SAMTID, MODERNE OG KLASSISK SAMT ET EKSKLUSIVT UTVALG ELDRE NORSK SØLV

Transkript

1 SAMTID, MODERNE OG KLASSISK SAMT ET EKSKLUSIVT UTVALG ELDRE NORSK SØLV TIRSDAG 21. JUNI 2016 SIDEN 1870 AUKSJONSKATALOG NR

2 ÅPNING Tirsdag 14. juni VISNING Onsdag 15. juni Torsdag 16. juni Fredag 17. juni Lørdag 18. juni Søndag 19. juni Mandag 20. juni Annen visningstid etter avtale AUKSJON Tirsdag 21. juni kl Tordenskiolds gate Blomqvist er Norges ledende og mest engasjerende auksjonshus grunnlagt i Vi har i over 145 år vært en av de aller betydeligste og største aktører i markedet for kunst av høy kvalitet og verdifulle gjenstander. I alle år har ekspertise stått i sentrum for virksomheten og Blomqvist tilstreber å ha de til enhver tid beste ekspertene på markedet. Virksomheten består av to datterselskaper i tett samarbeid. Blomqvist Kunsthandel AS i Tordenskiolds gate 5 sentralt i Oslo og Blomqvist Nettauksjon AS med beliggenhet på CCvest i Lilleakerveien 14 på Lysaker. Blomqvist Kunsthandel AS avholder auksjoner for kunst og antikviteter i høyere prisklasser innenfor alle tidsepoker fra eldre mestere til samtidskunst. Vi er eksperter på norsk kunst og spesielt Edvard Munch. Formidlingssalg direkte mellom selger og kjøper besørges også. Vi arrangerer separatutstillinger, salgsutstillinger, vinauksjoner og kunstkurs. Blomqvist eies av Elisabeth Vik Forsberg, tredje generasjon kunsthandler og auksjonarius i firmaet i det som i dag er norges mest tradisjonsrike og mest innovative auksjonshus.

3 AMALDUS NIELSEN Kat. nr. 18 AMALDUS NIELSEN Kat. nr. 18

4 SAMTID, MODERNE OG KLASSISK SAMT ET EKSKLUSIVT UTVALG ELDRE NORSK SØLV TIRSDAG 21. JUNI 2016 KL KAT. NR

5 Utsnitt av: Harald Sohlberg Kat. nr. 10 2

6 BEVEGELSER I DET NORSKE KUNSTMARKEDET På Blomqvist Kunsthandels siste auksjon 11. mai ble det håndkolorerte tresnittet «Soleienatt» av Nikolai Astrup solgt for kroner pluss omkostninger. Prisvurderingen var på mellom og kroner. Mange var ute etter «Soleienatt» og flere budgivere var med på budrunden. Det kan også nevnes at fra februar til mai ble Nikolai Astrup vist internasjonalt ved Dulwich Picture Gallery i London. Responsen har vært svært god, personer har sett utstillingen som skal videre til Henie Onstad Kunstsenter og senere til Tyskland. Markedet for klassiske norske kunstnere internasjonalt er i en god stim. Vi har tro på at det blir flere som blir sett ute - det gjør noe med markedet her hjemme. Blaafarveværket har en større utstilling med Kai Fjell denne våren. Møter med Kai Fjell viser ham i dialog med et knippe sentrale samtidskunstnere Inger Sitter, Svein Bolling, Vibeke Slyngstad, Håkon Anton Fagerås og Lars Elling. Det er verdt et besøk. Norsk kunst står seg både hjemme og ute. På Kistefos-museets sesongåpning 22. mai ble det avduket et stort nytt permanent kunstverk, Veien til Stillhet, som den danske kunstneren Jeppe Hein har skapt spesielt til skulpturparken på Kistefos-Museet. Igjen har Kistefos markert seg. Vestfossen kunstlaboratorium åpnet 7. mai en større mønstring med Ryszard Warsinski, «Beauty and the Beast. Pictures » Warsinski er for øyeblikket i vinden, Blomqvist Kunsthandel vil senere i sommer i perioden 25. juni -28. august vise arbeider av Ryszard Warsinski og Päivi Laakso. I all hovedsak vil utstillingen bestå av papirarbeider med enkelte nøkkelverk. For kun noen måneder siden gav kunsthistoriker Hilde Mørch ut et større bokverk om Warsinski som gir oss en flott innsikt i Warsinskis kunstnerskap. Vi håper alle disse satsningene bidrar til fornyet oppmerksomhet til en ikke nålevende kunstner som har betydd så mye for så mange av vår tids kunstnere, deriblant Päivi Laakso. Samtidig med at norsk kunst i Norge er viktig og riktig, som det alltid har vært, ser vi en økt interesse for innkjøp av internasjonal kunst spesielt hos samlere. Vi registrerer at Kaviarfabrikken i Lofoten, Christen Sveaas samling på Kistefos og Christian Ringnes med Ekeberg Skulpturpark med flere har alle samlet mye internasjonal kunst. Tiden er inne til å utvide markedet i annenhåndsmarkedet ved å etterspørre internasjonal kunst i større grad. Vi ønsker også å sette søkelyset på spennende kvinnelige kunstnere. I vår auksjonskatalog denne gangen vil dere se flere av våre anerkjente kvinnelige kunstnere. Auksjonens innhold har tidsmessig en meget stor spennvidde. Sjeldne verk fra 1746 av Mathias Blumenthal til Sverre Koren Bjertnes datert Videre ønsker vi å nevne Anna Eva Bergman, Thv. Erichsen, Gunnar S Gundersen, Amaldus Nielsen, Kjell Nupen, Håvard Vikhagen og Inger Sitter, for å nevne noen. Minner om at vi gir dere muligheten til å starte auksjonen med budgivning allerede en uke før 21. juni, som er selve auksjonsdagen i Tordenskiolds gate 5. Det åpnes for budgivning på vår nettside blomqvist.no følg med! Vi gleder oss til å se dere her både på visning og auksjon. Vennlig hilsen ANNA T. HAMMER Daglig leder Blomqvist Kunsthandel 3

7 1 JOHANNES JOHANNESSEN REIMERS (virksom) Bergen d. sst Drikkekanne Sølv. Barokk. To mesterstempler under bunnen. Sylindrisk form. Drevet, punslet og gravert akantusdekor på korpus og lokk. Jekk formet som stående løve med kule mellom forlabbene. Stående på tre føtter formet som claw-and-ball. Øreformet hank med gravert bladverk og skjoldform nederst. Lokket med rundt felt med gravert alliansevåpen og initialer A. C. S. G L. W. D.T. Seks pegl innvendig. Eldre gravert vektangivelse under bunnen: W81 1/4 Lod. Ca 1690 HØYDE 21,5 cm PROVENIENS Solgt hos Christie s, «The property of a New Mexico collector», New York, 14.juli 1994 Christian H. Aalls samling, New York Privat eie LITTERATUR Thv. Krohn-Hansen - Robert Kloster: «Bergens Gullsmedkunst fra Laugstiden», Bergen 1957 Per Terje Norheim. «Norske drikkekanner». Oslo, 2006 Sigrid Wegge Tandberg: «Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen - Møre og Romsdal - Trøndelag - Nord-Norge», Oslo 2013 JOHANNES JOHANNESSEN REIMERS D.E. «I 1641 finner vi Jan Reimers som mestersvenn på Peder Jørgensens verksted som samme år var blitt overtatt av dennes 28-årige enke. Kirsten Nilsdatter Smed fra Ribe. (...) innen årets utgang hadde Jan Reimers giftet seg med Kirsten Smed og overtatt verkstedet. Gjennom sitt ekteskap kom disse to til å grunnlegge en slekt som i de kommende 300 år skulle innta en fremskutt plass blandt byens håndverkere, og ved å sette tre sønner i gullsmedlære sikret de gullsmedfaget krefter som skulle bli av den største betydning for dets utvikling i nesten hundre år fremover». Thv. Krohn-Hansen side 110 og /

8 2 ALBRECHT/ALBRET HANSEN SINCH (virksom) Stavanger sst Drikkekanne Sølv. Régence. Mesterstempel og ikke identifisert stempel NA under bunnen. Sylindrisk form. Rik punslet og gravert akantusdekor med bladranker og knekkede bånd rundt lokkets midtfelt. Inskripsjon på lokkets midtfelt: DTS TTS 1757, omgitt av bladkrans. Øreformet hank med skjoldform nederst. Jekk formet som stående løve med kule mellom forlabbene. Stående på tre føtter formet som claw-and-ball. Føttenes innfestinger med dreven og gravert dekor med tulipanmotiver. Fem pegl innvendig. Ca HØYDE 18 cm LITTERATUR Thor B. Kielland og Helge Gjessing: Gammelt sølv i Stavanger amt, Stavanger 1918 Jorunn Fossberg og Sigrid Wegge Tandberg: Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Østlandet - Agder - Rogaland, Oslo 2003 ALBRECHT/ALBRET/ALBERT HANSEN SINCH, f. i Bergen 31. oktober 1708; læretid i Bergen hos Jørgen Hansen, utskrevet 13. april 1730; ektet januar 1735 datter av avdøde gullsmed i Stavanger Christian Philip Koth, og tok borgerskap i Stavanger 17. november 1735; bodde i 1736 hos gullsmed Koths enke, og hadde i 1743 læredreng på verkstedet; begravet 31. oktober 1759, enken ser ut til å ha drevet verkstedet iallfall i 1764, da hadde hun to tjenestefolk av begge kjønn. Fossberg og Tandberg side /

9 3 HANS NIEMAN D.E. (virksom) Strømsø/Drammen 1677 d. sst Beger Sølv, innvendig forgylt. Barokk. Et mesterstempel på begerets indre del. Tilnærmet sylindrisk form med avrundet bunn og markert, profilert munningsrand. Tre glatte kuleføtter. Begeret er i to lag og montert sammen med mutter i bunnen. Indre del er glatt med gravert inskripsjon og dato under munningsranden: Rasmus Nielsön Backe Den ytre delen består av rikt dreven, punslet og gravert gjennombrutt dekor i relieff med motiv av blomster, blader og ulike fugler, øverst med bladkrans. Ca HØYDE 8 cm RASMUS NIELSØN BACKE På tinget i Røyken den 22 Feb tinglyste Rasmus Nielsen Backe, sogneprest til Hurum, på Hurum sitt skrevne brev om at han var rett odelsarving til det gods hans salige fader Nils Pedersen Bache på Strømsø hadde solgt til avdøde Halvor Bjørnstad. LITTERATUR Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl: «Gullsmedkunsten i Drammen », Drammen 1974 Per Terje Norheim: «Norske Sølvbegre». Oslo 1997 Jorunn Fossberg og Sigrid Wegge Tandberg: «Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Østlandet - Agder - Rogaland», Oslo 2003 «HANS NIEMAN D.E., f. omkring 1630, var i virkcomhet på Stømsø i 1677 eller tidligere; hadde i 1684 en svenn og to drenger; begravet 3. mars Det er sannsynlig at sønnen Hans Nieman d.y. overtok farens verksted ca » Fossberg og Tandberg, side / HANSEATERBEGER Sølv, innvendig og delvis utvendig forgylt. Renessanse. Ustemplet. Trolig Bergen. Konisk traktform som svinger utover mot munningsrand og fotrand. Både munnings- og fotrand er profilerte og påloddet. Under munningsranden et applikert, støpt bånd i form av en bladkrans, med tre oppheng for isatte, flate ringer. Over fotranden er det påloddet et bånd med tverriller. Tre støpte føtter i form av knelende engler. Fot- og munningsrand samt de to båndene har original forgylling. Korpus med sekundær punslet festongdekor og initialene H.L.D. og R.T.J.F. Ca HØYDE 16 cm LITTERATUR Thor B. Kielland: «Norsk gullsmedkunst i middelalderen», Oslo 1927 Thv. Krohn-Hansen - Robert Kloster: «Bergens Gullsmedkunst fra Laugstiden», Bergen 1957 Per Terje Norheim. Norske Sølvbegre«, Oslo 1997 Sigrid Wegge Tandberg:»Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen - Møre og Romsdal - Trøndelag - Nord-Norge«, Oslo /

10 5 ERICH OLSEN (virksom ca.) Trondheim 1652 d. sst Drikkekanne Sølv. Barokk. To mesterstempler under bunnen. Sylindrisk form. Jekk formet som stående løve. Stående på tre løveformede føtter, med løvenes haler i s-former på korpus. Øreformet hank med gravert bladverk og skjoldform nederst. Gravert oval medaljong i front omkranset av grotesker, med graverte eiernavn: Olive.Ment.S., Christhoper. Ment.S., Hermand.Ment.S., Johan.Ment.S., Peder.Ment.S., Sophia. Ment.D., Friderich. Ment.S., 1672 Lokket med gravert speilmonogram i midtfeltet, omkranset av graverte blomster og bladverk. Eldre eiermerking gravert under bunnen: Georg Sverdrup, trolig for universitetsbibliotekar og Eidsvoldsmann Georg Sverdrup ( ). Fem pegl innvendig. Ca HØYDE 20 cm LITTERATUR Thv. Krohn-Hansen: «Trondhjems Gullsmedkunst », Oslo 1963 Per Terje Norheim: «Norske Sølvbegre» Oslo 1997 Sigrid Wegge Tandberg:»Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen - Møre og Romsdal - Trøndelag - Nord-Norge«, Oslo /

11 6 OLUF JØRGENSEN (virksom ca) Bergen ukjent Drikkekanne Sølv. Barokk. Mesterstempel og bystempel under bunnen. Sylindrisk form. Jekk formet som stående løve med kule mellom forlabbene. Stående på tre kuleformede føtter med drevne, stiliserte blomster ytterst på kulene. Over hver av føttene drevet symmetrisk dekor av tre blomster med bladverk, samt punslet dekor. Øreformet hank med gravert bladverk og en tulipan, nederst med påloddet kerub-maske. Fra øvre del av hanken springer to graverte og punslede blomster med bladverk ut på korpus. Foran på korpus en gravert krans av kryssede grener og sløyfe i front med initialene H.D.M over E.H.D på innsiden. Flere initialer over kransen: Ø.O.S over I.I.S og A.C.D.P over J.A.R. Seks pegl innvendig. Lokket med drevne barokkblomster rundt stor, forgylt medalje. Medaljen er laget av Hans Reinhart d.e. (virksom Leipzig ). Reinhardts medaljer er kjent for å bære preg av gullsmedteknikker, slik som siselering av detaljer i motivene, og brennforgylling. Ca HØYDE 18,5 cm PROVENIENS Solgt hos Christie s, New York, 14.juli 1994 Christian H. Aalls samling, New York Privat eie LITTERATUR Thv. Krohn-Hansen - Robert Kloster: «Bergens Gullsmedkunst fra Laugstiden», Bergen 1957 Per Terje Norheim. «Norske drikkekanner». Oslo, 2006 Sigrid Wegge Tandberg: «Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen - Møre og Romsdal - Trøndelag - Nord-Norge», Oslo 2013 «OLUF JØRGENSEN er det store navn i generasjonen fra 1650-årene. Han ble visstnok født på Dragseter i Nordfjord og kom i lære i Lucas Steens verksted hvor han var i årene Etter den reglementerte svennetid på 6 år oppviste han mesterstykke i 1650.» Krohn-Hansen og Kloster, side /

12 7 HANS PETTERSEN CASTENS (CASTENSEN) (virksom) Bergen d. sst Drikkekanne Sølv. Barokk. To mesterstempler under bunnen. Sylindrisk form. Jekk formet som stående løve med kule mellom forlabbene. Stående på tre claw-and-ball føtter. Øreformet hank med gravert bladverk og skjoldform nederst. Over hver av føttene gravert dekor av tre blomster med bladverk, samt punslet dekor. Fra øvre del av hanken springer to graverte og punslede blomster med bladverk. Lokket med graverte barokkblomster rundt et noe opphøyet rundt felt med gravert alliansevåpen. Seks pegl innvendig. Senere inskripsjon under bunnen.: «To J J Ritchie, Esq. In token of my gratitude & friendship, Rosamond di Sant Etia, October 1927» Eldre gravert vektangivelse under bunnen: W69Lod. Ca 1690 HØYDE 20,5 cm LITTERATUR Thv. Krohn-Hansen - Robert Kloster: «Bergens Gullsmedkunst fra Laugstiden», Bergen 1957 Per Terje Norheim. «Norske drikkekanner». Oslo 2006 Sigrid Wegge Tandberg: «Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen - Møre og Romsdal - Trøndelag - Nord-Norge», Oslo 2013 «HANS PETTERSEN CASTENS/CASTENSEN, f. i Bergen i Læretid hos Johannes J. Reimers d.e., og ble utskrevet som svenn i Innskrevet som mester i lauget etter å vist sitt mesterstykke 18. august 1690, og tok borgerskap i november Begravet 16. mars 1697.» Tandberg, side /

13 8 FRIDA HANSEN Stavanger Oslo 1931 «Hesteblomster» 1900 Transparent i flerfarget ull. 260x330 cm Signert nede til venstre: DNB 1900 LXIX Det norske Billedvæveri LITTERATUR Anniken Thue: «Frida Hansen ( ) Europeeren i norsk vevkunst», Oslo 1973, tilsvarende transparent, i annen størrelse illustrert side 43 i boken AnnikenThue: Frida Hansen - En europeer i norsk tekstilkunst 1986, tilsvarende transparent i annen størrelse illustrert side 78. Frida Hansen var en pionér innen vevkunsten, både kunstnerisk og vevteknisk. Hun tok patent på sin egenutviklete vevteknikk som gjorde at hun kunne lage transparente billedvever. Med disse transparentene fikk hun frem et uttrykk som passet godt inn i tidens jugendstil, mønstrene og motivene fant hun gjerne i sin egen blomsterhave, form og innhold viser tydelige påvirkninger fra William Morris «Arts and Crafts» estetikk og fransk art noveau. Allerede i 1900 vant hun gullmedalje på Salongen i Paris. Hun står i dag som en av de aller viktigste tekstilkunstnerne i Europa fra 1900-tallet. Frida Hansen ble født rikt i Stavanger, og giftet seg rikt med broren til maleren Carl Sundt-Hansen. Før hun ble gift, var planen å utdanne seg til kunstner. I 1888 ble Stavanger rammet av et økonomisk tilbakeslag, og firmaet de drev gikk konkurs. Mannen rømte landet noen år, mens Frida ble sittende med ansvaret for barna, hvor to av tre døde. For å skaffe seg en inntekt startet hun en broderiforretning i sitt eget hjem. Hun fikk der flere oppdrag med å reparere gamle vevnader og tepper, og fikk interesse for det tradisjonelle håndtverket og de gamle mønstrene. I 1892 flyttet hun til Kristiania hvor hun startet «Atelier for national Tæppevæving». Det var her hun utviklet sin stil og sin teknikk, og teppene hennes vakte internasjonal interesse /

14 9 EUGÈNE GALIEN LALOUE fransk «Le Palais de Justice» Blandingsteknikk på papir, 33x21 cm Signert nede til venstre: E. Galien Laloue LITTERATUR Noë Willer: «Eugène Galien Laloue. Le Triophe de Paris» catalogue raisonné volume I, Paris 1999 Galien Laloue var meget konservativ og et utpreget bymenneske. Det er derfor naturlig at han foretrakk bymotiver. På mange måter var han en enstøing som trivdes best alene, i dyp konsentrasjon på sitt atelier. De færreste bildene ble malt ferdig in situ. Han laget gjerne kun et grunnriss som han så bearbeidet videre i atelieret. Hans arbeidsform var svært systematisk og bildene ble bygget gradvis opp. Først definerte han byrommet, med bygninger, gater og broer. Dernest valgte han årstid og tid på døgnet gjennom fargeleggingen av himmel og betoningen av lyset. Til sist befolket han byrommet med mennesker, som gjerne kunne være personer fra hans familie eller nære omgivelser. Alt ble utført med en nitidig presisjon og en neste utrolig detaljrikdom /

15 10 HARALD SOHLBERG Christiania Oslo 1935 «Vinternatt i fjellene» 1917 Litografi i farger Papirmål x615 mm Trykkmål 516x600 mm Signert og datert i stenen nede til høyre: Sohlberg 1917 Spor etter tidligere signering nede til høye på arket Nummerert med blyant nede til venstre: 42? Trykket av A. Wörner lito. officin Kristiania Stenseng 265, Storm Bjerke 6 Litografiet «Vinternatt i fjellene» ble trykket i et opplag på 250 eksemplarer. LITTERATUR Magne Malmanger og Øivind Storm Bjerke: «Harald Sohlberg» utstillingskatalog Galleri K, Oslo 1986 «Blant de mange norske landskaps-motiv Sohlberg tok opp til behandling, var det intet som engasjerte ham så sterkt og beskjeftiget ham så vedvarende som «Vinternatt i Rondane» eller som den endelige tittelen kom til å lyde, «Vinternatt i fjellene». I tidligere år holdt han seg mest til de mildere og mer idylliske emner. Så hendte det at han ved påsketider 1899 ble med på en skitur fra Koppang i Storelvdal innover til Rondane og deretter ned til Alvdal. Han har selv fortalt at det var hans opplevelse den gang av fjellmassivets storslåtte skjønnhet som ga støtet til at han begynte å arbeide med dette motivet. [..] Det aller første utkastet til Rondane-komposisjonen kan være en liten skisse i blyant og vannfarge, utført på en konvolutt og angivelig laget allerede på togreisen tilbake fra Alvdal. I begynnelsen av 1900 slo han seg så ned i området ved Rondane, og der ble han stort sett værende i de følgende to år. Han skiftet riktignok oppholdssted et par ganger, men holdt seg alltid i nærheten av sine fjell og var hele tiden opptatt med å studere det motiv som hadde grepet ham slik.» Malmanger side 12 «Etter det hektiske arbeid med dette motivet i perioden skulle det gå mange år før kunstneren for alvor ga seg med et igjen. Men tanken på det store Rondane-bildet slapp ham aldri.» Malmanger side 35 Det skulle bli flere malte versjoner i akvarell og pastell, samt en litografisk versjon av dette folkekjære motivet. Motivet i dette fargelitografiet er basert på den malte versjonen av motivet fra 1914 og som i dag befinner seg i Nasjonalmuseets eie. Men prosessen skulle ta tid. Sohlberg «fikk et rom på Kunst- og Håndverksskolen hvor han kunne arbeide. Det kom til å gå nesten tre år før trykket forelå. I mai 1917 presenteres litografiet i Oslo-pressen, og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart. Trykkeren ødela imidlertid en plate [sic], og hele førsteopplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate [sic] og høsten 1917 forelå «Vinternatt i fjellene» som litografi.» Bjerke side /

16 13

17 11 ETTER PABLO PICASSO Spansk «La Corrida» 1956 Fargeakvatint, 53/200 Trykkmål 488x652 mm Papirmål 564x749 mm Signert nede til venstre: Picasso Trykket av Crommelynck, Paris /

18 12 MARC CHAGALL fransk «Le bouqet (the bouquet)» 1955 Litografi i farger, 83/300 Signert med blyant nede til høyre: Marc Chagall Trykkmål 640x500 cm Papirmål 736x549 mm LITTERATUR Charles Sorlier: «Chagall Lithographs » vol. 5, New York 1975, catalogue raisonné no. CS 8 side /

19 13 ROLF NESCH Württemberg Oslo 1975 Sommerlandskap Pastell på papir, 51x65 cm Signert nede til høyre: Rolf Nesch /

20 14 ANDERS PETERSEN Svensk 1944 Marlene 1977 Sølv gelatin, 29x21,5 cm Signert og datert bak på fotografiet: Anders Petersen 1970/1977 PROVENIENS Pressefotograf og kollega Kjell Fredriksson, sent 1970-tallet Privat samling /

21 15 MARIANNE HESKE Ålesund 1946 «Greta Garbo» Assemblage og frottage på lerret og plexiglass, 137x120 cm UTSTILT POP ETC Norsk Popkunst Henie Onstad Kunstsenter /

22 16 ANNA-EVA BERGMAN Stockholm Grasse, Frankrike 1987 «Jord og måne» 1970 Olje og metallfolie på plate, 79x60 cm (inklusiv innramming 100x79 cm) Signert med initialer og datert nede til høyre: A E B 1970 Påskrift bak på platen: A.E. Bergman No «Terre et lune» Vernisse acrylique Hyplar Ph H 61 DU LITTERATUR Ole Henrik Moe: «Anna-Eva Bergman Malerier og tegninger », Oslo 1996 «Jeg har ofte spurt meg selv: hvorfor benytter Anna-Eva Bergman metallfolier i sitt maleri? Og sikkert mange med meg. Blir det ikke da noe altfor åpenbart smykkeaktig, overraffinert heftende ved det? Bare når man dag etter dag har sittet foran en vegg med hennes bilder er det at hemmeligheten ved hennes metallfolieteknikk går opp for en med full styrke. Man kan sitte en hel dag og merke hvordan bildene skifter karakter med lyset, ja, hvordan lyset skapes i disse bildene, hvordan de blir selvlysende. Ikke bare gir variasjonen av metallfolier hun benytter - sølv, gull, aluminium, kobber, messing og andre legeringer - polykrome virkninger, men hennes under- og overlaseringer, avskrapninger og relieffbehandling av underlaget til metallfoliene skaper romfølelse og ofte dramatiske effekter.» Moe side /

23 17 HANS HEYERDAHL Dalarna, Sverige Kristiania 1913 På tunet Olje på lerret, 65x55 cm Signert nede til høyre: Heyerdahl LITTERATUR Trond Aslaksby: «Hans Heyerdahl», Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind II, side Heyerdahl ble i 1873 innskrevet ved Den kongelige Tegneskolen i Christiania. Der studerte han under landskapsmaleren Peder Cappelen Thurmann. Følgende år ble han tatt opp ved kunstakademiet i München hvor han, av sin tegnelærer Ludvig von Löfftz, snart ble oppmuntret til å velge figurmaleriet fremfor landskapet. «Under Frankrike-oppholdet /07 fikk maleriene en fastere struktur og en ny koloristisk helhet.» Aslaksby /

24 18 AMALDUS NIELSEN Mandal Oslo 1932 Fra Hvaler, 1886 Olje på lerret, 77x136 cm Signert og datert nede til høyre: Amaldus Nielsen 1886 LITTERATUR Tone Klev Furnes: «Amaldus Nielsen. Kystens maler» 2000 Tone Klev Furnes: Norsk biografisk leksikon: Amaldus_Nielsen «Amaldus Nielsen regnes for å være den første norske kunstner som konsekvent gjennomførte sine malerier ute i det fri fra 1860-årene av. Han omtales derfor gjerne som vår første friluftsmaler fordi han konsekvent fortsatte denne arbeidsformen helt fram til sitt siste leveår, Han skildret sine landskapsmotiver med største naturtrohet, og denne sanne og nøkterne naturskildringen danner selve kontinuiteten i hans produksjon. Den norske kysten er rik på motiver, og fra Hvaler malte Amaldus Nielsen mange friske og dagklare arbeider. Dette maleriet fra Hvaler gjengir kystlandskapet en solfylt dag. Gresset er sterkt lysegrønt, himmelen blå, sjøen smul og kraftig blå. Steinformasjonene er holdt i forskjellige nyanser av beige og grått. Noen mennesker sitter mellom steinene. Amaldus Nielsens opptatthet av belysningen og fargene er avgjørende for billedfremstillingen. Amaldus Nielsen malte flere versjoner av dette motivet, blant annet»hvalørhei«1874 som er i Mandal kommunes eie.» /

25 19 KJELL ERIK KILLI OLSEN Trondheim 1952 «Hundetimen» 2010 Olje på lerret, 60x73 cm Titulert, signert og datert bak på lerretet: Kjell Erik Killi Olsen Trondheim 2010 Påtegnet på baksiden av lerretet: Til Kirkens Bymisjon med varm takk fra Kjell Erik K O /

26 20 GUNNAR S. GUNDERSEN Førde Bærum 1983 Komposisjon, 1962 Olje på lerret, 61x50 cm Signert og datert nede til venstre: Gunnar S Gundersen -62 PROVENIENS Kunstnerens familie UTSTILT Kunstnernes Hus 1967, kat. nr /

27 22 AMALDUS NIELSEN Mandal Oslo 1932 Fjordlandskap fra Rognaldsvåg i Kinn, 1863 Olje på lerret, 74x102 cm Signert og datert nede til høyre: C Amaldus Nielsen 1863 LITTERATUR Tone Klev Furnes: «Amaldus Nielsen. Kystens maler» 2000 Tone Klev Furnes: Norsk biografisk leksikon: Amaldus_Nielsen «Amaldus Nielsens tidlige studiereiser til Vestlandet i årene ble viktige for hans kunstneriske utvikling innen landskapsmaleriet. Studiene er interessante vitnesbyrd på kunstneriske utfordringer han møtte i den særegne vestlandsnaturen. Valg av motiver forteller om hans fascinasjon for naturens egenart og de karakteristiske fargene, enten det er et lite utsnitt av naturen eller den større landskapsscene. I dette maleriet fra 1863 er motivet fra Rognaldsvåg i Kinn, og her skildres naturen og menneskers daglige liv innerst i en fjordarm. Amaldus Nielsens opptatthet av lyset og de atmosfæriske virkningene spiller en avgjørende rolle i billedfremstillingen. Amaldus Nielsen malte flere versjoner av dette motivet, blant annet i 1862 og 1867.» /

28 25

29 23 HÅVARD VIKHAGEN Hjørungavåg 1952 Uten tittel Olje på lerret, 147x120 cm Signert med initialer nede til høyre: H V /

30 24 HARITON PUSHWAGNER Terje Brofos, Oslo 1940 Serveringsroboter, trolig ca 2000 Olje på plate, 60x60 cm Signert nede til venstre: Pushwagner /

31 25 KJELL NUPEN Kristiansand d. sst Overmalt postkort, 1998 Olje på lerret, 150x170 cm Signert nede til høyre: K Nupen Signert og datert bak på lerretet: K. Nupen /

32 29

33 26 ARNE KAVLI Bergen Oslo 1970 På besøk hos modisten Olje på lerret, 89x81 cm Signert nede til venstre: Arne Kavli LITTERATUR Nils Messel: «Arne Kavli» Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, side Nils Messel:»Arne Kavli - Bohem i sommerbris«- Sommeren med Edvard Munch og Arne Kavli» utstillingskatalog Stiftelsen Modum Blaafarveværk 1999, side Arne Kavli ble født i Bergen hvor han fikk sin første kunstutdannelse. I 1897 reiste han til Antwerpen for å studere et års tid ved kunstakademiet. Året etter var Kavli etter all sannsynlighet i København hvor han fikk undervisning av blant andre Skagenmaleren Peder S. Krøyer. Kavli slo for alvor gjennom på Høstutstillingen i 1899 og fikk hele syv bilder antatt på utstillingen. Han malte lenge i en romantisk stil, men i tiden frem mot 1910 fikk hans bilder en lysere koloritt enn de tidligste bildene. Det skjedde en gradvis endring mot et mer direkte, franskinspirert maleri. Under inntrykk av fransk impresjonisme, fauvisme, og antagelig også av Edvard Munch og Ludvig Karsten, lysnet koloritten. Denne nyorienteringen i disse hans unge år, ga seg utslag i friere fargebruk, som kjennetegner en hel generasjon kunstnere: ny-impresjonistene. I sine figurfremstillinger av kvinneskikkelser, holdt han elegante og bølgende linjer, influert av datidens store kraftsentrum i norsk maleri, Edvard Munch, som han i perioder var i kunstnerfellesskap med. Kavli henter ofte motiver fra»la vie moderne«. I de kommende år befestet han sitt ry som»de elegante løsningers mester. Han ble de sorgløse stunders fortolker; impresjonistisk lett både i form og innhold.«messel 1983, side /

34 31

35 27 ALFRED WAHLBERG Svensk Landsbygate i Gargilesse-Dampierre, Frankrike Olje på lerret, 48x63 cm Signert og stedsbestemt nede til høyre: Alfr Wahlberg Gargilesse Wahlberg var elev hos Hans F Gude i Düsseldorf i /

36 28 EERO JÄRNEFELT Finsk Pike med hund Olje på lerret, 100x90 cm Signert nede til venstre: Eero Järnefelt Erik (Eero) Nikolai Järnefelt ble født i Finland 1863 og døde Han var både maler og kunstakademiprofessor. Järnefelt er mest kjent for sine naturalistiske folkelivsmotiver, portretter og landskapsmotiver. Han studerte i Helsingfors fra 1874 til 1878, deretter ved det Russiske kunstakademiet i St. Petersburg fra 1883 til En av Järnefelts inspirasjonskilder var Jules Bastien-Lepages naturalistiske kunst. I 1889 giftet han seg med skuespillerinnen Saimi Swan. I 1892 gjorde han sin første reise til Koli-området i nordlige Karelen hvor han foretok mange reiser i området frem til Järnefelt ble utnevnt til professor i 1912 og var også en tid leder av det finske kunstakademiet /

37 29 HANS HEYERDAHL Dalarna, Sverige Kristiania 1913 Badende gutt Olje på plate, 51x69 cm Signert nede til høyre: Heyerdahl Med Krohg, Werenskiold og Heyerdahl som fanebærere var «naturalismen» et uttalt mål for kunsten. Disse tre kunstnerne hadde tre forskjellige innfallsvinkler til dette målet. Werenskiold hadde en nasjonal holdning, som vi ser i «Telemarksjenter» fra Krohg skildret sosiale skjevheter og dobbeltmoral, blant annet i «Albertine i politilegens venteværelse» fra og Heyerdahl var mest opptatt av motivets maleriske kvaliteter. I motivet med den badende gutten har Heyerdahl gjort en studie i solens og lysets virkning på våt hud. Modellen ser litt kald ut der han står. Det er en ganske hverdagslig scene i et ubekymret barneliv. Heyerdal malte sine aller mest vellykkede bilder i Åsgårdstrand fra 1885 og fremover. Han fant motivene i nærmiljøet og somrene må ha vært varme. Motivet «Badende gutter» og «Fiskergutt» står som høydepunkter i Heyerdahls karriere og som viktige bidrag til vår kulturhistorie. Badende gutt må ses i lys av dette /

38 35

39 30 HÅKON GULLVÅG Trondheim 1959 Barnet, 1989 Olje på lerret, 150x150 cm Signert og datert nede til venstre: Gullvåg 1989 Signert bak på lerretet: Gullvåg 1989 Håkon Gullvåg er en kunstner som lenge har gjort seg gjeldende i norsk kunst- og kulturliv. Maleriene hans er figurative og temaene i bildene kan ha referanser til blant annet litteratur og ha elementer av selvbiografisk karakter. Han har også gjort flere utsmykningsoppdrag og portretter, blant annet av kongeparet. Hans beslutning om å bli maler kom tidlig i livet. Han var som ung gutt elev et par år ved Roar Matheson Byes private malerskole. Men Bjarne Ness var den kunstneren som vakte størst oppmerksomhet hos den unge Gullvåg /

40 31 BJARNE MELGAARD Sydney 1967 Untitled (Piglita) 2006 Olje på lerret, 180x180 cm Signert og datert bak på lerretet: Bjarne Melgaard 2006 UTSTILT Galleri Faurschou, København, /

41 32 MATHIAS BLUMENTHAL ca Bergen 1763 Sommerlandskap «Paysage de Livornie» 1746 Olje på lerret, 54x69 cm Usignert Påskrift bak på lerretet: Paisage de Livornie anno 1746 PROVENIENS Privat samling UTSTILT 275 års jubileum for Mathias Blumenthal Bergen Kommunes Kunstsamlinger 1994 LITTERATUR Per Bj. Boym: «Et forsvar for kunstneren Mathias Blumenthal», utstillingskatalog Bergen Kommunes Kunstsamlinger 1994 «Mathias Blumenthal ( ) døde i en alder av 44 år. Han må ha tilbkrat sitt liv i mange land og må ha møtt mange kulturer. Han opplevde å bli vurdert høyt i sin samtid, men i hans voksne liv ble sykdom og død nære følgesvenner.» Boym /

42 33 MATHIAS BLUMENTHAL ca Bergen 1763 Norsk vinterlandskap «Pensement de Paisage en Norvege» 1746 Olje på lerret, 54x69 cm Usignert Påskrift bak på lerretet: Pensement de Paisage en Norvege 1746 Påskrift bak på blindrammen: Kjell Oscar Pettersen auction 22 mai 1878 UTSTILT 275 års jubileum for Mathias Blumenthal Bergen Kommunes Kunstsamlinger 1994 LITTERATUR Per Bj. Boym: «Et forsvar for kunstneren Mathias Blumenthal», utstillingskatalog Bergen Kommunes Kunstsamlinger 1994 «Mathias Blumenthals tidlige landskapmaleri deler seg klart i to grupper. I en gruppe for seg står de to maleriene som sannsynlige er utført i Riga under et opphold hos familien i Detter er bilder med motiv fra landet, landskap med figurer. De franske titlene som er malt på bak siden (»Paisage de Livornie«og»Pensement de Paisage en Norvege«) kan stamme fra Blumenthal selv, særlig gir den ene tittelen»pensement de Paisage en Norvege«- tanker om et landskap i Norge -, en subjektiv tilnærming til motivet. De franske titlene og bildenes utførelse gir begge assosiasjoner i retning fransk maleri i første halvpart av 1700-tallet. Begge bildenes tema synes å være typiske virksomheter ved landlivet knyttet til årstid og sted og skulle som sådan lede tankene hen mot eldre årstidsbilder, men den letthet som preger atmosfære og utførelse signaliserer et nytt forhold til naturen som bryter seg fram på 1700-tallet. Naturen, menneskenes tilholdssted, gis en labyrintisk, mystisk dimensjon.»pensement de Paisage en Norvege«er, såvidt jeg har brakt på det rene, det første maleri av et norsk vinterlandskap. At det utføres av Blumenthal i 1746 kan ses på som en ytterligere understrekning av at kunstneren på dette tidspunktet er opptatt av det eksotiske ved naturen. Vi må huske at kunstneren sannsynligvis maler dette bildet i Riga etter at han har opplevd sin første vinter i Norge.»Boym /

43 34 CARL WILHELM BARTH Christiania d. sst Kystlandskap, 1880 Olje på lerret, 60x95 cm Signert og datert nede til venstre: W Barth -80 Påført bak på blindrammen med blyant: Motiv fra Hvalöerne af CWBarth/1880 LITTERATUR Oscar Thue: «Carl Wilhelm Bøckmann Barth» i Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, side Carl Wilhelm Barth var sjøoffiseren som ble marinemaler. Gjennom sitt virke på sjøen hadde han førstehånds kjennskap til havet med dets luner og farer. Kanskje nettopp derfor kjente han vår kyst bedre enn noen annen kunstner. Hans fint observerte sjølandskaper var i tillegg til norskekysten basert på inntrykk fra De britiske øyer og Middelhavet. «Han malte gjerne aften, natt og tidlig morgen, ofte [med ] rikt nyanserte stemninger.» Thue side /

44 35 HANS DAHL Hardanger Sogn 1937 Frisk seilas Olje på lerret, 65x98 cm Signert nede til høyre: Hans Dahl Hans Dahl var utdannet offiser, men bestemte seg i stedet for å bli maler. Han gikk i lære hos Hans F Gude i Karlsruhe Dahl bosatte seg i Berlin i 1888 og bodde der frem til Dahls tilknytning til Norge og da spesielt til Balestrand gjorde at han hvert år så lenge han bodde i Berlin, reiste til Balestrand for å lage skisser av vestlandsnatur. Dahls bilder stod høyt i kurs hos Keiser Wilhelm I og særlig hos Keiser Wilhelm II som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. Maleriet på auksjonen viser oss en annen side av Dahls produksjon. Her er ikke figurene smilende eller leende og været ikke strålende, som i hans mest nasjonalromantiske bilder. Her ser vi litt dramatikk rundt en oppdrivende vind /

45 36 SVERRE KOREN BJERTNÆS Trondheim 1976 «Uten tittel» (Hanna Maria) 2015 Olje på lerret, 50x40 cm Signert og datert bak på lerretet: Sverre Bjertnæs 2015 UTSTILT UTSTILT NÅ. INGENTING. TO. Sverre Bjertnæs, Galleri Brandstrup, 2015 Sverre Bjertnæs Galleri Brandstrup, The Armory Show, New York, /

46 37 SVERRE KOREN BJERTNÆS / BJARNE MELGAARD «Untitled» (Jacques Rigaut) 2011 Blandingsteknikk på papir, 200x91 cm Signert og datert oppe til venstre: Bjarne Melgaard 2011 Signert nede til høyre: S. Bjertnæs PROVENIENS Privat samling UTSTILT «Sverre Bjertnæs / Bjarne Melgaard, Climate Confusion Assistance» tegning/installasjon, Galleri K, Oslo, 2012 LITTERATUR «Laying in the ghost», Bjarne Melgaard / Sverre Bjertnæs, 2012, kunstverket avbildet /

47 38 JOHS. RIAN Overhalla Oslo 1981 Komposisjon, 1970 Olje på lerret, 55x59 cm Signert og datert nede til venstre: J Rian 1970 LITTERATUR Erik Dæhlin: «Norsk Samtidskunst» Oslo 1990 Vibeke Hurum: J Rian Tema med variasjoner Johs. Rians billedspråk , upublisert magistergradsavhandling, Oslo 1996 «Rian var over 70 år da han utviklet sitt nonfigurative formspråk. Som Matisse var han først og fremst en fargedyrker og motivene føyer seg inn i (farge)harmoniene. Etter omskiftingen til nonfigurasjon, kan hans billedverden minne om det vi opplever når vi en klar dag lukker øyene og ser»efterbilder«- diffuse formasjoner som svever i et ubegrenset rom.» Dæhlin side /

48 39 GUNNAR S. GUNDERSEN Førde Bærum 1983 Komposisjon Olje på lerret, 101x81cm Signert og datert med blyant nede til høyre: Gunnar S. LITTERATUR Hellandsjø, Hoff og Sæthre- McGuirk: «Gunnar S. Gundersen» utgitt av Henie Onstad Kunstsenter 2006 «Selv om Gundersen nå utviklet et gjenstandsløst billedspråk og alle broer til naturalismen kunne synes brent, så slapp han aldri helt taket i den norske natur. Hans beundring for de ville fjell og de svimlende stup fornemmer man helt klart selv i de mest presise, metallaktige, konstruktivistiske bilder fra 60- og 70-årene (...) Om maleprosessen sa han selv: Når jeg begynner å male, går jeg ut fra en første opplevelse. Det er gjerne et rytmisk fragment som har utkrystallisert seg fra noe jeg har betraktet, enten en naturopplevelse eller en opplevelse av en annens malerier. Dette fragmentet utløser så en organisk sammenhengende rekke av formuttrykk, så en etter hvert får mer og mer tak på hele bildet, som er en sammenstilling av alle disse inntrykkene. Så kutter jeg ut og legger til inntil relasjonene virker som jeg vil. Da skal elementene danne en levende og harmonisk helhet.» Hellandsjø, Hoff og Sæthre-McGuirk side 11 og /

49 40 PER PALLE STORM København Oslo 1994 Stående modell Bronse, HØYDE 63 cm inklusive plint Signert med monogram nede på plinten: P P S /

50 41 PER KIRKEBY dansk 1938 «Kopf zu Hause I» Bronse, 27x25x13 cm, opplag 2/6 Signert og nummerert nede på kanten: P. K. 2/6 PROVENIENS Galleri Riis 1997 Tilsvarende skulptur utstilt Magasin III, Stockholm /

51 42 THORVALD ERICHSEN Trondheim Oslo 1939 «Fra Hallingdal» 1901 Olje på lerret, 100x130 cm Signert og datert nede til venstre: Thorvald Erichsen 1901 PROVENIENS Adv. Eilif Heiberg, Oslo Privat eie UTSTILT Kunstnernes Hus 1931, retrospektiv kat. nr 15 Kunstnernes Hus 1959 kat nr 62 «Thorvald Erichsen» Stiftelsen Modums Blaafarveværk 2004, kat. nr 16, maleriet avbildet side 37 LITTERATUR Gunnar Sørensen: Thorvald Erichsen, Norsk Kunstnerleksikon, bind I, Oslo 1982, side Sven Oluf Sørensen: «Thorvald Erichsen» utstillingskatalog side 9-1 Blaafarveværket 2004 Norsk biografisk leksikon Thorvald Erichsen var elev på Zarhtmanns malerskole i København i to perioder. Den første våren 1892 og den siste fra 1899 til Spesielt etter hans siste opphold i København ser vi hvordan han følger sin lærers råd om å velge sin egen koloritt. En koloritt som skulle både være uttrykksbærende og romme atmosfæriske kvaliteter. Erichsens maleri med motiv fra Telemark «Fra Kviteseid» (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design), som han utførte i 1900, blir ofte trukket frem som det store omslaget i hans kunst og inngangsportalen til norsk kunst i det 19. århundre. Maleriet blir ofte trukket frem som det kunstverket som gjenerobret det klare dagslyset i maleriet. Her lykkes kunstneren med samspillet mellom de varme og kalde fagene. Det får lyset til å anskueliggjøre formene, noe som også ble hans prosjekt og som han arbeidet med resten av sitt liv. Erichsen regnes som en av de store fornyere i moderne norsk malerkunst. I maleriet «Fra Hallingdal» kan landskapet tolkes som en ren malerisk visjon av lys og farge med grunnlag i fransk impresjonisme. Under innflytelse fra Cézanne og fransk impresjonisme gjennomførte Erichsen en behandling av fargens nyanser, både som klang og som konstruksjon, som fikk Erik Werenskiold til å utrope maleriet «Fra Kviteseid» til det første moderne maleri i Norge. Dette skulle bli Erichsens kjennetegn; han utviklet etter hvert et maleri der selve landskapsmotivet ikke er det iøynefallende, men der interessen fokuseres mot hvordan dette motivet blir behandlet malerisk. Hvordan de skisseaktige elementene inntar en stadig viktigere rolle i hans maleri. Som hos Cézanne beskrives landskapsformasjonene ved å samle detaljene i større volumer, mens den livlige rytmikken og den koloristiske disposisjonen peker mot innflytelse fra impresjonismen. Formgivningen, særlig i himmelen og fjellene, er dessuten preget av Zahrtmanns undervisning. Nyromantikken var dermed definitivt forlatt /

52 49

53 43 PER MANING Oslo 1943 Oscar Silver gelatin print, 45x45 cm (L) Signert bak på platen: Per Maning Påskrift bak på platen: Oscar, Esbjerg Danmark (1988). Silverprint- printet av Per M. Printen er ca laget i Seal I fra seien Seals ( ) UTSTILT (i utvalg) Per Maning, A man does things, Emma Espoo Museum og Art, Finland, ett eksemplar utstilt EMMA Per Maning, Now You See Me. Now You Don t Museet for samtidskunst, Oslo 2002, ett eksemplar utstilt LITTERATUR Eva Klerck Gange og Per Maning: Per Maning, Museet for samtidskunst, 2002, avbildet side 134 Jan Åke Petterson: Dyret i deg, utgitt av Kunst i skolen, Oslo 1997, motivet avbildet på nest siste side Kåre Bulie: Objektivt sett Dagens Næringsliv 29./30. desember 2001 motivet avbildet og omtalt på side 36 Per Maning forteller i Dagens Næringsliv om bildet: Det viste seg at selen het Oskar og var en dame, oppkalt etter selepasseren som så den bli født. Det viste seg også at Oskar hadde vært gravid, og hadde født en unge få dager etter at vi hadde dratt tilbake til Norge. De harmoniske formene hadde med å gjøre at Oskar hadde et barn i magen. Bulie/Dagens Næringsliv side /

54 44 JENS JOHANNESSEN Orkdal 1934 «Øvrevoll, Flagg» Alvelandskap 1970 Olje på lerret, 65x81 cm Signert og datert nede til høyre: J J 70 Titulert, signert og datert bak på lerretet: 1970 Jens Johannessen Øvrevoll. Flagg. Titulert på blindrammen: Övrevoll flagg - Alvelandskap Øvrevoll er ett tema kunstneren på og 70-tallet stadig vendte tilbake til. Kunstnerens hjem og atelier med Øvrevoll galoppbane som nærmeste nabo. I overgangen fra 1960 til 1970 skjer det forandringer i Johannessens kunstnerskap. Kunstneren søkte nye utfordringer etter mange år med ekspressive malerier. Ved inngangen til 1970-tallet møter vi de første særegne «skjærebilder» i Johannessens billedverden. Maleriet Øvrevoll flagg- Alvelandskap» er meget godt eksempel på denne sentrale perioden. Både ved malingens bearbeidelse av komposisjon lagvis, lag på lag. Bygge opp og bryte ned. Maleriets overflate viser til utskjæringer og fargespill med organiske former. Bearbeidelse og gjengivelse av natur typisk for senmodernistene /

55 45 KITTY KIELLAND Stavanger Kristiania 1914 To piker i en eng Olje på lerret, 57x93 cm Signert nede til venstre: Kitty L. Kielland Kitty Kielland regnes som den første store, norske kvinnelige landskapsmaleren. Hun kom fra en kunstnerisk og velstående familie i Stavanger. Hun deltok årlig på Høstutstillingen fra 1882, og fikk flere bilder akseptert på Salongen i Paris hele seks ganger fra 1879 til -87. Kitty Kielland var en av flere kunstnere som sommeren 1886 samlet seg hos Christian Skredsvig - sommeren som fikk navnet Fleskumsommeren. Hun hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i /

56 46 VANESSA BAIRD Oslo 1963 Uten tittel, siste del av 1990-tallet Pastell på papir, 107x78 cm Signert nede til venstre: V. Baird /

57 47 HÅKON GULLVÅG Trondheim 1959 Uten tittel, trolig 2008 Olje på lerret, 190x190 cm UTSTILT «Håkon Gullvåg» Formuesforvaltning, Oslo 2008 LITTERATUR Gunnar Sørensen: «Håkon Gullvåg» Oslo 1999 side 39 «Det kunne altså virke tilfeldig at Gullvåg begynte å arbeide figurativt, men egentlig må dette ha fremstått for ham som et svært nærliggende alternativ. For enten man ser Gullvågs maleri som rene billedfantasier eller som formuleringer med utgangspunkt i litterære eller psykologiske betonede temaer, er det figuren som setter de billedmessige forløp i gang. Den synes å være de første som materialiseres i hans bilder, i den betydning at figuren utgjør en hovedforutsetning for billedrommet. Uten figurer oppstår ikke rommet, og uten rommet er det få muligheter til å utvikle scener og handlinger. Derfor er det figuren som gjerne fanger betrakterens oppmerksomhet først i hans bilder.» Sørensen side /

58 55

59 48 CHRISTIAN SKREDSVIG Modum Eggedal 1924 Et elveløp Olje på plate, 33x42 cm Signert nede til venstre: Chr. Skredsvig /

60 49 EILIF PETERSSEN Christiania Bærum 1928 «Husene på Rindå, Sele» 1889 Olje på lerret, 54x66 cm Signert og datert nede til venstre: Eilif Peterssen Sele 89. Kokkin 287 Eilif Peterssens liste nr 99 «Husene på Rindå (Sele). Solskin». PROVENIENS Bergens Kunstforening Direktør C.K. Kielland, Gave fra Norsk Hydro Line Kielland (1985) Privat eie LITTERATUR Jan Kokkin «Eilif Peterssen Mellom stemninger og impresjoner» Oslo 2009 «Sommeren 1889 hadde Eilif Peterssen funnet frem til et område han skulle komme til å besøke oftest i årene fremover, nemlig Sele, en av de nord-vestligste gårdene på Jæren og landskapet langs elva Figgjo.» Han hadde tidligere besøkt Ogna på Jæren «sammen med Kitty Kielland, Frits Thaulow, Otto Sinding, og Nicolai Ulfsten (...) Først etter at Eilif Peterssen i februar 1888 hadde giftet seg med Kitty og Alexander Kiellands kusine Magda skulle Jæren bli et mer eller mindre fast tilholdssted om somrene.» Kokkin side 186 og /

61 50 KJELL NUPEN Kristiansand d.sst «Landskapstegn» 1989 Olje på lerret, 109x79 cm Signert og titulert bak på lerretet: K Nupen /

62 51 KJELL NUPEN Kristiansand d.sst «Sentimental reise» Grønningen fyr Olje på lerret, 109x79 cm Signert nede til høyre: K Nupen Signert bak på lerretet: K Nupen /

63 52 HÅVARD VIKHAGEN Hjørungavåg 1952 Uten tittel, ca 1985 Olje på lerret, 54x73 cm Signert med initialer nede til venstre: H. V. Bymotiv fra Kragerø, der Vikhagen bodde og virket på denne tiden. I bakgrunnen Wiborggården på Barthebryggen /

64 53 BJARNE MELGAARD Sydney 1967 «Untitled» 2012 Olje på lerret, 107x102 cm Signert og datert bak på lerretet: Bjarne Melgaard /

65 54 HARALD FENN Oslo 1963 «Pastorale - sapgreen lake extra» 2000 Akryl på plate, 100x210 cm Signert, titulert og datert bak på platen: H Fenn /

66 55 INGER SITTER Trondheim Tjøme 2015 Komposisjon, Olje på lerret, 180x158 cm Signert og datert nede til høyre: Sitter 83 Påskrift bak på lerretet: Jar IS m 52 PROVENIENS Auksjon Blomqvist Kunsthandel april 2007, kat. nr 56 Privat eie /

67 56 STEINAR JAKOBSEN Oslo 1967 Street Eclipse / Elisabeth 2004 Risset på glass, 94x126 cm Signert, datert og titulert bak på platen: Steinar Jakobsen Street Eclipse 2004 Tre glassplater montert i pleksiglassboks hvor kunstneren har risset på alle seks flater og bakerst en sort pleksiglassplate. Verket er utført i New York /

68 57 GUNNAR S. GUNDERSEN Førde Bærum 1983 Komposisjon, 1958 Olje på plate, 98x25 cm Signert og datert nede til venstre: Gunnar S-G- 58 PROVENIENS Kunstnerens familie /

69 58 THORE HERAMB Kristiania Oslo 2014 «Sitkagran» 1963 Olje på lerret, 73x92 cm Signert og datert nede til høyre: Th Heramb 63 UTSTILT Kunstnernes Hus 1965 kat. nr /

70 59 KJELL ERIK KILLI OLSEN Trondheim 1952 «Til de adsluttede veier» 1992 Olje på lerret, 180x160 cm Signert, datert og titulert bak på lerretet: Kjell Erik Killi Olsen UTSTILT «Kjell Erik Killi Olsen», Galleri Riis, Oslo /

71 63 60 EVEN ULVING Helgeland Åsgårdstrand 1952 Kyst i måneskinn Olje på lerret, 93x151 cm Signert nede til høyre: E Ulving Motivet viser Torghatten på Helgelandskysten LITTERATUR Tore Ulving: «Even Ulving fra Helgeland til Åsgårdstrand», 1997, med innledning av Øivind Storm Bjerke Omkring 1900 maler Ulving motiver fra Lofoten. Året før debuterte han på Statens Kunstutstillinger og en kritiker skrev: «Et fuldstendig nyt Bekjendtskab er Even Ulving. Vi skulde meget ønske, at vore Kunstnere vilde vente med at indfinde sig paa Udstillingerne indtil de kunne optræde med saa modne Arbeider som Hr. Ulving, der uden Tvivl maa have en længere Udvikling bag sig. Ialdfald har hans Skildringer ingen Begynders Feil. Tegningen er sikker og fast, alle Enkeltheder omhyggelige iagttagne, og Skildringen af de forskjellige Partier gjennemført med stor Anskuelighed og betydlig Virkning. Farve og Belysning lider derimod under en vis Ensfomighed. I alle tilfælde møder vi her en Kunstner, hvis kommende Arbeide maa imødeses med Egne Interesse.» Storm Bjerke side /