Fy lkesstatistikk Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal"

Transkript

1 Fy lkesstatistikk 2006 Møre og Romsdal

2 2

3 3 INNHOLD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For alle som ønskjer å følgje samfunnsutviklinga, er statistikk ei interessant informasjonskjelde. Aldri har tilgangen på informasjon, inkludert statistikk, vore større. Denne situasjonen gir unike moglegheiter, men og utfordringar. Korleis skal vi finne det som er verkelege interessant, og korleis kan vi vere sikre på at kvaliteten er bra? Statistikk lyg ikkje, seier ein gjerne sant nok, men sjølv om tala ikkje let seg diskutere er statistikk subjektiv i utval, i behandling og ikkje minst i tolking av materialet. Vi har i dette heftet plukka ut det vi trur er interessante tal for å vise utviklinga på sentrale område for samfunnsutviklinga i vårt fylke. Kor stor plass dei ulike områda har fått må ikkje tolkast som eit uttrykk for kva vekt vi legg på dei, men er eit uttrykk for kva som er tilgjengeleg av god statistikk og kor vi meiner å ha gjort interessante funn med allmenn interesse. Statistikk er «ferskvare», gamal statistikk er ikkje berre uaktuell, men kan vere direkte misvisande. Dersom du er på jakt etter andre tema enn dei som er behandla i dette heftet, eller du ønskjer å gjere djupdykk» i tema som er omtala, finn du mykje meir på våre nettsider, under overskrifta «STATISTIKK OG ANALYSE». Vi håpar at dette statistikkheftet kan vere til glede og nytte som informasjonskjelde både for den generelt samfunnsinteresserte og for kommunar og andre som kan nytte tala som grunnlag for planlegging og politikkutforming. Molde oktober 2006, Regional- og næringsavdelinga Ole Helge Haugen fylkesplansjef Kapittel Navn Side 1 Demografi 4 2 Næringsliv og sysselsettning 8 3 Jordbruk 13 4 Skogbruk 16 5 Pendling 18 6 Utdanningsnivå 19 7 Samferdsel 21 8 Energi 23 9 Reiseliv Entrepenørskap Kostra Beredskap Personinntekter Pensjonsmottakarar Likestilling 31 3

4 1 DEMOGRAFI Fortsatt befolkningsvekst Ved inngangen til 2006 var folketalet i fylket på personar, eller 5.3 % av samla folketal i Noreg. Folketalet i Møre og Romsdal har vist ei jamn auke dei siste 25 åra, men folketilveksten har vore svakare enn landsgjennomsnittet. Mens Noreg i perioden hadde ein folketilvekst på 13.7 %, var tilsvarande vekst i Møre og Romsdal på 3.7 %. Den samla folketilveksten i perioden var på 0.7 %, mot 3.6 % for landet. men store variasjonar mellom kommunane Det er store variasjonar mellom kommunane i fylket i høve til folketalsutviklinga. I 2005 hadde 14 kommunar i Møre og Romsdal vekst i folketalet. Sterkast var veksten i Aukra kommune. Den størte prosentvise nedgangen i folketalet fi n n vi i Vanylven. Den mest folkerike kommunen i Møre og Romsdal er Ålesund. Av samla folketal i fylket var over 33 % av befolkninga busett i Kristiansund, Molde og Ålesund ved inngangen til Befolkningsutviklinga over tid, viser at folketalsveksten er størst på Sunnmøre. Talmaterialet for perioden og indikerar ei jamn befolkningsauke i dei fl este av kommunane rundt Kristiansund, Molde og Ålesund, samt i kommunane som ligg i ferdselsåra mellom dei tre byane. Slik sett kan det sjå ut til at vi har ei sentralisering av befolkninga langs aksen Ålesund Molde Kristiansund. Utviklinga i antal tettstader indikerar dessutan ei folkefortetting i fylket. Tabell 1.1 Folketalsutviklinga i kommunane, fylket og landet Endring % innb. i 2006 % % Tal % 67 år Molde ,2 1,8 22 0,1 13, Kristiansund ,3 0,8 41 0,2 14, Ålesund ,7 5, ,3 12, Vanylven ,7 0, ,8 17, Sande ,7-17, ,4 18, Herøy ,0-0, ,2 14, Ulstein ,5 4,2 18 0,3 11, Hareid ,8-2, ,5 14, Volda ,9 0, ,3 14, Ørsta ,9-0,2 24 0,2 15, Ørskog ,1 0, ,3 14, Norddal ,1-7,8-9 -0,5 18, Stranda ,4-2, ,3 18, Stordal ,3-5, ,1 16, Sykkylven ,7 1, ,3 13, Skodje ,7 3,6 41 1,1 11, Sula ,7 6,1 49 0,7 13, Giske ,5 4,5 39 0,6 12, Haram ,7-1, ,8 15, Vestnes ,1-1,3 52 0,8 14, Rauma ,2-0,9 11 0,1 16, Nesset ,9-4, ,3 17, Midsund ,8-2, ,8 18, Sandøy ,8-4,7-4 -0,3 20, Aukra ,4 4,1 49 1,6 15, Fræna ,0 0,9 65 0,7 12, Eide ,0 4,7 38 1,2 13, Averøy ,7-0, ,6 14, Frei ,8 3,5 79 1,5 8, Gjemnes ,0-0, ,9 15, Tingvoll ,1-1,6-6 -0,2 18, Sunndal ,4-0, ,6 16, Surnadal ,3-2, ,9 16, Rindal ,5-2, ,6 21, Aure ,3-100, , Halsa ,3-6,4-4 -0,2 19, Tustna ,7-100, , Smøla ,1-9,9-3 -0,1 20, Aure ,4 Møre og Romsdal ,0 0, ,1 14,5 Landet ,8 3, ,7 13,1 Møre og Romsdal i % av landet 5,6 5,5 5,4 5,3 5, Vanylven: Ved grensejustering 1. Januar 2002 vart ca. 380 personar overført frå 1514 Sande kommune til 1511 Vanylven kommune Aure: Frå 1. Januar 2006 vart kommunane 1569 Aure og 1572 Tustna slått sammen til ny kommune 1576 Aure kjelde: PANDA/SSB 4 Svak befolkningsvekst store variasjonar mellom kommunane

5 5 Figur 1.1 Endring i folketalet siste 10 år, endring i prosent, kjelde: PANDA/SSB Endring i folketalet siste 10 år, endring i prosent, *)Deler av Sande kommune over til Vanylven kommune **) 1. jan blei Tustna og Aure ei kommune - Aure kommune

6 Aldrande befolkning Dei siste tiåra har fylket fått eit sterkare eldrepreg. Mens barn i aukande grad utgjer ein mindre del av den samla befolkninga i fylket, aukar andelen av personar over 40 år. Trenden er meir synleg på Nordmøre og i Romsdal, enn på Sunnmøre. Ein anna synleg trend dei siste tiåra er dessutan at fl eire fl yttar frå enn til fylket. Fråfl yttinga er størst i aldersgruppa Mens det før var fl eire kvinner enn menn som fl ytta frå fylket, er forskjellen mellom kjønna i dag mindre enn tidlegare. Til tross for negativ fl yttebalanse og eit sterkare eldrepreg, har fylket hatt befolkningsvekst, noko som skuldast store fødselsoverskot. Fødselsoverskotet i Møre og Romsdal ligg over landsgjennomsnittet, men utviklinga over tid viser at forskjellen mellom fylket og landet blir stadig mindre. og kvinneunderskot Det er omtrent like mange menn og kvinner i Møre og Romsdal. Folkemengda fordelt etter kjønn og alder viser samtidig eit større kvinneunderskot i aldersgruppene og 40 54, samt eit kvinneroverskot i alderen 67+. Særleg i aldersgruppa ligg Møre og Romsdal godt under landsgjennomsnittet. Kommunane Tingvoll, Midsund og Eide hadde ved inngangen til 2006 kvinneoverskot i aldersgruppa Fleire innvandrarar Ved inngangen til 2006 budde det innvandrarar i Møre og Romsdal, eller 3.9 % av det samla innbyggjartalet. Dette er vesentlig mindre enn landsgjennomsnittet på 8.3 %. Av innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal er over 50 % frå Europa og nærare 35 % frå Asia og Tyrkia. Figur Nettoflytting siste 10 åra etter kjønn og alder. Møre og Romsdal ( ) 0-5 år 6-15 år Kvinner Menn år år år kjelde: PANDA/SSB 40 år + Tabell 1.2 Flytting og fødselsoverskot i kommunane Nettofl ytting Gj.snittleg årleg nettofl ytting siste 10 åra ( ) kjelde: PANDA/SSB Nettofl ytting 2005 Fødselsoverskot Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Aldrande befolkning og kvinneunderskot

7 7 Tabell 1.3 kjelde: PANDA/SSB Figur 1.4 kjelde: PANDA/SSB Tabell 1.4 kjelde: PANDA/SSB Kvinner år pr. 100 menn etter kommune fylke og landet Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure (t.o.m. 2005) Halsa Tustna (t.o.m. 2005) Smøla Aure - 88 Møre og Romsdal Landet Relativ endring for aldersgruppa år i perioden Eide Ørskog Giske Molde Skodje Frei Aukra Sykkylven Volda Nesset Gjemnes Kristiansund Ørsta Haram Tingvoll Hareid Vestnes Herøy Ulstein Fræna Rauma Stranda Sunndal Surnadal Averøy Aure Halsa Sandøy Midsund Vanylven Rindal Norddal Stordal Sande Smøla Sula Ålesund Innvandrarbefolkninga 1 1. Jan Land 2 Møre og Romsdal Noreg Norden Vesteuropa Østeuropa Afrika Asia m/tyrkia Nord-Amerika S og M-Amerika Oseania Sum invandrarar Alle innbyggere Prosent innvandrarar 3,9 8,3 1) Personer m\2 utenlandske foreldre 2) Eget, mors eller fars fødeland 3) USA og Canada Figur 1.5 Innvandrarbefolkninga 1. Jan kjelde: PANDA/SSB

8 2 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTNING Vekst i sysselsettinga framleis største industrifylke I Møre og Romsdal var yrkesfrekvensen 1 ved utgangen av første halvår 2006 på 73 %. Dette er om lag som landsgjennomsnitt, men høgare enn mange fylke med liknande næringsstruktur. Yrkesdeltakinga er noko høgre for menn enn for kvinner, høvesvis 78 % og 68 %. Utviklinga i perioden viser vekst i sysselsettinga, særleg innan forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift og kraft- og vassforsyning og off entleg tenesteyting. Den største prosentvise nedgang i sysselsettinga i denne perioden finn vi innanfor industri og jordbruk, skogbruk og fi s ke. For industrien er nedgang snudd til vekst dei siste åra, medan nedgangen held fram innan jordbruk, skogbruk og fi s ke. Samanlikna med landet elles, er det likevel ein klart høgare andel som arbeider i primær- og sekundærnæringar i Møre og Romsdal. Industriarbeidsplassane utgjer 19 % av alle arbeidsplassane i fylket, og det er særlig innanfor mekanisk industri, møbelog skipsindustri at desse arbeidsplassane finst. Industrisysselsettinga er nesten dobbelt så høg i Møre og Romsdal (19 %) som i resten av landet (11 %). Også innanfor varehandel, hotell- og restaurantverksemd er sysselsettinga stor. I 2005 arbeide 16.2 % innanfor denne næringa, noko som er ei auke på 2.8 % frå Om lag kvar tredje arbeidstakar i fylket er likevel tilsett i off entleg sektor og privat tenesteyting. Med 35 % sysselsette i denne sektoren ligg vi under landsgjennomsnittet som er 38 %. 1) Andel av befolkninga i aldersgruppa år som er yrkesaktive. Tabell 2.1 Jordbruk, skogbruk og fiske Sysselsetting pr. fylke i prosent Utvinning av råolje og naturgass Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsverksemd Varehandel, hotell- og restaurantverksemd Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off entlig forvaltning og annen tjenesteyting 01 Østfold 2,8 0,0 17,1 0,4 8,2 18,7 5,3 1,1 8,2 37,6 0,7 02 Akershus 1,5 0,4 7,8 0,2 5,7 23,8 10,3 1,4 13,4 34,8 0,6 03 Oslo 0,2 0,1 6,3 0,4 5,3 19,5 7,2 4,4 19,3 36,7 0,6 04 Hedmark 7,0 0,0 12,4 0,7 7,5 16,8 5,0 1,5 6,9 41,8 0,5 05 Oppland 7,2 0,0 11,9 0,9 8,3 18,3 5,0 1,2 6,3 40,2 0,5 06 Buskerud 2,7 0,0 14,8 0,7 8,4 20,3 5,4 1,3 9,1 36,8 0,5 07 Vestfold 2,5 0,0 14,7 0,4 7,5 20,5 6,2 1,2 8,8 37,6 0,6 08 Telemark 2,7 0,0 15,9 1,1 8,1 17,5 5,3 1,1 8,0 39,7 0,6 09 Aust-Agder 2,9 0,0 14,7 0,4 7,4 18,6 6,9 1,7 7,7 39,1 0,6 10 Vest-Agder 2,5 0,0 15,1 0,6 8,3 18,1 6,6 1,4 8,4 38,5 0,6 11 Rogaland 4,3 5,9 14,4 0,7 6,8 17,1 6,0 1,4 9,7 33,3 0,5 12 Hordaland 2,3 1,5 12,4 0,8 7,2 16,9 7,2 2,4 10,0 38,7 0,5 14 Sogn og Fjordane 8,5 0,1 15,6 1,4 6,9 15,0 6,9 1,3 5,0 38,7 0,6 15 Møre og Romsdal 6,1 0,1 19,1 0,8 6,7 16,2 7,7 1,5 5,9 35,3 0,5 16 Sør-Trøndelag 4,0 0,6 9,4 0,7 7,5 17,5 6,1 2,0 11,2 40,6 0,4 17 Nord-Trøndelag 9,9 0,7 12,2 1,1 7,1 15,4 6,5 0,9 5,3 40,4 0,5 18 Nordland 6,7 0,0 9,6 1,2 7,0 15,9 8,3 1,2 6,2 43,4 0,5 19 Troms 5,1 0,3 6,0 0,9 6,8 17,0 7,1 1,4 7,4 47,6 0,5 20 Finnmark 7,0 0,0 6,9 1,0 7,4 16,1 7,0 0,9 5,6 47,6 0,5 Tabell 2.2 Sysselsetting Møre og Romsdal kjelde: PANDA/SSB Uoppgitt kjelde: PANDA/SSB Endring Møre og Romsdal Tal % Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 Industri ,8 Kraft- og vannforsyning ,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,8 Transport og kommunikasjon ,4 Finansiell tjenesteyting ,3 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift ,2 Off entlig forvaltning og annen tjenesteyting ,2 Uoppgitt ,5 Alle næringar ,1 8 Fortsatt eit industrifylke, men stadig fleire sysselsett i offentleg og privat tenesteyting

9 9 I 16 kommunar er andelen sysselsett i off entleg sektor og privat tenesteyting høgare enn fylkesgjennomsnittet. Det er særleg Volda som skil seg ut med 54 % sysselsett innanfor denne sektoren. Noko av forklaringa på dette talet ligg i at Volda har mange ulike off entlege tenester, t.d. vidaregåande skule, høgskule og sjukehus. Industriarbeidsplassane er særleg viktig i Stranda, Stordal, Sykkylven og Haram. I desse kommunane er over 40 % sysselsett i industrien. Talmaterialet syner vidare at i 17 av 38 kommunar har over 20 % av dei sysselsette sin arbeidsplass innanfor industrien. Av desse kommunane er 10 lokalisert på Sunnmøre. Det er i særleg grad Nesset, Halsa og Smøla som har høg sysselsetting innanfor jordbruk, skogbruk og fiske. I desse kommunane er mellom 22 % og 28 % sysselsett innanfor desse næringane, til samanlikning er fylkesgjennomsnittet 6.1 %. Pressa arbeidsmarknad Ved utgangen av første halvår 2006 var arbeidsløysa i Møre og Romsdal 2.4 % av arbeidsstyrken, medan den var 2.8 % for landet. Etter ein auke i arbeidsløysa i perioden 1998 til 2003 kan vi registrere ein kraftig nedgang frå Frå 2004 til 2005 var nedgangen på 17 % og nedgangen frå utgangen av første halvår 2005 til same tidspunkt i 2006 var på heile 32 %. I perioden har arbeidsløysa i Møre og Romsdal variert frå 5.5 % i 1993 til under 2 % i 1987 og Ser vi på kommunane i fylket i denne perioden, finn vi store variasjonar. Tala syner m.a. at bykommunane Kristiansund og Ålesund har hatt jamt høgare arbeidsløyse i prosent av Figur 2.1 Figur Næringsstruktur Møre og Romsdal og Landet Gjennomsnittleg registrert arbeidsløyse Landet Møre og Romsdal kjelde: PANDA/SSB kjelde: NAV 2005 tom august 2006

10 arbeidsstyrken enn det Molde har hatt. Vidare syner tala at særleg Norddal, Standa, Stordal og Sykkylven skil seg ut med låg arbeidsløyse i perioden God ordreinngang for verfta, auka aktivitet i olje- og gassverksemda og større og mindre byggeprosjekt i fylket er nokre av forklaringane til auka sysselsetting i fylket og dermed nedgang i arbeidsløysa dei seinare åra. Auken i sysselsettinga i Møre og Romsdal har vore sterkare enn nedgangen i arbeidsløysa dei seinaste åra. Dette har si forklaring i at arbeidsinnvandring frå andre delar av landet og frå utlandet har auka dei seinaste åra. Mange utanlandske arbeidstakarar I første halvår i 2006 var det registrert om lag utanlandske arbeidstakarar i fylket, noko som utgjer i underkant av 5 % av den samla arbeidsstyrken. Dette taler inkluderer både korte og lengre arbeidsoppdrag og betyr ikkje at det til ei kvar tid er arbeidstakarar med utanlandsk statsborgarskap i Møre og Romsdal. Omlag 70 % av dei var tilsette i utanlandske firma (entreprisar) medan dei resterande var tilsette i norske firma. Nesten halvparten av dei utanlandske arbeidarane hadde sin arbeidsplass på Aukra og om lag 20 % i Ulstein. Dette heng saman med Ormen Lange utbygginga og den omfattande bruken av leigearbeidarar/entreprisar i verftsindustrien. Polske statsborgarar er den største nasjonen med om lag registrerte arbeidstakarar i Møre og Romsdal første halvår Svenske statsborgarar kjem på andre plass og utgjer i underkant av arbeidstakarar. Det er registrert om lag 40 nasjonar i oversikta over utanlandske arbeidstakarar. Tabell 2.3 Arbeidstakers bostedsland kjelde: Skatteetaten Utenlandske arbeidstakarar i Møre og Romsdal førstehalvår 2006 Antall personer ALBANIA 1 BELGIA 40 BULGARIA 1 CANADA 2 DANMARK 566 ESTLAND 55 FINLAND 137 FRANKRIKE 2 FÆRØYENE 26 GRØNLAND 1 HELLAS 2 INDIA 1 IRLAND 7 ISLAND 2 ITALIA 6 KROATIA 1 LATVIA 28 LITAUEN 342 MALAYSIA 1 NEDERLAND 20 POLEN PORTUGAL 29 REST-JUGOSLAV. 1 ROMANIA 32 RUSSLAND 4 SLOVAKIA 5 SPANIA 12 STORBRITANNIA 295 SVEITS 1 SVERIGE 918 TSJEKKISKE REP 3 TUNISIA 1 TYSKLAND 94 USA 3 UKRAINA 1 ØSTERRIKE 3 UOPPGITT/UKJ. 1 Sum Figur 2.3 kjelde: PANDA/SSB Andel (i prosent) industriarbeidsplassar av alle arbeidsplassar i 2000 og 2005 etter fylke 10 2 av 5 utanlandske arbeidstakarar i Møre og Romsdal er frå Polen

11 Figur 2.4 Andel ( i prosent) industriarbeidsplassar i kommunane i Møre og Romsdal av alle arbeidsplassar kjelde: PANDA/SSB Tabell 2.4 Arbeidsplassar og næringsstruktur i kommunane 2005 Tal sysselsette 2005 Molde Kr.sund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off entlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Arbeidsplassdekning I alt Prosent 2005 Molde K.sund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Jordbruk, skogbruk og fiske 1,3 1,7 2,0 18,8 10,1 13,2 2,2 4,1 7,1 8,5 5,7 18,5 5,9 Industri og bergverksdrift 13,0 10,6 9,8 17,4 26,2 17,0 35,7 36,3 7,8 20,1 6,4 2,8 39,9 Kraft- og vannforsyning 0,6 0,9 0,8 0,7 0,0 1,8 0,1 0,1 0,2 2,5 2,3 6,3 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 7,5 5,8 6,1 5,1 6,6 5,5 4,0 6,0 6,0 7,5 9,4 6,7 6,2 19,5 20,0 23,2 10,6 6,9 13,4 18,8 10,7 11,9 16,8 14,1 14,5 11,7 6,3 10,3 8,5 10,5 7,6 12,1 5,3 9,1 7,6 5,5 9,1 3,0 3,5 Finansiell tjenesteyting 1,6 1,5 3,0 0,9 1,4 0,7 1,1 0,8 1,3 1,6 1,6 1,1 0,9 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off entlig forvaltning og annen tjenesteyting kjelde: PANDA/SSB 8,2 10,2 9,5 2,5 6,0 4,8 5,9 2,8 3,7 5,2 3,2 2,6 3,5 41,7 38,6 36,7 32,6 34,7 30,8 26,3 29,3 53,9 31,6 48,2 44,1 26,8 Uoppgitt 0,3 0,4 0,5 0,9 0,6 0,7 0,7 0,8 0,6 0,6 0,1 0,5 0,3 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Arbeidsplass dekning. Talet på arbeidsplassar i prosent av talet på arbeidstakarar Forts. side 12 Store variasjonar i tal arbeidsplassar og næringsstruktur i kommunane 11

12 Arbeidsplassar og næringsstruktur i kommunane 2005 Tal sysselsette 2005 Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off entlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Arbeidsplassdekning I alt Prosent 2005 Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Jordbruk, skogbruk og fiske 3,9 2,3 3,5 4,2 14,2 7,4 5,4 6,7 28,3 19,1 11,6 11,0 11,3 6,4 15,6 5,8 18,4 11,8 5,2 9,1 20,7 24,7 21,9 17,7 Industri og bergverksdrift 48,0 48,2 26,9 26,0 18,0 46,2 25,4 21,2 11,5 13,1 28,9 16,8 21,7 27,5 19,6 15,6 18,4 8,7 33,0 17,2 22,1 19,4 10,5 18,2 Kraft- og vannforsyning 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 1,1 1,5 0,3 2,0 0,1 0,4 0,4 1,0 0,0 0,6 0,2 2,7 1,5 0,0 0,0 0,7 0,9 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 13,2 5,8 10,5 10,0 5,6 3,9 6,2 8,5 7,5 9,4 2,8 9,2 7,3 11,4 10,2 8,6 6,3 11,0 6,7 6,4 11,1 7,3 4,5 7,0 6,4 12,7 8,9 18,6 10,5 8,6 10,8 16,4 9,5 8,8 9,6 10,6 12,1 12,2 9,5 9,9 8,4 11,5 14,5 14,3 9,5 7,8 11,7 8,0 1,8 5,8 8,7 6,0 15,0 5,5 4,6 12,0 2,2 7,7 6,8 7,9 9,9 5,0 7,9 12,1 5,0 4,3 5,0 7,5 1,9 5,1 11,7 10,0 Finansiell tjenesteyting 0,5 1,0 1,6 0,3 0,8 0,9 0,8 0,7 1,2 0,9 0,7 0,5 1,4 1,3 0,9 0,4 1,3 1,4 0,8 1,4 1,5 0,8 0,8 0,5 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off entlig forvaltning og annen tjenesteyting 3,9 2,7 3,6 2,3 3,7 2,4 3,5 2,9 2,1 3,3 6,6 6,1 1,7 2,1 5,7 2,3 1,2 4,9 3,4 5,1 2,2 2,0 3,3 3,2 22,2 20,6 35,7 31,8 31,2 24,7 41,8 30,0 35,7 36,9 31,1 36,9 33,5 33,0 28,7 44,8 39,2 45,1 28,4 36,8 30,8 32,1 33,8 34,3 Uoppgitt 0,2 0,3 0,6 0,7 1,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,0 0,8 0,7 0,5 0,8 0,5 1,0 1,1 0,3 0,7 0,1 0,8 1,1 0,3 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 12

13 3 Husdyrhald dominerar i landbruket Bruken av jordbruksarealet i Møre og Romsdal viser at det er eit husdyrfylke. I 2005 vart nesten 96 % av jordbruksarealet brukt til produksjon av gras til husdyr. I Romsdal og på Nordmøre har også kornproduksjon ei viss betydning. I Surnadal og Sunndal vert det òg produsert ein god del poteter. I mange kommunar er det dessutan ein betydeleg produksjon av veksthusgrønsaker. Figur Utvikling i tal daa jordbruksareal i drift kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Jordbruksareal, daa i drift 3 JORDBRUK Dei markante endringane i areal i drift i perioden kan forklarast med endringar i regelverket for tilskot. I 2002 kom det ny forskrift om tilskot, som i større grad la vekt på heiltidsjordbruket. Nokre bønder mista dermed retten til tilskot, noko som resulterte i ein tydeleg nedgang i daa i drift i I høve til 2004 viser utviklinga ei auke i areal nytta til korn og veksthus og ein reduksjon i areal nytta til eng og innmarksbeite og poteter. Utviklinga kjem òg til uttrykk i at det er ein generell reduksjon i talet på søknader om produksjonstilskot. Statistikken viser vidare ein tydleg reduksjon i talet på mjølkekyr, vaksne sauer og slaktegris. Nedgangen i talet på søkjarar med mjølkeku er relativt sett mindre enn nedganen i tal søkjarar samla sett. Figur Utvikling i tal mjølkekyr 1996 til 2005 kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Tal mjølkekyr Tydelege strukturendringar i jordbruket 13

14 14 Tabell 3.1 kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Tabell 3.2 kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Eng og innmarksbeite Andre grovfôrvekster Bruken av jordbruksarealet 2005 Poteter Korn Veksthus m 2 Grønsaker på friland Frukt og bær Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Neset Sandøy Midsund Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Sum Sum Sum Yrkeskombinasjon blant gardbrukarar, etter viktigaste produksjon 2002 i prosent Har ikkje anna inntektsgjevande arbeid Har anna arbeid, bruket er hovedyrke Har anna hovedyrke Alle gardbrukarar Etter viktigaste produksjon Mjølk Husdyr Korn Planter/anna Figur 3.3 Averøy Endring i kvotar, kumjølk, Hareid Aure Smøla Giske Volda Midsund Tustna Stordal Gjemnes Eide Sykkylven Aukra Sandøy Herøy Rauma Norddal Halsa Ørsta kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Haram Surnadal Tingvoll Rindal Vestnes Molde Nesset Stranda Skodje Vanylven Sunndal Ulstein Frei Ålesund Sande Ørskog Fræna

15 Statistikken viser elles ei tydeleg strukturrasjonalisering ved at gjennomsnittstalet på mjølkekyr pr buskap har auka jamt. Noko av veksten dei seinare åra skuldast framveksten av samdrifter, der fl eire bønder går saman om felles mjølkeproduksjon. Veksten i buskapsstorleik kan delvis også forklarast ved hjelp av kvoteregelverket innan mjølkeproduksjonen. Overproduksjon av mjølk har gjort at staten i mange år har kjøpt mjølkekvoter. Dei siste åra har staten selt kvoter attende til bønder som ville satse. Figur 3.3 illustrerer tydeleg at kumjølkskvotene er på fl yttefot. Landbruksnæringa er i stor grad ei næring der mange har attåtnæring eller attåtyrke. Levekårsundersøkinga for landbruksbefolkninga frå 2002 viser at på landsbasis har heile 41 % av alle bønder eit anna hovudyrke. Til og med i mjølkeproduksjonen har nesten 40 % anna arbeid i tillegg til garden. Fræna kommune er den største jordbrukskommunen i fylket med Ørsta like etter. Fræna har mest jordbruksareal i drift i 2006, og har også den desidert største positive netto auken i sum mjølkekvotar dei siste åra. I Fræna kjøper mange bønder mjølkekvoter både frå staten og andre bønder. I kommunar med reduksjon i liter mjølkekvote sel bøndene meir mjølkekvoter enn dei kjøper. Tabell 3.3 Kommune Søkjarar med storfe Søkjarar med melkeku Storfe i alt Melkeku Husdyrhald Ammeku Anna storfe i alt Voksne sauer kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke 1502 Molde Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Sum Sum Melkegeit Ammegeit Avls-purker Slaktegris 1 Høner 1) Slaktegriser er sum selde/slakta føregående år 15

16 4 SKOGBRUK Det største skogfylket på Vestlandet Avverking av treslag varierar frå år til år, men i eit lengre perspektiv er tendensen klar; mens hogst av furu viser ein klar reduksjon sidan 1995, held avverkinga av gran og ved seg noko lunde stabilt i perioden Etter kvart som grana vert hogstmoden er det venta stor auke i hogsten av gran. Ser vi på utviklinga av ståande kubikkmasse, er det ein klar auke i volumet av lauv og gran. Volumet av furu hadde ein auke på 3 mill m 3 i perioden frå 1982 til Det vesentlege av auken skjedde frå 1982 til Frå 1993 til 2002 har det ikkje vore nokon stor auke. Møre og Romsdal er det største skogfylket på Vestlandet når det gjeld areal, hogst og tillvekst. Likevel er berre 4 % av det produktive skogarealet i landet i Møre og Romsdal. Skogbruket i fylket er prega av små eigedommar, der eigarane har hovudinntekta frå andre næringar. Ein gjennomsnittleg skogeigedom i Møre og Romsdal er på 300 daa produktiv skog, mens ein tilsvarande eigedom i Hedmark er på daa. Surnadal er største skogkommunen i fylket med eit produktivt skogareal på daa. Tabell 4.1 Kommune Jordbruksareal kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Produktivt skogareal Landbruksteljinga 1989 i drift 2006 Landbruksteljinga 1989 av dette kommunetakst Molde Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Smøla Heile fylket Eit skogbruk prega av små eigedommar

17 17 3 Figur 4.1 Avvirkning fordelt på treslag kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Figur 4.3 Daa skog fordelt på kommuner kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Figur 4.2 kjelde: Landbruksavdelinga Møre og Romsdal fylke Utvikling i ståande volum

18 5 PENDLING 18 Stor arbeidspendling Ved utgangen av 2005 hadde Møre og Romsdal yrkesaktive, om lag 26 % av desse kryssar minst ei kommunegrense for å nå arbeidet sitt. I kommunane Frei, Skodje, Sula og Gjemnes pendla over 50 % av dei yrkesaktive ut av kommunen til arbeid. Størst relativ innpendling finn vi i Stordal, Ulstein og Skodje, alle over 35 %. Av dei yrkesaktive hadde personar eller 7.3 % sin arbeidsplass utanfor fylket. Det pendla personar inn til fylket på same tid. Totalt pendla personar over fylkesgrensa ved utgangen av Nettopendlinga i 2005 var på eller 4.8 % av dei yrkesaktive. Dette viser underskotet på arbeidsplassar i fylket i forhold til yrkesaktive. Ved utgangen av 2005 var talet på arbeidsplassar i Møre og Romsdal på Over pendlarar i fylket Tabell 5.1 kjelde: PANDA/SSB Tabell 5.2 kjelde: PANDA/SSB Bostedskommune Pendlarar 1 ved utgangen av 2005 Tal personer som pendler inn i kommunen Tal personer som pendler ut av kommunen Innpendling i % Utpendling i % 1502 Molde ,4 15, Kristiansund ,3 18, Ålesund ,4 16, Vanylven ,8 25, Sande ,0 29, Herøy ,4 26, Ulstein ,1 29, Hareid ,9 40, Volda ,0 33, Ørsta ,6 31, Ørskog ,2 45, Norddal ,1 25, Stranda ,6 15, Stordal ,0 25, Sykkylven ,1 14, Skodje ,3 62, Sula ,5 52, Giske ,1 39, Haram ,0 23, Vestnes ,9 21, Rauma ,2 18, Nesset ,2 41, Midsund ,1 26, Sandøy ,5 12, Aukra ,9 40, Fræna ,8 41, Eide ,8 42, Averøy ,2 30, Frei ,2 71, Gjemnes ,5 51, Tingvoll ,2 33, Sunndal ,9 10, Surnadal ,4 19, Rindal ,6 23, Halsa ,3 24, Smøla ,9 18, Aure ,7 23,6 1) Kryssar minst ei kommunegrense på veg til arbeid. Tal pendlara til og frå dei enkelte kommunane, 2005 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ålesund Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Sandøy Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Gjemnes Kristiansund Averøy Frei Aure Smøla Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Utpendling Innpendling

19 3 Aukande utdanningsnivå Utdanningsnivået i Møre og Romsdal er stadig aukande, men likevel under landsgjennomsnittet. I dag har 19.8 % av befolkninga i fylket ei utdanning på universitets- eller høgskulenivå, noko som er godt under landsgjennomsnittet på 24.8 %. Kommunane Volda og Molde har den største andelen innbyggjarar med universitets- eller høgskuleutdanning i fylket, høvesvis 29.2 % og 28.9 %. I Ålesund, Kristiansund, Ulstein og Ørskog har over 20 % av befolkninga ei slik utdanning. Mange av kommunane i fylket har ein relativt høg andel av personar med vidaregåande skule som si høgste utdanning. Andelen med grunnskulen som si høgste utdanning, er størst i Sande, Tusna og Smøla, alle over 43 %. Ein andel som er klart større enn fylkesgjennomsnittet på 34.9 %. Fleire kvinner enn menn har høgare utdanning Fleire kvinner enn menn har i dag ei utdanning på universitets- eller høgskulenivå. Skil vi mellom kortare og lengre høgare utdanning, er det fl est menn som har ei utdanning utover 4 år på universitets- og høgskulenivå. Mens 3.8 % av mennene hadde ei slik utdanning, var det tilsvarande talet for kvinnene 1.7 %. Dette mønsteret er samanfallande med landet elles, men andelen med ei slik utdanning i Møre og Romsdal er klart under landsgjennomsnittet. Blant personar med ei høgare utdanning inntil 4 år, finn vi ein overvekt av kvinner både på lands- og fylkesnivå. Mens 19.2 % av kvinnene i Møre og Romsdal hadde ei slik utdanning i 2005, var det tilsvarande talet for menn 13.7 %, noko som er under landsgjennomsnittet for begge kjønn. Tabell 6.1 I alt Utdanningsnivå i befolkningen, 2005 Grunnskolenivå Personer Prosent 2 Videregåendeskole-nivå 1 Universitets- og høgskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Bostedskommune 1502 Molde ,7 42,4 28, Kristiansund ,0 44,8 20, Ålesund ,3 44,6 25, Vanylven ,4 48,1 13, Sande ,0 44,3 12, Herøy ,7 46,0 14, Ulstein ,3 47,8 23, Hareid ,0 46,9 16, Volda ,9 43,0 29, Ørsta ,8 46,1 19, Ørskog ,7 48,6 22, Norddal ,9 48,3 14, Stranda ,8 47,7 15, Stordal ,2 46,4 14, Sykkylven ,2 44,6 17, Skodje ,1 45,6 19, Sula ,6 45,0 18, Giske ,7 46,2 17, Haram ,6 48,3 15, Vestnes ,4 45,2 14, Rauma ,0 46,3 14, Nesset ,6 46,9 12, Midsund ,5 45,7 12, Sandøy ,3 50,0 12, Aukra ,1 41,0 18, Fræna ,1 42,8 14, Eide ,2 43,5 15, Averøy ,9 45,6 15, Frei ,7 45,0 19, Gjemnes ,9 47,5 16, Tingvoll ,0 49,3 17, Sunndal ,1 49,0 17, Surnadal ,8 47,6 15, Rindal ,1 48,4 14, Aure ,1 49,2 14, Halsa ,3 47,1 14, Tustna ,3 44,3 12, Smøla ,5 43,3 12,3 Møre og Romsdal ,9 45,4 19,8 Landet ,8 42,4 24,8 1) Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 2) Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Grunnskolenivå Videregåendeskole-nivå (1 kjelde: SSB Universitets- og høgskolenivå 6 UTDANNINGSNIVÅ Stadig fleire med høgare utdanning 19

20 Andelen personar med høgare utdanning er størst i aldersgruppa år, både i Møre og Romsdal og på landsnivå. Ser vi på korleis utdanningsnivået er fordelt etter kjønn og alder i Møre og Romsdal, fi n n vi at andelen med høgare utdanning er størst for kvinner i aldersgruppa og for menn i aldersgruppa Dette er det same mønsteret som på landsnivå. Andelen studentar over landsgjennomsnittet I 2005 var 5.7 % av studentane i Noreg heimehøyrande i Møre og Romsdal. Til samanlikning var 8.9 % heimehøyrande i Akershus og 8.7 % i Hordaland. Om vi ser på andelen studentar på bakgrunn av befolkningstala i dei enkelte fylka, viser den at 4.9 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal var registrete studentar i 2005, noko som er over landsgjennomsnittet. Knappe 3.1 % av studentane i Noreg studerar ved ein av dei tre høgskulane i Møre og Romsdal. Heile 47.6 % av alle studentane i fylket er registret ved Høgskulen i Volda. Student talet har auka jamt ved Høgskulane i Ålesund og Volda. Tala frå Molde viser større årvisse variasjonar, med det har vore ei klar auke i perioden Det er ein høg anndel av kvinnlege studentar ved høgskulane i Møre og Romsdal, over 63 %. Dette er same mønsteret som ved høgskulane elles i landet. Tabell 6.2 Utdanningsnivå i befolkningen i prosent i 2005 kjelde: SSB Grunnskolenivå Videregåendeskolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang Landet ,7 48,4 10,1 2,8 Landet ,3 53,9 15,0 3,8 Landet ,5 56,5 18,6 5,4 I 2005 Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Østfold 22,5 19,9 24,9 58,6 61,9 55,4 15,7 13,5 17,8 3,2 4,7 1,9 Akershus 15,7 14,8 16,6 54,5 55,1 53,9 21,6 19,0 24,2 8,2 11,1 5,3 Oslo 13,8 12,4 15,2 46,8 47,9 45,8 26,8 24,4 29,0 12,6 15,3 10,1 Hedmark 25,8 24,3 27,2 56,0 59,3 52,9 15,2 12,2 18,1 3,1 4,3 1,9 Oppland 23,1 21,9 24,2 58,5 61,7 55,5 15,3 12,2 18,4 3,1 4,3 1,9 Buskerud 20,7 19,1 22,3 58,0 60,0 56,1 17,2 15,0 19,3 4,0 5,9 2,3 Vestfold 18,2 16,3 20,1 59,5 61,8 57,2 18,4 16,2 20,5 3,9 5,7 2,2 Telemark 21,6 19,1 24,0 59,4 63,2 55,7 15,6 12,7 18,4 3,4 4,9 2,0 Aust-Agder 17,6 15,3 19,8 61,1 64,6 57,7 17,7 14,8 20,5 3,6 5,4 2,0 Vest-Agder 16,8 14,9 18,7 61,1 64,3 58,0 18,2 15,2 21,2 3,8 5,6 2,1 Rogaland 17,4 15,5 19,2 59,7 63,0 56,4 18,0 14,7 21,3 4,9 6,8 3,1 Hordaland 17,4 15,2 19,5 57,5 61,0 54,2 19,3 16,4 22,1 5,8 7,4 4,2 Sogn og Fjordane 19,1 18,3 20,0 61,1 64,7 57,5 16,8 12,9 20,6 3,0 4,0 1,9 Møre og Romsdal 20,5 19,0 22,0 60,2 63,5 57,0 16,5 13,7 19,2 2,8 3,8 1,7 Sør-Trøndelag 17,9 15,4 20,3 56,4 59,7 53,3 18,7 15,4 21,9 6,9 9,5 4,5 Nord-Trøndelag 19,7 17,8 21,5 60,8 65,5 56,2 16,4 12,3 20,4 3,1 4,3 1,9 Nordland 24,2 21,8 26,5 57,2 61,3 53,3 15,8 13,2 18,5 2,7 3,7 1,7 Troms 21,5 19,5 23,6 55,3 59,5 51,1 17,9 14,7 21,2 5,3 6,3 4,2 Finnmark 25,0 24,7 25,4 54,7 59,1 50,2 17,3 12,9 21,8 3,0 3,3 2,6 Uoppgitt 13,7 9,7 16,4 39,6 30,6 45,5 41,9 57,3 31,7 4,8 2,4 6,3 Landet ,0 17,2 20,7 56,7 59,5 54,0 18,8 15,9 21,6 5,5 7,3 3,8 1) Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2) Inkludert nivået Påbygging til videregående utdanning som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3) Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4) Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Tabell 6.3 kjelde: SSB Personar, universitets- og høgskoleutdanning Møre og Romsdal Heile landet* år år år år år år år år og over år år år år år år år år og over Menn Kvinner * Heile landet: Svalbard er inkludert i totalen for landet Tabell 6.4 kjelde: SSB Studenter, etter kjønn i Møre og Romsdal År Menn Kvinner I alt Tabell 6.5 Høgskolen i Molde Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Volda kjelde: SSB Studenter, etter lærested og tid Fleire kvinnlege enn mannlege studentar

21 3 Store investeringar på fylkesvegane Møre og Romsdal fylke brukte i 2005 nærare kr per innbyggar til samferdselsformål. Dette er noko over landsgjennomsnittet på kr og langt under Sogn og Fjordane som brukte rundt kr per innbyggar. Bruttoutgiftene til samferdselsformål i Møre og Romsdal har auka noko dei siste tre åra. Møre og Romsdal var det fylket i landet som hadde dei høgaste brutto driftsutgiftene og brutto investeringane pr km fylkesveg i Bruttodriftsutgiftene i Møre og Romsdal var nærare kr pr kilometer veg. Til samanlikning var gjennomsnittet for alle fylka noko under kr I 2005 vart det investerte 110 millionar kroner på fylkesvegane i Møre og Romsdal. Til samanlikning investerte fylka i Noreg i gjennomsnitt 46 millionar kroner. Møre og Romsdal hadde dei største investeringane også rekna pr km fylkesveg: Fylket nytta kr pr km veg, noko som er langt over gjennomsnittet på kr Fortsatt eit ferjefylke Utviklinga dei siste åra viser ein klar reduksjon i talet på fergjestrekningar i fylket. Samtidig er kapasiteten i fl eire samband utvida, som ei følgje av auke i trafikken. I 2005 frakta ferjene i fylket 5.1 millionar køyrety og 10.5 millionar passasjerar (medrekna sjåførar). Dette er ei auke på høvesvis 5.1 % i biltrafikken og 4.7 % i passasjertrafikken frå I hurtigbåttrafikken kan ein spore ein liten reduksjon i tal passasjerar frå 2004 til Tabell 7.1 kjelde: KOSTRA, SSB 2006 Samferdselssektoren. Nokre nøkkeltal, etter fylke Kollektive reiser i alt Bilruter. Tall reiser Brutto driftsutgifter. Samferdsel i alt kroner Brutto driftsutgifter. Fylkesveier kroner Brutto driftsutgifter per km fylkesveg kroner Brutto investeringar. Fylkesveier kroner Brutto investeringar per km fylkesveg kroner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Tabell 7.2 kjelde: Fjord1 MRF Årsmelding Nøkkeltal ferje og hurtigbåtdrifta i Møre og Romsdal Ferjer Tal ferjer Gjennomsnittleg alder ferje Personar transportert i mill Køyrety transportert i mill Hurtigbåtar Tal hurtigbåtar Persontransport i SAMFERDSEL Høge driftsutgifter og investeringar på fylkesvegane. 21

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015 Ålesundsregionen 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Volda kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal 2 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg

Detaljer

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Tingvoll kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Fræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Fræna_Eide Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Hareid kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Ulstein kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Romsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Romsdal Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide Møre og fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og, kart Slide 4: Folketilvekst

Detaljer

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sula kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Aukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Aukra kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Nesset kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Norddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Norddal_Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Nordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure

Nordmøre Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure 217 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i

Detaljer

Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Surnadal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Surnadal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2008 Møre og Romsdal 2 Statistikk og kåringar Vi blir stadig presentert for ulike kåringar av beste by, triveligaste kommune og liknande i media. Midt i den beste agurktida i år vart vi

Detaljer

Halsa kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Halsa kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Vanylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Vanylven kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Smøla kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Smøla kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide : Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

Utviklingstrekk Fræna kommune

Utviklingstrekk Fræna kommune Folkemengde Utviklingstrekk Fræna kommune Grunnlagsdokument til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Vedlegg i sak 62/2012, PLØK den 11. juni 2012 Dette dokumentet dannar eit grunnlag for behandling av den

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Smøla kommune 2015 Smøla kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Rindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Rindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 27 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 27 Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aure kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Aure kommune 2015 Aure kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

INNHALD. Bokmerka innhaldsliste -"klikk" på ønska side

INNHALD. Bokmerka innhaldsliste -klikk på ønska side F Y L K E SS TAT I S T I K K 1 Bokmerka innhaldsliste -"klikk" på ønska side INNHALD 1 Demografi 4 Folketalsutvikling 4 Flytting 8 Innvandring 1 Fødselsoverskot og fertilitet 13 Folketalsframskriving og

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Sande kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Sande kommune 2015 Sande kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen

Detaljer

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Fagdag; tema adresse Møre og Romsdal, 4. oktober 2012 Adressedag, Møre og Romsdal Agenda Vegadresseprosjektet Prosjektets mål Status i arbeidet

Detaljer

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen

Planlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare

Detaljer

Region og kommune. Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012

Region og kommune. Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012 Region og kommune Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma

Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma -Ein tydeleg medspelar Heilt eller delt? Møre og Romsdal og regionreforma Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal Fylkeskommune Regionreform Kva skil regionreforma frå kommunereforma. Kortare

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK2013 MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK2013 MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK213 MØRE OG ROMSDAL INNHALD Demografi... 4 Innvandrarbefolkninga...14 Barn og unge...16 Venta folketalsvekst...18 Tettstad...19 Detaljhandel...22 Regionar...23 Næringsliv... 26 Arbeidsmarknad...36

Detaljer

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Kunnskapsgrunnlag til Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017-2020 Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Status pr 1.1.2016 Trygve Grydeland 13.06.2016 Innhald Innleiing... 2 Utviklinga

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken.

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken. Ny region i emning frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven www.sparebanken.no Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre Eiksund-sambandet biltrafikk før og etter tunellen 2000 1800 Køyretøy

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer