SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM FLOGHAVRE

Transkript

1 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM FLOGHAVRE Mattilsynet har mottatt 17 høringsuttalelser, av disse var det tre som ikke hadde merknader til høringsutkastet. En sammenstilling av kommentarene blir gjengitt og vurdert i teksten under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2010/360 Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Enebakk kommune X 2 Felleskjøpet (Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri) X 3 Fylkesmannen i Rogaland X 4 Fylkesmannen i Vestfold X 5 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag X 6 Horten kommune X 7 Kimen såvarelaboratoriet X 8 Miljøverndepartementet X 9 Nord-Fron kommune X 10 Norges Bondelag X 11 Norsk havre (ideell forening; norske havredyrkere, X bedrifter og foreninger med interesse for havre) 12 Norsk landbruksrådgivning X 13 Re kommune X 14 Statens legemiddelverk X 15 Strand Unikorn X 16 Toll- og avgiftsdirektoratet X 17 Trondheim kommune X 1. Generelle kommentarer Høringsinstansenes syn. Alle høringsinstansene som har gitt merknader til utkastet, ser verdien av en fortsatt offentlig regulering av floghavre. Norsk landbruksrådgivning, Strand Unikorn og Enebakk kommune påpeker spredningsrisikoen fra også andre arealer med floghavre enn bare landbruksarealer. De mener derfor at forskriften også bør rette seg mot ansvarlige for disse arealene og ikke bare driftsansvarlige for landbrukseiendommer og ansvarlige for arealer som grenser mot dyrka mark, veier og åpne vannveier. Norges Bondelag, Norsk havreforening og Felleskjøpet understreker betydningen av at forskriften tilpasses dagens struktur i jordbruket. Forskriften bør bygge opp under behovet for økt kornproduksjon samtidig som at den bidrar til redusert forekomst av floghavre. Norges Bondelag, Norsk havreforening, Felleskjøpet og Strand Unikorn mener at underdekning av norsk såkorn for en stor del skyldes begrenset tilgang på såkornarealer som følge av at hele gårdsbruk eller driftsenheter er registrert med floghavre. De mener at registreringen bør harmoniseres med kravene i forskrift om såvarer, slik at registeret

2 definerer arealer eller skifter med floghavre og ikke kun eiendom som i dag. Det at dagens register ikke gir tilstrekkelig informasjon om hvilke arealer som er registrert med floghavre, er til hinder for å utnytte mulighetene såvareforskriften åpner for. Også flere andre høringsinstanser (Trondheim kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Norsk Landbruksrådgivning) mener registeret bør moderniseres slik at det blir lettere tilgjengelig, og at informasjonen kan visualiseres i kartform. Trondheim kommune mener at det offentlige registeret over landbrukseiendommer med floghavre bør videreføres til et kartlag som kan vises i gårdskartet (Skogoglandskap). At informasjonen er lett tilgjengelig er viktig også ved f.eks. leie av areal. Felleskjøpet mener at det kan være en hensiktsmessig og kostnadseffektiv arbeidsdeling dersom såvareforretningene og kraftfôrbransjen kan utføre og rapportere kontrollen av sine kontraktarealer til et nytt floghavreregister på skiftenivå. Dette vil forhindre dobbeltarbeid, og Mattilsynet kan bruke sine ressurser til å kontrollere resterende arealer. Enebakk kommune mener at høringsforslaget medfører en vesentlig dårligere forvaltning av floghavreproblemet enn dagens forskrift, noe den ikke bør gjøre. En opprydding av ansvarsforholdene kan være på sin plass, men den kommunale landbruksforvaltningen bør fortsatt ha en aktiv rolle, helst mer omfattende enn i dag. Det er ikke naturlig slik som foreslått, at kommunen ikke skal ha ansvar for tilsyn, men ansvar bare for å motta meldinger om floghavrefunn og utføre første års kontroll for å komme ut av det offentlige registeret. Høringsforslaget gir kommunene en så liten rolle i forvaltningen at det vil være bedre om Mattilsynet i sin helhet overtar rollen. Trondheim kommune tror ikke det er mulig for Mattilsynet å overta all feltkontroll som utøves som en del av kommunenes ansvar for tilsyn i dag. De er skeptiske til at deres rolle i floghavreforvaltningen reduseres og mener det er risiko for at innsatsen på fagområdet reduseres betraktelig. Endringen må i så fall følges opp av økte ressurser til tilsyn hos Mattilsynet og utarbeidelse av en tilsynsveileder. Re kommune er enig i at tilsynsmyndigheten for floghavreforvaltningen samles i Mattilsynet. Kommunen er uenig i at kommunene fortsatt skal tillegges oppgaver knyttet til forvaltning av forskriften. Re kommune stiller spørsmål ved om Mattilsynet vil prioritere ressurser til å gjennomføre kontroll med 5 til 10 og således om den nye forskriften er vesentlig forbedret på disse områdene. Horten kommune og Fylkesmannen i Vestfold mener kommunene bare skal påta seg oppgaver dersom de får økonomisk godtgjørelse for jobben. Nord-Fron kommune påpeker at offentlige forskrifter er et hjelpemiddel i bekjempelsen av floghavre og et virkemiddel driftsansvarlige har for å bryte smittevegene over eiendomsgrensene. Av den grunn bør reglene være praktisk retta og så presise at de virkelig bidrar til å bryte smittevegene. Kommunen mener det vil være hensiktsmessig med en generell bestemmelse om at alle plikter å ta hensyn til faren for spredning av floghavre i sin virksomhet knytta til arealer omfattet av forskriften. Kommunen mener bestemmelsene om et offentlig register med oversikt over floghavre bør fjernes da det har vært krevende å holde registeret ajourført. De mener det vil gi bedre effekt å bruke ressursene til offentlig vekstkontroll framfor til vedlikehold av registeret. Forskriften bør følges av en veileder (Trondheim kommune, Enebakk kommune) som gir beskrivelser av de nødvendige rutiner og arbeidsmåter for å bekjempe floghavre. Mattilsynets vurdering Høringsinstansenes innspill viser et fortsatt stort engasjement i å bekjempe og hindre spredning av floghavre. Dette underbygger vår vurdering av situasjonen i det at det er hensiktsmessig med forskriftsfestede plikter og rettigheter når det gjelder floghavre.

3 Som forventet er det ulikt syn mellom kommunene på deres rolle i forvaltningen. Praksisen mellom kommuner har, blant annet på grunn av uklare ansvarsforhold, vært forskjellig når det gjelder ressursbruk og oppfølging av tilsynsobjektene. Når tilsynsmyndigheten nå tillegges Mattilsynet alene, kommer Mattilsynet ikke til å følge opp på samme nivå som de mest engasjerte kommunene. Vi mener likevel dette er forsvarlig og endringen vil medføre en mer enhetlig og enkel forvaltning. Vi legger opp til at Mattilsynet kan delegere enkelte oppgaver til kommunene, se under kommentarer til de særskilte bestemmelsene, avsnittet som gjelder 13. Kommunenes øvrige engasjement og tiltak for å bekjempe floghavre vil ikke være i konflikt med Mattilsynets tilsynsrolle. Selv om tilsynsmyndigheten formelt tillegges Mattilsynet, legger vi opp til et godt samarbeid med kommunene om dette området der det er behov for det. Når det gjelder høringsinstansenes kommentarer til floghavreregisteret er disse omtalt under Mattilsynets vurdering av innspill til 4 om registrering i offentlig register. 2. Kommentarer til de særskilte bestemmelsene Høringsinstansenes syn. Til 2 Virkeområde Trondheim kommune mener at det må pålegges også eier av en eiendom, ikke bare den driftsansvarlige, et ansvar i forhold til oppfølging av floghavresituasjonen på egen eiendom. De foreslår å føye til «Dersom eier av eiendommen ikke er driftsansvarlig har han/hun likevel plikt til å holde seg orientert om floghavresituasjonen på egen eiendom og medvirke til gjennomføring av 3, 5, 6 og 7». Også Fylkesmannen i Vestfold mener at forskriften bør rette seg eksplisitt mot eiere og ikke bare driftsansvarlige. Norges Bondelag er ikke uten videre enig i at foreslåtte ordlyd driftsansvarlig, ansvarlig for areal mv som skal erstatte dagens ordlyd eier eller bruker, tydeliggjør ansvaret. Forskriften bør derfor inneholde en definisjon av begrepene slik at ansvaret utvilsomt kan plasseres. De mener også at det bør vurderes å ta inn en henvisning til jordlovens bestemmelser om jordleie slik at eier gis rett til å heve leieavtalen dersom leietaker ikke følger opp plikten til å bekjempe floghavre. Norsk landbruksrådgivning og Strand Unikorn mener virkeområdet bør omfatte også andre eiendommer enn landbrukseiendommer og at disse bør ha varslingsplikt ved funn av floghavre og at det må følges opp av en bekjempelsesplikt. Dette er viktig for å holde spredningsrisikoen så liten som mulig. Også Enebakk kommune påpeker spredningsrisikoen fra andre arealer enn landbruksarealer. Mattilsynet er enig i at forskriftens virkeområde bør omfatte eiere av landbrukseiendommer da enkelte bestemmelser omfatter også denne gruppa. 2 bør derfor endres i tråd med dette. Vi ser ikke at det er behov for noen nærmere definisjon av driftsansvarlig da dette er et allment kjent og dekkende begrep som også er mye brukt i annet regelverk, spesielt innenfor landbruksområdet. Når det gjelder høringsinstansenes kommentarer om de konkrete plikter og ansvar for ulike aktører, blir dette vurdert under hver av de spesifikke paragrafene. Vi er ikke enige i at melde- og bekjempelsesplikten bør gjelde uavhengig av hvor floghavren vokser. Vi innser at floghavre på også andre arealer enn landbrukseiendommer og areal som grenser mot dyrka mark på naboeiendom, veier og åpne vannveier, kan innebære en risiko for spredning til landbrukseiendommer. Vi mener likevel at en regulering der enhver er ansvarlig for å melde fra om og bekjempe floghavre, ikke vil være hensiktsmessig proporsjonal med effekten av reguleringen.

4 Til 3 Meldeplikt Re kommune mener at det bør være den enkelte driftsansvarlige som sender inn prøver av mistenkelige planter til Mattilsynet som tilsynsmyndighet, og at det ikke er nødvendig å gå via kommunen. Fylkesmannen i Vestfold mener eier alltid bør få melding ved nytt funn av floghavre og registrering i offentlig register. Flere høringsinstanser (Enebakk kommune, Trondheim kommune) påpeker at det bør sendes kopi av analyseresultatet til driftsansvarlig og kommune, i tillegg til at det sendes til Mattilsynet. Mattilsynets vurdering Vi mener det er hensiktsmessig at melding om funn av mistenkelig plante går til kommunen. Det er viktig at kommunen er klar over floghavrestatus på den enkelte gård, både i forhold til mulig førsteårskontroll for å komme ut av det offentlige registeret, men også i forhold til tilsyn etter forskrift om produksjonstilskudd der det er et vilkår at virksomheten ikke drives i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Analyseresultat av mistenkelige planter skal sendes Mattilsynet med kopi til kommune, eier og eventuelt driftsansvarlig. Mattilsynet sender vedtak om å registrere eiendommen i det offentlige registeret til eier med kopi til driftsansvarlig (kan være flere) og kommune. Til 4 Registrering i offentlig register Fylkesmannen i Rogaland mener registeret bør utvides til å omfatte digital kartportal. Fylkesmannen har tatt initiativ overfor Mattilsynet til å teste ut om kartportalen «Temakart Rogaland» kan brukes til å kartfeste funn av floghavre digitalt. Fylkesmannen mener bedre kart vil gjøre det lettere for entreprenørene å ta hensyn for å unngå spredning av floghavre. Norges Bondelag mener kravene i forskriften og registreringen i det offentlige registeret bør harmoniseres med kravene i såvareforskriften slik at registeret definerer arealer med floghavre og ikke bare gårds- og bruksnummer. De mener tilpasningen er viktig for at Norge skal være selvforsynt med korn og drive foredling av sorter tilpassa norske forhold. Som følge av dette foreslår de å endre ordlyden til å være «Arealer på landbrukseiendommer hvor det påvises floghavre, skal registreres i et offentlig register. Mattilsynet er ansvarlig for registreringen.» Strand Unikorn er av samme oppfatning som Norges Bondelag på dette punktet. Også Felleskjøpet deler dette synet og mener at underdekningen av sertifisert såkorn har sammenheng med at funn av floghavre er knyttet opp mot eiendommer og ikke arealer/skifter. Dagens offentlige register over floghavre gir ikke tilstrekkelig informasjon til å bruke mulighetene såvareforskriften åpner for. Norsk landbruksrådgivning støtter at ordningen med registeret videreføres, men mener registeret har begrenset verdi hvis tilgjengeligheten ikke økes. Strand Unikorn påpeker at registeret bør inn i en mer moderne database som muliggjør enklere tilgang for myndigheter og såvareforretningene. Mattilsynets vurdering Mattilsynet er enig med høringsinstansene i at floghavreregisteret er vanskelig tilgjengelig i dag, og det er en klar svakhet at det ikke er knyttet opp mot kart. Mattilsynet arbeider med å gjøre endringer slik at registeret i større grad kan lette etterlevelsen av forskrift om floghavre, og tilrettelegge for å utnytte mulighetene som forskrift om såvarer åpner for. Dette gjelder såvareproduksjon på floghavrefrie arealer selv om det er registrert floghavre på andre deler av en eiendom. Dersom det offentlige registeret i framtida knyttes opp mot kart der det går fram hvor floghavren vokser eller er funnet, er det ikke nødvendig å endre forskriften fra at det er landbrukseiendommen som skal inn i registeret slik vi har foreslått i høringsutkastet, til at det er areal på landbrukseiendommer.

5 Til 5 Opplysningsplikt Trondheim kommune stiller spørsmål ved hvor langt driftsansvaret strekker seg og om det bør utvides i forskriften. Fylkesmannen i Vestfold mener opplysningsplikten bør ligge både hos eier av eiendommen og driftsansvarlig. Den driftsansvarlige bør alltid informere ny eier eller leietaker om floghavresituasjonen ved opphør av leieforholdet. De påpeker videre at det ofte kan være flere leietakere på samme landbrukseiendom, og at det derfor er uoversiktlig hvem som skal informere hvem. En leietaker som «mister» sitt leieareal kan være lite innstilt på å informere ny leietaker. Nord-Fron kommune mener kravet om gjensidig skriftlig opplysningsplikt om floghavrestatus ved overføring eller overtakelse av driftsansvar, bør fjernes. Dette bør kunne tas inn som et eget punkt i leieavtaler (offentlig formkrav til jordleieavtale). Den som overdrar driftsansvar for landbrukseiendom vil i de aller fleste tilfelle være eier av eiendommen. Eier vil være orientert om floghavreforekomst på eiendommen forutsatt at driftsansvarlig har overholdt meldeplikten. Mattilsynet er ikke enig i at opplysningsplikten bør inn som et offentlig formkrav i jordleieavtaler som erstatning for at det står i floghavreforskriften. Mattilsynet er av den oppfatning at opplysningsplikten bør reguleres i floghavreforskriften. Til 6 Plikt til kontroll Trondheim kommune stiller spørsmål om hvem som skal påse at kontrollen gjennomføres og hvilke sanksjoner som finnes dersom den ikke gjennomføres. Er floghavrekontroll en del av «vanlig jordbruksdrift» og kan en manglende kontroll være grunnlag for avkorting av produksjonstilskudd? Plikten til driftsansvarliges kontroll er foreslått videreført slik den er i dag. Manglende oppfølging av pliktene i forskrift om floghavre skal primært sanksjoneres ved hjelp av virkemidlene i denne forskriften. Normalt vil disse virkemidlene være tilstrekkelig. Når vi har rettet plikten til bekjempelse til driftsansvarlig er det fordi det er denne personen som er ansvarlig for alt som skjer i vekstsesongen, med de rettigheter (blant annet mottaker av produksjonstilskudd) og plikter det medfører. Oppfølging av pliktene i forskrift om floghavre er å betrakte som ett av vilkårene som ligger til grunn for utbetaling av produksjonstilskudd. Dersom det skulle vise seg at pålegg etter forskrift om floghavre ikke følges, kan det i enkelte tilfelle være aktuelt med trekk i produksjonstilskudd. Det er derfor viktig at kommunen er orientert om de pålegg Mattilsynet retter mot driftsansvarlig. Til 7 Plikt til bekjempelse Flere høringsinstanser (Enebakk kommune, Trondheim kommune) savner noe om metodikk for hvordan floghavre skal fjernes og destrueres. Fylkesmannen i Vestfold mener driftsansvarlige bare bør ha ansvar for bekjempelse av floghavre på sin del av eiendommen når det er flere leietakere på eiendommen. Nord-Fron kommune støtter forslaget om at plikten til å bekjempe floghavre avgrenses til dyrka mark og et 20 m belte inntil grensa, veger, vannveger og flomutsatt areal. De er imidlertid betenkt på om forskriftsendringen vil kunne medføre at omsetning av matjord blir vridd ytterligere mot areal utenom landbruksareal.

6 Norsk landbruksrådgivning mener plikten til å bekjempe floghavre må opprettholdes også på andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Frisoner for floghavre vil føre til økt spredningsrisiko til landbruksarealer. Vedtak om bekjempelse skal sendes driftsansvarlig med kopi til eier og kommune. Dersom det er flere driftsansvarlige på en landbrukseiendom, vil hver av de driftsansvarlige ha ansvar for bekjempelse på sin del av eiendommen. Det er ikke hensiktsmessig å skrive i selve forskriften hvordan bekjempelsen rent praktisk skal skje. Dette vil avhenge av forholdene på stedet, og den driftsansvarlige må ta ansvar for å innhente faglige råd. Mattilsynet har utarbeidet noe informasjon om bekjempelse av floghavre som kan finnes på Mattilsynets hjemmeside. Ellers vil rådgivningstjenesten innen landbruket kunne gi slike råd. Til 8 Forbud mot og vilkår for import og omsetning Enebakk kommune stiller spørsmål ved om ikke forskriften bør omfatte forflytning av jord uavhengig av om den skal omsettes eller ikke, f.eks. masseforflytninger i forbindelse med anleggsarbeider. Trondheim kommune savner noe om hva som skal til for å ødelegge spireevne hos floghavre. Nord-Fron kommune påpeker at det bør sikres mot at restmengder av eventuelt utilstrekkelig behandla produkt utgjør smittefare. Forskriften forbyr ikke forflytning av produkter som kan inneholde floghavre, innenfor egen eiendom. Dette betyr at det er tillatt å flytte på jord innenfor egen eiendom eller areal som utbygger eller anleggsarbeider besitter. Dersom jorda skifter eier, vil masseforflytningen omfattes av 8. Dette fordi omsetning i henhold til matloven 4 også inkluderer enhver overdragelse med eller uten vederlag. Vi er enige i at det er viktig å ha tilgang til informasjon om hvilke behandlingsmetoder som ødelegger spireevnen hos floghavre, men at en beskrivelse av disse ikke hører hjemme i forskriften. Til 9 Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje Trondheim kommune mener det er uklart hva som menes med at «landbruksmaskiner og annet utstyr skal rengjøres grundig for floghavre før de flyttes til annen landbrukseiendom eller omsettes». De stiller spørsmål ved om maskiner skal rengjøres uansett om de er brukt på jord registrert med floghavre eller ikke. Hvordan kan en vite om det er floghavre i maskinen. De foreslår at det bør være en rengjøringsplikt uansett og at teksten endres til at «landbruksmaskiner og annet utstyr skal rengjøres grundig før de flyttes til annen landbrukseiendom eller omsettes». Bestemmelsen bør videre følges av en veileder om rengjøring av ulike maskintyper i forbindelse med flytting mellom eiendommer. Kommunen stiller videre spørsmål ved hva som omfattes av ordlyden «floghavrebefengt korn, erter eller frø». Er det korn, erter eller frø fra eiendom med floghavre eller skal det være påvist floghavre i varen? De stiller også spørsmål ved om det er tenkt at kravet om at transportmidler som har vært nyttet til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres etter bruk, gjelder alle transportmidler nyttet til korn. Et annet spørsmål er om det er forskjell på et transportmiddel og emballasje. Er en korntilhenger emballasje?

7 Til slutt spør Trondheim kommune om kravet til rengjøring av anleggsmaskiner skal gjelde all jord brukt til korndyrking eller bare bruk med registrert floghavre. Bestemmelsene om rengjøring er de samme i ny forskrift som i gjeldende rett. Plikten til rengjøring i 9 første ledd, gjelder uavhengig av om eiendommen er registrert i floghavreregisteret. Vi er enig med Trondheim kommune i at ordlyden i leddene kan tolkes på flere måter. Vi har derfor endret ordlyden i første, andre og fjerde ledd slik at det kommer klarere fram hva det kreves rengjøring av. Til 10 Krav ved transport av produkter som kan inneholde floghavre I forskriftsutkastet står det at transport skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme. Norsk Landbruksrådgivning mener at gjeldende forskrifts ordlyd som stiller krav om tildekking ved transport gjør det enklere for kornmottak å påpeke manglende sikring mot spill. Trondheim kommune stiller spørsmål ved om den foreslåtte ordlyden betyr at all korntransport skal tildekkes. Det sentrale i bestemmelsen er at det ikke skjer spill. Rent praktisk forstår vi at det vil være enklere for kornmottak og transportører av korn å forholde seg til en klar regel om f.eks. tildekking. En kan imidlertid tenke seg at f.eks. en container er halvfull med korn og det vil da være liten sjanse for at spill forekommer. Til 12 Krav til virksomheter som produserer fôr Mange høringsinstanser er uenige i forslaget om å oppheve blant annet kravet til offisielt analysesertifikat utstedt av Mattilsynet ved import av råvarer til fôr til fugler uten betydning som husdyr og selskapsdyr (Norges Bondelag, Norsk landbruksrådgivning, Strand Unikorn, Felleskjøpet, Norsk Havreforening, Kimen såvarelaboratoriet, Nord-Fron kommune). Enebakk kommune stiller spørsmål ved om det vil bli et krav at prøvetaking av korn, erter og frø som skal nyttes som fôr, skal utføres av autoriserte prøvetakere da det ikke er gitt noen nærmere beskrivelse av hvordan prøven skal tas ut. Vi har registret stor motstand mot forslaget om å unnta krav til fôr til selskapsdyr og fugler som ikke er av økonomisk betydning som husdyr. Å fjerne gjeldende rett om krav til fôr til fugler som ikke er av økonomisk betydning som husdyr, er heller ikke i tråd med VKM sin risikovurdering. Vi har derfor vurdert saken på nytt og kommet fram til at det ikke bør gjøres unntak for fôr til villfugler. Vi holder imidlertid fast ved å unnta krav om analyse av helt korn til selskapsdyr. Selskapsdyr er definert i forskrift om fôrvarer til å være «dyr, unntatt pelsdyr, av arter som mennesker normalt fôrer og holder, men som ikke anvendes til konsum». Selskapsdyr vil derfor inkludere fugler som holdes innendørs. Det er viktig å påpeke at hest ikke er å betrakte som selskapsdyr.. Siden vi foreslo å oppheve krav til prøvetaking av fôr til fugler uten økonomisk betydning som husdyr, hadde vi heller ikke foreslått et krav til analyse. Vi har nå tatt inn i forskriftsteksten krav om at det skal tas en representativ prøve på 1 kg pr 25 tonn av fôr til villfugler, eller 1 kg i partier som veier mindre enn 25 tonn. Det har tidligere ikke vært krav om at prøvetaker skal være autorisert. Vi har heller ikke nå gått inn for dette.

8 Til 13 Fjerning av landbrukseiendom fra det offentlige registeret Fylkesmannen i Vestfold mener det bør være eier av eiendommen som ber om offentlig kontroll. Ved flere leietakere er det eier som bør ha oversikt over når floghavre er utryddet på hele eiendommen. Videre mener Fylkesmannen i Vestfold at kommunene bør få delegert oppgaven med offentlig kontroll det første året, bare når kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjøre jobben, og forutsatt at de får en godtgjørelse fra Mattilsynet for å gjøre den. Re kommune er sterkt uenige i at Mattilsynet kan delegere til kommunen første års kontroll for å komme ut av det offentlige registeret. Kommunen mener at søknad om å bli fjernet fra det offentlige registeret bør rettes til Mattilsynet som tilsynsmyndighet og ikke kommunen som i forslaget. Videre mener de at forskriften bør inneholde en frist for å be om kontroll. Heller ikke Horten kommune ønsker å få delegert myndighet til å utføre første års kontroll. Dersom det likevel skjer, forutsetter de at det følger ressurser med oppgaven. I forskriftsutkastet 13 andre ledd brukes begrepet «eiendommen». Trondheim kommune stiller spørsmål ved om vi mener landbrukseiendom med hovednummer og grunneiendommer eller om vi mener bare grunneiendommer der floghavre er funnet. Vi har lagt plikten til bekjempelse til driftsansvarlig fordi det er denne personen som er ansvarlig for alt som skjer i vekstsesongen med de rettigheter og plikter det medfører. Vi mener derfor at det er riktig at det også er driftsansvarlig som kan varsle kommunen og be om offentlig kontroll. Resultatene av kontrollen skal sendes driftsansvarlig med kopi til eier og Mattilsynet. Gjeldende forskrift 25. mars 1988 nr. 251 om floghavre inneholder flere uklarheter vedrørende rolle- og ansvarsfordeling, særlig mellom kommunene og Mattilsynet. Med ny forskrift ønsker vi å klargjøre rolle- og ansvarfordelingen og i tillegg få en ensartet forvaltning over hele landet. De fleste kommunene utfører i dag første års kontroll for å komme ut av floghavreregisteret. Tatt i betraktning antall kommuner som blir berørt, er det totalt sett få innvendinger fra disse mot forslaget om at Mattilsynet kan delegere første års kontroll slik at dagens hovedpraksis kan videreføres. Vi viser for øvrig til Mattilsynets vurdering under pkt 1. Generelle kommentarer. Hele 13 omhandler som det går fram av overskriften, fjerning av landbrukseiendom. Til 14 Vilkår for fjerning fra det offentlige registeret Fylkesmannen i Rogaland foreslår å endre ordlyden i andre avsnitt fra «I de to årene som det pågår kontroll, skal det på areal der floghavre er funnet, dyrkes en lett kontrollerbar vekst (bygg eller vårhvete) eller ha vært permanent eng i drift de siste 10 årene» til «ha vært sammenhengende grasproduksjon de siste 10 årene». Fylkesmannen i Vestfold mener at det som er nevnt som lett kontrollerbar vekst bør endres fra «bygg eller vårhvete» til «vårkorn av bygg eller hvete» alternativt «vårbygg og vårhvete». Trondheim kommune mener det bør være et krav at det dyrkes en lett kontrollerbar vekst på hele eiendommen i de to årene som det pågår kontroll for å komme ut av det offentlige registeret. Det bør ikke tillates dyrking av havre på eiendommen de årene det pågår slik kontroll. Mattilsynet er enig med fylkesmannen i Rogaland i at ordlyden «permanent eng» kan endres til «sammenhengende grasproduksjon». Vi er videre enig i at forskriftsteksten bør endres slik

9 at det står vårbygg og vårhvete. Forslaget fra Trondheim kommune om at det skal dyrkes en lett kontrollerbar vekst på hele eiendommen i de to årene som det pågår kontroll, vil være en innstramming i forhold til tidligere, og vi finner det ikke riktig å endre dette. Til 15 Tilsyn og vedtak og 16 Straff Enebakk kommune mener tilsynsmyndigheten som tidligere må «ha uhindret adgang til eiendom, bygninger, lagerrom, utsalg og utstyr, hvor tilsyn er nødvendig for kontroll. De har rett til uten vederlag å ta prøver til undersøkelser». Enebakk kommune savner også en nærmere beskrivelse av reaksjonsform når noen ikke utfører pålagte tiltak. Trondheim kommune har tidligere hatt nytte av at enkeltbrukere har fått dagbøter for manglende bekjempelse, og de mener det er viktig at det fortsatt gis mulighet for økonomiske sanksjoner. Matlovens bestemmelser gjelder, og Mattilsynet vil fortsatt ha myndighet til å føre kontroll med tilsynsobjektene, og til å ilegge sanksjoner. I utkastet til ny forskrift om floghavre 15 om tilsyn og vedtak står det at Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak jf matloven 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Videre står det at Mattilsynet også kan fatte vedtak i henhold til 24 og 26, som gjelder særskilt smittesanering og tvangsmulkt. I matloven 26 om tvangsmulkt står blant annet følgende «Virksomhet som unnlater å etterkomme enkeltvedtak innen fastsatt frist, kan ilegges tvangsmulkt i form av en engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at pålegget gis når det er nødvendig at fristen overholdes.«matloven 28 regulerer straff. Det følger av bestemmelsen at «forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler».