Innhold REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT H.M. Kong Harald V er Redningsselskapets høye beskytter.

Transkript

1 I 21 / reddet vi 18 menneskeliv / berget vi 77 skip og båter fra forlis / ga vi ulike former for assistanse til mer enn 45 fartøyer / formidlet vi sjøvett til over 4 barn og unge FOTO: LIZ PALM

2 FOTO: LIZ PALM H.M. Kong Harald V er Redningsselskapets høye beskytter. Innhold Generalsekretæren Typiske oppdrag Styrets beretning Sentralstyret Medlemsutviklingen Gaver, donasjoner og støtte Regnskap Noter Historiske høydepunkter Operasjonsstatistikk Kontaktadresser FOTO: SEILAS 2 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

3 Redningsselskapets ÅRSRAPPORT 21 / redde liv / berge verdier / verne kystmiljøet / drive opplysningsarbeid og forebyggende virksomhet for å bedre sikkerheten for sjøfarende En takk til våre samarbeidspartnere i 21: REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 3

4 Vel inne i 211, ser jeg både med glede og bekymring på året som er gått. Staten reduserer stadig sitt økonomiske bidrag til sjøredningsberedskapen, mens redningsskøytene er på vakt langs hele norskekysten, like ufortrødent. Kan det fortsette slik? Generalsekretær Øyvind Stene FOTO: LIZ PALM Redningsselskapet har aldri vært så godt rustet til å fylle rollen som hovedleverandør av sjøsikkerhet langs norskekysten som nå. Raskere, større og sterkere redningsskøyter med stadig mer kvalifiserte besetninger og utstyr gir alle som ferdes på sjøen en bedre beredskapssituasjon enn noen gang tidligere. En økende andel av yrkesutøverne i fiskeriene, skipstrafikken, oppdrettsnæringen og sjøbasert turisme her i landet har skjønt dette. 7 prosent av utrykningene Hovedredningssentralene i Bodø og Stavanger har det overordnede operative ansvaret og mobiliserer og koordinerer de ulike aktørene ved rednings-, søks- og bergingsaksjoner. I tillegg til redningsskøytene langs kysten vår, kan hovedredningssentralene i en kritisk situasjon mobilisere ressursene i Kystvakta, 33-skvadronen og alle de yrkesfartøyene som til enhver tid er på sjøen. Redningsskøytene sto for nesten 7 prosent av utrykningene som hovedredningssentralene satte i gang på sjøen i 21. Året før ble redningsskøytene tilkalt til mer enn 7 prosent av aksjonene. I hovedredningssentralene har de skjønt at Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Støtte fra folk flest De som sitter på pengesekken i Staten har nok også forstått at sjøredningsberedskapen her i landet er helt avhengig av ressursene og innsatsen fra Redningsselskapet. De ser imidlertid ikke ut til å skjønne betydningen av denne beredskapen for samfunnet og behovet for å øke bidraget fra Staten. At en frivillig organisasjon tar 9 prosent av kostnadene til dette, er visst helt greit. Der er politikerne og byråkratene i utakt med det norske folk. En omfattende Synovate-undersøkelse i begynnelsen av 211 viser at ni av ti i kystbefolkningen mener at Staten bør yte vesentlig mer til driften av redningsskøytene. Mens Staten i dag betaler rundt ti prosent av Redningsselskapets kostnader, viser undersøkelsen at to av tre nordmenn synes at det statlige bidraget bør være minst fire ganger større. Hele 65 prosent av Norges befolkning mener at bidraget fra Staten burde dekke 4-5 prosent av våre utgifter. Nok til fem redningsskøyter Faktum er at Statens bevilgninger til Redningsselskapet i 21 og 211 dekker bare det som det koster å holde fem fast bemannede redningsskøyter i beredskap. Utgiftene til de øvrige 36 redningsskøytene må vi finansiere fra en lang rekke kilder og med en varierende grad av usikkerhet. I dag kommer en stor del av midlene inn som kompensasjon for inntekter vi mistet da Norsk Tipping overtok all rett til å drive med gevinstautomater. Redningsskøytene skaffer inntekter fra ulike samfunnsgagnlige oppdrag, som slep, dykkerjobber, syketransport og skyss av los til og fra fartøyer langs kysten. Medlemskontingentene betyr mye hos oss, og vi får hvert år hardt tiltrengte midler inn fra lotterier, innsamlinger, donasjoner, gaver og andre former for støtte. Mye av dette inntektsgrunnlaget er uforutsigbart, og vi må sikre langsiktighet i sjøredningsberedskapen med å ha en solid egenkapital i ryggen. Inntektene var ikke nok til å holde våre 41 redningsskøyter i beredskap i fjor. Et driftsunderskudd på vel 42 millioner kroner i 21 ble dekket ved at vi nok en gang kunne saldere med et bidrag fra Redningsselskapets oppsparte egenkapital Sjøredningsfondet, som vi har bygget opp gjennom årene med overskudd på driften av gevinstautomater. Også i 211 må Redningsselskapet operere med et underskudd på driftsbudsjettet for å makte å opprettholde sjøredningsberedskapen. 4 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

5 Billig beredskap for samfunnet Statens bidrag til Redningsselskapet de siste 2 åra År Totale Totale Statsbidrag Statsbidrag Statsbidrag Fast bemannede inntekter driftskostnader i 21-kroner i prosent av redningsskøyter driftskostnader i helårstjeneste Overgangen fra automatinntekter (Tall i millioner kroner) År Rammetilskudd Overskudd Kompensasjon fra Fiskeri- og fra automatdriften fra Norsk Tipping * kystdepartementet 25 6, , , , 71, , 132, , 132,5 * Kompensasjon for tapte inntekter etter at Norsk Tipping overtok Redningsselskapets automatvirksomhet VI HÅPER AT 211 vil vise at Staten erkjenner behovet for å bære en større del av kostnadene og ser at vi er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsskøyter i opplag? Bidraget som Staten i dag gir til sikkerheten langs kysten, står ikke på noe vis i forhold til den betydningen som sjøsikkerheten og beredskapen har for kystnæringene, skipstrafikken og båtlivet her i landet. Vi kunne kanskje ha svart på de reduserte bevilgningene i statsbudsjettet og den økende uvissheten rundt kompensasjonen fra Norsk Tipping med å legge redningsskøyter i opplag, i påvente av bedre tider. Vi valgte å ikke gjøre det. Fordi Redningsselskapet er en humanitær, frivillig organisasjon med tusenvis av frivillige og medlemmer, greier vi fortsatt enn så lenge å opprettholde en god beredskap langs hele norskekysten. Våre frivillige og ansatte bruker imidlertid uforholdsmessig mye av sin tid og innsats på å skaffe midler til å holde dette gående. Uten en betydelig inntektsøkning, er det uvisst hvor lenge vi makter å opprettholde beredskapen. Vi håper at 211 vil vise at Staten erkjenner behovet for å bære en større del av kostnadene med å gi forutsigbarhet og trygghet til dem som lever av sjøen og dem som bor og trives langs kysten vår. Synovate-undersøkelsen viser at folk flest her i landet mener at det er noe de kan kreve av sine myndigheter. REDNINGSSELSKAPET NSSR ÅRSRAPPORT

6 Lørdag 23. januar oppdrag på 71º Nord: MS «Torjo», 23 m/9 BRT, har gått på et skjær sørvest av Hammerfest. RS «Reidar von Koss» legger ut fra stasjonen i Honningsvåg kl 7:35 og er på plass etter tre timer og 67 nautiske mil. Da står havaristen høyt på skjæret. Kl 2:45 samme dag er «Torjo» trukket av grunn og skroget inspisert av redningsskøytas dykker februar tre fartøy på tre dager: Lørdag 6. februar får Hurtigruta tau i propellen og må gå til kai. Dykkeren på RS «Ruth Opsahl» får fjernet tauet, og passasjerskipet kan fortsette sin ferd. Søndag 7. februar får en tråler trøbbel ved Røst. RS «Askerbæringen» bruker rundt tolv timer på å slepe tråleren fra Røst til Bodø, hvor RS «Ruth Opsahl» tar over og bukserer den trygt til kai. Natt til mandag 8. februar får «Korsnesfisk» not i propellen, og dykkeren på RS «Ruth Opsahl» ordner opp. Onsdag 24. februar på grunn i 16 minusgrader: Ekteparet har nettopp kjøpt en brukt Viksund og er på tur til Kristiansund. Det er mørkt, og de går på grunn utenfor Tjeldbergodden. I 16 minusgrader og uten varmeapparat i båten, blir de fort kalde. Det er så grunt i området at RS «Harald V» må sjøsette gummibåten for å komme til. Båteierne blir tatt om bord i redningsskøyta og får varmet seg. RS «Erik Bye» tar over slepet inn til havn i Kristiansund. Lørdag 7. mars båter for 1-15 millioner opp i røyk: En lagerhall for båter brenner på Husøy i morgentimene. Redningsskøyta «Bergen Kreds» slukker. Onsdag 14. april yrkesfiskere på Folla gjør alt rett: To fiskere får motorstopp, trolig på grunn av skitt i dieselen, og blir hentet av RS «Sundt Flyer». Da redningsskøyta kommer, er de rundt 6 meter fra Fallene ved Villa fyr i Flatanger. Hadde de ikke kastet dregg på noen meters dybde, kunne de fort ha gått rett i brenningene. Fiskerne gjorde alt rett, de kastet dregg og tok på seg redningsdraktene. Derfor gikk det så bra som det gjorde, sier skipsføreren på redningsskøyta. Fredag 7. mai sjøvett til 1 i Trondheim: Mai brukes til sjøvettdager i Trondheim. I regi av Vis Sjøvett får tusen skolebarn prøve seg på seiling og roing og lære trygg adferd i båt. Trondheim seilforening stiller med instruktører, og Redningsselskapet med RS «Erna Olsen» og mannskaper i sjøredningskorpset. Etter 2 år er vi nå faktisk oppe i 2 elever. Vi ser at de er veldig flinke til å bruke redningsvest, og vi ser også at de går hjem og lærer opp foreldrene, ikke minst fedrene, til å bli bedre vestbrukere, sier leder for Vis Sjøvett i Trondheim, Hilde Sæbø. Mandag 7. juni engelske seilere på grunn ved Tustna: De gikk på mens det var flo sjø, men det ble likevel for grunt for kjølen deres, forteller skipsfører Torgeir Nilsen på RS «Bergen Kreds», stasjonert i Kristiansund. Siden det er så grunt der, måtte vi få hjelp fra RS «Sundt Flyer», som har stasjon litt lenger nord, på Fillan på Hitra. De stikker bare en meter dypt, mens vi har 2,3 meter ned til propellene. Da vi ankom havaristen, lå den kraftig over til styrbord, forteller redningsskøyteskipperen. Ved neste høyvann fikk vi havaristen av grunn igjen. De gikk da bort til kaia på Ringholmen, langs siden på redningsskøyta, for et inspeksjonsdykk. Det var ikke mer enn en skramme, så de var både heldige og fornøyde, sier Nilsen. Søndag 25. juli motorstopp på Mjøsa: Natt til søndag har Redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa fem oppdrag. Det er ikke vanlig at vi har så mye å gjøre her, båtene måtte vente i kø for å få hjelp, sier båtfører Halvorsen på RS «Rauna». Det er stille og fint vær, så det er ingen sure miner da de blir bedt om å vente. Redningsskøyta sleper to båter fra Gjøvik til Hamar, og de tre andre blir slept til Gjøvik. Vi fikk dem trygt til havn alle sammen. En båt hadde gått tom for drivstoff, de Redningsselskapet er landets for sjøredning langs norskekysten 6 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

7 andre hadde fått motorstopp. En av båtene som fikk assistanse var en 36 fot cabincruiser på sju tonn. Båtene på Mjøsa blir større og større, de også. Hvis det fortsetter slik, vil vi trenge en større redningsskøyte, sier båtfører Halvorsen. Lørdag 7. august snekke blir berget: RS «Askerbæringen» får melding fra Tjøme radio om en 28 fots snekke som ligger med ankrene ute farlig nær land, i liten vest-sørvest kuling. Snekka med to personer om bord hadde fått motorstopp og drev mot et skjær ved utløpet av Sandefjordsfjorden. Redningsskøyta går umiddelbart fra Stavern og er fremme ved snekka etter 25 minutter. De to i snekka kapper ankertauene, og redningsskøyta sleper båten i sikkerhet og til marina september RS «Halfdan Grieg» deltar i stor oljevernøvelse: Store mengder personell er i sving under den store oljeøvelsen «Øvelse Alden», som blir gjennomført i sammenheng med at Gjøa-feltet skal settes i drift på kysten utenfor Florø. Et tenkt oljeutslipp simuleres, strandsonene skal beskyttes og lenser blir lagt ut til havs. Vi har sett hvilke skader skipsforlis med moderate utslipp på rundt 5 tonn olje kan føre med seg, sier Eivind Ask, som deltar i oljevernoperasjonen. Han er varabrannsjef i Flora og leder for Interkommunalt utvalg mot akutt forurerensing (IUA). Onsdag 6. oktober redningsvest redder liv i Farsundskjærgården: Mannskapet på redningsskøyta RS «Odin» rapporterer: «Mannen hadde ramlet over bord fordi han fikk foten fast i et tau da han satte teiner. Han hadde redningsvest som gjorde at han ikke ble dratt under av de tunge teinene, ET FARTØY kom seg om bord og fikk sendt ER BERGET NÅR: nødmelding mens båten drev på land. Vi hentet ham på store «Det er overveiende Gåsøy vel 4 minutter etter at sannsynlig at fartøyet ellers vi ble varslet. Han var godt ville gått tapt dersom ikke kledd og hadde på seg lett synlige klær. Mannen var forfrossen, redningsskøyta hadde men i god form da han kom om kommet til stedet». bord. Vi fraktet ham inn til Farsund hvor ambulanse sto klar. Han kjente seg i bra form og dro hjem etter eget ønske. Da han var vel i land, gikk vi ut og hentet båten som hadde fått skader i skroget.» Redningsvesten reddet livet hans, sier skipper Per-Morten Brennvik på RS «Odin». Søndag 7. november mister seilbåt i brann: De berger livet i redningsflåten sin, paret som er på vei fra Strømstad til Porsgrunn. Brannen starter antakelig i en vifteovn. Falck er først på stedet med sin båt, mens RS "Horn Flyer" kommer til og overtar. Det hele så ganske dramatisk ut, men heldigvis ser det ut til å ha gått bra med begge personene i båten, forteller skipper på redningsskøyta, Pål Bustgaard etterpå. Torsdag 16. desember kysttanker med problemer: Rett før klokken 15 tar RS «Emmy Dyvi» tak i «Kystbunker», som har motortrøbbel i Harøyfjorden i Møre og Romsdal. Skipsfører Tom Kausanrød på redningsskøyta avdramatiserer episoden og sier at motorstansen var relativt kontrollert på grunn av fall i oljetrykk. FOTO: TOR ANDRE JOHANNESSEN FOTO: PETTER KRISTOFFERSEN FOTO: PETTER KRISTOFFERSEN FOTO: ØYVIND HANSEN 7. mars 7. juni 6. februar 23. januar FOTO: ANDERS ÖDMAN FOTO: RS «BERGEN KREDS» FOTO: REDNINGSSELSKAPET FOTO: REDNINGSSELSKAPET 7. november september 7. mai 7. august REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 7

8 I tråd med formålene har Redningsselskapet i 21 styrket beredskapen langs kysten og på Mjøsa og Femunden, både når det gjelder skøytekapasitet og kompetanse blant våre mannskaper. Også det ulykkesforebyggende arbeidet er intensivert. Dette gjelder særlig innsatsen rettet mot barn og unge. Redningsselskapet er en landsdekkende, humanitær, frivillig forening. Formålet er å redde liv, berge verdier og verne kystmiljøet i norske farvann, i tillegg til å drive opplysningsvirksomhet og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs. For å nå målene, er vi avhengig av frivillig innsats, gaver og offentlig støtte. Dette gjør det særlig viktig å ha tillit i samfunnet. Målinger viser at Redningsselskapets omdømme er styrket også i 21, og vi har mottatt flere store donasjoner til nye redningsskøyter og annen betydelig støtte til virksomheten. Redningsvirksomheten I løpet av året er 18 personer reddet fra livstruende situasjoner på havet. Vi berget 77 fartøyer fra forlis. Redningsskøytene ga assistanser av ulik art til mer enn 6 2 fartøyer og 12 2 personer. Redningsskøytene assisterte 98 fiskefartøyer i 21, mot 988 året før. Det ble gitt assistanser (inkludert losoppdrag) til laste- og passasjerfartøyer året før var det Også oppdragene for fritidsflåten holdt seg stabile, det var 3 85 i 21 og 3 62 i 29. Beredskap og bemanning Redningsselskapet har i 21 hatt 41 operative redningsskøyter langs kysten, på Mjøsa og Femunden. Av disse har 24 redningsskøyter (25 fra september) vært i døgnkontinuerlig beredskap hele året, med 162 fast ansatte som besetning. I tillegg har 16 redningsskøyter vært drevet av rundt 9 frivillige fra sjøredningskorpsene de fleste i helårs, og noen i mer sesongbetont innsats. Redningsskøytene betjente 55 stasjoner langs kysten. 25 av disse har skøyter med fast bemanning i hele eller deler av året. Bemanningssituasjonen har vært stram også i 21. Det er derfor satt i gang et prosjekt for å sikre bedre rekruttering til redningsskøytene. Redningsskøytene I 21 fikk vi levert to nye skøyter, RS 147 «Inge Steensland» og RS 15 «Odin». «Inge Steensland» har siden levering i mars 21 hatt stasjon i Arendal og har styrket den operative beredskapen i Agder fylkene og Telemarksskjærgården. «Odin» har siden levering vært bare delvis operativ, da det har vært noen tekniske utfordringer. Også i 21 har det dessverre vært mye driftsavbrudd og lange verkstedsopphold, særlig for noen av de eldre skøytene. Det er bestilt én ny redningsskøyte i 21, som skal leveres våren 211. Dette er en ny type redningsskøyte som skal inn i den frivillige beredskapen. I tillegg har Redningsselskapet startet utviklingen av en ny klasse redningsfartøy som på sikt skal avløse fartøy i Adeler- og Skomvær-klassen. Flere redningsskøyter har i 21 fått installert varmesøkende kamera om bord. Opplæring kompetanseutvikling Våre ansatte og frivillige mannskaper trenes og læres kontinuerlig opp i 8 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

9 I LØPET AV ÅRET er 18 personer reddet fra livstruende situasjoner på havet. FOTO: SJØREDNINGSSKOLEN Sjøredningsskolen er redningsselskapets eget kurs- og opplæringssenter. Våre ansatte og frivillige mannskaper trenes og læres kontinuerlig opp i redningsarbeid. redningsarbeid. De får regelmessig tilbud om dykkerkurs og annen opplæring for oppgradering av personlige sertifikater. Et stort antall faste ansatte og frivillige mannskaper har i 21 gjennomført kurs for å opprettholde eller øke sin maritime og/eller redningstekniske kompetanse. 17 personer gjennomførte Maritim redningsmann-kurs ved Sjøredningsskolen i 21. To SAR-kurs ble gjennomført i 21 dette er et nytt, egenutviklet kurs. For å øke sikkerheten under hurtigbåtnavigering, er det gjennomført flere spesialtilpassede hurtigbåtkurs for de frivillige mannskapene i sjøredningskorpsene. Videre er det avholdt flere førstehjelpskurs av kortere og lengre varighet. Forebyggende miljøvern Redningsskøytene driver aktivt miljøvern ved å berge fartøyer som har miljøfarlig bunkers eller last fra havari. Innsatsen består blant annet i å stabilisere havaristen og holde den fra land inntil tilstrekkelig slepekapasitet er på plass. Flere ganger i løpet av året har redningsskøytene forhindret havari av skip med til dels store mengder bunkers og tungolje om bord. Slik avverger Redningsselskapet hvert år potensielle miljøkatastrofer som ellers kunne ha medført svært krevende opprydningsarbeid langs sårbare kyststrekninger. Styrket oljevernberedskap I 21 har Redningsselskapet presentert en «Miljølekter» for flere aktuelle aktører i oljevernberedskapen. Vår oppfatning er at en utplassering av denne typen lektere på alle aktive redningsskøytestasjoner ville gi en vesentlig styrking av beredskapen mot akuttforurensing langs kysten. Dette prosjektet vil fortsette i 211, og vi håper å få den første lekteren i drift i løpet av året. Ambulansetjeneste Mot slutten av 21 ble det inngått en avtale med Helgelandssykehuset HF, som gir Redningsselskapet ansvaret for å drifte sjøambulansene i den regionen som ligger under sykehusene i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Avtalen gjelder i ti år og innebærer at Redningsselskapet får bygget tre hurtiggående, 2 meter lange ambulansebåter med en toppfart på 4 knop, spesialtilpasset behovene på Helgelandskysten. Stasjoneringsområdene blir nordre, midtre og søndre Helgeland. Lokalt blir det ansatt to skift med navigatører og maskinister for å sikre døgnkontinuerlig ambulanseberedskap på kystlinjen. Driften av ambulansefartøyene blir organisert som en egen enhet og vil ikke gå ut over, men dra nytte av Redningsselskapets erfaringer fra redningsskøytedriften. Inntekter og erfaringer fra denne tjenesten skal i hovedsak brukes for å heve den medisinsk-faglige kompetansen i Redningsselskapet, spesielt om bord på redningsskøytene, gjennom økt fokus på førstehjelp under kursene ved Sjøredningsskolen. Sjøredningsskolen Sjøredningsskolen i Stavern er Redningsselskapets eget kursog opplæringssenter. Det meste av året har det vært stor aktivitet ved skolen. Ved utgangen av året var 5 av Redningsselskapets faste mannskaper utdannet til maritime redningsmenn gjennom teori og øvelser knyttet til akuttmedisinsk behandling og sjøredning. Også de frivillige mannskapene har egne, selskapsinterne utdanningstilbud ved skolen (bl.a. hurtigbåtoperasjoner, SAR, sjøredningsteknikker). Skolen har en hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Det norske Veritas. Her kurses både faste og frivillige mannskaper og eksterne kunder. Med etablering av brannfelt og anskaffelse av livbåt/davit kan skolen tilby alle typer sikkerhetsopplæring, spesielt IMOopplæring. Skolen hadde i 21 en kursomsetning på ca. 5 mill. kroner (inkl. 2 mill. kroner i interne kurs for Redningsselskapet). Sjøsikkerhets- og forebyggende arbeid Opplysningsarbeid og forebyggende virksomhet som skal bedre sikkerheten for de sjøfarende, er forankret i Redningsselskapets vedtekter. Redningsselskapet er ledende i dette arbeidet i Norge, og i 21 har selskapet økt sitt engasjement ytterligere. REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 9

10 REDNINGSSELSKAPET ARRANGERTE I 21 SOMMERSKOLER fordelt på femten steder for barn fra ni til tolv år. Målgruppene strekker seg fra de aller yngste til voksne som har sjøen som arbeidsplass eller bruker den som rekreasjonsområde. Innsatsen har gjennom hele 21 særlig vært rettet mot yngre målgrupper. Vi nådde i fjor om lag 4 barn og unge med våre sjøvettbudskap. Redningsselskapet Ung Redningsselskapet Ung er en satsing på aktivitetstilbud til barn og unge for å få engasjert ungdom inn i organisasjonen og utvikle Redningsselskapet som en aktiv medlemsorganisasjon. Dette omfatter Eliasklubben, sommerskoler, ungdomsleire og -seilaser, bruk av nettsteder og sosiale media og organisering av barn og ungdom i grupper, lag og korps. Satsingen har hatt en god utvikling i 21. Barne- og ungdomsgrupper i Redningsselskapet vokser nå fram over hele landet. Ni nye ungdomsgrupper er opprettet i løpet av året. Dette er en aktiv og entusiastisk medlemsgjeng, som viser vilje til å engasjere seg i Redningsselskapets arbeid og bidrar som et friskt tilskudd blant de frivillige. Sjøvettdager og -seilaser Vi har et utstrakt og godt samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og de ulike sjøvettutvalgene. Dette resulterer blant annet i Sjøvettdager, som er et tilbud om sjøvettopplæring for tredje og fjerde klassetrinn over hele landet. Over 5 barn deltok i 21. «Trygg på sjøen»-seilaser er Redningsselskapets eget produkt. Redningsskøyter bemannes med kvalifiserte lærekrefter og besøker havner i et fastlagt program, for å gi skolebarn i femte til syvende klassetrinn undervisning og aktivitetstilbud i sjøvett, praktisk sjømannskap, miljøvern og kunnskap om livet i og ved havet. I løpet av siste sommer rakk vi ut til over 1 2 barn med seilaser i Agder, Telemark, Østfold, Vestfold og Akershus. Denne typen sjøvettseilas har stort vekstpotensial, spesielt sett i sammenheng med Stormvik, som er Redningsselskapets egenutviklede nettbaserte undervisningsopplegg i sjøvett for femte til syvende klassetrinn. Ved årsskiftet var det registrert over 7 skoler som Stormvikbrukere. En større brukerundersøkelse ble gjennomført med godt resultat i 29, og Stormvik skal videreutvikles i 211. Båtvettskoler (sommerskoler) Redningsselskapet arrangerte i 21 sommerskoler over i alt 27 uker, fordelt på femten steder for barn fra ni til tolv år. Totalt deltok 637 barn. Ungdomsleir/seilas I 21 ble det arrangert leire for ungdom fra tretten til seksten år over i alt ti uker, fordelt på ni steder. I tillegg ble det arrangert fire seilaser over en uke, med SS «Svanen» i sør og jekta «Brødrene» i nord. I alt var det over 4 ungdommer som deltok. I løpet av uka fikk ungdommene praktisk og teoretisk undervisning til båtførerbeviset. Eksamen ble avlagt siste dag, og 9 prosent av dem besto båtførerprøven. Tilbudet planlegges utvidet og videreutviklet i 211. Båtførerprøven og andre kurs Redningsselskapet legger stor vekt på å tilby kurs og opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Innenfor båtføreropplæringen har vi valgt å satse spesielt på ungdom og kvinner. I 21 er både kursinnhold og -former videreutviklet, og det er gjennomført en rekke kurs: Ungdomsleir med båtførerprøve, «Ta roret, kjerring» (båtførerkurs for kvinner), weekendkurs og bedriftskurs. Det er også avholdt instruktørkurs for ungdom i 21, for å utdanne nye instruktører i Redningsselskapet Ung. På alle våre distriktskontorer er det nå etablert testsentra for båtførereksamen. Elias Eliasklubben har i 21 fortsatt sitt gode arbeid med å formidle sjø-, natur- og miljøvett til de yngste barna. Redningsselskapet og Eliasklubben var til stede på over 2 arrangementer, og over 3 barn fikk kjøre en Eliasbåt. Som i tidligere år, ble Elias skolekonkurranse gjennomført også i 21. Ti Elias lokallag har vært aktive gjennom året. Salgs- og markedsarbeid Salgs- og markedsavdelingens hovedfokus i 21 har vært å øke inntjeningen på eksisterende og nye områder, parallelt med å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak. Inntektene kommer primært fra innsamling basert på en blanding av humanitære og kommersielle aktiviteter. Støtte fra næringslivet Flere av Redningsselskapets frivillige sjøredningskorps (RSRK) har i 21 hatt fadderbedrifter. Disse bedriftene støtter driften av sjøredningskorpset lokalt. Bedriftsstøtte ble lansert som nytt tiltak i 21. Dette er innsamling i distriktene til finansiering av utstyr til redningsskøytene. 21 ble et vellykket oppstartsår for dette arbeidet. I 21 har 115 bedrifter støttet Redningsselskapets arbeid som 1 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

11 FOTO: LIZ PALM Redningsselskapet har i 21 økt sitt engasjement i opplysnings- og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for de sjøfarende bedriftsmedlemmer. En rekke bedrifter har støttet Redningsselskapets ulykkesforebyggende arbeid i 21. Donasjoner til nye redningsskøyter Redningsselskapet mottok i 21 store donasjoner til bygging av nye redningsskøyter. Inge Steensland donerte gjennom Steenslandfondet betyd elige midler til RS «Inge Steensland». Bergesens almennyttige stiftelse bidro med donasjonsmidler til den samme redningsskøyta. RS «Inge Steensland» ble døpt i Oslo 3. april 21. RS «Odin», en redningsskøyte i Fosen-klassen, ble døpt 17. september 21 ved Den Norske Opera og Ballett i Oslo. Denne redningsskøyta var donert av Den Norske Krigsforsikring for Skib. Redningsselskapet fikk i 21 også tilsagn om donasjoner fra Stiftelsen UNI og fra Norsk Sjømannsforbund til skøyter som vil bli bygget og satt i drift i henholdsvis 211 og 212. Økt giverglede Som humanitær organisasjon har Redningsselskapet innsamlingsaktiviteter. I det private markedet får vi de største inntektene fra faste givere (Støttemannskap), Landslotteriet, giverkampanjer og andre gaver. Vi har mange gode støttespillere. I 21 har vi har hatt en økning på resultatet fra våre giverkampanjer i forhold til 29. Antallet faste givere økte i 21, og flere støtter oss med et høyere beløp per måned. Vi har fortsatt en god og stabil gruppe som er loddabonnenter, noe som betyr mye for resultatet for 21. Sponsor- og samarbeidsavtaler Redningsselskapet har hatt sponsorsamarbeid i 21 med flere aktører, bl.a. i det ulykkesforebyggende arbeidet mot barn og unge. Forsikringsselskapet If har vært hovedsponsor og betalte også halvparten av assistanseutgiftene for sine kunder som er medlemmer i KystPatruljen. Avtalen med If utløp i 21. Fra årsskiftet 21/211 er SpareBank1 Forsikring ny samarbeidspartner. Øvrige samarbeidspartnere gjennom året var Det Norske Veritas, Jeppesen Norway og Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi. Redningsselskapet i ny drakt Flere undersøkelser har vist at Redningsselskapets visuelle identitet burde fornyes. I 21 startet arbeidet med å skape en ny grafisk profil. Dette arbeidet er et ledd i et langsiktig prosjektarbeid for å forsterke merkevaren Redningsselskapet. Hovedhensikten med merkevareprosjektet er å gi organisasjonen en sterkere identitet. Dette arbeidet handler også om intern forankring. I løpet av 21 var nesten alle ansatte med på et opplegg hvor deltakerne sammen diskuterer hvordan Redningsselskapet ønsker og bør fremstå i sin kontakt med våre brukere. Arbeidet med merkevareprosjektet vil fortsette i 211. Småbåtregisteret Småbåtregisteret har i 21 videreført arbeidet med å effektivisere driften for å spare kostnader. Dette har gitt et bedre økonomisk resultat enn foregående år. Behandlingstiden ble kortet betraktelig ned i høysesongen var det bare et fåtall saker som ventet mer enn én uke før de ble løst. Det ble i 21 besluttet å sende bladet «Trygg på sjøen» også til alle som står i Småbåtregisteret. Dette har vært en suksess med mange gode tilbakemeldinger. Kjøp av Securmark Høsten 21 kjøpte Redningsselskapet Securmark Scandinavia AS. Dette selskapet er en ledende leverandør av sikkerhetsmerking av fritidsbåter i det norske markedet. Samarbeidet mellom registrene vil gi bedre sjøsikkerhet og synergigevinster både for Redningsselskapet og Securmark Scandinavia AS. Medlemsaktiviteten Pr hadde vi KystPatrulje-medlemmer. Ved årsskiftet var det 6 8 hovedmedlemmer og medlemmer i Eliasklubben aktive støttemannskaper ga verdifulle bidrag til vårt sjørednings- og ulykkesforebyggende arbeid, og 116 bedriftsmedlemmer bidro først og fremst lokalt med sin støtte til virksomheten. REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 11

12 Det ble gjort en stor spørreundersøkelse blant medlemmer og ikkemedlemmer i august/september 21. I tråd med resultatene fra undersøkelsen, ble det besluttet å forenkle medlemskapsmodellen til ett medlemskap med assistanse og ett uten. Det vil effektivisere våre systemer og sette oss i stand til å bruke mere ressurser på assistanse til båtfolket og opprettholde beredskapen langs kysten. Medlemskap i KystPatruljen, som er Redningsselskapets assistanseprogram for fritidsbåter, har dermed fått nytt navn fra 211 Totalmedlem. Det som tidligere het Hovedmedlem, er nå omdøpt til Medlem i Redningsselskapet, fortsatt med rett til å delta aktivt i vårt arbeid gjennom lokallag og sjøredningskorps. Det er gjennomført flere undersøkelser i 21 som har gitt viktige impulser til den videre utviklingen av kontakten med våre medlemmer og av Redningsselskapets merkevareprosjekt. Kommunikasjon Redningsselskapet har i 21 styrket sin kompetanse på digitale medier. Vi har lansert iphone-applikasjonen «Kystpatruljen», som har blitt en salgssuksess. Kommunikasjonsavdelingens hovedfokus i sommer var kampanjen «33 gram er vekten av et liv», en redningsvest-kampanje som ble gjennomført i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Kampanjen fikk bra oppmerksomhet, og målinger i ettertid viser at vi nådde fram til målgruppen voksne menn, slik det var planlagt. I mediene var Redningsselskapet og vår aktivitet nevnt i rundt 1 oppslag og notiser i løpet av året. Dette gir et gjennomsnitt på 192 artikler i uka, eller 27 pr. dag. April til august var som vanlig den perioden da vi fikk mest omtale. 7 prosent av nyhetsdekningen var på web, mens 3 prosent fordelte seg på lokalaviser (8 prosent av papirmediene), riks- og regionaviser. De to sakene som fikk desidert størst oppmerksomhet, var RSRK Mandals store innsats i den tragiske ulykken 18. august, der fire unge dansker omkom, og det dramatiske forliset 18. november utenfor Båtsfjord, der RS «Gjert Wilhelmsen» reddet livet til alle tre i besetningen om bord. Redningsselskapets blad «Trygg på sjøen» har i 21 kommet ut med fire nummer i et opplag på 177. Leserundersøkelser viser at hvert nummer av bladet har rundt 3 lesere. Organisasjonen Sentralstyret og Representantskapet Sentralstyret består av åtte representanter. Seks av disse ble valgt på Landsmøtet i 29. Det er president Lars Hellandsjø, visepresident Nicolai Jarlsby, styremedlemmene May Britt Manin, Knut Støbakk og Randi Solli og Per Ove Sletvik. De ansattes styremedlemmer er Anne Grete Ødegården og Tor Hugo Jensen. Redningsselskapets øverste organ, Landsmøtet, ble fra og med 21 erstattet med et Representantskap. Det består av distriktslederne, én representant valgt fra distriktene, to ansatte og tolv personer oppnevnt fra eksterne organisasjoner: Norges Rederiforbund, Rederienes Landsforening, Fraktefartøyenes Rederiforening, Kongelig Norsk Båtforbund, Norges Fiskarlag, Norboat, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Det Norske Veritas, Norges Kystfiskarlag, Norsk Luftambulanse og Forbundet Kysten. Norges Fiskarlag har to representanter, de andre organisasjonene én representant hver. Representantskapets årsmøte i 21 ble avholdt i Stavern 29. og 3. mai, med strategier fram mot år 215 som hovedsak. At representanter fra brukerorganisasjonene og ansatte deltok i debattene rundt dette var en klar styrking. Økt frivillighet I distrikt Troms, distrikt Øst og distrikt Sogn og Fjordane ble det gjennomført pilotprosjekter i 21, med distriktsårsmøter som var åpne for alle medlemmer. Møtene ble avholdt sammen med en fagkonferanse, hadde god oppslutning og fikk gode tilbakemeldinger. Også i 211 vil det bli gjennomført distriktsårsmøter etter det samme mønstret i disse tre distriktene. Representantskapet vil evaluere pilotprosjektene i 212. Vedtektsendring Etter at det i tidligere år hadde blitt gjort en rekke vedtektsendringer, vedtok Representantskapet i 21 å redigere vedtektene for å få en bedre systematikk. Representantskapet vedtok også å legge ned eksklusjonskomiteen. Lokalisering - bemanning Redningsselskapet hadde 269 ansatte ved utgangen av var fast ansatt som mannskaper på 25 redningsskøyter. Også i 21 har det vært vanskelig å få rekruttert tilstrekkelig med kvalifiserte sjøfolk, og det er fortsatt mangel på mannskaper for å fylle stillinger under sykefravær og permisjoner. På land var det 19 fast ansatte: 63 ved hovedkontoret på Høvik 28 ved 12 distriktskontorer 12 ved Småbåtregisteret i Trondheim 6 ved Sjøredningsskolen i Stavern (to i deltidsstilling). Arbeidsmiljø Det jobbes kontinuerlig med arbeidsmiljøet gjennom lederopplæring, vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten. Gode rutiner er etablert med introduksjonskurs for nytilsatte, noe som gjør at medarbeiderne raskere kan finne seg til rette i Redningsselskapet. Det ble gjennomført en evaluering av organisasjonen i 21. Den viste at det ikke var behov for store organisasjonsendringer, og at det bør satses mer på tverrfaglig samarbeid i virksomheten. Sykefraværet for landansatte var i 21 på 6, prosent. På redningsskøytene var sykefraværet 9,38 prosent. Dette er en nedgang i forhold til 29, da sykefraværet var 9,66 prosent. Et eget sykefraværsutvalg for sjøansatte arbeider kontinuerlig for å få ned sykefraværet. Det har blitt gjennomført et prøveprosjekt på to skøyter med fokus på kosthold, mosjon og livsstil. Innføring av en ordning med helseforsikring har vist seg å virke positivt. Skader og ulykker Det var fire arbeidsrelaterte skader/ulykker om bord på redningsskøytene i løpet av 21. Én var så alvorlig at den ble meldt på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet. De fire hendelsene var: Klem-/bruddskade under buksering av annet fartøy. Skadet kne under operasjon av vann-scooter i strandkant. 12 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

13 FOTO: INGAR SAGEDAL BIE Den kvinnelige andelen i Redningsselskapets frivillige sjøredningskorps er økende, her representert ved damene i Moss-korpset. REDNINGSSELSKAPET ARBEIDER AKTIVT med å redusere risikoen for skader/ulykker i virksomheten Kutt i finger under matlaging. Skade i kne etter fall ved passering av høy dørstokk. Sykefraværet i forbindelse med skadene/ulykkene var i alt 159 dager. Det er utarbeidet egen rapport til Sjøfartsdirektoratet om disse hendelsene, i henhold til 5 15 i forskrift av 1. januar 25 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip, som er behandlet og signert av verneombudene for arbeidstakere på redningsskøytene. I den landbaserte virksomheten var det ingen arbeidsrelaterte skader/ulykker i 21. Redningsselskapet har etablert faste støtteprosedyrer for ansatte etter dramatiske hendelser, og vi arbeider aktivt med å redusere risikoen for skader/ulykker i virksomheten. Arbeid mot diskriminering i virksomheten Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Redningsselskapet arbeider aktivt og målrettet for å fremme lovens formål. Likestilling Redningsselskapet tilstreber balanse mellom menn og kvinner. Blant de landansatte er forholdet ca 5-5. I 21 ble det tilsatt én kvinne på redningsskøytene, og det arbeides videre med å få inn flere kvinner. I Redningsselskapets ledergruppe var det fire kvinner og fem menn. To personer med nedsatt arbeidsevne var på arbeidstrening hos oss i 21. Våre ansatte er i hovedsak norske. Blant de sjøansatte har vi noen fra Færøyene og Sverige. Ytre miljø Redningsselskapet påvirker ikke i vesentlig grad det ytre miljø. Vi har bl.a. tatt i bruk kopimaskiner/skrivere som krever adgangskort. Dette har ført til ca 3 % reduksjon i papirforbruket. Fornyelsen av redningsskøyteflåten forventes å bidra til reduserte utslipp til luft og sjø. Økonomisk Regnskap Redningsselskapet er en humanitær forening uten økonomisk vinning som formål, og årsregnskapet er satt opp etter regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner. Konsernregnskapet omfatter foreningsregnskapet og datterselskapet Norsk Kystvern AS. Brutto anskaffede midler var 454 millioner og 468 millioner for konsernet. Sammenlignet med 29, skyldes dette en reduksjon i tilskudd til finansieringsaktiviteter (donasjoner) på 4,5 millioner og en lavere avkastning fra Sjøredningsfondet på 23 millioner. Øvrige inntekter ligger omtrent på samme nivå som i 29. Forbruk av midler var 413 millioner, opp 12 millioner sammenlignet med 29. For konsernet var forbruk av midler 428 millioner. Kostnader knyttet til formålsaktiviteter i prosent av totalt forbruk av midler formålsprosenten var 72,9 prosent mot 74,3 prosent året før. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Aktiv forvaltning I løpet av årene med automatinntekter, bygget Redningsselskapet opp betydelige likvide midler i Redningsselskapets Sjøredningsfond. Fondet skal forvaltes slik at det gir et årlig bidrag til driften. Midlene i fondet er plassert i markedsbaserte, finansielle omløpsmidler gjennom anerkjente norske forvalterselskaper. Det er utarbeidet et eget finansreglement og etiske retningslinjer for hvordan midlene skal plasseres, basert på FNs retningslinjer for virksomheters sosiale og miljømessige krav til investeringer. Videre skal en unngå å investere i foretak med hovedvirksomhet innen våpen-, tobakks- eller alkoholindustri. Redningsselskapet har knyttet til seg eksterne rådgivere i et eget finansutvalg. Utvalget fungerer både som rådgiver og overvåker av porteføljen. Avkastningen fra Sjøredningsfondet var på 82 millioner mot 15 millioner året før. Ved årsskiftet utgjorde verdien av markedsplasserte investeringer 723 millioner. Kostprisen på investeringene var 638 millioner. REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 13

14 VI TAKKER for støtten som våre medlemmer i hele landet yter til Redningsselskapets innsats for økt trygghet på sjøen gjennom sitt medlemskap. Finansiell risiko Redningsselskapets plasseringsstrategi er langsiktig, og ved plasseringer i markedsbaserte verdipapirer må det forventes at avkastning og markedsverdier vil fluktuere. Omtrent 9 prosent av porteføljen er plassert i papirer nominert i utenlandsk valuta. Disse er ikke valutasikret mot norske kroner. Ved å benytte flere forvaltere, og ved å ha en balansert diversifisering av forvaltningsporteføljen, søkes det å ha lav finansiell risiko i denne. Fordringer er nedskrevet for påregnelig tap og anses ikke å ha kreditt- eller likviditetsrisiko utover dette. Framtid På Representantskapsmøtet i 21 ble det vedtatt mål og strategier for perioden fram til 215. De viktigste målene er å: opprettholde 25 fast bemannede skøyter øke fra 16 til 23 sjøredningskorps øke satsingen på forebyggende arbeid for barn og unge befeste vår posisjon som en viktig aktør for å bevare kystmiljøet utvide den livreddende aktiviteten til også å drive båtambulanser. Vi er allerede godt i gang med å iverksette de definerte mål og strategier. Noen eksempler er: Fra og med 1. januar 212 skal vi drifte sjøambulanser på kysten av Helgeland. I 211 skal vi mer enn doble antall Ung-grupper (fra 12 til 25), og i juni 211 har vi på plass det 17. sjøredningskorpset, lokalisert til Kragerø. Økonomien er den største utfordringen for å nå målene. Gjennom de siste årene har vi hatt en økning i inntekter som vi kan skape uten myndighetenes bistand. På de områdene hvor myndighetene styrer eller setter rammebetingelser, har det imidlertid stort sett vært tilbakegang. Vi vil derfor intensivere vår kontakt med myndigheter og politikere for å få mer forståelse for betydningen av det myndighetsstyrte bidraget. I tillegg vil vi fortsette profesjonaliseringen og veksten i aktiviteter som vi selv kan styre. Sentralstyret takker Redningsselskapet takker H.M. Kong Harald V og hans familie for den interessen de viser og støtten de gir til Redningsselskapets arbeid. Vi takker for støtten som våre medlemmer i hele landet yter til Redningsselskapets innsats for økt trygghet på sjøen gjennom sitt medlemskap. Takk til alle som gjennom medlemskap i lokallag, deltakelse som frivillig mannskap på en redningsskøyte og på annen måte gjør en frivillig innsats for organisasjonen. Vi er svært takknemlige for de betydelige donasjonene som muliggjør nødvendige fornyelser i vår flåte av redningsskøyter. Vi takker myndigheter, næringsliv, private organisasjoner, fond, stiftelser og legater for støtten til vår virksomhet i 21. En stor takk også til alle givere som har vist Redningsselskapet sin tillit ved å støtte vårt arbeid. Sentralstyret ønsker å berømme alle frivillige og ansatte på sjø og land for årets innsats med å nå våre felles mål. Høvik, 4. april 211 Lars Hellandsjø President Nicolai Jarlsby Visepresident Randi Marie Solli Styremedlem May Britt Manin Styremedlem Per Ove Sletvik Styremedlem Tor Hugo Jensen Styremedlem Knut Støbakk Styremedlem For Anne Grete Ødegården Styremedlem Øyvind Stene Generalsekretær 14 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

15 Sentralstyrets medlemmer President Lars Hellandsjø Dalsøyra. Bedriftseier. Visepresident Nicolai Jarlsby Kristiansand. Bedriftsrådgiver. Organisasjonskart Styremedlem Tor Hugo Jensen Harstad. Sjøansattes representant og overstyrmann. Redningsskøytene Sjøredningskorps Styremedlem May Britt Manin Tromsø. Administrerende direktør i OliVita AS. Styremedlem Per Ove Sletvik Blomsterdalen. Stuert/kjøkkensjef og distriktsstyreleder i Distrikt 6, Hordaland. Distriktsapparat Styremedlem Randi Marie Solli Ålesund. Rådgiver i Møre og Romsdal Fiskarlag. Småbåtregisteret Styremedlem Knut Støbakk Vigra. Ordfører i Giske kommune. Styremedlem Anne Grete Ødegården Fevik. Landansattes representant og daglig leder av distriktskontoret Aust- og Vest-Agder og Rogaland. Redningsavdelingen Medlems- og sjøvettavdelingen Salgs- og markedsavdelingen Kommunikasjon Økonomi Stab HR og administrasjon Generalsekretær Sentralstyre Kontrollkomité Representantskapet REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 15

16 Medlemsutviklingen de siste fem åra Kategori KystPatruljen (Totalmedlemmer) Hovedmedlemmer (Medlemmer) Eliasklubben Støttemannskaper (Fast giverordning) Bedriftsmedlemmer Samfunnsnytte Tabellene nedenfor viser at redningsskøytene yter en omfattende, variert og helt nødvendig samfunnsinnsats langs kysten. Hovedredningssentralene tilkalte våre redningsskøyter til nesten 7 prosent av utrykningene på sjøen i fjor. Det viser at Redningsselskapet er landets aller viktigste ressurs i sjøredningsberedskapen. Vi arbeider hardt for å holde våre redningsskøyter i beredskap langs hele kysten, og statens bidrag til dette er uforholdsmessig lite. Transportøkonomisk institutt beregnet i 25 den direkte samfunnsnytten av Redningsselskapets innsats til rundt 1 milliard kroner hvert år i snitt, bare i form av reddede menneskeliv, bergede fartøyer og avvergede naturskader. Redningsskøytenes oppdrag de siste ti åra Type oppdrag Sum Liv reddet Fartøy berget Søk etter savnet person Fartøy assistert * Fartøy slept Dykkeroppdrag Syketransport Skyss av los * Omfatter alle typer assistanse. Ca 13 personer har fått assistanse i løpet av disse 1 åra Oppdrag fordelt på fartøytyper i 21 Type fartøy Liv reddet Fartøy berget Søk etter Fartøy assistert* Fartøy slept Dykkeroppdrag savnet person Fiskefartøy Fritidsfartøy Lastefartøy Passasjerfartøy Annet ** Sum * Omfatter alle typer assistanse ** Inkl. oppdrag rekvirert fra HRS, ikke fartøyrelaterte oppdrag og transporttjenester 16 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

17 Dette koster redningsskøyta pr. år Budsjettall for 211 Teknisk utstyr og vedlikehold 1,8 mill. kroner Hyrer, pensjon, sosiale utgifter mm. 4,3 Reiseutgifter ved mannskapsbytte,4 Drivstoff og smøreolje 1, Diverse utgifter til stasjon,2 Avskriving på fartøyet 2,6 Inntekter assistanse, slep, dykking mm. - 1,4 Netto kostnader pr. år 8,9 mill. kroner Eksemplet er RS «Halfdan Grieg» med en fast besetning på tre I TILLEGG TIL de årlige driftskostnadene til skøytene, kommer kostnader med å sikre finansiering av anskaffelse, drift og vedlikehold og administrative kostnader. Mottatte testamentariske gaver, donasjoner og støtte i 21 Alle beløp i hele kroner Testamentariske gaver Distrikt Navn Sted Beløp kr 3 Martin Nikolai Johansen Leinesfjord Alida Ovedie Almenning Roan Thorbjørn Braaten Horten Eva Maria Larsen Larvik Egil Evensen Tønsberg Edel Himert Jacobsen Oslo 2 11 Odd Lauritzen Oslo 1 11 Reidar von Koss Asker * 11 Arne Jon Lillevold Drammen Paul Aasheim Solbergelva Avslutning diverse dødsbo SUM * Avslutning på dødsbo, totalt 48,3 mill. kroner Donasjoner over kr 1 Den Norske Krigsforsikring for skib * Bergesen Almennyttige Stiftelse 2 SUM * 1) Kr ble mottatt i 211, men er bokført som inntekt i 21. 2) I årsrapporten for 29 var det opplyst at vi fikk kr 18 fra Den Norske Krigsforsikring for skib. Riktig beløp skal være kr REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 17

18 Redningsselskapets Aktivitetsregnskap Alle beløp i hele 1. kroner MORSELSKAP KONSERN Anskaffelse av midler Noter Medlemsinntekter Tilskudd - offentlig Tilskudd - andre Tilskudd - kompensasjon fra Norsk Tipping Tilskudd - investeringsaktiviteter Innsamlede midler, gaver, m.v Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på: Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Aktiviteter som skaper inntekt Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter SUM Anskaffelse av midler Forbruk av midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader knyttet til aktiviteter som oppfyller selskapet formål Administrasjon 8, SUM Forbruk av midler Aktivitetsresultat Tillegg / reduksjon formålskapital Formålskapital med selvpålagt restriksjon Formålskapital med ekstern restriksjon Annen formålskapital SUM Disponert REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21

19 Balanse pr Alle beløp i hele 1. kroner MORSELSKAP EIENDELER KONSERN ANLEGGSMIDLER Noter 21 Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill SUM Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Eiendommer Redningsskøyter Fartøy under bygging Inventar etc Simulator SUM Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Andre investeringer Pensjonsmidler SUM Finansielle anleggsmidler SUM Anleggsmidler Omløpsmidler Lagervarer SUM Varelager Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer SUM Fordringer Investeringer Markedsbaserte investeringer Kasse, bank 16 17, SUM Investeringer SUM Omløpsmidler SUM Eiendeler REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21 19

20 Balanse pr Alle beløp i hele 1. kroner MORSELSKAP KONSERN FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Noter Formålskapital Formålskapital med selvpålagt restriksjon Formålskapital med ekstern restriksjon Fri formålskapital/annen egenkapital SUM Opptjent formålskapital Gjeld Netto pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre forpliktelser SUM Avsetning for forpliktelser Gjeld til datterselskap SUM Gjeld til datterselskap Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig off.trekk Annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt SUM Kortsiktig gjeld SUM Gjeld og formålskapital Høvik, 4. april 211 Lars Hellandsjø President Nicolai Jarlsby Visepresident Randi Marie Solli Styremedlem May Britt Manin Styremedlem Per Ove Sletvik Styremedlem Tor Hugo Jensen Styremedlem Knut Støbakk Styremedlem For Anne Grete Ødegården Styremedlem Øyvind Stene Generalsekretær 2 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 21