Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars Visjoner. Satsningsområder

Transkript

1 Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars Strategirådet har hatt tre møter hvorav to substansmøter på innholdet i strategien. Det første av disse møtene har fokusert på visjoner og det andre på satsingsområder. Nedenfor følger en oppsummering av debattene våre. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne omgang kun beskriver hvilken retning UiAs visjoner bør bevege seg mot og at det vil kunne skje endringer både på visjon(er) og satsningsområder, særlig når det kommer til spissing og konkretisering av hvert enkelt område. Visjonene og satsningsområdene er beskrevet i en ikke- prioritert rekkefølge. Visjoner 1. Global og regional UiA skal være en aktiv, åpen og tilgjengelig aktør både globalt og regionalt. Kunnskapsutvikling kjenner ingen regionale eller nasjonale grenser og UiA må derfor være globalt orientert og relevant gjennom samarbeid med internasjonalt faglig sterke nettverk og aktører (det være seg universiteter/skoler, bedrifter og andre virksomheter). Men UiA er også forankret lokalt på Agder og må ta rollen som kunnskapsformidler mellom det globale og regionale nivået og på den måten bidra med verdifull kunnskap og nødvendig kompetanse for regional utvikling. 2. Åpenhet UiA må være en imøtekommende og tilgjengelig institusjon som våger å bli utfordret og vurdert. Det er eksempler på at videregående skoler ønsker mer interaksjon med Universitetet i form av flere fysiske møter. Det samme gjelder for eksempel Vitensenteret. På grunn av den pressede rom- kabalen på UiA blir det i praksis vanskelig å få slike tilstelninger til. Åpenhet innebærer også en døgnåpen campus, streaming av forelesninger, kontakt med private bedrifter, offentlige og frivillige organisasjoner, og mobilitet av både studenter og forskere. UiA blir til tider oppfattet som et lukket universitet. Desto viktigere blir det å synligjøre dets aktiviteter og vise åpenhet. UiA bør jobbe med merkevarebygging for å formidle kvaliteten på utdanningen og forskningen. 3. Bærekraftig vekst og utdanning Universitetet skal preges av en kultur for fri forskning og undervisning slik at ny kunnskap utvikler seg på en måte som er tilgjengelig for alle. Det skal være en kunnskapsbasert bærekraft der ferdig utdannede kandidater har endringskompetanse og omstillingsevne. Utdanningene på UiA skal ha en internasjonal karakter preget av kreativ metodikk (e.g., digitale hjelpemidler, prosjektarbeid), og dialog/nærhet til foreleser. Undervisningen skal være forskningsbasert og relevant. Satsningsområder 1. Forskning:

2 Bredde og toppforskning - ekstern finansiering Det er viktig med toppforskning, men det er også viktig med bredde. Forskningskompetansen må økes slik at UiA blir den ønskede samarbeidspartneren for andre (spesielt internasjonale) partnere. Toppforskere har et særlig rekrutteringsansvar for å tiltrekke seg gode masterstudenter, ph.d. kandidater, samt å tiltrekke seg store internasjonale navn. Det er viktig at det frigjøres tid til forskning og at den er åpen, tilgjengelig, kritisk og internasjonalt orientert. UiA må bli bedre på ekstern finansiering og vi bør ha som mål å bli best i Norge på å få inn midler fra EUs forskningsprogrammer. Dette krever kvalitet, nettverk og kompetanse. UiA må få en internasjonal posisjon. Vi må dyrke og heie frem de gode enkeltforskerne. De vil igjen få med seg andre og dette skaper en underskog av dyktige fagfolk. Forskningen er individuell, og noen må løftes frem, med et korps av hjelperyttere rundt seg. Det skal drives merkevarebygging, blant annet som følge av disse enerne. Økningen i publisering på nivå 2, og andre kanaler som anses som gode, må økes. Kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid skal være sidestilt med forskning. En skal dra veksler på kunstnerisk/ kreativ tilnærming i alle fagmiljøer. Forskningsadministrasjon Et kompetent forskningsadministrativt støtteapparat er helt essensielt for å få i havn store eksternt finansierte prosjekter. Dette krever medarbeidere på senior/gjerne PhD- nivå. Flere understreket at et slikt støtteapparat ikke må sentraliseres, men legges nært på forskerne, på institutt- eller fakultetsnivå, slik at de kan bidra med å identifisere relevante utlysninger og hjelpe til med å skrive store deler av eksternt finansierte søknader. Altså en bevegelse mot såkalte «grant writers». Andre igjen mente at en omvendt modell er løsningen, nemlig med sentrale spesialister og desentrale generalister. Forskningsbasert undervisning og «medforskning» For et universitet er forskningsbasert undervisning viktig. Studentene må involveres og engasjeres i FoU- prosjekter. De er universitetets DNA og er en stor og viktig forskningsressurs. «Medforskning» skal gjennomsyre hele UiA. Det betyr at forskere ikke bare skal samarbeide med studenter, men også med bedrifter/ praksisfeltet/ offentlige institusjoner. UiA må tørre å ta en posisjon i samfunnet. Det skal bygges bro mellom utdanning og forskning. Et alternativ kan være å gi studenter studiepoeng for å deltakelse i FoU prosjekter. Studentene vil dermed bli tidlig eksponert for forskning. Ledelsen i en kompetanseorganisasjon som UiA må prioritere, samle og bygge miljøer og ikke minst motivere. Forskningskommunikasjon UiA skal være med å sette dagsorden i samfunnsdebatten. Kommunikasjonsavdelingen bør styrkes strategisk slik at de har folk som selv evner å ta initiativ og videreformidle kunnskapen på vegne av forskerne. Det er blitt foreslått at UiA bør ta initiativ til en offentlig debatt minimum 6 ganger per år.

3 Forskningen må formidles på en populærvitenskapelig måte og fra et perspektiv der man viser hvordan forskningsresultatene har/kan ha betydning for folk flest. 2. Utdanning Forskningsbasert utdanning på campus Et universitet skal ha forskningsbasert undervisning. Det må være en naturlig integrasjon mellom forskning og undervisning. Læreprosessene skal være forskningslignende og øve opp/legge til rette for selvstendig og kritisk tenkende studenter. Undervisningen bør bevege seg mot en retning der 50% er gruppearbeid/prosjektarbeid/forskningsarbeid, og 50% er forelesninger. Digitalisering bør ha en helt sentral rolle (se neste punkt), men må ikke bli en hvilepute og må skje i kombinasjon med fysisk nærvær på campus. Konkurransefortrinnet til UiA er campus, - det er et sted for dybde og refleksjon. En må sikre attraktive læringsmiljø. Det må flagges bedre at studenter går på UiA; campus- samholdet må styrkes (kan en lage en egen UiA- genser?). Det er ikke nødvendigvis slik at NTNU er så veldig mye bedre enn UiA på en del områder. Merkevarebygging er viktig; det viser hva vi er gode, samtidig som det forteller oss noe om det som vi ikke er så gode på. Digitalisering: Det var litt uenighet mellom gruppene hva angår det digitale. Noen mente at best- case- eksempler fra for eksempel Manchester og Telemark allerede lå foran UiA i bruk av digitale hjelpemidler, mens andre innvendte at UiA ligger godt an hva gjelder digitalisering og kan derfor ta en ledende posisjon på dette feltet. Vi har allerede miljøer som er gode på utdanning; UiA fikk tildelt SFU en på grunn av faglig dyktighet. Relevans og praksis Utdanningen må være relevant, relevante studier skal ikke legges ned slik vi har sett tilfeller av i dag. Det er viktig at de studiene som tilbys på UiA er i tråd med det som forventes av arbeidsmarkedet. Utdanning handler om å få jobb. UiA må være et åpent universitet som fanger opp og svarer på samfunnets ulike behov. Uteksaminerte studenter skal ha fått en endringskompetanse. Det er behov for mer praksis i UiAs studier. Særlig i disiplinstudiene. Alumni Alumninettverket er viktig og bør videreutvikles. Det er også med på å vedlikeholde og styrke fellesskapsfølelsen. 3. Internasjonalisering: Internasjonalt nettverk og partnerskap ekstern finansiering Internasjonalt nettverk og partnerskap er viktig er for å lykkes i den nasjonale og internasjonale konkurransen som UiA er en del av. Dette er etableringen av SFI Offshore Mechatronics et bevis på; et «excellence- senter» med sterke nasjonale og internasjonale partnere. Etablering av «excellence- sentre» som SFI fører også til at en lykkes i andre eksterne forskningsprosjekter, mye på grunn av

