BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg /15 Hovedutvalg for barn og unge /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 og 2017 Viktige punkter i saken: I brev av 23. november 2015 (vedlegg 1) anmoder IMDi og Fylkesmannen om at Bærum kommune bosetter 280 flyktninger i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge. IMDi ber særskilt om at kommunene ikke fatter bosettingsvedtak med forbehold, som f.eks. at familiegjenforening inkluderes i bosettingstallet. Slik flyktningsituasjonen har utviklet seg i løpet av høsten, står Norge overfor en alvorlig situasjon. Den kan ikke løses uten aktivt bidrag fra kommunene. I denne situasjonen mener rådmannen at Bærum kommune må ta sin del av ansvaret ved å imøtekomme anmodningen om bosetting. Rådmannen anbefaler derfor at anmodningen imøtekommes uten forbehold. Den nye anmodningen kan innbære at den samlede bosettingen av flyktninger i løpet av treårsperioden om lag tredobles. Den største utfordringen er økningen i antallet enslige mindreårige flyktninger, fra 10 per år som normalt nivå hittil, til 65 i 2016 og et plantall på 100 i De vurderinger som er gjort så lang tilsier at Bærum kommune kan mobilisere kapasitet til å løse denne oppgaven. Rådmannen vil våren 2016 komme med en nærmere redegjørelse om hvordan bosettingen av enslige mindreårige kan løses. I brev datert fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til alle fylkesmenn og kommuner oppfordrer UDI kommunene til å vurdere å drive statlig asylmottak i kommunal regi. Rådmannen

2 har opprettet en arbeidsgruppe som vurderer muligheter og konsekvenser ved kommunal drift av statlig asylmottak. Rådmannen vil komme tilbake med egen sak dersom vurderingene konkluderer med at det kan være aktuelt for kommunen å drive statlig mottak i kommunal regi. Uavhengig av spørsmål om kommunal drift av statlig mottak må man regne med at mottak vil bli etablert i kommunen. Rådmannen har etablert nødvendig beredskap for å kunne håndtere en situasjon hvor et stort mottak etableres med kort varsel, slik enkelte kommuner har opplevd. Det er en stor utfordring å skaffe tilstrekkelig antall egnede boliger raskt nok. En del av boligbehovet i 2016 kan skaffes til veie i kommunens egen boligportefølje. Rådmannen vil samtidig intensivere arbeidet med å gi flyktninger hjelp til å skaffe egen bolig i privatmarkedet. Rådmannen vil også vurdere alternative boformer, for eksempel at flere bosettes i kollektiv/bofellesskap. Rådmannen vil i løpet av første halvår 2016 fremme en sak om utviklingsarbeid med sikte på langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for kommunen. Rådmannens vurdering Denne saken presenterer rådmannens vurdering av muligheter til å øke kapasitet og redusere enhetskostnader for å sette kommunen i stand til å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 og Med bakgrunn i helhetlig gjennomgang av flyktningarbeidet (formannskapssak 83/15, vedlegg 2) er det gjort et stort omstillingsarbeid i kommunens flyktningarbeid. Rådmannen presenterer i den saken som her legges frem videre omstilling for å sikre økt kapasitet og ytterligere reduserte enhetskostnader i flyktningarbeidet. Omstillingene medfører at kommunen vil gi et noe enklere men fortsatt forsvarlig tilbud til de flyktninger som bosettes i kommunen. Økonomiske konsekvenser Rådmannen har gjort en samlet vurdering av de omstillingstiltak som beskrives i denne saken. Rådmannens vurdering er at tiltakene vil kunne gi kapasitet til å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting i Vurderingen viser videre at kommunen med de enhetskostnader det legges til grunn at man vil oppnå etter gjennomførte tiltak vil få dekket alle direkte kostnader til bosettingsarbeidet av de statlige tilskudd som ytes til flyktningarbeidet i Det er primært to forhold som gjør at de beregninger som er gjennomført viser at statlige tilskudd kan dekke de direkte utgifter til kommunens flyktningarbeid: Reduserte kostnader: Det er lagt til grunn betydelig reduserte enhetskostnader som følge av de omstillinger som er eller vil bli gjennomført Økte statlige tilskudd: I statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer om økte asylankomster foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslig mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kroner per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for Det er foreløpig ikke kjent om disse forbedringene videreføres til For allmenne tjenester, som er like for flyktninger og andre innbyggere, har Bærum kommune på en del områder høyere kostnader enn gjennomsnittet for norske kommuner. På disse områdene vil

3 enhver ny innbygger medføre høyere kostnader i Bærum enn i en gjennomsnittskommune. Videre er det vurdert behov for økte investeringsmidler til anskaffelse av velferdsboliger. Rådmannen vil komme tilbake i økonomimelding med oversikt over økte tilskudd og justering av budsjettrammene for flyktningarbeidet. Rådmannen vil sørge for at tillitsvalgte og vernetjenesten blir involvert i utviklings- og omstillingsarbeidet. Når bosetting for 2016 er vedtatt, vil det bli gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser lokalt i de enkelte berørte tjenesteområder. Forslag til vedtak: 1. I tråd med anmodning vil Bærum kommune ta imot og bosette 280 flyktninger (eksl. familiegjenforente) i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge. 2. Bærum kommune forbereder bosetting i 2017 i tråd med IMDis plantall, som er minst 330 flyktninger (eksl. familiegjenforente), hvorav minst 100 enslige barn og unge. 3. Det er en forutsetning at de økonomiske rammene for Husbankens lån- og tilskuddsordninger er tilstrekkelige for å fremskaffe boliger. 4. Rådmannen presenterer nødvendige budsjettendringer i Økonomimelding Rådmannen fremmer i løpet av første halvår 2016 en sak om utviklingsarbeid med sikte på langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for kommunen. Rådmannen vil også redegjøre nærmere for hvordan bosetting av enslige mindreårige kan løses. Vedlegg: Vedlegg 1 - IMDi brev Ny anmodning om bosetting av flyktninger 2016 Vedlegg 2 - fsk Helhetlig gjennomgang av flyktningarbeidet 2015 Vedlegg 3 - fsk Vedlegg 1 - Rapport gjennomgang flyktningarbeid Vedlegg 4 - kst Anmodning om økt bosetting av flykninger - krisen i Syria Behandlingen i møte Hovedutvalg for bistand og omsorg Kommunalsjef Kristin Nilsen redegjorde for flyktningearbeidet i kommunen. Utvalget stilte spørsmål som administrasjonen besvarte. Filip J. Napier (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Bærum kommune forholder seg til allerede inngåtte avtaler med IMDI om bosetting av flyktninger i 2016, Bosettingstallene er inkl. familiegjenforening. 3. Bosettingstallet forutsetter at det kan skaffes nok boliger. 4. Det skal etterstrebes å bosette personer jevnt fordelt ut over hele kommunen.

