesser. Stabilitetsundersøkelser. Frekvensanalyse. Dimensjonering av PID-regulatoren. Praktiske begrensninger og alternative reguleringsstrukturer. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, regneøvinger, dataøvinger, labbøvinger og prosjekt. Obligatoriske arbeidskrav: Alle labbøvingene og dataøvingene kreves godkjent før endelig karakter settes. Vurderingsordning: Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Før starten av 5. semester. Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: : Kalkulator av type Citizen SR270, Citizen SR270X, Casio fx-82es eller Casio fx-82es plus Bjørvik og Hveem: Reguleringsteknikk. Handskrevne notater på eksisterende sider i boka er tillatt. Egen prosjektrapport. Emneansvarlig: Per Hveem 21

22 Læremidler: : Kåre Bjørvik og Per Hveem: Reguleringsteknikk, Kybernetes forlag. Supplerende opplysninger: Etter at datøvingene er godkjent får kandidaten utdelt en praktisk prosjektoppgave som skal utføres som gruppearbeid. Omtrent 60 % av eksamensoppgavesettet vil ha problemstillinger som berøres i prosjektet. Kandidater med bestått prosjekt kan benytte sin egen prosjektrapport som hjelpemiddel på eksamen. 22

23 TERMODYNAMIKK / ENGINEERING THERMO DYNAMICS Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 4. semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå: Sammenhengen mellom energi, arbeid og varme i termodynamiske systemer. Enkle sirkelprosesser og hvordan entalpi og entropi brukes for å beskrive slike prosesser. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne: Sette opp massebalanse og energibalanse for enkle systemer med energi, arbeid og varme. Analysere enkle sirkelprosesser Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne grunnleggende termodynamikk for bruk i problemer innen fornybar energi relatert til vindkraft, vannkraft og termiske maskiner. Emneinnhold: Det termodynamiske system, egenskaper, arbeid og varme. Termodynamikkens 1. lov; sirkelprosesser, tilstandsendring, indre energi, entalpi, spesifikk varme; åpne systemer, stasjonære og ikke-stasjonære prosesser. Termodynamikkens 2. lov; reversible og irreversible prosesser, entropi, Carnotprosessen. Sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling, Otto- og diesel-prosessen, gassturbinprosessen. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Klasseromsundervisning, regneøvinger og laboratoriearbeid. Obligatoriske arbeidskrav: 5 av 10 øvinger må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsordning: Skriftlig 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Før starten av 6. semester. Skriftlig 5 timers skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C. Emneansvarlig: Olav Egeland Læremidler: M.J. Moran, H.N. Shapiro, D.D. Boettner og M.B. Bailey, Principles of Engineering Thermodynamics. SI Version, Wiley, 7. utgave. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 23

24 FLUIDMEKANIKK / FLUID MEACHANICS Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 4. semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå: Grunnleggende kunnskaper om trykk og strømning for fluider. Hydrodynamiske og aerodynamiske krefter på turbinblader. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne: Beregne hydrostatisk trykk og bruke Bernoullis ligning på enkle ingeniørproblemer. Beregne strømning i rør. Beregne krefter på turbiner for enkle problemer Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne grunnleggende fluidmekanikk for bruk i problemer innen fornybar energi relatert til vindkraft, vannkraft og termiske maskiner. Emneinnhold: Hydro- og aerostatikk, trykk-krefter på flater. Oppdrift. Stabilitet. Akselererte systemer. Prinsippene for fluid bevegelse, hastighetsfelt, strømlinjer. Transportteoremet. Laminær og turbulent strømning. Kontrollvolummetoden. Kontinuitetsligningen. Energiligningen og Bernoullis ligning. Impulsligningen. Differensiell metode i strømningsanalysen, virvling og sirkulasjon. Drag/løft i aerodynamikken. Potensialstrømning. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Klasseromsundervisning, regneøvinger og laboratoriearbeid. Obligatoriske arbeidskrav: 5 av 10 øvinger må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsordning: Skriftlig 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Før starten av 5. semester. Skriftlig 5 timers skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C. Emneansvarlig: Olav Egeland Læremidler: F.M. White, Fluid Mechanics (SI units), 7. utgave. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 24

25 KRAFTELEKTRONIKK OG MOTORDRIFTER POWER ELECTRONICS AND MOTOR CONTROL Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 4. semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Anbefalte forkunnskaper: Matematikk 1, Elektrisitetslære Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå virkemåte, oppbygging og dimensjonering av de sentrale kraftelektroniske komponentene og kretsene. Ferdigheter: Kandidatene skal kunne analysere og prosjektere driftsforholdene for ulike strømrettere i kraftsystemer, fortrinnsvis med motorbelastninger og slike systemers tilbakevirkning på primærnettet. prosjektere og dimensjonere ulike strømrettere og motordrifter Generell kompetanse: emnet skal gi studentene god innsikt i grunnleggende kraftelektronikk, slik de vil møte dem i yrkeslivet. Emneinnhold: Kraftelektronikk: Tyristor, diode, transistor, karakteristiske kurver. Enog trefase likerettere. Kommuteringsforhold. Luket strøm, glatting. Reaktiv effekt, overharmoniske på primærnettet. Svitsjede DC-DC omformere. Batteriladere. HVDC overføringer. Motordrifter: Styring av omdreiningstallet på de ulike motortypene. Kvadrantdrift. Dimensjonering av frekvensomformerdrifter. Elektriske fremdriftssystemer for skip og kollektive transportmidler. El- og hybride personbiler. Virkemåte og oppbygging, samt batteriteknologi og ladere innen dette området. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, hjemmeøvinger og laboratorium Obligatoriske arbeidskrav: Alle laboratorieøvinger og 2/3 av regneøvingene må være godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen Vurderingsordning: 5 timers skriftlig eksamen Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Ved starten av 5. semester (3. årskurs). Tillatte hjelpemidler: Kalkulator av type Citizen SR270, Citizen SR270X, Casio fx-82es eller Casio fx-82es plus. Tabeller og formelsamling fra Gyldendal Yrkesopplæring Emneansvarlige: Arnfinn Hofstad og Pål Glimen Læremidler: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 25

26 Emnekode Emnenavn Vind- og vannkraftverk Faglig nivå 1 Omfang 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner Emnet inneholder 5 studiepoeng fra ALM306V Undervisningssemester 5 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte Kandidaten Skal ha grunnleggende kunnskap innen planlegging og drift av vind- og vannkraftanlegg. Kunne utføre enkle effekt og energiberegninger av vind- og vannkraftprosjekter. Skal ha kunnskap innen mekanikk og fluiddynamikk relevant for vind- og vannkraft. Skal ha kunnskap om virkemåte og oppbygging av ulike typer turbiner for vind- og vannkraft. Skal kjenne til virkemåte og anvendelser av ulike typer elektriske generatorer for vind- og vannkraftverk. Skal kjenne til drift og oppbygging av det elektriske forsyningssystemet (el-nett) Skal ha forståelse av både positive og negative miljømessige sider av vind- og vannkraft. Emneinnhold Vind- og vannressurser. Vind- og vannkraftturbiner. Vindparker. Enkel fluiddynamikk. Tilsig i kraftmagasiner. Generatorer. Driftsmessige utfordringer. Regulering av aktiv og reaktiv effekt, frekvens og spenning. Pumpekraftverk. Elnett. Småkraftverk. Oppgradering av vannkraftverk. Miljømessige sider ved vind- og vannkraft. Enkle økonomiske vurderinger. Konsesjoner. Arbeidsformer og Forelesninger, laboratoriearbeid, regneøvinger, ekskursjoner læringsaktiviteter og prosjektarbeid. Obligatoriske arbeidskrav 5 av 8 regneøvinger, 1 prosjektarbeid og 3 laboratoriearbeider med rapport godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Vurderingsordning Skriftlig 5 timer eksamen. Karakterskala A-F Ny/utsatt eksamen Hjelpemidler Kalkulator type C Emneansvarlig Terje R. Meisler Læremidler Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen 26

27 Supplerende opplysninger semesterstart. Bioenergi, Bioenergi, Bioenergy Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner Ingen Undervisningssemester 5. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Ingen Forventet læringsutbytte Generell kunnskap Kandidaten har kunnskap om teknologi for fremstilling av både faste foredlede biobrensler, flytende biobrensler og biogass. Kandidaten har kunnskap om hele verdikjeden fra råstoff til produkt for ulike typer biobrensel Kandidaten har kunnskap om ulike konverteringsteknikker.. Kandidaten har kunnskap om ressursmessige, miljømessige og økonomiske utfordringer knyttet til bioenergisystemer. Ferdigheter Kandidaten har innsikt og forståelse slik at han kan vurdere teknologiske, miljømessige, juridiske og ressursrelaterte utfordringer knyttet til bioenergi. Kandidaten kan vurdere lønnsomheten til ulike bioenergisystemer Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor bruk av bioenergi Generell kompetanse Kandidaten skal kunne vurdere bioenergi opp mot andre alternativer for energiproduksjon. Kandidaten skal kunne vurdere hensiktsmessige tiltak for utnyttelse av bioenergi. Kandidaten kan formidle prosjektresultater skriftlig og muntlig. 27

28 Emneinnhold Tilgang, egenskaper og utfordringer ved ulike bioressurser; Teknologi for fremstilling av faste foredlede biobrensler; flytende biobrensler og biogass; Innsikt i hele verdikjeden fra råstoff til produkt for ulike biobrensler; Konverteringsteknikker (forbrenning, produksjon av elektrisitet og varme, gassifisering og pyrolyse); Ulike utfordringer ved biodrivstoff; Økonomiske aspekter knyttet til bioenergisystemer. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Forelesninger, øvinger, prosjekt, laboratoriearbeid. Obligatoriske arbeidskrav Øvinger (70 % godkjent, 7 av 10) Godkjent laboratoriearbeid med rapportering (100 % godkjent, 4 av 4) Godkjent prosjekt med sluttrapport og muntlig framføring (100 % godkjent, 1 av 1) Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen Vurderingsordning Individuell skriftlig eksamen med varighet 5 timer. Karakterskala Karakterskala A-F. Ny/utsatt eksamen August Hjelpemidler Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler Kalkulator type C. Studenten må selv ta med hjelpemidlene på eksamen. Emneansvarlig Eirik Sundby Læremidler Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. Supplerende opplysninger 28

29 ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG ELECTRICAL POWER GENERATION AND DISTRIBUTION Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 5. semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Matematikk 1, Elektrisitetslære, Elektriske lavspentinstallasjoner Anbefalte forkunnskaper: Matematikk 2 Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå: - grunnleggende egenskaper og oppbygging av høyspente nettsystemer og elektriske produksjonsanlegg - kortslutnings- og lastberegninger, valg av vern, linjer og kabel - jording og jordingssystemer, konsekvenser og tiltak Ferdigheter: Kandidatene skal kunne: - gjennomføre prosjektering og ha grunnleggende ferdigheter om drift av kraftnett og elproduksjonsanlegg med tilhørende koblingsanlegg og transformatorstasjoner, etter gjeldende normer og forskrifter. Generell kompetanse: - ferdigheter i laboratoriearbeid - kandidatene skal kunne anvende analysemetoder, forskrifter og normer fra dette emnet senere i studiet og i en arbeidssituasjon. Emneinnhold: Fordelingsnett med nettstasjon, regionalnett med transformatorstasjon. Sentralnett med koblingsanlegg. Høgspentbrytere. Måletransformatorer. Problemstillinger innen høgspent last- og kortslutningsberegninger, vern, dimensjonering, spenningspåkjenninger, overspenninger, bølgeforplantning. Generatorer. Spenningsregulering. Turbinregulering. Turbiner. Vannkraftanlegg. Termisk kraftproduksjon. Atomkraft. Vindkraft. Andre alternative energikilder. Reservekraft systemer. Forskrifter og normer. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Klasseromsundervisning, regneøvinger og laboratoriearbeid. Obligatoriske arbeidskrav: Alle laboratorieøvinger og 2/3 av regneøvingene må være godkjent må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurderingsordning: 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: I løpet av 6. semester (3. årskurs). Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C. Emneansvarlig: Pål Glimen Læremidler: Laboratoriehefter, Selektivitet i elektriske anlegg, Theodore Wildi: Electrical Machines, Drives and Power Systems, Prentice Hall, 6. utg. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 29

30 KONTROLLANLEGG OG PROGRAMMERBARE LOGISKE STYRINGER CONTROL SYSTEMS AND PROGRAMMABLE LOGIC CONTROLLERS Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng. Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 5.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå skjema for elektriske koblinger oppbygging og virkemåte for en PLS oppbyggingen av generelle sekvensprogram ulike typer moderne kontrollanlegg og styresystemer ulike digitale hjelpemidler/verktøy som benyttes i oppbyggingen av et kontrollanlegg instrumentering og givere Ferdigheter: Kandidatene skal kunne tegne elektriske koblingsskjema og koble etter dem skrive PLS-program og dokumentere disse godt idriftsette et PLS-styrt anlegg benytte Labview til å løse oppgaver innen instrumentering, styring og kontroll benytte digitale tegneprogram/verktøy innen skjemateknikk og dokumentasjon Generell kompetanse: Kandidaten skal ha grunnleggende og generell kompetanse innen kontrollanlegg og PLS baserte styresystemer. Emneinnhold: Oppbygging og virkemåte for en PLS og PLS ens systemkomponenter. Programeksekvering. Adresser og instruksjoner. Programmering av Mitsubishi Melsec FX2N vha. programmet GX IEC Developer. Sekvensprogrammering med enkle, alternative og parallelle forløp. Programmering av uforutsette stopp ved sekvensprogrammering. Programmering av datainstruksjoner. Instrumentering. Givere. Labview. Digitale tegne- og dokumentasjons verktøy (CAE tools). Kontaktor/relébaserte styringer. Oppbygging og drift av kontrollanlegg for ulike type anlegg innen industri/offshore/bygg(enøk) og innen energiforsyning. Standardiserte kommunikasjonsprotokoller, feltbus (inkl Profibus). Fjernstyring av kontrollanlegg. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, hjemmeøvinger, PC-øvinger med PLS på datasal og laboratorieøvinger. Obligatoriske arbeidskrav: Prosjekt (gruppeoppgave) kreves godkjent. Alle PC-øvinger og laboratorieøvinger, samt 2/3 av regneøvingene kreves godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen Vurderingsordning: 5 timer skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F 30

31 Ny/utsatt vurdering: I løpet av 6. semester (3. årskurs). Tillatte hjelpemidler: Kalkulator av type Citizen SR270, Citizen SR270X, Casio fx-82es eller Casio fx-82es plus Arnfinn Hofstad: PLS-teknikk. Tabeller og formelsamling for ingeniørhøgskolen fra Gyldendal. Emneansvarlig: Arnfinn Hofstad og Pål Glimen Læremidler: PLS-teknikk av Arnfinn Hofstad, ulike kompendier og forelesningspresentasjoner innen kontrollanlegg, samt diverse underlag for de digitale hjelpesystemer som skal benyttes i undervisningen. 31

32 INGENIØRFAGLIG SYSTEMTENKING Systems engineering Faglig nivå: Bachelor Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Ingen Undervisningssemester: 1. Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forventet læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidatene skal forstå hvordan prosjekter organiseres og ledes, og hvordan prosjektøkonomi beskrives følges opp kjenne til kvalitetssystemer basert på ISO9001 og HMS-systemer. ha kjenne til grunnleggende organisasjonslære, metoder for strategiarbeid og grunnleggende ledelsesteori Ferdigheter: Kandidatene skal kunne delta i prosjektarbeid ta enkle beslutninger i henhold til kvalitetssystemer og HMS-systemer og kunne påvise avvik Generell kompetanse: Kandidatene skal gjennom kunnskap om prosjektarbeid, kvalitetssystemer, HMS, organisasjonslære, strategiprosesser og ledelse kunne gjøre en god jobb som ingeniør i arbeidslivet. Emneinnhold: Organisering av prosjekter, prosjektledelse og prosjektøkonomi. Kvalitetssystemer i henhold til ISO HMS-systemer. Organisasjon, strategi og ledelse. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger og øvingsoppgaver. Obligatoriske arbeidskrav: 5 av 10 øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Vurderingsordning: Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt vurdering: Før starten av 3. semester. Individuell 5 timers skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator type C. Læremidler: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på it s learning innen semesterstart. 32