4 nettverket en er/blir en del av. UiA som arbeidsgiver må ta hensyn til, og legge til rette for, at det er tidkrevende å etablere og vedlikeholde internasjonale nettverk. Internasjonalisering av utdanning studentmobilitet Det er viktig at studentene reiser på utveksling slik at de også får erfare andre undervisnings- og utdanningsmetoder. Fag som tas som utvekslingsstudent bør komplimentere de utdanningene UiA tilbyr, og en bør tilstrebe at studenter tar fag som ikke tilbys ved UiA. UiA- interne hindre som gjør at det er vanskelig for studenter å reise på utveksling må vekk slik at flere reiser ut. UiA har veldig mange samarbeidsavtaler. Vi bør velge noen færre institusjoner som passer fakultetene på UiAs profil bra. Forskernettverk studentnettverk. Det bør være en økt «spin- off» effekt mellom forskernettverk og studentnettverk ved at studentene får innpass i de internasjonale nettverkene forskerne er en del av. Det bør bli lettere å invitere gjesteforskere hit til blant annet forelesninger, slik at en får flere internasjonale forelesninger på campus. En modell for internasjonalisering er internasjonale mastergrader, e.g. Tek Real sin double degree. SV- fakultetet er også i gang med å utvikle en Joint Nordic Master som er et direkte resultat av et forskernettverk mellom 3 nordiske land (Norge, Sverige, Finland). I denne avtalen er også regionale partnere (offentlige institusjoner) med, blant annet Fylkeskommunen, Kristiansand kommune og tilsvarende i Tampere og Stockholm. En har dermed en internasjonaliseringsmodell som er regionalt forankret, der studentmobiliteten er ivaretatt og forskernettverket blir vedlikehold og styrket. Den globale campus UiA skal være en campus med et globalt sus og som gjennomsyres av et global mindset. Dette krever mer tverrfaglighet i forskningen og samarbeid mellom fakultetene. Det bør lages møteplasser der en tar opp store tverrfaglige problemstillinger og samfunnsutfordringer som utvikler studentenes perspektiver og dannelse. Årlig kan det være en forelesning (f.eks. kalt «The Wergeland Lecture») der en inviterer store internasjonale navn som er tverrfakultært relevante, (f.eks. Kofi Annan). Fakultetene bør også i større grad invitere store navn til campus som da Kunstfag inviterte Mike Stern. Det er viktig å gjøre studentene litt star struck slik at de har noe å strekke seg etter. I tillegg bør en ha internasjonale æresdoktorer (eller flere Professor II hvis økonomien tillater det). UiA må profesjonalisere sin rolle som internasjonal vertskapsinstitusjon; både når det gjelder mottak av internasjonale utvekslingsstudenter og av internasjonale gjesteforskere. I dag er de i for stor grad overlatt til seg selv. De internasjonale studentene må bli bedre integrert med de norske studentene og samholdet mellom dem må økes. Vi må også ha flere emner på engelsk. Et forslag er også at samtlige masterprogram tilbys på både norsk og engelsk. UiA i verden UiA bør profilere seg på å være bevisst sin rolle som global institusjon. Den såkalte fattig- rik problematikken bør prege universitetet, både i undervisningen og i forskningen. UiA skal være et

5 universitet preget av medmenneskelighet og bistand. UiA sitt engasjement i flyktningkrisen på Lesvos er et godt eksempel på et slikt arbeid. 4. Bærekraft: Flere av SR s medlemmer synes bærekraft er et uklart og upresist begrep. I dag knyttes det særlig opp til miljøproblematikken, og UiA bør jobbe videre med å utvikle gode miljøtiltak som økt bruk resirkulert papir, videokonferanser mm. Bærekraft kan også vise til økonomi og et «blått» mål om bærekraftig økonomi. Omstilling Bærekraft handler i stor grad om omstilling. Arbeidsmarkedet krever omstilling i ulike grader og former. UiA bør utdanne studenter som lettere takler dette. Omstilling kan i denne sammenhengen sees på som innovasjon; en må tenke nytt i alle ledd. Det gjelder ikke bare UiA som institusjon, men også på individuelt nivå. Dette innebærer nye læringsformer/ undervisningsformer. Undervisningen bør være tverrfaglig og tverrfakultær, men bindes sammen med noen såkalte limfag ; for eksempel etikk, improvisasjonsfag, kreative fag. Kunnskapsorientert bærekraft Kunnskapsorientert bærekraft; «den moderne kunnskapen» henviser til en kunnskap som alltid er i endring. UiA skal utdanne studenter som vil bringe forskningen fremover. Makten ligger i initiativet, og UiA- studenter bør i utdanningsløpet sitt tilbys kreativ undervisning og metodikk.