Til: Arbeidsgruppa 2. februar Organisering av interkommunalt VA-samarbeid på Gautefallheia

Transkript

1 Arbeidsnotat Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Melkevegen 13, NO-3919 Porsgrunn Postboks 64, NO-3901 Porsgrunn Foretaksregisteret: NO MVA Tlf: Fax: Til: Arbeidsgruppa 2. februar 2010 Fra: Ernst & Young Organisering av interkommunalt VA-samarbeid på Gautefallheia Bakgrunn, formål og mandat Nissedal og Drangedal kommune har etablert ei arbeidsgruppe som skal legge fram utkast til plan for utbygging av nytt VA-anlegg på Gautefallheia. Dette omfatter både teknisk løsning, økonomi og finansiering samt organisering av samarbeidet. Ved kommunestyrebehandlingen av første delrapport sommeren 2009 ble det lagt til grunn at samarbeidet skulle organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). Etter kommunestyrebehandlingen har arbeidsgruppa arbeidet fram en annen mulig teknisk løsning for renseanlegget. I tillegg er det konstatert at Nissedal har inngått avtaler knyttet til anleggsbidrag som medfører at et IKS et ikke vil stå fritt til å inngå avtaler om anleggsbidrag med grunneiere på Nissedalsiden. Blant annet som en konsekvens av dette er det nå lagt til grunn at: kommunene skal kreve inn anleggsbidrag fra grunneiere, utbyggere og hytteeiere; kommunene skal ha ansvar for utskriving og innkreving av gebyr fra abonnentene; IKS et vil følgelig bare ha de to kommunene som kunder, ikke abonnentene på Gautefallheia. Mens det opprinnelig var antatt at det skulle opprettes én gebyrsone for Gautefallheia er det nå sannsynlig at begge kommunene vil la sin del av regnskapet for Gautefallheia inngå i kommunens ordinære selvkostregnskap for vann og avløp. Etter møtet mellom arbeidsgruppa og formannskapene i Nissedal og Drangedal ble Gunleik Vøllestad fra Ernst & Young og Ottar Kleppe fra Telemark kommunerevisjon bedt om å gjøre en vurdering av forskjellige former for organisering av virksomheten, se på spesielle problemstilinger som kan knytte seg til ulike modeller, og vurdere hvilken organisasjonsmodell som kan være mest hensiktsmessig. Som et ledd i dette arbeidet er det avholdt et møte med Jan Steane fra Nissedal kommune og Jens Arnfinn Brødsjømoen fra Drangedal kommune. Forutsetninger Vi har lagt til grunn at kommunene og det interkommunale VA-samarbeidet ( VASAM ) i hovedtrekk vil ha følgende fordeling av ansvar og oppgaver: VASAM skal bygge ut og drive hovedinfrastrukturen for vann og avløp på Gautefallheia. Det omfatter renseanlegg, vannbehandlingsanlegg og transportanlegg for vann og avløp med pumpestasjoner og høgdebasseng. Kommunene skal ha ansvar for avtaler med grunneiere, utbyggere, hytteforeninger, hytteeiere mv når det gjelder tilknytning til VA-anlegget. Hvis utbygging av distribusjonsnett i det enkelte hyttefelt og utbyggingsområde skal foretas i regi av det offentlige, skal det være den enkelte kommunes ansvar. A member firm of Ernst & Young Global Limited

2 2. februar Kommunene skal ha ansvar for å inngå avtaler og gi pålegg om, og kreve inn anleggsbidrag fra grunneiere, utbyggere og hytteeiere; Kommunene skal ha ansvar for å beregne og kreve inn gebyr fra abonnentene, både tilknytningsavgift og årsgebyr. Kommunene skal ikke finansiere utbyggingen eller driften av VA-anlegget fra ordinære skatteinntekter. Utbyggingen av VA-anlegget skal primært lånefinansieres (den del som ikke finansieres av anleggsbidrag), men det er ikke tatt stilling til om kommunene eller VASAM formelt skal stå som låntaker. Kommunene vil uansett bære den endelige risikoen (når VASAM ikke er organisert som et selskap med begrenset ansvar). De viktigste anleggene (renseanlegget og vannbehandlingsanlegget) vil ligge i Nissedal kommune, men viktige pumpestasjoner og høgdebasseng vil ligge i Drangedal kommune. Det er ikke tatt stilling til hvordan VA-anlegget skal drives, om VASAM skal leie inn ressurser fra VA-enhetene i kommunene eller om VASAM skal ha en egen driftsorganisasjon. Foreløpige innspill fra kommunene går ut på at VASAM vil kjøpe slike tjenester fra kommunene. Som nevnt er det heller ikke tatt endelig stilling til om hver kommune oppretter en egen gebyrsone for Gautefallheia, eller om dette området skal inngå i kommunenes ordinære selvkostregnskap for vann og avløp for hele kommunen. Alternative organisasjonsformer Vi legger til grunn at det ikke er aktuelt å organisere VASAM som et aksjeselskap. Aktuelle selskapsmodeller vil da være: IKS i samsvar med lov om interkommunale selskaper, heretter omtalt som IKS, eller; Interkommunalt styre etter kommunelovens 27, kombinert med en sameieavtale mellom kommunene heretter omtalt som 27-samarbeid. I delrapporten og utkast til sluttrapport om VA-anlegget på Gautefallheia er det IKS anbefalt som selskapsform, etter en vurdering av hvilken selskapsform som er best tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov og markedsmessige forhold. 