Satsningsomra der for FoU ved AFT Kriterier og vurderinger

Transkript

1 Satsningsomra der for FoU ved AFT Kriterier og vurderinger Evalueringskriterier for satsningsområdene... 2 Beskrivelse og vurdering av de omsøkte satsningsområdene... 3 Adaptive Learning spaces and Innovative Classroom response systems that increase the quality of Education (ALICE)... 3 Full genom- og transkriptom-styrt utvikling av ny diagnostikk og målrettet behandling av metastatisk kreftutvikling (Persontilpasset diagnostikk og behandling av metastatisk kreft)... 5 Optimal utnyttelse av havets matressurser (OPTiMAT)... 7 Energi- og sensor-systemer (ENERSENSE)

2 Evalueringskriterier for satsningsområdene Strategiske kriterier - Støtte opp om utdanning o Involvering av studenter i FoU-aktiviteten o Økt studiekvalitet og/eller ligge tematisk nært opp mot en eller flere utdanninger o Andre forhold som bidrar til å støtte opp under en eller flere utdanninger - Samarbeid med arbeidslivet og resultater som har betydning for arbeidslivet - Potensial for at «flere» ansatte skal delta - Gi mulighet for kompetanseheving, for eksempel til professor - Synliggjøre HiST gjennom FoU-aktiviteten og resultatene - Bidrag til publisering som gir publiseringspoeng - Andre forhold som viser at området kommer AFT/HiST til gode - Området skal ha bredde, samtidig som det innenfor området skal være en faglighet som rager høyt («fyrtårn») Suksesskriterier - Personalressurser o planlagte leder for området sin kompetanse og egnethet til å lede og videreutvikle område ved blant annet å inkludere flere i området o kompetanse (nåværende personal eller mulighet for å rekruttere) o vilje (hos ansatte/ledelse) - Laboratoriefasiliteter/utstyr o Areal og utstyr, hos oss eller samarbeidspartner(e) - Økonomi (kostnader opp mot mulige inntekter) - Nettverk mot arbeidslivet og FoU-miljøer - Faglig kvalitet på søknaden inklusive kvaliteten på strategi, planer og budsjett for oppnå forventede resultater 2

3 Beskrivelse og vurdering av de omsøkte satsningsområdene Adaptive Learning spaces and Innovative Classroom response systems that increase the quality of Education (ALICE) Gjennom ALICE vil FoU-aktivitet fra HiST Mobile videreutvikles til å få en tyngre akademisk forankring samtidig som enda flere ansatte blir involvert, mens kvantitet i form av publisering ikke vil øke. Satsningsområdet vil ha strategisk betydning, spesielt når det gjelder utdanningskvalitet, også ved andre utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Det kan være en utfordring å oppnå finansiering fra noen av de aktuelle finansieringskildene, mens gruppas tidligere meritter samt at gruppa styrkes med personressurser tilsier at de har muligheter for å lykkes. Inkludering av lærer fra flere program kan være krevende, men gruppa inkluderer relevante tiltak. Søknad fra ALM Prosjektleder: John Birger Stav Nøkkelpersoner: Trond M. Thorseth, Adrian Stoica, Pascal Pein Andre navngitte ansatte deltakere: 13 Forventede nye ansatte deltakere: 2 prof II (1 fra 2015 og 1 innen 4-5 år). Forventede fra andre program: ca 6 lærere (1-3 fra hvert av de andre programmene); Stipendiater (phd og postdok): 2 phd i 2015, 2 phd og en postdok fra Eksterne deltakere: 1 fra NTNU, 3 fra ulike svenske universitet (blant disse en prof II). ALICE bygger videre på av AFTs og HiSTs satsningsområdet HiST Mobile. Det har fokus på utdanningskvalitet og utfordrer skolen og læreren/instruktørens rolle, samt studentene sine metoder for å lære. Verktøy som er utviklet i HiST Mobile skal brukes og tiltakene skal legge til rette for å øke motivasjon og engasjement ved å koordinere og utvikle samhandlingen i triangelet undervisning samarbeidslæring nye vurderingsformer. Effekten av tiltakene skal evalueres. Satsningsområdet bidrar