4 Kommunen må forbeholde seg retten til å justere ned bosettingen avhengig av tilgang på egnede boliger. 5. Beboere i kommunale leiligheter skal ikke kastes ut for å bosette flyktninger og asylsøkere. Votering: Ved alternativ votering mellom forslag til vedtak og Napiers forslag ble forslag til vedtak vedtatt med 12 mot 3 stemmer (2 Frp, 1 Pp) BIOM-069/15: 1. I tråd med anmodning vil Bærum kommune ta imot og bosette 280 flyktninger (eksl. familiegjenforente) i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge. 2. Bærum kommune forbereder bosetting i 2017 i tråd med IMDis plantall, som er minst 330 flyktninger (eksl. familiegjenforente), hvorav minst 100 enslige barn og unge. 3. Det er en forutsetning at de økonomiske rammene for Husbankens lån- og tilskuddsordninger er tilstrekkelige for å fremskaffe boliger. 4. Rådmannen presenterer nødvendige budsjettendringer i Økonomimelding Rådmannen fremmer i løpet av første halvår 2016 en sak om utviklingsarbeid med sikte på langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for kommunen. Rådmannen vil også redegjøre nærmere for hvordan bosetting av enslige mindreårige kan løses. Behandlingen i møte Hovedutvalg for barn og unge Filip J. Napier (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Bærum kommune forholder seg til allerede inngåtte avtaler med IMDI om bosetting av flyktninger i 2016, Bosettingstallene er inkl. familiegjenforening. 3. Bosettingstallet forutsetter at det kan skaffes nok boliger. 4. Det skal etterstrebes å bosette personer jevnt fordelt ut over hele kommunen. Kommunen må forbeholde seg retten til å justere ned bosettingen avhengig av tilgang på egnede boliger. 5. Beboere i kommunale leiligheter skal ikke kastes ut for å bosette flyktninger og asylsøkere. Votering: Ved alternativ votering mellom Rådmannens og Napiers forslag fikk Rådmannens forslag 13

5 stemmer og Napiers forslag 2 stemmer (Frp) BAUN-088/15: 1. I tråd med anmodning vil Bærum kommune ta imot og bosette 280 flyktninger (eksl. familiegjenforente) i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge. 2. Bærum kommune forbereder bosetting i 2017 i tråd med IMDis plantall, som er minst 330 flyktninger (eksl. familiegjenforente), hvorav minst 100 enslige barn og unge. 3. Det er en forutsetning at de økonomiske rammene for Husbankens lån- og tilskuddsordninger er tilstrekkelige for å fremskaffe boliger. 4. Rådmannen presenterer nødvendige budsjettendringer i Økonomimelding Rådmannen fremmer i løpet av første halvår 2016 en sak om utviklingsarbeid med sikte på langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for kommunen. Rådmannen vil også redegjøre nærmere for hvordan bosetting av enslige mindreårige kan løses. Behandlingen i møte Formannskapet Torbjørn Espelien (Frp) tok opp følgende forslag fra behandlingen i hovedutvalg bistand og omsorg: 1. Bærum kommune forholder seg til allerede inngåtte avtaler med IMDI om bosetting av flyktninger i 2016, Bosettingstallene er inkl. familiegjenforening. 3. Bosettingstallet forutsetter at det kan skaffes nok boliger. 4. Det skal etterstrebes å bosette personer jevnt fordelt ut over hele kommunen. Kommunen må forbeholde seg retten til å justere ned bosettingen avhengig av tilgang på egnede boliger. 5. Beboere i kommunale leiligheter skal ikke kastes ut for å bosette flyktninger og asylsøkere. Morten Skauge (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 6: Viktigheten av å vurdere kostnadsdempende tiltak som kan bidra til at Bærum nærmer seg gjennomsnittet av norske kommuner når det gjelder kostnader knyttet til allmenne velferdstjenester for flyktninger understrekes. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Espeliens forslag ble rådmannens forslag vedtatt mot 1 stemme (Frp). Skauges forslag ble enstemmig vedtatt. FSK-153/15:

6 Innstilling: 1. I tråd med anmodning vil Bærum kommune ta imot og bosette 280 flyktninger (eksl. familiegjenforente) i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge. 2. Bærum kommune forbereder bosetting i 2017 i tråd med IMDis plantall, som er minst 330 flyktninger (eksl. familiegjenforente), hvorav minst 100 enslige barn og unge. 3. Det er en forutsetning at de økonomiske rammene for Husbankens lån- og tilskuddsordninger er tilstrekkelige for å fremskaffe boliger. 4. Rådmannen presenterer nødvendige budsjettendringer i Økonomimelding Rådmannen fremmer i løpet av første halvår 2016 en sak om utviklingsarbeid med sikte på langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for kommunen. Rådmannen vil også redegjøre nærmere for hvordan bosetting av enslige mindreårige kan løses. 6. Viktigheten av å vurdere kostnadsdempende tiltak som kan bidra til at Bærum nærmer seg gjennomsnittet av norske kommuner når det gjelder kostnader knyttet til allmenne velferdstjenester for flyktninger understrekes. RÅDMANNENS REDEGJØRELSE 1. Bakgrunn 1.1 Den aktuelle flyktningsituasjonen Ifølge FNs høykommissær for flyktninger var det per august 2015 kommet over flyktninger via sjøveien til Europa, hovedsakelig til Hellas og Italia. I august 2015 kom det , nær en firedobling sammenlignet med samme måned i fjor. Rundt mennesker er bekreftet omkommet i Middelhavet. Halvparten av flyktningene som har kommet til Europa frem til august var syriske borgere, mens den øvrige andelen er fordelt mellom en rekke land i Midtøsten og Afrika. Utviklingen denne høsten tilsier at det vil kunne komme asylsøkere til Norge i år. Når dette skrives (19. november) var det kommet over asylsøkere. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har fastsatt at det er behov for å bosette flyktninger i Utvalget anslår at det kan bli behov for å bosette flyktninger i Det er klar usikkerhet om dette anslaget, som blant annet vil bli påvirket av utviklingen i den videre asyltilstrømming i månedene framover. Nasjonalt utvalg mener det er riktig å bosette enslige mindreårige først. Av bosettingsbehovet for 2016 på , vil av flyktningene være enslige mindreårige. Av disse igjen vil rundt 880 være barn under 15 år sendte Statsministeren sammen med KS et brev til kommunene om flyktningssituasjonen. I brevet oppfordres hver enkelt kommune til «å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindreårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start.» Kommunene oppfordres også til å «vurdere mulighetene for selv å ta ansvar for å opprette asylmottaksplasser. Vi ser klare fordeler ved at kommunene, som uansett har ansvar for viktige velferdstjenester også til asylsøkere, kan være driftsoperatører.» Hele brevet kan leses her. Regjeringen har opprettet en egen nettside som løpende oppdateres med informasjon om

7 situasjonen regjeringen.no/asylsituasjonen 1.2 Kommunens ansvar for bosetting og oppfølging av flyktninger Norske kommuners ansvar og oppgaver for flyktninger følger av Norges tilslutning til FNs flyktningkonvensjon. Denne forplikter det internasjonale samfunn til å gi vern og beskyttelse til mennesker på flukt. Bosetting i norske kommuner av de flykninger som har fått gyldig opphold, på grunnlag av innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, er forankret i et gjensidig samarbeid mellom statlig myndighet og kommunene. Det er et viktig mål at personer med gyldig opphold så raskt som mulig bosettes i en kommune. Den enkelte flyktning kan da komme raskt i gang med tiltak som gir mulighet for aktiv tilværelse i lokalsamfunn, arbeidsliv eller utdanning. Kommunen har, i henhold til introduksjonsloven, plikt til å sørge for et introduksjonsprogram på full tid og helårsbasis til de flyktninger som bosettes og som kan nyttiggjøre seg et slikt program. Programmet, som har varighet på inntil to år, skal bestå av norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidsforberedende tiltak. Individuell oppfølging av hver enkelt flyktning skjer ved at det utarbeides en individuell plan og det skal gis systematisk oppfølging og koordinering av tiltakene i denne. Planen beskriver flyktningens mål og tiltak for å komme i arbeid eller utdanning. Introduksjonsprogram for flyktninger gjennomføres i Bærum ved et systematisk samarbeid mellom Flyktningkontoret og Voksenopplæringen, samt NAV Bærum. Ved Flyktningkontoret er det også ansatte med særskilte helsekompetanse som utfører helsekartlegging, initiering av tiltak i de ordinære helsetjenester, samt undervisning og oppfølging av familier og barn. Fremskaffing og tilrettelegging av boliger er en helt sentral oppgave forut for bosetting av den enkelte flyktning. Dette skjer i samarbeid mellom helse- og sosialtjenestens boligarbeid og kommunens eiendomsavdeling. Enslige mindreårige har særskilt oppfølging av barneverntjenesten. 2. Anmodning om bosetting i Bærum I brev av 20. august 2015 ba IMDi om at Bærum kommune fatter vedtak om bosetting av «minst 207 flyktninger i 2016, hvorav 15 av disse er enslige barn og unge». I brevet informerer IMDi videre om at prognosene for gir følgende plantall for bosettingsbehov i Bærum: minst 207 nyankomne flyktninger i 2017, hvorav 15 av disse er enslige barn og unge. For hvert av årene 2018 og 2019 er plantallene minst 189 nyankomne flyktninger per år, hvorav 15 av disse er enslige barn og unge. IMDi har senere varslet at situasjonen er endret slik at behovet blir vesentlig større. I oppdatert anmodning om bosetting, datert 23. november 2015 (vedlegg 1), skriver IMDi: «På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi Bærum kommune om å ta imot 280 flyktninger i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi Bærum kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 330 flyktninger i 2017, hvorav minst 100 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Plantallet inkluderer også disse.» I brevet understreker IMDi betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette, og ber om at vedtak må fattes uten forbehold. IMDi ber særskilt om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. 3. Behov for asylmottak Flyktningsituasjonen innebærer at statlige myndigheter har behov for å etablere et stort antall ordinære asylmottaksplasser og akuttmottak for mer kortvarige opphold (akutt forlegning). 3.1 Akuttmottak

8 Akuttinnkvartering er en midlertidig løsning for å sikre innkvartering til nyankomne asylsøkere. Dette er nødvendig i en overgangsfase i påvente av nye mottak. UDI inngår derfor avtaler om leie av ulike steder egnet for kortvarig innkvartering av asylsøkere over hele landet til dette formålet. Dette gjelder enkle løsninger, gjerne med flatsenger i åpne kontorbygg eller haller. Ved behov gjennomføres nødvendig tilpasning av bygget, som eksempelvis å utvide bespisningsarealer eller dusj- og toalettkapasitet. Avtalene har en varighet på opp til et år med mulighet for forlengelse. De som bor på disse akuttinnkvarteringsstedene vil oppholde seg på stedet i så kort tid som mulig og da frem til tilbud i ordinært mottak er tilgjengelig. Rådmannen har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for å forsikre seg om at Bærum er forberedt dersom en slik situasjon skulle oppstå. Rådmannen ble varslet om at Utlendingsdirektoratet (UDI) i samarbeid med Direktoratet for sivil beredskap (DSB) har startet et arbeid med å etablere av akuttinnkvartering for asylsøkere i Philip Pedersensvei 20 på Lysaker. Rådmannen har startet samarbeidet med UDI knyttet til dette. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere orientering. 3.2 Ordinære mottak Rådmannen ser at kommunen også må være forberedt på at det etableres ordinære asylmottak i kommunen. Kommunen har derfor forberedte seg på å møte denne situasjonen på en god måte, når det gjelder kommunale tjenester til beboere i mottak, involvering av frivillige og integrering i lokalmiljøet. I brev datert fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til alle fylkesmenn og kommuner oppfordrer UDI kommunene til å vurdere å drive statlig asylmottak i kommunal regi. UDI fremhever bant annet følgende fordeler for kommuner som driver statlig mottak selv: «Når noen oppretter et asylmottak i en kommune, har denne vertskommunen uansett en del ansvarsoppgaver innenfor blant annet helse og norskopplæring. En kommune som driver mottaket selv, med kommunalt ansatte medarbeidere, kan utnytte ressursene sine bedre og sikre god kvalitet ved for eksempel å samordne norskopplæring, tolketjenester, asylmottak, bosetting av flyktninger og andre integreringstiltak.» Regjeringen har utlyst konkurranse om drift av ordinære asylmottaksplasser med tilbudsfrist 11. desember. Kommunen har ansvar for helsetjenester, barnevern, tolk mv. til beboere i mottak, uavhengig av om mottaket drives av kommunen eller privat driftsoperatør. Kommuner med mottak får statlig tilskudd til disse utgiftene. Få kommuner har erfaring fra kommunal drift av statlig mottak. Kristiansand her drevet et desentralisert mottak. Erfaringen er at det er en gevinst for noen av de som kommunen selv bosetter. Gevinsten ligger i at det er lettere å gjennomføre forberedelser til bosetting i kommunen. I tillegg vil den bosatte kunne opprettholde opparbeidede sosiale relasjoner og lokal forankring. Særlig barnefamilier har stor nytte av dette. Kristiansand har vurdert at % av mottaksbeboere vinner på denne løsningen. Det må understrekes at UDI til enhver tid flytter folk ut og inn av mottakene og at IMDI selvstendig vurderer hvem som bosettes i hvilken kommune. På dette punkt kunne det være interessant å be KS om en vurdering om det kunne være mer hensiktsmessig se ordinære mottak og bosetting mer samlet. Rådmannen har opprettet en arbeidsgruppe som vurderer muligheter og konsekvenser ved kommunal drift av ordinære statlig asylmottak. Rådmannen vil komme tilbake med egen sak dersom vurderingene konkluderer med at det kan være aktuelt for kommunen å drive statlig mottak i kommunal regi. 4. Tidligere saker

9 Tidligere saker som er relevant bakgrunn for denne saken er Formannskapet , sak 83/15 Helhetlig gjennomgang av flyktningarbeidet 2015 (vedlegg 2 og 3) Omstillingstiltak i tråd med formannskapssak 83/15 har medført at enhetskostnader i Bærum kommunes flyktningarbeid er redusert. Rådmannen arbeider med videre omstillingstiltak som vil gi ytterligere kostnadsreduksjoner, se nærmere omtale i kapittel 7 nedenfor. Kommunestyret , sak 76/15 Anmodning om økt bosetting av flykninger krisen i Syria (vedlegg 4) Kommunestyrets vedtak i sak 76/15 lyder slik: 1. I tråd med anmodning vil Bærum kommune ta imot og bosette ytterligere 37 flyktninger i 2015 og 7 personer i I tillegg stiller Bærum kommune seg positive til å bosette flere flyktninger i 2016 og 2017, men avventer at Stortinget beslutter en rammen for antall kvoteflyktninger. 3. Det er en forutsetning at de økonomiske rammene for Husbankens lån- og tilskuddsordninger er tilstrekkelige for å fremskaffe boliger. 4. Innenfor det samlede vedtatte bosettingstallet for 2015 tas det imot inntil 14 enslige mindreårige flyktninger. 5. Bærum kommune og flyktningsituasjonen Slik flyktningsituasjonen har utviklet seg i løpet av høsten, står Norge overfor en alvorlig situasjon. Den kan ikke løses uten aktivt bidrag fra kommunene. I denne situasjonen mener rådmannen at Bærum kommune må ta sin del av ansvaret ved å imøtekomme anmodningen om bosetting. Den nye anmodningen kan innbære at den samlede bosettingen av flyktninger i løpet av treårsperioden om lag tredobles. Den største utfordringen i anmodningen er økningen i antallet enslige mindreårige flyktninger, fra 10 per år som normalt nivå hittil, til 65 i 2016 og et plantall på 100 i De vurderinger som er gjort så lang tilsier at Bærum kommune kan mobilisere kapasitet til å løse denne oppgaven. Rådmannen vil våren 2016 komme med en nærmere redegjørelse om hvordan bosettingen av enslige mindreårige kan løses. Anmodningen setter et bosettingstall på 280 personer i 2016 og 330 personer i 2017, begge tall ekskl. familiegjenforente. Omfanget av familiegjenforening er ukjent, og kan variere mye, avhengig av bakgrunn og sammensetning av den gruppen flyktninger som bosettes. I tillegg har regjeringen varslet innstramninger i lovgivningen når det gjelder muligheten for familiegjenforening. Rådmannen foreslår at anmodningen imøtekommes fullt ut, det vil si at det vedtas bosettingstall ekskl. familiegjenforente, slik IMDI særskilt presiserer i anmodningsbrevet. I de vurderinger som ligger de grunn for denne saken er det regnet med et begrenset antall familiegjenforente på 50 personer per år. Dersom kommunestyret likevel skulle ønske å begrense bosettingsvedtaket mer enn rådmannens forslag, kan et alternativ være at det settes en ramme på for eksempel 50 familiegjenforente årlig, og at bosetting av familiegjenforente utover dette regnes inn i rammen for bosetting påfølgende år. Situasjonen nå innebærer betydelig høyere antall asylsøkere og påfølgende bosettingsbehov enn det som har vært vanlig de siste årene. Fra ansvarlige Utlendingsdirektoratets side understrekes det at dette ikke må betraktes som en forbigående utfordring, men som en justering til et varig, høyere nivå. I anmodningsbrevet opplyses at IMDi i løpet av 2016 vil oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og Med dette som utgangspunkt mener rådmannen at det er en reell mulighet for tilleggsanmodninger med ytterligere økt bosettingstall for perioden Med det som bakgrunn mener rådmannen det vil være lite hensiktsmessig å fatte et bosettingsvedtak

10 med vesentlige begrensninger i forhold til den anmodningen kommunen har mottatt. 6. Frivillighet Bærum kommune samarbeider med frivillig-bærum i flyktningarbeidet. Det er særlig viktig med møteplasser mellom flyktninger og befolkningen, som for eksempel Flyktningguidene som organiseres av Røde Kors. Kraftsamling for flyktninger som ble arrangert i slutten av oktober var en viktig og god arena for samarbeid mellom enkeltpersoner, organisasjoner og kommunen. Rådmannen vil ta initiativ til økt samarbeid med frivillige i bosettings- og integreringsarbeidet, og gjøre forsøk med frivillighet som supplement eller erstatning for kommunal innsats. Nærmiljøutvikling, medvirkning og mangfoldsperseptiv ute i lokalsamfunnet er vesentlig faktorer for å lykkes i integreringsarbeidet. Rådmann vil legge særlig vekt på samarbeid med innvandrerorganisasjonene i dette arbeidet. 7. Kapasitet og økonomi Økt bosetting i det omfang kommunen nå anmodes om er en utfordring som krever innovasjon og nye løsninger for kommunens flyktningarbeid. For å oppnå dette vil rådmannen blant annet opprette et flyktningsenter med et samlet ansvar og et mer helhetlig opplegg for kommunens flyktningarbeid. Det skal særlig vurderes om det er gevinster å hente ved økt grad av samorganisering og samlokalisering av tjenester som arbeider med flyktninger. Rådmannen vil legge økt vekt på innovasjon og utvikling i arbeidet med inkludering og mangfold. De endringer som er nødvending vil være en av de største utviklings-/ omstillingsutfordringene kommunen står foran i den nærmeste tiden. Rådmannen vil engasjere en prosjektleder og omdisponere utviklingsressurser i tråd med omfanget av denne utfordringen. I det følgende beskrives endringer som skal bidra til å øke kapasiteten for bosetting til det nivået Imdi anmoder kommunen om, og samtidig redusere enhetskostnadene. Til grunn for vurderingene ligger følgende forutsetninger om antall bosatte og sammensetning av flyktninggruppen: Som vist i formannskapets sak 83/15 Helhetlig gjennomgang av flyktningarbeidet 2015 har Bærum kommune høye enhetskostnader i sitt flyktningarbeid. Rådmannen legger som en forutsetning for forslaget om å imøtekomme anmodningen om økt bosetting at kommunens enhetskostnader til

11 direkte flyktningarbeid skal reduseres til gjennomsnitt for sammenliknbare kommuner. Redegjørelsen i denne saken handler om mulighetene til å øke kapasiteten i flyktningarbeidet så mye som anmodningen forutsetter, og om de endringer som gjøres for å redusere enhetskostnader. De enhetskostnader som påvirkes direkte av hvordan kommunen legger flyktningarbeidet utgjør imidlertid ikke hele den kostnaden som synliggjøres i Beregningsutvalgets rapport (jfr. formannskapssak 83/15). I Beregningsutvalgets oppsett inngår også kapitalavkastning av verdien av boliger, som vil variere med prisnivået i boligmarkedet i de forskjellige kommunene. Videre inngår også en del allmenne kommunale tjenester, som leveres med samme standard og kostnad til alle innbyggere i kommunen. Bærum kommune har høyere inntekter enn en gjennomsnittskommune, og dermed også høyere tjenestenivå/kostnadsnivå enn gjennomsnittet. Med andre ord enhver innbygger i Bærum, inkludert flyktninger, koster mer i kommunale tjenester enn innbyggere i en gjennomsnittskommune. Denne delen av kostnadsbildet vil i Beregningsutvalgets sammenlikninger fortsatt komme ut med kostnader høyere enn andre kommuner, inntil kommunens generelle omstillingsarbeid eventuelt bringer kostnadene også på disse områdene ned mot gjennomsnittet for kommunene. 7.1 Introduksjonsprogram Rådmannen vil sørge for et mer behovstilpasset introduksjonsprogram. Flyktningenes forutsetninger vil variere stort, avhengig av blant annet deres bakgrunn. Det legges opp til større individuell tilpasning, slik at rammene ikke benyttes fullt ut i de tilfeller det ikke er strengt nødvendig. På denne måten skal introduksjonsprogrammet sørge for raskere gjennomstrømning for de som trenger minst, og samtidig sørge for enda tettere oppfølging for de som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Dette kan gjøres innenfor dagens lovverk. Rådmannen vil intensivere arbeidet mot næringslivet, trekke inn NAV, og høste erfaringer fra blant annet Trondheim og Lillehammer. Det skal legges opp til tydeligere ansvarsforhold, tydelig budskap ut mot næringsliv og redusert risiko for arbeidsgiver. Rådmannen vil også sette i gang en «dugnad for flyktninger» i kommunens egen organisasjon, med mål om 200 praksisplasser i kommunens egen virksomhet. På lik linje med de øvrige velferdstjenestene er fokus i introduksjonsprogrammet motivasjon, mestring og selvhjulpenhet. Hvordan kan introduksjonsprogrammet legge til rette for at flyktningen klarer mer selv? Rådmann vil dreie tilbudet fra en tjenesteytende rolle til tilretteleggerrolle. Fokuset skal være flyktningenes egen innsats for å komme i arbeid og livnære seg i kommunen. Den eksterne gjennomgang av flyktningarbeidet viser at det er potensiale for effektivisering i introduksjonsprogrammet og flere tiltak er allerede igangsatt, bl.a.: Tydeligere kobling mellom kompetansekrav og oppgaver Nye arbeidsformer for økt kraft og hurtighet i bosettingsarbeidet Strengere prioritering av oppgaver som utføres Fra individuell oppfølging til oppfølging i gruppe Forsøk med frivilling innsats prøves ut Økt fokus på rekruttering til praksisplasser Økt fokus oppfølging for de som kan fremskaffe bolig selv Ressurser og kompetanse i introduksjonsprogrammet og migrasjonshelse utnyttes bedre Med disse forutsetninger mener rådmannen det er realistisk at introduksjonsprogrammet kan ta imot økt bosetting i hovedsak innenfor dagens økonomiske ramme, med unntak av ressurser til oppfølging i bolig, hvor det er behov for å forsterke med en til to årsverk. Rådmann vil komme tilbake til dette i økonomimelding Helsetjenester Migrasjonshelsetjenesten ses nå i sammenheng med introduksjonsprogrammet, og skal fra 2016 ikke være en egen avdeling. Kompetanse og ressurser må kunne benyttes fleksibelt for å møte

12 fremtidens utfordringer med økt bosetting. Migrasjonshelse skal fortsette sitt arbeid med å forebygge fysisk og psykisk uhelse blant flyktninger. Rådmannen vil fortsatt satse på foreldreveiledningsprogrammet ICDP, for å ruste flyktninger til å forstå sine barn i en norsk kontekst. Programmet står også oppført som et tiltak i handlingsplan mot ekstremisme og utenforskap. Et helseteam opprettes for å ruste kommunen til eventuelle mottak av flyktninger til akutt forlegning. Med de omstillinger som iverksettes vil migrasjonshelsetjenesten kunne øke kapasiteten i tråd med bosettingsanmodningen. 7.3 Opplæring Opplæringstilbudet til flyktninger består av 1. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne 2. Grunnskole for enslige mindreårige (16 19 år) 3. Grunnskole for barn og unge (6 16 år), innføringsklassen Voksenopplæring norsk Norskkurs for innvandrere finansieres av per capita-tilskudd fra staten. En ordinær innvandrer med rett til gratis norskopplæring, tilbys 16 timer per uke (totalt 608 timer per år) fra høsten Imidlertid dekker ikke per capita-tilskuddet et så omfattende tilbud. Rådmannen vil gjennomføre følgende tiltak for å øke kapasiteten og redusere enhetskostnaden for norskopplæring: Fra og med 2016 gis et tilbud på 13 timer norskopplæring i uken til deltakere i introduksjonsordningen. Dette er i tråd med det tilbud som mange norske kommuner gir. Endre ordningen hvor det er pedagoger som også besørger praksisplassinnhentning og oppfølging av elevene i arbeidslivspraksis. Ha introdeltakere i egne klasser for å få en større effektivitet. Se på mer egnet bruk av lokalene i Kunnskapssenteret for å øke elevtettheten i tråd med gruppestørrelsen som benyttes i sammenlignbare kommuner. Utarbeide en mer målrettet koordinering av det helhetlige tilbudet i samarbeid med Flyktningkontoret og Barne- og ungdomstjenesten. Økt antall elever og økt behov for undervisningslokaler løses gjennom ny organisering av hele opplæringstilbudet. Det vil da være undervisning fra til kl , og de ulike deltakergruppene legges til ulike tidsrom av dagen/ uken. I tillegg er det ønskelig å få benytte arealer i Malmskrivergården. Malmskrivergården har bl.a lokaler som egner seg godt for undervisningstilrettelegging for større grupper Voksenopplæring introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet skal iht statlige føringer inneholde minimum 30 timer undervisning per uke. Når antall timer norskopplæring reduseres, må deltakerne få et tilsvarende økt timetall i introduksjonsprogrammet. Det betyr en økning fra 14 til 17 timer per uke. For å oppnå dette vil rådmannen: Øke elevtettheten Trekke inn andre yrkesgrupper til deler av tilbudet. Per i dag har BKVO stort sett benyttet lærere til alle aktiviteter. Dette i motsetning til hva andre kommuner gjør. Samlet forventes disse tiltakene for norskopplæring og introduksjonsprogram å gi tilstrekkkelig kapasitetsøkning uten at ressursbruken øker like mye som kapasiteten Grunnskoletilbudet for elever år Økt elevtall som følge av høyere bosettingstall gir bedre kapasitetsutnyttelse og noe reduserte

13 enhetskostnader. Økt antall elever vil medføre økt klasseromsbehov. Per i dag er tilbudet lagt til Sandvika videregående skole. Denne skolen kan ikke tilby leieavtale for ytterligere klasserom. Rådmannen vil derfor rette en henvendelse til Akershus fylkeskommune for drøfting av alternative lokaler ved annen videregående skole. Det vurderes som viktig at denne aldersgruppen får ta sin grunnskoleutdanning ved utdanningssted hvor det er jevnaldrende Grunnskoletilbudet 6-16 år Bærum kommune har i dag egen innføringsklasse for minoritetsspråklige elever i alderen 6 16 år. Elevene på 1. 7.trinn har egen avdeling ved Evje barneskole og elevene på trinn har sine lokaler ved Hauger ungdomsskole. Totalt er det plass til 55 barneskoleelever på Evje og 35 elever på ungdomstrinnet avdeling Hauger. Hver elev blir i innføringsklassen gjennomsnittlig 10 måneder. Økt antall enslige mindreårige flyktninger og familiegjenforeninger fordrer flere elevplasser. Rådmannen vil gjennomføre omstillinger, og vurderer blant annet følgende tiltak for redusert enhetskostnad og økt kapasitet: Fortløpende vurdering om det er elever som kan ha raskere gjennomstrømming i innføringsklassens tilbud og dermed starte opp på sin lokalskole Innføringsklassen er Bærum kommunes tilbud til elever som kommer direkte til Norge uten norsk- eller engelskspråklig kompetanse. Det har vært en økning i antall elever det siste året. Denne økningen har inneværende skoleår blitt løst ved at en del av disse barna henvises direkte til sine nærskoler. Dette er i stor grad barn av arbeidsinnvandrere. Disse elevene har ofte aldersadekvat skolegang, er motiverte for læring og kan raskt få utbytte av undervisningen ved nærskolen. Tiltaket har dermed gitt flere elevplasser til barn av familier bosatt i regi av Flyktningkontoret og enslige mindreårige asylsøkere som bor i barnevernsinstitusjon mens de venter på opphold. Barn av familier som er bosatt i regi av Flyktningkontoret har ofte lite skolegang og traumer knyttet til flukt og adskillelse. I innføringsklassen gis det undervisning i mindre grupper og det gis rom for tett oppfølging. Innføringsklassens tilbud ved Hauger skole kan få økt kapasitet ved å ta i bruk overkapasitet ved Hauger ungdomsskole. Innføringsklassens tilbud ved Evje skole må benytte ledig kapasitet ved annen barneskole for å gi opplæringstilbud til ytterligere flere elever. Dette medfører ikke utgifter utover eventuelle transportbehov for enkeltelever. 7.4 Enslige mindreårige flyktninger Oppfølging av enslige mindreårige Det er barneverntjenesten som har ansvaret for bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunen. Valg av boløsning foretas etter en grundig kartlegging av den enkeltes behov. Boligen danner rammen for stabilitet, trygghet og kontinuitet, samtidig som den skal kunne gi en god kombinasjon av selvstendighet og frihet på den ene siden og oppfølging, samhold og relasjoner på den andre siden. For å kunne ivareta ungdommenes store og ofte sammensatte behov, må riktig bo- og omsorgsløsning skreddersys til hver enkelt ungdom. Arbeidet med målgruppen har siden februar 2014, vært organisert i tre avdelinger: Skuidalen, Wøyen og Kolsås. Disse avdelingene har ansvar for drift av fem botiltak for enslige mindreårige, med plass til 20 ungdommer, to hybler og et hybeltiltak med oppfølging med plass til syv ungdommer. Antall plasser i boligene varierer fra tre til fem, og flertallet av beboerne er i alderen år ved bosetting. Bærum kommune har siden 2010 hatt et plantall på bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger per år, med unntak av 2014 da tallet var 7. Tjenesten og kompetansen er dimensjonert for å imøtekomme en jevn bosetting av enslige mindreårige. Per oktober 2015 følger barnevernet opp totalt 45 enslig mindreårige flyktninger med ulik nasjonalitet, som har behov for støtte og oppfølging inntil de selv kan etablere seg i egen bolig.

14 Med dagens økte tilstrømning av enslige mindreårige anmoder IMDi Bærum kommune om å ta i mot et økt antall enslige mindreårige flyktninger. Dette vil kreve at det etableres nye og andre tiltak enn det kommunen har i dag. Blant annet vil alderen på de enslige mindreårige flyktningene kommunen blir bedt om å bosettes, virke inn på hvilke botilbud det må legges til rette for. Slike boløsninger kan være bofelleskap, bokollektiv, hybelfellesskap, fosterhjem, både midlertidige og permanente løsninger med en kombinasjon av ambulante og stasjonære tjenester. Barn under 15 år bør fortrinnsvis plasseres i fosterhjem. Ca. 25 % av de enslige mindreårige flyktningene er under 15 år Bosetting av enslige mindreårige flyktninger De praktiske og økonomiske vurderingene her er basert på imøtekommelse av anmodningen om å bosette 65 enslige mindreårige i 2016 og 100 i Rekruttering av fosterhjem vil være en viktig premiss for hvor mange en kan ta i mot av den yngste gruppen. Det er lagt til grunn at det er mulig å rekruttere 10 barn i fosterhjem per år til denne gruppen. Det vil si at det i 2016 vil være 55 barn som skal plasseres enten i bofellesskap eller på hybel, og ytterligere 90 i Beregningen legger videre til grunn at ca. 70 prosent plasseres i bofelleskap og 30 prosent på hybel med oppfølging. Alternativer til bofellesskap og hybel med oppfølging kan være plassering i vertsfamilier eller boligkonsepter som ligner SOS barnebyer. I Bærum er det gjort forsøk vertsfamilier or enslige mindreårige flyktninger for noen år tilbake. Erfaringene var gode, men tiltaket krevde svært tett oppfølging. Det er gode grunner til å jobbe med rekruttering av vertsfamilier i bosettingen av enslige mindreårige flyktninger, men det vil kreve en mer utradisjonell og mer offensiv måte å rekruttere familier på, enn det som er vanlig for fosterforeldre generelt. Konsepter som ligner på SOS barnebyer er også verd å prøve ut. Det er også mulig å tenke gruppefosterhjem, hvor flere enslige mindreårige flytter inn i et hus kommunen leier eller kjøper, og at kommunen engasjerer fosterforeldre som flytter inn sammen med ungdommene. Dette er den såkalte Sandvikamodellen, som er utredet for Bærums vedkommende. Kort om SOS barnebyer (Kilde: Store norske leksikon) «barn får et nytt hjem og en ny familie i SOS-barnebyene, som vanligvis består av hus. I hvert hus har en barnebymor ansvaret for 3 10 barn. Barna gis et oppvekstmiljø som mest mulig ligner et vanlig hjem; de vokser opp som en søskenflokk og går på den lokale skolen eller skolen» Det er en forutsetning for å få refusjon for utgiftene at det er fattet vedtak om barneverntjenester for barna. Ved begge scenarier vil det være nødvendig med noe styrking av saksbehandlingskapasiteten i barnevernet. Rådmannen vil komme tilbake til dette i økonomimelding Botiltak vurdering av kommunal eller privat drift Bærum kommune har i dag fem botiltak. Ved en opprettelse av et nye botiltak for å ta den store økningen i enslige mindreårige flyktninger, vil rådmannen vurdere om det skal startes opp et nye botiltak i regi av barnevernstjenesten eller om tjenesten skal kjøpes privat. Barneverntjenesten har erfaring med kjøp av denne type tjenester. Private botiltak har i dag omtrent samme kostnad som et kommunale botiltak. Ved kjøp av private botiltak må det utlyses ny anbudsrunde, da dagens avtale med privat tilbyder er utløpt og ikke kan forlenges uten ny anbudsrunde. 7.5 Boliger Rådmannen har sett på mulige måter å skaffe tilstrekkelig antall boliger til å gjennomfør bosetting i tråd med IMDis anmodning. I dag tilbys flyktninger både private leiligheter, fra ikke profesjonelle utleiere, og kommunale utleieboliger.

15 Det vil være kapital- og kapasitetskrevende å bosette ønsket antall flyktninger i kommunale boliger. En del av boligbehovet kan skaffes til veie ved å ta ut «slakk» i forvaltningen av kommunens egen boligportefølje. Utfordringen vil være økende fra 2017 når denne muligheten for en stor del er brukt opp, og utleiemarkedet i privat regi forventes å få et lavere tilbud. Vurderingene under er grove, og må følges opp med mer konkrete handlingsplaner og kalkyler Mulighet for bosetting i egen portefølje i 2016 Bærum kommune Eiendom besitter i dag 956 «velferdsboliger», hvorav 284 enheter er kategorisert som «flyktningboliger». Rådmannen iverksetter tiltak for raskere gjennomstrømming i kommunale boliger for alle brukergrupper. Dette vil frigi flere kommunale boliger. 90 % av de som leier kommunal bolig i dag får fornyet kontrakt etter 3 år. Rådmannen vil vurdere tiltak som å gi kortere leieavtale i kommunal bolig (f.eks. begrenset til 2 år). Det er samtidig nødvendig å intensivere arbeidet med å gi flyktninger hjelp til å skaffe egenbolig. Andre tiltak som kan bidra til å skaffe boliger i kommunens egen eiendomsportefølje er ombygging /omdisponering/konvertering av annen eiendom til bolig. Man kan også vurdere alternative boformer, for eksempel at flere bosettes i kollektiv/bofellesskap. Basert på disse vurderinger anslår rådmannen at det kan være mulig å bosette ca. 160 enslige, 5 familier og 20 enslige mindreårige flyktninger i kommunens egen eiendomsportefølje i løpet av Mulighet for bosetting i privat regi I 2015 vil ca. 50 flyktninger bli bosatt i det private utleiemarkedet. Rådmannen forventer at ca. 60 nye personer kan bosettes i private utleieboliger i Dette forutsetter bedre garantiordninger og flere ressurser for å arbeide med bosetting. Hovedsakelig er det private tilbudet utleie av leilighet i sokkelbolig eller bokollektiv (det er svært begrenset marked for utleie av leiligheter til flyktninger). Det er få eller ingen av de store utbyggerne som driver profesjonell utleie av leiligheter i Bærum, og kommunen er heller ikke kjent med slike planer. Dersom tilskuddsordninger bli bedre, vil dette markedet vokse. Tidsmessig vil ett nytt bygg til utleie først la seg realisere etter regulering/bygging tidligst 2018/2019. Tiltak for økt bruk av privat utleiemarked er: Intensivere arbeidet med å gi flyktninger hjelp til å skaffe egen bolig i privatmarkedet Kontakt med profesjonelle utleieaktører i Bærum Evaluering av ordningen med NAV-garanti. En bedre løsning vil med stor sannsynlighet medføre økt tilbud i det private utleiemarkedet For å løse behovet i 2016 for bosetting av 280 personer inkl. 65 enslige mindreårige og 50 familiegjenforente anslår rådmannen at det vil være behov for investeringsmidler til anskaffelse av nye velferdsboliger på i størrelsesorden mellom 250 til 370 millioner, avhengig av tilfanget av private leieforhold. Dette er utover de investeringsmidler som er avsatt i forslaget til handlingsprogram Tilskudd fra Husbanken vil være et viktig bidrag til finansiering. Informasjon om Husbankens bidrag Boliger i kommunal regi: For kjøp av enkeltboliger gir Husbanken et tilskudd på ca % beregnet av kjøpesum inkl. omkostninger og nødvendig oppgradering. Restbeløpet gis som grunnlån (forutsetning gjengs leie). For rehabilitering/ombygging av eksisterende boligmasse til f.eks. bokollektiv kan man ikke forvente grunnlån og eller tilskudd fra Husbanken. For ombygging av kontor/næringsbygg til bolig (selvstendige boenheter) vil man kunne søke om tilskudd og grunnlån.

16 Private aktører: Ved oppføring, oppgradering, ombygging og kjøp av utleieprosjekter med kommunal tilvisningsrett til en andel av boligene, kan det gis grunnlån med inntil 85 % av de kostnader Husbanken godkjenner. Forutsetter at utleier er profesjonell. Tilskudd gis ikke. Husbanken har nå en økende etterspørsel fra kommuner som på denne måten benytter Husbankens grunnlån til boligfremskaffelse i samarbeid med private tilbydere. Dette kan også bli et viktig virkemiddel for bosetting av flyktninger i kommunene. For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. 8. Videre utvikling av flyktningarbeidet Økt tilstrømming av flyktninger vurderes som en varig endret situasjon: Norge må regne med høyere asylsøkertall, behov for økt bosetting og større asylmottakskapasitet over lengre tid. Denne må kommunen møte med varig omstilling, ikke bare med kortvarig ekstrainnsats. Det vil gjelde omstilling for hele kommunens virksomhet, med sikte på at et bærekraftig bosettings- og integreringsarbeid i det omfang situasjonen krever, planlegges og drives som en integrert del av kommunens samlede virksomhet. Rådmannen vil sette i gang utviklingsarbeid med sikte på en slik langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for kommunen. Rådmannen vil i løpet av første halvår 2016 fremme egen sak med nærmere vurdering av utfordringer, muligheter og omstillingsbehov.