27-samarbeid ble ikke anbefalt fordi det ble vurdert å være for lite formell og selvstendig organisasjonsform for et så stort prosjekt; alle regler mellom kommunene må fastsettes skriftlig i en avtale mellom kommunene (når dette følger direkte av IKS-loven); eierne vil ikke ha noe formelt organ hvor de kunne utøve sitt eierskap, og; det vil være vanskelig for kommunene å styre et slik kommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, siden den eneste styringsmuligheten vil være gjennom vedtektene. Problemstillinger ved og kriterier for valg av organisering Formålet med de to forskjellige organisasjonsformene kan kort beskrives slik: IKS er mest anvendelig hvor enheten har et ikke ubetydelig innhold av selvstendig næringsvirksomhet, ofte i kombinasjon med utøvelse av offentlig forvaltning. Eksempler er interkommunalt havnevesen, renovasjonsvirksomhet mv.

3 2. februar samarbeidet er mest anvendelig hvor enhetens virksomhet/formål er direkte rettet mot å dekke deltakernes/sameiernes/kommunenes egne behov. 1. Samarbeidets virksomhet Hovedspørsmålet er om VASAM skal være en dynamisk virksomhet, dvs en virksomhet som kan utvikles over tid og rom, hvor det kan være hensiktsmessig at det opprettes selvstendige organer, og hvor selskapet har ansvaret for egen økonomi, ledelse og formuesforvaltning, med myndighet og ressurser til å utvikle og drive en slik virksomhet. Som nevnt over skal samarbeidet i det alt vesentligste dekke kommunenes behov for et felles VAanlegg, hvor kommunene er ansvarlige for forhandlinger og avtaler med grunneiere, utviklere og hytteeiere; kommunens er ansvarlig for innkreving av anleggsbidrag og for å innkreve gebyrer. VASAM skal i utgangspunktet ikke ha ansvar for utbygging av distribusjonsnettene i området. 2. Eierstyring v/s samarbeidets selvstendighet Sameieloven bestemmer at et sameie kan opprettes uten styre mens et 27-samarbeid må ha et styre. Et 27-samarbeid har ingen egne eierorganer med definert myndighet. Eierne er kommunene, og kommunene er sameierne. Hvis de skal møtes i et sameiemøte, må de som møter fra kommunene møte med fullmakt fra kommunestyrene (på samme måte som når kommunens representanter møter i en ordnær generalforsamling for et aksjeselskap). Representantskapet (eierorganet) i et IKS har fullmakt til å behandle og fatte vedtak følende saker: - Årsregnskap og resultatdisponering - Budsjett og økonomiplan - Valg av styre og revisor - Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom og andre større formuesgjenstander. - Vedtak om investeringer av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. - Forslag til endring i selskapsavtalen. Representantskapets fullmakter er begrenset av følgende: - Vesentlige endringer i selskapsavtalen må godkjennes av alle kommunestyrene. - Selskapet kan ikke ta opp lån hvis dette ikke er bestemt i selskapsavtalen. Selskapsavtalen skal da inneholde øverste ramme for selskapets samlede låneopptak. - Lån kan kun tas opp til kapitalformål og konvertering av gammel gjeld. - Låneopptak må godkjennes av fylkesmannen. - Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette eiendeler for andres gjeld. Et 27-samarbeid opprettes etter delegert fullmakt fra kommunestyrene i de deltakende kommunene med hensyn til å inngå avtaler på samarbeidets vegne; samarbeidet kan bli å anse som et selvstendig rettssubjekt i privatrettslig sammenheng hvis det gjennom vedtektene er gitt tilstrekkelige fullmakter. VASAM vil omfatte en anleggsfase og en driftsfase. Det er mest sannsynlig at anlegget vil bli utbygd trinnvis, eksempelvis i følgende faser: 1. Sammenbygging av kommunens vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg i området, herunder nye brønner; 2. Bygging av vannforsyningsanlegg i Treungen med ledning Treungen Gautefall; 3. Bygging av renseanlegg med ledningsanlegg Bjorvatn Treungen.