med teknologi og metoder for å heve utdanningskvaliteten. Så langt har hovedfokus vært utdanning i realfag, teknologi og språkopplæring, men en utvidelse til andre fagområder har også startet. Metodene er relevante for høyere utdanning, videregående skole, voksenopplæring og yrkesopplæring, blant annet fagopplæring i næringslivet. Ved HiST har metodene spesielt vært benyttet av lærere ved ALM, men også andre har tatt dem i bruk. I denne satsningen tas det sikte på å inkludere flere klasser ved andre programmene. Svært mange ved ALM er allerede inkludert i HiST Mobile og skal delta i det nye satsningsområdet. I tillegg har gruppa mål om å rekruttere 10 lærere fra andre AFT-program og enkelte fra Avdeling for sykepleie innen 2 år. Disse vil delta ved å prøve ut nye konsept i sine klasser og dermed få økt kompetanse og spesielt rettet mot teknologien og de nye metodene som skal prøves ut. De vil opparbeide forskningskompetanse og delta i innsamling av egen data som kan danne grunnlag for egen forskning. Gjennom ALICE forventes det at FoU-arbeidet vil resultere i 7 poenggivende vitenskapelige publikasjoner per år over hele perioden. Fagmiljøet har en tung forankring ved HiST og en bred utprøving av metodikken vil synliggjøre fagmiljøet og institusjonen utdanningssektoren i Norge og mange andre nord-europeiske land. For å synliggjøre resultatene vil gruppa bruke en rekke formidlingskanaler: online videopresentasjoner, 3

4 workshops for trening av lærere, oppslag i media og kampanjer på Facebook, konferansepresentasjoner og vitenskapelig publisering. Vurdering av gruppa og mulighet for å lykkes FoU-prosjektene i HiST Mobile har i stor grad vært preget av teknologisk utvikling, og har etter hvert også resultert i mer forskning på effekten av tiltak. ALICE vil ha mer fokus på metoder og vil sannsynligvis være mer forskningspreget. Det vil kreve en mer «akademisk tilnærming». I forhold til antall deltakere har prosjektet moderate ambisjoner når det gjelder resultater i form av publisering, men utvidelsen med deltakere fra andre program kan være en utfordring. Prosjektleder har bred erfaring med prosjektledelse, inklusive som leder av mange internasjonale prosjekt. Det er ikke indikert noen form for ledelsesstruktur ut over prosjektlederansvaret, og det kan stilles spørsmål om det kan være hensiktsmessig med flere definerte ledelses- og/eller koordineringsroller i en satsning som er såpass omfattende med svært mange deltakere. Gruppa har vist stor evne til kreativitet og har trukket til seg ansatte med ulik faglig kompetanse av betydning for FoU-aktiviteten. Prosjektene har over flere år resultert i svært mange publikasjoner, hovedsakelig som konferanseproceedings, og nå har gruppa også begynt å publisere i vitenskapelige tidsskrift. Ansettelse av prof II, og de to andre eksterne deltakerne, vil gi gruppa en tyngre akademisk forankring og flere deltakere med prosjektledererfaring. Nytteeffekt for næringslivet er vist gjennom vellykkede gjennomførte prosjekt med mer effektiv fagopplæring i bedrifter og kan forventes videre siden gruppa har et vidt samarbeid mot skoler og næringsliv i Norge og internasjonalt og planere om flere nye prosjekt med skoler, universitet og næringslivet. I ALICE vil det legges til rette for kompetanseoppbygging for lærerne som skal delta i forsøkene med sine klasser. Gjennom korte kurs fulgt av en periode med veiledning og rådgivning vil de få kunnskap om bruk av verktøy og de ulike pedagogiske metodene. Det vil også stimuleres til samarbeid for å lære av hverandre. Slike tiltak vil trolig også virke positivt på å rekruttere nye lærere til å delta. Kompetanseheving og nettverksbygging vil skje ved at gruppa planlegger forskerutveksling med universitet i USA som har erfaring med «learning analytics». Det planlegges med 2 phd og en postdok fra og med 2019, men gruppa har to phd-stipendiater nå. Summen av driftskostnader og midler for å kjøp/leie infrastuktur forventes å være nokså konstant på rundt 4 mill kr/år. Gruppa har over flere år vært i stand til å oppnå ekstern finansiering, det aller meste fra EUs utdanningsprogram. Gruppa vil nå i større grad søke midler fra blant annet NFR, og Horisont 2020 er aktuelt som partner. Slike søknader må i større grad være teoretisk forankret. Prof II som skal tilsettes og en av de andre eksterne deltakerne har relevant søknadserfaring og kan forventes å bidra vesentlig til at gruppa vil lykkes. Disse vil også gi HiST-gruppa erfaring med denne type søknader. 4

5 Full genom- og transkriptom-styrt utvikling av ny diagnostikk og målrettet behandling av metastatisk kreftutvikling (Persontilpasset diagnostikk og behandling av metastatisk kreft) Satsningsområdet kan gi meget nyttige resultat som vil gi tunge vitenskapelige publikasjoner. Selv om omfanget av aktivitet ikke forventes å øke vesentlig, vil den være viktig for at strategiske mål skal nås. Utfordringer kan ligge hovedsakelig i tilstrekkelig finansiering og i å få flere ansatte inkludert aktivt i området. Gruppa innehar har vitenskapelig kompetanse, og dessuten er kombinasjonen av kjemiske og biologiske innfallsvinkler sammen med tilgangen på et solid nettverks bidra vesentlig til at gruppa kan lykkes. Søknad fra BIO, KMT Ledergruppe: Geir Bjørkøy (leder, BIO), Liv Thommesen (BIO) og Erik Sundby (KMT). Forventede nye fast ansatte deltakere: 10 (7 fra BIO, 3 fra KMT). Stipendiater: 7 i 2015, 7 til enhver tid i resten av perioden. Eksterne deltakere: 15, (7 NTNU bl.a. Kavliinst., 2 andre norske, 5 fra ulike land) Persontilpasset diagnostikk og behandling av metastatisk kreft er en videreutvikling av AFTS og HiSTs satsningsområdet Bio-behandling. Problemstillingen er fokusert mot å finne eller utvikle og teste proteiner som kan deaktivere gener i kreftcellene og dermed hindre eller redusere cellenes evne til å metastasere. Ny teknologi vil bli tatt i bruk for å kartlegge gener og deres aktivitet. Problemstillingene som er definert ved 7 fokusområder vil kreve kjemiske og/eller biologiske tilnærminger. Satsningen er i tråd med nasjonale anbefalinger og muliggjør ny diagnostikk og design av nye målrettede medisiner, som også er av interesse for næringslivet. Satsingen har gitt kompetanse og teknologi som har endret bachelor-undervisningen. Ansatte som er involvert har fått faglig oppdatering, eksempler fra FoU-virksomheten har blitt brukt i forelesninger, metoder utviklet i prosjektet har blitt tatt inn i laboratorieundervisningen og mange studenter har og vil bli direkte involvert gjennom bacheloroppgaver. Gruppa ønsker å inkludere flere ansatte med ulik kompetanse og interesser. Alle som deltar skal få en vitenskapelig utvikling gjennom opplæring i alt fra søknadsskriving til rapportering. Prosjektlederne vil bruke internasjonale samarbeidspartnere som sine mentorer. Det er aktuelt for en ansatte å søke om opprykk til professor innen prosjektperioden. Gruppa vil markere seg, og dermed institusjonen, ved at den er den eneste som arbeider med solide tumorer, metastase og autofagi og er også den første gruppen i Trondheim til å gjennomføre et fullskala sekvenseringsprosjekt. Den vil også markere seg ved vitenskapelig publisering på høyt nivå, populærvitenskapelige artikler og formidling på konferanser. Målet for publisering er konstant i perioden: Minst 5 publikasjoner per år med høy eller meget høy «impact factor». Vurdering av gruppa og mulighet for å lykkes Gruppa har allerede etablert en meget god plattform for videre forskning. Omfanget av resultater i form av publisering forventes å være moderat og konstant i perioden, men tyngden av resultatene 5

6 forventes å bli større. Både egen kompetanse, samspill internt og bruk av eksterne partnere blir viktig. De tre i ledergruppa vil lede hvert sitt område. Lederne planlegger møter annenhver måned mens alle deltakerne vil møtes en gang hvert år. Prosjektleder har god erfaring med prosjektledelse og annen forskningsledelse. Han har internasjonal posisjon på sitt område, bl.a. dokumentert med flere tunge publikasjoner. De andre i ledergruppa har også vist evne til å produsere vitenskapelig. Kombinasjon av den kjemiske og biologiske kompetansen i gruppa er unik og kan gi svært interessante funn. De eksterne samarbeidspartnere, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, gir tilgang til relevante prøvemateriale og komplementær kompetanse som muliggjør resultater på høyt nivå. Gruppa har vist kreativitet, bidratt til innovasjon og har noe erfaring med kommersialisering av forskningsresultat. Basert på det gruppa allerede har oppnådd av vitenskapelige resultater og etablert av teknologi har de beskrevet aktuell videre forskning og mulige resultat. Dette sammen med gruppas kvalifikasjoner og nettverk gjør at det er sannsynlig at de vil oppnå resultater på høyt nivå som også kan bety bedre muligheter for målrettet diagnostikk og behandling av kreft. For den daglige driften av laboratoriet fremheves det at en stilingen som senioringeniør er vesentlig. Laboratorieutstyr vil være tilgjengelig hos samarbeidspartnerne ved NTNU og St. Olav. De totale driftskostnadene, inklusive for laboratorieleie ventes å være konstant ca. 2.5 mill kr/år. I tillegg kommer finansiering av stipendiatene og senioringeniøren. Samlet har gruppa vist evne til å hente inn midler, men svært ujevnt på de tre områdene. De har planer for søknader, hovedsakelig innen ett av områdene til blant annet NFR, Horisont 2020 og Kreftforeningen. For å skaffe nok finansiering blir det viktig at alle de tre lederne bidrar vesentlig med eksterne søknader. Gruppa ser at noe videre intern støtte til være nødvendig. Intensjonen om å inkludere relativt mange i FoU-virksomheten er bra, men det vil sannsynligvis være en utfordring å nå målet, noe som gjenspeiles i at budsjett og resultater (i kvantitet) ikke forventes å øke i løpet av perioden. Aktiviteten innen området vil uansett bidra til økt kompetanse til dem som deltar og sannsynligvis også skape ringvirkninger ellers i fagmiljøene. Det kan også fortsatt forventes at satsningsområdet vil ha stor betydning for utdanningene. 6

7 Optimal utnyttelse av havets matressurser (OPTiMAT) Satsningsområdet vil medføre økt FoU-aktivitet og vil bidra klart til at strategiske mål blir nådd. Det kan være en utfordring å få etablert aktiviteter som inkluderer MAL, og det vil være nødvendig å øke ekstern finansiering. Gruppa som var forskningsmessig ung har utviklet seg de siste årene og vil styrkes ytterligere vesentlig gjennom bl.a. ansettelse av prof II. Ledelseskompetanse og strategi som gruppa har lagt opp til bidrar også til gruppa vil nå mål den har satt seg. Søknad fra MAT, MAL. Ledergruppe: Eva Falch (leder), Marianne Østerlie, Jørgen Lerfall, Lisbeth Mehli, Anita Jakobsen, Atle Hannisdal, Kirill Mukhatov, prof II Susanne Knøchel (MAT); Oddbjørn Sjøvold og Terje Skarlo (MAL). Andre navngitte ansatte deltakere: 6 (3 fra MAT, 3 fra MAL) Forventede nye fast ansatte deltakere: 3 ved MAL (under ansettelse) Forventede deltakere fra andre program, foreløpig ikke avklart: 2 ved KMT/BIO, 1 ved EDT Stipendiater: 2 i 2015, 2-3 nye i perioden. Eksterne deltakere: 3 ved NTNU, 3 ved 3 andre norske forskningsinstitusjoner, 3 (inkl. prof II) fra 2 ulike utenlandske universitet, 5 bedrifter, 2 norsk forvaltning, 2 skoler. Optimal utnyttelse av havets matressurser er en videreutvikling