Hørselshemmede i norsk litteratur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hørselshemmede i norsk litteratur"

Transkript

1

2 Hørselshemmede i norsk litteratur Lise Falsen Tove Bjørner Lindeberg STATPED SKRIFTSERIE NR. 11

3 Kopiering og distribusjon: Møller kompetansesenter, Trondheim 2003 ISSN X ISBN

4

5

6 1 1. INNLEDNING Som norsklærere for hørselshemmede i den videregående skole, synes vi det er viktig å finne frem til god litteratur som fenger elevene og som gir mulighet for gjenkjennelse og identifikasjon. Tordis Ørjaseter, som er den som har forsket mest på funksjonshemmede i barnelitteraturen, mener at hvis man aldri leser om noen lik seg selv, blir det en bekreftelse på at man ikke er bra nok og ikke hører til (1981, s.40). Det viser seg at det ikke finnes noen systematisk oversikt over litteratur med døve karakterer, eller litteratur skrevet av døve forfattere, i Norge. Et viktig mål med arbeidet vårt har altså vært å finne aktuell litteratur. Vi har ønsket å se på hvordan den hørselshemmede blir fremstilt i de forskjellige tekstene og har følgende problemstilling som utgangspunkt for denne oppgaven: Hvordan blir hørselshemmede fremstilt i et utvalg av norske skjønnlitterære tekster? Oppgavens drøftingsdeler kommer i avsnittene vi har kalt "holdninger", som følger etter handlingsreferatene av hver tekst Her har vi tatt utgangspunkt i fremstillingen av den døve karakteren; og prøvd å se på hvilke holdninger den gir uttrykk for. Vi har da sett på holdninger til den døve i selve fortellingen, og hva dette i tilfelle kan si om forfatterens holdninger til og kunnskaper om hørselshemmede. Vi har også prøvd å se om fremstillingen av den døve karakteren henger sammen med holdninger til døve i samtiden og eventuelt til den tiden teksten omhandler. Vi har valgt å omtale de utvalgte tekstene i kronologisk rekkefølge og har gruppert dem i perioder på følgende måte: Nørrøn middelalder, folkediktning og det 19.århundret. Når det gjelder det 20.århundret, har vi funnet det hensiktsmessig å dele det opp i litteratur fra , og 1990-årene. Vi har knyttet teori til de enkelte periodene. For å finne frem til de skjønnlitterære tekstene, kontaktet vi først Institutt for spesialpedagogikk i Oslo, som kunne hjelpe godt på vei. På Deichmanske bibliotek og på Universitetsbiblioteket fantes det ingen systematisk kategorisering av emnet. Vi fant ingen verk med døve karakterer fra det 19.århundre på disse bibliotekenes søkersystemer, men noen fra det 20.århundret. Henvisninger til hørselshemmede i litteratur fra norrøn

7 2 middelalder fant vi imidlertid ved å slå opp på ordet "daufr" i Johan Fritzners "Ordbog over det gamle norske sprog". Vi kontaktet også eksperter på forskjellige forfattere ved Institutt for nordisk språk og litteratur, fikk tips av kolleger, og har brukt det som var relevant på pensum- og ressurslisten. For å finne stoff til teoridelen, intervjuet vi også en forfatter og kontaktet Døvehistorisk Selskap og Norges Døveforbund. Vi bruker de ulike begrepene "hørselshemmet" og "døv" om hverandre i oppgaven, fordi det har vært hensiktsmessig. Vi er imidlertid innforstått med at begrepet "hørselshemmet" egentlig er et samlebegrep for "døv" og "tunghørt". Vi er klar over at oppgaven er blitt i lang i forhold til normen. Da vi valgte tema, forholdt vi oss til skrivet "Fra ide til ferdig produkt" VKS/MS- 98, der det står at oppgaven kan være sider per student, altså sider på to som skriver sammen. Sent i studiet ble vi klar over at normen er satt til 10 sider per student. På grunn av oppgavens karakter har vi funnet det vanskelig å redusere sideantallet ytterligere. I samtale med veileder, Rolf Piene Halvorsen fikk vi en muntlig tillatelse til å se bort fra normen, hvis vi mente dette ville gå utover kvaliteten på oppgaven.

8 3 2. NORRØN MIDDELALDER ( ) I den norrøne litteraturen omtales døve i flere forskjellige verk. Både i eddadiktningen, i islendingesagaene, i kongesagaene og i den religiøse litteraturen er de nevnt. For å finne eksempler har vi tatt utgangspunkt i ordet "daufr" som vi vet ble brukt i vikingtiden ( Per Eriksson 1990, s.8). 2.1 Den eldre Edda Den eldre Edda er et gammelt islandsk håndskrift fra ca med 30 dikt om guder og helter. Kvadene er diktet mellom 700 og 1200-tallet Håvamål Håvamål er et av de mest kjente gudediktene. Håvamål betyr "den høyes tale". "Den høye" var Odin, den ypperste og klokeste av alle gudene. Diktet er en samling med leveregler og visdomsord og forteller mye om hvilke verdier som gjaldt i vikingsamfunnet. "Håvamål kan også leses som et dikt om verdien av selve det å være til, i det å leve her og nå." (Daniel Haakonsen, s 23, 1972). Strofe 77 i diktet uttrykker nettopp denne innstillingen til livet: "Er du halt, kan du rida handlaus gjeta er du dauv kan du duga i strid. Blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga" Holdninger Noen vil kanskje tolke "er du dauv kan du duga i strid", som et uttrykk for at de døve, om de ikke kunne brukes til noe annet, i hvert fall kunne sendes ut i kamp og ofres. Men det å kunne duge i strid, kan også tolkes i positiv retning. Kampmot og stridslyst var viktige dyder i vikingsamfunnet. Innholdet i strofen kan dermed vitne om et tolerant menneskesyn og en positiv holdning til døvhet og andre funksjonshemninger. Man må bruke de ressursene man har, lytene trenger ikke være noen hindring. 2.2 Sagaene Den norrøne sagalitteraturen faller i to hovedgrupper: Islendingesagaene, som handler om rivaliserende familier på Island i landnåmstiden ( ) og sturlungatiden ( ), og kongesagaer, som er rikshistoriske sagaer om norske konger. Sagaene ble nedtegnet på 1200-tallet

9 Laksdøla saga Laksdøla saga er en av de store og kjente islendingesagaene. Blant mange andre menn får vi høre om Hoskuld Dalakollson, en islandsk høvding. På en reise til Norge vil han kjøpe en trellkvinne. Han velger ut den vakreste og dyreste. Melkorka, heter hun. Han kjøper henne selv om han far vite at det er en stor lyte ved henne. Hun er målløs, sier selgeren. Hun blir Hoskulds frille og reiser hjem med ham til Norge. Jorunn, Hoskulds kone, sier klart fra om at hun ikke vil ha noe med Melkorka å gjøre, både fordi hun er mannens frille, og fordi hun er "både døv og mållaus" (s.27). Ellers sies det at Melkorka har en fornem oppførsel og at hun absolutt ikke er noen tåpe. Senere begynner hun plutselig å snakke. Det viser seg altså at hun verken er døv eller stum. Hun sluttet å snakke på grunn av sjokket hun fikk da hun ble hærtatt av norske vikinger hjemme i Irland. Hun er datter av en irsk konge. Jorunn blir ikke noe snillere mot henne etter at hun har begynt å prate. Holdninger Døvhet og målløshet omtales som alvorlige lyter. Selgeren føler at han må informere om dette, og Jorunn vil ikke bruke henne til arbeid på gården, delvis på grunn av dette lytet. Men likevel oppfattes det ilske som verre enn at hun blir solgt dyrt. Andre egenskaper er tydeligvis viktigere enn den antatte døvheten Sturlunga saga I denne sagaen far vi høre om Tord Døve. Navnet hans nevnes i en oppramsing sammen med over 50 andre mannsnavn. De falt alle i et slag på.ørlygstad på Island. Holdninger Av navneregisteret med sidehenvisninger bakerst i sagaen, ser vi at han bare nevnes denne ene gangen. Ellers står det ikke noe om hvordan folk forholdt seg til ham. Ingjald Stamme døde i det samme slaget. Det var vanlig at lyter og andre egenskaper ble en del av personnavnet i vikingtiden (Erling Skakke m.fl.). Her ser vi også et eksempel på at døve kunne brukes i strid, slik som det står i Håvamål, og dø en ærefull død på slagmarken Olav den Helliges saga I denne sagaen opptrer Frøyvid Døve som rådgiver til Olav Sveakonge. Sveakongen har 12 rådgivere. Tre av dem er brødrene Arnvid Blinde, Torvid Stamme og Frøyvid Døve.

10 5 De omtales som mektige, rike og ættestore menn. Om Frøyvid Døve står det at han "hørte lite" (s.294). Han sier om seg selv at han riktignok er døv,..."men det er så mange som har talt nå, at jeg også har kunnet forstå det at folk ikke liker, enten de er store eller små, at De ikke holder ord til Norges Konge..." Frøyvid viser seg å ha en viktig meklerrolle mellom kongen og et folk i opprør. Holdninger At Frøyvid hører dårlig, er klart. Han må ha repetert det som blir sagt for å oppfatte. Men hvor døv han er, er usikkert. Ordet "døv" har helt opp i vårt århundre blitt brukt synonymt med tunghørt, hevdes det i kapittelet "Allmenn døvehistorie" (Kompendium, 1999). "Døvstum betyr ekte døv, - døv betyr tunghørt eller døvblitt", hevdes det videre. Frøyvid taler i forsamlinger og deltar aktivt i lange diskusjoner. Hørselshemningen synes ikke å være noe problem for ham. Han fremstår som en vel ansett mann med stor gjennomslagskraft. Det virker heller ikke som om brødrene hans har problemer med sine lyter Harald Gildes saga I Harald Gildes saga er også en døv, Andreas Døve, nevnt en gang (s.199). Han blir nevnt i forbindelse med presentasjonen av en familie. Han er sønn til Sigurd på Austrått. Her er igjen et eksempel på karakteriserende personnavn. 2.3 Religiøs litteratur Mot slutten av norrøn middelalder er de norrøne sjangrene avløst av de europeiske. Med kristningen av landet fikk vi også religiøs litteratur, blant annet legender. Legender er beretninger om hellige menn og kvinner, hvor mirakelet som regel spiller en vesentlig rolle Erkebiskop Nicolaus saga I "Heilagra Manna sogur" finner vi legenden om erkebiskop Nicolaus som døde som helgen i år 688 som helgen. Legenden forteller at det rant to helsebringende væsker, olje og vann, ut av hans steinkiste. Det var ikke den sykdom, nød eller ulykke som ikke ble leget av denne mannens hellige væsker: "Nå er han død, og hva gjør syke og sårede, stumme og døve, døde eller sengeliggende, syke eller krøplinger, blinde eller de med kramper, svake, stakkarer eller avmektige, skrøpelige eller halte, uten å krypende skride fram til dette livløse legemet for å ta drikke eller smurning av den opphøyde svette

11 som den signede steinkista til herr Nicolaus gir fra sine skattkamre i kraft av utrolige jærtegn" (s.128, fritt oversatt fra mellomnorsk). Her blir stumme og døve nevnt sammen med mennesker med alle andre tenkelige lyter Oppsummering Vi har ikke funnet bakgrunnsstoff som sier noe om døve og holdninger til døve i norrøn middelalder, annet enn det som står i de norrøne tekstene vi har hentet eksemplene fra. Den norrøne litteraturen beskriver imidlertid samtiden og kan på denne måten også fungere som historiske kilder. I vårt tekstutvalg fra norrøn middelalder finner vi ingen negative holdninger til døvhet eller til de døve som er omtalt. I noen sammenhenger blir døvheten bare brukt som et tilnavn, og i andre sammenhenger blir den døve. positivt fremstilt. Hvorvidt disse eksemplene er representative for den generelle holdningen til døve i tiden, er vanskelig å si. Den knappe refererende stilen i de norrøne tekstene gir ikke et fullverdig bilde av hvordan samfunnet egentlig behandlet døve.

12 7 3. FOLKEDIKTNING Mennesker med funksjonshemninger forekommer jevnlig i sagn og folkeeventyr. Folkeeventyr og sagn er fortellinger som har rot i muntlig fortellertradisjon fra middelalderen. Folkediktningen ble samlet og skrevet ned i Norge på midten av 1800-tallet. 3.1 "Goddag, mann!" - "Økseskaft" Eventyret "Goddag, mann!" - "Økseskaft" er et skjemteeventyr. I slike eventyr har skjemt og spott en viktig plass. Spotten er ofte rettet mot øvrighetspersoner som prest og fut. Uttrykket "Goddag, mann - Økseskaft" er blitt klassisk når det gjelder å beskrive en situasjon hvor svaret ikke har noe med spørsmålet å gjøre. Eventyret handler om "en som var så tunghørt at han verken kunne høre eller samle det noen sa til ham"( Asbjørnsen og Moe 1984, s.149). Han blir holdt utenfor i familien. Kona og barna bruker opp alle pengene og drar sin vei den dagen lensmannen kommer for å kreve pant. Den døve mannen gjetter hva lensmannen vil komme til å spørre om. Han gjetter på noe annet enn det lensmannen faktisk sier, og svarer derfor helt feil. Holdninger Folkeeventyrene er som regel usentimentale i sine holdninger til mennesker med funksjonshemninger De var en del av livet. (Hans Clausen,1998, s.43). På denne måten fremstilles også mannen i dette eventyret. Funksjonshemninger blir også av og til anvendt slik at de kaller på smilet, som her. Basilier skriver at "...mange tunghørte har fått uttrykket knyttet til seg som et skjellsord og en karakteristikk av deres funksjonshemning" ( Basilier 1973, s.10). Det kan jo være usikkert hvem eller hva vi ler av i dette eventyret. Den sviktende kommunikasjonen gjør i hvert fall situasjonen komisk. Men til syvende og sist er det vel lensmannen som blir mest latterliggjort. Han kommer ingen vei med innkrevingen og må gå derfra med uforrettet sak.

13 8 4. DET 19. ÅRHUNDRET Døve karakterer i litteraturen fra det nittende århundret blir ofte fremstilt som bedre enn hørende, hevder forfatterne av "Angels and Outcasts, An Anthology of Deaf Characters in Literature"( Batson, 1985). De døve karakterene har moralske kvaliteter som få hørende har. Man legger vekt på at de er ressurssterke, lojale, generøse, noble og vakre. Fordi de er utenfor samfunnet, blir de heller ikke påvirket av det onde i sivilisasjonen. Dette avspeiler det romantiske menneskesynet i malerkunst og litteratur på 1800-tallet. Samfunnet var på den tiden dessuten mindre fleksibelt enn det er i dag og tolererte ikke avvik av noe slag, hevdes det i antologien. Derfor ble døve karakterer i litteraturen ofte idealisert. Disse holdningene gjør seg gjeldende i romanen "Emil", skrevet av Maurits Hansen i 1816, som vi omtaler i dette kapittelet. I boka "Døves kultur...fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling" ( Jonna Widell, 1997), en bok om faser i dansk døvehistorie, kalles perioden fra 1893 til 1960 for isolasjonsfasens første del. Fra midten av 1800-tallet, med industrisamfunnet, endres samfunnets syn på mennesket. "Hvad mennesket var - døv, hørende, indianer, rødhåret osv. blev ligegyldigt" (s.50). Det viktigste var at alle kunne integreres i samfunnet, bare de ble oppdratt til å være "normale". Dette synet gjorde det vanskelig for minoritetsgrupper å klare seg i samfunnet. I 1880 vedtok deltakerne på en internasjonal døvelærerkongress at kun talemetoden skulle brukes i undervisningen av døve barn (oralismen). Samfunnets tenkning bygde på "normens makt", og man brukte utviklingslæren til å argumentere for at tegnspråk var på et lavere utviklingstrinn enn talespråk. Døvegruppen fastholder sitt tegnspråk og blir isolert. Oralismen og synet på tegnspråk skaper negativ selvbevissthet og bevissthetstrekk som: "Døve kan ikke!". Slike holdninger finner vi i romanen "Ikke som andre" fra 1944; som vi omtaler nærmere i kapittelet om litteratur fra tallet. 4.1 "Emil" av Maurits Hansen "Emil"er en liten roman i brevs form utgitt i Forfatteren, Maurits Hansen ( ), blir regnet som den første store forteller i norsk litteratur, og også som den første norske representanten innenfor romantisk diktning. Han har skrevet mange romaner og noveller, flere innenfor kategorien spenningsfortellinger. Emil, bokas hovedperson, er oppvokst hos pleieforeldre i Tyskland, og har reist til Paris for å prøve å oppspore sine kjødelige foreldre. Det er på et kaffehus i Paris at han treffer en

14 9 "døvstum" hvithåret eldre herre som senere viser seg å være hans far. Det viser seg også etter hvert at han faktisk ikke er døv, men har fremstått slik i mesteparten av sitt voksne liv. Emil forelsker seg i Louise, datteren til en greve og finner også til slutt sin mor. Vi får ta del i alle hans opplevelser gjennom brevene han skriver til sin gode venn Wilhelm. En del av hendelsesforløpet blir også gjort kjent gjennom Louises brev til sin venninne Mariane. Gjennom brevene får vi også høre historien til Emils foreldre. De har truffet hverandre under helt spesielle forhold. De får kontakt med hverandre i Bastillen, der de plutselig får øye på hverandre fra hvert sitt cellevindu. Emils mor lot seg fengsle 14 år gammel sammen med sin venninne, en prinsesse, i ren solidaritet. Prinsessen måtte nemlig innesperres på livstid på grunn av usømmelig oppførsel i forbindelse med en heftig forelskelse. I fengselet arbeider det for øvrig en stum tjener. Hvorfor Emils far er fange, får vi ikke vite. Emils mor og far utvikler et kjærlighetsforhold gjennom cellevinduene. De kommuniserer ved hjelp av papirbokstaver og figurer, og til slutt via brevduer. Da de begge blir frigitt, flytter de sammen, men kjærlighetsforholdet tar slutt. Noe synes å være ødelagt når det åndelige kjærlighetsforholdet også har fått en fysisk dimensjon. Det antydes at det er "synden" som er det ødeleggende. Emils mor går i kloster og Emils far går i skjul. Det blir ikke fortalt noe om Emils fødsel. Holdninger Den stumme tjeneren i Bastillen kan ikke være døv. Det kommer nemlig frem at han stemmer et klaver. Ellers beskrives han som en fintfølende og diskret person. I den første beskrivelsen av den "døvstumme" eldre herren Emil møter på kaffehuset, fremstår han som mystisk, vakker og verdig. Han er sortkledd fra topp til tå, har snøhvitt hår og et "flammeblikk". Ved deres neste møte snakker den gamle.det viser seg at han verken er stum eller døv. Det blir aldri forklart hvorfor Emils far har latt som han er døv og stum, men vi vil tro at han bruker døvheten til å skjule sin identitet, bli utilgjengelig og anonym. Over døren til hans bopel står det: "Den lever vel, den som lever i skjul"( s.187). Det kan virke som om forfatteren bruker stumhet og døvstumhet for å skape en hemmelighetsfull stemning, og for å forsterke inntrykket av det mystiske, interessante, forfinede og diskrete ved de to romanfigurene. En slik fremstilling av døve var vanlig også i annen europeisk litteratur tidlig på 1800-tallet (Batson, 1985, s.3).

