Livsløpskomite. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Livsløpskomite Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side1

2 Saksliste Saksnr PS 7/14 Innhold Høring - reservasjonsordning for fastleger PS 8/14 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2014 PS 9/14 PS 10/14 Regional barneverntjeneste Øst i Agder Referat- og drøftingssaker: - Orientering om elevrådsarbeid Holt skole - Orientering om forslagene og prosessen vedrørende organisering av tjenester og ledelsesstruktur i OR (enhet for omsorg og rehabilitering) og OE (oppfølgingsenheten) - Drøfting av forvaltningsrapport om Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Rapporten og behandlingen i Kontrollutvalget vedlegges og sendes som vedlegg. Saken legges videre fram for Kommunestyret som egen sak. - Tilskudd til kommuner til foreldrestøttede tiltak Videre ettersendes det en sak PS 11/14: Eventuell kommunal overtagelse av Tjenna legekontor Side2

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/355-2 Arkiv: G00 Saksbeh: Kari Stoveland Sjursen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Livsløpskomite Kommunestyret Høring - reservasjonsordning for fastleger Rådmannens forslag til vedtak Alternativ I Tvedestrand kommunestyre støtter ikke departementets forslag som åpner for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Alternativ II Tvedestrand kommunestyre ser det ikke ønskelig å endre lovverket i tråd med de forslag Helseog omsorgsdepartementet legger frem i høringsutkastet. Kommunestyret mener departementet ikke i stor nok grad har tatt hensyn til de konsekvenser forslaget har for brukerne. Tvedestrand kommunestyre har forståelse for de som av samvittighetshensyn ikke ønsker å henvise til abort, men regelverket er slik i dag at det er kvinnen selv som begjærer svangerskapsavbrudd, ikke legen. Tvedestrand kommunestyre ønsker at kvinner i en sårbar situasjon skal møte en fastlege som lytter til spørsmål og gir god og objektiv informasjon uavhengig av legens personlige synspunkter på svangerskapsavbrudd. Dersom regelendringen blir en realitet er det viktig som Helsedepartementet foreslår å tilgjengeliggjøre hvilke fastleger som benytter seg av reservasjonsmuligheten. Kommunestyret mener befolkningen skal vite hva slags tjenester en fastlege faktisk tilbyr. Slik informasjon kan være av stor betydning i valg av fastlege. Kommunestyret er bekymret for at en reservasjonsmulighet kan åpne for at andre yrkesgrupper som har arbeidsoppgaver som innebefatter valg knyttet til liv og død vil be om reservasjonsrett. Kommunestyret mener det ikke skal være opp til hvert enkelt kommunestyre å vedta om man på prinsipielt grunnlag vil tillate reservasjonsleger i sin kommune Alternativ III Tvedestrand kommunestyre støtter departementets forslag som åpner for at kommunen kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Side3

4 Bakgrunn for saken Forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven med forskrifter er sendt ut på høring. Endringene skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Høringsfristen er fastsatt til 30. april Problemstilling Vil kommunestyret avgi høringsuttalelse? Dersom ja, hva skal høringsuttalelsen inneholde? Faglige merknader/historikk Fra Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat kap. 1. Høringsnotatets hovedinnhold siteres: Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger MinFastlege. Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen. Side4

5 Høringsbrev og høringsnotatet kan hentes opp på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside. Høringsnotatet beskriver bl.a. bakgrunnen for forslaget, departementets vurderinger og økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. Når det gjelder det siste siteres fra kap. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser: En åpning for at kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser. For kommunene vil dette kunne gi et visst merarbeid knyttet til selve avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne. Kommunen skal også underrette fylkesmannen og HELFO om den inngåtte avtalen. Departementet antar imidlertid at kommunenes merarbeid knyttet til dette vil være beskjedent. Det samme gjelder for de økonomiske konsekvensene. På bakgrunn av kartleggingen av dagens reservasjonsordninger og de begrensningene som foreslås i kapittel 3, antas det at antallet fastleger med reservasjonsordning blir begrenset. Kommunen skal allerede i dag tilby en fastlegeordning. Det forhold at de må inngå avtaler med fastleger og følge opp disse er således ingen ny oppgave.. Økonomisk vil endringene få liten eller ingen betydning for innbyggerne i kommunen. De vil få sine utgifter refundert på lik linje som om de gikk til en lege som ikke hadde reservert seg. Rent praktisk vil dette forslaget være en ulempe for den enkelte. De aktuelle kvinnene vil ikke lengre kunne få alle tjenestene hos sin fastlege. Alternativt må de bytte en ekstra gang dersom deres fastlegen reserverer seg. I forslaget er det imidlertid lagt inn klare rammer for når fastlegen skal kunne reservere seg. Dette vil bidra til å redusere de praktiske ulempene. Det vises blant annet til muligheten for et ekstra fastlegebytte, retten til å få time hos en fastlege i nærheten senest neste virkedag og fastlegens plikt til å informere egne listeinnbyggere om sin reservasjon og om muligheten til å kontakte sykehuset direkte. Forslag til lovendringer: I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende endringer: 3-2 tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav, om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen og om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling når reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: 2-1 c fjerde ledd skal lyde: II Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste. Departementet kan også gi forskrifter om retten til å skifte fastlege, blant annet om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende endringer: Overskrift til nytt kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5 Reservasjon av samvittighetsgrunner Ny 24 a skal lyde: III 24 a Avtale om reservasjon mot å henvise til abort Side5

6 Kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort. Kommunen skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven 6 og 7. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom kvinnene på legens liste vil få tilbud om henvisning til abort på annen måte, uten urimelig ulempe. Før avtale om reservasjon kan inngås, må fastlegen legge frem en skriftlig avtale med en annen fastlege i nærheten om at han eller hun forplikter seg til å henvise legens listeinnbyggere til abort. Reglene i bestemmelsen her og i 24 b til 24 g gjelder også fastleger med fellesliste, jf. 11. Ny 24 b skal lyde: 24 b Kommunens ansvar for tilgang til fastleger som ikke har reservert seg Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen slik at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 andre ledd. Ny 24 c skal lyde: 24 c Fastlegens ansvar for informasjon om reservasjonen til sine pasienter Fastlegen skal informere alle pasientene på sin liste om at han eller hun reserverer seg mot å henvise til abort umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Ny 24 d skal lyde: 24 d Tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege Fastlegen skal sørge for at kvinner som står på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest neste virkedag. Fastlegen skal også informere kvinnene om at begjæring om abort kan settes frem direkte overfor sykehuset uten henvising, jf. forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd 1. Ny 24 e skal lyde: 24 e Kommunens ansvar for informasjon Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen får informasjon om hvilke leger som reserverer seg mot å henvise til abort. Ny 24 f skal lyde: 24 f Prioritering av pasienter fra lege som har reservert seg En fastlege som har inngått avtale om å henvise til abort kvinner som står på liste til en lege som har reservert seg, skal tilby kvinnene konsultasjon for henvisning til abort senest innen neste virkedag, jf. 24 d. Ny 24 g skal lyde: 24 g Avslutning av avtale om reservasjon av samvittighetsgrunner Kommunen kan si opp en avtale om reservasjon mot å henvise til abort dersom; - fastlegen ikke overholder sine plikter etter 24 c og 24 d, - avtale med annen fastlege etter 24 a tredje ledd faller bort eller - det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 andre ledd. I forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen gjøres følgende endringer: 5 andre ledd skal lyde: II Side6

7 Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, treffer selv avgjørelse om valg av fastlege. 6 nytt andre ledd skal lyde: Personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg av samvittighetsgrunner mot å henvise til abort, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, har rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Et slikt skifte skal ikke regnes som et skifte etter regelen i første ledd om rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. 6 nytt tredje ledd skal lyde: Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, kan fremsette krav om skifte av fastlege uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes krav om skifte av fastlege av den eller de som har foreldreansvaret. Alternative løsninger og konsekvenser Forslag om reservasjonsordning for fastleger er et verdispørsmål hvor fastlegens samvittighet settes opp mot pasientens behov for god og objektiv veiledning og hjelp. Flere kommuner og allerede avgitt sin høringsuttalelse. Allerede avgitte høringsuttalelser finnes på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside. Rådmannen har festet seg ved Drammen bystyre sitt vedtak som lyder slik: Drammen kommune ser det ikke som ønskelig å endre lovverket i tråd med de forslag Helse- og omsorgsdepartementet legger frem i høringsutkastet. Drammen er enig med departementet i at de administrative og økonomiske konsekvensene for kommunen ikke vil være av betydning. Imidlertid mener kommunen at departementet ikke i stor nok grad tar hensyn til konsekvenser for befolkningen. Drammen kommune har forståelse for de som av samvittighetshensyn ikke ønsker å henvise til abort, men regelverket er slik i dag at det er kvinnen selv som begjærer svangerskapsavbrudd, ikke legen. Drammen kommune ønsker at kvinner i en slik sårbar situasjon skal møte en fastlege som lytter til spørsmål og gir god og objektiv informasjon uavhengig av legens personlige synspunkter på svangerskapsavbrudd. Dersom regelendringen blir en realitet er det viktig som Helsedepartementet foreslår å tilgjengeliggjøre hvilke fastleger som benytter seg av reservasjonsmuligheten. Drammen kommune mener dette er relevant informasjon for befolkningen om hva slags tjenester en fastlege faktisk tilbyr. Slik informasjon kan være av stor betydning i valg av fastlege for mange innbyggere, ikke bare for de som er uønsket gravide. Drammen kommune er bekymret for at en slik reservasjonsmulighet også åpner for at andre yrkesgrupper som har arbeidsoppgaver som innebefatter valg knyttet til liv og død vil be om reservasjonsrett. Kommunen mener det ikke skal være opp til hvert enkelt kommunestyre å vedta om man på prinsipielt grunnlag vil tillate reservasjonsleger i sin kommune Rådmannen har tatt utgangspunkt i ovenstående i sitt forslag til vedtak alternativ II. Andre kommuner har også knyttet til vedtaket at dersom ordningen blir en realitet, vil en ikke ansette leger som påberoper seg en reservasjonsrett av samvittighetsgrunner. Rådmannen tilrår ikke en høringsuttalelse med et slikt innhold, da det vil kunne stride imot Arbeidsmiljølovens bestemmelser om diskriminering jfr. Aml og 13-4 (innhenting av opplysninger ved ansettelse). Side7

8 Konklusjon Forslag til vedtak fremlegges i tre alternativer. Rådmannen tilrår kommunestyret å velge alternativ I. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Vedlegg som ikke sendes ut Side8

9 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/ Arkiv: X06 Saksbeh: Kristin de Lange Johannessen / Lars Molleklev Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Livsløpskomite Kommunestyret Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2014 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre søker om nasjonal tilskudd mot barnefattigdom på kr ,- som er et lavterskeltilbud; tilbud og muligheter til barn og familier som ikke har eget potensiale til kultur og fritidstilbud. Tiltaket omfatter utlånstilbud, læringstilbud (IKT) og ferieopplevelser/tilbud. Bakgrunn for saken Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utlyser: «Nasjonal tilskuddsordning mot Barnefattigdom; søknad om støtte 2014).» Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom har som formål å motvirke og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Målgruppen er barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Det er i statsbudsjettet for 2014 foreslått 96 millioner kroner til ordningen. Problemstilling Skal Tvedestrand kommune søke om støtte for nasjonal tilskudd mot barnefattigdom? Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak I 2011 utlyste Arbeids og velferdsdirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen: «Styrking av innsatsen mot barnefattigdom invitasjon til å søke om tilskudd til å forebygge og redusere barnefattigdom i kommunen.» Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) har i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder innvilget et tilskudd på inntil kr ,- til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Tvedestrand kommune i Tilskuddet skal gå til drift av barnefattigdomsprosjektet: "Tidlig Side9

10 innsats "med målsetting å gi inntektsfattige barnefamilier og unge mellom år nye muligheter til økt deltagelse, selvstendighet og mestring av egen livssituasjon. Søknaden innvilges bare delvis pga. begrensede midler. Tvedestrand kommune valgte ikke å gjennomføre prosjektet som planlagt og avsluttet prosjektet, «styrking av innsatsen mot barnefattigdom invitasjon til å søke om tilskudd til å forebygge og redusere barnefattigdom i kommunen.» Gjeldende regelverk på området Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Ansvarlig for søknaden og bruk av midlene i samsvar med søknaden er Frivilligsentralen v/lars Molleklev i samarbeid med Familiehuset v/kristin de Lange Johannessen. Søknad er forankret i "Plan for tidlig innsats " (kommunestyrevedtak i juni 2009). Det er tenkt å tilby et lavterskeltilbud; et tilbud med muligheter til barn og familier som ikke har eget potensiale til kultur og fritidstilbud. Utlånstilbud, læringstilbud (IKT) og ferieopplevelser/tilbud. Dette for å oppnå økt deltagelse i aktivitet for noen barn, unge og familier og også flyktninger. Noe som vil og skal resultere i ytterligere samarbeid mellom tjenester som gir tilbud til barn og unge og økt sosialkapital hos den enkelte. Tiltak: Frivilligsentralens utlånsmulighet og tilbud utvides med aktivitetsutstyr og IKT-utstyr. Mulighet til deltagelse på/i aktiviteter og arrangementer, transport muligheter til og fra. I samarbeid med kommunens bibliotek, lese/skrive/regne tilbud for barn (4 og 5 år) som ikke har barnehagetilbud. Det søkes om administrasjons og lønnskostnader til dette tilbudet. "Strandvært" (en som hjelper barn og unge med bl.a. vannpark aktivitet, lån av utstyr/våtdrakter etc.) til kommunens aktivitetsvannpark (som er en gave i 2014 fra Gjensidige Stiftelsen, til barn og unge i Tvedestrand), og som er et åpent gratis lavterskels tilbud til alle (med utlån av våtdrakter, padlebrett, kanoer, kajakker mm.) på eget ansvar i regi av Frivilligsentralen (oppstart mai/juni 2014). Tvedestrand Frivilligsentralen jobber tett på, lag og foreninger, skole, barnehage, bibliotek, Fritidsklubb/Ungdomsklubb, NAV/NAV- innvandrer/flyktninger og ungdomsråd. Sentralen er lett tilgjengelig, plasser på kommunehuset (sentrum), nært kommunens nye bibliotek og administrasjon. Barn og unge kommer daglig innom sentralen med spørsmål om aktivitet(er) og lån av utstyr, de påvirker på denne måten sin egen aktive hverdag og hva vi/kommunen bl.a. bør ha på utlånslageret til en hver tid. Gjeldende budsjettforutsetninger Det er søkt om tilskudd på kr ,-, som fordeler seg slik: Lønn og godtgjørelse: Side10

11 Andre administrasjonskostnader: Aktivitetskostnader: Innkjøp av utstyr: Ferie: Tilskuddsåret regnes fra 1. mars 2014 til 1. mars Alternative løsninger og konsekvenser Tvedestrand kommune søker ikke om støtte for nasjonal tilskudd mot barnefattigdom Konklusjon Tvedestrand kommunestyre søker om nasjonal tilskudd mot barnefattigdom på kr ,-, som et lavterskeltilbud; tilbud og muligheter til barn og familier som ikke har eget potensiale til kultur og fritidstilbud. Tiltaket omfatter utlånstilbud, læringstilbud (IKT) og ferieopplevelser/tilbud. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Vedlegg 1 - Fattigdomsprosjektet Vedlegg 2 - Rundskriv 2014 Q pdf 3 Vedlegg 3 - søknad 4 Vedlegg 4 - Veileder for tilskuddsåret 2014 Side11

12 Tvedestrand kommune Postboks TVEDESTRAND ok. Barne-, ungdomsog familiedirektoratet _STRANDKOMM enter (3 /L-J.7Li Deres ref: Vår ref: 2013/ Arkivkode: 32 Dato: Utlysning av Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utlyser: «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte 2014 (kap. 857 post61).» Dennasjonale tilskuddsordningenmot barnefattigdom har som formål åmotvirke og/ellerdempe fattigdomsproblemer blant barn ogungdom. Tilskuddsordningen skalvære etvirkemiddel for åbedre mulighetene for at flere barn ogungdom skal fådeltapå viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Målgruppen erbarn ogungdom berørt av fattigdomsproblemer. Det er i statsbudsjettet for 2014 foreslått96 millioner kroner til ordningen. Det tas forbehold om Stortingetsbehandling. Rundskriv, veileder og søknadsskjema. Rundskriv Q-41/2013 er lagtut pånettsidene til Bufdir: htt :// -mot-barnefatti dom/ Søknadsskjemaogveileder vil bli lagtutpå nettsidene til Bufdir så snart sommulig. Søknadsfrist. Søknadene skal sendes kommunen/bydelen som foretar enpolitisk og administrativ vurdering og prioritering før de sendes til behandlinghos Bufdir. Fristen for åoversende søknadene frakommunene ogbydelene til Bufdir, er 1. mars2014. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjørkommunene/bydelene oppmerksom på følgende: - Kommunene ogde 8 utvalgte bydelene i Oslo skalgjøreordningen offentlig kjentpå sine nettsider og/eller i lokalpressen i god tid førkommunens interne søknadsfrist for saksforberedelse. Kommunen/bydelen skalveilede søkere i søknadsprosessen. Postboks2233 Saksbehandler: 3103 Tønsberg Emina Simic Organisasjonsnr: Telefon: postmottak@bufetat.no Side 12

13 - Kommunene og de 8 utvalgte bydelene i Oslo skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle innkomne søknader. Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Det anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, der det er naturlig Se rundskriv for utfyllende informasjon. Kontaktpersoni Bufdir: Emina Simic, rådgiver E-post: emina.simic bufdir.no Mobil: Med hilsen Terje B. Grytten (e.f.) seksjonssjef Emina Simic rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side13 2

14 Rundskriv Q-41/2013 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 61) Side14

15 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks Tønsberg Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2014 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Tilskuddsordningen har barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer som målgruppe. Det tas forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Formål Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Dette gjøres ved at landets kommuner, og 8 utvalgte bydeler 1 i Oslo, inviteres til å søke om tilskudd til tiltak som: a) bidrar til deltakelse og medvirkning for målgruppen i kultur- og fritidsaktiviteter b) bidrar til at barn og ungdom berørt at fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ferieaktiviteter c) bidrar til deltakelse for målgruppen på alternative mestringsarenaer Det er et mål at tiltakene i tillegg til å fremme deltakelse for målgruppen også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø gjennom å: - henvende seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud - fremme likeverd og like muligheter for jenter og gutter - fremme deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne - bidra til sosial inkludering og gjensidig aksept - forebygge uønsket sosial adferd Følgende prioriteres i 2014: - Søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer. - Tiltaksutvikling som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester. Kommunal forankring Kommunene og de 8 utvalgte bydelene i Oslo skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle innkomne søknader. Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Se veilederen for utfyllende beskrivelse. Det anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, der det er naturlig. 1 De utvalgte bydelene i Oslo er: Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo, Søndre Nordstrand, Alna, Grorud, Stovner og Bjerke. Side15

16 1. Målgruppe Barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. 2. Hvem kan søke Offentlige og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper kan søke om midler. Søknadene skal sendes til de respektive kommunene tiltakene hører hjemme under. Søknader i de 8 utvalgte bydelene Oslo skal sendes de respektive bydelsadministrasjoner. 3. Generelle krav a) Kommunene og de 8 utvalgte bydelene i Oslo skal gjøre ordningen offentlig kjent på sine nettsider og/eller i lokalpressen i god tid før kommunens interne søknadsfrist for saksforberedelse. Kommunen/bydelen skal veilede søkere i søknadsprosessen. b) Tiltakene skal beregne egenandel i finansieringen. Hva som kan regnes som egenandel beskrives i veilederen til rundskrivet. c) Søker skal oppgi om tiltaket søker om eller mottar støtte fra andre statlige tilskuddsordninger. 4. Det gis ikke tilskudd til a) Kommunenes og bydelenes eksisterende barne- og ungdomsarbeid. Det vil si at bevilgningen ikke skal gå til å finansiere eksisterende kommunale tilbud eller stillinger. b) Klientrettede tiltak og tiltak av behandlende karakter. c) Tiltak/prosjekter som inngår i skolefritidsordningen. d) Tiltak/prosjekter som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting. 5. Søknad, skjema og rundskriv a) Bufdirs skjema skal benyttes. Skjema og rundskriv er lagt ut på: b) Søknadene skal sendes kommunen/bydelen, som koordinerer og prioriterer dem. c) Kommunen /bydelen skal sende alle innkomne søknader til Bufdir innen tidsfrister angitt i dette rundskrivet. Søknader som blir sendt inn etter fristen kan bli avvist. d) Den administrative og politiske vurdering og prioritering i kommunen/bydelen av søknadene, skal sendes sammen med søknadene for de enkelte tiltak til Bufdir for behandling. e) Det skal i søknaden fremgå om kommunen/bydelen har et direkte eller overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring av de enkelte tiltak og prosjekter. f) Kommunen/bydelen er direktoratets samarbeidspartner og utbetaler midler. Det gjelder også for tiltak som gjennomføres av frivillige organisasjoner, ungdomsgrupper eller private instanser. 6. Regnskap og rapportering a) Tilskuddsåret regnes fra 1. mars 2014 til 1. mars b) Tiltaksinnehavere og kommune/bydel skal opprette et eget kostnadssted for tilskuddet. c) Bufdirs rapport- og regnskapsskjema skal benyttes. Rapport- og regnskapsskjema er lagt ut på: d) Kommune/bydel har ansvar for å påse at alle tiltak som får tilskudd leverer rapport og regnskap. Dette gjelder også tiltak som driftes av frivillige organisasjoner, ungdomsgrupper eller private instanser. e) Regnskapet og rapport skal vise om midlene er benyttet i tråd med søknad, gjeldende rundskriv og eventuelle merknader fra direktoratet i tildelingsbrev. Dersom tilskuddet ikke benyttes i tråd med disse bestemmelsene, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. f) Regnskapet skal vise om tiltaket har mottatt støtte fra andre statlige tilskuddsordninger i løpet av tilskuddsåret. Side16

17 g) Regnskapet for hvert enkelt tiltak skal omfatte alle inntekter, utgifter og eventuelle overføringer av ubenyttede midler. Det skal også inneholde informasjon om lønn, investeringer, egenandel og drift. h) For kommunale tiltak skal regnskap attesteres av kommunerevisjonen. Når frivillige organisasjoner, ungdomsgrupper eller private instanser står ansvarlig for virksomheten, skal regnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Alle tilskuddsmottakere skal kunne legge frem hovedbok/spesifisert regnskapsrapport hvor det tydelig fremkommer hvordan midlene er benyttet. i) Dersom frist for regnskap og rapportering ikke overholdes, kan utbetaling av tilskudd påfølgende år stanses eller bli krevd tilbakebetalt. j) Kommunene og bydelene skal varsle Bufdir ved mistanke om mislighold. 7. Klageadgang Enkeltvedtak om tilskudd truffet av Bufdir kan påklages til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28. Klagen fremsettes for Bufdir, jf. fvl. 32 første ledd bokstav a). Klagefristen er tre uker fra mottakelsen av tildelingsbrev, jf. fvl. 29, første ledd. Kommunene og bydelene skal uten unødig opphold sørge for at alle søkere blir gjort oppmerksom på vedtakene i tildelingsbrevet og klageadgangen. 8. Ubenyttede midler Hovedregelen er at tilskuddet skal benyttes i løpet av tilskuddsåret. Overføring av midler kan kun skje dersom søknad om overføring er godkjent av Bufdir. Dersom det ikke er gitt godkjenning om overføring av ubenyttede midler fra et tilskuddsår til et annet skal midlene tilbakeføres til Bufdir. Overføringer eller tilbakebetalinger skal framkomme av regnskap og rapport for tiltaket. Dersom ubenyttede midler ikke søkes overført eller redegjøres for i regnskap og rapport, kan utbetaling av tilskudd stanses eller bli krevd tilbakebetalt. Søknad om overføring må fremsettes for Bufdir. 9. Kontroll og oppfølging Kommunene og bydelene har ansvar for å sikre at tilskuddet benyttes i tråd med formålet for ordningen og i henhold til Bufdirs vedtak. Bufdir og Riksrevisjonen kan iverksette den kontroll de anser som nødvendig for å sikre at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. 11. Frister a) Søknadsfrist: Alle som ønsker å søke om tilskuddsmidler må orientere seg om når søknadsfristen er i den enkelte kommune eller bydel. Fristen for å oversende søknadene fra kommunene og bydelene til Bufdir, er 1. mars b) Rapporteringsfrist: Tilskuddsmottaker må orientere seg om når rapporteringsfristen er i den enkelte kommune eller bydel. Fristen for å oversende rapportene fra kommunene og bydelene til Bufdir, er 1. mars c) Søknad om overføring: Søknaden sendes direkte til Bufdir innen 31. januar Råd og veiledning Råd og veiledning om tilskuddsordningen gis av kommunen/bydelen og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Separat vedlegg: Veileder til søknadsbehandling. Side17

18 Tvedestrand kommune Familiehuset Frivilligsentralen : VEDESTRANDKOMMW senter A-TO Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Seksjon for tilskudd ogvoldsforebygging Postboks Tønsberg ti ' 3N R Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2013/ X / Lars Molleklev, Kristin de Lange Johannessen Nasjonaltilskuddsordningmotbarnefattigdom-søknadomstøttefor2014 Søknaden erbehandlet av Rådmannen. Enhetsleder for Familiehuset har, for Rådmannen, vært ansvarlig for aktivitet og innhold. Enhetsleder for NAV, skole, barnehage, oppfølgingsenheten (somblant annet er ansvarlig for avlastningstilbud forba rn unge) og Leder Frivilligsentralen i Tvedestrand har vært delaktig i utarbeidelse av søknaden. Søknaden skalpolitisk behandles ikommunesty ret 29. april. Søknad er forankret i "Plan for tidlig innsats " (kommunestyreved tak juni, 2009). Barnogunge vil daglig hamulighet til innflytelse på en goddelbruk av støttemidlene, se søknad punkt 5. Samt at Familiehuset/Frivilligsentralen i tillegg harkontakt med andre se søknadpunkt (5). Tvedestrand Frivilligsentral erkontaktperson for tiltaket, i samarbeidme d enhetsleder for Familiehuset. Målsetting erblant annet åjobbe aktivt for åbegense levekårsutfordringer, med bl.a. ådempebarnefatt igdomsproblemet, innaktivitet ogden sosiale forskjellen. Økeden enkeltes sosialkapital igjennom deltakelse, læring, opplevelse, medvirkning ogne ttverksbygging. Det er etmål ånå de fleste id en tiltenkte gruppen, på en god, nyttig og skånsom måte. edhilsen ry nb ådm Lars Molleklev Leder Frivilligsentralen Postadresse Besoksadresse Telefon Bank Postboks Tvedestrand Telefaks Org.nr E-post:postmottak@tvedestrand.kommune.no Side 18

19 Barne-, ungdomsog familiedirektoratet Forside for innsending av søknader vedr. tilskuddsordningen Nosjonaltilskuddsordningmot barnefattigdom 2014 Forsiden fylles ut av kontaktpersonen i bydelen/bykommunen og sendes sammen med alle søknadene til Bufdir innen 1. mars Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Seksjon for tilskudd og voldsforebygging Postboks 2233, 3103 Tønsberg Bydel/bykommune Tvedestrand kommune Kontaktperson Postadresse Lars H. Molleklev Boks38 Postnummer 4901 Sted Tvedestrand Direktetelefon Kontonummer E-post frivillig@tvedestrand.kommune.no I oversikten nedenfor setter man inn det antallet rader man trenger. V/N: Videreføring eller nytt tiltak. Med videreføring menes her om tiltaket mottok støtte i 2013 fra tilskuddsordningen Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (tilskudd til tiltak mot fattigdom). Oversikt over søknader, i prioritert rekkefølge Prioritet V/N Navn på søker Navn på tiltak Søknadsbeløp 1 N Tvedestrand kommune Tilbud om aktiv hverdag- trygg 2 framtid Erde prioriterte tiltakene forankret i kommunens/bydelens plan(er)? Ja, plan for tidlig innsats Side 1 9

20 Barne-, ungdomsog familiedirektoratet Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skrivalt inn i skjemaet. Utfyllende informasjon finnes i rundskriv 0-41/2013 og i veilederen. Søknadsskjemaet må signeres. Søknadene sendes til kommunen/bydelen som videresender alle søknadene samlet til Bufdir innen 1. mars Alle som ønsker å søke må orientere seg om når søknadsfristen er i den enkelte kommune/bydel. For kommunen/bydelen: Navn på kommune/bydelprioritet Tvedestrand kommune1 nr For søker: Søker Navn påsøker Frivilligsentralen og Familiehuset Navn på tiltakettilbud om en aktiv hverdag trygg framtid Organisasjonsnummer PostadressePost boks 38 Postnummer4901StedTvedestrand Kontaktperson for1. Lars II. MolleklevDirektetelefon tiltaket2. Kristin de Lange Johannessen E-post frivillig@tvedestrand.kommune.nokontonummer tveklj@tvedestrand.kommune.no Nytt tiltak Støtte fra BLD/Bufdir 2011 Sum: Videreføring Hvisvidereføring, hvilket (dvs,mottatt støtte til tiltak år fikk tiltaket støtte første2012 Sum: mot fattigdom fra gang? tilskuddsordningen«støtte 2013 Sum: til barne-ogungdomstiltaki størrebysamfunn») Søknadsbeløp ,- Hva søkes det om tilskudd til? Side 20

21 Tilskudd til tiltak som bidrar til deltakelse og medvirkning for barn og ungdom i målgruppen i kulturog fritidsaktiviteter. Tilskudd til tiltak som bidrar til at barn og ungdom og familier berørt av fattigdomsproblemer kan delta i ferieaktiviteter. Tilskudd til tiltak som bidrar til deltakelse for målgruppen på alternative mestringsarenaer. Målsetting med tiltaket/resultatmål: Beskriv målsettingen til tiltaket sett i forhold til formålsbeskrivelsen i rundskrivet. Hvilke resultater ønskes konkret oppnådd? Se vellederen, pkt. 4c, for utfyllende informasjon. Lavterskeltilbud tilbud og muligheter til barn og familier som ikke har eget potensiale til kultur og fritidstilbud. Utlånstilbud, læringstilbud (IKT) og ferieopplevelser/tilbud. Resultatmål: Økt deltagelse i aktivitet for noen barn, unge og familier og også flyktninger. Samarbeid mellom tjenester som gir tilbud til barn og unge og økt sosialkapital hos den enkelte. Beskrivelse av tiltaket: (som for eksempel hvilke konkrete aktiviteter som skal denbomføres for å op nå målsettingen med tiltaket, rekrutterin til tiltaket, den metodiske frem angsmåten m.m,. Utvide Frivilligsentralens utlånsmulighet og tilbud, aktivitets utstyr og IKT utstyr, deltagelse på/i aktiviteter og arrangementer, transport muligheter til og fra. I samarbeid med kommunens bibliotek, lese / skrive / regne tilbud for barn (4 og 5 år) som ikke har barnehagetilbud. Det søkes om administrasjons og lønnskostnader til dette tilbudet og i tillegg til "strandvært" (en som hjelper barn og unge med bl.a. vannpark aktivitet, lån av utstyr/våtdrakter etc.) til kommunens aktivitetivannpark (som er en gave i 2014 fra Gjensidige Stiftelsen, til barn og unge i Tv.) som er et åpent gratis lavterskels tilbud til alle (med utlån av våtdrakter, padlebrett, kanoer, kajakker mm.) på eget ansvar i regi av Frivilligsentralen (oppstart mai/juni 2014). Tv. Frivilligsentralen jobber tett på, lag og foreninger, skole, barnehage, bibliotek, Fritidsklubb / Ungdomsklubb, NAV/NAV- innvandrer/flyktninger og ungdomsråd. Sentralen er lett tilgjengelig, plasser på kommunehuset (sentrum), nært kommunens nye bibliotek og administrasjon. Barn og unge kommer daglig innom sentralen med spørsmål om aktivitet(er) og lån av utstyr, de påvirker på denne måten sin egen aktive hverdag og hva vi/kommunen bl.a. bør ha på utlånslageret til en hver tid. Nel 7. Målgruppe. Forsøk å ansfå hvor mange som vil kurme omfattes av tiltaket. Sett fiere kryss<i~ tiltaket omfatter både er, 'enter ier. Side21

22 Hvem er tiltaket mot? spesielt rettet Barn,ungeogdere sfamilierderiblantogsåinnvandrere/flyktninger. Antallersnittbereg netuti frastatistikk.vanskeligåværehelt presis.i tilleggtild etteca.antalletvildetbli låntututstyrtil medelever,vennermfl.,foråutjevne,samtforåstyrkenettverk, samhold,felleskap,opplevelseoggledefordenenkelte.pågrunnl ag avfokusetmetstyr kingavnettverkertallenelikei tabellenunder, deterberegnetenv ennforhvertantalli målgruppen. Antall i målgruppen Gutter: Jenter: Familier (antall Totalt: personer): 60 Alder barn og ungdom i 0-5 år målgruppen (kryss av) X X X Andre/øvrige deltakere Gutter: Jenter: Familier (antall Totalt:220 (utenfor målgruppen) personer): Samarbeidspartnere Oppgi alie samarbeidspartnere i prioritert rekkefølge og beskriv kortsamarbeidet. FrivilligsentralenerkontaktpersonfortiltaketogsamarbeidermedFamiliehusetogbiblioteketsamt med andreavd.ikommunenforgjennomføring.detskalutarbeidesrutinerforågiut informasjon til lag,skole,barnehage,nav,fritidsklubb/ungdomsklubbogungdomsråd. FrivilligsentraleneransvarligforevalueringsammenmedFamiliehusetogbiblioteket.Framdriftsog evalueringsmøteengangimåneden.frivilligsentr aleneransvarligforrapportering. 10. Budsjett Typekostnader Beløp Type finansiering BeIpp Lønn og godtgjørelse: Søknadsbeløp: Andre administrasjonskostnader: Egenandel (finansiering : 0 Aktivitetskostnader: Andre tilskudd (spesifiser): Vann/badepark m/utstyr (Gjensidigestiftelsen). Innkjøp av utstyr: Andre inntekter (spesifiser): 0 Husleie/strøm/renhold: Andre kostnader (spesifiser) Ferie: Sum kostnader: Sum inntekter: Side 22

23 Egeninnsats (som frivillig Beskrivelse: Estimert beløp: innsats, dugnad m.m). Beskriv Ressurser i ordinær kommunal tjeneste, liten kort og anslå verdi. utlåns avd.. Aktivitet/badepark tilskudd til Frivilligsentralen Underskrift. Vi er kjent med at opplysningene i søknaden er grunnlag for tildeling av statstilskudd, og har satt oss inn rundskriv Q-41/2013 og veilederfor tilskuddsordningen. Vi bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte, og at vi er kjent med vår plikt om å melde fra om eventuelle fremtidige endringer som kan ha betydning for tilskuddsvedtaket. Sted/datcgdp K0 Søknadsskjemaet å es. Side23

24 Veileder Veileder til rundskriv Q-41/2013. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 61) Side24

25 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Postboks Tønsberg Innhold 1. Formål med tilskuddsordningen 3 2. Målgruppe 3 3. Søknadsbehandling 3 4. Utforming av søknaden 4 5. Utbetaling av tilskudd 6 6. Rapportering 6 7. Regnskap 6 8. Skjema og frister 7 9. Overføring av midler/ubenyttede midler Oppfølging og kontroll av tiltakene Forslag til årsplan for kommunene 9 2 Side25

26 Veiledning til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Denne veilederen er en ytterligere utdyping av kravene i rundskrivet til tilskuddsordningen. Det tas forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. 1. Formålet med tilskuddsordningen Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. 2. Målgruppe Barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. 3. Søknadsbehandling a) Kommunal forankring Kommunene og de 8 utvalgte bydelene i Oslo skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle innkomne søknader. Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Det anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, der det er naturlig. Kommunen/bydelen har ansvaret for at alle søknader fra sin kommune oversendes direktoratet samlet innen tidsfristen angitt i rundskriv. Dette gjelder også søknader som ikke prioriteres av kommunen/bydelen. b) Innsending av søknader Kommunen/bydelen skal innen 1. mars 2014 sende inn søknader, oversendelsesbrev og skjemaet «Forside for innsending av søknader» (tilgjengelig på Dette skal sendes med ordinær post. I oversendelsesbrevet bør følgende stå: 3 Hvem har behandlet søknadene i administrasjonen (kontaktperson, egen arbeidsgruppe)? Hvordan har den politiske behandlingen vært? Send med protokoll kun der det er særlige forhold, som f.eks. uenighet i prioritering og vurdering av søknader. Side26

27 På hvilken måte har det blitt lagt til rette for barn og ungdoms innflytelse i prioritering av søknadene? Kort om hvilke vurderinger og prioriteringer som er gjort, særskilt knyttet til konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen/bydelen og lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Begrens antall saksdokumenter så langt det lar seg gjøre. c) Søknadsbehandling i direktoratet Direktoratet skal sikre en god fordeling av tilskuddsmidler mellom tiltak, kommuner og byområder med store levekårsproblemer. Direktoratet gjør en prioritering mellom viktige utviklingstiltak, initiativ og særskilte utfordringer i kommunene. Direktoratet gjør også en avveining mellom kommunenes behov for å ta initiativ til utviklingsarbeid og metodeutprøving. Dette betyr at direktoratet kan prioritere annerledes enn kommunene. d) Samordning av tilskuddsmidler innen fattigdomssatsingen Direktoratet ber søkerne om å opplyse om eventuell støtte fra annet statlig hold i søknaden. Dette gjelder særskilt Arbeids- og velferdsdirektoratets tilskuddsordning «Styrking av innsats mot barnefattigdom». e) Veiledning i søknadsprosessen Kommunene skal veilede søkere i søknadsprosessen lokalt. Direktoratet bistår kommunene i deres arbeid, men gir i utgangspunktet ikke veiledning til den enkelte lokale søker. 4. Utforming av søknaden Punktene som fremgår klart av søknadsskjemaet vil ikke bli omtalt i veilederen. a) Informasjon om søker og navn på tiltaket I søknaden skal det tydelig framgå hva tiltaket heter. Tilskuddsmidlene blir knyttet til navnet på tiltaket. Unngå så langt som mulig å endre navn på tiltak som ønskes videreført. Gi direktoratet beskjed dersom navnendring likevel må foretas. Oppgi kontaktinformasjon til den som søker om å iverksette tiltaket. b) Hva søkes det om tilskudd til Kryss av for hva det søkes om tilskudd til, det kan krysses av for flere tiltak. c) Målsetting med tiltaket Beskriv målsettingen til tiltaket i lys av formålsbeskrivelsen i rundskrivet. Angi gjerne indikatorer som i ettertid kan si noe om tiltaket har oppnådd ønsket resultat. Eksempler på slike indikatorer kan være: Gi X antall i målgruppen et kultur-, ferie- og fritidstilbud Totalt antall brukere (målgruppen og andre brukere av tiltaket) Frivillig organisasjon X skal bidra med aktiviteter Etablert samarbeidsrutiner mellom forebyggende tjenester og frivillig organisasjon 4 Side27

28 Det er et mål at tiltakene i tillegg til å fremme deltakelse for målgruppen også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø. I søknaden bør det derfor beskrives hvordan tiltaket: - henvender seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud - fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter - fremmer deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne - bidrar til sosial inkludering og gjensidig aksept - forebygger uønsket sosial adferd d) Beskrivelse av tiltaket Beskriv aktiviteter som skal gjennomføres, rekruttering og metode m.m.. Vær konkret og presis i formuleringene og beskriv det som faktisk skal gjøres. Hva foregår av aktivitet for å sikre deltakelse for målgruppen? Søker må her kunne beskrive bl.a. hvordan man gjennom sitt tiltak når målgruppen (rekruttering) og hvilke arbeidsmetoder som benyttes for å nå målsettingen til tiltaket og formålene i rundskrivet ovenfor målgruppen. e) Brukermedvirkning Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, der det er naturlig. Beskriv på hvilken måte barn og unge får delta og ha innflytelse. f) Har dere søkt/mottatt andre statlige midler til dette tiltaket Se punkt 3d. g) Målgruppe Søknaden skal inneholde avgrensing av målgruppe og omfang (informasjon om kjønn, alder og et stipulert antall barn og ungdom som vil nås av tiltaket). h) Samarbeidspartnere. Søknader om tiltak som inneholder samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester, prioriteres. i) Evaluering Hvis søker har evaluert liknende tiltak tidligere, skal det beskrives. Gi en kort beskrivelse av plan for evaluering av tiltaket. j) Budsjett Sett opp et realistisk budsjett. Alle inntekter og kostnader settes opp i hver sin post. Dersom søker mottar støtte fra annet hold enn direktoratet, skal det framgå av budsjettet. Direktoratet vil ikke gi støtte utelukkende til lønnsmidler. Erfaringsvis er slike tiltak vanskelige å videreføre etter prosjektperioden. Størrelsen på egenandel (finansiering) og egeninnsats skal beregnes og være med i søknadens budsjett. Egenandel (finansiering): økonomiske midler som søker stiller til disposisjon for tiltaket. Egeninnsats: Frivillig innsats, dugnad, ressurser (lokaler eller lignende), som søker stiller til disposisjon for tiltaket. Tiltak med liten eller ingen egenandel blir ikke prioritert. 5 Side28