av satsningsområdet Norsk mat, med klarere fokus samtidig som det rommer et bredere spekter av faglige muligheter og teknologiske utfordringer i verdikjeden fra båt til bord. Blant de tre hovedtemaene, mattrygghet og holdbarhetsforlengende teknologi, utnyttelse av restråstoff og effektiv produksjon, framhever gruppa holdbarhetsforlengende teknologi og tar sikte på å bli ledende nasjonalt og på høyt internasjonalt nivå innen analyse og modellering av holdbarhet. Området er meget sentralt for å møte globale utfordringer med matvare- og ikke minst proteinproduksjon, er svært aktuelt for den regionale sjømatnæringen som er en næring i vekst, og et nært samarbeid med industrien vil sikre at prosjektene er relevante. Området vil få vesentlig betydning for utdanningene ved å sikre forskningsaktivitet som kreves for det planlagte masterstudiet, inkludere både bachelor- og master studenter i forskningsprosjekt gjennom studentoppgaver, bruke forskningen inn i undervisningen, gi faglig oppdatering av mange lærere og gi mer tverrfaglig utdanning som vil være nyttig for fremtidige arbeidstakere. Synliggjøringen av området gjennom satsningen kan også forventes å gi økt studentrekruttering. Ved MAT deltar allerede mange i FoU og enda flere engasjeres. For MAL, med liten FoU-aktivitet i dag, kan satsningsområdet gi gode muligheter for å bli involvert i FoU. Gruppa tenker også å inkludere personer med doktorgrad som skal ansettes. Deltakelse i satsningsområdet vil få bedre tverrfaglig kompetanse og økt kompetanse i søknadsskriving, også til EU. Det antas at 3-4 vil bli kvalifisert til førstelektor, og 1-2 til professor. FoU-aktiviteten forventes å resultere i 5 10 vitenskapelige publikasjoner per år over hele perioden. Det er en klar økning fra tidligere. Fagmiljøet og dermed institusjonen vil bli mer synlig gjennom spisskompetansen som tenkes bygd opp, ved at fagmiljøet har en mer samlet FoU-aktivitet og med samfunnsnyttige resultater, gjennom nært samarbeid med industrien og ved at gruppa vil ha fokus på formidling gjennom ulike kanaler. Vurdering av gruppa og mulighet for å lykkes 7

8 Gjennom nåværende satsningsområde Norske mat, har FoU-aktiviteten ved MAT utviklet seg klart både kvantitativt og kvalitativt fra å være relativt umoden og med lav produksjon. Det nye satsningsområdet skal heve nivået på forskningen ytterligere samtidig som omfanget skal økes. Det kan være en utfordring å inkludere nye fagområder, og samarbeid med industrien som gir uttelling med ekstern finansiering er nødvendig for å lykkes. Leder for området har erfaring som linjeleder, prosjektleder og fra annen forskningsledelse. Også andre i gruppa har vært prosjektledere. Hun, i tillegg til prof. II som ansettes, har vesentlig forskererfaring, mens de fleste andre sentrale i gruppa har relativt kort forskererfaring, men har vært i stand til å posisjonere seg som attraktive samarbeidspartnere og har skapt resultater. Ansettelse av flere med forskerkompetanse og aktuell faglig profil vil sannsynligvis styrke gruppa. De eksterne forskerne som deltar har kompetanse som også vil bidra til at gruppa kan lykkes. Gruppa har etablert er godt nettverk mot industrien og inngått samarbeids- eller intensjonsavtaler med flere bedrifter. Gjennomførte prosjekter har gitt verdiøkning for industrien. Dermed er det all grunn til å forvente at samarbeidet kan fortsette og øke og resultatene bli nyttige for sjømatnæringen. Satsningsområdets betydning for utdanningene er også utvilsom. Publiseringsraten har vært beskjeden, men antall publikasjoner så langt i 2015 tyder på at miljøet vil nå målet. MAT har vist god evne til å inkludere flere ansatte i FoU-prosjekt. Siden problemstillinger som er skissert i området vil trenge den faglige kompetansen ved MAL, vil det ligge til rette for at MALansatte skal bli aktivt engasjert såfremt gruppa lykkes med å finansiere prosjektene. Ledergruppa i prosjektet er bredt sammensatt med deltakere fra begge programmene. Ved oppstart av satsningsområdet skal den ta ansvar for å bli kjent med og integrere kompetansen fra de to miljøene, definere konkrete aktiviteter og de beste metoder gjennom enkle forsøk, og kartlegge og bli mer kjent med industribedrifter og andre samarbeidspartnere. Ledergruppe skal ha jevnlige møter både angående formidling, mulige søknader og aktiviteter mot bedrifter og annet nettverk. Dette vil være viktig for en bred deltakelse og gi mulighet for relevante prosjekt. Det stipulerte budsjettet for stipendiater (kun 2 3 nye i perioden) og til driftskostnader og utstyr (ca 0.7 mill kr/år) er beskjedent. I tillegg stipulerer gruppa med behov for omkring 0.8 mill kr for frikjøp og andre kostnader ved oppstart. Gruppa har de siste årene innhentet en del midler eksternt. Siden hav og marine næringer er nasjonale satsninger, vil det kunne bli tilgjengelige eksterne midler å søke på. I tillegg til bedriftssamarbeidet og fokus mot mulige søknader, er det sannsynlig økte muligheter for ekstern finansiering siden gruppa styrkes med prof II og gruppa vil prioritere å få manus ferdig som artikler. Med tanke på sammenslåingen med NTNU, vil temaet for satsningsområdet passe inn under NTNUs satsning på HAVROM og gruppas satsning vil kunne utfylle NTNUs bidrag innen tema som er definert i HAVROM. Gruppa vil også se sin kompetanse opp mot kompetansen ved SINTEF og HiÅ. 8

9 Energi- og sensor-systemer (ENERSENSE) Området har meget høye ambisjoner og vil bidra vesentlig til at strategiske mål nås. Utfordringer kan være å få FoU-aktivert alle de aktuelle ansatte, og gruppa trenger å videreutvikle industrinettverket for prosjektsamarbeid. Flere sentrale personer i gruppa med meget høy og relevant kompetanse og internasjonalt forskernettverk kombinert med godt planlagt ledelse, organisering og strategier indikerer at ENERSENSE har gode muligheter for å lykkes. Søknad fra EDT, KMT, BYG, MAL Ledergruppe: Odne Burheim (leder), Dag Roar Hjelme, Kristian M Lien, Håvard Karoliussen (alle EDT Andre navngitte deltakere: 9 (4 fra EDT, 1 fra KMT, 4 fra MAL/BYG; 5 er nøkkelpersoner). Mulige nye fast ansatte deltakere: ca. 5 (1-4 fra hvert av programmene, 1 fra Handelshøgskolen). Stipendiater: 3 i 2015, mål om totalt 69 i løpet av perioden (øker til 10 nye per år fra 2020). Eksterne deltakere: 10 (4 fra NTNU, 1 fra IFE, 5 fra 4 ulike land). ENERSENSE er en sammenslåing og videreutvikling av de to områder som har vært under oppbygging: Fornybar energi, konstruksjoner og miljøteknologi og Instrumentering. ENERSENSE vil inkludere tre tematiske områder: Effektiv energibruk, Energilagring og Sensorsystemer. Gruppa gir en rekke eksempler på nåværende og framtidige prosjekter og aktiviteter og de fleste inkluderer minst to av disse temaområdene og involvering av fra flere program. Området møter globale utfordringer, er prioritert nasjonalt og aktuell for industrien. Medlemmer i referansegruppe fra industrien samt industrisamarbeid i prosjekt vil sikre problemstillinger og resultater som er relevante for industrien. ENERSENSE vil bidra vesentlig til å styrke både eksisterende bachelorutdanninger og masterutdanningen i instrumentering og vil fremme mulighetene for ny masterutdanning innen energi. Kunnskapshevning blant ansatte, mer forskningsbasert undervisning, utdanninger som kobles tettere opp mot industrien og involvering av studenter i FoU-prosjekt gjennom prosjektoppgaver, assistent-stillinger (deltid) og sommerjobber, skal bidra til det. Satsingsområdet tar mål av seg at NTNU får en bedre teknologiutdanning innen energi, særlig med tanke på å muliggjøre likeverdig satsing på 3-årig og 5-årig ingeniørutdanning ved NTNU. Mange vil bli involvert i satsningsområdet, også fra fagmiljø hvor fast ansatte har liten eller ingen FoU-aktivitet i dag. Gruppa vil invitere flere til å delta i prosjekt, inkludere nyansatte med relevant kompetanse og gi støtte for å komme i gang med forsking og publisering. Faglig kompetanseheving vil skje ved FoU-arbeidet, gjennom seminarserie hvor internasjonalt anerkjente forskere inviteres og ved forskningsopphold ved internasjonalt anerkjente læresteder. Formell kompetanseheving til blant annet professor er også aktuelt. FoU-aktiviteten ved ENERSENSE skal vokse sterkt i satsingsperioden og målet er 2 vitenskapelige publikasjoner per år for hver førsteamanuensis og professor, som vil i løpet av perioden vil bety opp til 20 artikler per år, helst på nivå 2. Fagmiljøene vil markere seg, og dermed institusjonen, blant annet ved fagdager med industrien, bedre bacheloroppgaver i samarbeidsprosjekt med industrien, studentutstillinger, økt publiseringsrate og med annerkjennelse til ENERSENSE i acknowledgement, og gjennom flere samfunns- og industrirelevante FoU-prosjekter som får mediedekning. 9

10 Vurdering av gruppa og mulighet for å lykkes Satsningsområdet planlegger meget omfattende aktiviteter. Styring og organisering slik at flere deler på ansvaret og oppgaver blir viktig. Det planlegges en styringsgruppe (dekanutnevnt medlem + aktuelle enhetsledere), prosjektgruppe og referansegruppe (medlemmer fra industri, internasjonale forskningsinstitutt og norsk forvaltning). Prosjektgruppas lederteam bestå av leder for satsningsområdet og fire andre med ansvar for sine områder og oppgaver. Prosjektleder så vel som andre sentrale i ENERSENSE har erfaring med prosjektledelse og har vist meget stor evne til vitenskapelig produksjon. Erfaring fra industri og med innovasjon og IP er også godt representert, og flere har egen internasjonal erfaring og gruppa har et godt internasjonalt nettverk. Innen deler av området er også industrisamarbeidet kommet godt i gang. Det blir vesentlig for gruppas suksess at det lykkes med å involvere industrien. Gruppas erfaring tilsier at de har gode muligheter. Relativt mange som ikke er forskningsaktive i dag skal inkluderes. Det kan være en utfordring selv om det legges opp til støtte og møter hver 3. uke (alternerende for alle og innen hvert av temaområdene). De som involveres direkte i FoU-virksomheten eller i annen aktivitet vil utvilsomt få økt kompetanse, og uansett kan det forventes at satsningsområdet får en vesentlig betydning for utdanningene. Ansettelse av stipendiater er en vesentlig innsatsfaktor i prosjektet og vil ha stor betydning for at gruppa skal nå målene. Antall som tenkes ansatt skal øke til 10 per år i løpet av perioden. Mens prosjektsamarbeid med industri og andre FoU-institusjoner kan gi tilgang på en del laboratorieutstyr, vil det også være nødvendig å investere i utstyr selv. I tillegg vil det være behov for andre driftsmidler slik at behovet for å skaffe midler, inklusive til stipendiater vil være høyt og øke betydelig i perioden. De sentrale personene i ENERSENSE har vist stor evne til å hente inn eksterne midler og har søknader inne. Gruppa vil samarbeide om søknadene og strategien går blant annet ut på prosjektsamarbeid med industri som skal bidrar til delfinansiering i søknader til EU, NFR og andre. Det vil sannsynligvis allikevel være en utfordring at alle som tenkes inkludert i gruppa, greier å bidra i henhold til intensjonen. Selv om de høye finansieringsmålene ikke nås, vil gruppa bidra vesentlig til at strategiske mål blir nådd. Med tanke på fusjonen skal satsingsområdets rolle innen forskning ved NTNU og Høgskolene i Gjøvik og Ålesund utvikles frem mot fusjonstidspunktet. 10