15 TALLET Vibeke Vikse sier i sin hovedfagsoppgave om funksjonshemmede i barnelitteraturen fra 1963 til 1988, at barnebøker fra før 1960-tallet ofte var sentimentale, ute etter å vekke medfølelse og bar sterkt preg av idyllisering. Hun hevder også at alvorlige problemer ikke var ukjent i 1950og 60-årenes bøker, men at de ble løst på et individuelt plan og ikke på et samfunnsmessig plan, slik som på 70-tallet.( Vikse, 1994) Tordis Ørjaseter skriver i en publikasjon fra UNESCO: "In children's books about handicapped children, we frequently find a certain principle of compensation so heavily stressed that it constitutes a hidden sort of rejection... The handicap is compensated far beyond reasonable limits"( 1981, s.41). 10 Noen av disse tendensene mener vi at vi finner i boka "Ikke som andre". 5.1 "Ikke som andre" av Arve Fjørtoft Arve Fjørtoft ( ) har blant annet gitt ut flere barne- og ungdomsbøker og en bok om fonetikk i norskundervisningen. Dette kan tyde på at han hadde en pedagogisk bakgrunn, uten at vi har klart å få dette bekreftet. Det har nemlig ikke lykkes oss å finne sikre opplysninger om ham. Verken Deichmanske bibliotek, Thorbjørn Sander ved Norsk Døvehistorisk Selskap, Odd-Inge Schrøder ved Institutt for spesialpedagogikk eller forlagene som har gitt ut bøkene hans, kunne gi oss eksakte opplysninger. De antyder at han kan ha vært en nær slektning av Ingebrigt Fjørtoft, en tidligere bestyrer på døveskolen i Ullevålsveien i Oslo. Forfatteren viser imidlertid inngående og detaljerte kunnskaper om døve, døveskolens indre liv og undervisningsmetoder. Finn Halvorsen, forfatter og litteraturanmelder blant annet i Aftenposten under okkupasjonstiden, skriver i sin anmeldelse av boka at beskrivelsen av døve er så overbevisende at det er sannsynlig at forfatteren selv er døv ( Aftenposten ), noe Thorbjørn Sander klart avkrefter. Boka, som ble utgitt i 1944, handler om Olav, som på grunn av en sterk og vedvarende ørebetennelse blir døv på begge ørene 18 måneder gammel. Handlingen i boka strekker seg over en 20- årsperiode tidlig på 1900-tallet, og vi følger Olav fra han er barn til voksen. Olav bor i en kystby på Sørlandet sammen med sin mor og far. 7 år gammel blir han innskrevet på døveskolen i Oslo. Olav beskrives som en flink og oppvakt gutt med spesielt gode evner i tegning. Han blir konfirmert sammen med de andre avgangselevene ved skoleslutt i 8. klasse. Elevene reiser hjem hvert til sitt, mer eller mindre klare for arbeidslivet. Olav begynner så i lære i litografi på et trykkeri i hjembyen sin. Han bor hos foreldrene sine og har et nært og

16 11 godt forhold til dem. Han liker arbeidsoppgavene på trykkeriet, men har ingen kontakt med jevnaldrende, verken på jobben eller i fritiden. Så rammer Spanskesyken den lille sørlandsbyen. Olav blir syk og begge foreldrene hans dør. Tapet av foreldrene går sterkt inn på ham. Han får et nervøst sammenbrudd og havner på asyl i seks uker. Når han blir friskere, skjønner han at han ikke har noen fremtid i hjembyen, hvor han verken har familie eller venner. Han skriver til sin gamle døvelærer i Oslo og ber henne om hjelp til å finne arbeid. Han flytter til Oslo, far jobb og hybel og treffer igjen sine gamle skolekamerater i Døveforeningen. Fremtiden ser lysere ut. Holdninger Helt i begynnelsen av boka beskrives foreldrenes reaksjon når de skjønner at sønnen har blitt døv: "Foreldrene var fortvilet over guttens ulykke.... de var enige om at det kanskje hadde vært bedre om gutten hadde fatt lov å dø liten enn å vokse opp, og kanskje bli til spott og spe for ubarmhjertige mennesker"(s.9). Dette virker som et brutalt og sjokkerende utsagn i dag, men handlingen i boka er lagt til begynnelsen av 1900-tallet, en tid da vanlige folk hadde liten kunnskap om døve, og da toleransen for avvik var enda mindre enn den er i dag. Hovedpersonen fremstilles på mange måter troverdig. Han beskrives i førskolealder som en aktiv, nysgjerrig, og tenkende gutt med spesielt god kontakt med sin far. De to sliter imidlertid med kommunikasjonen og utvikler etter hvert et slags tegnspråk sammen. Møtet med de andre døve barna på døveskolen i Oslo opplever Olav som positivt og spennende. Han virker tilpasningsdyktig og klarer raskt å kommunisere med dem. Det er første gang han ser ordentlig tegnspråk i bruk, og dette er også en av de fagangene det beskrives direkte i boka. Beskrivelsene tyder på at forfatteren må ha hatt et visst kjennskap til tegnspråk. En av de døve barna viser Olav rundt på døveskolen: "Gutten pekte og demonstrerte: Han lot som han rørte i en gryte - det var kjøkkenet, førte hånden til munnen og tygde, det var spisesalen, la hånden under kinn og lukket øynene - det var sovesalen" (s.30). Ellers kan vi få et inntrykk av en noe idealisert og til tider sentimental fremstilling av både Olav og andre døve barn. Olav kappes med lille Marit om å være den beste i klassen, og han har eksepsjonelt gode evner i tegning. Han gjør aldri noe galt, er snill og rettskaffen. Dessuten er han pen med "velskapt harmonisk kropp". Han og de fleste andre elevene

17 12 stortrives med alle skolefagene, det være seg artikulasjonstrening, munnavlesning eller religion. Artikulasjonstimene beskrives også som strevsomme både for elever og lærere, men gleden over å lære å snakke overskygger tydeligvis slitet. Beskrivelsen av julaften blir sentimental, nesten som en skillingsvise: "Det ble ingen barnesang om dette treet,...de lyse glade barnestemmene manglet. De små gikk stille og tause i ringen, mens alle de blanke barneøynene speilte lysene og skinte som stjerner i glansen fra treet" (s. 57). Både artikulasjonsundervisning og munnavlesningstimene er imidlertid også realistisk beskrevet. Olav bruker for eksempel flere uker på å lære "r ". Det å lære å tale og avlese synes å være noe av det viktigste ved skolegangen. Første gang Olav skal reise hjem, gleder han seg til å møte foreldrene og vise dem at han ikke er "stum" lenger. En tale til konfirmantene som bestyreren holder, refereres: "Men hvis de la talen på hyllen, vilde det meste av arbeidet på døveskolen være bortkastet... En døv som ikke bruker språket og talen, må bli verdensfjem, ensom og åndelig forkrøplet,ja det vil med tiden gå utover hans sinn..."(s.74-75). Det er altså den orale metoden som hersker. Døvelærerne i boka er idealistiske og engasjerte og nesten overdrevent positivt beskrevet. Om Frk. Kilnes står det at..."hun forsto de døve og deres mentalitet til bunns" (s.87). I diskusjoner mellom lærerne som blir gjengitt i boka, fremkommer det av og til synspunkter som kunne vært uttrykt på et lærerværelse i dag. Når en lærer fortviler over hvor vanskelig det å få døve til å bruke språket korrekt, svarer en annen med at det er fordi tegnspråket egentlig er deres morsmål. Men noen av holdningene som kommer til uttrykk er nedlatende og bærer preg av datidens myter om døve. Frk Kilnes omtaler de voksne døve i døveforeningen som " troskyldige og uansvarlige barn især de middelmådige begavede - de kom ikke mye utover barnestadiet, de ble aldri voksne i sin tankegang" (s.93). I en samtale medkonfirmantene advarer hun elevene sine om karakterfeil som kan følge med døvheten. Upålitelighet, sladder og misunnelse, særhet og innbilskhet, forfengelighet og pyntesyke ernoen av de egenskapene hun nevner. Hun sier riktignok at hørende også kan ha disse feilene, men at døve er mer utsatt. Det kan virke som om døvelærerne er forfatterens talerør. Det blir understreket flere steder i boka at døvelærerne og døveundervisningen blir sett på som de døves redning. Etter besøket i Døveforeningen, tenker Frk. Kilnes også på de begavede døve som hadde lykkes med..." å slippe inn i de hørendes samfunn og virkelig føle seg hjemme der. - Det var døveundervisningens triumf!" (s.93). Et annet sted i boka finner Olav en bok på biblioteket om tunghørte. Igjen får vi inntrykk av at det er forfatterens syn som kommer til

18 13 uttrykk når det står om døve: "Deres sjelelige nød er ganske fremmed for de aller fleste mennesker som ingen ting vet om deres bitre sorg og varme begjær etter å leve og lide og gjøre som andre. De døve må stå utenfor, og bare døvelærerne vet hvor brennende deres higen er etter å komme inn og få del i det fulle og hele menneskeliv"(s.208). Bokas siste kapittel handler om at Olav for første gang går i Døveforeningen og treffer sine gamle skolekamerater igjen, og blant dem sin gamle flamme Marit. Hjemme igjen på hybelen etter denne opplevelsen, tenker han igjennom sitt liv og kommer frem til at han har "...slått av på sin drøm om å bli som andre mennesker... døvheten kunne han ikke vinne over, den hadde satt ham utenfor... "Men møtet i døveforeningen har tydeligvis gitt ham et håp om å ikke leve så isolert lenger: ".: Han skulle ikke være fordringsfull, ikke forlange så mye, ikke fordre å være som andre, bare han slapp å være ensom" (s.220). Hensikten med denne boka er tydeligvis å informere om døvhet og døves situasjon. Boka fremstår også som en hyldest til døveundervisningen og døvelærernes strålende innsats for å tilpasse den døve så mye som mulig den hørendes verden. Forfatteren lykkes med sitt budskap i så stor grad at Finn Halvorsen i sin anmeldelse av boka både oppfordrer Aftenpostens lesere til å..."sørge for at den døve slipper å være ensom". Han berømmer døvelærerne som..."ofrer sine liv på disse skjebnens stebarn"( ).

19 TALLET I det 20. århundret, spesielt fra årene, begynte døve karakterer å dukke oftere opp i litteraturen og i flere forskjellige roller. Forfatterne av antologien "Angels and Outcasts" har sett på hvilke funksjoner de døve karakterene kan ha. En hensikt synes å være å øke interessen for døve, for minoriteter eller for folk som ganske enkelt er annerledes. Et annet formål kan være å presentere forholdene for individet i det moderne samfunnet. Mange ser seg selv som ofre, isolerte og uten stemme, og på den måten som "døve" i betydningen å bli ignorert og ikke hørt. Den tredje grunnven til at døve karakterer blir brukt i litteraturen, er et forsøk på å beskrive en følelse av det absurde i livet, hevder forfatterne. Det er oppmuntrende at døve karakterer og døvhet blir mer brukt og akseptert i det 20.århundret. Når en ser de forskjellige rollene de har; som ofre, isolerte, fremmedgjorte og for å forsterke absurditet, kan en spørre seg om dette bare er av det gode (Batson 1985, s.137). Fra slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet endret bøkene karakter blant annet ved at de fikk et mer realistisk preg. På 1970-tallet i Norge var det en kraftig økning av bøker om funksjonshemmede, noe som kan sees i sammenheng med integreringstanken (Vikse, 1994). Utover på og 70-tallet øker behovet for arbeidskraft og for folk med høyere utdanning. Flere døve tar etter hvert teoretisk utdanning. Motstanden mot tegnspråk blir stadig mindre, og på slutten av 1970-tallet begynner man å bruke tegnspråk i undervisningen (Vogt- Svendsen, 1983, s.17). I Stortingsmelding /85 og i Stortingsproposisjon /88 blir det slått fast at norsk tegnspråk er et eget selvstendig språk. Aksepten av tegnspråk begynner å gjenspeile seg i litteraturen kommer den første boka om Ina ut. Den handler om en helt vanlig jente som er døv og bruker tegnspråk. 6.1 "Paradisporten" av Pål Sundvor Pressemannen og nynorskforfatteren Pål Sundvor ( ) skrev "Paradisporten" i 1968, en roman som føyer seg inn i rekken av hans romaner om barns opplevelser i bygdemiljø. Han viser en betydelig evne til å sette seg inn i barnesinn (Edvard Beyer 1995). "Paradisporten" beskriver livet på en liten norsk bondegård i vakker vestlandsnatur. Vi følger årstidene på gården. I åpningskapitlet er det kornhøst, så følger en stille vinter. Våren kommer med våronn og pløying. Etter fullsommer med slåttonn og varme, følger høsten med oppbrudd og atskillelse. David, en liten døv gutt og bokas hovedperson, skal da reise til døveskolen i byen.

20 15 Forfatteren lar oss ta del i tankene og gjøremålene til fire av personene på gården. Det fortelles lite om samspillet mellom dem, men mye om hver og en av dem og deres forhold til naturen, og om deres håp og lengsler. Det er ikke beskrevet en eneste gang at foreldrene snakker sammen eller forholder seg til hverandre. Foruten David får vi høre om faren Grim og moren Gjerd. Frigg er en ung jente som jobber på gården. Noen egentlig handlingsgang har romanen ikke. Den er mer formet som en rekke poetiske stemningsbilder bundet sammen til en helhet av miljø og personer. Holdninger Den døve gutten David er beskrevet som et følsomt barn. Han virker svært sårbar og ensom, samtidig som dagene hans synes rike fordi han sanser livet rundt seg så sterkt og intenst. Når han føler seg avvist og utenfor, finner han styrke i naturen og i kontakt med dyrene. Som døv blir han stengt ute fra fellesskapet både i familien og i ungeflokken i bygda. Hvor lett han føler seg avvist, og hvor sterkt han lengter etter nærhet og kontakt med de andre, er realistisk og sårt beskrevet flere steder i boka. Han stikker for eksempel til skogs og blir borte en hel dag, når moren hans tankeløst skyver ham vekk for å få mer armslag til håndarbeidet hun sitter med. En kort regnskur blir til en lykkestund for ham, der han står tett sammen med de andre barna under en steinhelle: "Må regnet vara dagen til endes! Tiggar det i han. Må hendene omkring han aldri flytta seg, må kroppane rundt ham stå og stå. Inkje er så godt som dette å stå under en heller når regnet driv"(s.82). Vi får imidlertid en sterk følelse av at det ikke er David som "eier " kontaktproblemet. Det er foreldrene som virker uten evne og overskudd til kontakt med sin døve sønn. David, derimot, er hele tiden til stede og tilgjengelig for kontakt, hvis bare foreldrene hadde sett ham. Han er lykkelig når han føler nærhet med foreldrene. For eksempel plukker han hvitveis til moren og smiler for seg selv når han tenker seg hvordan ansiktet hennes vil være når hun ser buketten. Han ler også når han tenker på den ene seilturen han har hatt med faren. Likeledes lyser ansiktet til David når han går etter faren og plogen. "Det er han og eg, kjenner David" ( s.63). Foreldrene virker hjelpeløse og tynget av Davids døvhet. Gjerd drømmer en natt at David snakker, og føler uro og angst over hvordan det skal gå med ham i fremtiden: "Må det berre ikkje frysa til kring David! ", tenker hun (s.26). Den eneste gangen vi får skildret moren i direkte og god kontakt med sønnen sin, er i avskjedsseenen når David skal reise til døveskolen: "... ho set seg på huk framfor David og møter auga hans roleg. - No gjev eg han heile meg...,...no er det berre ho og David, og auga hans har fått ljos i seg att" (s. 121).

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 - til bruk i undervisningen - en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 På bakgrunn av forespørsler fra folk i skolen, har jeg laget en oversikt over noen av Ingeborg Refling

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser 1 SMED Våren 2010 bakgrunn Dette er tekster skrevet av en klasse med voksne elever som tar helsefagarbeiderutdanning over fire år.

Detaljer

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Synne skinner i det SAMMENSATTE

Synne skinner i det SAMMENSATTE Synne Lea Født: 1974 Bosted: Åsgårdstrand Yrke: Forfatter Bakgrunn: Debuterte med samlinga «Alt er noe annet» i 2003. Ble samme år kåret til Dagbladets litteraturtalent. Bibliografi: Alt er noe annet (dikt)

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Markus og den store fotballkjærligheten

Markus og den store fotballkjærligheten Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten Forfatteromtale: Klaus Hagerup er forfatter, dramatiker, regissør og utdannetskuespiller. Han er særlig kjentfor de fem bøkene om Markus.Den første

Detaljer

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Anne Elligers Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011)

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Ambassadør, kjære venner, kjære Herbjørg Wassmo Vi er samlet her i en svært hyggelig anledning,

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer