Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Overføring på webtv. Side1

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunetyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 19:00 17:00 Gruppemøte(18:00 generalforsamling Telemark Lys AS - eiga innkalling) Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Overføring på webtv Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 24/13 Innhald Referatsaker PS 25/13 Val av valstyre 2013 PS 26/13 PS 27/13 Interkommunal avtale mot akutt forurensning i Telemark (IUA Telemark) Pilotprosjekt - anlegg for trening og rehabilitering Fyresdal 9. april 2013 Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2

3 PS24/13Referatsaker RS137/13OrienteringvedLarsBildstenfråAktivLekAS RS138/13ReferatfråVest-TelemarkRådet RS139/13Orienteringar RS140/13KileNordre17/57,tomt8-tilbygghytte RS141/13Kjellstad92/27-isoleringaveksisterandeinnebygdveranda RS142/13Kleivane11/3-verkstad/redskapshus RS143/13SçknadomdispenasjonfrårenovasjonsordningaSçrum64/5 RS144/13Fritakfråkommunaleavgifter RS145/13Sçknadomlandingslçyveforhelikopter RS146/13Sçknadomhelikoptertransport-Bærevatn RS147/13Rapporteringtilkommunestyret RS148/13Motorferdseliutmark-sçknad RS149/13Motorferdseliutmark-sçknad RS150/13Motorferdseliutmark-sçknad RS151/13Sçknadommotorferdseliutmark-snçskuterlçyve RS152/13Sçknadommotorferdseliutmark RS153/13Sçknadomskuterlçyve RS154/13Sçknadomskuterlçyve RS155/13Sçknadomskuterlçyve RS156/13Sçknadomskuterlçyve RS157/13Sçknadomskuterlçyve RS158/13Sçknadomskuterlçyve Side3

4 Fyresdal kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2013/446-1 Saksbeh.: Gunn Tone Noraberg Dato: Saksframlegg Val av valstyre 2013 Utval Utvalssak Møtedato Valnemnda 5/ Kommunestyret 25/ Endeleg vedtaksrett i saka har: kommunestyret Dokument i saka: Vallova Bakgrunn for saka: Ut frå vallova 4-1 skal det i kvar kommune vere eit valstyre som blir valt av kommunestyret sjølv. I uttrykket kommunestyret sjølv ligg det at retten til å velje valstyre ikkje kan delegerast. Valstyret blir i kommunelova rekna som eit fast utval, og reglane om val av nemnder skal gjelde her. Kommunestyret sjølv vel leiar og nestleiar for valstyret. Jf delegeringsreglementet for Fyresdal kommune har valstyret slikt mynde: Lov om val til Storting, fylkesting og kommunestyre av nr. 57. Lov om Sametinget av m/forskrift Valstyret har fullmakter etter vallova og samelova, som det er høve til å delegere. Valstyret får fullmakt til å vidaredelegere fullmakter, om ikkje lover eller føresegner er til hinder for det, eller seier noko anna Vurdering: I Fyresdal har det vore tradisjon for at formannskapsmedlemene òg er valstyremedlemer. Med ei slik samansetjing blir kravet til kjønnsfordeling oppfylt. Formannskapet: Medlemer Erik Skjervagen (Ap), leiar Siw Berve (Ap), nestleiar Anne Serine Nærum (Ap) Varamedlemer 1. Olav Gisle Noraberg 2. Nils Vidar Pettersen 3. Berit Gulbrandsen 4. Christin Skansen Bjørn Nome (Sp) 1. Helge Veum 2. Tone I. Veum Saamund Gjersund (BL) 1. Tor Bendik Midtgarden Side4

5 Innstilling frå rådmannen: Saka blir lagt fram utan innstilling Ketil O. Kiland rådmann Gunn Tone Noraberg fyrstekonsulent arkiv Side5

6 Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/354-2 Saksbeh.: Arild Metveit Dato: Interkommunal avtale mot akutt forurensning i Telemark (IUA Telemark) Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 27/ Kommunestyret 26/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Dokument i saka: Vedtekter for Interkommunal avtale mot akutt forurensning i Telemark (IUA Telemark) Avtale IUA Telemark og Bamle kommune Vedlegg: 1 IUA Telemark Vedtekter 2 Avtale IUA Telemark og Bamble kommune 3 IUA Telemark Protokoll Beredskapsstyret IUA Telemark Protokoll Årsmøte 2013 Bakgrunn for saka: Bamle kommune har overteke som kontorkommune for IUA Telemark med verknad frå 1. januar Dette medfører ei ny samarbeidsform som etter Kommuneloven 27 må vedtakast av kommunestyret i samtlege eigarkommunar som er deltakarar i samarbeidet. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for sektor for plan og teknikk: Oppretthalde den økonomiske handlefridomen og oppfylle lovar og forskrifter. Interkommunalt utval mot akuttforurensning i Telemark (IUA Telemark) er eit lovpålagt regionalt samarbeid gjennom Forurensingsloven. IUA Telemark er etablert for å ivareta forurensning både frå olje og andre kjemikalier og dekker sjø, land og vassdrag i regionen vår. Bamle kommune overtok som kontorkommune for IUA Telemark med verknad frå 1. januar IUA-samarbeidet er ein landsdekkande beredskap som bygger på dei 33 etablerte interkommunale utval (regionar). Den kommunale beredskapsorganisasjonen utgjer kjerna i den totale norske beredskapen mot akutt olje- og kjemikalieforurensning. Grenland Havn IKS har fram til 1. januar 2012 hatt ansvaret for leiing, sekretariat og administrasjon for IUA-samarbeidet. IUA Telemark var fram til 2012 registrert som eit føretak i Brønnøysundregistra, og førte eit separat regneskap for føretaket. På grunn av strukturelle endringar i Grenland Havn og auka arbeidsmengde blei leiinga av IUA Telemark flytt til Bamle kommune (kontorkommune) med brannsjefen som leiar av samarbeidet. Det er laga ei eiga avtale melllom IUA Telemark og Bamle kommune som regulerer dette forholdet, inkludert ei godtgjersle, som blant anna er midlar til ei 40 % stilling som rådgjevar/materialforvaltar. Side6

7 Den nye samarbeidsforma med Bamle kommune som kontorkommune medfører ansvar innafor leiing, økonomi, administrasjon og materialforvaltning. Kommuneloven set krav til samarbeidsordningar og hovudhensikten er at samarbeid skal vere formalisert og mest mogeleg kostnadseffektivt. Juridisk er kontorkommunen/bamle kommune eit rettssubjekt og IUA Telemark er pliktsubjektet. Økonomiføringa (Kommuneregnskap) til IUA i kontorkommunen (Bamle) krev eit formalisert kommunesamarbeid, dette for å ha ei mest mogeleg hensiktsmessig, praktisk og besparande økonomiføring. Med bakgrunn i dette, blir det beslutta å vedta IUA Telemark som interkommunalt samarbeid etter i Kommuneloven 27. Vedlagte vedtekter regulerer samarbeidet og er tilpassa / tilfredsstiller dei krava som er stilt til eit slikt interkommunalt samarbeid. IUA samarbeidet har så langt vore vellykka, jf. blant anna aksjonen med "Full City" og er klart meir robust og langt meir kostnadseffektivt, enn at kvar kommune skal ha alle ressursar tilgjengeleg sjølve. Det er ikkje å forvente at eit nytt 27 samarbeid vil gje auka kostnader for kommunane. Alle Telemarkskommunane har likelydande saker til politisk handsaming for å kunne etablere det nye 27 samarbeidet. Konklusjon: IUA Telemark har flytt kontorfunksjonen sin og endra arbeidsforma si, av økonomiske, juridiske og praktiske årsaker er det hensiktsmessig at ein formaliserer dette samarbeidet for eigarkommunane. IUA Telemark blir organisert som eit Interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 27 og samarbeidet blir regulert gjennom vedlagte vedtekter og avtale. 1. IUA Telemark organiserast som eit interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 27, med Bamle kommune som kontorkommune. 2. Forslag til vedtekter fremma av årsmøtet i IUA Telemark godkjennast. 3. Samarbeidsavtala mellom IUA Telemark og Bamle kommune godkjennast. Innstilling frå rådmannen: IUA Telemark har flytt kontorfunksjonen sin og endra arbeidsforma si, av økonomiske, juridiske og praktiske årsaker er det hensiktsmessig at ein formaliserer dette samarbeidet for eigarkommunane. IUA Telemark blir organisert som eit Interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 27 og samarbeidet blir regulert gjennom vedlagte vedtekter og avtale. 1. IUA Telemark organiserast som eit interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 27, med Bamle kommune som kontorkommune. 2. Forslag til vedtekter fremma av årsmøtet i IUA Telemark godkjennast. 3. Samarbeidsavtala mellom IUA Telemark og Bamle kommune godkjennast. Ketil O. Kiland rådmann Arild Metveit sektorsjef plan og teknikk Side7

8 VEDTEKTER FOR IUA TELEMARK Innledning Interkommunalt utvalg mot akuttforurensing i Telemark (IUA Telemark) er et lovpålagt regionalt samarbeid gjennom Forurensingsloven. IUA-Telemark er etablert for å ivareta forurensning både fra olje og andre kjemikalier og dekker sjø, land og vassdrag i vår region. IUA-samarbeidet er en landsdekkende beredskap som bygger på de 33 etablerte interkommunale utvalg (regioner). Den kommunale beredskapsorganisasjonen utgjør kjernen i den totale norske beredskapen mot akutt olje- og kjemikalieforurensning. Vedtektene for etablering og drift av IUA Telemark inneholder de elementer som Kommunelovens 27 krever. Vedtektene er utarbeidet av beredskapsstyret og fremlagt for årsmøtet. I arbeidet med vedtektene ble andre velfungerende 27-samarbeid lagt til grunn, samt innspill fra andre IUA-regioner og avtaleverk. Kommunerevisjonen i Telemark har i prosessen vært en støttespiller og kommet med innspill til vedtektene. Vedtektene godkjennes av samtlige samarbeidskommuner for å være gjeldene, og slik at samarbeidsordningen er formalisert. Telemark den For beredskapsstyret: Morten Meen Gallefos Leder IUA Telemark Side8

9 Innhold Innledning Navn og formål Beskrivelse av samarbeidet og lovgrunnlaget Oppløsning, uttreden og oppsigelser Endring av vedtektene Organisering Årsplaner og årsrapporter Økonomiske forhold Eiendomsrett til materiell Godkjenning av beredskapsplanen Vesentlige endringer... 6 Side9

10 1. Navn og formål Samarbeidet om akuttforurensing i Telemark kalles: Interkommunalt utvalg mot akuttforurensing Telemark(IUA Telemark). IUA Telemark har som mål å ivareta forurensning både fra olje og andre kjemikalier og dekker sjø, land og vassdrag i vår region. 2. Beskrivelse av samarbeidet og lovgrunnlaget Virkeområdet for avtalen er kommunene i Telemark fylke. Kommunene er: Kragerø, Drangedal, Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nissedal, Fyresdal, Nome Kviteseid, Bø, Sauherad, Notodden, Hjartdal, Tinn, Seljord, Tokke, Vinje. Kontorkommune(vertskommune) er Bamble og leder for samarbeidet er brannsjefen. Hoved depot for landbasert akutt kjemikalievern er lokalisert til Porsgrunn brannvesen. Samarbeidet skal sette eierkommunene i stand til å møte kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning. Samarbeidet skal gi samarbeidskommunene den mest kostnadseffektive beredskap. Kommunens myndighet etter 43 i forurensningsloven delegeres herved til IUA. Delegasjonen fritar ikke kommunen for det selvstendige ansvar som er gitt etter forurensningsloven. 3. Oppløsning, uttreden og oppsigelser Samarbeidet kan løses opp ved vedtak fattet med 2/3 flertall av årsmøtet. Fra vedtak om oppløsning fattes fortsetter samarbeidet i ett 1 - år før det avvikles. Dersom en kommune ønsker og tre ut av samarbeidet gjøres dette skriftlig innen 1. juli med virkning påfølgende årsskifte. Dersom en kommune vedtar å gå ut av fellesskapet skal utløsningssummen være verdien av kommunenes andel av fellesutstyret på utmeldelsestidspunktet. Det vil si at denne utbetaling beregnes etter samme forhold som kommunen har foretatt innbetaling. Ingen kommune kan tilbakeføres større verdier enn det som er skutt inn. Den utredende kommune fortsetter å hefte for den gjeld som beredskapsorganisasjonen måtte ha på det tidspunkt uttreden finner sted. 4. Endring av vedtektene Vedtektene kan endres av årsmøtet med alminnelig flertall. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av en eller flere av deltagerkommunene eller styret. Side10

11 5. Organisering Årsmøte 1. IUA sin øverste myndighet er årsmøte som skal være sammensatt av 1 person fra hver av samarbeidskommunene. Hver kommune har en stemme og peker selv ut en person som er stemmeberettiget. 2. Årsmøte skal avholdes innen 1. februar hvert år. Møtet skal behandle siste års avlagte regnskap og årsmelding samt beredskapsstyrets forslag til budsjett for neste år. 3. Årsmøte velger selv møteleder og 2 representanter til å underskrive protokollen. Årsmøte er beslutningsdyktig dersom halvparten av eierkommunene er tilstede. Ved stemmelikhet er møtelederens dobbeltstemme avgjørende. 4. Årsmøte har ingen myndighet til å oppta lån eller på annen måte forplikte eierkommunene utover det som er bestemt i budsjettet. Finner årsmøte det nødvendig å oppta lån skal dette godkjennes av det enkelte by/kommunestyre. 5. Årsmøte kan ved ordinært flertallsvedtak overprøve et vedtak gjort av beredskapsstyret. Beredskapsstyret Beredskapsstyret skal ivareta kommunenes beredskapsansvar i samsvar med beredskapsplanen. Samarbeidskommunene skal ha 9 av 15 representanter i styret. Beredskapsstyrets leder er Brannsjefen i Bamble, som også vil være leder av IUA Telemark. De resterende 8 velges av årsmøtet. Hvorav 4 av disse roteres for hvert 2. år på samarbeidskommunene. Beredskapsstyret skal ha 1 representant fra henholdsvis beredskapspliktig industri, oljeselskapene, Havnedirektøren i Grenland, Politiet, Sivilforsvaret, samt Fylkesmannens miljøvernavdeling. Beredskapsstyret har overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering. Beredskapsstyret fremmer forslag til finansiering og årsbudsjett. Beredskapsstyret legger også frem årsregnskap og årsmelding for vedtak i årsmøtet. Beredskapsstyret har ansvar for at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig beredskapsplan, og at denne revideres ved behov, minst hvert 4. år. Beredskapsstyret skal påse at personell- og utstyrsressursene er tilstrekkelige i forhold til skadepotensialet i regionen, herunder at personellet blir gitt nødvendig utdannelse og får muligheter til å perfeksjonere seg slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Beredskapsstyret prioriterer og anbefaler søknader om støtte til innkjøp av utstyr. Bamble kommune er kontorkommune og er tillagt ledelse, sekretariat og materialforvaltning, og bestemmer selv hvordan disse oppgavene skal fordeles og organiseres. Side11

12 6. Årsplaner og årsrapporter Samarbeidskommuner skal innen 1. februar få tilsendt beredskapsstyrets forslag til årsplan med årsbudsjett for påfølgende år til godkjenning. Innen 1. februar skal beredskapsstyret legge fram årsrapport med regnskap for foregående år. Årsrapport og regnskap behandles av årsmøtet innen 1.februar. 7. Økonomiske forhold Lett utstyr i enkeltkommunene: Egenandelen og vedlikeholdskostnader dekkes av hver enkelt kommune. Mellomtung utstyrspakke land /vassdrag (Depotene): Eierkommunene hefter kollektivt for ev. låneopptak som delfinansiering av mellomtungt utstyr plassert på depot. Investering i tungt utstyr Sjø/ land/vassdrag: Eierkommunene hefter kollektivt for låneopptak som delfinansiering av tungt utstyr plassert ved hovedberedskapslager land/sjø eller der beredskapsstyret bestemmer. Kompetanseutvikling: Utgifter til generell kompetanseutvikling dekkes av hver enkelt kommune. Utgifter til spesiell kompetanseutvikling dekkes av IUA Telemark. Driftsutgifter: Årlige driftsutgifter for regionen fordeles etter folketallet og en risikobetraktning. Driftsutgiftene er i utgangspunktet satt til 2,5 kroner per innbygger og minimum 7000,- kroner per kommune. Kommunene med kystlinje har en noe høyere utgift med bakgrunn i risikobilde. Årsmøtets forslag til årlig driftsbudsjett skal godkjennes av kommunene. Fordelingsnøkkelen justeres hvert 5. år, år osv. Kommune Innbyggere Driftsutgifter Skien Porsgrunn ,- Bamble ,- Kragerø ,- Fyresdal ,- Nissedal ,- Kviteseid ,- Seljord ,- Notodden ,- Drangedal ,- Tinn ,- Hjartdal ,- Siljan ,- Vinje ,- Tokke ,- Bø ,- Sauherad ,- Nome ,- Totalsum ,- kr Tabell: Kostnadsfordeling per Side12

13 Aksjoner: Ved aksjoner i på nivå 3 og 4 i henhold til beredskapsplanens vil innsatsleder (IUA leder eller hans stedfortreder) godgjøres med 125 % lønn i akuttfasen og 112,5 % lønn i driftsfasen inntil aksjonen avsluttes. Ekstra lønn skal kompensere det ekstra ledelsesansvaret en rolle innebærer og skal faktureres skadevolder. 8. Eiendomsrett til materiell Fellesmateriell som er anskaffet i forbindelse med tidligere og framtidig interkommunal beredskap er deltakende kommuners felles eiendom. Utstyr utover dette er den enkelte kommunes eiendom. 9. Godkjenning av beredskapsplanen Vedtektene er betinget av at beredskapsplanen er godkjent av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Beredskapsplanen skal godkjennes av årsmøtet. Beredskapsstyret er ansvarlig for å oppdatere og ajourholde planverket. 10. Vesentlige endringer Dersom det blir nødvendig å endre beredskapsplanens virkeområde eller omfanget i vesentlig grad, skal slike endringer gjøres ved å fremme dette for et beslutningsdyktig årsmøte. Revidering av vedtekter av skal godkjennes av by/kommunestyret i alle deltagerkommunene, mens mindre endringer godkjennes av årsmøte og legges fram til minst politisk orientering i alle deltagerkommunene. Side13

14 AVTALE mellom IUA TELEMARK ( Org kode ) og BAMBLE KOMMUNE ( Org kode ), 1. Avtalen er basert på vedtak i beredskapsstyret av 7.april 2011 og omfatter: Ledelse av IUA Telemark Materialforvaltning og sekretariatsfunksjon Føring av IUA Telemarks regnskap Leder av IUA Telemark blir i følge avtalen den til enhver tid ansatte brannsjef i Bamble kommune. Leder av IUA Telemark har det totale ansvar for at alle forpliktelser som organisasjonen har overfor dets medlemmer og statlige myndigheter blir ivaretatt. Leder skal sørge for at medlemmer av IUA Telemark blir akseptabelt informert og involvert, slik at samlede ressurser blir forsvarlig forvaltet. Leder av IUA Telemark står til ansvar for årsmøtet. Materialforvaltning og sekretariatsfunksjon skal sikre at organisasjonen blir trenet og øvet, materiell blir forvaltet på en forsvarlig måte og at sekretariatsfunksjonen av IUA Telemark blir ivaretatt. Leder IUA Telemark er ansvarlig for at Bamble kommune leverer disse tjenestene. Bamble kommune har ansvaret for føring av regnskap for IUA Telemark og at dette blir revidert og fremlagt årsmøte for behanding. Leder IUA Telemark er ansvarlig for at Bamble kommune leverer disse tjenestene. Avtalen er gyldig fra og inntil det tidspunkt årsmøtet i IUA Telemark måtte vedta. For dette betaler lua Telemark årlig kr forskuddsvis innen januar måned hvert år. Eventuell forhøyelse av godtgjørelsen av disse tjenester skal behandles av årsmøtet. Brevik, den 05.desember 2011,.Le < er av ITele arki Råd nn Barn e kommune F nfriflio gstad Ig:ar4ble kommune Morten Meen Gallefos Side14 I01II101 II 111 Do d: ( /4439-1) UNDERSKREVET AVTALE MELLOM UA TE EMARK OG BAM KOMMUNE

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 OflhIH ne Tekniske tjenester og eiendomsforvaltning Brann- og ulykkesberedskap IUA TELEMARK - ÅRSMØTE MØTEPROTOKOLL Møtedato: 31 januar 2013 Møtested: Bamble brannstasjon Referent: Brannsjef Morten Meen Gallefos Dokid: (12/929-0 UNDERSKREVET MØTEPROTOKOLL AV ARSMØTE IUA-TELEMARK 111 Deltakere: Morten Meen Gallefos Jan 0 Kristoffersen Asbjørn Høie Geir Møller Håvard Hagen Per Kristian Bjønnes Stig Selbo Tore Metveit Randi Aakesen Guttorm Liebe Svein Håtveit Nicolay Underthun Borgar Thorsen Anne Lise Lønne Jon Pedersen Ken Drager Bjørn Ronny Frost Tittel/rolle/funksjon Leder lua Telemark Rådgiver lua Telemark Grenland Havn Norcem Industrivern Brannsjef Drangedal Brannsjef Midt Telemark Brannsjef Notodden Brannsjef Vest-Telemark Merkantil lua Telemark Brannsjef Skien Herøya Industripark Brannsjef Porsgrunn Kragerø Havn Brannsjef Kragerø Sivilforsvaret Brannsjef Tinn Kystverket Kode Kopi til: Anne Lise Langård / Merkantil lua Telemark Merknader: Det er kun samarbeidskommunene som har stemmerett på årsmøtet. Forfall: Telemark Politidistrikt F Ikesmannens mirøvernavdelin Pkt.Sak 1/13) Valg av møteleder og underskrift av årsmøteprotokoll: Referanse: Ingen Vedtak: Årsmøtet godkjenner valg av møteleder: Morten Meen Gallefos Årsmøtet godkjenner valg av personer til underskrift av årsmøteprotokollen: Nicola Underthun o Guttorm Liebe. ANSVAR: FRIST: 12/ / Arkiv X20 Side 1 av 3 Side19

20 2/13) Godkjenning av innkalling og forrige møteprotokoll( ): Referanse: Vedlegg nr.8 Vedtak: Arsmøtet godkjenner innkallingen og møteprotokoll fra /13) Arsmelding og regnskap: Referanse: Vedlegg nr.2 Vedtak: Arsmøtet godkjenner innstillingen fra beredskapsstyret til årsmeldin o re nska /13) Forslag til revidert budsjett 2013 / Fond: Referanse: Vedlegg nr.2 Vedtak: Arsmøtet godkjenner innstillingen fra beredskapsstyret til revidert buds'ett o fond for /13) Materialforvalter utvidet stillingsbrøk (fra 20 % til 40 % som rådgiver): Referanse: Vedlegg nr. 3 Vedtak: Arsmøtet godkjenner innstillingen fra beredskapsstyret om utvidet stillingsbrøk i IUA Telemark til 40 % stilling som leveres av kontorkommunen (Bamble). 6/13) Samarbeidsform: Interkommunalt samarbeid 27 i Kommuneloven: Referanse: Vedlegg nr.4 Vedtak: Arsmøtet godkjenner innstillingen fra beredskapsstyret om revidert forslag til vedtekter og politisk saksfremstilling til samarbeidskommunene. Saksfremstilling og vedtekter oversendes samarbeidskommuner og vedtas i samtlige kommunestyrer før sommer /13) Arbeidsfordeling /arbeidsbelastning for samarbeidsorganisasjoner i IUA Telemark Praksis: Referanse: Drøftingstema. Vedtak: Arsmøtet tilslutter seg beredskapsstyrets orientering om resursfordelin en arbeidsbelastnin /arbeidsfordelin en). 8/13) Beredskapsplaner videre arbeid 2013: Referanse: Vedlegg nr.6 Vedtak: Arsmøtet godkjenner beredskapsstyrets innstilling om nedsatt arbeidsgruppe jobber videre beredskapsplanen og korrigerer planen etter KLIFs tilbakemeldinger. Planen skal fungere midlertidig og inntil KLIF og Kystverket publiserer den endeli e vers'onen av beredskapsplanmal for IUA-er. 12/ Arkiv X20 Side 2 av /13 Side20

21 9/13) Materiell, utstyr og logistikk i lua Telemark: Referanse: Orientering fra materialforvalter. Vedtak: Årsmøtet godkjenner beredskapsstyret innstilling og bevilger kroner til fornying av materiell og utstyr samt opp raderin av lo istikk-s stem. 10/13) Logo for lua Telemark: Referanse: Vedlegg nr.7 Referent: Vedtak: Årsmøtet godkjenner beredskapsstyrets innstilling om forslag til lo o for IUA Telemark. Morten Meen Gallefos Leder IUA Telemark Protokoll underskrevet av: C Nicolay Underthun utt "ebe Brannsjef Br nsjef Porsgrunn brannvesen kien brannvesen BAMBLE KOMMUNE ' Ark.kod Ark.kode S Akeh, _ Sbh. 12/ Arkiv X20 Side 3 av /13 Side21

22 Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/533-1 Saksbeh.: Edvard Nesland Dato: Pilotprosjekt - etablering av utandørs anlegg for trening og rehabilitering Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 27/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Dokument i saka: Vedlegg i saka: - Tilbod frå Aktiv Lek AS - Skisseløysing for komplett anlegg Bakgrunn for saka: Saka blir lagt fram for kommunestyret med innstilling frå ordføraren, av di rådmannen har eigarinteresse og er styremedlem i Aktiv Lek AS og difor er ugild i saka. Aktiv Lek AS har sidan etableringa i Skreosen våren 2011 drive med produksjon av utandørs leikeapparat i tre retta mot storkundemarknaden som skular, barnehagar, parkar og burettslag. Verksemda har drive aktiv produktutvikling og marknadstilpassing. Dei har sett at det ikkje fins norske bedrifter som lagar treningsapparat i tre, til utandørs bruk. Slike apparat vil med enkle grep kunne gå inn i ordinær produksjon, og bedrifta vil kunne bruke mange av dei same råvarene i begge produktspektera. Etter undersøkingar i marknaden og samtaler med fagfolk i Fyresdal kommune og relevante rehabiliteringsinstitusjonar, er det klart at det er ein etterspurnad og marknad for både enkeltprodukt og komplette anleggsløysingar. Målgruppene er aktive eldre, personar med fysiske handikap/rehabiliteringsbehov og personar som ikkje ynskjer å nytte seg av innandørs treningstilbod. Her kan ein trene i frisk luft med rettleiing av fagfolk eller på eiga hand. Anlegget legg opp til forskjellige former for styrketrening og balansetrening, med moglegheit for progresjon. Ved å bruke elementa i anlegget på ulike måtar vil eit komplett anlegg dekke behovet for terapeutisk trening/rehabilitering, men og vere godt eigna for eigentrening for friske personar uavhengig av alder. I Asia er det svært vanleg å ha treningsapparat knytt til parkar og turvegar, og fleire europeiske land har og lagt til rette for slike tilbod på offentlege område, i kombinasjon med benkar og bord som gjer at dette blir attraktive sosiale møteplassar. Aktiv Lek AS er i gang med utprøving av slikt utstyr i samarbeid med FRAM rehabiliteringssenter i Bærum. Opplegget er og presentert for mellom andre folkehelsekoordinatoren i Telemark Fylkeskommune. Frå begge er det svært positiv respons. Aktiv Lek AS har ynskje om å få sett opp eit komplett anlegg i Fyresdal, både for å få ein profileringseffekt, eit ferdig demonstrasjonsanlegg for kundar, og dei ynskjer å legge til rette for at bebuarar i Fyresdal skal få dette treningstilbodet. Verksemda har difor kome med eit tilbod på kjøp av eit komplett treningsanlegg med ein betydeleg rabatt 35% på ordinær pris. Side22

23 Direkte levert frå Aktiv Lek AS har anlegget ein brutto pris på kr ,-. Alle tal er eks. mva. Den største kostnaden er 350 m² støtabsorberande gummiasfalt (kr ,-). Pristilbodet er netto på kr ,-. I tillegg kjem montering, grunnarbeid og ljos. Prosjektleiar John Kjell Lien i kommunen har rekna desse kostnadene slik: Komplett anlegg for trening og rehabilitering Kr ,- Montering Kr ,- Grunnarbeid 350 m², vanleg grunn, kort tilkomstveg Kr ,- Fire ljospunkt, gateljostype med stolpar og kabling Kr ,- Sum eks. mva.: Kr ,- Eit utandørs treningsanlegg vil vere aktuelt å bruke til alle årstider, men er sjølvsagt svært utsett for "vêr og vind" særleg haust og vinter. Om ein skal få maksimal heilårseffekt av eit slikt anlegg vil det vere behov for overbygg. Det vil då bli meir attraktivt å bruke på både regnvêrsdagar og på vinterstid. Alternativ vil det for bruk vinterstid krevjast manuell snømoking. Kostnaden for eit tak er avhengig av type om det er stålplater, takstein eller glastak. Graving + fundamentering av betongelement Kr ,- Stålreisverk inkl. montering, kg. á kr. 30 Kr ,- Komplett glastak inkl. montering, 320 m² á kr Kr ,- Sum eks. mva.: Kr Alternativt ståltak inkl. montering, 320 m² á kr.150 Kr ,- Det har kome fram seks aktuelle alternativ for plassering: 1. Århusjordet, nedre del, mellom busstoppet ved Spar og Århusjordet burettslag, langs Århusvegen. 2. Utomhusområdet sør for bankbygget, mellom FV. 355 og hovudgata i Folkestadbyen 3. Asfaltplassen mellom forretningsbygget og NAV-bygget, rett utanfor treningssenteret. 4. Bryggeparken 5. Hamaren, bak Gimle skule og i tilknyting til turveg i området 6. Parkeringsplassen som nyleg er opparbeidd sør for innkøyringa til POS frå Fv. 355 Innkjøp av eit komplett utandørs treningsanlegg i denne prisklassa vil normalt setje spesielle krav til innkjøpsprosessen. Ein ser det ikkje som relevant å fylgje normale innkjøpsprosedyrar med anbod i denne saka, sidan dette vil vere eit prototype- og demonstrasjonsanlegg med spesielle vilkår. Forretningsideen til Aktiv Lek AS er at det ikkje fins leverandørar/produsentar av slike anlegg i Noreg. Dette blir stadfest av forskjellige fagfolk, og ved t.d. Linnajordet Aktivitetspark i Porsgrunn blei det lagt opp til kjøp av utstyr i betong og metall frå eit dansk firma. Bakgrunnen for dette valet var at dei ikkje kunne finne gode produkt i tre i den norske marknaden. Ei slikt anlegg vil kunne få status som nærmiljøanlegg, og ein kan søke om spelemidlar som ein delfinansiering. Øvre ramme for nærmiljøanlegg er kr ,- Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for /måla i budsjettet for 2013: - Gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar, skal Fyresdal vere ein framifrå stad å bu og virke - Helse og omsorg med helsefremmande, førebyggande arbeid og fleire gode levekår for alle Side23

24 Dette vil bli det fyrste komplette utandørs treningsanlegget i landet, av dette slaget. Det er difor grunn til å tru at kommunen vil få betydeleg merksemd frå privatpersonar, fagfolk, kommunar og organisasjonar, og ikkje minst frå media, om kommunen etablerer eit slikt anlegg før andre. Dette vil skape stor, positiv merksemd for kommunen, og styrke posisjonen og omdømet kommunen ynskjer å bygge opp som ein helsekommune med fokus på fysisk aktivitet, og andre helsefremjande og førebyggjande tiltak. Det er og grunn til å tru at dette spesielle trenings- og aktivitetsanlegget vil gje auka attraktivitet og bulyst for bebuarane i Fyresdal. Treningsanlegget vil vere eit godt og tenleg supplement til det nye innandørs treningssenteret. Senteret vil fritt kunne bruke dette til organisert gruppetrening, og enkeltpersonar kan bruke det som tillegg til annan trening på senteret. Anlegget er spesielt godt eigna til rehabiliteringstrening, gjerne i samarbeid med fysioterapeut. Erfaring har og synt at spesielt "godt vaksne" som ikkje likar organisert innandørstrening nyttar seg av tilbod som dette. Med benkar og bord ynskjer ein at dette skal bli ein attraktiv møteplass der ein kombinerar aktivitet på alle nivå og i alle aldersgrupper, med sosialt samvær. Eit slikt anlegg bør vere plassert slik at det er lett tilgjengeleg for brukarane. Det er difor viktig med ein sentral og sentrumsnær plassering. Dette vil også auke profileringseffekten for produsenten, og det vil gje god synleggjering av kommunen sin satsing på trening og helse. Av dei skisserte plasseringsforslaga peikar alternativ 1 og 2 seg ut som dei mest aktuelle. 1. Århusjordet. Kommunen eig grunnen, ein får svært god synleggjering, kort veg frå treningssenteret, Århusjordet burettslag, sentrum og dei største bustadområda. Anlegget vil bidra til å knyte saman Århusjordet burettslag/tøddebakkane med Folkestadbyen. 2. Området er disponert av Sparebanken Sør med festeavtale. Banken har fått spørsmål om slik bruk av arealet, og vil gje svar på om det er aktuelt. Dei same fordelane som i pkt. 1, og endå litt betre synlegheit, men og meir innsyn og trafikkstøy. I tillegg eig ikkje kommunen grunnen her. 3. Med plassering på asfaltplassen framom nedre del av forretningsbygget vil ein spare kr ,- i grunnarbeid. Plassen er noko smal, og det må takast omsyn til plass for varelevering med lastebil til Farge og gåvebui. Vedlagt skisse er utarbeidd med tanke på ei slik plassering, men anlegget vil då kome svært nær lensmannskontoret, noko dei ikkje ynskjer. I tillegg vil tilkomsten til leigetakarane i nedre del av bygget bli vanskelegare, og parkeringstilhøva i sentrum blir betydeleg redusert. 4. og 5. Bryggeparken og området bak Gimle vil kunne vere godt eigna til denne type anlegg i knyting til turområdet i Hamaren, men anlegget vil ikkje vere så godt synleg og heller ikkje så lett tilgjengeleg for dei sentrale brukargruppene. 6. Godt synleg, men lite sentralt for dei største brukargruppene. Det er og meldt behov for at denne parkeringsplassen skal bli permanent for tilsette og besøkande på POS og omsorgsbustadene. Om ein skal etablere eit slikt treningsanlegg i kommunen vil ein måtte sjå kostandene ved dette opp mot bruksfrekvensen både som treningsanlegg for unge, eldre, friske og dei med rehabiliteringsbehov, og som ein sosial møteplass for alle aldersgrupper. Attraktivitet skaper mykje bruk, og sikrast best ved god plassering som gjev lett tilgang. I tillegg vil det klart auke bruken at det er komfortabelt å vere i anlegget både på regnvêrsdagar og vinterstid. Dette kan bare sikrast med takoverbygg. Det mest spanande og estetisk finaste ville nok vere glastak, men med bruk av sikkerheitsglas er dette svært kostbart. Det rimelegaste er stålplater, men då får ein "låveeffekt", og ein får ikkje det same innvendige ljoset som eit glastak vil gje. Det kan og vere aktuelt med kombinasjonsløysingar. Takoverbygg vil og gi redusert slitasje på treningsapparata. Med tak vil totalkostnaden på anlegget bli så stor at ordføraren legg dette tilleggstiltaket fram for kommunestyret til open drøfting utan tilråding. Det viktigaste er å få tilslutning til etablering av eit Side24

25 slikt anlegg, uavhengig av om det blir med eller utan takoverbygg. Dette kan byggjast seinare, men det er likevel opplagt at det vil vere ei innsparing på å ta grunnarbeidet for betongfundamenteringa for eventuelt takoverbygg i samband med grunnarbeidet for anlegget. Konklusjon: Fyresdal kommune ynskjer å nytte seg av tilbodet frå Aktiv Lek AS for å kunne vere den fyrste kommunen som etablerer eit komplett utandørs treningsanlegg. Ein ser at dette vil gje ein god profileringseffekt for produsentverksemda, og det vil skape mykje positiv merksemd. I tillegg til at dette vil vere eit nytt attraktiv tilbod til bebuarane i kommunen, vil det styrke posisjonen og omdømmet kommunen ynskjer å bygge opp som ein helsekommune med fokus på fysisk aktivitet, og andre helsefremjande og førebyggjande tiltak. Anlegget skal byggast på Århusjordet. Formannskapet avgjer nøyaktig plassering i byggesak. Kostnaden innanfor ei ramme på kr ,- + mva. vert dekka frå avsette midlar i investeringsbudsjettet for 2013, kloakkanlegg Sørbygda. Det vil bli søkt om spelemidlar til nærmiljøanlegg som delfinansiering. Innstilling frå ordføraren: Fyresdal kommune ynskjer å nytte seg av tilbodet frå Aktiv Lek AS for å kunne vere den fyrste kommunen som etablerer eit komplett utandørs treningsanlegg. Ein ser at dette vil gje ein god profileringseffekt for produsentverksemda, det vil skape mykje positiv merksemd og vil vere eit nytt attraktiv tilbod til bebuarane i kommunen. Treningsanlegget vil og styrke posisjonen og omdømmet kommunen ynskjer å bygge opp som ein helsekommune med fokus på fysisk aktivitet, og andre helsefremjande og førebyggjande tiltak. Anlegget skal byggast på Århusjordet. Formannskapet avgjer nøyaktig plassering i byggesak. Kostnaden innanfor ei ramme på kr ,- + mva. vert dekka frå avsette midlar i investeringsbudsjettet for 2013, kloakkanlegg Sørbygda. Det vil bli søkt om spelemidlar til nærmiljøanlegg som delfinansiering. Erik Skjervagen ordførar Edvard Nesland næringssjef Side25

26 FyresdalKommune v/ EdvardNesland 3870FYRESDAL Deresreferanse:ErikSkjervagen,EdvardNesland Vårreferanse:LarsBildsten,tel.: Dato: Tilbudpilotprosjekt rehabiliterings- & treningsanlegg. Vi visertil en hyggeligkontakt med ErikSkjervagenoghar gledenav å oversendevårt bindende tilbud. Tilbudeter eksklusivmontering.vedlagtfølgerskissensom viserutformingenav plassen og det forskjelligetreningsutstyr. Det er imidlertid ingenproblemerå flytte elementeri forhold til hverandre,eller realisereprosjektetpå en annenplassi kommunen. Pilotprosjektet til Fyresdalblir et anleggtilpassetmer generellbruk i et lokalmiljø,samtgodt egnettil bruk i sammenhengmed rehabilitering. Det planleggeset treningsoppleggsomkanfølgesi form av en løype.det skalværemulighetfor en progresjoni løypaslik at brukernekanbegynnepå et nivåmed liten styrke,og arbeideseg oppovertil et nivåhvor det er behovfor stor styrke.dette blir gjort vedå brukede elementene på ulike måter. Det vil si at anleggetskaldekkebehovetfor terapeutiskbruk såvel somtrening av friskepersoner, uansettalder. Vedetableringavdennetype friluftsanleggskaldet sosialeelementværeen viktig del av opplevelsen,hvor brukernekommerlett i kontakt med hverandre. Tagjernekontakt hvisdet er ønskeom tilpasningerav tilbudet eller ønskeom å diskutere alternativeløsninger. Med vennlighilsen Aktiv Lekas LarsBildsten AktivLekAS Skreosen 3849Vråliosen (+47) post@aktiv-lek.no Orgnr MVA Bank:Nordea Konto: IBAN:NO Styreformann: LarsBildsten Dagligleder: RobertSaly Side26

27 TILBUDPILOTPROSJEKT FYRESDAL Antall Art.Nr. Beskrivelse Pris Gåtrening kr , Ryggtrening kr 8 400, Trappetrening kr , Motoriktrening kr , Magetrening kr 5 600, Magetrening kr 5 600, Magetrening kr 5 600, Tautrening kr 8 600, Balansetau kr 4 600, Balansebom kr 1 900, Bentrening kr 5 600, Biceps-/Tricepstreninga 4 700,00 kr 9 400, K Balansetrening,kompakta kr , Balansekubber kr 3 200, Hinderhopp kr 4 500, Treningsstasjon kr , Voltstengersirkel kr , Skranke kr 4 400, Balanseelementrullestokk kr , XXL KlatrekubeXXL kr ,00 1 C+K Fitnesskombi1 kr ,00 1 C+K Fitnesskombi2 kr , Sittebenka 4 200,00 kr , Benkbord3 meter, a 4 200,00 kr , Gummiasfaltstøtabsorberinga 850,00/kvm kr ,00 8 plant Plantekasseralt inkl a 7 375,00 kr ,00 SUM kr ,00 Rabattifm pilotprosjekt35% kr ,00 SUMeksMVA kr ,00 eksmva Montering Monteringav Aktiv Lek kr ,00 eksmva Underforbeholdat grunnarbeideter i orden. Fjerningav eventuelleksisterendeutstyr er ikke tatt medi tilbudet. AktivLekAS Skreosen 3849Vråliosen (+47) post@aktiv-lek.no Orgnr MVA Bank:Nordea Konto: IBAN:NO Styreformann: LarsBildsten Dagligleder: RobertSaly Side27

28 Pilotprosjekt rehabiliterings- & treningsanleggfyresdalsentrum Side28