REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT 2012

Transkript

1 REDNINGSSELSKAPET ÅRSRAPPORT LIV REDDET 46 FARTØY BERGET 331 SØK ETTER SAVNET PERSON 7394 FARTØY ASSISTERT 2202 FARTØY SLEPT

2 ÅRETS HENDELSER GENERALSEKRETÆREN STYRETS BERETNING TALL FRA 2012 SENTRALSTYRETS MEDLEMMER INNHOLD REGNSKAP NOTER REVISORS BERETNING HISTORISK TILBAKEBLIKK OPERASJONSSTATISTIKK KONTAKTADRESSER

3 ÅRSRAPPORT 2012 REDNINGSSELSKAPETS FORMÅL REDDE LIV BERGE VERDIER VERNE KYSTMILJØET DRIVE OPPLYSNINGSARBEID OG FORE- BYGGENDE VIRKSOMHET FOR Å BEDRE SIKKERHETEN FOR SJØFARENDE 3

4 Bedre beredskap! Det er en stor glede å være generalsekretær i Redningsselskapet. Ikke alle er forunt å omgås så mange entusiastiske og målrettede medarbeidere, både ansatte og frivillige, som alle gjør en kjempeinnsats for tryggheten på sjøen. REDNINGSSELSKAPET ble stiftet av privatpersoner i 1891, og var Norges første beredskapsorganisasjon. I dag er Redningsselskapet fortsatt den avgjørende delen av Norges grunnberedskap på sjøen. Redningsselskapet har en hovedoppgave i Norges oppfyllelse av forpliktelsene i de internasjonale konvensjonene om sjøredning (SOLAR og SAR). Redningsselskapet har 40 skøyter langs kysten og to på de største innsjøene. Hovedredningssentralene tilkalte våre skøyter ved ca 70 prosent av oppdragene i I lyset av 22. juli 2011 har Redningsselskapet satt søkelys på å bedre beredskapsnivået på sjøen. Samøving med andre aktører som brannvesen, politi, 330 Skvadronen og Kystvakten er en forutsetning for å få bedre kunnskap om kapasitetene hos de ulike aktørene. Redningsselskapet har nå jevnlige øvelser med «blålysetatene» langs hele kysten. Vi har også fått tilgang til nødnett, noe som er en viktig forutsetning for beredskapen. Vi har som mål å sikre en beredskap langs kysten, slik at det er maksimalt en time mellom hver redningsskøyte sør for Nord- Troms. Vi må da øke antallet redningsfartøy fra 42 til 47 skøyter i løpet av tre år. Dette vil gi den nasjonale beredskapen økt kapasitet. Allerede i løpet av sommeren settes det inn to nye skøyter, én på Stord og én i Billig beredskap for samfunnet Statens bidrag til Redningsselskapet de siste 20 årene (tall i 1000 kr) År Totale inntekter Statsbidrag Totale driftskostnader Statsbidrag i 2012-kroner Statsbidrag i prosent av driftskostnader Fast bemannede redningsskøyter i helårstjenester

5 ÅRSRAPPORT SKØYTER langs kysten 2 SKØYTER på landets store innsjøer Harstad. Skøytene vil ha topp moderne utstyr, og skal bemannes med frivillige mannskaper. I de mest trafikkerte områdene i sør er det allerede kort avstand mellom redningsskøytene. Sommeren 2013 vil vi også ha RS sommerpatrulje i Oslo, Tønsberg og Kristiansand. Dette er båter som skal gi bedre service og enklere assistanse, men de vil også ha førstehjelpsutstyr og hjertestarter ombord. Vi øker også kompetansenivået internt med ulike kurstilbud til ansatte og frivillige. Eksempler her er hurtigbåtkurs og redningstekniske kurs, og alle ansatte på land får nå tilbud om førstehjelpskurs. Vi utvikler og fornyer kurstilbudet generelt. Kurset «Ta roret kjærring» blir videreutviklet og tilbudt over hele landet. Vi skal fokusere på bruken av redningsvest og gjennomføre forebyggende seilaser, slik at vi når stadig flere grupper i arbeidet for trygghet på sjøen. Den lille redningsskøyta Elias er fortsatt vår viktigste formidler overfor barn. Vi fornyer Elias gjennom et nytt samarbeid med rettighetshaverne. Også de små Eliasskøytene våre vil få en ansiktsløftning, og vi gleder oss til 52 nye TV-episoder med Elias i sentrum. Også e-læringsprogrammet Stormvik for skolebarn, og flanellogrammet Lillevik for barnehagebarna skal vi fornye. Helt fra stiftelsestidspunktet for 122 år siden har driften av Redningsselskapet vært et samarbeid mellom enkeltpersoner, næringslivet og offentlige myndigheter. Vi har alltid ment at dette samarbeidet gir den beste og samtidig mest kostnadseffektive beredskapen langs kysten. Det viser også beregninger som er foretatt av selskapet Menon Business Economics i Redningsselskapets innsats er verdsatt til mer enn 1,8 milliarder kroner hvert år. Men vi er fortsatt avhengig av å få midler over statsbudsjettet, og målet om høyere beredskap forutsetter også økt støtte fra det offentlige. Innsamlinger, medlemsinntekter, lotterier og spillinntekter har i all tid vært en bærebjelke for Redningsselskapets økonomi. Da staten tok fra oss inntektene fra gevinstautomatene, fikk vi i stedet en sikret andel av tippemidlene. Slik må det fortsatt være. Vi er avhengige av sikre og forutsigbare rammebetingelser for å være en garantist for trygghet på sjøen. Jeg er veldig glad for at jeg kan ha en så meningsfull og spennende jobb, og for å arbeide sammen med mange dyktige ansatte og over frivillige. Vårt mål er å øke den frivillige innsatsen for Redningsselskapet i årene framover. Det skal vi få til ved å tilby meningsfulle oppgaver for våre saker. Det er også et privilegium å få møte så gavmilde enkeltpersoner og samfunnsbevisste næringslivsaktører som gir rundhåndet til Redningsselskapet. Den største gleden er å vite at Redningsselskapet hver dag skaper trygghet på sjøen! Hilsen RIKKE LIND Generalsekretær Overgang fra automatinntekter Tall i millioner kroner År Rammetilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet Overskudd fra automatdriften Kompensasjon fra Norsk Tipping* , , , , , , , ,5 * Kompensasjon for tapte inntekter etter at Norsk Tipping overtok Redningsselskapets automatvirksomhet FRIVILLIGE MENN og KVINNER = TRYGGERE TIMER LANGS KYSTEN 5

6 Noen av årets hendelser TRUKKET AV GRUNN Redningsskøyta «Peter Henry von Koss» trakk lasteskipet «Fortuna» av grunn og slepte det til kai den 30. mars FIKK SLEP ETTER MOTORSTOPP Nok en gang har redningsskøyta «Simrad Buholmen» fått et tungt oppdrag. 60 meter fiskebåt! - TAKK FOR AT DERE FANT MEG Rune Nygård hoppet i sjøen rett før sjarken hans ble knust mot land utenfor Båtsfjord. - Jeg er glad jeg er i live, sier han. 6

7 ÅRSRAPPORT 2012 REDDET FRA SKJÆRET I MØRKET Den tyske fisketuristen hadde ligget en hel natt oppå båthvelvet. Redningsskøyta og redningshelikopter lette hele natta. Han ble funnet av en fritidsbåt på morgenen, og redningsskøyta kom raskt til unnsetning. Da var tyskeren blå av kulde, men det endte godt! REDDET FRA BRENNENDE SEILBÅT - Tiden fra det begynte å brenne til vi fikk hjelp av redningsskøyta føltes veldig lang, sier Svein Peder Vågnes, som fikk brannskader etter at båten hans brant utenfor Ålesund. FISKER SOM FIKK HJELP Det er utrolig godt å ha dere her, sier fisker Alf Johan Tønnessen som fikk hjelp av redningsskøyta «Peter Henry von Koss» vest for Lista i desember

8 Sentralstyrets beretning REDNINGSSELSKAPET FIKK OVERLEVERT TRE NYE REDNINGSSKØYTER I mars 2012 mars 2012 april 2012 RS 152 «BERGESEN D.Y.» RS 151 «SJØMANN» RS 148 «MJØSVEKTEREN» +925 FLERE FARTØY ASSISTERT ENN I REDNINGSSELSKAPET er en landsdekkende, humanitær og frivillig organisasjon. For å nå våre mål, er vi avhengige av frivillig innsats, gaver og offentlige overføringer. Å ha samfunnets tillit er derfor særlig viktig. Målinger på slutten av 2012 viser at den omfattende innsatsen som hele organisasjonen har gjort de siste årene, har ført til at Redningsselskapet nå er én av de ti frivillige organisasjonene her i landet med best omdømme. Dette har blant annet resultert i flere medlemmer og annen betydelig støtte gjennom året. Redningsvirksomheten I LØPET av 2012 ble 11 personer reddet fra livstruende situasjoner på havet, og 46 fartøyer ble berget fra forlis. Redningsskøytene ga assistanse av ulik art til fartøyer og personer. Redningsskøytene assisterte 901 fiskefartøyer i 2012, mot 924 året før. Det ble gitt assistanse ganger (inkludert losoppdrag) til laste- og passasjerfartøyer, 925 flere enn i Oppdragene for fritidsflåten holdt seg stabile med i 2012 mot i BEREDSKAP OG BEMANNING Redningsselskapet har i 2012 hatt 40 operative redningsskøyter langs kysten i døgnkontinuerlig beredskap hele året. I tillegg har to redningsskøyter vært i beredskap døgnet rundt på Mjøsa og Femunden i båtsesongen. 25 redningsskøyter har vært bemannet med i alt 165 fast ansatte. Rundt 950 frivillige i våre sjøredningskorps sto for driften av 17 redningsskøyter, der 15 er i beredskap hele året, hele døgnet. REDNINGSSKØYTENE Redningsselskapet fikk overlevert tre nye redningsskøyter i I mars ble RS 148 «Mjøsvekteren» levert til sjøredningskorpset på Mjøsa. Den er av et helt nytt design. Litt senere samme måned kom RS 151 «Sjømann», som ble stasjonert til utprøving hos sjøredningskorpset i Stavanger. Dette er det andre fartøyet i Bergesen-klassen. I april ble RS 152 «Bergesen d.y.» levert, som den tredje skøyta i Bergesen-klassen. Den er spesialdesignet for oppdrag i indre Oslofjord,har fast stasjon ved Oscarsborg og er bemannet med fast ansatt mannskap. I 2012 ble to av våre eldste redningsskøyter solgt til sjøredningstjeneste i andre land RS 118 «Rauna» til Island og RS 119 «Erna Olsen» til Færøyene. Alle de fast bemannede redningsskøytene har nå fått installert varmesøkende kamera 8

9 om bord, for en stor del takket være lokale initiativ og pengegaver. Kun én av de 17 frivillig bemannede skøytene har ennå ikke fått dette utstyret om bord, men vi regner med å få dette på plass i løpet av OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING Både fast ansatte og frivillige mannskaper får tilbud om hurtigbåtkurs, redningstekniske kurs og annen nødvendig opplæring. Et stort antall fast ansatte og frivillige mannskaper har i 2012 gjennomført kurs for å opprettholde, eller øke sin maritime og/eller redningstekniske kompetanse. FOREBYGGENDE MILJØVERN AMBULANSETJENESTE Redningsselskapet har avtale med Helgelandssykehuset HF om å drifte sjøambulansene i regionen som sogner til sykehusene i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. I løpet av våren ble alle tre ambulansefartøyer satt inn i tjeneste. Det ble også inngått en tilleggsavtale med Helgelandssykehuset HF om et legeskyssfartøy for Lurøy kommune. Sjøambulansetjenesten har så langt vært et positivt tilskudd til Redningsselskapets virksomhet, både økonomisk og ikke minst ved å heve vår medisinsk-faglige kompetanse. Redningsskøytene driver aktivt miljøvern langs kysten, ofte ved å holde havarister fra land inntil tilstrekkelig slepekapasitet er på plass. I 2012 har redningsskøytene flere ganger berget fartøyer med miljøfarlig last, tungolje og bunkers fra havari. Redningsselskapet fikk levert seks spesialbygde miljølektere i Fire av disse ble videresolgt til NOFO og inngår i den kystnære oljeberedskapen i Troms og Finnmark. De to siste lekterne er stasjonert i Skjærhalden og Kragerø. 9

10 65 UTDANNET TIL MARITIME REDNINGSMENN I 2012 Sjøredningsskolen SJØREDNINGSSKOLEN i Stavern er Redningsselskapets eget kurs- og kompetansesenter. Skolen utdanner maritime redningsmenn. Dette er en spesialopplæring med utgangspunkt i «Nasjonal standard for redningsmenn» gjennom teori og øvelser knyttet til sjøredning og akuttmedisinsk behandling. Ved utgangen av året var 65 av Redningsselskapets faste mannskaper utdannet til maritime redningsmenn. De frivillige mannskapene har egne utdanningstilbud ved skolen, blant annet hurtigbåtoperasjoner, SAR (Search and Rescue), førstehjelp, sjøsikkerhet og sjøredningsteknikk. Sjøredningsskolen har hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Det norske Veritas. Her kurses våre mannskaper faste og frivillige og eksterne kunder. Hurtigbåtkurset er myndighetspålagt, med krav til regelmessig vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter. Med anskaffelsene av brannfelt, livbåt/davit og hurtiggående MOB-båt, tilbyr skolen nå alle typer maritim sikkerhetsopplæring (IMO-opplæring), også til eksterne. Det har vært stor aktivitet ved skolen gjennom hele året, særlig etter at Redningsselskapet på kort varsel overtok ansvar for sikkerhetsopplæring av alle landets fiskere gjennom en avtale med Fiskeri- og kystdepartementet. ca.850 fiskere tok kurset i løpet av året de fleste om bord i skolens ambulerende kursfartøy. Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid REDNINGSSELSKAPET er ledende i Norge innen opplysnings- og ulykkesforebyggende virksomhet for å gi bedre sikkerhet til sjøs. Målgruppene strekker seg fra de aller yngste til voksne som bruker sjøen som rekreasjonsområde, eller har sjøen som arbeidsplass. I 2012 økte Redningsselskapet sine kurs- og opplæringsaktiviteter. Antall sommerskoler, ungdomsleire og seilaser ble utvidet, og Forebyggende seilas for femte til syvende trinn besøkte flere havner. Totalt deltok barn og unge i Redningsselskapets ulike tilbud gjennom året. Redningsselskapet lanserte i 2012 «Lillevik», et nytt undervisningsopplegg for barnehager. Dette ble svært godt mottatt av målgruppen, og til nå har over barn blitt kjent med dyrene i Lillevik. 10

11 ÅRSRAPPORT 2012 MORTEN SIG. BERGESEN, STYREMEDLEM BERGESENS ALMENNYTTIGE STIFTELSE DONATOR RS 152 BERGESEN D.Y. Redningsselskapet har som tidlige år deltatt i kampanjen Klar for Sjøen. Kampanjens hovedbudskap er at man skal være edru når man fører båt. En undersøkelse i etterkant viste at 3,2 millioner mennesker hadde lagt merke til budskapet, nesten 1,3 millioner mennesker la merke til kampanjens materiell, mens hadde møtt kampanjen på ulike arrangementer og aksjoner. Redningsselskapet Ung REDNINGSSELSKAPET UNG er vårt aktivitetstilbud til barn og ungdom. Formålet er å få engasjerte unge inn i organisasjonen og bidra til å utvikle Redningsselskapet til å bli en aktiv medlemsorganisasjon, samt å styrke frivilligheten i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet. Tilbudet omfatter blant annet kjøring med Elias-båter, ungdomsleire, seilaser, kurs og opplæring, deltagelse i sosiale medier og medlemsblad. Organisering av disse aktivitetene skjer i grupper og ungdomslag. Lagene er etablert med egne styrer, og de har ansvar for egne aktivitetsplaner og budsjetter. Ved utgangen av 2012 var 21 Ung-lag i virksomhet over hele landet, med ungdom mellom 14 og 26 år som aktive medlemmer. I tillegg var det 13 Elias-lag, med voksne frivillige som ledere. Lagene får midler til driften gjennom tilskudd fra FriFond og BufDir. Salgs- og markedsarbeid SALGS- OG MARKEDSAVDELINGENS hovedfokus i 2012 har vært å øke inntjeningen på eksisterende og nye områder, parallelt med å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak. STOR GIVERGLEDE Redningsselskapet har en rekke innsamlingsaktiviteter og mange gode støttespillere som ønsker å bidra til økt sikkerhet på sjøen. I tillegg til gaver og donasjoner, får Redningsselskapet inntekter fra faste givere (støttemannskaper), Landslotteriet og inntektskampanjer i det private markedet. I 2012 fikk vi en økning både i antall givere og i resultatene fra våre kampanjer. Antall faste givere økte med vel ni prosent; dessuten valgte flere givere å øke sine faste bidrag til Redningsselskapet. På inntektskampanjene har resultatene økt med vel 23 prosent i forhold til året før. En voksende gruppe loddabonnenter betyr også mye for resultatet i DONASJONER TIL REDNINGSSKØYTER Redningsselskapet mottok også i 2012 støtte til bygging av nye redningsskøyter. Gjensidigestiftelsen ga midler til den nye skøyta som bemannes av det frivillige sjøredningskorpset på Mjøsa. Skøyta ble døpt på Gjøvik 23. mai. I 2012 ble også to andre nye skøyter døpt og satt inn i redningstjenesten. RS «Sjømann» ble donert av Norsk Sjømannsforbund i 2010, og døpt og satt i operasjon fra april Også dette fartøyet blir bemannet av frivillige fra sjøredningskorps. Bergesens Almennyttige Stiftelse ga Redningsselskapet i 2011 en betydelig donasjon til et nytt fartøy bemannet med fast ansatte redningsmannskaper. Den nye redningsskøyta ble døpt RS «Bergesen d.y.» og startet sitt arbeid i mai Med fullfinansieringen av skøyta fikk Bergesens Almennyttige Stiftelse også navnet på skøyteklassen, som i tillegg består av RS «UNI Kragerø» og RS «Sjømann». Redningsselskapets mangeårige støttespiller og æresmedlem, Hans Herman Horn, bidro i 2012 med midler til den nye miljølekteren som er stasjonert ved Skjærhalden. Horn har tidligere bidratt med finansiering til skøytene RS «Hvaler» og RS «Horn Flyer». Arne Johan Døske donerte i 2012 midler til en lettbåt som er en del av redningsutrustningen til RS «Bergen Kreds» i Haugesund. REDNINGSSELSKAPET ER SVÆRT TAKKNEMLIG FOR DEN BETYDELIGE STØTTEN SOM MULIGGJØR EN NØDVENDIG FORNYELSE AV REDNINGSSKØYTENE. 11

12 Småbåtregisteret SMÅBÅTREGISTERET har i 2012 lagt ned et betydelig arbeid for å effektivisere driften og øke kundeservicen. Våre registrerings- og dokumentasjonsregler ble forenklet, og vi har tatt i bruk et nytt CRM-system som gir bedre oversikt over og bedre kontroll med kundedialogen. Nye og brukervennlige nettsider er utviklet, og et målrettet arbeid er lagt ned i annonsering og optimalisering mot søkemotorer på internett. Dette har bidratt til at antall registreringer i 2012 økte med 10 prosent og at nedgangen i antall registrerte båter har stanset. Medlemsaktiviteten ANTALL betalende medlemmer i Redningsselskapet var ved utgangen av året Av disse utgjorde Totalmedlemmer Vi fikk tolv tusen nye medlemmer i Vel seks tusen personer om bord på fritidsbåter fikk ulike former for hjelp fra redningsskøytene i løpet av I alt assisterte redningsskøytene vel tre tusen fritidsbåter gjennom året. I tillegg til Totalmedlemmene, hadde Redningsselskapet ved årsskiftet mer enn andre medlemmer, hvorav var Ung-medlemmer og medlemmer i Elias-klubben. I alt aktive støttemannskaper ga verdifulle bidrag til vårt sjørednings- og ulykkesforebyggende arbeid i bedriftsmedlemmer bidro med sin støtte til virksomheten. I 2012 er arbeidet videreført med å bygge lojalitet til organisasjonen blant medlemmene og gi medlemskapet et større innhold, og vi gleder oss over at dette har gitt synlige resultater. Opplysningsarbeid og kommunikasjon REDNINGSSELSKAPETS kommunikasjons- arbeid har i 2012 gitt mye positiv omtale av redningsskøytemannskapenes og sjøredningskorpsenes virksomhet i mediene. Også vårt ulykkesforebyggende arbeid lokalt med sommerskoler, ungdomsleire, tokt og Vis sjøvett-arrangementer har fått god dekning i flere medier. Ved hjelp av midler fra Sjøfartsdirektoratet engasjerte vi Alex Rosén som frontfigur i vår egen redningsvestkampanje sommeren Dette ga mange og gode oppslag i avisene, samt omfattende innslag både på NRK TV og TV2. Undersøkelser i ettertid viste at mange la merke til kampanjen og syntes godt om både avsender og budskap. HØSTEN 2012 GIKK SERIEN «RED- NINGSSKØYTA» PÅ TV3 I 48 EPISODER, MED HØYE SEERTALL. DETTE GA GOD OPPMERKSOMHET OG ØKT KUNNSKAP OM REDNINGSMANNSKAPENES INN- SATS, OG HAR FØRT TIL MER STØTTE OG INTERESSE FOR VÅRT ARBEID BLANT FOLK FLEST. Redningsselskapets blad «Trygg på sjøen» kom i 2012 ut med fire nummer, hvert i et opplag på Positive leserundersøkelser og økende lesertall på den landsomfattende medieindeksen vitner om et blad som har fått godt fotfeste hos båtfolket. Vår havneguide «Kystguiden» ble utgitt i et opplag på Redningsselskapet er også godt representert i sosiale medier som YouTube, Twitter og Facebook. Spesielt på Twitter, som mange mediefolk og politikere bruker, rapporterte skøytene om oppdrag nesten «live». Gjennom hele 2012 har det vært arbeidet aktivt mot politikere både lokalt og sentralt. Fokus har vært på Redningsselskapets økonomi, aktiviteter og betydning langs norskekysten. I august kunngjorde Kulturdepartementet at de ønsker å revurdere kompensasjonen fra Norsk Tipping til organisasjonene i 10H for tap av tidligere automatinntekter. At Redningsselskapet får opprettholdt nivået på dagens overføringer av tippemidler, er avgjørende for sjøredningsberedskapen langs kysten. Organisasjon REPRESENTANTSKAPET Redningsselskapets øverste organ er Representantskapet. Det består av de 12 distriktsstyrelederne pluss én representant fra hvert av distriktene, to representanter valgt av og blant de ansatte, og tolv personer oppnevnt av eksterne organisasjoner. Følgende eksterne organisasjoner er representert: Norges Rederiforbund, Rederienes Landsforening, Fraktefartøyenes Rederiforening, Kongelig Norsk Båtforbund, Norges Fiskarlag, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Det Norske Veritas, Norges Kystfiskarlag, Norsk Luftambulanse, Forbundet Kysten og Norsk Havneforening. Norges Fiskarlag har to representanter, de andre organisasjonene én hver. Representantskapsmøtet for 2012 ble avholdt i Stavern 2. juni, der representantskapet vedtok resolusjonen «Bruk redningsvest, Vær edru, Avpass farten» for sesongen

13 ÅRSRAPPORT nye medlemmer i SENTRALSTYRET Sentralstyret består av åtte representanter. Seks velges av representantskapet og to av de ansatte. Sentralstyret velges annethvert år, og i 2012 var ingen i styret på valg. Sentralstyret har hatt seks møter i Sentralstyret består i beretningsåret av: PRESIDENT VISEPRESIDENT STYREMEDLEMMENE Lars Hellandsjø Nicolai Jarlsby May Britt Manin, Per Ove Sletvik, Anders Gundersen og Janne Berit Hellesø. ANSATTES STYREMEDLEMMER Anne Grete Ødegården og Tor Hugo Jensen. 13

14 GENERALSEKRETÆR - I august ble generalsekretær Øyvind Stene avløst av Rikke Lind. Hun kom fra stillingen som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet. LOKALISERING BEMANNING Redningsselskapet hadde 278 ansatte ved utgangen av var ansatt som mannskaper på 25 redningsskøyter. Også i 2012 har det vært vanskelig å få rekruttert tilstrekkelig med kvalifiserte sjøfolk, særlig maskinister. Det er fortsatt mangel på mannskaper til å fylle stillinger under sykefravær og permisjoner. PÅ LAND VAR DET 113 ANSATTE: 66 ved hovedkontoret på Høvik 26 ved 12 distriktskontorer 13 ved Småbåtregisteret i Trondheim 8 ved Sjøredningsskolen i Stavern (3 i deltidsstilling). Det ble mot slutten av 2012 gjennomført en reduksjon i antall landansatte gjennom frivillig avgang. ARBEIDSMILJØ Det jobbes kontinuerlig med arbeidsmiljøet gjennom lederopplæring, vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten. Gode rutiner er etablert med introduksjonskurs for nytilsatte, noe som bidrar til at nye medarbeidere raskt kan finne seg til rette i Redningsselskapet. SYKEFRAVÆRET FOR LANDANSATTE VAR I 2012 PÅ 5,0 PROSENT, MOT 5,3 I PÅ REDNINGSSKØYTENE VAR SYKEFRAVÆRET 6,8 PROSENT. DETTE ER EN NEDGANG PÅ VEL ÉN PROSENT I FORHOLD TIL FJORÅRET. Ordningen med helseforsikring har vist seg å ha positiv effekt for sjøansatte. Redningsselskapet er en IA-bedrift, og følger opp sykemeldte i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten. SKADER OG ULYKKER Det er ikke rapportert arbeidsrelaterte skader og ulykker om bord på redningsskøytene i I den landbaserte virksomheten var det heller ingen arbeidsrelaterte skader og ulykker i løpet av året. Redningsselskapet har etablert faste støtteprosedyrer for ansatte etter dramatiske hendelser, og vi arbeider aktivt for å redusere risikoen for skader og ulykker i virksomheten. Arbeidet med risikovurdering av arbeidsoppgaver, bruk av verneutstyr, øvelser og operasjoner på redningsskøytene er på det nærmeste fullført. Det er utarbeidet Sikker Jobb Analyser, SJA, for å finne fram til tiltak som reduserer risikoen, og det er laget prosedyrer for sikker utførelse av operasjoner. Videre er Personlig SikkerhetsInvolvering, PSI under utvikling. Metoden skal motivere for, og sikre engasjement for egen sikkerhet. YTRE MILJØ Redningsselskapets aktivitet påvirker i mindre grad det ytre miljø, men gjennom driften av redningsskøytene vil forbruk av drivstoff og bunnmaling i noen grad føre til utslipp til luft og vann. Gjennom fornyelse av redningsskøyteflåten og bruk av ny teknologi, arbeider organisasjonen aktivt for å redusere virksomhetens miljøpåvirkning. I 2012 ble en helt ny type redningsskøyte tatt i bruk i Oslofjorden. Denne har ca. 60 prosent mindre utslipp av CO² og NOx, i forhold til redningsskøyta som ble avløst. Installasjon av interceptorer på eksisterende fartøyer har også bidratt til lavere utslipp i % utslipp av CO² og NOx FRA DEN NYE OSLOFJORDEN-SKØYTA Ved byggingen av de tre ambulansebåtene til Helgeland ble ny teknologi tatt i bruk på motor- og framdriftssystem. Sammenlignet med den opprinnelige tekniske løsningen, har dette gitt en vesentlig reduksjon i drivstofforbruk og tilhørende utslipp. ARBEID MOT DISKRIMINERING I VIRKSOMHETEN Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Redningsselskapet arbeider aktivt og målrettet for å fremme lovens formål. 14

15 ÅRSRAPPORT 2012 LIKESTILLING Redningsselskapet tilstreber balanse mellom ansatte menn og kvinner. Blant de landansatte er forholdet ca. 50/50. I 2012 har vi hatt fem kvinnelige ansatte på redningsskøytene, og det arbeides videre for å rekruttere flere kvinner til skøytene. Fire personer med nedsatt arbeidsevne var på arbeidstrening i Redningsselskapet i Våre ansatte er i hovedsak norske, men blant de sjøansatte har vi noen fra Færøyene og Sverige. 15

16 Økonomi REGNSKAP REDNINGSSELSKAPET er en humanitær Til administrasjon av organisasjonen forening uten økonomisk vinning som ble det brukt KR 37,4 MILLIONER, som gir en formål, og årsregnskapet er satt opp etter administrasjonsprosent på 7,3. I forbindelse regnskapsstandarden for ideelle orga- med restrukturering av landbaserte nisasjoner. Konsernregnskapet omfatter aktiviteter er det avsatt KR 18,7 MILLIONER foreningsregnskapet og datterselskapet i omstillingskostnader. Tas disse med Norsk Kystvern AS. i beregningen, blir administrasjonsprosenten 10,9. Regnskapet for 2012 viser et positivt aktivitetsresultat på KR 11,3 MILLIONER I samsvar med regnskapslovens 3-3 for foreningen, og KR 8,7 MILLIONER for bekrefter styret at forutsetningen konsernet. Etter artsbasert oppsett viser om fortsatt drift er lagt til grunn ved regnskapet et driftsunderskudd på KR 28,3 utarbeidelsen av regnskapet. MILLIONER og KR 29,6 MILLIONER for henholdsvis foreningen og konsernet. Brutto anskaffede midler var KR 524,6 MILLIONER og KR 538,0 MILLIONER for konsernet. Regnskapet for 2012 viser et positivt aktivitetsresultat på KR 11,3 MILLIONER for foreningen Sammenlignet med 2011 var det en økning i tilskudd fra Fiskeri- og Kystdepartementet på KR 11 MILLIONER, mens andre tilskudd og og KR 8,7 MILLIONER for konsernet. innsamlede midler økte med KR 1 MILLION. Tilskudd til investeringsaktiviteter (donasjoner) ble redusert med KR 19 MILLIONER. Forbruk av midler var KR 513,3 MILLIONER, opp KR 78,7 MILLIONER sammenlignet med For konsernet var forbruk av midler Etter artsbasert oppsett viser regnskapet et driftsunderskudd på KR 28,3 MILLIONER og KR 29,6 MILLIONER for henholdsvis foreningen og konsernet. KR 529,2 MILLIONER. Kostnader knyttet til formålsaktiviteter utgjorde KR 387,6 MILLIONER. Målt mot totalt forbruk av midler formålsprosenten gir dette 75,5 prosent mot 73,6 prosent året før. 16 Brutto anskaffede midler var KR 524,6 MILLIONER og KR 538,0 MILLIONER for konsernet.

17 ÅRSRAPPORT 2012 FINANSPORTEFØLJE FINANSIELL RISIKO Fra tiden med automatinntekter bygget Redningsselskapets plasseringsstrategi er Redningsselskapet opp betydelige likvide langsiktig, og ved plasseringer i markeds- midler i Redningsselskapets Sjørednings- baserte verdipapirer må det forventes at fond. Fondet skal forvaltes slik at det kan gi avkastning og markedsverdier vil fluktuere. et årlig bidrag til formålsaktivitetene i Redningsselskapet. Midlene i fondet er Investeringer i rentebærende fond i uten- plassert i markedsbaserte, finansielle landsk valuta er valutasikret mot norske omløpsmidler gjennom anerkjente norske kroner, mens tilsvarende investeringer i forvalterselskaper. Investeringene består i aksjefond er usikret. ulike aktivaklasser for å ivareta sikkerhet, likviditet og risikospredning. Ved å benytte flere forvaltere, og ved å ha en balansert diversifisering av forvaltning- Det er utarbeidet eget finansreglement og sporteføljen, søkes det å ha lav finansiell etiske retningslinjer for hvordan midlene risiko i denne. skal plasseres, basert på FNs retningslinjer for virksomheters sosiale og miljømessige Fordringer er nedskrevet for påregnelig tap krav til investeringer. Videre skal en unngå og anses ikke å ha kreditt- eller likviditets- å investere i foretak med hovedvirksomhet risiko utover dette. innen våpen-, tobakks- eller alkoholindustri. Redningsselskapet benytter ekstern rådgiverkompetanse i plassering og overvåkning av finansporteføljen. Avkastningen i Sjøredningsfondet var på KR 58,3 MILLIONER mot et negativt resultat på KR 48,5 MILLIONER året før. Ved årsskiftet utgjorde verdien av markedsplasserte investeringer KR 698 MILLIONER. Kostprisen på investeringene var KR 686 MILLIONER. KR 58,3 MILLIONER Avkastningen i Sjøredningsfondet 17

18 Sentralstyrets medlemmer President, Lars Hellandsjø Bedriftseier, Dalsøyra. Visepresident, Nicolai Jarlsby Bedriftsrådgiver, Kristiansand. Styremedlem, May Britt Manin Administrerende direktør i OliVita AS, Tromsø. Styremedlem, Per Ove Sletvik Blomsterdalen, Stuert/ kjøkkensjef og distriksstyreleder i Distrikt 6, Hordaland. Framtid Høsten 2012 ble det gjennomført en justering av Redningsselskapets strategier mot Alle i organisasjonen ble involvert i prosessen, både fast ansatte og frivillige. Prosessen resulterte i ti nye delmål >> Sentralstyret takker Redningsselskapet takker H.M. Kong Harald V og Hans familie for den interessen de viser og for støtten de gir til Redningsselskapets arbeid. Sentralstyret ønsker å rette en stor takk til alle våre frivillige medarbeidere, som legger ned utallige timer for organisasjonen. En stor takk også til våre medlemmer, givere og andre som støtter vårt arbeid. Vi takker myndigheter, næringsliv og private organisasjoner som har gitt oss økonomisk støtte og på annet vis bidratt til vår virksomhet. Sentralstyret ønsker å berømme alle frivillige og ansatte på sjø og land for årets innsats med å nå våre felles mål. FRAMTIDENS DELMÅL Redningsselskapet skal: Styrke beredskapen Forbedre profesjonaliteten og kompetansen om beredskap Være den beste leverandøren av kompetanse innen sjøredning og sjøsikkerhetsopplæring Ha 1000 nye frivillige Nå 2 millioner mennesker hvert år med opplysning og forebyggende aktiviteter Forbedre sin plassering i omdømmeundersøkelser Ha «fyrtårn» langs kysten Øke salgs-, markeds- og medlemsinntekter med 25 millioner kroner Være en attraktiv arbeidsplass med godt arbeidsmiljø Ha bærekraftig drift og være i økonomisk balanse. 18

19 ÅRSRAPPORT 2012 Styremedlem, Janne B. Hellsø Teamleder og spesialist i klinisk pedagogikk, Oslo. Styremedlem, Anders Gundersen Seniorrådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nøtterøy. Styremedlem, Tor Hugo Jensen Sjøansattes representant og overstyrmann, Harstad. Styremedlem, Anne Grete Ødgården Landansattes representant og daglig leder av distriktskontoret Aust- og Vest-Agder og Rogaland, Fevik. Lars Hellandsjø President Nicolai Jarlsby Visepresident May Britt Manin Styremedlem Janne Berit Hellesø Styremedlem Tor Hugo Jensen Styremedlem Per Ove Sletvik Styremedlem Anne Grete Ødegården Styremedlem Anders Gundersen Styremedlem Rikke Lind Generalsekretær 19

20 Tall fra 2012 Redningsskøytenes oppdrag de siste 10 årene TYPE OPPDRAG Totalt Liv reddet Fartøy berget Søk etter savnet person Fartøy assistert Fartøy slept Dykkeroppdrag Syketransport Skyss av los Hovedredningssentralenes mobilisering av ressurser til redning, berging, søk og assistanser på sjøen i 2012 RESSURSER HRS Nord HRS Sør HRS Totalt Andel % Redningsselskapet ,0 330-skvadronen (sjø) ,3 Kystvakt ,3 Røde Kors-båt ,9 Brannbåt ,9 Politibåt ,4 Losbåt ,8 Ambulansebåt ,4 Totalt 100 Redningsskøytenes innsats i Liv reddet Fartøy berget Savnede personer søkte etter Assisterte fartøyer Assisterte personer Oppdrag fordelt på fartøytyper i 2012 TYPE FARTØY Liv reddet Antall fartøy berget Søk etter savnet person Fartøy assistert Antall personer assistert Fartøy slept Dykkeroppdrag Syketransport Losskyss Fiskefartøy Lastefartøy Passasjerfartøy Fritidsfartøy Annet Totalt