PRESSET FRA ALLE KANTER. Åpner eller lukker justisminister Knut Storberget døra for videre dialog med Politiets Fellesforbund? Vellykket politistreik

Transkript

1 Vellykket politistreik Side Unikt politispråk Side Anmelder egen politimester Side løssalg kr 55,- Nr 02 PRESSET FRA ALLE KANTER Åpner eller lukker justisminister Knut Storberget døra for videre dialog med Politiets Fellesforbund? Side

2 Ønsker du å annonsere i Politiforum i år? Politiforum har i løpet av 2008 befestet sin posisjon som premissleverandør i kriminaldebatten i Norge, og har nå * lesere på landsbasis. Dette gjør Politiforum til den sterkeste og største mediekanalen i politimarkedet. Vil du bli tatt på alvor i politiet og møte beslutningstakerne, kan Politiforum være rett vei å gå. * TNS Gallup, Forbruker & Media oktober 2008 Papir Materiellfrist Utgivelse Fikk , men ikke i politiet Side Barnehuset åpnet Side Vil heve statusen på ordenstjenesten 05. jan 16. jan 02. feb 13. feb Side LØSSALG KR 49,- NR mar 13. mar 03. apr 24. apr 11. mai 22. mai 15. jun 26. jun 10. aug 21. aug 07. sep 18. sep 05. okt 16. okt 02. nov 13. nov KRIMINELLE KJØPER BEVIS Lommeboka kan avgjøre straffesaker. Side nov 11. des pf_01.indd :32:54 Uhr For oppdaterte nyheter om politiet - se Kontakt markedskonsulent Ida Follerås for ytterligere informasjon Kontakt info: Ida@pf.no Tlf /

3 ındex INNHOLD 10 Politiproduksjonen stuper 13 Null tillit til Storberget 16 Vellykket politistreik 18 Politiets tillitsmester 28 Psykososial oppfølging ved selvmord 30 Anmeldt til Spesialenheten FASTE SIDER 34 Stillingsannonser 460 NYE SIVILE STILLINGER TIL POLITIET Nesten for godt til å være sant, uttalte politidirektør Ingelin Killengreen etter at justisminister Knut Storberget ga 460 nye sivile stillinger til politiet Innlegg og debatt 44 Arne meinar 45 Killengreen direkte 46 Politijuss 50 PFFU 18 6 Slutter i stor stil Totalt forlot 231 personer politiet i fjor for å prøve andre yrker. Aldri har det sluttet flere sivile i politiet enn nå. Helle Nielsen er en av dem. Oslopolitiet bryter fortsatt loven Selv om politiet i Oslo har fått streng beskjed fra Arbeidstilsynet i Oslo om å følge regelverket, er det «samme gamle leksa» Språk bygger tillit Politifolk er flinke til å snakke, imøtekommende og hyggelig med publikum. Det slår en doktoravhandling om språk i politiet fast. Alternativt politiverktøy Politiet må hele tiden utvikle metoder og sørge for å ligge i forkant av utviklingen rent utstyrsmessig. Hvordan går du frem for å få inn nytt utstyr? F E B R U A R P O L I T I F O R U M 3

4 kolofon leder Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Alle har en sjef Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad, Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 100. årgang Forside: Berit Roald Scanpix ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Pressefor Organet som har medlemmer fra presseorganisasj og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsy og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Tel Fax: Epost: pfu@presse.no 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R I løpet av noen få måneder har politiets resultater svingt fra en sakte bedring over flere år på rad, til plutselig å havne i nærmest fritt fall. Riksadvokaten avlyser målet om en oppklaringsprosent godt oppe på 30-tallet så lenge Oslo politidistrikt ikke klarer mer enn 19 prosent oppklaring, et fall på hele fem prosentpoeng siden Knut Storberget overtok som justisminister. Politidirektoratet la nylig frem dramatisk dårlige tall for narkotikabekjempelsen. Politiets trafikkinnsats stuper. Domstolsadministrasjonen melder om 1300 færre meddomssaker (alvorligere saker) fra politiet til domstolene. Politiansatte, både sivile og politiutdannede, rømmer fra politiet i rekordhøye tall. Hvis noen noensinne var i tvil. Det er Arne Johannessen og hans medlemmer som påvirker i hvilken grad politiet skal nå målene. Ikke justisministeren. Ikke politidirektøren. Valget den enkelte politiansatt gjør om å heller prioritere omsorg for familie og sosialt liv, i stedet for å løpe rundt for å nå justisministerens mål, har blitt meget synlig i statistikken for Det justisminister Knut Storberget har klart den senere tiden, er å skape et dårlig samarbeidsklima med Politiets Fellesforbund. Han har ertet på seg den mektige politifagforeningen, og ikke minst, de ansatte. De som daglig opplever at hans beskrivelse av politisituasjonen ikke stemmer med virkeligheten. Det medfører at politiet nå er i ferd med å rakne fullstendig. Hvis Storberget får lov til å fortsette med sitt eksperiment med den famøse forskriften som skal uthule arbeidsmiljøloven for politiansatte, kan jeg ikke si annet enn lykke til. Han bør imidlertid merke seg at politiansatte ikke aksepterer å bli diktert arbeidstidsordninger som er direkte helsefarlige som følge av en situasjon som er politikerskapt. «Nå er det opp til statsminister Jens Stoltenberg om justis ministeren skal få lov til å lykkes» Men alle har en sjef. Også Knut Storberget. Nå er det opp til statsminister Jens Stoltenberg om justisministeren skal få lov til å lykkes. Gjør han ikke det, går regjeringen på et nytt politisk nederlag hvor Storberget er hovedmannen. Blasfemisaken ble en belastning for regjeringen i en sak der regjeringskollega Liv Signe Navarsete utpekte Storberget som arkitekten. Nå er politisituasjonen i ferd med å bli en solid politisk hemsko, på samme måte som forslaget om å endre politiloven for at politidirektøren skal kunne fortsette åremålet utover tilmålt tid. Dette hadde ikke holdt til fagbrev som arkitekt. Spørsmålet flere nå stiller er om dette er godt nok politisk håndverk til å bli sittende som justisminister. Samfunnet vil ikke akseptere at staten ikke lenger er i stand til å yte de mest basale polititjenester. Samfunnet består av velgere. Og til høsten er det valg!

5 TAKKER OG BUKKER. Ingelin Killengreen takker Knut Storberget for satsningen på sivile i politiet. Tekst og foto Thomas Berg 460 TIL POLITIET Nesten for godt til å være sant. NYE SIVILE STILLINGER Politidirektør Ingelin Killengreen var svært godt fornøyd med justisminister Knut Storbergets styrking av sivile i politiet. 460 nye sivile stillinger så Killengreen på som en «gavepakke» fra Knut Storberget. Sett i sammenheng med tiltakene i statsbudsjettet for 2009, er dette en av de største satsingene på politiet noensinne, ifølge justisministeren. Nådd regjeringen Politidirektoratet har sagt at politiet innen 2020 trenger 1000 nye sivile stillinger til politiet. Nå er de nesten halvveis på vei for å nå målet. Denne bevilgningen ser vi selvsagt meget positivt på og 460 nye sivile stillinger vil få en grunnleggende betydning, sier Ingelin Killengreen. Killengreen har informert om at de i løpet av noen uker kan komme i gang med å utdanne nye arrestforvarere. Søkerlistene er allerede fulle. Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund har over lengre tid jobbet hardt for å flere sivile inn i politiet. PF tar dette som en aksept for at budskapet om en politikrise har nådd regjeringen og er en bra delvis løsning på problemet. Rask avklaring Her ønsker vi en rask avklaring. Vi har fått inn meget gode søkere, og styrkingen av sivile i politiet vil bety at vi kan fri- bemanningssituasjonen gjøre opp mot 280 politifolk, sier Ingelin Killengreen. Justisminister Knut Storberget var tydelig fornøyd da ha la frem regjeringens krisepakke. De som har ropt på politimilliarden har fått den nå. Vi trenger en forsterkning av politiet og det gjør vi noe med nå, sier Knut Storberget. Regjeringen vil med sin tiltakspakke motvirke arbeidsledighet. Det gjør at vi allerede i 2009 har muligheten til å komme halvveis til å oppfylle bemanningsutvalgets mål om 1000 nye sivile årsverk i politiet, sier justisminister Knut Storberget. Ved å tilsette flere sivile, kan polititjenestemenn raskt frigjøres fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning, mener Storberget. 460 nye sivile stillinger fører til at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjøres til operativt arbeid. Det gjelder blant annet polititjenestemenn i stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør og revisor, men også oppgaver som krever annen spesialkompetanse. Det er også behov for flere sivile stillinger for å dekke en økende saksmengde når det gjelder utleggsforretninger, gjeldsordningssaker, utstedelse av politiattester og utlendingsforvaltningen. Styrking i Oslo Oslo politidistrikt får 100 av de 460 nye stillingene. Det vil blant annet frigjøre om lag 60 årsverk som i dag brukes til transport og vakthold ved Oslo tinghus til operativ polititjeneste. I tillegg vil styrkingen kunne brukes til innsats mot datakriminalitet og økonomisk kriminalitet. Politiforum har vært i kontakt med justisdepartementet i forbindelse med fordelingen av de sivile stillingene ut til politidistriktene, men ifølge informasjonssjef Gunnar Johansen var ikke fordelingen klar for offentliggjøring. Justisministeren sier at det har vært dialog mellom han og Politidirektoratet i forbindelse med fordelingen. Jan Bøhler i Arbeiderpartiet har lenge engasjert seg i rusproblematikken i hovedstaden, og håper regjeringens satsing på mobile politiposter snart kommer opp og står. Jeg har mast på en ny politipost på Oslo S siden den ble lagt ned. Derfor er denne satsingen veldig bra. I tillegg bør det rasket mulig komme en mobil politipost ved nedre Grünerløkka. Det er særdeles viktig at politiet er synlig i nærmiljøet, sier Jan Bøhler. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 5

6 Bemanning Politiet på Hadeland fortviler etter at seks sentrale personer nærmest samtidig har forlatt Vestoppland politidistrikt. Men de er ikke alene om å være frustrerte. Totalt forlot 231 personer politiet i fjor for å prøve andre yrker. Av Thomas Berg og Ole Martin Mortvedt «VI HAR MISTET MASSE FOLK SOM BESITTER EN UNIK KOMPETANSE SOM BLIR EKSTREMT VANSKELIG Å ERSTATTE» Vi får ikke drevet med noe annet enn brannslukking på grunn av at så mange slutter, sier lokallagsleder i PF Vestoppland, Finn Arne Hvalbye, og skjuler dårlig hva han mener om nettopp situasjonen i distriktet. Vestoppland har mistet seks sentrale politifolk på Hadeland i løpet av kort tid. Det toppet seg da politimester Tore Vigen gikk ut og sa at dette ikke gikk ut over sikkerheten til befolkningen. Annen virkelighetsoppfatning Vi har mistet masse folk som besitter en unik kompetanse som blir ekstremt vanskelig å erstatte med det første. Vi snakker om politifolk som ikke lar seg erstatte i en håndvending. I tillegg er det flere som er på vei på vei ut eller vurderer å bytte beite, sier Hvalbye. Hvalbye mener det er en uting at flere av landets politimestere sitter med en helt annen virkelighetsoppfatning enn «gutta på gølvet», og tror det kan ha en sammenheng med at politimesterne lever under et regime som gjør det vanskelig å uttale seg om saker som kan fremstå som negative. Det er klart at dette gjør noe med motivasjonen til politifolkene når de opplever en så stor avstand, sier Hvalbye. I forbindelse med dobbeltdrapssaken på «Dødens gård» avgir Vestoppland 20 mann til fremstilling så lenge rettssaken varer. I tillegg er én jurist samt flere etterforskere avsatt til arbeidsoppgaver så lenge saken pågår. På grunn av rettssaken har vi sett oss nødt til å hente inn fem politipensjonister til å ta unna forefallende arbeid på politihuset på Gjøvik og ulike lensmannskontorer i Gjørvik-regionen, sier Hvalbye og påpeker at det er satt av seks til åtte uker til rettssaken pluss ankesaken som mest sannsynlig kommer opp etter sommerferien. Jeg ser ikke mørkt på situasjonen i det hele tatt, har politimester Tore Vigen uttalt til lokalavisa Hadeland. Fra 1. april vil det stå seks ubesatte politistillinger i Gran og Lunner. Slitasjen på de politifolkene som er igjen, blir enorm. Mer attraktivt Tall som Politiforum har hentet inn fra PFs lokallagsledere i hele politi-norge viser at 231 personer har forlatt politiet det siste året. I 2008 sluttet 119 politifolk, mens 112 er ute i permisjon. I tillegg har antall sivile som takker for seg i politiet gått opp til 172 i 2008 fra 111 i Politidirektoratet har nylig fått innrapportert tallene for 2008 og oppgir at i tillegg til dem som gikk av med pensjon, sluttet 189 personer i politiet i fjor. Politidirektør Ingelin Killengreen innser at tallet kommer til å stige i årene som kommer. Lokallagsleder Finn Arne Hvalbye I likhet med arbeidslivet forøvrig registrerer vi at unge ansatte er mindre stabile i jobbsammenheng. Vi har fått en helt ny type tjenestemenn og kvinner som jobber i politiet nå enn tidligere. Mange har høyere utdannelse fra tidligere som gjør at de er attraktive i arbeidsmarkedet. Samtidig har vi begynt å se en tendens at personer som slutter i politiet kommer tilbake til etaten igjen etter noen år ute. Men det er liten tvil om at vi må gjøre politiyrket mer attraktivt gjennom konkurransedyktig lønn, en god ATB, interessante oppgaver og en innbydende kompetanseforvaltningsplan, sier Killengreen. I bemanningsrapporten «Politiet i 20 20» står det at det er forventet at tallet på politifolk som slutter vil være rundt 70 personer årlig. Dette innebærer, ifølge Killengreen, at rapporten i tråd med de senere års erfaring legger til grunn at utenom pensjonistene vil det slutte ca 140 årlig, samtidig som ca halvparten av dem som slutter kommer tilbake til poliet. Likevel er tallet på 189 høyere enn bemanningsrapporten konkluderer med. Politi direktøren understreker at utviklingen må følges nøye og at bemanningsrapportens prognoser ikke er en endelig fasit for utviklingen. Hun vil imidlertid ikke foreløpig anbefale å øke opptaket ved Politihøgskolen. Jeg tror det er riktig å holde tallet på 552 studenter per år. Det handler i første omgang å rekruttere gode folk, sier Killengreen. Må tåle at folk slutter i politiet Justisminister Knut Storberget er ikke overrasket over tallene på antall personer som slutter i politiet. 6 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

7 SNUR RYGGEN. 231 politifolk forlot politiet i fjor. Foto Thomas Berg SIVILE RØMMER FRA POLITIET Stadig flere sivile slutter i politiet. For arkivleder Helle Nielsen var valget enkelt da hun ble tilbudt mer i året utenfor etaten etter å ha søkt ny stilling. Av Thomas Berg Han er likevel klar på at polititjenesten må bli mer attraktiv for at flere skal fortsette i etaten. Folk må få lov til å slutte i politiet også. Men vi har en jobb å gjøre for å få tilbake noen av dem som har sluttet. Vi er nå inne i en omfattende prosess for å kartlegge driftssituasjonen i politiet, og da er dette noe vi ser på, sier justisministeren. Dramatisk Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener politiet absolutt ikke tåler at politifolk slutter med tanke på den prekære situasjonen politiet nå befinner seg i. Toppledelsen i politi-norge tar ikke situasjonen nok på alvor. Det vi nå opplever er enormt dramatisk og går ut over resultatoppnåelsen til politiet. I tillegg svekkes både arbeidsmiljøet og HMSarbeidet i etaten betraktelig, sier Arne Johannessen. Han er ikke i tvil om at det må settes i gang tiltak for å forhindre at politifolk slutter. Høyere lønn er et soleklart førstevalg for å få folk til å bli. Vi er nå vitne til at andre statlige etater rapper politikompetanse og tilbyr høyere lønn. Verken politikompetansen eller den kompetansen de sivile besitter blir verdsatt. Det er et paradoks at politiets kompetanse blir verdsatt alle andre steder enn i politiet. Vi må ha mye større fokus på lederkultur og den antikvariske beordringskulturen. Arbeidsgiver griper i for stor grad inn i politifolks fritid gjennom dagens beordringskultur, gjennom store begrensninger i forhold til andre jobber de kan ha på fritiden sin, og gjennom en svært utstrakt bruk av både betalt og ubetalt overtid. Denne kulturen er ikke forenlig med de kravene unge arbeidstakere stiller til et godt arbeidsliv, sier Arne Johannessen. Da Helle Nielsen, etter å ha søkt, fikk tilbud om en stilling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, var valget enkelt. Etter å ha jobbet i politiet siden 1985, med hovedfokus på arkivledelse de siste sju årene, fant Nielsen ut at det var på tide å flytte på seg. Bedre lønn samt personalansvar i den nye stillingen var hovedårsaken til at jeg har valgt å søke meg bort fra politiet. Jeg synes det er et paradoks at en annen statlig organisasjon kan tilby mer i lønn for omtrent samme type jobb arkivansvaret er det samme, men jeg har fått personalansvar i tillegg, sier Helle Nielsen. Nielsen, som jobber i Søndre Buskerud politidistrikt ut februar, har inntrykk av at det den siste tiden har vært stor gjennomtrekk av arkivledere i politiet mye på grunn av bedre lønninger andre steder (kommuner, fylker og staten) og noe frustrasjon med for knappe ressurser innenfor arkivtjenesten. Dette til tross for at det har vært mangelvare på nettopp arkivfaglig personell med utdannelse innenfor fagfeltet. Nielsen tror at de fleste ansatte i politiet vet for lite om arkivfaget og derfor sliter en del arkivleder med blant annet forståelse for at de trenger mer ressurser. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 7

8 notiser GLEDELIG UTVIKLING FOR PF.NO Politiets Fellesforbunds nettsider hadde over treff i januar. Det er ny rekord. Det er en svært gledelig utvikling. Nettsidene våre er flittig besøkt av både medlemmer, journalister og politikere. Det er blitt vår kommunikasjonskanal nummer én. I januar hadde vi rekordmange treff, og selv om vi nå er helt i starten av februar er vi nesten oppe i treff allerede, sier Liselotte Kristoffersen, nettredaktør hos Politiets Fellesforbund. Hun er fornøyd med at tallene den siste tiden viser at nettsatsingen har vært svært vellykket. Forbundet lanserte nye nettsider for snart ett år siden. De nye sidene fikk ny design og en mer logisk oppbygging enn de gamle nettsidene. I tillegg fikk siden noen nye funksjoner, blant annet kommentarfunksjonen. Nå har man mulighet til å gå inn og kommentere nesten alle artiklene som legges ut. Debattforumet vårt er blitt svært populært. Vi merker at det er kjempetrykk i organisasjonen ut ifra det antallet som legger inn kommentarer. Dette har helt sikkert bidratt til det høye antallet besøkende, sier Kristoffersen. Nettsidene er under stadig utvikling, og i mars kommer enda en ny funksjon på siden. Nett-tv skal gjøre det enklere å se aktuelle klipp fra tv-sendinger, men gjør det også mulig å sende live fra for eksempel det årlige landsmøtet. Vi tar gjerne imot tips hvis noen har forslag om saker, forbedringer eller nye funksjoner til siden. Siden er under kontinuerlig utvikling, sier webredaktøren. UTLYSING PF-STIPEND VÅREN 2009 PF tildeler stipend to ganger årlig, med søknads - frist 1. mars og 1. september. Det er satt av inntil kr til dette tiltaket i Formålet med stipendordningen er å bidra til tillitsvalgtes personlige kompetanseheving. For PF vil dette bidra til å heve organisasjonens totale kompetanse. Stipendmidler prioriteres til følgende områder: Utdanning Reisestipend Studier ved andre fagforeninger Internasjonal tillitsvalgtrolle Studiesirkler utarbeidet av lokallagene Retningslinjer for tildeling av stipendmidler er gitt av forbundsstyret. 1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens behov for faglig og personlig utvikling og mulighet for personlig nettverksbygging faglig og sosialt i relasjon til fagområdet/temaet. 2. Stipend skal primært tildeles tillitsvalgte. 3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/symbolisere, for egne medlemmer og våre omgivelser, at PF er en fremtidsrettet organisasjon. Det kreves skriftlig rapport etter endt opphold/kurs/ studium, samt dokumentasjon på utgifter forbundet med studiet. Det bes om at det fremkommer på søknaden hvilket beløp det søkes om, samt kontonummer for utbetaling. Søknad sendes direkte til forbundskontoret innen 1. mars P O L I T I F O R U M F E B R U A R

9 kronikk ÅRE(SELV)MÅL Av Ole Martin Mortvedt Noen ganger klarer jeg å henge med. Og andre ganger forstår jeg ikke et kvekk. Selv om jeg prøver alt jeg kan. Det har jeg forsøkt å lære meg å leve med. Når jeg ikke skjønner poenget, pleier jeg å holde kjeft. I politiet kan dette være et smart trekk - ja, det kan faktisk være en av de bedre, uskrevne intern-reglene. Man bare nikker svakt slik at kolleger rundt TV-bordet ser at man følger med. Som regel går det bra. Men ikke da jeg så en scoring da håndballgutta spilte mot Polen. Jeg jubla men på feil sted. Det var polakkene som putta. Rundt meg satt en gjeng med politifolk med sleivkjeften på vidt gap. Så nå har man lært: Nå jubler undertegnede umiddelbart etter at de andre har begynt. På samme måte tror jeg opposisjonen på Stortinget jubler. Skulle de gå tom for billige poenger mot de rød-grønne i regjeringskorridorene, kan de frydefullt kikke mot høyblokka, der justisministeren deler hus med statsministeren. Og i fjor sommer, i 7. etasje: «Hva gjør jeg», tenkte Storberget, når han så at politidirektøren skulle avslutte sitt åremål høsten Til alt hell hadde han avlagt juridisk embetseksamen for en del år siden. Løsningen fant han (nesten) i den røde bok. «Jeg bare forandrer litt i den, så kan hun fortsette», tenkte han. Om byråkratene kastet seg over det med glød og iver, aner jeg ikke. Men skrev, det gjorde de. En god idé, jublet Storberget. Akkurat som jeg jublet da polakkene scoret. Og akkurat som når politifolka rundt meg kvitterte for feilplassert jubel, kom tilbakemeldingene fra høringsinstansene. Det gikk med mye regnskog til «dette liker vi ikke» og/eller «lovbrudd». Vel er politidirektøren vel ansett, har alltid levert økonomiske resultater kjemisk fritt for underskudd og har holdt villstyrige politifolk stramt i tøylene. Men er Norge så fri for andre gode alternativer at det var så viktig å betale den høye politiske prisen på å trumfe dette gjennom? Det er akkurat det jeg ikke skjønner. Men det skal jeg holde kjeft om. Politifolk med sleivkjeften på vidt gap har jeg sett før. Kan vi blåse i fløyta for årets.mål? F E B R U A R P O L I T I F O R U M 9

10 Strasaktallene Så var det ikke slik justisministeren lenge har sagt. Politiet går ikke så det griner. I hvert fall ikke når andre enn Knut Storberget skal beskrive sin opplevelse av politiets håndtering av lovbrudd. I tallene som både riksadvokaten og Politidirektoratet har lagt frem for 2008 finner du dette: 3500 færre trafikkforseelser Årsak: Lavere politiaktivitet. 9,9 prosent færre anmeldelser for ordensforstyrrelser. Årsak: Lite politi ute som griper fatt i hendelser færre narkotikaforbrytelser. Tilbake til 2004 nivå. Årsak: Mindre politiaktivitet. Nedgang på 30 prosent i narkotikasaker av en viss størrelse ( 162). Skadeverk opp 18 prosent på fire år. Oppdagelsesrisikoen minimal når politiet ikke er ute. Oppklaringsprosenten i Oslo politidistrikt har sunket med 5 prosent, ned til svake 19 prosent etter at Storberget ble justisminister. Statistisk sentralbyrå melder at levekårsundersøkelsen viser en nedgang på tilbøyeligheten for innbyggerne til å anmelde straffbare forhold. Domstolene mottok 1300 færre saker (meddomssaker) fra politiet. Tallenes tale gir i seg selv en forklaring på hvorfor soningskøene går ned. Årsaken ligger ikke bare slik justisministeren har Politidirektør Ingelin Killengreen. Foto Thomas Berg Av Thomas Berg og Ole Martin Mortvedt yndet å fortelle Stortinget regjeringens fantastiske innsats med å opprette flere soningsplasser og løslate fanger før dommen er sonet. De kriminelle er minst like aktive som før, men de tar ikke lenger opp plasser i fengslene. I sin oppsummering for 2008 konstaterer riksadvokat Tor-Aksel Busch at utviklingen i 2008 gikk i gal retning når det gjaldt saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser. Han viser til en kraftig økning på saker som er eldre enn tre måneder. Det er tredje året på rad at restansene øker. Heller ikke målet om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 120 dager nås lenger. Etterforskningstiden for voldssaker økte fra 90 til 118 dager. Riksadvokaten skriver videre i sin konklusjon: Det må erkjennes at riksadvokatens virkemidler isolert sett kan være av mindre betydning dersom den beskrevne situasjonen skyldes økonomiske ressurser, personell, organisering og kompetanse. De fremlagte tallene sier endog lite om politiets innsats mot den organiserte kriminaliteten, sier riksadvokat Tor- Aksel Busch. Urolig for utviklingen Politidirektør Ingelin Killengreen er alvorlig bekymret over den kraftige nedgangen i antall trafikkforseelser og narkotikaforbrytelser i Politifolk som verner om fritiden sin er årsaken. I 2008 var det registrert 3500 færre trafikkforseelser enn året før. Samtidig viser tall fra Politidirektoratet at det har vært 3000 færre narkotikaforbrytelser i 2008 sammenlignet med Disse kategoriene henger nøye sammen med politiets aktivitetsnivå, og resultatene må derfor sees i sammenheng med at de ansatte har vernet om sin fritid og ikke arbeidet overtid høsten 2008, sier politidirektør Ingelin Killengreen og legger til: Jeg håper virkelig at politiet kommer tilbake til en «normalsituasjon» så raskt som mulig igjen. For det er liten tvil om at det er uheldig om 2009 fortsetter på STUPER POLITIPRODUKSJONEN 2008-nivå. Bemanningsrapporten viser at antallet polititjenestemenn må økes. Det er bra at vi får høyt opptak på Politihøgskolen allerede i høst, og dette må følges opp i årene som kommer. Knut Storberget peker på at antallet narkotikasaker var på det samme nivået i dag som under den borgerlige regjeringen i Samtidig var vinningskriminaliteten høyere. Men det er liten tvil om har vi har en betydelig utfordring i politiet og spesielt i Oslo, sier Knut Storberget. Uenig Disse resultatene kommer altså samtidig med at Tollvesenet rapporterer om sterk økning i narkotikasaker. 1 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

11 VIRKELIGHETEN. Dette blir resultatet når politiet ikke er nok tilstedet i narkotikamiljøene. Illustrasjonsfoto Ole Martin Mortvedt Justisminister Knut Storberget har over lengre tid sagt at det ikke er politikrise i Norge. Killengreen ønsker ikke å kommentere utspillene fra Storberget, men sier følgende om situasjonen: Vi står overfor store utfordringer i norsk politi, spesielt knyttet til bemanningssituasjonen. Det er det ikke noe tvil om, sier Killengreen. Kraftig nedgang Jeg er selvsagt ikke fornøyd med narkotikatallene, men det er viktig å understreke at vi var klar over at politifolk har vernet om fritiden sin i høst. Dermed måtte vi forvente dette. Når det er sagt, er det selvsagt en alvorlig situasjon når trafikk- og narkotikasaker ikke blir prioritert så høyt som de skal og bør, sier Killengreen. Når det gjelder anmeldte trafikkforseelser, har de gått ned med 5,1 prosent fra 2007 til Ifølge Killengreen er det en del politimestere som har måttet ta en del «ubehagelige» avgjørelser Jeg mener at politimestrene og øvrige ledere i etaten har foretatt gode vurderinger av hva som må nedprioriteres når ressursene ikke strekker til, sier Killengreen. Dårlige enn forventet Resultatene i straffesaksbehandlingen er dårligere enn forventet og det bekymrer oss. Økningen i saksbehandlingstiden må både sees i sammenheng med mangelen på politiressurser, og med at mange av politidistriktene har nedarbeidet restanser. Nedbygging av restanser påvirker normalt saksbehandlingstiden, fordi det avgjøres svært mange eldre saker i et kortere tidsrom. Hva synes du om at en rekke politidistrikter ikke klarer å overholde saksbehandlingstiden på 90 dager? Vi ser at det er et problem for flere distrikter, og sånn kan det ikke fortsette. Dette kommer til å bli tatt opp på neste politisjefmøte nå i februar. Asker og Bærum politidistrikt er et av distriktene som klarer dette, og vi må trekke lærdom fra de distriktene som når målene, sier Killengreen, og understreker at dette gjelder de fristbelagte voldssakene. De generelle målene for saksbehandlingstid er ikke 90 dager. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 11

12 strasaktallene Justisminister Knut Storberget har med det han har fortalt gjort meg provosert, sier Erna Solberg. Av Thomas Berg og Ole Martin Mortvedt STORBERGET MÅ TA Han har gjentatte ganger sagt at kriminaliteten går riktig vei. Vi vet at Tollvesenet tar mer narkotika enn noe gang. Samtidig melder politiet at det flyter av narkotika. Når jeg møter politiledelsen i forskjellige politidistrikt er de klare på at nedgangen i narkotikatallene skyldes ressursene. Men justisministeren bruker statistikk, og kun deler av den for å forskjønne virkeligheten. Hadde han sittet i en mindretallsregjering hadde det vært stormløp mot justisministeren nå som følge av måten han opptrer i det politiske landskapet på. Når han i sine stadige pressemeldinger skryter av hvor mye han har fått til med politiøkonomien, opererer han med nominelle tall. Det er en grense for hvor uryddig han kan oppføre seg i den politiske debatten, sier Høyre-leder Erna Solberg. Hun mener det er Storberget selv som over lengre tid har skapt for store forventninger om «politiets år». Det er begrenset hvor lenge han kan holde på med dette. Nå krasjer det. Summen av alle de negative tallene som presenteres er ikke bra. Han må nå innrømme årsakene til de svake resultatene. Færre anmeldte trafikkforseelser skjer ikke fordi at folk kjører penere og færre «Vi må helt tilbake til tiden før Odd Einar Dørum var justisminister til vi finner en situasjon hvor innsatsen og tilstedeværelsen til politiet i Oslo var god nok» narkotikasaker handler ikke om mindre narkotikaomsetning. Det har med tilgjengelige ressursene og motivasjonen til de politiansatte å gjøre. Min opplevelse er at aggresjonsnivået ute i politiet har kommet dit det er på grunn av Storberget selv. Han har fått for lett spill for lenge. Nå opplever jeg at han forsvinner litt fra den politiske debatten, sier Solberg. Samfunnet aksepterer ikke dette Justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen i Frem skrittspartiet mener samfunnet ikke kan akseptere polititallene for Samfunnet kan selvsagt ikke akseptere at politiets narkotikainnsats reduseres med formidable 30 prosent fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal Særlig sett i lys av det alvorlige som rusmidler genererer av personlige tragedier for de narkomane og de fantastiske inntekter for bakmennene. Politiet er verktøy nummer én i denne kampen. Da blir det helt galt at straffesakstallene fra Politidirektoratet går feil vei, sier Ellingsen. FATALE KONSEKVENSER Jeg er ikke bare bekymret, men kjem pe bekymret. Uttalelsen kommer fra lederen for Norsk Narkotikapolitiforening, Lars Holmen. 12 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

13 ANSVARET Foto Motgift SVÆRT ALVORLIG Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er oppgitt og bekymret over straffesakstallene som Politidirekto ratet nylig la frem. Først vil jeg si at vi det er en uholdbar situasjon. Vi har et system som er bygd opp på en helt annen måte enn resten av arbeidslivet, produksjonen baserer seg i for stor grad på overtidsjobbing; både betalt og ubetalt. Når overtiden går ned, får det store konsekvenser. Jeg er mest bekymret for utviklingen innenfor narkotikasakene og det er svært dramatisk når antall narkotikaforbrytelser går ned med Det er spesielt ille når vi vet hvor mange unge mennesker og deres familier som blir berørt av dette. Dette er en illustrasjon på hvor sårbart politiet er. Denne dramatiske utviklingen hadde vi unngått hvis etaten hadde hatt nok politikompetanse, og man kan jo lure på hvordan situasjonen i norsk politi hadde sett ut om vi skulle regulert arbeidstiden vår slik alle andre gjør. Da ville antageligvis justisministeren også brukt ordet krise, sier Arne Johannessen. Han er en av politiets fremste eksperter på narkotikabekjempelse, og sier at det som nå har skjedd viser med gru hva som skjer når politiet ikke er til stede i de miljøene hvor narkotika omsettes og selges. Det er nærmest umulig å få en oversikt over hva som skjer i dette miljøet når politiet er fraværende. Det er en dramatisk nedgang i narkotikaforbrytelser denne høsten, og det kommer selvsagt av at politiet ikke er til stede, sier Lars Holmen. Holmen mener tallene som Politidirektoratet nylig presentere er beviset på sammenhengen mellom politiets innsats og oppfattelsen av narkotika situasjonen. Dette er veldig enkelt. Er politiet mye ute i disse miljøene, stiger antall beslag betraktelig. Når de ikke er det, skjer det motsatte. Konsekvensene blir fatale, og politiets evne til å følge utviklingen i narkotikakriminaliteten raderes ut etter hvert som informasjonstørken øker, sier Holmen. Holmen er spesielt bekymret for situasjonen i Oslo og de følgene situasjonen her får for resten av landet. Her er, ifølge Holmen, politiets fraværelse fra narkotikamiljøene ensbetydende med at omsetningsleddene kan operere fritt og pøse på med stoff ut til resten av landet. Informasjonen om omsetningssituasjonen i Oslo til resten av landets politidistrikter er nærmest ikke-eksisterende. Oslo er tross alt, uansett hvordan man vrir og vender på det, hoved-distribusjonskanalen til resten av Norge. Nettopp derfor har Oslo politidistrikt et særskilt ansvar. Vi må helt tilbake til tiden før Odd Einar Dørum var justisminister til vi finner en situasjon hvor innsatsen og tilstedeværelsen til politiet i Oslo var god nok ute i narkotikamiljøene, sier Lars Holmen. Et annet faremoment som Holmen peker på, er at norsk politi ikke klarer å fylle sine forpliktelser overfor andre land i Europa når det gjelder narkotikasamarbeid. Holmen har flere eksempler på store Erna Solberg Lars Holmen partier narkotika hvor norsk politi ikke har kunnet bistå europeisk politi og store omsetningssaker har blitt «ødelagt». Dette setter Norge i forlegenhet ute i Europa. Det er helt åpenbart at det er noe som ikke virker. Justisminister Knut Storberget må komme på banen snart. For slik situasjonen er nå, er skadene store både i og utenfor Norges grenser, sier Lars Holmen. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 3

14 Skjult spaning NULL TILLIT TIL STORBERGET Spanerne i Oslo slår knallhardt tilbake mot påstandene fra Knut Storberget om usannheter i Politiforum. De kunne ikke garantere overvåkning av en trailer slik dansk politi ønsket, og hadde ikke full kontroll, slik justisministeren svarte i Stortingets spørretime. Tekst og foto Thomas Berg Vi hadde ikke fysisk kontroll på kjøretøyet slik dansk politi ønsket at vi skulle ha. I en normalsituasjon hadde vi hatt fysisk (og teknisk) kontroll på både kjøretøy og sjåfør. Det hadde vi ikke slik justisministeren påstår. Når vi ikke har fysisk kontroll på bilen, vet vi heller ikke hvem sjåføren møter eller snakker med. I tillegg sier justisministeren fra talerstolen på Stortinget at spanerne i Oslo har en egen særavtale om arbeidstidsbestemmelser med avtalt unntak fra lovens hovedregel om minst 11 timers arbeidsfri i løpet av 24 timer. Det er direkte feil. Hadde justisministeren lest Politiforum grundig i desember hadde han fått med seg at vi ikke har det, sier tillitsmannen ved spaningsavsnittet i Oslo. Hvordan er spaningsavsnittets tillit til Storberget etter dette? Vi har null tillit til Storberget og stemningen internt hos oss er på et lavmål. Noen spanere har sluttet og flere er på vei ut døra. Storberget har tidligere gått ut og sagt at politiet trenger flere spanere. Dette er neppe den beste måten å skape positiv omtale om oss på. Det er nå viktig at vi får på plass en avtale om økonomisk kompensasjon for nasjonalt bistandsansvar og tilgang på spanere når det er behov fra arbeidsgiver, sier tillitsmannen. Det er ikke første gangen norsk politi får «påpakning» fra utlandet. Nylig gikk rikskriminalsjefen i Sverige ut og kritiserte politiet i Norge fordi de ikke maktet å følge opp henvendelser fra andre lands politi. Han advarte samtidig med at det kunne få konsekvenser for fremtidig samarbeid. Ikke full overvåkning I Stortingets spørretime gikk Knut Storberget ut og sa at opplysninger han hadde fått fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt om fremstillingen i artikkelen i Politiforum, ikke er dekkende for situasjonen. Justisministeren sa også at politiet hele tiden hadde kontroll på bilens bevegelser. Det reagerer tillitsmannen og hans spanere meget sterkt på. Det som er realiteten i denne saken, er at dansk politi ikke har fått den bistanden de ønsket fra norsk politi. De ønsket spaning som innebærer fysisk kontroll. Vi kunne ikke garantere full overvåkning og saken ble for vår del avsluttet på grensen. Hva som har skjedd etter at traileren 1 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

15 UTEN INNHOLD. Jan Arild Ellingsen mener justisminister Knut Storberget selger et produkt uten innhold. IKKE KONTROLL. Spanerne hadde ikke full kontroll på kjøretøyet ved grensen slik justisministeren påstår. forlot grensen har ikke vi uttalt oss om og er egentlig uvesentlig for saken, sier tillitsmannen. Han har selv vært i kontakt med spanerne som var på jobb da traileren ble stoppet ved grenseovergangen, og de bekrefter at det som sto i desemberutgaven av Politiforum er riktig. Aldri fysisk kontroll Fungerende leder for organisert kriminalitet i Oslo, Øyvind Nordgaren, sier til Politiforum at det normalt sett blir utført både teknisk og fysisk kontroll av kjøretøy ved grenseoverganger. Det skjedde ikke i dette tilfellet. Vi hadde en form for overvåkning på traileren, men noen fysisk kontroll var det aldri snakk om. Når det er sagt vil jeg understreke at det er særdeles uheldig at vi ikke klarer å bistå dansk politi på en tilfredsstillende måte. Hvis en lignende situasjon skulle oppstå, må vi vurdere beordringer av personell, sier Øyvind Nordgaren. Tillitsmannen ved spaningsavsnittet i Oslo, mener uttalelsene fra Storberget ikke henger sammen med det som står i artikkelen i Politiforum. Han påpeker at det aldri ble omtalt spaning av den aktuelle traileren inn i Norge. Hvis justisministeren mener at politiet hadde full oversikt over bilens bevegelser så spør jeg meg selv hva slags oversikt? Vi vet ikke hvem sjåføren av traileren har vært i kontakt med da han var i Norge. Justisminister Knut Storberget sier at han har fått informasjon angående situasjonen rundt spanerne fra Politidirektoratet og ledelsen i Oslo politidistrikt og forholder seg til det. Jeg må forvente at den informasjonen jeg har fått i denne saken er riktig, sier Storberget. MODEN FOR UTSKIFTNING Nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen, mener Knut Storberget er klar for avløsning fra justisministerposten. Av Thomas Berg Det var Ellingsen som stilte spørsmål med referanse til en artikkel i Politiforums desemberutgave til Knut Storberget i Stortingets spørretime i januar. Nå har han sett seg lei på det han betrakter som en «solskinnsminister» fremfor en justisminister. Det er ekstremt alvorlig at han feilinformerer Stortinget. Å påstå at spanerne ved spaningsavsnittet i Oslo har en særavtale, er direkte feil. Dette svekker politiets tillit og ikke minst justisministerens troverdighet, sier Jan Arild Ellingsen. Ellingsen har over lengre tid observert justisministeren og hans uttalelser i media. Han mener Storberget er på «dypt vann» ved flere anledninger. Slik jeg tolker Storberget, oppfatter han sannheten på en subjektiv måte. Han plukker fra hverandre enkeltbiter som passer inn i hans virkelighetsoppfatning. Det var nok morsommere å være justisminister i 2005 og 2006 enn nå. Virkeligheten har nok kommet for nær, kanskje litt for nær, sier Ellingsen. Forstår du frustrasjonen ved spaningsavsnittet i Oslo? Helt klart. Hvis statsråden er så skråsikker i sin sak, og mener at han kjenner rutinene til spanerne bedre enn dem selv, så burde de bytte jobb. Jeg tror ikke justisministerposten ville blitt dårligere av den grunn, sier Ellingsen og følger opp videre: Justisministeren selger et produkt uten innhold. Vi trenger en ny politisk ledelse nå. Hva synes du om at justisministeren sier at politiet har full kontroll på bilens bevegelse når spanerne sier noe annet? Jeg forutsetter at spanerne er de som har best oversikt og ikke justisministeren fra høyblokka. Konsekvensen av statsrådens kommentar setter spanerne i et grelt lys siden de hevder noe annet. Min stemme går utvilsomt til dem. Justisminister Knut Storbergets korte kommentar til at Jan Arild Ellingsen vil ha han fjernet som justisminister er følgende: Akkurat det har Ellingsen sagt i tre år, så det er ikke noe nytt. Hvordan opplever du kritikken fra både ledere og topptillitsvalgte i politiet? Det skuffer meg veldig. Jeg har stor tillit til norsk politi og til Politiets Fellesforbund. Men det er ikke jeg som avgjør hvor lenge jeg er justisminister. Det får andre svare på. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 5

