Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Transkript

1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Aktivt ungdomsråd Sunnhordland Les mer... Askøy kommune :19 3 Gatekunst i sentrum Farsunds avis Stortinget behandler Norges deltakelse i Erasmus + og Horisont 2020 Kunnskapsdepartementet :27 5 Åse Erdals 12 råd om programdeltakelse Kommunal Rapport Aktuelle EU-programmer for kommunene Kommunal Rapport Workshop Troms Folkeblad HTG Samarbeider med hele fem land Troms Folkeblad :10 9 UKM satser internasjonalt Troms Folkeblad HTG Kaker for kulturutveksling Akershus Amtstidende Fra Øksnes til Madagaskar Bladet Vesterålen VIDAREFØRER AVTALE Firda «Ingen» vil dra fra Narvik Fremover

2 Aktivt ungdomsråd Sunnhordland. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Side: 11. Sveio har eit aktivt ungdomsråd, melder lokalavisa Vestavind. I oktober i fjor var Sveio ungdomsråd representert med leiaren, Anja Maria Apeland på barneog ungdomskonferansen i Stavanger. Konferansen sette søkjelyset på å sikra eit godt og inkluderande oppvekstmiljø for barn og unge, på rus, og korleis barn og unge skal bli høyrde på best mogleg måte. På Barne-, ungdom- og familiedirektoratet sin konferanse for internasjonal aktivitet deltok Apeland og Signe Skjelbrei Myklebust. I august var 20 ungdommar frå Wisznice i Polen på EU-finansiert besøk i Sveio. Saman med medlemmer i ungdomsrådet studerte dei «Entreprenørskap og jobbskaping» med besøk på m.a. lakseoppdrettsanlegg, Haugaland kraft og VilVitesentet i Bergen. Familiar i Sveio var vertskap i fleire dagar. I desember var 15 ungdommar frå Sveio på kurs på Stord. Tema var korleis påverka politikk i eigen kommune. Her deltok også ungdommar frå Bømlo, Stord, Tysnes og Kvinnherad. Natturnering i fotball og volleyball, og House of Fun er andre aktivitetar som ungdomsrådet står bak. Av nye aktivitetar som det blir jobba med framover er LAN (datatreff) og samarbeid med Paintballklubben på Vikse, melder avisa. Medlemmene i Sveio ungdomsråd kan ta opp saker som gjeld ungdom og føra dei vidare til kommunestyret der leiar og nestleiar har møte og talerett. For 2014 er Anja Maria Andersen Apeland attvald som leiar, og nyvald nestleiar er Andreas Sveen. Sunnhordland UNGDOM 2014 Rebecca Aanderaa Johnsen Vanja Bjelland Hestenes Sett, høyrt og respektert mes PPT, Nav, politiet, barnevern eller andre. Det er sjølvsagt fleire grunnar til at ungdommar kjem for å snakka med oss. Men me ser er at det me jobbar med og snakkar mest om, er psykisk helse, mobbing, der ungdommen er usikre eller ein berre føler seg deppa og treng nokon å snakka med, fortel Berger. Tilgjengelege Vidare fortel Cecilie Berger at kjerneoppgåva deira i er Jeanette Huseth Rasmussen (17), Fitjar Ja, eg har høyrt om det. Det er vel ein plass der du snakkar med folk. Der ein kan førebyggja kriminalitet og rus. å jobba oppsøkjande og vera tilgjengeleg. Det kan verta lettare for ungdommen å komma til oss når dei veit at me held til tvers over China House, ved Musikketasjen. Det gjer det også lettare å ta kontakt om ungdommane har sett oss før. Berger og Staveland oppsøkjer også arenaer der ungdommen held til. Det kan vera på skulen, i sentrum, fritidsklubbar og også på Facebook. Marthe Volden Nordfonn (18), Fitjar Ja, der ungdommen kan søkja hjelp og ein plass å gå til. Der ein finn på ulike aktivitetar. Ein førebyggja at ungdommen ikkje kjem i feil miljø. Cecilie Berger og John Henrik Staveland i Utekontakten er tilgjengelege for ungdom som treng hjelp, nokon å snakka med, eller ein stad å vera. BEGGE FOTO: MARIA CAMILA AGDESTEIN Når me er på feltarbeid går me rundt å snakkar med ungdommen og høyrer kva dei interesser seg for. Me er oppteken av det ungdommen er oppteken av, seier Berger. Det ungdommane seier til oss, blir mellom oss. Me har teieplikt og dette er viktig at ungdommen veit. Dei må vera trygge på at dei har nokon «trygge» å snakka med, seier Berger. Tom Erik Jensen (16) Nei, eg har ingen aning om kva det er. Jun Loader Maria Camila Agdestein Sveio har eit aktivt ungdomsråd, melder lokalavisa Vestavind. I oktober i fjor var Sveio ungdomsråd representert med leiaren, Anja Maria Apeland på barneog ungdomskonferansen i Stavanger. Konferansen sette søkjelyset på å sikra eit godt og inkluderande oppvekstmiljø for barn og unge, på rus, og korleis barn og unge skal bli høyrde på best mogleg måte. På Barne-, ungdom- og familiedirektoratet sin konferanse for internasjonal aktivitet deltok Apeland og Signe Skjelbrei Myklebust. I august var 20 ungdommar frå Wisznice i Polen på EU-finansiert besøk i Sveio. Saman med medlemmer i ungdomsrådet studerte dei «Entreprenørskap og jobbskaping» med besøk på m.a. lakseoppdrettsanlegg, Haugaland kraft og VilVitesentet Tina Marie Ynnesdal tysdag 28. januar 2014 Aktivt ungdomsråd Medium og kommunikasjonslinja på Etne vidaregåande skule inviterer til Etne filmfestival januar på Skakkesenteret i Etne. I samarbeid med Etne kino og kinosjef Berit Rafdal presenterer me fire ulike superheltfilmar. Me har plukka ut heltar frå både fantasi og verklegheit: «Iron Man 3», «Supermann - Man of steel», «Jack Ryan: Shadow Recruit» og ein førepremiere: «Mandela: Veien til frihet». Ungdommar mellom år får tilbod om å sjå filmar til ein rimeleg sum, heiter det i Thor Sundal i Bergen. Familiar i Sveio var vertskap i fleire dagar. I desember var 15 ungdommar frå Sveio på kurs på Stord. Tema var korleis påverka politikk i eigen kommune. Her deltok også ungdommar frå Bømlo, Stord, Tysnes og Kvinnherad. Natturnering i fotball og volleyball, og House of Fun er andre aktivitetar som ungdomsrådet står bak. Av nye aktivitetar som det blir jobba med framover er LAN (datatreff) og samarbeid med Paintballklubben på Vikse, melder avisa. Medlemmene i Sveio ungdomsråd kan ta opp saker som gjeld ungdom og føra dei vidare til kommunestyret der leiar og nestleiar har møte og talerett. For 2014 er Anja Maria Andersen Apeland attvald som leiar, og nyvald nestleiar er Andreas Sveen. Filmfestival for ungdommar Ungdomsråd med mange jern i elden Ungdomsrådet på Tysnes har mange planar i år, mellom anna å starta opp ungdomsklubb/ Kråkereiret ein gong i månaden, kjøpa inn Wii-spel, kinomaraton i Grendatun i vinterferien, skitur, LAN i påsken og eventuelt ein hyttetur. Men aller først er det Ungdommens kulturmønstring på Stord og Ungdommens fylkesting på Voss. ei pressemelding. I løpet av festivalen blir det tre parallelvisningar, slik at ungdom sjølv kan velja den filmen som freistar mest. Gjestene får også eit innblikk i livet på medialinja på Etne vgs. I løpet av veke fem skal elevane våre kle seg opp som superheltar, dele ut VIP-pass til ungdomsskuleelvane i distriktet vårt og skapa blest om festivalen på kreativt vis. Det vil òg bli gjennomført ulike konkurransar på Facebook-sida vår undervegs, heiter det i pressemeldinga. Ungdommens kulturmønstring (UKM) vert arrangert i kulturhuset på Stord laurdag 1. februar. Den lokale mønstringa er eit samarbeid mellom Tysnes, Stord, Bømlo og Fitjar. Aina Hestad Kjøndal vert medlem i juryen for Tysnes, skriv ungdomsrådet i referat frå sist møte. Dei legg til at dei håpar at flest mogeleg ungdommar frå Tysnes melder seg på. 11 Side 2 av 15

