ÅRSMØTESAKER Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord Sveio - Tysnes

Transkript

1 ÅRSMØTESAKER 2016 Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Postboks 444, 5403 Stord Tlf: Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord Sveio - Tysnes

2 INNHALDSLISTE 1. INFRASTRUKTUR Side Samferdsle Side E39 Side Scenario Sunnhordland brukryssing Langenuen Side E 134 Side Fylkesvegnettet Side Kollektivtrafikk i Sunnhordland Side Ferjeavløysingsmidlar Side Ferjemateriell Side 6 2. REGIONAL UTVIKLING Side Kommunestruktur Side Innovasjon i offentleg sektor Side 8 3. ATTRAKTIV BUREGION Side Byen og regionsenteret Stord lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland! Side Omdømmebygging og rekruttering Side Sunnhordlandstreff og ambassadørtreff Side Omdømmepartnarar Side Digital satsing Side Ny-lansering Side Sunnhordlandsfilm internasjonale utmerkingar Side Facebook-gruppa «Bu i Sunnhordland» Side Digital konferanse Side KOMPETANSE 4.1 Rekruttering Side Leiarutvikling/marknadskommunikasjon Side Teknisk fagskule/ingeniørutdanning i Shl Side Høgskulen Stord/Haugesund Side KVV kompetanse Side Realfagprosjektet Ters Side Karrieresenter i Sunnhordland Side NÆRINGSUTVIKLING 5.1 Næringsutvikling i regi av Samarbeidsrådet Side Situasjonen i leverandørindustrien Side Omstillingsalliansen Side Tverrsektorielle klimatiltak i Sunnhordland Side Sunnhordlandsmat matkultur i Sunnhordland Side Geopark Sunnhordland Side Regionalt etablerarfond Side Reiseliv Side Internett og fotoarkiv Side Publikasjonar og brosjyrar Side Presse og visningsturar /utstilling Side Annonser og kampanjar Side Produktutvikling Side Andre oppgåver og hendingar 2015 Side Andre oppgåver og hendingar i 2014 Side 21 1

3 6. SAMARBEIDSRÅDET SOM MØTEPLASS OG DRØFTINGSORGAN Side Kommunepolitikarar Side Fylkespolitikarar og stortingspolitikarar frå Sunnhordland Side Møte med departement og stortingspolitikarar Side Møte med Haugalandrådet Side Bruk av media Side PLANARBEID Side Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland Side Regional kystsoneplan Side DRIVA AKTIV PÅVERKNAD FOR Å SIKRA REGIONEN OG DEN EINSKILDE KOMMUNE SINE INTERESSER I REGIONALE OG NASJONALE SPØRSMÅL Side Politireforma Side Arealavgift Side Nasjonal helse og sjukehusplan Side Sunnhordland tingrett Side Skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt Side ANNA Side Nyskapingskonferanse Side ØKONOMI Side Finansinntekter/utgifter Side Rekneskapsførar og revisor Side ORGANISASJON Side Administrasjon Side Prosjektilsette Side Arbeidsmiljø Side Ytre miljø Side Likestilling Side Lokalitetar Side Styresamansetning til desember 2015 Side Styresamansetning frå desember 2015 Side Samarbeidsrådet for Sunnhordland Side 29 OVERSIKT OVER REPRESENTANTSKAPET Side 30 SELSKAPSAVTALE Side REKNESKAP 2015 Side REVISORMELDING 2015 Side HANDLINGSPLAN 2016 Side Framsidebilete Vinnar av årets beste turbilete 2015 Foto: Bjarte Dalland 2

4 STYRET SI ÅRSBERETNING 2015 Føremålet med selskapet er interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing. Føremålet vert konkretisert m.a. gjennom desse oppgåvene: 1. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordna tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur og identitetsskapande tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår Styret og administrasjonen har arbeidd ut frå Handlingsplanen for 2015 og Strategisk plan for Selskapsavtalen ligg til grunn for alt arbeidet. 1. Infrastruktur 1.1 Samferdsle Arbeidet med å betra samferdselsløysingane internt i regionen og mot omverda er eit langsiktig og krevjande arbeid. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vore ein aktiv pådrivar for å sikra felles regionale prioriteringar innanfor denne sektoren, noko som har resultert i realisering av fleire, store og små prosjekt. Eit prioritert satsingsområdet er å utvikle gode samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen, naboregionane og næringslivet for å gjera det meir sannsynleg at samferdselsprosjekt i vår region vinn fram i dei nasjonale prioriteringane. Ei brei forankring av arbeidet i Hordaland fylkeskommune er avgjerande for å lukkast E39 Realisering av ein ferjefri kyststamveg E39 har vore og er ei sentral arbeidsoppgåve for Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Det var difor ein milepæl då Samferdsleministeren 20. desember 2013 kunngjorde at regjeringa hadde bede Statens vegvesen arbeida vidare med midtre trase, med bru over Bjørnefjorden. Det overordna målet for Samarbeidsrådet er at det skal vera oppstart på arbeidet med traseen i Fylkesordføraren etablerte i 2014 eit kontaktutval som har som føremål å arbeida for at traseen kjem med i nasjonal Transportplan Dette utvalet er vidareført av den nye fylkesordføraren. Statens vegvesen oppretta ei ressursgruppe som arbeider tett på deira arbeid. Samarbeidsrådet ved ordførarane langs traseen er tett på begge utvala og er også med i arbeidsutvalet til kontaktutvalet til fylkesordføraren. Dagleg leiar er medlem i kontaktutvalet. 3

5 Samarbeidsrådet sitt vedtak frå gjer at rådet ikkje har teke stilling til kvar kryssing av Langenuen bør gå. Samarbeidsrådet legg til grunn at den endelege bruplasseringa vert avklara gjennom planprosessen for statleg reguleringsplan. Samarbeidsrådet legg til grunn at Austevoll og Kvinnherad si påkopling til Kyststamvegen vert fastslått som ein del av reguleringsplanen for E39 Stord-Os (vedtak ). Fylkesutvalet har i 2015 gjennomført eit arbeid med ein moglegheitsstudie med framlegg til samband og tilknytingar på fylkesvegnettet til E39 mellom Os og fylkesgrensa til Rogaland med utgangspunkt i ei vurdering av regionale utviklingsbehov. Denne var ferdig 1. mai I møte 11 juni drøfta Samarbeidsrådet Moglegheitsstudien og oversendte følgjande punkt som er særs viktige for Sunnhordland: Kvinnherad må knytast opp mot E39 gjennom ei løysing som er tenleg for Kvinnherad. Uavhengig av val av trase over Langenuen, må påkoplingskryssa på Stord leggast så langt nord som mogleg for å korta reisetida frå Fitjar. Uavhengig av val av trase over Langenuen må fylkesvegnettet over Tysnes utbetrast slik at det gjev god tilkomst til påkoplingspunkt til E39. Alle tilkomstvegar til E39 må i Regional Transportplan klassifiserast som overordna. Samband om Ølensvåg frå E134 til E39 med bru over Ålfjorden vil korta ned reisetida frå Etne mot Bergen/ Leirvik med om lag 35 minutt. Dette vil ha ei svært positiv innverknad for blant anna transport av laks frå Sunnhordland. Ved Traseval over Tysnes må det takast hensyn til påkoplingspunkt med bru frå Austevoll. 4

6 Hordaland fylkeskommune ynskte med dette arbeide å sikra at val gjort i samband med ny E39 stetter regional utvikling og det regionale transportsystemet, og samstundes at fylkesvegsambanda betener trafikkauke på ein tenleg måte E desember var ein merkedag for samferdsle i regionen. Då kom regjeringa sin Aust-vest utredning ved at Statens vegvesen leverte sin rapport til Samferdselsdepartementet med oppsummering av høyringsuttaler til aust-vest utgreiinga. I rapporten står det mellom anna: Statens vegvesen mener at høringen viser at det er bred støtte for å velge to hovedvegforbindelser over fjellet og at E134 bør prioriteres høyest. Det er et mer delt syn på hvilken som i tilfelle skal være den andre prioriterte vegforbindelsen mellom sentrale Østlandet og Vestlandet. Her støtter høringsinstansene som naturlig er den vegforbindelse som ligger innenfor den egne geografiske interessesfæren. De store nasjonale organisasjonene som har svart støtter Statens vegvesens forslag om å prioritere E134 og vegforbindelsen over Hemsedal. Høringen har derfor ikke gitt grunn for å endre vår konklusjon i utredningen. Samarbeidsrådet har hatt E134 som prioritert satsingsområde gjennom mange år, og har argumentert med at E134 Haukelivegen er den viktigaste aust vest korridoren for Haugalandet og Sunnhordland. Samfunnsnytten og verdien for næringslivet med utbetring av E134 er i fyrste omgang at transporten vert raskare, rimelegare og tryggare. Det har vore eit mål for Samarbeidsrådet at E134 over Haukelifjell må handsamast som eitt prosjekt, både planmessig og økonomisk. Anleggsteknisk er det likevel naturleg med ulike byggetrinn. Røldal og Seljestad bør vere første byggetrinn. Samarbeidsrådet sende i desember brev til Statsministeren sitt kontor om rådet sine forventningar til regjeringa sine konklusjonar i saka: a. Regjeringa går inn for full utbygging av E134 frå Drammen til Haugesund og Bergen slik Statens vegvesen foreslår i aust-vest utgreiinga. b. Regjeringa vil be Statens vegvesen analysere traséval for «arm til Bergen» straks, eksempelvis gjennom ein KVU slik Statens vegvesen foreslår. Geografisk må dette omfatte både Sunnhordlandsdiagonalen (via Etne/Kvinnherad/Tysnes) og Hordalandsdiagonalen (via Odda/Jondal/Kvam). c. Regjeringa vil velge full vintersikkerhet for fjellovergangen (Seljestad-Vågsli) og forsere attståande arbeid med reguleringsplan for strekninga Fylkesvegnettet Det var i 2012 forventa at ein gjennom arbeidet med Fylkesdelplan for Sunnhordland og skulle dekka behovet for ein ny samferdsleplan for Sunnhordland. Samferdsle er teken ut av planprogrammet. Det var lagt opp til at arbeidet med ein ny samferdsleplan for Sunnhordland skulle starta i Dette er ikkje starta. Bakgrunn for dette var arbeidet med Moglegheitsstudien i regi av Hordaland fylkeskommune som var ferdig i mai Det vert oppstart av samferdsleplan for Sunnhordland i

7 1.1.4 Kollektivtrafikk i Sunnhordland Det har vore eit mål å arbeida for betre kommunikasjon mellom buss, ferje og hurtigbåt. Samarbeidsrådet har ved fleire høve teke opp ferjetilbodet i Hordaland og er uroa over frekvens, opningstid, kapasitet og materiell. I samband med den komande anbodsrunden har Samarbeidsrådet utarbeidd eit notat som er sendt til fylkesutvalet, der ein gjer ei vurdering av situasjonen kring ein ny anbodsrunde. Ordførarane Synnøve Solbakken, Kjetil Hestad og Renate Klepsvik vart valt til å følgja denne saka tett Ferjeavløysingsmidlar Stortinget har opna for å gje ferjeavløysingsmidlar i minst 40 år til bruer og tunellar som erstattar fylkeskommunale ferjestrekningar. Endeleg vedtak kom gjennom Kommuneproposisjonen. I Sunnhordland er det ferjesambanda Sandvikvåg-Husavik, Hufthamar-Krokeide, Huglo Jektevik og Fjellberg-Skjersholmane som kan vera aktuelle med ferjeavløysingsmidlar. Det er naturleg å tru at midlane i Austevoll skal gå til bru mellom Austevoll og Reksteren. På sambandet Huglo Jektevik kan det vera fleire alternativ. Her kan midlane nyttast til bru mellom Huglo Tysnes og /eller til E39, bru over Langenuen. For Fjellberg er det høgst aktuelt med fastlandsforbindelse ved å byggja bru eventuelt bruer. Det er, slik det no ser ut, ikkje teke stilling til kva prosjekt midlane skal gå til. Eit sentralt spørsmål er og om nokre av midlane kan nyttast til tilførselsvegar til E39. Slik det går fram av utdraget frå Kommuneproposisjonen får Fylkeskommunen ei sentral rolle. Samarbeidsrådet har spelt inn at ferjeavløysingsmidlar må vera ein del av Regional transportplan. Det er no komen med i Planprogrammet, i kapittel om finansiering. Samarbeidsrådet vedtok hausten 2015 at det bør utarbeidast ein Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland. Denne planen skal blant anna seia noko om aktuelle strekningar, potensiale og økonomi. Denne planen er under arbeid Ferjemateriell Representantar frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland fekk i møte 28. september informasjon frå Hordaland fylkeskommune/skyss vedrørande anbodet på nytt ferjemateriell i fylket. Anbodsrunden er særs avgjerande for det framtidige ferjetilbodet i regionen. Snittalderen på ferjene i Sunnhordland er over 25 år, og fleire nærmar seg 40 år. Dersom det ikkje kjem inn nytt materiell ved oppstart av nytt anbod vil ikkje dette skje i anbodsperioden. Snittalderen vil difor auka markant i anbodsperioden. Ferjene bør ikkje vera eldre enn 10 år. Det er heller ikkje alle ferjene som tilfredsstiller kravet til universell utforming, og det er difor ynskje om modernisering av flåten. Det må og stillast strengare miljøkrav. Samarbeidsrådet har ved fleire høve spelt inn krav til anbodsgrunnlaget, både til Samferdsledepartementet og fylkeskommunen 6

8 2. Regional utvikling Samarbeidsrådet er ein sentral regional utviklingsaktør som skal driva aktiv påverknad for å sikra regionen og den einskilde kommune sine interesser i regionale og nasjonale spørsmål. Vår visjon Me er framoverlent skal synleggjera at Sunnhordland er ein sterk og framtidsretta region, som det er interessant å arbeida, ta utdanning og busetja seg i. Ei stor utfordring ligg i å utvikla ein region som ikkje er sårbar i høve til svingingar i næringsaktivitet og sysselsetjing. Ei anna utfordring er å sørgja for at behovet for ulik kompetanseheving og fornying av kompetanse innanfor den varierte næringsaktiviteten me har i Sunnhordland vert dekka. Dessutan vil det i åra som kjem vera eit stort behov for å fylla på med arbeidskraft i allereie eksisterande verksemder og kommunar etter kvart som dei me no har går over i pensjonistane sine rekkjer. 2.1 Kommunestruktur Etter Stortingshandsaming har Kommunal og moderniseringsdepartementet fastslått at alle kommunar skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdera samanslåing, og å gjera vedtak om sine val innan sommaren Alle kommunane i regionen, utanom Sveio, gjorde vedtak om å starta arbeidet med å få utarbeidd eit faktabasert grunnlag, som i neste omgang skal gjera interesserte kommunar i stand til å vedta framtidig kommunestruktur i Sunnhordland. Prosjektgruppa har bestått av: Ordførar Renate Klepsvik, Austevoll kommune Liv Bente Storebø, Austevoll kommune Ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo kommune Inge Reidar Kallevåg, Bømlo kommune Ordførar Sigve Sørheim, Etne kommune Siri Klokkerstuen, Etne kommune Ordførar Wenche Tislevoll, Fitjar kommune Harald Rydland, Fitjar kommune Ordførar Synnøve Solbakken, Kvinnherad kommune Peder Sjo Slettebø, Kvinnherad kommune Ordførar Liv Kari Eskeland, Stord kommune Sigbjørn Framnes, Stord kommune Ordførar Kjetil Hestad, Tysnes kommune Tore Atle Humlevik, Tysnes kommune Per Jarle Valvatne, LO Sunnhordland Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Odd Henry Dahle, prosjektleiar Reidun Rykkje, adm. i Samarbeidsrådet Kommunane har hatt eigne referansegrupper. Rapporten vart ferdigstilt i april/mai 2015 og var til handsaming i kommunane juni Etter at Samarbeidsrådet var ferdig med sitt arbeid har kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord og Tysnes engasjert Andreas Larsen i Fitjar kommune som sekretær for det vidare arbeidet. Gjennom dette arbeidet har kommunane arbeidd fram ein intensjonsavtale. Denne har vore til handsaming i kommunestyra og dannar grunnlaget for eventuelle avsluttande forhandlingar. 7

9 Kommunestyra i Austevoll, Bømlo og Tysnes har vedteke å ikkje inngå intensjonsavtale om kommunereform i Sunnhordland. Kommunestyra i Stord og Fitjar har vedteke intensjonsavtalen, og skal i avsluttande forhandlingar om kommunesamanslåing våren Det skal haldast rådgjevande folkerøysting i begge kommunar før kommunestyra gjer vedtak i saka. 2.2 Innovasjon i offentleg sektor Samarbeidsrådet har ved ulike høve drøfta innovasjon i offentleg sektor. Kommunane er komen ulikt i dette arbeidet. I januar var Samarbeidsrådet på studietur til Vejle og Hedensted kommunar i Danmark for å læra meir om korleis dei har arbeidd med dette tema. Vejle kommune vann innovasjonsprisen i Danmark i Kommunestruktur var også tema. Administrasjonen la i desember fram ei skisse på korleis kommunane i regionen kan arbeida saman om innovasjon, men det vart gjort vedtak om at kommunane ikkje ynskjer å gjennomføra prosjektet på noverande tidspunkt. 3. Attraktiv buregion 3.1 Byen og regionsenteret Stord lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland! Samarbeidsrådet gjennomførte hausten 2014 og våren 2015 fase 1 i programmet Utviklingsprogram for små og mellomstore byar og utviklingsprogram for byregionar, i regi av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Stord kommune er A eigar. Sunnhordland kom med i programmet i fase 1 med prosjektet Byen og regionsenteret Stord lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland? Føremålet med prosjektet er å medverka til ein robust senterstruktur i Sunnhordland, som gir grunnlag for og legg til rette for god handel, gode og tilgjengelege offentlege og private tenester, rikt kultur og fritidstilbod, miljøvenleg transport og attraktive og gode lokalsamfunn. For å få dette til må det gjennomførast tiltak innafor tema / samfunnsområde med utgangspunkt i samhandling mellom byen og omlandet for å fremja økonomisk vekst i regionen. I fase 1. vart det gjennomført ein Samfunnsanalysen strategiar og det vart gjennomført ein målepunkt analyse og ein arbeidsplassanalyse som har kartlagt samhandlinga mellom Stord og nabokommunane, både nærings- yrkesrelatert og privat/ fritid. Det vart gjennomført to workshops der deltakarar arbeidde fram grunnlag for strategiar og tiltak innafor dei områda regionen vil prioritera og arbeida med i fase 2. Dette danna også grunnlag for søknad om deltaking i fase 2 i programmet. Gjennom prosessen har ein kome fram til fire satsingsområder: 8

10 Strategi 1. Sunnhordland kraftsenter for klyngeutvikling Ved å vidareutvikla eksisterande næringsliv, skapa nye møteplassar på tvers i bransjar og imellom ulike bransjar skal innovasjon og nytenking sikra eksisterande arbeidsplassar og utviklast nye. Strategi 2. Den tette byen Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå. Strategi 3. Saman er me sterke Ved å utvikla tette samarbeidsarenaer skal regionen vidare utviklast til å verta attraktiv for nye innbyggjarar og for dei som alt bur her. Strategi 4. Kompetanseregionen Behalda og utvikla kompetansen i regionen. Fase 2 hadde oppstart 23. september og 38 regionar deltek. Fellesamlingar, erfaringsoverføringar og samarbeid med dei andre regionane er ein del av satsinga. Programmet skal gå ut 2017 og departementet har løyvd kr ,- og Hordaland fylkeskommune kr ,- for 2015 til gjennomføring av programmet. KRD har gjeve signal om å auka tilsegnet til kr pr år for 2016 og Rådmann Magnus Mjør, Stord kommune er prosjektansvarleg. Dagleg leiar Gro Jensen Gjerde er prosjektleiar. 3.2 Omdømmebygging og rekruttering Omdømmebygging/rekruttering er eit prioritert satsingsområde i Samarbeidsrådet. Det er ei eiga styringsgruppe for prosjektet med representantar frå næringslivet og det offentlege. Overordna mål for omdømmeprosjektet er å medverka til at regionen Sunnhordland vert oppfatta som ein attraktiv bu- og arbeidsregion for arbeidstakarar, samt å gjera det enklare for enkeltverksemdene i regionen å rekruttera arbeidskraft nasjonalt og internasjonalt. Hovudmålgruppa for prosjektet er unge vaksne busette i Norge som er i etableringsfase og i alderen Sekundærmålgruppe er nyutdanna personar, eller dei som er under utdanning. Arbeidet skal blant anna: Gjera regionen attraktiv for kompetent arbeidskraft, samt motverke lekkasje av kompetanse til andre byar/regionar Styrkja tiltrekningsevna som bustadregion Auka regionen sin attraktivitet også internt Motverka negativ omtale Styrkja marknadstilgongen for produkt og tenester frå regionen I samsvar med strategien for å nå måla i arbeidet, vart det i 2015 mellom anna arbeidd med og gjennomført følgjande: Sunnhordlandstreff og Ambassadørtreff Det vart arrangert to Sunnhordlandstreff og to Ambassadørtreff. Sunnhordlandstreff er eit av verkemidla i omdømme og rekrutteringsarbeidet. Her vert personar i målgruppa inviterte til å knyta kontaktar med framtidige arbeidsgjevarar. Bedrifter, kommunar, etatar og representantar frå kulturlivet i regionen samlast for å formidla mangfaldet i Sunnhordland. Ramma er hyggjeleg, inviterande, informerande og sosial. 9

11 Arrangementa finn stad både i og utanfor regionen. Ambassadørtreff er arrangement for personar frå samarbeidsbedrifter, kommunar og festivalar i tilknyting til omdømmeprosjektet. Alle desse har spesielle roller og er ambassadørar for Sunnhordland, difor namnet. På desse arrangementa vert det søkt å formidla kunnskap kring temaet omdømmebygging mm. Deltakarane får høyra interessante føredrag, samstundes som dei får utvida bedriftsnettverket sitt og styrka relasjonane mellom offentleg og privat sektor. Ambassadørtreff blir som regel arrangerte i framkant av sunnhordlandstreffa. 25. juni fann årets første Sunnhordlandstreff stad. 60 studentar/unge vaksne knytte kontaktar med 27 ulike bedrifter og kommunar og kulturformidlarar på utestaden Arena i Leirvik, Stord. Representantar frå «Festidalen», «Fabrikken» og «Tysnesfest» var tilstade for å informere om festival- og kulturlivet i regionen. Kommunar, bedrifter og festivalar hadde stand rundt i lokalet, og deltakarane nytta høvet godt. Det var underhaldning, premiar og tid for den gode samtalen. TVHaugaland og bladet Sunnhordland var tilstade, og publiserte begge utfyllande reportasjar om arrangementet i etterkant. I tillegg vidareformidla fleire av dei lokale avisene pressemeldinga som vart send ut i etterkant. På Ambassadørtreffet fekk samarbeidspartnarar, bedrifts- og kommunerepresentantar (totalt 61) høyre høgskulelektor Morten William Knudsen frå BI snakka oppglødd og inspirerande om viktigheten av omdømmebygging i opp- og nedgangstider. Det var også tid til nettverksbygging. Både Sunnhordlands- og Ambassadørtreffet vart leia av styreleiar for Samarbeidsrådet for Sunnhordland og ordførar i Tysnes kommune, Kjetil Hestad. Arbeidsmarknadssituasjonen var i endring i 2015, og styringsgruppa for prosjektet ynskte difor at det andre Sunnhordlandstreffet dette året skulle ha ei noko anna form enn tidlegare. I tillegg vart det bestemt at også dette treffet skulle vere i regionen. Tidlegare har eit av treffa vorte arrangert i ein av storbyane. 21. desember vart det difor arrangert Sunnhordlandstreff på Stord Hotell. Det var også i forkant gjort ei digital spørjeundersøking der tidlegare deltakarar på treff ga uttrykk for kva innhald dei ynskte meir av, og kva tid som passa for arrangementet. Dette saman med ynskje frå styringsgruppa danna grunnrisset for arrangementet. Her var det innlegg som belyste aktuelle tema mm: Tore Guldbrandsøy (Rystad Energy) Framtida innan oljeindustrien Steinar Røgenes (Kværner) Situasjonen no og framtidsutsikter Geir E. Aga (Bømlo kommune) Kommunal sektor mange moglegheiter Astrid K. Steinsland Moglegheiter for gründerar Ingvild Brekke Myhre (HSH) Smarte val innan utdanning og vidareutdanning Både innhald og tidspunkt for arrangementet trigga deltakarane. Det var totalt 100 påmelde deltakarar. I tillegg stilte alle dei 8 Sunnhordlandskommunane med representantar. Totalt var det stands med 27 bedrifter, kommunar og festivalar. Ambassadørtreffet denne gongen hadde også fokus på situasjonen innan olje- og gassnæringa og utviklingsscenario. Tore Guldbrandsøy frå Rystad Energy haldt føredrag. I tillegg var det presentasjon av Akvator, som er ei av samarbeidsbedriftene i omdømmeprosjektet. 10

12 Marknadsføring av treffa Marknadsføring av treffa vert gjort ved annonsering i lokalaviser, pressemeldingar og at alle tidlegare deltakarar på Sunnhordlandstreff fekk innbyding. I tillegg vart det hengd opp plakatar ved samlingspunkt (kulturhus, kjøpesentra) samt universitet og høgskular i Bergen. Arrangementa vart marknadsført via Facebook, nettstaden til Bu i Sunnhordland, LinkedIn og Google Omdømmepartnarar Privat næringsliv i regionen er invitert inn i prosjektet. Ved samarbeid får dei tilgang på fleire verktøy som kan lette rekrutteringa av kompetent arbeidskraft og samla bidra til bygging av ein sterk region. Ved utgongen av 2015 hadde ein totalt 20 samarbeidsbedrifter frå privat næringsliv Digital satsing Nettstaden er ein svært viktig kommunikasjonskanal. Så også for omdømmesatsinga. Nettstaden hadde i 2015 over sidevisningar, noko som utgjer ein auke på nærare 50 % samanlikna med året før. Sidene med høgast besøk er «Ledige stillingar», 109 % auke frå 2014 «Bustad», 45 % auke frå 2014 Framsida til nettsida 40% Jobbrelatert temaside 124% samanlikna med 2014 Andre artiklar Vert å merkje seg er at det i 2012 (året for oppstart av sida) var 34 visningar av sida med ledige jobbar i regionen. I 2015 var dette talet Dette er også ei dobling sidan året før. For at nettsida skal vere godt synleg ved søk på google, er det gjort fleire grep. Herunder oppretting av eigen Google+ side. Det er oppretta twitter-konto, laga eiga side for Samarbeidsrådet på LinkedIn der omdømmeprosjektet er presentert, samt laga Sunnhordlandspresentasjon på SlideShare. I tillegg vart det i 2015 oppretta eige Instagram-side for Bu i Sunnhordland. Desse faktorane bidreg til at sida er godt synleg ved søk. Ordet «Sunnhordland» vart i gjennomsnitt googla gonger pr månad i Samanlikna med 2014, vart «Sunnhordland» googla 23% fleire gonger dette året! Andelen av brukarar som kjem til nettsida via organiske søk er no 31%, samanlikna med 26% i

13 3.2.4 Ny-lansering Nettstaden er eit svært viktig verkemiddel innan omdømmebygging og rekruttering. Sida vart lansert i Den var ikkje lenger føremålstenleg, i tillegg til at nye tekniske krav sette avgrensingar til kor synleg ho var. 24. november lanserte nettstaden ny, responsiv nettside som er tilpassa alle nettflater. Design er i tråd med prosjektet og regionen sin profil, samt at ho imøtekjem krav om universell utforming. Oppbygginga bidreg til at brukarar blir leia vidare og lese fleire artiklar om regionen. Dette ser ein alt tydeleg igjen i statistikken. Etter nylansering les brukarar i snitt 2,3 sider på nettstaden. Året før var talet 1, Sunnhordlandsfilm med internasjonale utmerkingar i Warszawa og Cannes Som eit verkemiddel innan omdømmebygginga vart det i 2013 lansert ein omdømmefilm. Denne er gjort synleg på youtube, samt nettstadane til Samarbeidsrådet for Sunnhordland. I mai vart filmen via nettportalane til samarbeidsrådet oppdaga internasjonalt. Den internasjonale filmfestivalen FilmAT Film, Art & Tourism Festival med sete i Warszawa, Polen, inviterte filmen til deltaking. Filmfestivalen er anerkjend, og hadde m.a. jury-medlemmar som tidlegare hadde vunne Oscar. Det vart vurdert at ei deltaking ville gje auka merksemd både nasjonalt og internasjonalt for filmen. I juni vart det kunngjort at filmen var ein av dei store vinnarane. Ein delegasjon sett saman av styreleiar i Samarbeidsrådet og ordførar i Tysnes, Kjetil Hestad, ordførar i Sveio, Ruth G. Ø. Eriksen, Steinar Hårde frå Zpirit og Anne Synnøve Lønne frå Samarbeidsrådet reiste for å ta i mot prisen. I Warszawa fekk delegasjonen marknadsført filmen ytterlegare. Mellom anna viste turistministeren i Indonesia stor interesse. Filmen vart under ein høgtidleg galla tildelt prisen for «Best direction». Både lokal, regional og internasjonal presse, samt nasjonale aktørar som ambassaden i Polen skreiv om hendinga. I juli fekk Samarbeidsrådet førespurnad frå Cannes Corporate TV & Media Awards den nest største filmfestivalen i sitt slag i verda og den største i Europa om å delta i deira festival. Her har tidlegare både Volvo, Audi, BMW, Seiko Watch Corporation, Red Bull Media og Deloitte/Symantec vunne. Sunnhordlandsfilmen vann også her ein av prisane. Filmregissør Simeon Frohm, Steinar Hårde (Zpirit) og Anne Synnøve Lønne (Samarbeidsrådet for Sunnhordland) reista for å ta i mot prisen under gallaen 15. oktober. Også her vart filmen vist for eit internasjonalt publikum. Begge desse hendingane gav mykje merksemd lokalt, men også regionalt og nasjonalt. Sunnhordlandsfilmen fekk fleire tusen nye visningar som følgje av prisane sjølv 2 år etter lanseringa Facebook-gruppa «Bu i Sunnhordland» Dette er også ein svært viktig kanal for å nå målgruppa. Sida hadde ved utgangen av 2015 nærare 2100 følgjarar, ein auke på 500 sidan året før. Desse er aktive og deler innhald. Kanalen er også ein 12

14 viktig trafikkdrivar inn til nettstaden Pr. veke i 2015 vart mellom personar nådde med innlegg via Facebook. Dette er ein auke på 6000 pr. veke samanlikna med Sidan ein Facebook-konto er registrert med alder på brukar, kan ein av statistiske data lese at innlegga som vert publiserte i størst grad treff personar i målgruppa Digital konferanse 26. november arrangerte omdømmeprosjektet saman med Visit Sunnhordland digital konferanse for sine medlemmar. Espen Grimmert, leiande innan marknadsføring på sosiale media, frå iprospect, haldt halvdagsseminar. Deltakarane fekk lærer korleis ein mest effektivt nyttar sosiale media som marknadsføringskanal. Sunnhordlandsregionen har i 2015 hatt stand på utdanningsdag på HSH der ein informerte nye studentar om moglegheiter i Sunnhordland. Det er gjennom året sendt fleire nyhendebrev til alle som sidan 2012 har delteke på Sunnhordlandstreff. 4. KOMPETANSE 4.1 Rekruttering Arbeidslivet i Sunnhordland har heile tida eit behov for å rekruttera rett kompetanse. Innan ein del områder/fag må ein ut av regionen for å rekruttera. Gjennom omdømmeprosjektet må Samarbeidsrådet vera ein pådrivar for å skapa ulike arena for rekruttering og /eller delta i rekrutteringsarbeid saman med naturlege samarbeidspartnarar. Med den varierte næringsstrukturen som finnes i Sunnhordland er det eit stort behov for ulik kompetanseheving og fornying av kompetanse på mange område. Med auka internasjonalisering ser ein at dette behovet har auka og vil halda fram i åra som kjem, både innafor landbasert industri, offshore, marin sektor, pleie og omsorg, privat og offentleg tenesteyting, handel og offentleg forvaltning. Det er difor svært viktig at det vert lagt til rette for at mest mogleg av denne kompetansehevinga blir gitt i regionen gjennom eit godt tilrettelagt vidareutdanningstilbod. 4.2 Leiarutvikling/Marknadskommunikasjon Gjennom ordninga med kompensasjonsmidlar er det i perioden gjennomført eit kompetanseprogram retta mot bedrifter i Kvam, Modalen, Kvinnherad, Tysnes og Etne. Siste del av programmet var innan marknadskommunikasjon, med i alt 55 deltakarar. Programmet har bestått av samlingar og internt i bedrifta. Euro Marketing v/ August Kjærland har vore prosjektleiar, Gro J. Gjerde prosjektansvarleg. 4.3 Teknisk fagskule/ingeniørutdanning i Sunnhordland Våren 2011 gjekk bedriftene Kværner, Apply Leirvik, Wartsila og Advantec saman om å utarbeide eit prosjekt der bedriftene ynskjer å utdanna sine eigne ingeniørar. Bakgrunn for prosjektet er at Sunnhordland vil ha eit auka behov for ingeniørar og teknikarar i framtida. Bedriftene tok i mai 2011 kontakt med Samarbeidsrådet for å få hjelp til å finansiera og forankra arbeidet. 13

15 Samarbeidsrådet har hatt ansvar for å finansiera undervisninga. Hordaland fylkeskommune har løyvd midlar i 2011, 2012, 2013 og 2014 og 2015.I tillegg har tilbodet vore delfinansiert av kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift. Tilbodet har vore innan maskinteknikk, automatikk og elfag studentar studentar studentar studentar studentar Elevane kjem frå bedrifter frå heile Sunnhordland. Prosjektleiar er Trond Sanne Haga, Kværner AS og prosjektansvarleg er Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet. 4.4 Høgskulen Stord Haugesund Høgskulen HSH er ein svært viktig utdanningsinstitusjon for Sunnhordland. Samarbeidsrådet er representert i Høgskulerådet ved dagleg leiar saman med representantar frå vertskommunar, næringsliv og organisasjonar. I møta er det informasjon, drøfting og dialog om viktige regionale spørsmål og problemstillingar Høgskulen og regionen står ovanfor. Kunnskapsministeren ba i 2014 høgskulane om å starta ein fusjonsprosess. Målet er å få meir robuste høgskulemiljø. Samarbeidsrådet har signalisert at høgskulen bør arbeida for ein konstellasjon der høgskulane på vestlandet går saman og vert eit Vestlandsuniversitet. I tillegg har Samarbeidsrådet sagt at det er viktig at det vert ei lokal leiing av skulen. Dette fekk ikkje HSH gjennom i forhandlingane med Høgskulen i Stavanger. Hausten 2015 gjekk HSH i dialog med høgskulane i Bergen og Sogndal for ein eventuell fusjon. 4.5 KVV kompetanse Gjennom ordninga med kompensasjonsmidlar er det prioritert 2 årig prosjekt skule-arbeidsliv ved Kvinnherad vidaregåande. Prosjektet har som hovudmål at KVV skal framstå som ein moderne, næringsorientert vidaregåande skule med høg kvalitet og kompetanse, og vera ein attraktiv stad for vidare- og etterutdanning for arbeidslivet. Eit auka samarbeid mellom skule og næringsliv skal vera med på å utdanna arbeidstakarar og arbeidsskaparar i framtidsretta næringar. Gjennom prosjektet har det vore gjennomført ei rekkje kompetansehevande kurs for næringslivet. For å ta dette arbeidet vidare til ei meir permanent ordning er det etablert eit studiesenter Kvinnherad Kompetansesenter. Det vert tilbydd grunnutdanningar, etter- og vidareutdanningar og det vert arrangert enkeltståande kurs på førespurnad. 14

16 4.6 Realfagprosjektet Ters Prosjektet har som målsetjing å styrka realfagundervisninga ved ungdomsskulane og vidaregåande skule i Kvinnherad. Det har vore gjennomført ulike tiltak for at elevane skal få auka forståing for realfag. Dette er blant anna innkjøp av laboratorieutstyr, utvikling av lokalt undervisningsmateriell, innkjøp av utstyr til utlån, kurs og konferansar og ekskursjonar. Gjennom prosjektet er det og restauret og etablert Valen Lab, den eldste kraftstasjonen på Valen er tilrettelagt for undervisning. 4.7 Karrieresenter i Sunnhordland Eit karrieresenter er eit tilbod til alle over 19 år som treng råd og rettleiing i karriereval, jobbskifte og tilsette i bedrifter som t.d. skal gjennomføra ei nedbemanning. Hordaland fylkeskommune har fått midlar til eit pilotprosjekt for etablering av eit karrieresenter og valde å leggja dette til Stord/ Sunnhordland. Leiar i NAV Sunnhordland, leiar av vaksenopplæringa ved Stord vidaregåande skule og dagleg leiar Gro J. Gjerde har saman med representantar frå opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune arbeidd fram korleis karrieresenteret skal etablera seg i regionen. Det vart tilsett to personar i Karrieresenteret frå Dagleg leiar er med i styringsgruppa for karrieresenteret. 5. NÆRINGSUTVIKLING 5.1 Næringsutvikling i regi av Samarbeidsrådet Næringsutvikling er ei prioritert satsingsoppgåve for Samarbeidsrådet. Gjennom partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune har Samarbeidsrådet for Sunnhordland forplikta seg til å arbeida for det regionale utviklingsarbeidet. Ein viktig del av arbeidet er å stimulera til næringssutviklingsarbeid på tvers av kommunegrensene og fylkesgrensene (der kor det ligg til rette for det) for å utnytta regionen sitt samla vekstpotensiale. I 2015 har det vore møte mellom dei næringsansvarlege i kommunane (tidlegare Team Sunnhordland). Tema på møte var utfordringane i næringslivet. Samarbeidsrådet /Kvinnherad næringsservice gav i 2014 tilbod på førstelinetenesta i Stord kommune frå august 2014 og tre år fram. Oppdraget vart delt 50/50 mellom Atheno AS og Samarbeidsrådet Situasjonen i leverandørindustrien Dagleg leiar i HOG Energi, Ove Lunde hadde i møte 26. mai mellom Samarbeidsrådet og fylkespolitikarane frå Sunnhordland ein gjennomgang av rapporten om situasjonen i leverandørindustrien i Hordaland. Konklusjonen var at det er behov for å sjå på følgjande: Bedriftene ønsker mer hensiktsmessige permitteringsregler Optimalisere kapasitet, utstyr og ressurser i og mellom bedriftene Tettere markedssamarbeid Tiltak for å nå nye markeder Forenkling av dokumentasjonskrav Effektivisering av produksjonsprosesser Finansielle krisepakker fra sentrale myndigheter Beredskapsplaner fra lokale og regionale myndigheter Justere avskrivningsregler, arbeidsgiveravgift og skatt Avbyråkratisering av virkemiddelapparatet Mer aktive myndigheter som døråpner til nye internasjonale markeder 15

17 Samarbeidsrådet har vore tett på under utarbeiding av rapporten og har i ettertid arbeid med korleis dette arbeidet kan takast vidare. Hordaland fylkeskommune har oppretta eit Omstillingsutval som har midlar det kan søkjast om. Administrasjonen i Samarbeidsrådet har saman med regionråda i Hordaland og HOG Energi arbeidd for å få på plass Omstillingsalliansen Omstillingsalliansen Omstillingsalliansen er eit samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i eit samarbeid mellom regionråda, næringsutviklingsselskap, forskingsaktørar og bedrifter frå regionane Sunnhordland, Nordhordland, Region Vest og Bergen i Hordaland, som i fellesskap under visjonen «sammen for fremtidig regionalt konkurransekraft» skal utføre tre konkrete delprosjekter: Markedssamarbeid som konkurransefortrinn Fremtidens konkurransefortrinn for regionen Grønne muligheter for regionen Føresetnaden for at regionen skal kunna lukkast med omstilling er å ivareta følgjande perspektiv: Regionalt perspektiv: Politisk engasjement og handlekraft er ein føresetnad for omstilling Bedriftsperspektiv: Bedriftene skape verdiar for seg sjølv og samfunnet FoU og undervisningsperspektiv: Hordaland treng meir FoU som kan setjast i anvendelse i næring med eit regionalt strategisk perspektiv Næringsutviklingsperspektiv: Framtidig næringsutvikling og den strukturelle omstillingen i sektoren vil i større grad forutsetja aktiv bidrag, samarbeid, koordinering og handling frå aktørar i politikk, næring og FoU Tverrsektorielle klimatiltak i Sunnhordland HOG Energi og Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vore initiativtakar til eit kartleggingsprosjekt av potensial for klima- og miljøretta næringsutvikling i Sunnhordland. Næringslivet i Sunnhordland har høg kompetanse innan metallurgi, skipsbygging, mekanisk industri, marin og maritim verksemd. Med utgangspunkt i denne kompetansebasen, skal kartleggingsarbeidet prøva å identifisera potensielle områder og prosjekt som kan bidra til ny næringsutvikling og reduksjon av klimagassutslepp. Det vil særleg bli fokusert på områder og prosjekt på tvers av ovannemnte sektorar. Vidare søker ein å identifisere potensial for energieffektivisering blant bedriftene. Arbeidet vert utført i tett kontakt med virkemiddelaktørar og bedrifter i regionen. HOG Energi leiar og gjennomføre prosjektet på vegne av partane. Rapporten vil vera klar i løpet av 2. kvartal i Hordaland fylkeskommune og HOG Energi finansierer arbeidet Sunnhordlandsmat matkultur i Sunnhordland Sunnhordland er ein av dei største produsentane av sjømat, med laks som spydspiss internasjonalt. Regionen har ein stor fiskeflåte og fleire kystfiskarar som leverer eit utval av ulike råvarer. I tillegg har regionen eit landbruk som produserer kjøt, frukt, grønsaker og bær og i utmarka er det mykje vilt av ulike kategoriar. Dei beste råvarene er på plass, det same er meisterkokkar og andre dugande kokkar. Mange av serveringsstadane serverer kortreist mat, og fleire av desse er i historiske omgjevnader Dette er eit godt grunnlag for å utvikla Sunnhordland som ein spanande matdestinasjon. Med bakgrunn i dette starta Samarbeidsrådet eit forprosjekt for å få til ei samla satsing på mat ed at det som første steg på vegen vidare må arbeidast for å få etablert ein felles arena, ei næringsklyngei regionen. Forprosjektet var ferdig i mars Forprosjektet konkluderte m, der dei deltakande 16

18 aktørane sjølv set agenda for kva som er viktig og korleis dei vil gå fram for å skapa innovasjon og utvikling innan mat i Sunnhordland. I ei slik klynge vil ulike aktørar delta med heilt ulike idear, føresetnadar og ambisjonar og ikkje minst kompetanse. Kompetanseheving, produktutvikling, erfaringsutveksling, drøfting og samarbeid er sentralt i klyngesamarbeidet. Det er til no ti deltakarar med i klynga, i hovudsak representantar frå serveringsstader. Deltakarane har utarbeidd ein strategi og handlingsplan for vidare arbeid i klynga. Målet med arbeidet er å auka produksjon og omsetnad av lokalmat i Sunnhordland. Difor er eit av tiltaka vidare å inspirera og involvera bønder og andre til å satsa på produksjon av lokalmat Geopark Sunnhordland Ein UNESCO Europeisk Geopark er eit avgrensa geografisk område som viser ein viktig del av Europas geologi. Dei utvalte geoparkane framhevar seg med eit geologisk mangfald som er eineståande i europeisk målestokk. Føremålet med geoparkane er å formidle kunnskap til lokalbefolkning og besøkjande om geologiens betyding for landskap, biologisk mangfald, landbruk, busetnad, industriutvikling, samferdsel og kultur. Geoparkar skal koma innbyggjarane til gode ved å vera ein ressurs i småskala næringsutvikling, reiseliv, undervisning og lokal identitetsbygging. Sunnhordland Kort beskriving Ein europeisk geopark er med i UNESCO sitt Global Network of Geoparks. Det er etablert 111 geoparkar under Global geopark Network paraplyen i 32 land sidan I Norge er det etablert to etter Hausten 2014-våren 2015 vart det gjennomført eit forprosjekt med som blant anna gjorde ei fagleg kartlegging av kva potensiale som ligg i kvar kommune, kva som kan vidareutviklast i eksisterande anlegg og korleis ein kan utvikla regionen tilpassa National Geographic og UNESCO sin definisjon av omgrepet Geopark, der tema geologi, geografi, kultur og reisemål blir sett i, og marknadsført, i ein samanheng. Konklusjonen i forprosjektet basert på undersøkingar, profesjonsutsegner og kartlegging er at Sunnhordland har grunnlaget for å kunna bygga opp ein geopark i det europeiske og globale nettverket. Området er geologisk og kulturelt kvalifisert, ideelt geografisk avgrensa og har relevante tilbydarar av reiselivsprodukt i kvar kommune. Geoparkar skal koma innbyggjarane til gode ved å vera ein ressurs i småskala næringsutvikling, i undervisning og lokal identitetsbygging. Ikkje minst skal parkane vera ein tilretteleggjar for reiselivsaktørane. Tilbod og parnarar i ein geopark må også vera kommitert til eit Bærekraft -charter der naturresursar ikkje blir forringa gjennom aktivitetane. Geoparkar skal heller bidra til bærekraftig forvaltning av naturarv i området. 17

19 Temaet for Sunnhordland Geopark bør baserast på det store spennet av geologisk verdshistorie samla i Sunnhordland sitt 2900 km2 store øy- og fjordrike, samt geologirelatert kultur gjennom år. Det er søkt Hordaland fylkeskommune om delfinansiering av eit hovudprosjekt for å arbeida fram geoparken. Hovudmål Etablera ein geopark i Sunnhordland, klargjort for sertifisering i det europeiske og globale nettverket. Delmål Etablera og utvikla eit nettverkssamarbeid mellom bedrifter og offentlege aktørar som skal vera bærebjelken i Geopark Sunnhordland. Prosjektleiar for forprosjektet har vore Brynjar Stautland Regionalt etablerarfond Hordaland fylkeskommune oppretta i 2015 ei ordning med tre regionale etablerarfond. Etablerarfondet i Sunnhordland er det Samarbeidsrådet som er forvaltar for. Sunnhordland fekk i 2015 tildelt kr ,- til fordeling. I tillegg vart det overført kr frå det regionale næringsfondet, som vart avslutta i Ordninga med etablerarfondet kom i gong i august/september Det er totalt kome inn 13 søknadar og følgjande har motteke tilsegn: Bedrift/person Kommune Sum Fraktportalen AS v/ Kenneth Aasheim Stord Folgefonna Dyreklinikk AS v/ Christian M. Mæland Kvinnherad Etne Hudhelseklinikk v/ Nina Kristin Haugen Etne Prikkar v/ Yvonne Sandgren Etne Torunn Halleraker Bømlo Hanne C.K. Hesjedal Kvinnherad Aritech Energi AS v/ Helge Gjøsæter Stord Taxigo v/ Tommy Eliassen Stord Crivistone AS (ue) v/ Steinar Austefjord Stord Camilla Elen Berg Larsen Stord Fylkeskommunen har vedteke at det ikkje kan løyvast meir enn ,- til kvart prosjekt. Meir informasjon om kriterier for fondet kan ein finne på Søknader vert handsama fortløpande. Vurderinga av søknadene vert gjort administrativt, og det vert lagt opp til rask sakshandsaming (innan 1 mnd frå motteken søknad). Bedrifter/etablerarar i alle kommunane i Sunnhordland kan søkje om midlar. 5.2 Reiseliv Strategisk plan for reiseliv i Sunnhordland vart vedteken i alle kommunane i 2010 og ligg til grunn for dei prioriteringane som vert gjort. Det har i 2015 vore arbeidd med følgjande: Internett og fotoarkiv Internett: Informasjonsdatabasen Tellus leverer informasjon om reiselivsprodukt til nettportalane visitsunnhordland.no, fjordnorge.no, visitnorway.no, ditt distrikt, travel.no, google.maps.no mv. 18

20 Samarbeidsrådet eig og har ansvar for informasjonen om Sunnhordland. I tillegg har Samarbeidsrådet partnaravtalar med Visitnorway og Fjordnorge for sal av presentasjon på deira sider. Det vert nytta mykje ressursar på oppdatering av databasen, med fokus på arrangement kalender (Kva skjer). Det har vore sidevisningar på i løpet av Dette er ein liten nedgong på 6,7 %. Dette kan forklarast med at ein har kutta ut eit tiltak i marknadsplan som er: SEO, søkemotoroptimalisering gjennom byrå. Dette kostet årleg og vart for store kostnader i forhold til kva ein fekk igjen. Nye og mobiltilpassa nettsider kjem i mai Facebook: VisitSunnhordland har ein eigen facebook side som ein nytter som ein ny marknadsføringskanal. Dei tilsette har vore på fleire kurs for å læra å nytta denne nye kanalen. Her ligg det mange moglegheiter til å nå ut i marknaden. Fotoarkiv: Fotoarkivet vert nytta av turoperatørar, journalister og andre reiselivsbransjen, og ein får fleire og fleire førespurnader årleg, om bruk av bileta frå Sunnhordland. Biletarkivet inneheld over 500 bilete, og vert jobba med kontinuerleg ved ledige ressursar Publikasjonar og brosjyrar Sunnhordlandsguide 2015: I 2015 gjekk ein ned på opplaget av Sunnhordlandguiden. Noko av grunnen er at ein går meir over til nettbasert. Om lag 1/5 av brosjyrane går til Bergen. Resten vert distribuert i regionen, på ferjer, i naboregionar, turoperatørar, på utanlandske messer og workshop s og på førespurnad av individuelle, verksemder og turoperatørar. Produktmanual Sunnhordland: Manualen gjer inngåande kjennskap til Sunnhordland som reiselivsdestinasjon. Målgruppa er turoperatørar. For 2015 leverte ein ut produktmanualen til turistverter for andre året på rad. Et godt verktøy for dei som skal informere turistane. Produktmanualen er tilgjengeleg her: Sunnhordlandsguide/ Sykkelturar i Sunnhordland: I 2015 vart sykkelbrosjyren trykt opp på nytt i norsk og engelsk utgåve. Det er ynskje frå styringsgruppe om at ein skal utarbeida tysk versjon i tillegg. Brosjyren inkluderer destinasjonssykkelturar i samband med prosjektet Destinasjonssykling i Sunnhordland. Brosjyren har no turar for heile regionen, men manglar GPS festing på nokre av dei nye turane Presse og visningsturar/ utstilling Presse og visningsturar Dette er eit satsingsområde som er særs viktig for at Sunnhordland skal bli kjent som turistdestinasjon. Ein har eit samarbeid med både Fjord Norge og Innovasjon Norge om at dei skal anbefala vår region til turoperatørar og presse. I 2015 var det fleire presse og visningsturar til Sunnhordland. Resultata kjem ofte eitt år i etterkant. 19

21 Presse og visningsturar med resultat 2015 Kva: Dronningutstilling i Baroniet Rosendal Kor: Rosendal, Baroniet Kven: Dansk presse Tid: 12.juni 2015 Resultat sommar 2015: 1/3 i Sjællandske lokalaviser Tilsvarende annonseverdi: DK Resultat juni 2015: 2 siders oppslag Nordjyske stiftstidene Tilsvarende annonseverdi: DK Kva: Cook inc. (Italiensk mat magasin) Kor: Bekkjarvik Gjestgiveri, Austevoll Kven: Cook inc. Italiensk mat magasin Tid: Resultat haust 2015 Opplag: 13 sider om mat frå Bergen til Stavanger. Annonseverdi: euro ( NOK) Kva: Pressetur av sykkel i Sunnhordland og Hardanger Kor: Sykkelpakken til Norske bydgeopplevelser Kven: Sykkel blogger, amerikanske. Bloggen: Bycycletouringpro Tid: juli 2015 Resultat: Omtale av hele turen på sykkelbloggen + Sykkelvideo og bilder Kva: Sykkel journalist, via Fjord Norge og I.N Kor: Nordsjøløypa i Sunnhordland Kven: Sykkeljournalist Tid: 1 2. august 2015 Resultat: Skal lage 4 sykkelartikler om Nordsjøløypa for: (venter på resultat) 1. Bike & Travel Magazin Nordis Magazin 3. Fahrradbuch über Radreisen in Europa thorsten_broenner_19.html 4. Skandinavien Reisehandbuch De første to er gode og relativ store reisemagasiner. 3 og 4 er bøker spesielt om sykling i Europa (3) og reise i Skandinavia (4).» Kva: Franske turoperatører via F.N og I.N Kor: Tysnes, Haaheim Gaard Kven: 12 franske Turoperatør outdoor aktivitet Tid: September 2015 Resultat: Haaheim Gaard fikk høgast score på servering (100% svarte 5 som er høgast score) blant fleire aktørar mellom Bergen og Stavanger!! Som hotell var Haaheim og på en høg score. Hardangerfjordekspressen var veldig populær. Begge disse er sannsynlig at turoperatørene vil ta inn i sine program når de skal selje turer til det franske markedet. Kva: Fransk regional avis skrive artikkel om Norway in an Nutshell og Hardangerfjordcruise

22 Kor: Rosendal Hardangerfjordekspressen Kven: Fransk journalist via FN og IN Tid: 27.august Resultat: Venter på resultat Monter med TV-skjerm i turistinformasjon i Bergen: Sunnhordland har ein monter med eigen TV-skjerm i Bergen Turistinformasjon. Bergen Turistinformasjon er heile fylket sin turistinformasjon og har om lag vitjande. På skjermen på monteret kan reiselivsaktørane annonsere med sine opplevingar/aktivitetar. På monteret står det og eit stativ med Sunnhordlandguiden. Hausten 2015 når det ikkje er annonser, har me latt Sunnhordlandfilmen rulle å gå, og denne er populær! Annonser og kampanjar Fjord Norge Produktmanual : Produktmanualen og dei tilhøyrande faktahefta gir turoperatørar/reisebransje kunnskap om Fjord Noreg. Opplag er på minimum 9000 brosjyrar, og vert distribuert direkte til turoperatørar, reisebyrå, Innovasjon Norges utanlandskontorer, fagmesser og ambassadar. Me har ein heilsides annonse her. Annonse i Rundtur guide Bergen : VisitSunnhordland annonserer med rundturforslag i Bergen og Rundturguide med Hardangerfjordekspressen Bergen Tysnes Rosendal Produktutvikling Forprosjekt - Kystopplevingar i Hordaland Dette er eit felles prosjekt for kysten av Hordaland: Bergen, Kysteventyret, Nordhordland og Sunnhordland. Prosjektet sitt mål er først og fremst å skapa et regionalt samarbeid som gjennom produktutvikling skal kunne danne grunnlag for betre lønsemd og verdiskapning for reiselivsbedriftene i regionen. Det er eit mål å løfta frem dei små, ukjente, men spanande e reiselivsprodukta i regionen som allereie eksisterer og sette disse inn i en heilskapleg produktsamanheng (det heilskaplege reiselivsproduktet). Auka kompetanse blant regionen sine aktørar og bidra til å betra den reiselivsmessige infrastrukturen er også prosjektet sitt mål. Sykkelturisme i Hordaland: Desse karta vert distribuert til Hordaland destinasjonane i 2015, turistinformasjonar, reiselivsbedrifter og private bestillingar. Vandring i Hordaland: Vandrekartet vert framleis distribuert og solgt. Samstundes arbeider turlag i regionen med å vedlikehalda dei 28 utvalde turløypene i Sunnhordland, og mange av kommunane har søkt meir midlar og held på å merke og gradere fleire turløyper Andre oppgåver og hendingar 2015 Årsmøte 2015: Årsmøtet vart halde for femte gang i Årsmøtet vart arrangert i samband med vårt årlege reiselivsseminar, denne gangen hos Opplev Bømlo. Reiselivsseminaret 2015: Føremålet med reiselivsseminaret er å samle reiselivsaktørane i regionen for å skapa ein møteplass. Ein vil og auke kunnskapen om temasatsing i Sunnhordland og Fjord 21

23 Norge. I 2015 var hovudtema arbeid med ny reiselivsstrategi for Sunnhordland. Inger Karin Larsen er prosessleiar. Ny reiselivsstrategi for Sunnhordland Starta prosessen med å utvikle ein ny og forankra reiselivsstrategi for Sunnhordland. Prosessen har hatt 5 møter kor reisleivsaktørar og kommunane har vore involvert i prosessen. Arbeidet er ikkje avslutta, men det er laga ein visjon, mål, tiltaksplan og satsingsområde er valt. Sommar kick-off for turistvertar og reiselivsverksemder: I juni arrangerte VisitSunnhordland ein informasjonsdag på Sunnhordland museum. Føremålet med dagen var å gje turistvertane i heile regionen kunnskap om kva Sunnhordland har å by på som eit reisemål, slik at dei er godt førebudde til å ta imot turistar når sommaren kjem. Kvar kommune presenterte opplevingar i sin kommune, og reiselivsansvarleg hadde ein generell presentasjon som hadde fokus på fyrtårn og konkrete sal bare opplevingar i Sunnhordland. Haugesund og Bergen vert og invitert. Styringsgruppa for reiseliv Det vert arrangert faste møter med styringsgruppa. Merkevarestrategi Sunnhordland Det er søkt om midlar for å få utarbeidd ein merkevarestrategi i Sunnhordland. Venter på svar. Forum Reiseliv og destinasjonsmøte: Forum reiseliv har faste samlingar kvar 6 veke der aktuelle tema innan reiseliv er i fokus. Samarbeidsrådet deltek her saman me dei andre Hordalands destinasjonane, NHO reiseliv, fylkesmannens landbruksavdeling, Hanen, Fjord Norge, Innovasjon Norge Hordaland, HFK. Destinasjonsgruppa: Her arbeidar destinasjonane i Hordaland saman om konkrete tiltak og marknadsaktivitetar. I 2015 har ein fått ein ny tilsett i ein fellesstilling for alle destinasjonane, som skal ha ansvar for å jobbe med web og med møte og incentiv marknaden (80 % web og 20 % møte/incentiv marknaden). I 2015 har det blant anna vore arbeidd med: Faste samlingar for web master i destinasjonane med fokus på kompetanseheving og erfaringsutveksling. Arbeidsmøter og laga planer med Kristoffer (fellesstilling) her i Sunnhordland. Planlagt arbeid med å skrive artiklar til web, lage ein kommunikasjonsstrategi med fokus på digitale mediar o.l Prosjektsamarbeid MICE marknaden utvikla eit felles MICE magasin for Hordaland Fleire tiltak i gang mot MICE marknaden 22

24 Kompetansehevingskurs for medlemsbedrifter Har organisert og haldt eit kompetansehevingskurs: Digital konferanse. Dette omhandla korleis ein kan nytte dei nye digitale kanalane på rett måte. Facebook nyhende til reiselivsnæringa Medlemsverksemdene er invitert inn i ein facebook gruppe der ein legg ut nyhende og aktuelle sakar. Dette vert sendt på mail til dei som ikkje er med i facebook gruppa. Tour Des Fjords 2015: Ein av etappane starta på Leirvik i VisitSunnhordland promoterte dette arrangementet i ulike marknadsføringskanalar der det var aktuelt. Administrasjonen deltok i planleggingsgruppa. Pakketert tur for bedrift Organiserte og pakka ein jubileumstur for 120 personar frå Telemark. NCE Tourism prosjekt sykkel Delteke på oppstartsmøte med NCE Tourism - «Bike the fjords». Føremålet er å få opp pakketerte sykkelturar og sykkel operatørar i Fjord Norge regionen. Samarbeidsmøte med andre: Fjord Norge; internettforum, marknadsmøte, marknadsforum. Partnarskapsmøte med NCE Tourism. I tillegg har ein hatt eit møte med Destinasjon Haugesund og Haugalandet AS, kommunane, reiselivsaktørar, mfl. Annonse bytte med andre destinasjonar: I 2015 gjorde ein eit annonsebytte i destinasjonsguidane, med Destinasjon Haugesund og Reisemål Hardangerfjord. Ein trur at dette kan vera hensiktsmessig då turisten i Hordaland/vestlandet består av mykje rundreiseturister som ynskjer å reise rundt for å oppleve mest mogleg. 6. SAMARBEIDSRÅDET SOM MØTEPLASS OG DRØFTINGSORGAN Samarbeidsrådet har gjennom året hatt 6 møter og det har vore handsama 59 saker. I tillegg er møta i Samarbeidsrådet for Sunnhordland ein stad for drøfting og handling med andre. 6.1 Kommunepolitikarar Det er viktig at saker som er oppe til drøfting i Samarbeidsrådet for Sunnhordland vert orientert om til kommunepolitikarane. Då kan ein få til ei større forankring av sakene og dermed fleire som kan vera med å fremja sakene. Difor er ordførarane oppmoda om å orientera om saker i Samarbeidsrådet i sine politiske organ. For andre gong vart det i 2015 arrangert eit felles møte mellom formannskapa i regionen. Møte var 26. mai der rapporten for ny kommunereform i Sunnhordland var tema. 6.2 Fylkespolitikarane og stortingspolitikararar frå Sunnhordland Fylkespolitikarane og stortingspolitikarane frå regionen må kjenna til kva saker som er viktige for Sunnhordland. Departement og Storting legg vekt på vedtak i fylkesting / fylkesutval. Difor må representantar frå Sunnhordland og resten av Hordaland verta orientert om kva saker som er viktige for regionen og Samarbeidsrådet sitt syn på saka. Det var i møter mellom Samarbeidsrådet og fylkespolitikarane og stortingspolitikarane frå Sunnhordland. 23

25 Tema på møta har blant anna vore kommunereform, statlege reformar, situasjonen i leverandørindustrien oljen, kystesoneplan for Hordaland, E134, eit sterkt Vestlandsfylke, E39 ferjefri kyststamveg, Sunnhordland tingrett, næringsarbeid, ferjeanbod, strandsoneplan for Sunnhordland, ferjeavløysingsmidlar, flyktningar, snøggbåt og regionale bompengeselskap. Representantane frå Sunnhordland får tilsendt saker og referat frå møta i Samarbeidsrådet til orientering. 6.3 Møte med departement og stortingspolitikarar Samarbeidsrådet for Sunnhordland har prioritert å reisa til Oslo for å møta ulike departement og stortingsrepresentantar. I desember var det møte med Hordalandsbenken for å presentera strandsoneplanen og drøfta motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. 6.4 Møte med Haugalandrådet Samarbeidsrådet har årlege møter med Haugalandrådet, der aktuelle saker vert drøfta. I 2015 hadde ein fokus på strukturendringane i HSH og byregionprogramma. 6.5 Bruk av media Samarbeidsrådet er dei siste åra blitt meir synleg i media, og ein arbeider heile tida med å bli betre på dette. Samarbeidsrådet legg ut nyhende på nettsida og på facebook i tillegg til utsending av pressemeldingar. 7. PLANARBEID 7.1 Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland Hovudføremålet med planarbeidet er å utarbeida ein felles interkommunal plan for strandsona i Sunnhordlandskommunane og Fusa kommune. Den interkommunale planen skal vera det overordna styrande plandokument for all arealbruk og forvaltning av areal i strandsona til dei deltakande kommunane. Planen skal visa arealformål og omsynssoner for bruk og vern av areal i strandsona. Planen skal også konkretisera og visa korleis statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen, fastsett ved kongeleg resolusjon av 25. mars 2011, skal forståast for Sunnhordlandsregionen som er definert som eit område med mindre press på areala. Planen skal innhalda felles målsetting med strategiar og felles føresegner som kan nyttast av kommunane ved forvaltning og vidare planlegging og saksbehandling av tiltak i strandsona. Planområdet vil i grove trekk verta avgrensa til funksjonell strandsone på land og 50 m ut i sjø med naudsynte lokale tilpassingar. Det interkommunale plansamarbeidet vert gjennomført på eit overordna, kommunalt plannivå. I samsvar med tilrådd mandat frå Samarbeidsrådet i Sunnhordland og vedtak i dei deltakande kommunane, skal planen etter vedtak i den einskilde kommune vera ein del av kommuneplanen. Den interkommunale planen skal tilpassast behova og planstatus i den einskilde kommune. 24

26 Den interkommunale strandsoneplanen inngår som ein viktig del av pilotprosjektet om Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland og skal i tillegg inngå som ein del av det grunnlaget som Miljøverndepartementet skal nytta, når det skal vurderast kva kategori kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio og Tysnes skal plasserast i, etter at prøveperioden som pilotregion er avslutta i 2017, jamfør Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I planarbeidet vil ein sjå på korleis retningslinjene skal følgjast opp ved vurdering av utbygging i 100-metersbeltet m.a. når det gjeld: Fortetting Allmenne interesser Område der tilgjengelege utbyggingsareal ligg innanfor 100-metersbeltet Tiltak for næringsutvikling Moglegheit for fritidsfiske Målsettinga er og at kommunane som deltek i prosjektet skal få auka kompetanse når det gjeld planlegging og forvaltning av strandsona etter Plan- og bygningslova, og at kommunane i løpet av planprosessen i dialog med regionale mynde og ulike berørte aktørar skal finna gode, lokaltilpassa løysingar. I og med at planen skal vera ein formell plan i medhald av Plan- og bygningslova, er det ein føresetnad at plandokumenta vert utarbeidd i samsvar med gjeldande lovverk, nasjonale føringar og statlege planretningsliner. Men undervegs i planarbeidet har det vore ei utfordring å testa ut og koma fram til det handlingsrommet som lovverk og statlege planretningsliner gjev kommunane til å kunna gjennomføra ei lokalt tilpassa og differensiert planlegging, forvaltning og utbygging i strandsona. I etterkant av planarbeidet kan det vera aktuelt å ta opp med nasjonale og regionale mynde tilhøve, som er kome fram under planarbeidet, der ein meiner lovverk og statlege retningsliner bør endrast. Planen vart lagt fram for styringsgruppa for godkjenning i mars Representantane frå Fylkesmannen og Fylkeskommunen kunne ikkje godkjenna at planen slik den låg føre kunne sendast ut på høyring. Styringsgruppa gjorde vedtak om at planen måtte bearbeidast og rettast opp. Det var i dette arbeidet ein gjennomgang av planen med representantar frå Hfk og Fylkesmannen, og etter ei justering av planen vart den sendt på høyring med høyringsfrist 1. oktober. Fylkesutvalet godkjente planen slik den låg føre, Fylkesmannen kom med motsegn. Status i arbeidet er at det vert mekling i april Asplan Viak ved Knut Hellås har vore konsulent for prosjektet. Tore Bjelland har vore prosjektleiar. 7.2 Regional kystsoneplan Hordaland fylkesutval vedtok i desember 2011 oppstart av Regional plan for Sunnhordland. Planen er ein delrevisjon av gjeldande Fylkesdelplan for Sunnhordland. I januar 2014 var det oppstart av arbeidet. Føremålet med planarbeidet er å sikra ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone i Sunnhordlandsregionen og ytre Hardanger. Planen skal sikra gode rammevilkår for havbruksnæringa som er ei stor og viktig næring i regionen, samt maritim sektor med trygge fareleiar, hamneområde og sjøretta næringsareal. Verknad av planen Planen med mål, retningslinjer og handlingsprogram skal liggje til grunn for fylkeskommunal verksemd og vera retningsgjevande for kommunal planlegging og statleg verksemd i fylket. Planen skal avløysa Fylkesplan for Hordaland og fylkesdelplan for Sunnhordland innafor dei aktuelle tematiske og geografiske område. Det er lagt opp til at planen skal ha retningslinjer for arealbruk 25

27 samt plankart som synleggjer desse. Planen kan også innehalda regionale føresegner som vert juridisk bindande, dersom planarbeidet viser at det er tenleg. Plantema og utgreiingar: Berekraftig kystsoneplanlegging Strandsona Akvakultur Sjøtransport og maritim næring Arbeidet er i regi av Hordaland fylkeskommune, ordførarane Liv Kari Eskeland og Kjetil Hestad representerer Samarbeidsrådet i styringsgruppa, dagleg leiar Gro Jensen Gjerde har vore med i ressursgruppa for arbeidet. Planen var til høyring samstundes med Interkommunal strandsoneplan. Samarbeidsrådet hadde i sin uttale ei presisering når det gjaldt akvakultur og strandsone: Akvakultur Det er viktig å presisera at det skal vera rom for vekst og kapasitetsauke i næringa. Noverande merdteknologi vil vera den viktigaste produksjonsmetoden, samstundes som det vil skje ei kontinuerleg utvikling av ny metodikk og produksjonsformer. Det er og positivt at framlegget gjer rom for bruk av ny og framtidsretta teknologi. Strandsone Regional kystsoneplan og Interkommunal strandsoneplan er begge ute på høyring med høyringsfrist 1.oktober. Desse planane er ikkje harmonisert når det gjeld strandsona. Kystsoneplanen er på nokre punkt meir restriktiv enn den interkommunale planen. Kystsoneplanen er retningsgjevande, strandsoneplanen er juridisk bindande. Fylkesutvalet sa det same i sitt vedtak til Interkommunal strandsoneplan. Samarbeidsrådet meiner difor at dei føresegna som vert vedteken i Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland må vera gjeldande og at framlegg til retningsliner slik dei no ligg føre må ut. Kystsoneplanen er sett på vent til det er gjort ei avklaring i strandsoneplanen. 8. Driva aktiv påverknad for å sikra regionen og den einskilde kommune sine interesser i regionale og nasjonale spørsmål Samarbeidsrådet arbeider kontinuerleg med saker av regionalpolitisk karakter. Gjennom fells skriv og fråsegner eller møter har ein prøvd å påverka utviklinga slik at ein får fremja Sunnhordland sine interesser. 8.1 Politireforma I 2014 og 2015 har Samarbeidsrådet hatt stort fokus på politireforma. Framlegg til ny politireform var på høyring hausten Samarbeidsrådet sa i sin uttale at det er viktig å oppretthalda Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, men dersom dette inneber ei organisering der Sunnhordland blir lagt saman med Agder eller Rogaland Politidistrikt ynskjer rådet at fylkesgrensa vert avgjerande, og at kommunane i Sunnhordland går til Hordaland politidistrikt. Den beste løysinga er eit stort politidistrikt, der både Hordaland og Rogaland inngår. Då vil ein unngå ei splitting av funksjoner som fungerer svært bra. Det kom gjennom 2014 ulike signal om korleis framtidig organisering skulle verta. Samarbeidsrådet har engasjert seg gjennom fleire møter med justisminister Anundsen og ved å få fylkesutvalet til Hordaland og Byrådet i Bergen til å arbeida for at Sunnhordland ikkje vert ein del av eit større politidistrikt med 26

28 Rogaland og Agder. Dette arbeidet lukkast ein ikkje med, og då Politireforma vart godkjent vart det bestemt at Sunnhordland og Haugaland politidistrikt vert lagt til Stavanger. 8.2 Arealavgift Tidlegare ordførar Kjetil Hestad, Tysnes kommune har gjennom si rolle som styreleiar i Samarbeidsrådet og som styremedlem i Nettverk for kystkommunar arbeid aktivt opp mot departement og storting for å få innført arealavgift i oppdrettsnæringa. Som eit resultat av dette arbeidet la Regjeringa i desember 2015 fram ei høyring på eit Havbruksfond. Her vert det lagt opp til at kommunar med produksjon av laks og aure skal få kompensert bruk av areal gjennom fondet. Saka hadde høyringsfrist 18. februar Nasjonal helse- og sjukehusplan - akuttkirurgi ved Stord sjukehus Helse og omsorgsminister Bent Høie har nedsett eit utval som har utreda den akuttmedisinske beredskapen ved sjukehusa. Utvalet leverte rapporten i november Samarbeidsrådet valde i juni eit ad-hoq helseutval beståande av tidlegare ordførar Synnøve Solbakken, Kvinnherad og ordførar Wenche Tislevoll, Fitjar kommune og Gro Jensen Gjerde, administrasjonen. Utvalet si oppgåve var å følgja arbeidet med planen, og henta inn mest mogleg informasjon. Undervegs vart det levert to rapportar som innspel til Helse og omsorgsdepartementet sitt arbeid med Nasjonal helse og sjukehusplan og stortingsmelding om primærhelsetenesta. Helseministeren hadde på førehand skissert tre ulike modellar for akuttberedskap. For å driva akuttkirurgi vert det anbefalt eit pasientgrunnlag på minst 60 til innbyggjarar. Stord sjukehus ligg heilt i grensa og er i to av dei tre skisserte modellane for små til å behalda akuttkirurgi. Då rapporten vart lagt fram i desember starta arbeidet med å sikra ei oppretthalding av akuttberedskapen ved Stord sjukehus. Samarbeidsrådet valde ordførar Harry Herstad til å erstatta Synnøve Solbakken i ad-hoc utvalet. 8.4 Sunnhordland tingrett Samarbeidsrådet vart i september kjent med at Domstoladministrasjonen hadde starta eit arbeid for å vurdera moglege samanslåingar av førsteinstansdomstolane. Ein av desse kunne vera Sunnhordland Tingrett. Den skulle slåast saman med retten i Bergen eller Haugesund. Samarbeidsrådet utarbeidde ei argumentasjonsliste for oppretthalding av tingretten og arrangerte møter med sentrale politikarar der dette var tema. Det vart og arbeidd opp i mot Justisdepartement og Storting. Det var difor svært gledeleg då meldinga om at politikarar på Stortinget gjekk inn for å stoppa arbeidet med samanslåinga. 27

29 8.5 Skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt Fylkesmannen i Hordaland har delegert delar av sakshandsaminga og tilråding av søknadar om skjønsmidlar til regionråda. I 2015 kom det inn 8 søknadar frå seks av kommunane samt ein felles søknad om støtte til arbeidet med kommunereform. Administrasjonen sakshandsama prosjektet og Samarbeidsrådet prioriterte innafor dei ulike kategoriane for tildeling av midlar. Dette var beredskap og samfunnstryggleik, støtte til lokale/ interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester, fornyings og innovasjonsprosjekt, kommunestruktur og barn og unge kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom. 9. ANNA 9.1 Nyskapingskonferanse Nyskapingskonferansen har som målsetjing å inspirera og informera nyetablerarar, bedrifter og andre om erfaringar og moglegheiter innan nyskaping. Konferansen vart 6. mai 2015 gjennomført for ellevte året på rad. Nyskapingskonferansen har etablert seg som ein fast tradisjon og har vorte ein viktig arena for å henta inspirasjon, utveksla erfaringar, byggja nettverk, samt møta noverande og framtidige samarbeidspartnarar. Nyskapingskonferansen ynskjer å trekkja fram enkeltpersonar og verksemder som har tenkt nytt, tilført eksisterande næringsliv auka konkurransekraft, eller som gir lokalsamfunnet vårt nye tilbod og spanande arbeidsplassar. Rett og slett personar som har skaparevne og vilje til å trakka opp nye spor der ingen før har gått. Det var totalt 105 deltakarar på årets konferanse. Atheno AS og Samarbeidsrådet er ansvarlege for konferansen i saman med Høgskulen Stord/Haugesund. 10. ØKONOMI 10.1 Finansinntekter/utgifter Inntektene i 2015 er på kr ,- inkludert renteinntekter. Kostnadane i 2015 er på ,-. Dette gjev eit underskot på kr ,-. Eigendelane er på kr ,-. Av dette er eigenkapitalen på kr ,-. Rekneskapen er satt opp med føresetnad om fortsatt drift, og styret stadfestar at føresetnaden er tilstades Rekneskapsførar og revisor Samarbeidsrådet har kjøpt rekneskapstenester hjå Aktiva Økonomitjenester AS. RSM Norge AS har revidert rekneskapet og årsavslutninga. 28

30 11. ORGANISASJON 11.1 Administrasjon Gro Jensen Gjerde, dagleg leiar (100%) Reidun Rykkje, førstesekretær/ næringskonsulent (80%) Anne Almås Tranøy, økonomisekretær (80%) Linn Therese Vinje, reiselivskoordinator (100%). Anne Synnøve Lønne, omdømme og rekrutteringsprosjektet (60%) og reiseliv (20%) Prosjektilsette Tore Bjelland, prosjektleiar for Interkommunal strandsoneplan. Brynjar Stautland, prosjektleiar forprosjekt Geopark Sunnhordland. Odd Henry Dahle, prosjektleiar kommunereform i Sunnhordland 11.3 Arbeidsmiljø Det er eit godt arbeidsmiljø i administrasjonen og mellom styre og administrasjon Ytre miljø Verksemda påverke ikkje det ytre miljø Likestilling Det er 4 kvinner i administrasjonen. I styret har det i 2015 vore1 kvinne og 2 menn Lokalitetar Administrasjonen i Samarbeidsrådet for Sunnhordland har kontor i Risangården, Borggata 57 på Leirvik, Stord Styresamansetning til 4. desember 2015 Ordførar Kjetil Hestad, leiar Ordførar Synnøve Solbakken, nestleiar Rådmann Elling Hetland, medlem Ordførar Wenche Tislevoll, varamedlem 11.8 Styresamansetning frå 4. desember 2015 Ordførar Peder Sjo Slettebø, leiar Ordførar Wenche Tislevoll, nestleiar Rådmann Bjarne Aksnes Martinsen, medlem Ordførar Morten Storebø, varamedlem 11.9 Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samarbeidsrådet består av ordførarar og rådmenn i Sunnhordland. Ordførar og rådmann i Haugesund, Fusa og Vindafjord kommunar er observatørar. 29

31 REPRESENTANTSKAP Medlem Austevoll: Renate Møgster Klepsvik Håvard Endre Waage Joon Raymond Haugland Bømlo Torunn Laurhammer Karstein Fylkesnes Anri Hebib Etne: Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim Ingemund Berge Kenneth Lyng Karlsen Fitjar: Ida Marlen Havn Karen Elisabet Rydland Sæbø Harald Rydland Kvinnherad: Hans Inge Myrvold Sølvi Ulvenes Johnny Håvik Stord: Lene Pilskog Sverre Olav Svarstad Oskar Emil Langeland Sveio: Ruth Grethe Østebøvik Eriksen Håkon Skimmeland Lars Einar Hollund Tysnes: Ingrid Restad Magne Hauge Skartveit Sigvard Michael Madsen Varamedlem Edvard J. Stangeland Vibeche Storebø Grethe Drønen Ringdal John Magne Søvold Birgit Esperø Signe Lund Jansen Lars Olav Bergsvåg Alf Ove Nilsen Maren Tungesvik Tveiten Geirmund Aga Svein Malvin Maraas Hilde Karin Vedøy Eiken Otto Benjaminson Arne Bjørnevik Hilde Enstad Sigurd Sævereid Fredrik Litleskare Silje Vatne Rune Teikari Linn Therese Erve Astrid Karin Strand Ingrid Tysnes Stue Øystein Flakke Bjørn Lande 30

32 31

33 SELSKAPSAVTALE FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS (SRS IKS) 1 Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit interkommunalt selskap, eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Selskapet har forretningsadresse i Stord kommune. 2 Føremålet med selskapet er interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing. Føremålet vert konkretisert m.a. gjennom desse oppgåvene: 1. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordna tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur og identitetsskapande tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår 3 Selskapet skal ved stiftinga ha ein innskotskapital på NOK ,- Medlemskommunane eig likt og har likt ansvar for selskapet. 4 Eigarkommunane har ansvaret for dei årlege utgiftene til selskapet slik desse går fram av årsbudsjett og økonomiplan. Utgiftene skal fordelast på kommunane med eit likt grunntilskot frå kvar kommune og eit tilleggstilskot pr. innbyggjar i kvar kommune. Dei årlege tilskota skal betalast inn til Samarbeidsrådet i to terminar. Styret kan ikkje setja i gong tiltak som gjev større økonomiske plikter enn inntektene gjev grunnlag for. Reise- og diettgodtgjersle i samband med møter i Samarbeidsrådet skal dekkjast av dei einskilde kommunane på vanleg måte. 5. Vedtak om opptak av nye kommunar kan gjerast av representantskapet med 2/3 fleirtal. Representantskapet skal fastsetje ny prosentdeling og representasjon i medhald av 5. Nye kommunar skal betala inn ein kontantsum eller andre aktiva som skal svara til den nye kommunen sin prosentvise del av selskapet sin eigenkapital. Selskapet sin revisor fastset eigenkapitalen på grunnlag av det siste rekneskapet, justert fram til tidspunkt for deltaking i selskapet. Det er ikkje høve til å vera halvt medlem. Utmelding av ein kommune skal skje med to års varsel med verknad frå dato til dato. I oppseiingstida har kommunen plikta til å betala årlege tilskot. 6 Det vil vera høve for kommunar utanfor Sunnhordland å vera observatør i Samarbeidsrådet for Sunnhordland. 32

34 7 Representantskapet er selskapet sitt høgaste organ. Representantskapet skal ha 24 medlemmer (tre frå kvar deltakarkommune). 8 Medlemmene i representantskapet, med personlege varamedlemmer, vert valde av kommunestyra i deltakarkommunane for kommunevalbolken. 9 Representantskapet kjem saman minst ein gong i året. Årsmøte skal haldast seinast innan utgongen av juni månad. Innkalling til møte skal skje med minst fire vekers varsel. Innkallinga skal innehalda saksliste og mogelege saksdokument. Det skal førast protokoll frå møta. Denne skal underskrivast av leiaren og to av dei andre medlemmane. 10 Representantskapet skal sjå til at selskapet vert drive etter føremålet i samsvar med lover og vedtekter. I årsmøte skal representantskapet handsama desse sakene: Skriftleg årsmelding frå styret Revidert rekneskap frå styret Fullmakter til styret Val av leiar i representantskapet Val av styremedlemmer og varamedlemmer til styret Val av styreleiar Val av revisor Fastsetjing av godtgjersle til representantskap og styre I tillegg skal representantskapet handsama: Styret sitt framlegg til strategisk handlingsplan, økonomiplan og budsjett for neste driftsår. Framlegg frå styret om opptak av lån Framlegg om endring av vedtektene for selskapet Andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet Andre saker som representantskapet sjølv tek opp Vedtak i representantskapet skal godkjennast av kommunane dersom dette vert kravd etter lov om interkommunale selskap eller andre lover. Strategisk handlingsplan, økonomiplan, budsjett, rekneskap og utskrift av møteboka skal sendast medlemskommunane som melding. 11 Styret skal ha 3 medlemmer. Funksjonstida til styremedlemmene er 4 år. Attval kan finne stad. Styret har ansvar for forvaltninga av selskapet, og har ansvar for at selskapet si verksemd er tilfredstillande organisert og for dagleg leiar si leiing av verksemda. Styret skal ha det mynde og ansvar i samsvar med lov og fullmakt frå representantskapet, for å leia selskapet si verksemd. Styret skal mellom anna tilsetje dagleg leiar. For den daglege drifta kan styret gje prokura til dagleg leiar eller styreleiar. Styret gjev innstilling i saker som skal leggjast fram for representantskapet. 33

35 12 Samarbeidsrådet for Sunnhordland er samansett av ordførarar og rådmenn i eigarkommunane. Rådet skal drøfta og vedta saker som er konkretisert i 2 og gje utsegner av politisk art. Rådet skal samarbeida tett med, og kan gje tilråding til styret. Innkalling til møte i styret og Samarbeidsrådet for Sunnhordland skal skje med minst sju dagars varsel, og skal innehalda sakliste og moglege saksdokument. Det skal førast møteprotokoll. 13 Selskapet skal ha ein dagleg leiar, med dei oppgåver som går fram av 14 i lov om interkommunale selskapet. Dagleg leiar skal tilsetjast av styret. Han/ho har møterett i styret, arbeidsutval og råd, og skal vera sekretær for desse organa. 14 Representantskapet kan med 2/3 fleirtal etablera dotterselskap under SRS IKS. Dotterselskapet i denne samanheng er selskap der SRS IKS har minst 50 % av eigarskapet. Eit dotterselskap kan ha kva lovleg selskapsform som helst, så sant krava til eige rettssubjekt er stetta. 15 Endringar av selskapsavtalen må godkjennast av alle deltakarkommunane. 16 Tvist om tolking av selskapsavtalen vert avgjort med bindande verknad ved voldgift etter reglane i tvistmålslova kap

36 REKNESKAP