16 Forskriftsaken VELLYKKET POLITISTREIK BERGEN. Tydelig budskap og klar tale fra de flere hundrede PF-streikende i Bergen. Foto Kjetil Hordnes 1 6 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

17 Man holder avtaler inngått med Politiets Fellesforbund. Hvis ikke, blir det politistreik. Av Ole Martin Mortvedt Statsråd Dag Terje Andersen var tydelig ille til mote da han la frem forslag om å innføre en forskrift som utvider fritaket fra arbeidsmiljølovens vern av politiansatte. Mange års underbemanning, underbudsjettering og svak lønnsutvikling hadde bygd seg opp hos landets politiansatte. Når justisministeren i etterkant av PFs landsmøte innledet dialog med Arne Johannessen, inngikk de en stilltiende avtale. Dialog i stillhet, ingen negative medieoppslag. Det skulle være arbeidsro for å skape et godt samarbeidsklima. I ly av avtalt fredsperiode hadde justisminister Knut Storberget regissert en løsning som ikke kan karakteriseres som annet enn slett politisk håndverk. Under dekke av den solide tilførselen av 460 sivile stillinger, listet regjeringen ut forslaget om den mye omtalte forskriften. Kanskje de håpet at begeistringen for alle de nye stillingene skulle nøytralisere reaksjonene som ville komme når forslag til forskrift ble lagt frem? Taktikken var feilslått. Støtte fra alle kanter Et samlet norsk politi reiste seg i protest på kort varsel. Og Arne Johannessen er strålende fornøyd med oppslutningen fra PF-medlemmene. En samlet medlemsmasse forlot sine arbeidsplasser. Det er verdt å merke seg all støtten streiken fikk. Til og med politijuristene støttet oss, de som er fagorganisasjonen til de fleste av landets politimestere. Det er ikke hverdagskost at vi går til politisk streik mot regjeringen. Overgrepet kom på en mandag, styret fattet beslutning tirsdag. Torsdag var det streik. Dette var en spontanreaksjon, som likevel var vel gjennomtenkt og vel drøftet med lokallagsledere fra hele landet, sier Johannessen som er glad for alle sivile medlemmer som lojalt støttet oppunder streiken. Han viser til en massiv støtte fra alle sentrale fagforeninger som Unio, LO-Stat, YS-Stat og Akademikerne-Stat. Det var en streik som varte i kun 1,5 time. Men oppmerksomheten var massiv. Det sier litt om interessen og alvoret i situasjonen. Det ikke er dagligdags at en statsråd erter på seg et samlet politikorps, sier Johannessen. Nådde målet Vi fikk frem at årsaken til den akutte misnøyen var brudd på viktige fagforeningsprinsipper. Medieoppmerksomheten var enorm. Men på mange måter er resultatet av streiken todelt. Konflikten blir enda synligere og frontene blir tøffere. Og løsningen kan bli vanskeligere å komme frem til, sier Johannessen. Men vi hadde ikke noe valg. Dette ba regjeringen om. Det var de som skjerpet fronten. Vi hadde satt oss til dialogbordet, og jeg trodde at justisministeren mente dialog. Men i stedet sørget han for at regjeringen begynte å diktere en løsning. PF-styret og jeg er innforstått med at slikt ikke gjør det lettere å finne en løsning, sier Johannessen. Hva gjør PF hvis arbeidet ikke fører frem, og forskriften blir iverksatt fra 1. juli? Går situasjonen over av seg selv, vil politiansatte bli så motivert at de begynner å jobbe masse overtid igjen? At dette ikke skal la seg løse, er en utenkt tanke. Jeg bruker ikke en tanke på det, men desto mer tankekraft på å finne gode løsninger og nye kampstrategier. Det er faktisk helt utenkelig at dette går over bare med å trumfe gjennom forskriften. Spørsmålet er hvor lenge samfunnet aksepterer at regjeringen ødelegger politiansattes motivasjon. De svake produksjonstallene som Politidirektoratet la frem i januar viser at situasjonen er meget alvorlig, sier Johannessen. 1 HAMAR. Lokallagsleder Jørn Arild Flatha holder appell til rundt 60 fremmøtte utenfor politihuset på Hamar. 2 OSLO. Som PF-medlem går du ikke alene. Rundt 1500 topptente politiansatte markerte motstand mot regjeringens diktat. 3 STAVANGER. Lokallagsleder Arild Sandstøl og andre engasjerte politifolk i Stavanger viste tydelig hva de mente om situasjonen i politiet Foto Ole Martin Mortvedt Foto Per Magne Løvås Foto Thomas Berg F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 7

18 innbyggerundersøkelsen Torodd Veiding, Kirsten Lindeberg og Håkon Skulstad har en ting til felles; de er alle politimestre. Men der stopper også likhetene - i alle fall når publikum blir spurt. Av Thomas Berg Nylig la politidirektør Ingelin Killengreen frem politiets nasjonale innbyggerundersøkelse. 83 prosent av befolkningen var fornøyd med politiets innsats, noe Killengreen var godt tilfreds med. Kontrastene mellom Torodd Veidings Asker og Bærums, Håkon Skulstads Østfinnmark og Kirsten Lindebergs Agder er likevel enorme. For mens innbyggerne i Asker og Bærum har klokkertro og høy tillit til politiet, kan ikke akkurat beboerne i Østfinnmark (77 prosent) og Agder (72 prosent) si det samme. At 93 prosent av innbyggerne i Asker og Bærum er fornøyd med innsatsen vår, er en enorm tillitserklæring, sier en tydelig stolt politimester Torodd Veiding. Situasjonen i Agder er en helt annen enn i Asker og Bærum. Politimester Kirsten Lindeberg har uttalt følgende til Agderposten: Vi tar dette alvorlig, og ser at vi har en utfordring i å kommunisere de gode resultatene av vår innsats til befolkningen, sier politimester Kirsten Lindeberg. Ifølge tillitsundersøkelsen har politiet i Agder bare tillit blant 72 prosent av befolkningen. Situasjonen er den samme i Østfinnmark. Publikum har i for mange saker måttet vente for lenge før de har fått den nødvendige hjelpen fra politiet i Østfinnmark. I vårt område med spredd bosetning, store avstander og «tynne» vaktordninger, tror jeg også dette vil være situasjonen fremover. Dessverre, sier Håkon Skulstad. POLITIETS TILLITSMESTER Mange bekker små Politimester Torodd Veiding går ikke med på at han skal ha æren for den høye tilliten blant befolkningen i Asker og Bærum. Som han sier det selv. Her dreier deg seg om mange bekker små. Dette er rett og slett summen av mye godt politiarbeid, sier Veiding og fortsetter: Vi klarer ikke å løse alle sakene og jeg tror ikke publikum forventer at vi skal gjøre det heller. Men det handler om å behandle publikum på en god måte. Har du noen gode eksempler? Nylig fikk operasjonssentralen inn et tips fra en person som mente han så noe mistenkelig. Kort tid etterpå var en patrulje på plass. To timer senere ringte patruljen tilbake til mannen som hadde tipset og sa at gjerningsmannen var pågrepet og brukte samtidig anledningen til å takke han. Dette er ikke en unik situasjon og noe vi prøver å gjøre så ofte vi kan, svarer Veiding. Ansvarsfraskrivelse eller mistillit Politimester Håkon Skulstad sendte ut en pressemelding etter resultatene ble offentliggjort hvor han redegjorde for noen av problemene som politidistriktet sliter med, og hvor han viser til at de politiansatte har ønsket å verne om fritiden sin, og at de har vist mindre vilje til å jobbe overtid. Pressemeldingen har vekket reaksjoner hos de ansatte. Odd-Børre Evensen, leder av Politiets Fellesforbund i Øst- 1 8 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

19 Betyr det at du legger noe av skylden på politifolkene i distriktet som verner om fritiden sin? Nei, det gjør jeg ikke. Det er viktig for meg å understreke at tjenestemennene selv bestemmer over sin fritid. Poenget er at tjenestemennenes vern om egen fritid har vist at politiberedskapen i grisgrendte områder i for stor grad har vært basert på tjenestemennenes vilje til å jobbe overtid. Det er rett og slett for få politifolk til å gjøre jobben innenfor dagens arbeidstidsbestemmelser uten en betydelig frivillig overtidsinnsats. De politifolkene som er på jobb gjør en meget god jobb, men de er for få. Vi ser nå på ulike tiltak som kan frigjøre politiressurser for å styrke politiets tilstedeværelse der det skjer, når det skjer. Distriktet bruker mye politiressurser på ulike former for transporter og vakthold og vi ser nå blant annet på hvordan vi kan frigjøre flere politifolk ved blant annet å få inn politipensjonister, svarer Skulstad. HAPPY. At 93 prosent av innbyggerne i Asker og Bærum er fornøyd med innsatsen vår, er en enorm tillitserklæring, sier Torodd Veiding. Finnmark, valgte å sende ut sin egen pressemelding som svar på tiltale. Politimesteren i Østfinnmark går i pressemeldingen langt i å antyde at det er de ansatte som må bære ansvaret for hvilket inntrykk innbyggerne har av politiet. Dette oppfattes av oss i Politiets Fellesforbund i Østfinnmark i beste fall som forsøk på ansvarsfraskrivelse, og i verste fall som mistillit til sine ansatte. Vi finner begge deler uakseptabelt, sier Evensen til Finnmarken. Bare 33 prosent av de spurte i Østfinnmark er fornøyd med politiets tilgjengelighet ved akutt behov for hjelp. Bare 31 prosent mener politiet er der det skjer, når det skjer. Vi tar disse tallene på største alvor, sier politimester Håkon Skulstad. Skulstad mener det er en hovedgrunn til misnøyen. Det har vært noen uheldige hendelser de siste årene der publikum har måttet vente for lenge på hjelp fra politiet. Starten av 2008 var preget av lav bemanning. Mange politifolk flyttet fra distriktet, og vi fikk ikke ansatt nye før fjorårets kull fra Politihøgskolen var ferdig sommeren 2008, sier han. Skulstad viser også til at de politiansatte det siste året ønsket å verne om sin fritid og det har vært vanskelig å få tak i ekstra mannskap ved uforutsette hendelser. Dette har ført til omdisponering av mannskaper og lengre utrykningstid samtidig som aktiviteten generelt har blitt redusert, sier politimesteren. Et tankekors Politimester Kirsten Lindeberg er ikke tilfreds med at Agder politidistrikt scorer svakere enn de andre politidistriktene på en rekke spørsmål som vedrører publikums forhold til politiet. Agder politidistrikt scorer dårligst når innbyggerne blir spurt om deres tillit til etaten. Det samme gjelder når de blir spurt om å vurdere politiets evne til å skape trygghet, hindre og forebygge kriminalitet og håndtering av ulykker. Dette står i skarp kontrast til statistikken som tydelig viser at Agder politidistrikt ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder de nasjonale måltallene, blant annet på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Kvalitetsmessig er vi fullt på høyden, da er det et tankekors at publikum er av den oppfatningen, sier politimester Kirsten Lindeberg. Agder politidistrikt har uavhengig av undersøkelsen som ble presentert, satt i gang tiltak som skal kartlegge sterke og svake sider ved hvordan tjenestene utføres. Resultatene kan gi føringer for eventuelle tiltak som skal bedre så vel kommunikasjonen med omgivelsene som måten politiet opptrer i forhold til publikum. Det er alltid et potensial for forbedring. For oss er det viktig å vite hva vi kan gjøre bedre. Nå skal vi analysere undersøkelsen, gå i oss selv og se hva vi kan gjøre, sier Lindeberg som understreker at politiet generelt har høy tillit i befolkningen og at forskjellene mellom de ulike politidistriktene er relativt liten. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 9

20 ARBEIDSMILJØ OSLOPOLITIET BRYTER FORTSATT LOVEN Politimennene Martin Tesaker og Kjell Arne Sandal jobbet 73 timer på en uke, men arbeidsgiver mener duoen må «tåle såpass». Tekst og foto Thomas Berg For meg virker det ikke som det akkurat har blitt så mye bedre styring enn tidligere. Selv om politiet i Oslo har fått strenge beskjeder fra Arbeidstilsynet i Oslo om å følge regelverket, er det «samme gamle leksa», sier Martin Tesaker ved Majorstua politistasjon. Sammen med kollega Kjell Arne Sandal samt fire andre fra sin divisjon, kan Tesaker se tilbake på en ekstremt hard arbeidsuke da Gaza-demonstrasjonene pågikk. Totalt har duoen jobbet 73 timer hver, hvorav 16 av timene er beordringer. Selv om jeg søkte om fritak fordi jeg var trøtt og sliten og hadde lyst til å bruke fritiden min på meg selv og ikke på arbeidsgiver, ble søknaden glatt avslått. Jeg var så sliten at det ikke var helt forsvarlig at jeg var i tjeneste. Men likevel ble jeg beordret. Det ser jeg på som veldig alvorlig, sier Martin Tesaker. I første linje Under demonstrasjonene i midten av januar var Martin Tesaker og Kjell Arne Sandal blant dem som ble beordret til tjeneste. Jeg var ekstremt sliten. I tillegg var det dårlig forpleining, lite mat og drikke og få pauser. Når det også hagler med molotov-cocktails (brannbomber red. anm.), er det ubehagelig å være beordret på jobb. Selv fikk jeg flere steiner på kroppen og i skjoldet, men ble heldigvis ikke skadet, sier Tesaker. Makker og kollega Kjell Arne Sandal fikk også opplevde demonstrasjonskaoset på nært hold. Jeg legger ikke skjul på at jeg var sliten i hodet etter en krevende og lang arbeidsuke. Det tok flere dager før jeg fikk hentet meg inn igjen, sier Sandal. Sekretær i Oslo Politiforening, Magnus Johannessen, er ikke overrasket over eksemplene som Politiforum presenterer. 2 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R