Bodø kommunale Boligstiftelse. Søknad om omdanning.

Transkript

1 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7130 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/130 Formannskapet /143 Bystyret Bodø kommunale Boligstiftelse. Søknad om omdanning. Sammendrag Styret for Bodø kommunale Boligstiftelse (BKBS) ønsker å søke om omdanning av stiftelsen til et kommunalt foretak (KF). Stiftelsen leier ut hele sin boligmasse til Bodø kommune, og har ikke hatt noen form for rolle innen boligpolitikk siden slutten av 90-tallet. En omdanning av BKBS vil kunne være økonomisk fordelaktig for kommunen, særlig i forhold til lånefinansiering av investeringer. Videre vil dette kunne sikre en mer helhetlig utvikling innenfor et samfunnsmessig viktig område. Gode grunner synes å tale for at KF velges som organisasjonsform, tatt i betraktning at det dreier seg om eiendomsforvaltning av finansiell karakter. Et slikt valg vil dessuten kunne styrke søknaden om omdanning, fordi det tydeliggjør at midlene som frigjøres ved nedleggelsen går til å videreføre stiftelsens formål. Saksopplysninger På vegne av styret for BKBS er det innhentet en betenkning om endring av organisasjonsform fra advokat Henning Brath av (vedlagt). Betenkningen belyser de eksisterende reglene om styresammensetning og styrets habilitet. Videre redegjøres det for vilkårene for å endre organisasjonsform, og de viktigste organisasjonsrettslige konsekvensene av en eventuell omdanning. Bakgrunnen er at det har oppstått habilitetsproblemer hos stiftelsens ordinære styremedlemmer ved salg av stiftelsens eiendommer til Bodø kommune. Dette fordi samtlige styre- og varamedlemmer er valgt blant bystyrerepresentanter i kommunen. Daglig leder i BKBS er dessuten også økonomisjef i kommunen. Videre har styret for BKBS ønsket en vurdering av alternativ utvikling av stiftelsen, da dens virksomhet siden 1996 kun har omfattet utleie av boliger til Bodø kommune. I brev av (vedlagt) konstaterer styret for stiftelsen at Bodø kommune i sin boligsosiale handlingsplan, vedtatt av bystyret i PS 06/97, verken omtaler BKBS som en aktør eller tillegger BKBS noen form for rolle innen boligpolitikk. Det fremgår at dette er i tråd med styrets egen oppfatning. Av denne grunn har styret for BKBS tatt advokat Henning Braths betenkning til etterretning, og vedtatt at de ønsker å søke om omdanning av stiftelsen til et KF. Side 110

2 Bystyret blir anmodet om å behandle denne saken snarest. Det er avgjørende for omdanningssøknaden at bystyret er villig til å overta ansvaret for boligmassen dersom stiftelsen søkes omdannet til et KF, fordi et slikt selskap økonomisk og rettslig er en del av kommunen. Vurderinger Historikk BKBS ble opprettet av Bodø kommune i 1974 for å ivareta kommunens lovpålagte ansvar å stille boliger til disposisjon for vanskeligstilte. Valget av organisasjonsform var delvis styrt av et behov for å holde denne typen investeringer utenom kommunal låneramme, som da var en absolutt ramme gitt av fylkesmannen. Parallelt med BKBS har kommunen drevet en egen forvaltning av kommunalt eide boliger, som med tidens løp ble vanskelig å holde adskilt fra forvaltningen av stiftelsens boligmasse. Derfor etablerte man i 1996 et leieforhold mellom BKBS og kommunen vedrørende stiftelsens boliger, med rett for kommunen til framleie. Husleien ble basert på at kommunen tok det fulle praktiske og økonomiske ansvar for alle forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til boligmassen. På slutten av 90-tallet kom det tilbud om gunstige finansieringsløsninger for kommunene i forhold til å møte eldrebølgens boligbehov. I den forbindelse ble det besluttet at prosjektene skulle gjennomføres i kommunal regi uten bistand fra BKBS. Stiftelsen har etter dette ikke tatt initiativ til nye prosjekter, og kan betegnes som en sovende stiftelse uten noen ansatte. Økonomiske betraktninger De økonomiske forhold rundt BKBS har betydning for Bodø kommune. Stiftelsen har lån i Husbanken og Kommunalbanken på til sammen ca. kr. 50 millioner pr , men klarer ikke å betjene renter og avdrag fullt ut gjennom sine driftsinntekter. Differansen lånes av kommunen, som på sikt vil stå igjen som eneste långiver. Gjelden til Bodø kommune utgjør omkring kr. 55 millioner pr , og øker med ca. kr. 5 millioner hvert år. For kommunens del er det klart at en omdanning av stiftelsen vil kunne være økonomisk fordelaktig. Særlig gjelder dette i forhold til lånefinansiering av investeringer. Kommunen oppnår mer fordelaktige vilkår som direkte låntaker enn det som er tilfelle ved lån opptatt av BKBS. Sistnevnte forutsetter at kommunen har et ansvar som garantist tilsvarende simpel kausjon, mens renten likevel er høyere enn ved kommunal opplåning. Videre har kommunen som nevnt ovenfor et vedlikeholdsansvar for boligmassen, noe som kan være av både teknisk og funksjonell karakter. Dersom behovet for vedlikehold blir av typen oppgradering, er det tale om en kapitalutgift heller enn en driftsutgift. Kommunen har da behov for å kunne lånefinansiere slik utbedring, noe det ikke uten videre vil være adgang til etter kommuneloven 50. Stiftelsesformen kan også fremstå som ugunstig for Bodø kommune som følge av endringer i regelverket om kompensasjon for merverdiavgift fra Det er slik at kommuner eller foretak som driver i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning, kan kreve momskompensasjon ved kjøp av varer og tjenester, jf. lov om kompensasjon for merverdiavgift. Tilsvarende skal det ytes kompensasjon for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. For BKBS del vil ordningen ikke nødvendigvis gi tilsvarende adgang til kompensasjon. Riktignok kan lov om kompensasjon for merverdiavgift også gjelde for private eller ideelle virksomheter, men bare i den utstrekning de produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som utgjør Side 111

3 lovpålagte oppgaver for kommunen. Herunder har Høyesterett i Rt s. 236 slått fast at uttrykket produserer må forstås slik at det også omfatter et samvirke mellom virksomhet og kommune. Derimot vil ikke støttefunksjoner som eiendomsforvaltning eller IKT-tjenester gi rett til kompensasjon, selv om ytelsene som støttes er lovpålagt. For øvrig bemerkes det at Husbankens støtteordninger i prinsippet kan omfatte investeringer i regi av både kommunen selv og andre aktører. I sistnevnte tilfelle må investeringen imidlertid inngå i en kommunal plan, som for eksempel økonomiplan eller helse- og omsorgsplan. Omdanning av organisasjonsform En omdanning av BKBS vil kunne sikre en mer helhetlig utvikling innenfor et samfunnsmessig viktig område, i tillegg til at det som nevnt kan innebære økonomiske fordeler for Bodø kommune. I sin betenkning peker advokat Henning Brath på to aktuelle organisasjonsmuligheter, som begge er hensiktsmessige for videre drift av stiftelsens virksomhet. Et alternativ er at virksomheten ikke skilles ut i en egen organisasjonsform, men at oppgavene legges til den aktuelle fagavdeling i kommunens ordinære organisasjon. En annen løsning er å drive virksomheten videre som et KF. Denne organisasjonsformen utgjør en utskilt og selvstendig del av kommunens forvaltning, uten at det er tale om en egen juridisk person. En konsekvens av dette er at foretaket som sådant ikke selv kan ha rettigheter og plikter, og at det er kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser foretaket pådrar seg. Foretaket skal ha et styre, som er underordnet kommunestyret og ikke kommunens alminnelige administrative ledelse. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og er gitt kompetanse til å inngå avtaler på kommunens vegne innenfor foretakets formål og det som ellers måtte følge av vedtekter og instrukser. Det kan nevnes at beslutningskompetansen avhenger av de budsjettrammer og budsjettfullmakter som er gitt i kommunens budsjett, og at styret er bundet av begrensninger og målsettinger fastsatt i kommunens økonomiplan. For øvrig har foretakets styre både tilsynsansvar og instruksjonsrett overfor daglig leder. Advokat Henning Brath presiserer at begge alternativene vil forhindre at regelverket om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse. Han anfører at valget av organisasjonsform blant annet må bero på hvorvidt man ønsker å skille virksomheten ut som en mer spesialisert og fristilt del i forhold til kommunens øvrige forvaltning. Herunder vil virksomhetens omfang og ressursbruk kunne være av betydning. Kommunale foretak kan trekkes frem som hensiktsmessige for kommunens organisering av mer forretningspreget virksomhet. Selv om eiendomsforvaltningen det her er tale om ikke har profitt som formål, vil den unektelig være av finansiell karakter. Videre tilsier boligmassens omfang at behovet for ressurser til forvaltning vil være stort. Sammenholdt med at modellen er utprøvd med hell i blant annet Oslo kommune, synes det å være gode grunner for å velge KF som organisasjonsform. Det å skille virksomheten ut i et KF vil dessuten, i følge advokat Henning Brath, kunne styrke en søknad om omdanning av BKBS til opphør. Stiftelser er i prinsippet uforanderlige og evigvarende, men kan til en viss grad oppheves og avvikles gjennom omdanningsreglene i stiftelsesloven. Stiftelsestilsynet har ført en streng praksis når det gjelder omdanning til opphør, ikke minst når det har vært aktuelt å tilbakeføre stiftelsens midler til oppretteren selv eller selskaper/virksomheter som oppretteren kontrollerer. Et valg av KF som organisasjonsform vil tydeliggjøre at verdiene som i Side 112

4 dag ligger i BKBS skal skilles ut fra kommunens alminnelige økonomi, og uavkortet benyttes i samsvar med stiftelsens formål. Avslutningsvis bemerker rådmannen at en omdanning av BKBS vil medføre utgifter til dokumentavgift for Bodø kommune. Ved fastsetting av avgiften vil det sannsynligvis bli tatt utgangspunkt i bokført verdi av stiftelsens boligmasse. Dette skulle tilsi en utgiftspost på et sted mellom 2 og 3 millioner kroner. For øvrig vil omdanningen også fremtvinge en gjennomgang av den praktiske og organisatoriske betydningen for tilgrensende områder som i dag ligger til kommunens ordinære organisasjon, for eksempel boligkontoret. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at Bodø kommune stiller seg positiv til å overta ansvaret for BKBS dersom stiftelsen søkes omdannet til et KF. Dette for blant annet å sikre en god og helhetlig forvaltning av stiftelsens og kommunens boligmasse, samtidig som en slik omdanning vil kunne være økonomisk hensiktsmessig for kommunen. Forslag til innstilling Bystyret stiller seg positiv til å overta ansvaret for Bodø kommunale boligstiftelse dersom stiftelsen søkes omdannet til et kommunalt foretak. Formannskapets behandling i møte den : Forslag Votering Vedtak Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Lars-Jørgen Gunnestad Side 113

5 Trykte vedlegg: Bodø kommunale boligstiftelse. Endring av organisasjonsform - muligheter og konsekvenser Bodø kommunale Boligstiftelse. Søknad om omdanning av organisasjonsform. Utrykte vedlegg: Ingen Side 114

6 Bodø kommune Postboks BODØ Att.: Daglig leder Karin Lisbeth Bjune Sveen Oslo, Bodø kommunale boligstiftelse Endring av organisasjonsform muligheter og konsekvenser ***** Innledning s 2 Mandatet s 2 Styrets mandat til administrasjonen Administrasjonens mandat til meg Habilitet og vedtaksførhet s 3 Styrets oppgaver Styremedlemmenes habilitet Styrets vedtaksførhet Vilkårene for å endre organisasjonsform s 5 Utgangspunktet Vilkår for å oppheve Stiftelsen Hvem som kan foreta omdanning Avviklingsstyret og dets oppgaver Alternative organisasjonsformer s 8 Innledning Aksjeselskap/allmennaksjeselskap Interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid Kommunalt foretak Min anbefaling Oppsummering s 13 Postadresse: Postboks 18 Tåsen, 0870 Oslo Besøksadresse: Økernveien 145, 9. etg, 0850 Oslo E-post: advokatbrath@online.no Telefon: Organisasjonsnummer: Side 115

7 Innledning Det er et kommunalt ansvar å skaffe boliger til vanskeligstilte. Bodø kommunale boligstiftelsen (heretter Stiftelsen) ble opprettet av Bodø kommune (heretter Kommunen) i 1974 for å ivareta kommunens forpliktelser på dette området. Stiftelsens vedtekter har blitt endret siden opprettelsen, senest Alle Stiftelsens styremedlemmer oppnevnes av kommunens bystyre. Alle styremedlemmene er også valgt blant bystyrets medlemmer og varamedlemmer. Stiftelsen har ingen ansatte, men en daglig leder som også er økonomisjef i kommunen. Stiftelsens virksomhet består i praksis kun av å leie ut alle sine boliger - p.t.383 boenheter - til kommunen. Utleieforholdet er basert på en enkelt leieavtale fra Det er kun en årlig transaksjon mellom stiftelsen og Bodø kommune for dette utleieforholdet. Boligene til de vanskeligstilte tildeles etter vedtak i kommunens helse- og sosialavdeling og det er bystyret som fastsetter retningslinjene for boligpolitikken, herunder kriteriene for tildeling og størrelsen på husleien. Stiftelsen har lån i Husbanken og Kommunalbanken på til sammen ca kr 50 millioner. Stiftelsens driftsinntekter er ikke tilstrekkelig til å betale renter og avdrag. Differansen låner stiftelsen av Kommune. Gjelden til Kommunen er nå på ca kr 55 millioner og vokser med ca kr 5 millioner årlig. Etter hvert som lånene til Husbanken og kommunalbanken blir nedbetalt, vil Kommunen stå som eneste långiver. Kommunen har i leieavtalen forpliktet seg til vedlikehold av stiftelsens boliger. Noen boliger er i dag i så dårlig forfatning at de bør rives, mens andre trenger omfattende vedlikehold. Mandatet Styrets mandat til administrasjonen Av tilleggsreferat fra årsmøtet for 2011 i Stiftelsen, fremgår det at Stiftelsens administrasjon gitt følgende mandat: Nåværende styre ønsker å kunne avgi en uttalelse eller anbefaling til nytt bystyre vedr styresammensetning i forhold til vedtekter og habilitet. En slik anbefaling må omhandle blant annet en vurdering av alternativ utvikling av BKBS; oppgradering til fullverdig selskap eller avvikling av stiftelsesform. Konsekvenser av dette må utredes nærmere. I dette ligger også nødvendigheten av å vurdere dagens vedtekter og avtaler; heri leieavtalen med Bodø kommune. Administrasjonens mandat til meg Stiftelsens administrasjon har gitt meg følgende mandat: Betenkningen skal i første rekke foreta en analyse av gjeldende vedtekter og avtaleverk opp mot omdanningsreglene i stiftelsesloven med tanke på en eventuell omorganisering av virksomheten. Problemstillingene knyttet til de eksisterende reglene om styresammensetning og styrets habilitet skal i den forbindelse belyses nærmere. De viktigste organisasjonsrettslige konsekvensene av en eventuell overgang fra stiftelsesformen til selskapsformen skal det også redegjøres for. 2 Side 116

8 Habilitet og vedtaksførhet Styrets oppgaver For å kunne gi en anbefaling om styresammensetning og habilitet generelt, er det naturlig å ta utgangspunkt i styrets oppgaver slik de er definert i loven og Stiftelsens vedtekter. Enhver stiftelse skal ha et styre, jf stiftelsesloven 26. Styret er stiftelsens øverste organ og forvaltningen av stiftelsen hører under styret, jf stiftelsesloven 30 første og annet ledd. Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret skal påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jf stiftelsesloven 30 tredje ledd. Styrets oppgaver er videre regulert i vedtektene 4. Bestemmelsen lyder: Stiftelsens styre skal sørge for forsvarlig regnskapsførsel. Stiftelses styre skal behandle årsregnskap og avlegge årsberetning. Årsregnskap med styrets årsberetning legges frem for Bodø formannskap til orientering. Styret kan gi prokura. Stiftelsens styre legger et eventuelt vedtak om å selge de bygg stiftelsen eier frem for Bodø formannskap. Stiftelsens styre har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av stiftelsens prosjekter. I henhold til kontrakt med Bodø kommune, vedtatt av stiftelsens styre i møte 28. mars 1996, sak 15/96 og i formannskapets møte 18. april 1996, F. sak 143/96, forplikter Bodø kommune seg til å leie alle stiftelsens prosjekter for videreutleie. Kontrakten følger vedtektene som bilag. Styremedlemmens habilitet Reglene om styremedlemmenes habilitet i stiftelser er regulert i stiftelsesloven 37. Formålet med bestemmelsen er å sikre at styret og daglig leder behandler saker og treffer avgjørelser ut fra hva som fremmer stiftelsens formål og hva som for øvrig ivaretar stiftelsens interesser. Det er verdt å merke seg at stiftelser, som selveiende institusjoner uten medlemmer, er særlig sårbare for illojale eller uheldige disposisjoner fra styrets side. Det skjer ingen aktiv eierkontroll med styrets forvaltning slik generalforsamlingen kan føre i selskaper. Det skjer heller ingen tilsvarende medlemskontroll med styret, slik medlemmer av foreninger kan utøve gjennom foreningers årsmøter. Habilitetsreglene er derfor særlig viktige i stiftelser. Reglene om inhabilitet må sees i sammenheng med andre bestemmelser i stiftelsesloven som skal sikre styremedlemmenes og daglig leders lojalitet mot stiftelsen. En slik bestemmelse er 30 tredje ledd som pålegger styret å arbeide for at stiftelsens formål ivaretas. Første ledd fastsetter den alminnelige habilitetsregelen. Den setter forbud mot at styremedlem eller en daglig leder deltar i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for ham eller henne selv eller for hans eller hennes nærstående, at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Annet ledd første punktum inneholder en særbestemmelse for de tilfellene der styremedlem eller daglig leder har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon, organisasjon eller foretak, som har økonomisk eller annen fremtredende særinteresse i saken. Det samme gjelder når han eller hun i slik egenskap tidligere har deltatt i behandlingen av saken. Bestemmelsen identifiserer i slike tilfeller styremedlemmet eller daglig leder med den 3 Side 117

9 institusjonen mv som har en fremtredende særinteresse i saken og gjør vedkommende inhabil. Stilling eller tillitsverv i en kommune omfattes av bestemmelsen. Første punktum er likevel ikke til hinder for at et styremedlem eller en daglig leder som har offentlig stilling eller verv, deltar i saksbehandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som i det vesentlige gjelder bruken av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet fra det offentlige, jf annet ledd annet punktum. Denne unntaksbestemmelsen tar sikte på tilfeller der driften av stiftelsen bekostes av det offentlige. Det er etter det opplyste ikke situasjonen i Stiftelsen her. Kommunen har skutt inn grunnkapitalen og gir løpende lån til stiftelsen, men driften av stiftelsen skjer ikke i det vesentlige gjennom overføringer fra kommunens budsjetter. Stiftelsens styre oppnevnes i sin helhet av Bodø bystyre, jf vedtektene 3 første ledd. Alle syremedlemmene og varamedlemmene er også valgt blant de tillitsvalgte eller ansatte i kommunen. Det har skapt habilitetsproblemer ved salg av stiftelsens eiendommer til kommunen. Det vises i den forbindelse til utredninger og fra Advokatfirmaet Kluge til Bodø kommune. Stiftelsestilsynet skal også ha gitt uttrykk for at det i tilfelle salg må opprettes et habilt settestyre, noe som skal være gjort. På bakgrunnen av de tette båndene som er mellom kommunen som oppretter og eneste leietaker og stiftelsen som utleier, vil styremedlemmer i stiftelsen oppnevnt blant kommunens tillitsvalgte eller ansatte ofte bli inhabile. De vesentligste av styrets beslutninger vil Kommunen lett måtte anses å ha en betydelig økonomisk eller annen fremtredende interesse i. Det gjelder også beslutninger knyttet til en eventuell nedleggelse av stiftelsen og videreføring av boligtilbudet til vanskeligstilte gjennom en annen organisasjonsform. For å unngå en situasjon der det ordinære styret ikke er beslutningsdyktig, og driften av stiftelsen i realiteten skjer gjennom ett eller flere settestyrer, bør bystyret utvide kretsen av personer som styremedlemmene velges blant. En stiftelse som i det vesentlige styres av et settestyre vil også kunne støte an mot bestemmelsen i stiftelsesloven 30 første ledd, som forutsetter at styret er stiftelsens øverste ansvarlige organ. At bystyret har valgt stiftelsens styremedlemmer blant kommunens ansatte eller tillitsvalgte er ikke basert på krav i vedtektene. Det står bystyret fritt innenfor gjeldende vedtekter å velge en, flere eller alle styrerepresentantene utenfor denne personkretsen. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i hvilken personkrets som bystyret velger styremedlemmene fra. Vedtektene inneholder heller ingen tilsvarende begrensninger når det gjelder styrets valg av daglig leder, jf vedtektene 5. Styrets vedtaksførhet Vedtektene 3 fjerde ledd første punktum slår fast at styret er vedtaksført når minst to medlemmer er til stede. Stiftelsesloven 32 første punktum slår fast at styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Av stiftelsesregisteret fremgår det at styret består av tre medlemmer og tre varamedlemmer. 4 Side 118

10 For å sikre Stiftelsen et beslutningsdyktig styre, taler gode grunner for at to av styremedlemmene og to av varamedlemmene velges blant personer som ikke har stilling eller tillitsverv i Bodø kommune. Det samme gjelder Stiftelsens daglige leder. Ved den nå gjeldende stiftelseslovs ikrafttredelse i 2005, ble satt et forbud mot at oppretteren eller oppretterens nærstående samlet eller hver for seg kan utgjøre de eneste medlemmene av styret. Overgangsreglene ga stiftelsen frist til om å bringe organisasjonen i samsvar med lovens krav, jf stiftelsesloven 61 første ledd bokstav f). Det er kommunen som etter det opplyste har skutt inn grunnkapitalen i stiftelsen og er å anse som opprettere. Det innebærer at minst ett styremedlem uansett må velges utenfor kretsen av personer som er ansatt i eller har tillitsverv i kommunen Vilkårene for å endre organisasjonsform Utgangspunktet Stiftelser kan ikke fritt endre vedtektene eller legges ned. De er i prinsippet uforanderlige og evigvarende, jf bl.a. NOU 1998:7 s 39. Dette skiller stiftelser bl.a. fra selskaper og foreringer, der vedtektsendringer og nedleggelse i utgangspunktet er greit så lenge det oppnås tilstrekkelig flertall. Det er imidlertid en viss adgang til å oppheve og avvikle stiftelser gjennom omdanningsreglene i stiftelsesloven. Det vises i den forbindelse til stiftelsesloven 45 annet ledd bokstav a). Vilkår for å oppheve Stiftelsen De materielle vilkårene for når en stiftelse kan omdannes, herunder omdannes til opphør og avvikles, fremgår av stiftelsesloven 46 første ledd. Bestemmelsen oppstiller fire alternative grunnlag for omdanning: Omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, b) er åpenbart unyttig, c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller d) er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig Som begrunnelse for å oppløse stiftelsen og drive dens virksomhet videre i en annen organisasjonsform, f eks et selskap e.l, har administrasjonen anført: 1. Momskompensasjon. Fra og med 2003 kan kommuner, eller foretak som driver ihht kommunelovens bestemmelser (eks KF) kreve momskompensasjon fra staten for alle 5 Side 119

11 drifts- og kapitalutgifter hvor man betaler mva. Regnskapsmessig er det da slik at hele utgiften, enten det er driftsutgift eller investeringsutgift, føres som utgift, samtidig med at det sendes et kompensasjonskrav til staten for momsutgiften i sin helhet. Det betyr i praksis at faktisk (netto) utgift for kommunen/kf blir tilsvarende ca 20 % lavere. For en stiftelse er ikke dette tilsvarende automatikk. 2. Finansiering av investeringer. Kommunen lånefinansierer det meste av sine investeringer. Det oppnår langt gunstige vilkår i banker når kommunen direkte låner penger. Dersom en stiftelse skal låne penger blir rentesats/omkostninger høyere, og ofte vil finansieringsselskapet kreve en kommunal garanti. Dette er tilfelle for alle lån som BKBS har. På den måten har kommunen likevel et ansvar som garantist som tilsvarer en simpel kausjon, mens renten fortsatt er noe høyere enn alternativet kommunal opplåning. For at kommunen skal kunne lånefinansiere investeringer, må det være kommunen selv som eier bygget og verdien må kunne balanseføres (aktiveres og avskrives). Dette følger av kommuneloven Statlige finansieringsordninger. Husbankens støtteordninger kan i prinsippet omfatte både investeringer som skjer i regi av kommunen selv og av andre aktører, men sistnevnte må da inngå i en kommunal plan; eksempelvis økonomiplan, helse- og omsorgsplan, boligplan mv. 4. Lovpålagt ansvar. Det er kommunen som har det lovpålagte ansvaret for å stille boliger til disposisjon for vanskeligstilte. Stiftelsen vil da være en avtalepart på linje med for eksempel et boligbyggelag el. 5. Dagens husleieavtale er slik utformet at kommunen betaler en årlig husleie, men da har et vedlikeholdsansvar for at boligene skal være på tilsvarende nivå som ved overtakelse. Dette nivåer er ikke definert eller dokumentert noe sted. I praksis vil et behov for vedlikehold både være av teknisk karakter, men også av funksjonell karakter. Når behovet for vedlikehold bli av typen oppgradering, er ikke lenger dette en driftsutgift men en kapitalutgift. Kommunene har da behov for å kunne lånefinansiere slik utbedring, men kommuneloven tillater ikke dette så lenge kommunen ikke er eier. Dette er noen av årsakene til at Bodø kommune har vedtatt at videre utvikling/utbedring av boligmassen skal skje i kommunal regi. Med en vedtaksfestet forkjøpsrett, samt med kommunale vedtak som er i tråd med stiftelsens formålsparagraf, vil det være nødvendig med gradvis salg av boliger/tomter fra BKBS til kommune for å sikre forsvarlig boligtilbud. Nærmere om 46 første ledd bokstav c) og d) Det er særlig alternativene som nevnt i 46 første ledd bokstavene c) og d) som relevante i dette tilfellet Vilkårene i bokstav b fanges i praksis ofte opp av vilkårene i bokstav d). Bokstav c) åpner for omdanning der bestemmelsen eller som her stiftelsen som organisasjonsform, er kommet i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, f. eks fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet. 6 Side 120

12 Bestemmelsen er et spesielt utslag av det overordnede prinsipp om at oppretterens vilje blir tillagt betydning i omdanningssaker. Gjennom dette alternativet har lovgiver tillagt oppretterens vilje så stor vekt at den i seg selv kan begrunne en omdanning dersom oppretterens vilje på opprettelsestidspunktet brister. Bestemmelsen har selvstendig betydning der de øvrige vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, f eks at organiseringen som stiftelse har blitt åpenbart uheldig eller åpenbart uhensiktsmessig som nevnt i bokstav d). Stiftelsestilsynet har ført en streng praksis når det gjelder omdanning til opphør, ikke minst når det har vært aktuelt å tilbakeføre stiftelsens midler til oppretteren selv eller selskaper/virksomheter som oppretteren kontrollerer. I dette tilfellet mener jeg imidlertid at gode grunner kan tale for at vilkårene er oppfylt. Det forutsetter imidlertid at midlene som frigjøres ved nedleggelsen av stiftelsen går til å videreføre stiftelsens formål. Det vises i den forbindelse til stiftelsesloven 47 annet ledd som lyder: Innebærer omdanningen at stiftelsen oppheves etter 52, skal kapitalen som er igjen etter at kreditorenes krav er dekket etter den nevnte bestemmelsen, brukes på en måte som samsvarer med stiftelsens formål eller et beslektet formål. Det vises også til vedtektene 8 første punktum som lyder: Dersom det blir aktuelt å omdanne denne stiftelsen, må ethvert vedtak om dette tilgodese boligtiltak i Bodø kommune som er i samsvar med stiftelsens formål. Stiftelsens formål er regulert i vedtektene 2, og må sees på bakgrunn av kommunenes lovpålagte plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte, jf bl.a. sosialtjenesteloven 3-4 og 4-2, kommunehelsetjenesteloven 1-3 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15, 17 og 27. Kommunens tjenestetilbud på dette området vil bli bedre og mer effektivt ivaretatt ved å drive virksomheten i en annen organisasjonsform. De incentivene som lå i å velge stiftelsesformen, bl.a. for å få gunstig lånefinansiering fra Husbanken, gjelder ikke lenger. Momskompensasjonsbestemmelsene og regnskapslovens aktiveringsregler, har gjort stiftelsesformen ugunstig som instrument for Bodø kommune, ikke minst tatt i betraktning de store summene som må stilles til disposisjon for rehabilitering. Leieavtalen mellom Bodø kommune og stiftelsen kan også reise problemstillinger knyttet til regelverket om offentlige anskaffelser. Leieavtalen er ikke til hinder for opphevelse og avvikling av Stiftelsen. Det vises bl.a. til at kontrakten kan sies opp av hver av partene mede 6 måneders varsel, jf avtalen punkt 7. Dersom begge partene er enige, tilsier avtalefrihetsprinsippet at Kommunen og Stiftelsens styre kan bli enige om en kortere oppsigelsestid, så lenge det bidrar til at Stiftelsens formål på den måten ivaretas på en bedre måte. Hvem som kan foreta omdanningen Stiftelsens vedtekter har ingen regler om hvem som har kompetanse til å fatte vedtak om omdanning. Det er da Stiftelsestilsynet som skal fatte vedtak om det, jf stiftelsesloven 48 første ledd. Det tilligger imidlertid Stiftelsens styre eller kommunen å fatte vedtak om å søke Stiftelsestilsynet om omdanning, jf stiftelsesloven 50 første punktum forutsetningsvis. Avviklingsstyre og dets oppgaver mv 7 Side 121

13 Når Stiftelsestilsynet har truffet vedtak om å oppheve Stiftelsen, skal Stiftelsestilsynet velge et avviklingsstyre for den, som trer i stedet for styret og daglig leder. Stiftelsestilsynet skal kunngjøre vedtaket om å oppheve stiftelsen. I kunngjøringen skal stiftelsens kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen, og kan helt unnlates dersom Stiftelsestilsynet finner at hensynet til stiftelsens kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt uten slik kunngjøring. Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig ha særskilt varsel. Avviklingsstyret skal lage en fortegnelse over stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser og gjøre opp en balanse med henblikk på avvikling av stiftelsen. Fortegnelsen og balansen skal i revidert stand sendes Stiftelsestilsynet. Stiftelsens eiendeler skal omgjøres i penger så langt det er nødvendig for å dekke dens forpliktelser. Avviklingsstyret skal sørge for at forpliktelsene blir dekket i den utstrekning ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen som debitor i stedet. Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun å motta sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve. Det som er igjen av eiendeler etter at kreditorene er dekket etter annet og tredje punktum, skal utdeles til formål som nevnt i 47 annet ledd, men ved utdelingen skal det tas forbehold om at eiendelen eller beløpet kan kreves tilbake i den utstrekning dette er nødvendig for å dekke kreditorer som ikke er dekket etter annet og tredje punktum. Etter avsluttet utbetaling fremlegges revidert oppgjør for Stiftelsestilsynet, som skal godkjenne oppgjøret og registrere at stiftelsen er opphevet. Overfor kreditor som ikke har fått dekning etter fjerde ledd, hefter avviklingsstyrets medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet. Krav mot den som har mottatt eiendeler etter fjerde ledd siste punktum, og krav mot avviklingsstyrets medlemmer foreldes tre år etter at det ble registrert at stiftelsen var opphevet. Alternative organisasjonsformer Innledning Så lenge ikke noe særskilt følger av lov, kan kommunene i utgangspunktet organisere virksomheten slik de finner mest formålstjenelig. Det er ingen organisatoriske begrensninger i lovverket om hvordan kommunene organiserer tilbudet om boliger til vanskeligstilte. Det samme gjelder interkommunalt samarbeid av ulik art. De mest praktiske og oftest benyttede organisasjonsformene for kommuner for utskillelse av virksomheter er: Aksjeselskaper Interkommunale selskaper Kommunale foretak. I tillegg er det selvsagt et alternativ ikke å skille virksomheten ut i en egen organisasjonsform, men løse oppgavene i den aktuelle fagavdelingene i kommunens alminnelige organisasjon. 8 Side 122

14 Nedenfor vil jeg gi noen korte rettslige karakteristikker av de ovennevnte organisasjonsformene før jeg til slutt gir en anbefaling. Aksjeselskap/allmennaksjeselskap Aksjeselskaper er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr 44 (AS) og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr 45 (ASA). Lovene har detaljert regulering av alle sentrale forhold, med særlige klausuler for å sikre at den begrensede kapitalen vernes. ASA-formen er beregnet på selskaper der det er stor aksjespredning, og der selskapet ønsker å kunne hente inn kapital gjennom emisjoner rettet mot allmennheten. AS-formen er beregnet på selskaper med en begrenset krets eiere, og er følgelig den formen som i hovedsak er aktuell for kommuner å benytte. Det kan stilles krav i vedtektene til aksjeeiers egenskaper, f eks at selskapet bare kan ha kommunale eiere. Aksjelovgivningen er ikke til hinder for at stat, kommune og private kan eie et aksjeselskap i fellesskap. Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst kroner, fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene som aksjonær knytter seg til. Selskapet plikter til enhver tid å ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det grunnleggende element ved aksjeselskapsformen er at eiernes økonomiske ansvar er begrenset til den aksjekapitalen de har skutt inn. Et aksjeselskap kan gå konkurs. Det må utarbeides vedtekter for selskapet i forbindelse med stiftelsen av dette. Vedtektene skal minst angi selskapets foretaksnavn, den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, selskapets virksomhet (formål), aksjekapitalens størrelse, aksjenes pålydende (nominelle beløp), antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, om selskapet skal ha flere daglige ledere (eller om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme at selskapet skal ha flere daglige ledere, samt i så fall om flere daglige ledere skal fungere som kollektivt organ), hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, samt om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister. Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, noe som kan være praktisk for kommunalt eide selskaper. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og eiernes innflytelse utøves her. Selskapet skal videre ha et styre med minst tre medlemmer, som velges av generalforsamlingen. I et selskap som har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. I selskap med mer enn 30 ansatte, har de rett til representasjon i styret. Aksjeloven regulerer generalforsamlingens saksbehandling. Selskapet skal ha en daglig leder. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal være registrert i fortaksregisteret. Interkommunalt selskap 9 Side 123

15 Interkommunale selskap er regulert av lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr 6. Men også kommuneloven 27 har regler om interkommunalt samarbeide, som også kan omfatte interkommunalt selskap, se under. Både kommuner og fylkeskommuner, og andre interkommunale selskaper kan være deltaker i et interkommunalt selskap. Et viktig kjennetegn for interkommunale selskaper er at deltakerne til sammen har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, men slik at den enkelte deltakers ansvar er begrenset til en prosentdel av selskapets totale forpliktelser. Et interkommunalt selskaps øverste organ er representantskapet. Hver deltaker har rett til å være representert her, og medlemmer utpekes av kommunestyre eller fylkestinget. I representantskapet for selskapet vil hver deltaker ha en stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Selskapet skal ha et styre på minst 3 medlemmer. Representantskapet velger styret. Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgave som et styre i et aksjeselskap; å forestå den daglige forvaltning av selskapet. Selskapet skal ha daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er nødvendig. Selskapet opprettes ved at det inngås en selskapsavtale mellom deltakerne, der blant annet selskapets deltakere, formål, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel, antall medlemmer i representantskapet skal være avtalt. Lov om interkommunale selskap regulerer for øvrig krav til budsjett, regnskap og økonomiforvaltning, som er ment å være tilpasset særlig at selskapets deltakere består av kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppløsning av avvikling. Loven er i stor grad bygget på de samme forvaltningsmessige prinsipper som aksjeloven, og er ment benyttet i hovedsak som et alternativ til aksjeselskap/ansvarlig selskap for kommuners næringsvirksomhet. Loven er både med hensyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning særlig tilpasset kommunale eiere, og av samme grunn harmonisert med kommunelovens bestemmelser. Interkommunalt samarbeid selskap etter kommuneloven 27 Ved vedtakelsen av den nye loven om interkommunale selskap var det bestemt at kommuneloven 27 skulle endres slik at den bare skulle omfatte løsere former for samarbeid, og ikke selskap. Lov om interkommunale selskap ble utformet etter aksjeselskapslovens lest, og tiltenkt særlig kommuners næringsvirksomhet. Siden man etter hvert kom til at det kunne være et behov for å organisere også mer forvaltningspregede oppgaver i en selskapsform som kunne være nærmere den kommunale forvaltning enn man mente den nye loven la opp til, ble kommuneloven endret, slik at det likevel ikke skulle være pålagt å omorganisere alt interkommunalt samarbeide til interkommunale selskap etter den nye loven. 10 Side 124

16 Dette innebærer at det i dag kan etableres interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 av forskjellig art. Det kan være tale om løsere former for samarbeid der kommunene ikke har overdratt beslutnings- eller representasjonskompetanse, eller det kan etableres egne styrer med kompetanse til å binde deltakerkommunene, som opptrer utad som selskap, og som dermed anses som en egen juridisk person i forhold til deltakerkommunene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. Hovedkjennetegnet på en slikt interkommunalt samarbeid, er at det opprettes et felles styre for å forvalte felles oppgaver. Et slikt styre trenger ikke være et eget rettssubjekt, men bare et samarbeidsorgan mellom kommunene med formål å løse felles oppgaver. Det skal opprettes vedtekter for styret, som skal som et minimum inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, om deltakerne skal gjøre innskudd i virksomheten, om styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. En sammenslutning organisert etter kommuneloven 27 kan også organiseres som et eget rettssubjekt. Dersom vedtektene bestemmer at styret skal representere deltakerne utad og kunne binde disse med sine disposisjoner, dersom styret kan ta opp lån på vegne av deltakerne osv, vil styret framstå som et selvstendig organ som bedømmes som et eget rettssubjekt. Etableringen av et interkommunalt styre etter kommuneloven 27 innbærer en atskillig løsere form for organisering enn det interkommunale selskapet. Dersom det må fastslås at det er tale om et eget rettssubjekt, vil det likevel ofte være nærliggende å mene at de alminnelige regler i lov om interkommunale selskap vil kunne gjelde tilsvarende for slike selskap. I alle fall vil dette gjelde for styremedlemmers ansvar. Kommunalt foretak Det kommunale foretaket er utformet for å være tilbud for en kommunes organisering av mer forretningspreget virksomhet. Reglene følger av kommunelovens kapittel 11. Et kommunalt foretak er en utskilt del av kommunens øvrige forvaltning, og følgelig nokså fristilt fra forvaltningen for øvrig. Men foretaket er økonomisk og rettslig en del av kommunen, og kommunen kan holdes ansvarlig direkte for all virksomhet i foretaket. Et kommunalt foretak opprettes ved at kommunestyret fatter vedtak om det og bestemmer vedtekter for foretaket. I vedtektene skal det fastsettes bestemmelser om foretakets formål, forretningskontor, og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, det er ikke noe i veien for at det fastsettes mer detaljerte vedtekter. Dersom det er ønskelig at kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, bør dette bestemmes i vedtektene. Foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer, valgt for to år. Styret kan sammensettes uavhengig av kommunens politiske sammensetning for øvrig, og det vil normalt være hensiktsmessig å sammensette styret etter den kompetanse som trengs for foretakets virksomhet. Loven har bestemmelse om ansattes rett til deltakelse i styret, og også om styrets møter, innkalling osv. 11 Side 125

17 Styret er direkte underlagt kommunestyret, og ikke den alminnelige administrative ledelse i kommunen. Men administrasjonssjefen har møterett i alle styremøter, og kan forlange at kommunestyret skal behandle bestemte saker. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og har kompetanse til å binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inngås med tredjepersoner, alt så langt handlingene ligger innenfor formålsangivelsen i vedtektene og det som ellers måtte følge av vedtektene. Foretaket skal ha en daglig leder, som ikke kan være medlem av styret. Daglig leder er ansvarlig for den daglige driften, og skal rette seg etter styrets retningslinjer og vedtak. Daglig leder er følgelig ikke underlagt kommunens øvrige administrasjon. Styret har instruksjonsretten overfor daglig leder. Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret med vedtekter og forretningsadresse. Vedtektene vil informere omverdenen om hvilke fullmakter styret har til å binde kommunen, og utformingen av vedtektene er derfor viktig for kommunen. Foretaket og kommunen har samme økonomi i den forstand at kommunen er fullt ansvarlig og solidarisk for foretakets virksomhet. Dersom det er tale om virksomhet som kan være eksponert for stor risiko, bør derfor ikke denne organisasjonsformen benyttes. Min anbefaling Ut fra administrasjonens begrunnelse for å ønske å legge ned stiftelsens er det etter mitt syn særlig to alternative organisasjonsformer som peker seg ut. Drive virksomheten i den aktuelle fagavdeling i kommunens ordinære organisasjon Drive virksomheten videre som et Kommunalt foretak (KF). Om man velger den ene eller andre formen må bero bl.a. på om man ønsker å skille virksomheten ut som en mer spesialisert og fristilt del i forhold til kommunens øvrige forvaltning. Virksomhetens omfang og ressursbruk vil kunne spille en viktig rolle. Selv om virksomheten ikke har profitt som formål, vil boligvirksomheten har en forretningsmessig karakter. Å forvalte rundt 400 boenheter antas også kreve en del ressurser. Det kan tale for å opprette et KF. Modellen der dessuten utprøvd med hell bl.a. i Oslo kommune gjennom Boligbygg Oslo KF. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil kunne styrke en søknad om omdanning til opphør dersom man skiller virksomheten ut i et KF. Det vil bidra til å tydeliggjøre at verdiene som i dag ligger i stiftelsen skilles ut fra kommunens alminnelige økonomi og uavkortet skal gå til de formål som stiftelsen i dag har. Et KF vil på samme måten som kommunen selv ha de fordelene som ligger i lov om kompensasjon av mva for kommuner. Det vil også i utgangspunktet nyte godt av de øvrige skatte- og avgiftsrettslige fordelene som kommunen nyter godt av. Det motsatte utgangspunkt 12 Side 126

18 gjelder ved opprettelse av selskaper som vil være egne juridiske personer og egne skatte- og avgiftssubjekter. Jeg finner også grunn til å nevne at kommuner som offentlige organer er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser. Skilles virksomheten ut i et selskap, som kommunen deretter ønsker å kjøpe/leie tjenester fra, må det sikres at regelverket om offentlige innkjøp er ivaretatt med krav om anbudsinnbydelser mv. Det unngår man ved at kommunen selv driver virksomheten gjennom sin ordinære organisasjon eller gjennom et KF. Dersom Kommunen måtte ønske å samarbeide med andre kommuner om å tilby boliger til vanskeligstilte, vil et samarbeid kunne etableres etter reglene i kommuneloven 27. Dersom det blir aktuelt å samarbeide med andre kommuner, bør spørsmålet utredes særskilt. Oppsummering Minimum ett styremedlem må velges blant personer som ikke er ansatt i eller har tillitsverv i Bodø kommune. Flertallet av styremedlemmene og varamedlemmene (det vil si to styremedlemmer og to varamedlemmer dersom styret fortsatt skal ha tre medlemmer og tre varamedlemmer) bør ikke ha slik tilknytning. Da vil det ordinære styre være vedtaksført også i alle sakene der kommunen har en fremtredende personlig eller økonomisk interesse. Dersom man ønsker å avvikle Stiftelsen, må styret eller Kommunen søke Stiftelsestilsynet om omdanning til opphør etter reglene i stiftelsesloven kapittel 6. Før søknaden sendes, må Kommunen fatte vedtak om hvilken alternativ organisasjonsform som ønskes benyttet for å videreføre Stiftelsens virksomhet. Gode grunner kan tale for ente å drive Stiftelsens virksomhet videre, enten gjennom Kommunens ordinære organisasjon eller å skille virksomheten ut i et Kommunalt foretak (KF). Dette for å sikre de incentivene som kommunene er gitt i skatte- og avgiftslovgivningen og for å gå klar av reglene om offentlige anskaffelser. Som nevnt på møtet hos Kommunen bistår jeg gjerne med utformingen av omdanningssøknaden til Stiftelsestilsynet. Vennlig hilsen Henning Brath advokat 13 Side 127

19 Bodø kommunale boligstiftelse Rolf Kåre Jensen Rådhuset - Postboks BODØ Dato: Saksbehandler:...Karin Bjune Sveen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2011 Saksnr./vår ref.: /3529 Arkivkode: Bodø kommunale Boligstiftelse. Søknad om omdanning av organisasjonsform. Styret i BKBS har i møte 19 august behandlet sak om mulig endring av organisasjonsform for stiftelsen på bakgrunn av habilitetsspørsmål og betenkning innhentet fra advokat. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Advokat Braths betenkning om endring av organisasjonsform tas til etteretning. 2. Nytt bystyre anbefales å velge styre for BKBS i tråd med advokatens anbefaling som innebærer at flertallet av styremedlemmene og varamedlemmene (det vil si minst 2 av de ordinære styremedlemmene og 2 varamedlemmer) ikke er ansatt i eller har tillitsverv i Bodø kommune 3. Styret for Bodø kommunal boligstiftelse konstaterer at Bodø kommune i sin boligsosiale handlingsplan, vedtatt av bystyret i PS 06/97, ikke omtaler BKBS som en aktør i dette eller tillegger BKBS noen form for rolle innen boligpolitikk. Dette er i tråd med styrets egen oppfatning. Av denne grunn ønsker Styret for BKBS å søke om omdanning av stiftelsen til et Kommunalt foretak, i tråd med anbefaling og vurdering foretatt av advokat Henning Brath, datert Styret ber om at Bystyret behandler denne anmodning snarest, slik at bystyrets vedtak kan vedlegges søknad om omdanning. 4. Daglig leder får fullmakt til å innhente nødvendig bistand for å kunne utforme søknad om omdanning til Stiftelsestilsynet. Som det framgår av vedlagte betenkning, samt ovennevnte punkt 3 ber styret om at Bodø bystyre behandler denne saken. Det er avgjørende for omdanningssøknaden at bystyret er villig til å overta ansvaret for selskapet dersom dette søkes omdannet til et kommunalt foretak, fordi et slikt selskap juridisk sett er en del av kommunen jfr kommunelovens kapittel 11. Av hensyn til habilitetsspørsmålet i denne saken, bør annen person enn undertegnede være kommunens saksbehandler i dette. Rådmannen bør også, fordi han ifølge vedtektene innstiller til styret forslag til daglig leder, vurdere om nåværende daglig leder kan fortsette fram til eventuell omdanning er foretatt, eller om det bør engasjeres ekstern person til dette. Bystyret bør også få seg forelagt nåværende styrets anbefaling til nytt styre. Med hilsen Karin Bjune Sveen Daglig leder BKBS Økonomikontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: karin.b.sveen@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: Side 128