Verneutstyret ble dødsfelle

Transkript

1 mai Verneutstyret ble dødsfelle Mac vs PC Makt

2 Om Lederne Lederne er Norges ledelsesorganisasjon. Drøyt ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte på ulike nivåer i vel bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: bm@4349.no Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan 2009 Nr 3 uke 38, nr 4 uke 49 Opplag : Layout : Lokomotiv Media Innhold 4 Leder 6 Lojal i 37 år så smalt det 9 Verneutstyr ble dødsfelle 14 Økonomisk trygghet gir medlemmer trygghet 17 Kvinner får lavere lønn 20 Maktens makt 22 Kom tilfeldig til makten 24 Høyre om etter mediekjøret 29 Forsikringskontoret 33 Aktuelle ledere: Inger Anda 34 Mac vs PC 40 Der mor og barn får trygghet 42 KCA Deutag Nordsjøens største boreselskap 44 Dystre fremtidsutsikter på Ledernes industrikonferanse 46 Advokaten svarer: Saklig grunnlag for degradering? 48 Tradisjon og nytenking på region FLFs årskonferanse 52 Lederne aktuelt Trykk: Gunnarshaug trykkeri ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) Annonser ADD Media AS v/rune Wold E-post: rune@addmedia.no Tlf Innstikk/bilag Lokomotiv Media AS v/kathrine Kristiansen E-post: kathrine@lokomotiv.no Tlf Forsidefoto: Håvard Aga

3 Maktens makt Høyre om etter mediekjøret 29 Advokaten svarer: Saklig grunnlag De gir gode råd om dine forsikringer 46 Lederne mai

4 Leder Vi trenger visjonære politikere Den globale utviklingen vil bli sterkt preget av det som nå skjer i USA. En ting er sikkert: Verden vil se ganske annerledes ut på den andre siden av finanskrisen enn hva den gjorde før krisen var et faktum i fjor høst. Jan Olav Brekke, Forbundsleder Den 3. november i fjor stod jeg sammen med andre på en gresslette i Virginia og hørte Barack Obamas siste valgmøte før stemmelokalene åpnet. Jeg tror at alle som var tilstede der den kvelden ble imponert over hvordan han begrunnet og overbeviste om behovet for forandring på alle plan fra personlig til globalt nivå. Nå er han i gang med jobben og selv om utfordringene er mange, så håper og tror jeg at han vil lykkes med det han nå gjør. En virkning som i hvert fall allerede er kommet er at amerikanere flest har begynt å vinne tilbake stoltheten sin. En god amerikansk venn sa til meg da jeg var på besøk i USA i påsken: Vi trenger ikke lenger late som at vi er kanadiere. Finanskrisen startet i USA, men hele verden er berørt av nedgangstiden på en måte som verden aldri tidligere har sett, selv ikke i etterkant av børskrakket på Wall Street i Det er helt nødvendig og riktig med krisepakker for å løse de umiddelbare konsekvensene av denne, samt å unngå en langvarig depresjon. Men dette vil likevel ikke være nok til å løse alle de langsiktige utfordringene. Til det må det politiske visjoner, beslutninger og virkemidler til. Grunnen til at krisen på 30-tallet varte så lenge - det var faktisk ikke før på 50-tallet at aksjeverdiene var tilbake på samme nivå som før var blant annet sterk proteksjonisme i USA. Også i dagens situasjon er det ganske klare tendenser til at dette er et faremoment, selv om Kina vil være sterkt opptatt av at proteksjonisme ikke utvikler seg. Kan vi som nasjon utnytte de mulighetene som finanskrisen faktisk gir? Vi er gode på design og å utvikle nye produkter. Vi bør nå ta et kvantesprang innenfor eksempelvis alternativ kraftproduksjon, CO 2 -rensing og lagring, og å legge til rette for en slik utvikling med en helhetlig politikk og ikke bare ad-hoc pregede løsninger. Slett ikke alle er overbevist om at økt statlig eierskap er den beste veien å gå for å sikre norske arbeidsplasser i fremtiden. Hva kan vi som organisasjon gjøre for å lette den omstillingen vi må gjennom? Fagbevegelsen er gode til å kreve endringer og omstillinger av andre. Vi har vår viktigste rolle i å være en støttespiller for medlemmer som opplever en utfordrende arbeidssituasjonen, men samtidig må vi se fremover og samarbeide konstruktivt slik at vi ikke blir bremseklosser i nødvendige omstillingsprosesser. Det er dessverre ikke lett å få øye på en fremtidsrettet og visjonær politikk hos de norske politiske partiene. Det er derfor fristende å etterlyse visjonære norske politikere som etterlever Obamas valgspråk: Change we need og Yes we can!. Blant norske politikere blir det gjerne: Yes we need change. Can we?.

5 Ringom driver omfattende kurs-, opplærings- og utviklingsvirksomhet og har avholdt kurs i mer enn 40 land. Fremtidens ledere Inspirer dine medarbeidere Vår rammeavtale med Lederne gir deg medlemsfordel gjennom lave priser på våre kurs. KURSINFORMASJON Kurset går over 3 samlinger, hver på 2 dager. Oppstart i Oslo 21. og 22. september. EMOSJONEll KOMMUNIKASJON I praksis! FRA JEg til vi. Det handler om å bygge verdier for felleskapet, utvikle mennesker både faglig, personlig og emosjonelt. Fremtidens leder lytter mer enn snakker. De inspirerer medarbeidere til samhandling og utvikle sosiale ferdigheter og faglig spisskompetanse. Dette skaper medarbeidere som utfører arbeidsoppgaver med høy kvalitet. Fremtidens leder har personlig følelsesmessig innsikt - den nye spisskompetanse som er nødvendig for å kommunisere, utvikle og inspirere mennesker til ekstreme resultater - til de beste blant de beste. Faglig informasjon og påmelding på

6 Lederne gir trygghet Lojal i 37 år så smalt det Etter 37 givende år i Coop-eide Gomanbakeren fikk de siste to årene før pensjonsalder en bismak for Fritz Peter Albrecht. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Den blide og joviale sørlendingen hadde et langt arbeidsliv som bedriftsleder og bedriftslederassistent hos Gomanbakeren (tidligere Samvirkebakeriet) i Kristiansand, og var innstilt på å fullføre jobben til han fylte 67 år og kunne gå av med alderspensjon. Ante fred og ingen fare På grunn av ekstremt arbeidspress med ansvar for flere bakerier på slutten av 90-tallet, trappet han i januar 2000 etter eget ønske ned fra stillingen som bedriftsleder og ble assistent for den nye bedriftslederen. Deretter skiftet bedriften stadig ledere, men Albrecht fortsatte. Han var en viktig ressursperson for de ansatte, som satte pris på hans humør og arbeidsglede. I november 2006 takket han nei til en lederstilling for de to siste årene før han fylte 67. Albrecht trivdes godt i alle år, og ante fred og ingen fare. Så smalt det. Fritz Peter Albrecht med sakspapirene fra den vanskelige tiden han gikk gjennom hos Gomanbakeren. Nå skal han se fremover og har kvittet seg med hele papirbunken. 15. desember 2006 ble Albrecht sykmeldt. Han hadde løftet en stor bakerkjele og fått brokk. 5. januar 2007, mens han fortsatt var sykmeldt, ble han bedt om å stille på et møte i bedriften. Han trodde møtet skulle handle om å komme tilbake i full jobb, men i stedet ble han bedt om å fratre stillingen i løpet av én uke. En ferdig skrevet AFPsøknad kom over bordet med én dags frist til å svare. Gomanbakerens representant syntes at Albrecht burde være hjemme for å passe barnebarna, og han likte ikke at de ansatte henvendte seg til Albrecht for råd. Albrecht ble tilbudt sluttvederlag og lønn i to måneder frem til AFP ble innvilget.

7 Albrecht føler seg privilegert som har hatt sterke mennesker rundt seg i en tøff periode av livet, og takker familien og Lederne for støtten han fikk. Tilbudet betød at han ville gå glipp av ca kroner. - Det var som et slag på snuten, forteller Albrecht med sine bløde konsonanter. Han opplevde møtet som svært ubehagelig, og kun iscenesatt for å få ham til å signere en ferdig utformet oppsigelse. Det gjorde han heldigvis ikke, selv om bedriften 23. januar økte sitt sluttilbud noe. Albrecht, som hadde jobbet der i 37 år og som ønsket å fullføre de to siste årene før pensjonsalderen, ble svært deprimert. 25. januar 2007 ble han innlagt på sykehus med sterke smerter i bryst og armer. To dager senere ble det konstatert kraftig hjerteinfarkt i kroppen som aldri før hadde hatt hjerteproblemer. Overlegen sa at årsaken kunne være utløst av stress, og at det var få minutter om å gjøre før det var for sent. Operasjonen var vellykket, og Albrecht kom hjem. Han kontaktet Lederne, som fikk advokat Alf Kåre Knudsen inn i bildet. Bedriften avlyste oppfølgingsmøte Helsetilstanden forbedret seg utover høsten 2007, og bedriftshelsetjenesten tok initiativ til møte mellom bedriften og Albrecht 23. oktober 2007 for å diskutere ordninger når han skulle tilbake. Albrecht var da usikker på en del juridiske sider av saken. Han var fortsatt syk og ganske nedbrutt, og spurte bedriften om det var greit at Ledernes advokat kunne møte sammen med ham. Da avlyste bedriften møtet. - Det følte jeg som nok et spark mens jeg lå nede, og det gjorde at jeg mistet all lyst og motivasjon til å gå tilbake i arbeid, forteller han. Sykdomstilstanden forverret seg. Familien ble bekymret for hans dramatiske endring i humør og væremåte, og han fikk søvnproblemer på grunn av mareritt om gamle triste episoder. I 1978 mistet familien en datter i en trafikkulykke. Spesialister konkluderte med at Albrechts sviktende helse var en konsekvens av uheldig og umoden atferd fra en skiftende ledelse. Forlik etter rettslige skritt Rett før jul 2007 ble bedriften varslet om at han trolig ikke ville komme tilbake i arbeid. Siden bedriften ikke ville gå i dialog for å finne en løsning, varslet Albrecht rettslige skritt for å kreve økonomisk erstatning siden han måtte gå på trygd i stedet for vanlig lønn frem til pensjonsalderen. I april 2008 sendte derfor advokat Alf Kåre Knudsen, på vegne av Albrecht og Lederne, en forliksklage til Kristiansand forliksråd. Lederne var om nødvendig innstilt på å støtte Albrecht hele veien i rettsapparatet, men sommeren 2008 ble det inngått et forlik i Kristiansand forliksråd som Albrecht var fornøyd med. - Jeg priser meg lykkelig for at jeg hadde medlemskapet i Lederne, det ga meg den tryggheten jeg trengte. Jeg har sett fagorganiserte i andre forbund som ikke har fått nødvendig assistanse, men Lederne ga meg enestående støtte og lynskarp juridisk bistand. Det er viktig for meg å få frem at forbundet har gjort en helstøpt, god jobb, forteller Albrecht, som definitivt mener at han fikk valuta for kontingenten han har betalt i over 30 år. Han ønsker å takke konen Britt som har passet så godt på ham, sønnen Jan Peter, datteren Else Hege, Lederne som organisasjon og spesielt forbundssekretærene Susanne Persson og Einar Mortensen, samt advokat Alf Kåre Knudsen hos Ledernes samarbeidspartner Hodneland & Co. Han er i tillegg veldig fornøyd med mottakelsen hos NAV, og føler seg privilegert som har hatt sterke mennesker rundt seg i en tøff periode av livet. Lederne mai

8 Lederne gir trygghet Avsluttet kapittel - Jeg føler at jeg har fått oppreising og gjennomslag for at arbeidstakere ikke skal behandles på denne måten. Det var leit å bli behandlet slik i en kjede som Coop, som burde gå foran som godt eksempel på arbeidsmoral og personalbehandling. Ting må skje på en ordentlig måte, understreker Albrecht, som nå nyter livet som pensjonist med barn og barnebarn i umiddelbar nærhet. Saken er et avsluttet kapittel i livet hans. I det jeg forlater ham, ber Albrecht meg om å ta med bunken med sakspapirer for godt. Nå skal han se fremover. - Arbeidsgiver viste ansvarsfølelse til slutt Advokat Alf Kåre Knudsen hos Ledernes samarbeidspartner Hodneland & Co mener at arbeidsgiver gikk fram på en lite heldig måte i forhold til Albrecht, men er glad for at bedriften viste ansvarsfølelse til slutt. - Det er to forhold som både enkeltvis og samlet gjorde at vi mente at arbeidsgiver burde dekke Albrechts inntektstap fram til pensjonsalder. - Det ene var at vi mente Albrecht ble overrumplet i forhold til bedriftens ønske om at han skulle fratre og at vi mente bedriften burde fulgt en annen saksbehandling. Vi hadde også erklæringer fra sakkyndige som tilsa at det var sammenheng mellom sykdommen og den stressituasjonen Albrecht ble utsatt for ved at bedriften ytret ønske om at han skulle fratre. - Det andre var at bedriften neglisjerte sitt oppfølningsansvar for å hjelpe Albrecht å vende tilbake til arbeidet. Dette ble også bekreftet av NAV i Kristiansand som ikke hadde mottatt en eneste henvendelse fra arbeidsgiver i sykmeldingsperioden. Albrecht hadde kun to år igjen før pensjonsalder, og hadde aldri ytret ønske om å tidligpensjonere seg. Slik jeg ser det løftet ikke bedriften en finger for å få ham tilbake i jobb. - Arbeidsgiver reagerte sterkt på at den ble beskyldt for å ha medvirket til Albrechts sykdom. Som en del av forliket med bedriften måtte jeg derfor trekke tilbake denne anførselen. Dette har jeg ikke noe problem med å gjøre, så lenge forliksresultatet ble at Albrechts inntektstap fram til pensjonsalder ble dekket. Advokat Alf Kåre Knudsen hos Ledernes samarbeidspartner Hodneland & Co. Lederne opplever ofte at ansatte behandles på en dårlig måte når bedrifter må kutte, og mange utsettes for sterkt press og trusler i presentasjonen av sluttavtaler. I en slik situasjon er det viktig å kontakte Lederne tidlig i prosessen, og ikke undertegne noe før det er konsultert med Lederne. For kontaktdetaljer til din regionale forbundssekretær, se no/om.

9 Verneutstyret ble dødsfelle 18-åringen stolte på at luften han pustet var ren. Da det oppstod brann i luftesystemet på grunn av elendig vedlikehold, var han sekunder fra å dø. Nå må han leve med en hjerneskade, men takket være iherdig innsats fra Ledernes tillitsvalgte og advokater har han fått en solid økonomisk erstatning. Friskluftmasken som 18 år gamle Jan Gunnar Een brukte da det oppstod brann i kompressorrommet. Foto: Håvard Aga. Lederne mai

10 Lederne gir trygghet Tekst: Sverre Simen Hov Lederne fikk nyss om saken til den uorganiserte unggutten Jan Gunnar Een (28) for to år siden, nesten ti år etter at ulykken hadde skjedd. Een og hans onkel, Håvard Aga, hadde forgjeves prøvd å få hjelp fra Agas daværende organisasjon. Det var først da Aga nevnte saken for Terje Herland, hovedverneombud på Gullfaks og engasjert tillitsvalgt i Lederne, at himmel og jord ble satt i bevegelse. Det brenner i luftesystemet 9. september 1998 går brannalarmen på Transoceans borerigg Wildcat, som borer på Statoils Gullfaksfelt. Den da 18 år gamle Een, som jobber for Åkra Korrosjon og som er innleid av Transocean for høytrykksspyling på Wildcat, er på sin første tur i Nordsjøen. Det blir også den siste. Han har på seg ansiktsmaske med pusteluft Jan Gunnar Een var kun én tur offshore. Han jobber i dag som gårdbruker på Voss. Foto: Privat. Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke trengte ikke lang betenkningstid for å gi tilsagn på hjelp til Jan Gunnar Een. - Var ikke i tvil Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke var ikke i tvil da han ble kontaktet av Terje Herland. - Jeg skjønte fort at saken hadde blitt behandlet på en måte som ikke var akseptabel for oss, og at den burde forfølges selv om Een ikke var medlem hos oss. Vi tok derfor umiddelbart kontakt med vår advokatforbindelse Norman & Co, og de var rimelig klare på at dette var en sak vi kunne vinne frem med, forteller Brekke. - Saken bekrefter virkelig det som er vårt slagord, nemlig at vi gir trygghet. Vi er et forbund som ivaretar både individet og grupper av medlemmer, og vi skiller ikke på om en sak er for liten eller for stor. Er et medlem eller en gruppe av medlemmer i en vanskelig situasjon, gjør vi det vi kan for å hjelpe, understreker Brekke.

11 fra plattformens system for arbeidsluft. Pusteluften kommer fra kompressorrommet på riggen. Nå brenner det inne i lufttørka på grunn av stort oljeforbruk over lang tid i en av kompressorene. Det elektriske elementet i lufttørka har antent olja. Een faller om momentant når han puster inn det han trodde var ren luft, men som på grunn av brannen er varme og livsfarlige gasser. En snarrådig entringsvakt, som trosser evakueringsordren som er gitt på grunn av brannen, redder trolig livet til Een i det han river av ham ansiktsmasken. erstatning fra Folketrygden, men ingenting fra hovedarbeidsgiveren Transocean. Saken dør sakte men sikkert hen. Helt til Aga i 2006, åtte år etter ulykken, først kontaktet sin daværende organisasjon som ikke kunne hjelpe, før han fortalte Terje Herland om ulykken. - Det er ikke mange 18-åringer i mindre firmaer som er organisert noe sted. Jeg likte ikke historien i det hele tatt da jeg fikk høre om den, og gjorde det jeg kunne for å hjelpe ham selv om han ikke var organisert i Lederne, forteller Herland. 18-åringen er i koma mens han fraktes via sykestua med helikopter til trykktanken på marinebasen Haakonsvern i Bergen. Legene jobber hardt for å redde det som reddes kan av hjerne og muskulatur, og han svever mellom liv og død. Det første han kan erindre er at han våkner opp i trykktanken, selve hendelsen husker han ingenting av. 18 år gammel erklæres Jan Gunnar Een for 25 prosent invalid. Han får problemer med korttidsminnet. Saken glemmes Oljedirektoratet kommer med en rapport om hendelsen rett før jul Saken politianmeldes, og både Transocean og Statoil leverer sine granskingsrapporter med noenlunde like konklusjoner. Hovedfokuset i rapportene er at man mistet noen kubikk med mudd ut i sjøen når kompressorene måtte stoppes. Een tar etter en tid kontakt med en advokat på Voss som ikke er spesialisert på denne typen saker. Een får en liten Herland satte himmel og jord i bevegelse. Han kontaktet leder for Ledernes avdeling for teknikere i Statoil, Per Helge Ødegård, og Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke. Brekke ga klarsignal til å kontakte advokat Kjell Inge Ambjørndalen, selv om Een aldri har vært medlem av Lederne. Saken vurderes som så graverende at Lederne vil ta den videre for å sette et eksempel. Skarp kritikk fra Oljedirektoratet Manglende vedlikehold på oljefiltre i kompressorrommet hadde ført til oppsamling av store mengder olje i lufttørken. Oljen ble antent av et varmeelement i luftesystemet. Dette førte til brannen og at Een ble røykog kullosforgiftet. I Oljedirektoratets rapport fra desember 1998 får Transocean skarp kritikk for grov rutinesvikt på vedlikehold av utstyr, og det påpekes at Statoil ikke ivaretok sin plikt til å påse at tidligere hendelser ble fulgt opp Eens onkel, Håvard Aga, ved dagens pusteluftstasjon på plattformen. Foto: Håvard Aga. av Transocean. Direktoratet sa også at man hadde ventet en mer aktiv holdning fra Statoil for å avdekke disse svakhetene og utbedre eksisterende systemer, og begge selskapene fikk kritikk for manglende varsling av hendelsen. Statoils ansvar som operatør ble sterkt understreket. Terje Herland samlet det som var av granskings- og politirapporter. Han presiserte overfor Statoil at selv om de ikke var hovedarbeidsgiver for Een hadde de et moralsk ansvar som operatør. Lederne mai

12 Lederne gir trygghet Ledernes hovedtillitsvalgte for teknikere i StatoilHydro, Per Helge Ødegård, garanterer at medlemmer i relevante problemer får hjelp av Lederne. - Lederne er kompromissløse Ledernes hovedtillitsvalgte for teknikere i StatoilHydro, Per Helge Ødegård, forteller at han har opplevd mange tunge saker som Lederne har løst på en svært god måte. Jan Gunnar Eens onkel Håvard Aga (t.h.) takker Terje Herland for sin store innsats som til slutt løste den vanskelige saken. Bildet er tatt på heliporten på Flesland. - Vi garanterer for at vi skal gjøre det vi kan når enkeltmedlemmer havner i problemer som vi kan gjøre noe med. Lederne er kompromissløse på det. Som medlem i en organisasjon er det viktigste å vite at organisasjonen trår til når det gjelder. Dette gjennomsyrer hele organisasjonen fra topp til bunn. Alle skal vite at som medlem i Lederne får du den hjelpen du trenger, understreker Ødegård. - Etter flere år på sokkelen har vi en kvalitet i organisasjonen som gjør at vi har fokus både på enkeltmedlemmer og grupper som trenger hjelp. På sokkelen er man ute av arbeidslivet når man har mistet helsesertifikatet. I en slik situasjon må man vite at man får hjelp. Vi har i flere år kjørt kjente, tunge saker fra A til Å, og vi gir ikke opp selv om saken kan ta mange år. I 1993 kjørte vi for eksempel en prosess rundt diabetes blant ansatte i Nordsjøen, som mange kan takke Lederne for i dag. Dette klarer vi fordi vi har den nødvendige arbeidsstrukturen, kvaliteten og kompetansen i organisasjonen, forteller Ødegård. Han har en lang liste med andre saker som er løst godt de siste årene. - Det var uaktuelt for meg og Lederne å forbigå saken i stillhet. Vi presset ganske hardt på, og opplevde etter hvert velvilje også fra Transocean. Een kunne ikke vite at vedlikeholdet på utstyret han brukte var under enhver kritikk, sier Herland. Bytte av advokat Eens advokat på Voss hadde de første 7-8 årene ikke fremmet noe krav overfor Transocean. Aga gjorde noen fremstøt overfor sin gamle organisasjon, men skjønte at saken ikke ble prioritert der. Når Lederne tok over saken ble det umiddelbart satt i gang en prosess med bytte av advokat. Inn kom advokat Kjell Inge Ambjørndalen (se egen sak). Det ble fremmet et stort økonomisk krav overfor Transocean, som på sin side var bekymret for om Een hadde en virkelig skade. De var usikre på årsakssammenhengen. Alle rapporter måtte oversettes til engelsk, og i fjor sommer valgte Transocean å inngå et forlik som betød oppreisning og økonomisk handlingsfrihet for Een, som i dag driver en gård på Voss. Glemmer veldig mye - Det er umulig å gjøre alt godt igjen med penger, men det hjelper på situasjonen for Een. Dette var en ung landarbeider som skulle gjøre en jobb offshore, og som ble skadet. Det kan skje hvem som helst; han kunne ikke gardere seg mot grov uaktsomhet på grunn av manglende vedlikehold. Det var en tragedie som rammet denne unge gutten, men det er tilfredsstillende å se at Lederne kunne hjelpe til med å få en lykkeligere løsning for Een, forteller Terje Herland. Jan Gunnar Een er i dag 28 år og driver gård på Voss. Korttidshukommelsen er en klar begrensning; han glemmer veldig mye og har hatt noen vanskelige år siden han ble skadet på Wildcat i Etter ulykken hans er prosedyrene for pusteluft blitt endret. Nå brukes ikke lenger samme luft som til mekanisk utstyr på plattformen. Det tragiske var at en ung mann måtte oppleve at livet ble snudd opp ned før rutinen ble endret. Aga er i dag medlem av Lederne.

13 Det er umulig å gjøre alt godt igjen med penger, men det hjelper på situasjonen for Een. - Fornuftig erstatningsbeløp Advokat Kjell Inge Ambjørndalen hos Ledernes nære samarbeidspartner Norman & Co mener erstatningsbeløpet til Een lå på et fornuftig nivå. Advokat Kjell Inge Ambjørndalen fra advokatfirmaet Norman & Co er involvert i mange av Ledernes saker. Sammen med Lederne har Norman & Co bygget opp en sterk kompetanse, og Ambjørndalen har de siste årene blant annet bistått mange med å få erstatning for de alvorlige skadene de fikk mens de arbeidet på ConocoPhillips Ekofiskplattform. Ambjørndalen kom inn i saken i 2007 da saken allerede var ni år gammel. - Bevis forsvinner og kropper eldes, så det er aldri bra med gamle saker. Det blir ofte diskusjon om årsakssammenheng, men her hadde man en ungdom som var helt frisk, som reiste på jobb, og som kom hjem med 25 prosent hjerneskade. Heldigvis hadde vi en god medisinsk utredning, og det lå gode granskingsrapporter på bordet. Det var ingen tvil om at Transocean hadde ansvaret, og de fortjener honnør for at de behandlet saken på en skikkelig måte når vi tok kon- takt. Samtidig kunne de vært mer på hugget tidligere, mener Ambjørndalen. Ett og et halvt år etter at Lederne ble involvert var løsningen klar. Ambjørndalen synes resultatet av saken var vellykket siden Transocean gikk med på å betale en erstatning som lå på et fornuftig nivå tatt i betraktning alvoret i rutinebruddet og konsekvensene dette fikk for Een. Erstatningsbeløpet var høyere enn yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser. - Ledernes tillitsvalgte Terje Herland og Per Helge Ødegård og forbundsleder Jan Olav Brekke utviste et enormt engasjement i denne saken som de gjør i andre saker. De stod på for en som ikke engang var medlem. Eens første advokat fanget ikke opp omfanget av saken. Dette er farlig område å bevege seg i når man ikke er ekspert. Det er til og med farlig når man er ekspert, understreker advokaten. Lederne mai

14 Lederne gir trygghet Økonomisk ryggrad gir trygghet medlemmer Etter mange år med underskudd har trenden de senere år snudd for Lederne. I dag fremstår Lederne som en organisasjon med god orden og styring på det meste. Medlemsmassen øker, økonomien er solid og medlemmene kan derfor nyte godt av forbundets mange tilbud. Det gir trygghet i en usikker tid der finanskrisen skaper frykt for nedbemanninger og påvirker folks arbeidshverdag.

15 Er det noe som ikke fungerer følger vi opp, diskuterer saken og foretar endringer. Tekst & foto: Ragnar Åsland Fra sitt hjørnekontor i Drammensveien 44 i Oslo styrer administrasjonsleder Kjetil Haave spakene hos Lederne. Han ble ansatt 1. januar 2007 og den viktigste oppgaven hans sammen med de øvrige medarbeiderne ved Ledernes hovedkontor, er å sørge for at alt fungerer. At kontingentpengene kommer inn, at det er god styring og orden på økonomien, tilrettelegging av det meste fra å forberede styremøter til å godkjenne reiseregninger og sørge for at kontordriften går sin gang uten knirk i maskineriet. Min oppgave er å være usynlig Haave har ikke personalansvar, men han har det faglige administrative ansvaret og jobber mot styret og leverandører som utfører datatjenester, regnskap og forsikringstjenester på oppdrag fra Lederne. Min rolle er å være usynlig, at det ikke legges merke til at jeg er der, sier han. Det er fristende å sammenligne med en fotballdommer som har kontroll på kampen og som dermed unngår for mye oppmerksomhet fra tilskuerne på tribunen. Haave bruker benevnelsen ryddegutt om sin egen rolle. Han hadde en tilsvarende oppgave før han kom til Lederne. Da som daglig leder i Forbrukersamvirkes Lederforbund (FLF), som nå er fusjonert med Lederne og som førte til at Haave fikk ny arbeidsgiver. Enklere rutiner og oppgaver satt ut eksternt Blant de grep som ble påbegynt i årene før Haave begynte i Lederne og som det jobbbes med i dag, er at forbundet har satt ut administrative oppgaver til en rekke eksterne firmaer. De fleste er samlet i en avtale med Kunde og Medlemsservice på Bryne, mens forsikringene blir ivare tatt av forsikringsmegleren Bafo Forsikringsmegling i Oslo (se egen sak). Det er gjort forenklinger i en rekke rutiner, for eksempel i reiseregulativet. På alle områder leter man etter forbedringspotensial. Haave ser det derfor som en viktig oppgave å koordinere alle ledd som skal fungere sammen. Er det noe som ikke fungerer følger vi opp, diskuterer saken og foretar endringer, forklarer han. Kjetil Haave er økonomiutdannet og han er derfor opptatt av god økonomisk styring. Gjennom møter med leverandørene ( av regnskap, IT, forsikringsordninger etc.) er det for eksempel viktig å sjekke priser og se at prisene er riktige. På den måten sørger Ledernes administrative leder for at det sikres god styring av medlemmenes kontingentinnbetalinger. Ifølge Haave er det også en viktig oppgave å sørge for at forbundet ikke bruker mer penger enn det de har. Tæring etter næring prinsippet, med andre ord. Flere medlemmer, også i gode tider Er så finanskrisen noe av forklaringen på at antall medlemmer øker? Nei, mener Haave. Det er ingen direkte sammenheng, fordi medlemstallet har gått opp også i gode tider, men det forsterker seg likevel i disse noe mer usikre tider, tror han. Finanskrisen har vi først merket i år, og den er nok til vår fordel. Det merker vi i møter med leverandørene våre som forteller at de kommer til andre kunder som er opptatt av hvordan de skal unngå nedgang. Hos oss er det motsatt. Vi kan vise til oppgang i tider der andre har nedgang, opplyser Kjetil Haave. Lederne mai

16 Lederne gir trygghet Kjetil Haave mener det er viktig for Lederne å ha solid økonomisk ryggrad. Det kommer medlemmene til gode. Vind i seilene For i dag fremstår Lederne som et fagforbund med vind i seilene. I mars i år var det ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte fra hele landet som har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Det er en økning på rundt 20 prosent fra utgangen av 2006 da medlemstallet var litt i overkant av Medlemmene kommer fra et bredt spekter av næringslivet og er godt representert i det meste innenfor privat virksomhet, fra oljebransjen til butikk- og barnehageansatte, konsulentfirmaer, meglere og IT-bransjen. Lederne er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men omtaler seg som en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon. Fornuftig pengebruk kommer medlemmene til gode Ifølge Haave er det flere årsaker til den store medlemsopplutningen som øker i alle sju regioner der fagforbundet har egne forbundssekretærer. Når alt går på skinner har man en god vare å selge. Mye av årsaken til fremgangen er at vi leverer gode resultater til medlemmene. Vi har overskudd og satser på å være i forkant av den jobben vi skal gjøre. Dette kan tyde på at vi jobber riktig. Medlemmene selv sørger dessuten for at vi får nye medlemmer, ved at de forteller sine venner om hvordan vi gjør ting i vår organisasjon, mener Haave. Han er likevel veldig klar på ett område: Vi setter ikke opp et budsjett for å ha overskudd. For vår oppgave er ikke å samle penger, men at pengene blir brukt på medlemmene selv på en fornuftig måte. Derfor er økonomisk styring viktig. Haave mener det er en utfordring å få forståelse for budsjett disiplin i alle ledd i organisasjonen. For 2008 blir driftsresultatet bra, slik det ble i Likevel er det viktig med budsjett disiplin. Å ha god økonomisk styring er tosidig. På den ene siden er det dette at det ikke er et forbunds oppgave å samle penger. Men samtidig er det viktig å ha en solid økonomi i ryggen dersom vi skulle komme i en konflikt. Medlemsfordelene har også klar sammenheng med økonomien. Utdanningsstøtte og kompetanseoppbygging Ett av medlemstilbudene som er populært og attraktivt er knyttet til en kompetanseoppbyggende kursplan. Her kan medlemmer søke om inntil kroner i støtte til egen utdanning fra E&V fondet ( Etter- og videreutdanningsfondet). Bare på dette er medlemskontingenten med å investere i medlemmenes egen utvikling, mener Kjetil Haave. Nettverksbygging, forsikringsordninger, juridisk bistand er stikkord som også dekker inn noen av de mange fordelene medlemmene får gjennom å være medlem hos Lederne. For Kjetil Haave er det en viktig oppgave å sørge for at fremgangen fortsetter. En sentral oppgave hos Lederne er å ta vare på enkeltmennesket og sørge for at medlemmene, som ofte er i stillingskategorier der de er mellom barken og veden har et solid fagforbund i ryggen som gir trygghet i det daglige. Og da er en solid økonomisk ryggrad en god ballast å ha med seg i det videre arbeidet.

17 lavere Kvinner får lønn enn menn Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er vesentlig større blant Ledernes medlemmer enn de er i samfunnet generelt. I en spørreundersøkelse som De Facto (kunnskapssenter for fagorganiserte) har utført på vegne av Lederne, gir resultatene fra den delen som omfatter lønn, indikasjoner på at kvinner blir systematisk mindre verdsatt enn menn i lønnsspørsmål. Tekst & foto: Ragnar Åsland Dersom man korrigerer for olje- og gassindustrien som er mannsdominert, er det interessant å stille spørsmålet om man belønner menn mer enn kvinner. I noen bransjer er det klare forskjeller, for eksempel innen rederi og reiseliv. I rederibransjen utgjør kvinners lønn kun 60,9 prosent av menns lønn, mens kvinners lønn i reiselivsbransjen utgjør 69,9 prosent. Status i organisasjonen «Lønn er ikke bare et spørsmål om at den skal dekke mat, klær og bolig, men det er også en indikasjon på hvilken status du har i en organisasjon og hvordan du blir verdsatt. Det er også et spørsmål om den lønn du får er riktig i forhold til arbeidsinnsats, ansvar og belastning.» Det mener rådgiver Stein Stugu i De Facto. Han har sammen med forsker Bitten Nordrik gjennomført spørreundersøkelsen som også omfattet lønnsnivå blant medlemmer hos Lederne. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk med en svarprosent på 47 prosent. Lønn som uttrykk for preferanser Ifølge Stugu kan lønn på ledernivå og organisasjonsmessig over ledernivå være et uttrykk for preferanser. Det gir status å ha høy lønn. I motsatt fall kan du oppfattes som «litt sløv» dersom du ikke har spisse nok albuer og opptatt av å forhandle deg fram til bedre individuell lønn. Det er en oppfatning at menn er mer pågående enn kvinner i arbeidslivet, og kanskje mer opptatt av lønn og status enn det kvinner er. I lønnsundersøkelsen som De Facto har gjennomført viser resultatene at det generelle lønnsnivået blant Lederne er 25,6 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen i Norge. Dersom man trekker ut oljesektoren, er Ledernes lønnsnivå 8,3 prosent høyere enn hele Norge. Olje- og gass er trukket ut fordi deres relative andel er vesentlig høyere blant Ledernes medlemmer enn i den norske befolkningen. Blant Lederne er 28,2 prosent av de som har svart på denne undersøkelsen i olje, opplyser Stugu. At kvinner kommer dårligere ut rent lønnsmessig enn menn er ingen nyhet i seg selv. Dette har tidligere års undersøkelser vist. Dersom man ser på kvinners lønn som an- Lederne mai

18 Lederne gir trygghet Flere veier fører til høy lønn enn høy utdannelse del av menns lønn utgjør den 86,5 prosent i Norge, mens den er lavere hos Lederne: 74,7 prosent. Ifølge Stein Stugu har De Facto i sin undersøkelse valgt å sammenligne Ledernes lønninger med heltidsansatte. Det er derfor korrigert for deltid. Blant annet fordi kvinners lønn relativt sett da ville ligget vesentlig lavere enn når vi kun sammenligner for heltid. Større lønnsforskjeller blant Ledernes medlemmer «Vi ser av resultatene at lønnsfor skjellene mellom kvinner og menn er vesentlig større blant Ledernes medlemmer enn de er i samfunnet generelt,» opplyser Stugu. Han forklarer dette med at en viktig årsak ligger i store lønnsforskjeller mellom ulike yrkesgrupper. Tilsvarende vil det også være forskjeller mellom bransjer innenfor Ledernes medlemmer. Innen de enkelte bransjer er det betydelige forskjeller på menn og kvinners lønn, fremgår det av resultatene fra De Facto sin undersøkelse. Ser vi på lønnsforskjellene i de enkelte bransjer er kvinners lønn som andel av menns lønn i snitt 84,7 prosent, en vesentlig høyere andel enn blant Ledernes medlemmer generelt (som var 74,7 prosent). Forskjellen avspeiler blant annet at det store antallet medlemmer Lederne har i olje og gass, som i hovedsak er menn, er med på å trekke lønnsforskjellen blant Lederne opp, går det fram av rapporten til De Facto. Den viser spesielt store forskjeller mellom kvinner og menns lønn innenfor rederi og reiseliv. Det kan likevel være vanskelig å trekke altfor vidtgående konklusjoner av det, fordi datamaterialet er relativt lite. Likevel mener Stein Stugu og Bitten Nordrik at de betydelige forskjellene bør undersøkes nærmere. Er det systematisk forskjellsbehandling? «Når vi i undersøkelsen finner ting som kan tyde på at det finnes underliggende og systematiske forskjeller i lønnsforholdet mellom kvinner og menn kan det være viktig for Lederne som organisasjon å diskutere dette og stille spørsmål om man er komfortabel med situasjonen slik den er,» fremholder Stugu. Inntrykket av at det finnes systematisk forskjellsbehandling av kvinner og menn går fram av sammenligningen av lønn mellom kvinner og menn etter stilling. Snittet av 10 stillingskategorier viser en lønnsandel for kvinner på 79,2 prosent, det vil si 4,5 prosent bedre enn det totale tallet for Lederne. Men ikke i noen av de 10 stillingskategoriene har kvinner mer enn 90 prosent av menns lønn. Størst forskjell er det i stillingskategoriene Rådgiver/konsulent (69,3 prosent), Særlig betrodd stilling (74,5 prosent), Driftskoordinator ( 74,7 prosent), Operativ leder ( 76,7 prosent) og Prosjektleder ( 75,8 prosent). Kun mannlige butikksjefer er på nivå med kvinners lønn «Dette kan tyde på betydelig underliggende forskjeller i lønn som i stor grad skyldes reell forskjellsbehandling av kvinner og menn,» mener Stein Stugu.

19 Rådgiver Stein Stugu i De Facto har funnet tegn som tyder på at det er systematisk forskjellsbehandling i lønnsspørsmål, der kvinnene kommer dårligere ut enn menn. Interessant er det å merke seg at blant menn er det bare butikksjefer som har en lønn på linje med gjennomsnittet for kvinner, kroner, mens snittlønn kvinner er kroner. Utgangspunktet for den undersøkelsen som De Facto har gjennomført har vært å få tall på hvordan Ledernes lønn utviker seg i de forskjellige bransjer sammenlignet med lønnsnivået i samme bransje og Norge generelt, opplyser Stein Stugu. Fagforbundet Lederne ser for seg en årlig undersøkelse der disse spørsmål blir belyst. Ad sak: Er utdanning lønnsomt? En del av lønnsundersøkelsen til De Facto har sett på om utdanning er lønnsomt. Et kjennetegn ved det norske samfunnet er at spredningen i lønn er mindre enn i veldig mange andre land. Resultatene fra denne del av undersøkelsen viser at for medlemmer av Lederne har utdanningsnivå vesentlig mindre betydning for lønn enn i befolkningen generelt. Mens lønnsnivået blant Lederne med grunnskoleutdanning, utdanning fra vide- regående skole og høyskole ligger til dels betydelig over gjennomsnittet i befolkningen generelt, er lønnsnivået blant Lederne med universitetsutdanning lavere enn i hele befolkningen. «Flere veier fører til høy lønn enn høy utdannelse,» mener Stein Stugu som tror mange av Ledernes medlemmer har innehatt stillinger der de har rykket opp etter hvert og fått «påfyll» i form av kursing. Det kan være noe av forklaringen. Lønn i offentlig sektor er ofte bundet opp mot formell utdannelse, sier han. Ad sak: Bløffer om lønna Rådgiver Stein Stugu har gjennom sitt arbeid erfart at det ofte bløffes når lønnsspørsmål diskuteres mellom leder og ansatt. Dersom det i store organisasjoner skal forhandles om lønn på individuelt grunnlag kan det i de «verste» tilfellene bli feilinformert om hva andre har i lønn. «Nesten alle (90 prosent) får et svar om at «du» har fått særtillegg. Slike samtaler kan ofte fortone seg som objektive, men er de det? Stein Stugu tror mange subjektive elementer legges til grunn. Dersom en organisasjon er «mannsdominert» kan dette være en forklaring på at mannlige kvaliteter verdsettes mer enn kvinners. Noe av dette kan derfor være bakgrunnen for at lønnsforskjellene er såpass store, selv om kvinner og menn formelt sett er på samme nivå, både når det gjelder utdannelse og stillingskategori. Stugu mener dette forholdet er noe Lederne bør se på, og hvordan dette ser ut for sine medlemmer. Dette bør være en viktig diskusjon og føre til en bevisstgjøring om hvorfor det er systematiske forskjeller mellom kvinner og menn i den enkelte bedrift, fremholder rådgiveren hos De Facto. Lederne mai

20 Makt makt Maktens Selv om begrepet makt gjerne er tabubelagt, bruker vi alle ulike grader av makt privat og på jobb. I jobbsammenheng har mange av Ledernes medlemmer makt som i stor grad påvirker andre menneskers hverdag. Kommentar: Sverre Simen Hov Varsom makt - Ledere som lykkes, bruker makt på en varsom måte som minimerer statusforskjeller og unngår å true enkeltpersoners selvfølelse. Kontrasten er ledere som utøver makt på en arrogant, manipulerende og dominerende måte. Disse skaper i større grad motstand, og er ifølge forskning også mindre effektive. Ledere bør bli mer bevisst egen makt, og konstruktiv utøvelse av makt til beste for organisasjonen er legitimt, sier seniorkonsulent Eva Gjøvikli i AFF til Mediaplanet. Ledelse betinger maktutøvelse, men ikke nødvendigvis i en autoritær form. En leders suksess kan avhenge av måten makten håndteres, og vel håndtert maktutøvelse kan være en positiv ressurs som skaper resultater. - Tillit kan gi innflytelse og makt, mens makt ikke nødvendigvis gir tillit. I et arbeidsforhold har arbeidsgiver i realiteten en styringsrett, og arbeidstager har en lydighets- og lojalitetsplikt. Bygger arbeidsgiver på tillit, oppnås makt med forpliktende holdninger ut over lydighetsplikten og lojalitetsplikten, mener hun. De færreste tør innrømme at de bruker makt for å oppnå sine mål, det være seg privat eller på jobb. I den puritanske norske kulturen er ikke det å ha makt automatisk et statussymbol man skal skille seg minst mulig fra den gemene hop. Likevel bærer de fleste på et ønske om å påvirke andre og la sin stemme bli hørt. Den eksplosive bruken av sosiale medier er et bevis for det. Kynikeren Machiavelli Niccolo Machiavelli ( ) blir sett på som en av de mest utpregede maktteoretikerne. Han levde i Firenze i renessanseperioden og var en av periodens mest sentrale personer. Han brukte nærmest kyniske kalkulasjoner når han tilnærmet seg begrepet makt i boken Fyrsten, som fremstår som en praktisk håndbok i maktbruk for ledere. Boken er skrevet som en

21 Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Bibelen Jo større makt, dess farligere er misbruket av den. Edmund Burke samtale til en kommende fyrste, og er en filosofisk drøfting av makt. Machiavellis tilnærming til makt er like aktuell i dag som på 1500-tallet. Som statsviter er han tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse. Dette forutsetter imidlertid sterk personlig moral og at statens interesser og fyrstens personlige interesser holdes skarpt adskilt. Foucaults komplekse maktbegrep Den franske kultur- og idéhistorikeren Michel Foucault ( ) presenterte på 60- og 70-tallet et mer komplekst maktbegrep. Her er makt knyttet til diskusjoner om at noen tolkninger, ytringer og handlinger blir ansett som naturlige, mens andre er utenkelige. Slik bidrar alle til å opprettholde maktmønstre, men har også større eller mindre mulighet til å bryte med dem. Foucault regnes som en av 1900-tallets viktigste tenkere. Han står som grunnlegger av diskursanalysen, og hans syn på makt og forholdet mellom makt og kunnskap har hatt stor innflytelse på tvers av faglige disipliner. Foucault brukte sin diskursanalyse til å analysere psykiatriens, medisinens, fengselsvesenets og seksualitetens roller i samfunnets maktstrukturer. Michel Foucault Maktfordelingsprinsippet De fleste moderne samfunn definerer tre atskilte områder for fordeling av makt: Lovgivende makt har makten til å vedta, endre og oppheve lover (vanligvis parlamenter). Utøvende makt har makten til å iverksette, håndheve og opprettholde lover (vanligvis monarker, presidenter og regjeringer). I Norge ble den utøvende makten svekket i forhold til den lovgivende makten etter innføringen av parlamentarisme i Dømmende makt ligger hos frie og uavhengige domstoler. Verken Stortinget eller regjeringen kan gripe inn i dømmende makt eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i land som Norge. På de neste sidene kan du lese ulike makthistorier. Noen har opplevd misbruk av makt, andre har lang erfaring med egen bruk av makt, mens atter andre har opplevd begge deler. Felles for dem alle er at de har et forhold til begrepet makt. Kilder: Mediaplanet online, Wikipedia.org. Lederne mai

22 Makt makten Kom tilfeldig til Tilfeldigheter gjorde at Kjell Bjørndalen fikk en av de mektigste jobbene i fagforenings-norge, en jobb han hadde i 16 år frem til Hans makt var tydelig da han valgte å ikke støtte LOleder Gerd-Liv Valla mot Ingrid Yssens anklager om mobbing. Tekst & foto: Sverre Simen Hov På et nakent og beskjedent kontor i Fellesforbundets lokaler møter jeg Kjell Bjørndalen, tidligere forbundsleder for de medlemmene i LO-forbundet. På pulten ligger et par små papirbunker, og på de to bokhyllene troner noen vimpler og gaver fra hans tid som forbundsleder. Veggene er nærmest nakne, og jeg tar meg selv i å reflektere over at det lille kontoret han nå disponerer utstråler betydelig mindre makt enn kontoret han disponerte som forbundsleder. Som 31-åring ble han i 1977 ansatt som sekretær for Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1986 ble han førstesekretær med tariffpolitisk ansvar i samme forbund, og etter sammenslåingen av fem forbund til Fellesforbundet i 1988 ble han seksjonsleder for Jern og Metall. Uforberedt på makten Fellesforbundets første ordinære landsmøte, der Bjørndalen ble forbundsleder, ble avholdt i 1991 mens beskyldninger om økonomisk rot haglet. Mediene fråtset i skandalen, og under landsmøtet ble Bjørndalen bedt av valgkomiteen om å stille som forbundsleder. - Jeg var uforberedt på at flasketuten skulle peke på meg. Betenkningstiden var kort, og jeg var i sterk tvil om jeg skulle takke ja. Maktposisjonen kom til meg uten at jeg hadde den som en klar karrierevei, men da jeg bestemte meg for å takke ja var jeg helt bevisst på at min nye posisjon

23 Kunnskap er makt. Francis Bacon Mangeårig forbundsleder for Fellesforbundets medlemmer, Kjell Bjørndalen, var i sterk tvil om han i sin tid skulle takke ja til stillingen. Han var imidlertid bevisst den makten og innflytelsen som stillingen ga ham. ville bety at jeg fikk mye makt og innflytelse. Etter at jeg tok over merket jeg fort at jeg var blitt det nye midtpunktet, forteller Bjørndalen på en dialekt som avslører at han er vokst opp i arbeiderstrøk på Modum, Sigdal og Øvre Eiker. Lå med brukket rygg Det økonomiske rotet ga riper i lakken, medlemstallet sank, 35 personer i forbundets administrasjon måtte gå og man hadde fem sterke forbundskulturer som skulle sys sammen. Forbundet lå med brukket rygg, og Bjørndalen gikk krevende år i møte. Den organisasjonen han overtok i 1991 etterlot han i 2007 i betydelig mer harmoni. - Den vanskelige situasjonen i årene etter 1991 lærte meg mye om hvordan man bygger troverdighet. Vi lyktes takket være teamarbeid og dyktige rådgivere. Som det organisasjonsmennesket han er, definerer Bjørndalen makt som å realisere faglige og politiske mål på vegne av en større gruppe, ikke på vegne av egne personlige meninger. Hans tre hovedprinsipper for maktutøvelse er åpenhet, ærlighet og redelighet. Sliten av beskjedne maktmennesker Han blir sliten av å høre maktmennesker som sier at de egentlig ikke er ute etter makt. - Selvsagt er mennesker i høye maktposisjoner ute etter innflytelse og gjennomslag. Det var også jeg, samtidig som jeg er og var ydmyk i forhold til min makt. Mine beslutninger kunne ofte berøre mange personer. Dermed blir man også forsiktig med hvordan man oppfører og uttaler seg. Det kan være fristende å ty til populistiske utspill, men da møter man fort seg selv i døra. - Selv syntes jeg det var svært tilfredsstillende å oppleve at mye av det forbundet forfektet og som jeg var sentral i ble omskapt til politiske realiteter. Jeg ser argumentene mot det tette fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet, men mener at begge parter får så mye igjen for dette samarbeidet at det må beholdes og styrkes, understreker han. - Den ihuga EU-tilhengeren er overbevist om at problemene i en stadig mindre verden må løses over landegrensene, noe han merket på kroppen da en streik i bildelproduksjonen på Raufoss og Kongsberg også lammet bilproduksjonen og dermed de ansatte i fem andre land. Vallasaken var tung Saken der Gerd-Liv Valla til slutt måtte gå var en av de vanskeligste sakene han hadde som forbundsleder. - Det var en svært tung tid, og jeg tok et standpunkt da det ble klart at Yssen følte seg mobbet. Hadde vi ikke da sagt fra ville vi mistet all troverdighet når vi selv skulle kjempe mot arbeidsgivere som mobber. Samtidig var det uheldig at det hele tiden ble skapt et inntrykk av at Stoltenberg danset etter Vallas pipe. Det tjente ingen på, mener han. Håndtrykk Han var mentalt forberedt på å oppleve et makttomrom da han gikk av som forbundsleder, blant annet etter å ha lest kapittelet Ned fra maktens tinde i en bok av Lars Skyttøen. Hele tiden bestrebet han å være direkte, ryddig og åpen, også overfor motparten. - Det kunne være tungt når forhandlinger møtte veggen gjennom dager og netter. I slike situasjoner gikk man i høyspenn hele tiden, men det var viktig at vi både kunne møtes og forlates med et håndtrykk, og aldri sette motparten i forlegenhet, forteller han. Viktig samfunnsaktør I gangene rundt det beskjedne kontoret i Fellesforbundets lokaler på Lilletorget i Oslo er Bjørndalen på smil og hjertelig hils med alle han møter. Kontoret blir flittig brukt, for selv om kontoret nå er beskjedent er han fortsatt en viktig samfunnsaktør. Han sitter i StatoilHydros styre, og sentralstyreplassen i Arbeiderpartiet beholdt han helt til Arbeiderpartiets landsmøte for noen uker siden. Han besitter i tillegg flere andre styreverv. - Jeg merker stor forskjell på makten med og uten Fellesforbundets medlemmer i ryggen. Den makten er borte, sier Bjørndalen ettertenksomt. Lederne mai

24 Makt Høyre om mediekjøret etter Mediene og personvernets øverste beskytter i Norge kunne i fjor høst knekt stortingsrepresentant Martin Engeset (44). Han er nå klar for resten av livet etter at han møtte sitt Waterloo i form av Datatilsynets direktør Georg Apenes. Stortingsrepresentant Martin Engeset (H).

25 Kvinner må lære at ingen gir deg makt. Du bare tar den. Roseanne Barr Makten er ond, men det er avmakten også. Hans Carossa. Foto: Erik Johansen/Scanpix Sheryl Crow Benedicte Adrian D.D.E. Tirsdag 18. november 2008 Nr Uke årgang. Løssalg kr 11,00 3 utenfor Norden Enya Glasvegas Maj Britt Andersen Kalte stortingsrepresentant udugelig og inkompetent Martin Engeset Georg Apenes Ekskludert fra Høyre NOMINASJONSKAMP: Et grisete partioppgjør endte i går med at direktøren i Datatilsynet, Georg Apenes, ble ekskludert fra Høyre. Den frittalende Høyre-veteranen veit ikke om han skal le eller gråte. SIDE 10 Solveig Slettahjell 25 Vi anmelder cd-er F O R FA L L «Den norske slumsekulturen» JOHN OLAV EGELAND SIDE 3 A R B E I D S L I V «Politikarana må stå saman mot politiet» SVEIN TUASTAD STATSVITAR DEBATT, SIDE 33 Fulle lagre gir rekord-rabatter BMW X3: Salgssvikt 80% TOYOTA RAV4: Salgssvikt 80% GJØR ET RØVER- KJØP Bilprisene STUPER BIL, SIDE 12, 13, 26, 27, 28 OG 29 Sauetyver herjer: Væren El Padrone Savner 37 søyer og 30 lam SIDE 4 OG 5 Foto: Anna Lena Hole Foto: TV3 ÅRETS BIL Se folkets fem favoritter HISTORIEN OM DEN BITRE STRIDEN Foto: Siv Johanne Seglem Foto: Erik Johansen/Scanpix Martin Engeset (H) snakker ut om personangrepene: SIDE Tirsdag 25. november 2008 Nr Uke årgang. Løssalg kr 11,00 3 utenfor Norden Apenes har HATET MEG i sju år SIDE 10 OG 11 M U S I K K-T I R S D A G «Raust PAUL og varmende» McCARTNEY SIDE 40 OG 41 Top Model-vinneren SKJENKET av TV3 Alt var T KETE Martine Lervik (17) SIDE 52 DRØMMER OM BLI MUSIKER SIDE 12 Dagbladet avslører: VIL VERVE SELV- MORDSbombere I NORGE Norske Audun (29) i Kronprins Haakon SIDE 6 OG 7 Foto: Gorm K. Gaare retten: Boy George LENKET meg fast SIDE 42 OG 43 Foto: Reuters Tirsdag 18. november 2008 Tirsdag 25. november 2008 Tekst & foto: Sverre Simen Hov - Jeg synes han er massivt udugelig. Jeg synes han er inkompetent. Jeg synes han er selvopptatt, bornert og en skam for sitt parti. Hudflettingen fra Apenes i fjor høst kronet en årelang rekke av harde utfall mot Høyre og i særdeleshet Østfold Høyres stortingsrepresentant siden 2001, Martin Engeset. Karakterdrapet ble av NRK Ukeslutt kåret til den mest ondsinnede uttalelsen som noensinne er fremført offentlig av en norsk offentlig person om en annen, og den kom rett før Østfold Høyres nominasjonsmøte for stortingsvalget. Der var Engeset enstemmig innstilt på førsteplass av nominasjonskomiteen, og han hadde fått desidert flest stemmer blant Østfold Høyres medlemmer. Eksklusjonen Datatilsynets direktør, personvernets øverste beskytter i Norge, fremstod som direktør for personforfølgelse. I det de fleste hadde avskrevet Apenes som en bitter, gammel mann, eksploderte imidlertid saken i media da et rasende Fredrikstad Høyre ekskluderte ham fra partiet for sine uttalelser. En intetanende Engeset befant seg i sin stortingsleilighet da han kl den samme kvelden fikk den første telefonen fra NTB med spørsmål om eksklusjonen. Han kunne ikke skjønne annet enn at det var en misforståelse. Utover natten og neste morgen var imidlertid mediekjøret i gang. Støttespillerne til Engesets motstander i kampen om førsteplassen på Østfold Høyres liste, tidligere sosialminister Ingjerd Schou, ringte til medier og medlemmer som skulle til nominasjonsmøtet og fortalte at det var Engeset som stod bak eksklusjonen. Han kom aldri helt ovenpå før nominasjonskampen var tapt med én stemme. I et følelsesladet innlegg på nominasjonsmøtet takket Engeset nei til den tilbudte andreplassen. Det fikk Apenes til å gi den slagne mannen enda en ørefik mens han lå nede for telling, få minutter etter nederlaget: Nå skal jeg feire med champagne. Jeg synes det er feigt og småkalibret av Engeset å ikke ta imot andreplassen, sa han til mediene. Ingjerd Schou, som vant nominasjonen, sa at hun ikke hadde noe imot språkbruken til Apenes. Dersom en ikke tåler varmen på kjøkkenet, er det bare å komme seg ut. Hun omtalte Georg Apenes som et ekte mannfolk med baller. En jeg kan møte i åpent lende.. Mitt inntrykk av Engeset Rett etter påsken i år møter jeg stortingsrepresentant Engeset på hans stortingskontor. Han har hatt en rolig og avslappende påske på hytta på Blåbærtoppen i Østfold. Dette er andre gang jeg treffer Engeset, og jeg synes det er vanskelig å ikke like personen. Engasjerende, rolig, glimt i øyet. Et lunt smil som omslutter hele ansiktet. De hatske ordene synes milevidt unna sannheten, men smilet forsvinner fort når han forteller om de ekstreme dagene og ukene i fjor høst. Mediemakten, kombinert med tyngden i ordene fra Norges personvernbeskytter, satte sterkt preg på Engeset, hans familie og hans støttespillere. Lederne mai

26 Makt Apenes vs. Engeset Apenes fornyet ikke sitt medlemskap i Høyre da han i 1989 avsluttet sin 12 år lange stortingskarriere. I 2006 valgte han lokalt medlemskap da han ville støtte sin kone, Ingrid Willoch, i kampen om å bli nominert som Fredrikstad Høyres ordførerkandidat Engeset har vært aktiv i partiet siden han i 1980 meldte seg inn i Unge Høyre. I 1998 var Engeset gruppeleder for Østfold Høyre i fylkestinget. Sykehuset Østfold var i vanskeligheter, og Engeset tok til orde for å bytte ut direktøren Odd Arild Haugen. Alle i partiet, unntatt Ingrid Willoch (Apenes kone), støttet forslaget. Senere kom det frem at sykehusdirektøren hadde vært forlover da Apenes giftet seg med Ingrid Willoch. Det kokte over for Apenes da Engeset anbefalte sin fylkestingsgruppe å ikke velge Ingrid Willoch som Haugens etterfølger. Apenes kritiserte Engeset for saksbehandlingen i etterkant av at Engeset ble valgt til stortingsrepresentant første gang i I forkant av de fleste stortingsvalg etter 1989 har Apenes gått ut med nyheten om at han vurderer å ikke stemme Høyre. Dette har gitt store medieoppslag. Før stortingsvalget i 1993 hadde Høyre to mandater fra Østfold. Før valget gikk Apenes ut og sa at han ikke ville stemme Høyre det året på grunn av en kommunesammenslåing i Fredrikstad. Engeset, som da var innstilt som nummer to på Østfold Høyres liste, tapte stortingsplassen etter å ha kritisert Apenes for sine uttalelser. I 2005 sa Apenes at Jeg stemte ikke Høyre i år. Jeg kan ikke ha det på min samvittighet at jeg har stemt Martin Engeset inn på Stortinget.. Noen uker før nominasjonsmøtet i fjor høst hadde Apenes preget Fredrikstad Blads forside med at Østfold Høyre blir styrt av en junta og en sekt med Engeset i spissen.. Han frarådet sterkt å stemme på en liste med Engeset på topp. På Østfold Høyres nominasjonsmøte 22. november 2008 tapte Engeset kampen mot tidligere sosialminister Ingjerd Schou med 28 mot 29 stemmer. Han gjorde det da klart at han ikke ønsket å stille på andreplassen, og annonserte at han trakk seg fra politikken etter valget i Datatilsynets direktør siden 1989, Georg Apenes. Foto: Berit Roald/SCANPIX. - Jeg opplevde uker med bakvaskelser, konspirasjonsteorier og ondskapsfulle ytringer i det offentlige rom, og ble kalt ting jeg selv aldri kunne kalt andre mennesker. Det var en sjokkerende og uvirkelig opplevelse å bli tildelt slike karakteristikker av en person i hans stilling, som i tillegg påberoper seg å være partifelle. Kritikken var ubehagelig, og det er trist at Apenes til slutt lyktes med sin mangeårige private vendetta og kampanje, forteller han alvorlig. Hans nærmeste var bekymret for helsa hans, selv om lokale medier bemerket hvor blid og imøtekommende han var mens striden pågikk. Engeset ønsket ikke å gjemme seg bak ingen kommentar mens stormen raste. Jeg ville møte ham på et saklig nivå uten å synke ned på hans lavmål. Gode resultater for Østfold Denne komplett udugelige politikeren laget et politisk regnskap fra sin innsats på Stortinget i forkant av nominasjonsprosessen, noe som fikk redaktøren i den sosialdemokratiske Østfoldavisen Demokraten til å kommentere at han ikke kunne lese dette som fra en nullitet av en politiker. Han etterlyste samtidig et politisk regnskap fra Apenes 12 år på Stortinget. Selv om Engeset er kjapp til å påpeke at han ikke har æren for alt, er han svært fornøyd med at hans politiske stortingsregnskap siden 2001 inneholder høydepunkter som firefelts E6 gjennom Østfold, den nye Rygge sivile lufthavn ved Moss, nytt høyskolesenter og nytt landsfengsel i Halden, og ikke minst det nye Østfoldsykehuset som nå er besluttet bygget. - Angrepet fra Apenes var et spørsmål om person og ikke om innhold. Det har skjedd mer i Østfold de siste åtte årene enn de 30 foregående årene, og en lignende satsing kan ingen andre fylker vise til.

27 Utfordringene for Østfolds stortingsrepresentanter i årene fremover blir å fullføre byggingen av Østfoldsykehuset, og få gjort noe med jernbanen gjennom fylket. Jeg skulle gjerne vært med videre i dette arbeidet, innrømmer han. Mediemakten Kvelden og natten da nyheten om eksklusjonen av Apenes ble kjent, ringte fire store redaksjoner uavhengig av hverandre til Engeset: Var det nå så sikkert at han ikke stod bak eksklusjonen for å fremstå som statsmannsaktig når han benådet Apenes i etterkant? Et samlet medie-norge hoppet på drittpakken fra Datatilsynets direktør og Ingjerd Schou, Engesets motstander i nominasjonskampen. - Påstandene var ikke konkrete og derfor vanskelige å forsvare seg mot, og det var veldig ubehagelig å bli stemplet som udugelig i nasjonale medier når folk flest ikke kjente konflikten som ligger mange år bak i tid. Det er oppsiktsvekkende at ingen oppegående journalister gikk bak de ekstreme påstandene fra kretsen rundt Apenes og Schou, og at de først etter nominasjonsmøtet belyste Georg Apenes adferdsmønster overfor Høyre de siste 15 årene. Mediene vippet utfallet i min disfavør, selv om jeg tar selvkritikk på at jeg ikke gikk ut med hele historien mye tidligere, forteller han. Engeset og Apenes kjenner hverandre ikke, og har kun møtt hverandre én gang de siste årene. Det var for to år siden da Engeset fulgte sin datter til svømmehallen. Et forsiktig Hei, Georg ble ikke besvart. - Med litt research ville journalistene funnet ut hva jeg har gjort som stortingsrepresentant og sett om det var hold i påstandene fra Apenes. I stedet gjentok journalistene ukritisk grove og udokumenterte utsagn fra en som har hatt sin helt private agenda utelukkende preget av hevnmotiv og hat. Hele saken er pinlig for medier som påberoper seg å drive kvalitetsjournalistikk, understreker Engeset. En skrivende mann Han var den første stortingsrepresentanten med egne, aktive nettsider, og 6. mai i år feiret ukebrevene, som han har sendt på mail hver uke til mottakere, 10-årsjubileum. Samme dag la han ned ukebrevet, samtidig som han nå samler de i en bok. Han liker å skrive, og har fått mange konstruktive tilbakemeldinger som en følge av nyhetsmailene. Kontoret er preget av system: Alle avisutklipp, notater og nyhetsmailer er sirlig limt inn i utklippsbøker. Snart må han flytte ut av Stortinget, men han holder alle muligheter åpne i både privat og offentlig sektor. Et alternativ er å starte for seg selv når han er ferdig med ledelsesutdanningen på Forsvarets Lederne mai

28 Makt Makt... betyr bare én ting: adgang til å påføre andre smerte. Jens Bjørneboe For å være i stand til å tilegne seg og beholde makt, må man elske den. Leo Tolstoj Høyskole til høsten. Han har ekstrem medieerfaring, et stort nettverk og en allsidig bakgrunn både fra offentlig og privat sektor, og er utdannet siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt. Fra 1995 til 2001 var han sekretariatsleder for Norges Råvaregjenvinningsforening (NR), som nå er en del av Norsk Industri. Siden 2001 har han vært nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité og Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann. Stod veldig alene - Jeg stod veldig alene i en ekstremt tøff situasjon både for meg og partiet. Jeg fikk mange velmente råd, men agendaene varierte. Felles var at ingen ønsket å gjøre noe som skadet partiet, noe som betød at jeg ble stående alene i stormen selv om jeg fikk støtte fra partileder Erna Solberg. Dette er noe mange ledere opplever i ulik grad, men det er viktig å på et tidspunkt legge saken bak og se fremover. Der er jeg nå, forteller Engeset. Apenes vant sin kamp, men tapte sin anseelse. I det jeg forlater Stortinget har jeg likevel en følelse av at det er Høyre som er den største taperen: De mister en stor kapasitet til høsten. Departementet: Ikke problematisk Noen av sitatene og episodene fra Apenes personvernets høye beskytter i kraft av om Engeset i fjor høst: stillingen som direktør i Datatilsynet, bruker sin ansiennitet og stilling til gjentatte Jeg synes han er massivt udugelig. Jeg synes han er inkompetent. Jeg synes han ganger å kommer med slike uttalelser om er selvopptatt, bornert og en skam for en annen person? sitt parti. (Til NRK i uken før nominasjonsmøtet.) anledning til å delta i den offentlige de- Røisland: Som embetsmann har Apenes Østfold Høyre styres av en junta og batt, og til å drive politikk. Han står fritt en sekt. (På Fredrikstad Blads forside til å gi uttrykk for sine meninger i den noen uker før nominasjonsmøtet. Martin grad ytringene ikke kommer i konflikt med Engeset var ifølge Apenes inkludert i hans utøvelse av embetet som direktør i denne juntaen og sekten.) Datatilsynet. Hans uttalelser om Martin Etter at Engeset hadde tapt nominasjonsvalget og takket nei til andreplassen hans utøvelse av embete som direktør i Engeset er ikke fremsatt i forbindelse med på Østfold Høyres liste sa Apenes til NRK Datatilsynet, og er heller ikke på annen Radio: Det var feigt og småkalibret av måte fremsatt i Datatilsynssammenheng. Engeset å ikke ta imot andreplassen. Uttalelsene fremstår derfor helt og holdent På TV2-Nyhetene er Apenes filmet mens som Apenes personlige meninger og ytringer. Fornyings- og administrasjonsdeparte- han skåler i champagne over nominasjonsmøtets utfall. mentet finner det ikke naturlig å ha en mening om direktørens private uttalelser. Magasinet Lederne stilte politisk ledelse i fornyings- og administrasjonsdepartementet spørsmål om saken. Vi fikk til svar tidspunkt i fjor høst ble pålagt munnkurv Lederne: Stemmer det at Apenes på et at det var naturlig at departementets administrative ledelse ved departementsråd holdt? av departementet? Hvis ja, ble denne over- Karin Moe Røisland svarte: Røisland: Det stemmer ikke at Apenes ble Lederne: Synes fornyings- og administrasjonsdepartementets politiske ledelse det heller ikke annen kontakt mellom Apenes pålagt munnkurv i denne saken. Det var er passende at en embedsmann, attpåtil og departementet om saken.

29 Riv ut! Viktig om Ledernes skadeforsikringer gode De gir råd om dine forsikringer Å holde oversikt over hvilke forsikringer du har og hvilke du trenger, er noe alle kan oppleve litt kaotisk fra tid til annen. Som medlem hos fagforbundet Lederne er en av fordelene at du har et forsikringskontor i ryggen som hjelper deg med kvalifisert rådgivning i forsikringsspørsmål. Ledernes forsikringskontor har dyktige medarbeidere med lang erfaring fra forsikringsbransjen. Tekst og foto: Ragnar Åsland Ledernes forsikringskontor er sannsynligvis din økonomisk viktigste medlemsfordel, fremholder Ellen Lindén Døviken. Som forsikringsmegler og markedsansvarlig har hun hovedansvaret for medlemsforsikringene på Ledernes forsikringskontor. Du sparer inn kontingenten Benytter du deg av forsikringene du trenger til medlemspris hos oss, er det ikke uvanlig å spare inn hele kontingenten og mer til. I tillegg har du tryggheten ved å ha ditt eget forbund i ryggen om du skulle være misfornøyd ved et skadetilfelle, opplyser hun. Ønsker du som medlem å kontakte forsikringskontoret, ringer du telefonnummeret til Ledernes sentralbord og taster deretter 2. Det er alltid folk på vakt hos oss som kan svare på henvendelser, fra 8 til 16, forklarer Liv-Toril Moen, forsikringsrådgiver på Ledernes forsikringskontor. Du kan også sende e-post til forsikring@ lederne.no Medarbeiderne hos Ledernes forsikringskontor står parat til å hjelpe medlemmene med det meste innen forsikring. Fra venstre: Knut Olsen, Casper Kvamme, Ellen Lindén Døviken, Stian Nedberg, Liv-Toril Moen og Irene Myhre. Skaff deg orden i papirene kjøp Ledernes forsikringsmappe! Lederne mai

30 Forsikringskontoret Liv-Toril Moen og Ellen Lindén Døviken ved Ledernes forsikringskontor, gir gode råd til medlemmene i forsikringsspørsmål Vi er uavhengige Hva er forskjellen mellom å ha forsikringer gjennom Lederne, i forhold til direkte i forsikringsselskapene? Ellen Lindén Døviken forklarer dette slik: Det viktigste er at vi er uavhengige, og ikke bundet opp til ett bestemt forsikringsselskap. Vi plasserer forsikringene der vi oppnår de beste betingelser til lavest pris. Det betyr at livsforsikringer kan plasseres i et forsikringsselskap, bil i et annet og reiseforsikringer hos et tredje selskap. Forsikringskontoret og Bafo forsikringsmegling AS har i samarbeid med forsikringsutvalget hos Lederne som oppgave å sjekke priser og betingelser på forsikringer i hele markedet. En fordel med dette er ifølge Liv-Toril Moen at Ledernes forsikringskontor gir medlemmer hos Lederne prisgarantier. Prisgarantien er ganske enkel: Dersom du har en bilforsikring i et annet selskap enn der Lederne har plassert sine forsikringer, garanterer vi deg at du sparer minst 5 prosent i forhold til det du betaler nå. En forutsetning er at bilen din ikke er altfor stor og dyr, at du har kjørt skadefritt de siste 3 år og har minst 50 prosent i bonus. Du trenger også en e-postadresse. Samme prisgaranti på 5 prosent gir vi på hus, hytte og fritidsbåt i normalklassen. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om prisgarantien!, smiler Liv-Toril. Medlemmene får hjelp på ett sted En av de viktigste fordelene ved å ha Forsikringskontoret i ryggen er at medlemmene får all hjelp ett sted. De ansatte har solid breddekunnskap om alle typer forsikringer og kan gi gode råd og forklare vanskelige forsikringsbegreper. Det kan også dreie seg om hvilke forsikringer du trenger. Ansvarsforsikring på bil og andre kjøretøy er for eksempel obligatorisk. Du må ikke nødvendigvis ha reiseforsikring for å reise til eksotiske land, men det kan fort bli dyrt om du havner på sykehus og må betale sykehusopphold av egen lomme. Derimot kan du vurdere om det er nødvendig å forsikre kamera, smykker og hunden. Dette og mye mer kan Forsikringskontoret gi råd om. Alle medlemmer hos Lederne som betaler kontingent, samt deres ektefelle/samboer, blir med i livs- og ulykkesforsikringen til Lederne. Forsikringskontoret kan rådgi deg Gratis hjelp ved klagesaker Vi gir også hjelp ved klagesaker, der medlemmer hos Lederne blir uenige med forsikringsselskapet ved et skadeoppgjør. Arbeidet vi gjør er gratis for medlemmene. I tillegg løser vi de aller fleste sakene uten at medlemmene behøver å betale dyrt for advokat, så her er det penger å spare, påpeker Døviken. Tips: Skaff deg orden i papirene kjøp Ledernes forsikringsmappe på Ledernes nettbutikk!

31 Tips: Visste du at...de ansvarlige for et dødsbo må be skattekontoret om forhåndslikning av dødsboet? Les mer på som medlem om eventuell tilleggsdekning du måtte ønske, eksempelvis livs-, skade eller ekstra ulykkesforsikring. Hvor store livsforsikringer har du - og trenger du? Vi har vårt eget behovsanalyseverktøy på som hjelper deg å vurdere om du er under- eller overforsikret. Du finner det på (klikk Behovsanalyse), tipser Døviken. Nytt er også barneforsikring, som mange medlemmer har etterspurt. Stor pågang fra medlemmene Forsikringskontoret har stor pågang og får over 100 telefoner fra medlemmer i uken. Et viktig mål er å yte rask service uten for lang venting. Hvis et medlem ringer inn for å melde fra om en bilskade, blir vedkommende satt direkte over til skadeavdelingen. Som en nøytral rådgiver gir vi medlemmene råd om alle forsikringer så godt vi kan, om den dekningen et medlem allerede har er god nok, eller om medlemmet har bruk for toppdekning. Det samme gjelder spørsmål hvordan de skal forholde seg dersom ektefellen har innboforsikring gjennom sin jobb. Vi er her for å stille de riktige spørsmålene, og for å gi medlemmene best mulig råd og veiledning, fremholder Døviken. Forutsetningen for å kontakte Forsikringskontoret er medlemskapet hos Lederne. Et medlem som melder seg ut av Lederne, mister retten til assistanse hos Ledernes forsikringskontor. Pensjonister derimot, kan fortsatt være gratis medlem hos Lederne og nyte godt av Forsikringskontorets tjenester. Både Liv-Toril Moen og Ellen Lindén Døviken trives godt i jobbene sine i et spennende fagmiljø med stor spennvidde i arbeidsoppgavene, der medarbeiderne deler erfaringer og kunnskap med hverandre og der utfordringene ofte står i kø. Ta kontakt med oss i dag for et godt forsikringstilbud! oppfordrer de. Nyttige lenker: Du kan lese mer om Ledernes forsikringskontor på Ledernes Forsikringskontor Kunde- og Skadeservice: Telefon: Ledernes Forsikringskontor Faks: Ledernes Forsikringskontor Telefon: Ledernes Skadeservice Faks: Ledernes Skadeservice E-post: E-post: Ledernes Forsikringskontor: forsikring@lederne.no Ledernes Skadeservice: lederne@wli.no Lederne mai