4 2. februar Før fase 2 og 3 i anlegget kan igangsettes, må en del forhold være avklart, uavhengig av hvilken selskaps-/samarbeidsform som velges; blant annet bør viktige grunneiere/utbyggere/hytteeiere være kontaktet og avtale om tilknytning/anleggsbidrag være inngått, finansiering og låneramme må være avklart, og unntak fra 5-årsrelen bør være avklart. Uansett hvilken samarbeidsform som velges vil kommunestyrene knytte slike forutsetninger til et vedtak om å gi et 27-samarbeid eller et IKS fullmakt til å igangsette arbeidet. Når prosjektet er avgrenset slik det er beskrevet her, vil kommunene ha et omfattende ansvar, både med hensyn til drift av anlegget og forholdet med grunneiere/utbyggere/hytteeiere. I driftsfasen antar vi at det vil være få fordeler med et IKS sammenlignet med et 27-samarbeide. 3. Regnskap, økonomi, finansiering, gjeldsansvar mv Som nevnt skal kommunene kreve inn anleggsbidrag og være ansvarlig for all gebyrberegning og gebyrinnkreving, og samarbeidet vil bare ha de to kommunene som kunder. Hvis VASAM organiseres som et IKS vil kommunene overføre anleggsbidragene til IKS et. Innkreving av anleggsbidrag vil være forskjellig i de to kommunene, både fordi kommunene har ulikt grunnlag for og historie knyttet til anleggsbidrag, og fordi utbyggingen av nye hytteområder ikke vil gå parallelt i de to kommunene. I selskapsavtalen for et IKS skal eierandeler og innskuddsforpliktelse fastsettes. Det er foreslått at eierandelene i VASAM skal fastsettes på grunnlag av andelen av anleggets dimensjonerende hydrauliske trykk, som tilsvarer bruksverdien for den enkelte kommune. Eierandelene vil være uendret over tid. Det er lagt til grunn at anleggsbidragene skal gå til nedbetaling av gjeld. - Når kommunene pålegges å overføre anleggsbidragene til IKS et vil dette kunne være å anse som en innskuddsforpliktelse som må bestemmes i selskapsavtalen. Det vil være vanskelig å ta inn en slik bestemmelse når innbetalingene fra hver kommune er forskjellige da anleggsbidragene fra abonnentene i hver kommune både er forskjellige og endres over tid. - Når IKS et gjeld nedbetales med mottatt anleggsbidrag vil andelen av gjeld som henføres til de forskjellige områdene i hver av kommunen bli forskjellig, og det samme blir kapitalavkastningsgrunnlaget som danner grunnlaget for fakturering til kommunene. Hvis hver av kommunene skal ha ansvaret for en annen andel av IKS ets gjeld en det som følger av eierandelen, må gjeldsansvaret også angis i selskapsavtalen. Når innbetalt anleggsbidrag endres over tid, vil da også gjeldsansvaret endres tilsvarende over tid. Etter vår vurdering vil det være lite hensiktsmessig å etablere IKS et hvor innskuddsforpliktelsen og gjeldsansvar ikke samsvarer med eierandelene, spesielt hvis disse vil variere over tid. I tillegg vil det være dårlig samsvar mellom det samlede gebyr som den enkelte kommune kan kreve inn det totalbeløp som belastes hver av kommunene årlig og kommunenes ansvar for sin andel av selskapets gjeld. Alternativet (ved et 27-samarbeid) er at kommunene bygger, eier og driver anlegget i fellesskap, men finansierer utbyggingen med lån som de selv tar opp (de vil uansett være ansvarlig for sin andel av selskapets gjeld) og nedbetaler gjelden med de anleggsbidrag som de selv krever inn. Hver av kommunene skal kreve inn gebyrene, hvori inngår kapitalavkastning, og det blir da fullt samsvar mellom den restgjelden som kommunen har ansvaret for og kapitalavkastningsgrunnlaget som inngår i gebyrberegningen.

5 2. februar Hvis samarbeidet organiseres som et 17-samarbeid vil VASAM gjennom de fullmakter som ligger i kommunestyrevedtakene og i samarbeidets vedtekter få myndighet til å inngå avtaler med entreprenører innenfor en fastsatt totalramme (på samme måte som for et IKS, hvor totalrammen vil være fastsett gjennom egenkapitalen og lånerammen), og hvor det er lagt konkrete forutsetninger som må være tilfredsstilt før utbyggingen kan igangsettes. Oppsummering Som en oppsummering vil vi anbefale at man velger en 27-samarbeid for å organisere utbygging og drift av et felles VA-anlegg på Gautefallheia. Hovedbegrunnelsene for denne anbefalingen er at det er flere fordeler og færre ulemper knyttet til en slik organisasjonsmodell enn til et IKS. - Den største fordelen med å velge 27-samarbeid er at kommunene vil regnskapsføre sin andel av anlegget, gjeld og anleggsbidrag kommunen krever inn. Siden kommunene er ansvarlige for gebyrberegning og -innkreving vil det bli fult samsvar mellom kommunenes netto gjeldsansvar og grunnlaget for gebyrene, noe det vil være vanskelig å få til i et IKS. - En hovedbegrunnelse for å velge 27-samarbeid fremfor et IKS er at samarbeidet kun leverer tjenestene til kommunene og ikke til abonnentene. Samarbeidet skal bygge ut og drive et avgrenset anlegg, på vegne av de to kommunene, og er da et fellesprosjekt for kommunene. - En fordel ved IKS er at det konkret lovregulert, mens vedtektene i et 27-samarbeid må beskrives konkret. På den annen side kan de konkrete lovhjemlede kravene til et IKS være en ulempe i tilfelle hvor det er forskjeller i eierandeler, innskuddsforpliktelser og gjeldsansvar. Det er mulig å utarbeide en sameieavtale mellom kommunene som ivaretar alle relevante hensyn og som samtidig er så fleksibel at blir samsvar mellom kommunenes eierandel i anlegget, innkrevd anleggsbidrag, ansvar for restgjeld og kapitalavkastningsgrunnlaget. For kommunene vil det være enklere om kommunene finansierte hver sin del av anlegget selv, krevde inn sine anleggsbidrag som går til nedbetaling av gjeld og skriver ut gebyr til alle abonnenter i kommunen basert på andel av driftskostnadene fra VASAM og kapitalavkastningsgrunnlaget i egen balanse. Kommunen balansefører hver sin andel av de samlede anleggskostnadene i sin balanse og avskriver dette i sitt selvkostregnskap. Etter at anlegget er ferdig utbygd vil driften sannsynligvis i stor grad bli utført av personell fra kommunene, etter avtale mellom kommunene og VASAM. Det må da føres et fellesregnskap for driften, som fordeles mellom kommunene på grunnlag av avtalt fordelingsnøkkel (eksempelvis basert på måleravlesning). Dette er uansett en pluss/minus null beregning. Vi kan ikke se at det skal være noe ulempe at VASAM er organisert som et 27-samarbeid i driftsfasen. Vi kan heller ikke se at det vil knytte seg vesentlige ulemper til å organisere VASAM som et 27- samarbeid i anleggsfasen, da den vil være begrenset og anleggsoppstart uansett vil være betinget av at bestemte forutsetninger må være tilfredsstilt. Det vil uansett være aktuelt å engasjere egne bygge-/prosjektledere som skal lede og styre prosjektet. Kommunen må vedta vedtakter for samarbeidet som gir styret klare fullmakter og rammer, i større grad enn selskapsavtalen i et IKS, hvor representantskapet i større grad kan fylle samarbeidet med konkret innhold. Det vil, i tillegg til vedtektene, være nødvendig å inngå en sameieavtale som regulerer partenes interesser i og ansvar for det felles vann- og avløpsanlegget og som sikrer begge kommunene eiendomsrett til anlegget og hjemmel til ervervede eiendommer.

6 2. februar Vedlegg 1: Kort sammenligning av formene Interkommunalt selskap 27 Samarbeid Rettssubjekt Eget rettssubjekt Kan være/ikke være eget rettssubjekt. Hvis det ikke er eget rettssubjekt er det del av kommunen(e) som rettsubjekt. Er eget rettssubjekt hvis: - det kan inngå kontrakter og avtaler med bindende virkning; - er tildelt budsjettmyndighet og ansvar for egen formuesforvaltning; - har myndighet til å ta opp lån; - kan fatte vedtak i personalsaker, opprette og nedlegge stillinger, tilsette daglig leder mv; Motsatt betyr dette at: - styret er underlagt de kommunenes budsjett- og instruksjonsmyndighet; - styrets fullmakter er delegert fullmakt fra politiske og administrative organer i deltakerkommunene; - ansatte har ansettelsesforhold i den enkelte kommune; - samarbeidet registreres ikke som en enhet i Foretaksregisteret. Ansvar Ubegrenset, men delt ansvar Ubegrenset ansvar for sin del. Eiere Kommuner, og/eller andre IKS Kommuner Selskapsavtale/ vedtekter Selskapsavtalen vedtas av kommunestyrene. Endringer i selskapsavtalen skal likeledes vedtas av kommunestyrene når det gjelder: - Selskapets navn & firma - Selskapets deltakere - Selskapets formål - Selskapets hovedkontor - Antall styremedlemmer - Deltakernes innskuddsplikt - Deltakernes eierandel og resultatdel - Antall medlemmer i representantskapet Vedtektene skal inneholde bestemmelser om: - styrets sammensetning og hvordan det utpekes, - området for styrets virksomhet dvs styrets myndighet, - hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd i virksomheten,

7 2. februar Eierorganer Eiernes organer skal behandle: Styrets oppgaver og fullmakter Representasjon fra ansatte Representantskap Representantskapet er et valgt organ og velges for 4 år. Kommunestyret oppnevner representanter med minst en representant fra hver eierkommune - Årsregnskap og konsernregnskap - Resultatdisponering - Årsbudsjett - Økonomiplan - Valg av styre og revisor - Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom og andre større formuesgjenstander. - Vedtak om investeringer av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. - Forslag til endring i selskapsavtalen. - Forvaltningen av selskapets anliggender - Organisasjon av selskapets virksomhet. - Føre tilsyn med den daglige ledelse - Fremlegge forslag til utdeling av selskapets midler. - Rapportere budsjettavvik til representantskapet. - Rapportere økonomiske problemer til representantskap og eierne. Styrerepresentasjon i interkommunale selskap: - Selskap med færre enn 30 ansatte => ansatte har møterett i styret i overensstemmelse med kommunelovens 26, nr. 1 - Selskap med mer enn 30 ansatte => en ansatterepresentant - Selskap med mer enn 50 ansatte => representanter fra ansatte inntil 1/3-del av medlemmene, men minst 2 - Selskap med over 200 ansatte => en ansatterepresentant i tillegg til reglene for selskap med 50 ansatte. - hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne forpliktelser, -uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. Har ikke noe eget eierorgan Ikke aktuelt Styrets fullmakter og oppgaver er avhengig av hvilke fullmakter de har fått da styret ble oppnevnt. Ikke aktuelt

8 2. februar Begrensninger i fullmakter Egenkapital Utdeling til eierne Overdragelse av andler, utløsning og uttreden Regnskap Skatt Representantskapets fullmakter er begrenset. Dette gjelder: - Endringer i selskapsavtalen i den grad de må godkjennes av alle kommunestyrene. - Selskapet kan ikke ta opp lån hvis dette ikke er bestemt i selskapsavtalen. Selskapsavtalen skal da inneholde øverste ramme for selskapets samlede låneopptak. - Lån kan kun tas opp til kapitalformål og konvertering av gammel gjeld. - Låneopptak må godkjennes av fylkesmannen. - Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette eiendeler for andres gjeld. Ingen spesielle krav til egenkapital. Styret skal rapportere vesentlige budsjettavvik til representantskapet. På møte i representantskapet skal forslag til revidert budsjett legges frem for godkjenning. Hvis selskapet får betalingsvansker skal styret sende melding til representantskap og eierne. Hvis representantskap ikke kan legge frem plan om fortsatt drift som sikrer betalingsevne, som deltakerne godkjenner, skal selskapet oppløses. Utdeling fra selskapet vedtas av representantskapet etter forslag fra styret. Utbetalingen kan ikke settes høyere enn styrets forslag. Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapets forpliktelser eller til selskapets virksomhet Overdragelse av andeler kan kun skje etter samtykke fra alle eiere. Den enkelte deltaker kan si opp deltakerforhold med ett års varsel og kreve seg utløst. Selskapsavtalen kan ha bestemmelser om utløsning; lengre frister, at deltakere ikke kan kreve seg utløst innen et bestem tidsrom mv. Utløsningssummen er andelens nettoverdi begrenset oppad til deltakerens innskudd. Regnskapene skal føres etter regnskapslovens regler, men det kan bestemmes at regnskapet avlegges etter kommunale regnskapsregler. Interkommunale selskap er skattepliktige etter skattelovens regler. Ikke aktuelt Ingen krav til egenkapital Eierkommunen eier hver sin ideelle andel av sameiet. Ingen regler om overdragelse og uttreden. Dette eventuelt reguleres i sameieavtale. Regnskapet avlegges etter kommunale regnskapsregler. Virksomheten er ikke skattepliktig i egen kommune.

9 2. februar Vedlegg 2. Nærmere om interkommunalt samarbeid ( 27) Interkommunalt samarbeid (interkommunalt styre) er regulert i kommuneloven 27. Da lov om interkommunale selskaper ble vedtatt skulle opprinnelig alle interkommunale styrer som var egne rettssubjekter omdannes til IKS. Ikrafttredelsen av denne overgangsregelen ble utsatt i påvente av ny utredning om alternative interkommunale samarbeidsformer. Det er derfor mulig å opprette nye interkommunale styrer som er egne rettssubjekter, etter 27, slik: 1. To eller flere kommuner kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Til slikt styre kan det gis myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: - styrets sammensetning og hvordan det utpekes, - området for styrets virksomhet, - hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd i virksomheten, - hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, - uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. Lov om IKS ble vedtatt fordi 27 var så like konkret, spesielt med hensyn til: - styrets oppgaver, myndighet og forretningsorden; - forholdet mellom eierkommunene og det interkommunale styret; Samarbeidet som eget rettssubjekt Styrets myndighet var i særlig grad avhengig av om det interkommunale samarbeidet er et eget rettssubjekt. Det forelå ingen autoritative, lovhjemlede regler for å avgjøre dét; dette måtte avgjøres ut fra alminnelige rettsprinsipper, hvor de viktigste momentene er: 1. Fremstår virksomheten utad under eget navn, på brevark, på fakturaer, bestillinger mv; 2. Kan virksomheten og dens styre inngå kontrakter og avtaler med bindende virkning uten å innhente samtykke fra eierkommunene, for eksempel kjøpsavtaler; 3. Har virksomheten egne tillatelser, konsesjoner mv; 4. Er styret tildelt budsjettmyndighet, det vil si at styret med endelig virkning fastsetter budsjettet og at kommunene er bundet av det, også med hensyn til dekning av underskudd; 5. Har styret egen formuesforvaltning og egne formuesmidler; 6. Har styret fått myndighet til å ta opp lån, og i så fall innenfor grenser; 7. Kan selskapet fatte vedtak i personalsaker, forhandle om og fastsette lønn, ansette og avsette mv; 8. Kan styret selv ansette og føre tilsyn med daglig leder; 9. Er det mange kommuner involvert på eiersiden; 10. Avlegges det eget regnskap for virksomheten. Da loven er lite konkret på disse områdene bør vedtektene være utfyllende. Det er fullt mulig å lage vedtekter for et interkommunalt styre som ligger nært opp til lovteksten i lov om IKS, når det gjelder styrets og daglig leders myndighet.

10 2. februar Skal det interkommunale styret fremstå som eget rettssubjekt hvor styret skal kunne utøve den myndighet de er tillagt må selskapet registreres. 27 samarbeid som kommunalt rettssubjekt Et interkommunalt styre som ikke er eget rettssubjekt er en del av eierkommunene (kommunalt rettssubjekt). Det innbærer at styret ikke har noen selvstendig myndighet overfor eierkommunene som eierkommune; styret får delegert myndighet fra den enkelte eierkommune for så vidt gjelder de oppgaver og det budsjett som gjelder for den enkelte kommune. - Virksomheten er underlagt de deltakende kommunenes budsjett- og instruksjonsmyndighet; - Når det er flere eierkommuner vil det kunne være større usikkerhet med hensyn til hvem som har myndighet til å fatte vedtak (delegasjonsfullmaktens omfang), ansvar for fattede vedtak mv; - Styret vil utsettes for sterkere grad av politisk styring enn ved organisering som egne rettsubjekt; - Ansatte vil i utgangspunktet ha sitt ansettelsesforhold i den enkelte kommune, men det vil kunne avtales at de ansatte vil være ansatt i en av kommunene; - Det blir viktig med langsiktig og detaljert avtale mellom de tre kommunene

11 2. februar Vedlegg 3. Nærmere om sameie Tingsrettslig sameie opptrer i alle forhold hvor to eller flere parter eier en ting sammen, uavhengig om dette er særskilt regulert i avtale, vedtekter mv, eller ikke. Slikt tingsrettslig sameie reguleres av sameieloven. Når to eller flere kommuner eier en ting sammen er også dette et sameie, selv om det ikke er omtalt som sådant. Når lov om interkommunale selskap ble vedtatt ble det forbudt for kommuner å organisere sitt eierskap i interkommunale virksomheter på andre måter enn aksjeselskap, interkommunale selskap og 27-samarbeide. Kommuner kan ikke organisere slike interkommunale virksomheter som ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar etter selskapsloven. Det er imidlertid ikke innført noe forbud mot at kommuner deltar i sameie. Sameieloven setter heller ikke noe forbud mot at kommuner deltar som andelseier i et slikt sameie. Sameieloven gjelder der flere som eier en ting/gjenstand sammen nytter denne gjenstanden til eget bruk til å dekke egne behov. Gjenstanden benyttes da ikke som et driftsmiddel i næring til å levere varer og tjenester til eksterne kunder mv. Det viktige i et tingsrettslig sameie er å regulere/avtale: - hvordan gjenstanden skal brukes, dvs hvem av sameierne som kan bruke den til hva og når; - hvordan gjenstanden skal vedlikeholdes; - hvordan kostnader til drift og vedlikehold av gjenstanden skal fordeles mellom sameierne; - om en sameier kan tre ut av sameiet, hvordan det eventuelt kan skje. om en sameieandel kan overdras til andre og eventuelt til hvem. Partene inngår et tingsrettslig sameie ved å erverve en ting i fellesskap. Sameierne bør undertegne en sameieavtale som minst omfatter de momenter som er nevnt ovenfor. Et slikt sameie er i utgangspunket ikke noe eget rettssubjekt og kan ikke ta opp lån. Det vanlige er at sameierne tar opp nødvendig lån til å finansiere investeringen, hver for seg. Det er ikke nødvendig å etablere styre i et sameie, men det kan bestemmes i sameieavtalen at styre skal oppnevnes. Styrets myndighet må da angis i sameieavtalen, og styret utøver denne myndigheten etter delegert fullmakt. Hvis styre ikke oppnevnes er det sameierne de som kommunene oppnevner som representanter som er sameiets øverste myndighet i sameiemøte. På sameiemøtet kan sameierne fatte vedtak om ordinær drift og utnytting av gjenstanden, innen rammen av det gjenstanden normalt skal benyttes til, med alminnelig flertall. Dette omfatter ikke vesentlige beslutninger som salg av hele eller deler av gjenstanden, pantsettelse av gjenstanden mv. Slike beslutninger krever tilslutning fra alle sameiere. Når kommuner anskaffer en gjenstand i sameie, og ikke oppnevner styre, kan kommune være representert på sameiemøte med en enhetsleder innen den kommunale virksomheten som benytter seg av gjenstanden. Vedkommende kan få delegert fullmakt til å fatte vedtak om gjenstandens bruk og vedlikehold på kommunens vegne, samt få delegert en budsjettramme til dekning av kommunens andel av slike kostnader.