3 Les mer... Askøy kommune. Publisert på nett :19. Profil: Aktiv Ungdom. UKS ved Emma Gwinnell, Erlend Mo og Ola Hiis Bergh har fått plass på AKTIV UNGDOM-kurs i Rimini i Italia fra AKTIV UNGDOM er EUs støtteordning for ungdomsprosjekter, og reise m/opphold blir hovedsakelig dekket av EU-midler. UKS Askøy har lenge ønsket seg samarbeidspartnere i europeiske demokratiprosjekter. Nå har de sjansen til å finne samarbeidspartnere fra hele Europa, og vi ønsker dem lykke til med kurset i Italia! Dette blir spennende og lærerikt, og vi tror det kan bli en start på ungdomssamarbeid over landegrensene. Askøy kommune Se webartikkelen på Side 3 av 15

4 Gatekunst i sentrum Farsunds avis. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Lars Erik Larsen. Side: 2. For litt over en måned siden ble det arrangert graffiti- og streetartkurs i Farsund. Lørdag viste deltakerne fram resultatene. Kurset som ble arrangert i slutten av februar kom i stand gjennom støtte fra Aktiv Ungdom, som er en er en del av Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og sport. Instruktørene på kurset var folk fra designbyrået Sprayboks og rundt 11 ungdommer i alderen 14 til 19 år deltok på kurset. Lørdag stilte samtlige ut bildene som de laget på kurset i forrige måned i Torvgaten i Farsund. Blant dem Mikael M. Wormsen og Vegard Tregde. Det var de samme to som tok initiativet til en workshop med Sprayboks. sentrum - Vi går til vanlig på tegning, maling og form på kulturskolen og syntes at det hadde vært gøy å lære litt mer og graffiti og streetart. Det var det også, sier de to kreative ungdommene. Da Farsunds Avis var i Torvgaten på lørdag og så på utstillingen til de 11 ungdommene, var det flere som gikk forbi og kikket nøye på bildene. side 2 Mandag 31. mars 2014 AVISENS MENING D Har plombert vannet En huseier i Postveien på Borhaug slipper tilknytningsplikt det offentlige avløpsnettet etter at det er bekreftet at vannet er valgt plombert på eiendommen. Redegjørelsen er gitt fra huseieren og entreprenørfirmaet Liland Maskin. Det er mye som tyder på at eksisterende bebyggelse på eiendommen blir søkt revet og at søknad om nybygg blir sendt. I så fall vil det komme nytt krav om tilkobling til kommunens avløpsnett, fremgår det av et brev som prosjektleder Bente Berg i enhet for teknisk drift, Farsund kommune har sendt til huseieren. Fradeling i Korshamn Brødrene Geir Terje, Knut Egi og Svein Ivar Andreassen, alle Farsund, får fradele et tilleggsareal på Revøy ytre i Korshamn. Det er firmaet DeReSe som har fremmet saken for dem overfor Lyngdal kommune. Arealet som skal fradeles er på 15 kvadratmeter. Tillatelsen er gitt av servicekontoret i Lyngdal kommune og gjelder i tre år. Opsjon i Røssevika Bjørndal Bygg og Eiendom har inngått en opsjonsavtale med Farsund kommune om kjøp av to tomter i Røssevika næringsområde. Kjøpesummen er satt til 330 kroner per kvadratmeter. I tillegg må kjøperen dekke alle offentlige gebyrer ved en eiendomsoverdragelse. Opsjonsavtalen gjelder i ett år. Leder for en ny tid a lederne for de store NATO-landene begynte å berede grunnen for Jens Stoltenbergs kandidatur, kunne ingen se for seg Krim-krisen. Russlands operasjon i et naboland har gitt økt bevissthet på det opprinnelige formålet med den vestlige forsvarsalliansen, som nå er i ferd med å vende tilbake til sine geografiske nærområder etter Afghanistan-epoken. Situasjonen krever fasthet overfor Putins Russland. Da går det ett eller annet sted en grense for hvor mye Vesten kan ruste ned mens Russland systematisk øker sine kapasiteter. Men samtidig må man lytte til de røster som advarer mot å gli inn i en kald krig-tankegang under krisen i ikke-medlemslandet Ukraina. NUPI-FORSKER og tidligere diplomat Henrik Thune poengterer at den nye generalsekretæren bør finne den rette balansen mellom å avskrekke og å berolige Russland. Stoltenberg må tenke utover gammeldags sikkerhetspolitikk og bygge gjensidighet i forholdet mellom partene, presiserer han. Lederen for den britiske tenketanken NATO Watch, Ian Davis, er inne på det samme og peker på Stoltenbergs bakgrunn i internasjonal sammenheng: humanitært arbeid og klimapolitikk. STADIG MER komplekse sikkerhetsutfordringer krever en bredere tilnærming enn en enkel militær respons selv om fasthet er påkrevd. Desto mer krevende blir oppgaven med å forene en NATO-familie som er blitt fordoblet siden Murens fall. De 28 medlemslandene er fordelt på ulike europeiske regioner med tilsvarende variasjoner i sikkerhetspolitisk fo- Mikael M.Wormsen og Vegard Tregde viste fram gatekunst i Farsund sentrum lørdag. kus og behov. I mange hjemlige kommentarer til utnevnelsen sist fredag vektlegges fordelene ved å ha en norsk generalsekretær, med tanke på å løfte fram nordområdene i NATO-sammenheng. DETTE FORHOLDET skal ikke undervurderes. Men når Stoltenbergs navn ble lansert hos alliansens stormakter, og holdt fast under eskaleringen av Krimkrisen, går det på evnen til å avveie sprikende interesser og å finne samlende løsninger innad som en forutsetning for styrke utad. Og da handler det om noe vesentlig mer enn størrelsen på forsvarsbudsjetter. Det er bare å gratulere Stoltenberg med den tillitserklæringen han nå har fått og som i seg selv er en styrke også for et lite land med NATO-medlemskapet som forsvars- og sikkerhetspolitisk bærebjelke. Gatekunst i sentrum For litt over en måned siden ble det arrangert graffiti- og streetartkurs i Farsund. Lørdag viste deltakerne fram resultatene. Av Lars Erik Larsen Kurset som ble arrangert i slutten av februar kom i stand gjennom støtte fra Aktiv Ungdom, som er en er en del av Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og sport. Instruktørene på kurset var folk fra designbyrået Sprayboks og rundt 11 ungdommer i alderen 14 til 19 år deltok på kurset. Lørdag stilte samtlige ut bildene som de laget på kurset i forrige måned i Torvgaten i Farsund. Blant dem Mikael M. Wormsen og Vegard Tregde. Det var de samme to som tok initiativet til en workshop med Sprayboks. Vi går til vanlig på tegning, maling og form på kulturskolen og syntes at det hadde vært gøy å lære litt mer og graffiti og streetart. Det var det også, sier de to kreative ungdommene. Da Farsunds Avis var i Torvgaten på lørdag og så på utstillingen til de 11 ungdommene, var det flere som gikk forbi og kikket nøye på bildene. De aller fleste har vært veldig positive til bildene, sa Tregde og Wormsen da. Anne Louise Kaalstad mente at byen ble langt mer spennende med disse bildene oppe i Torvgaten. Det er nesten som å være i Paris dette her, sa hun. Ordfører Richard Ivar Buch var også blant de som stoppet opp og så på bildene lørdag. Jeg må si at jeg er veldig imponert. Dette var veldig bra. - De aller fleste har vært veldig positive til bildene, sa Tregde og Wormsen da. Anne Louise Kaalstad mente at byen ble langt mer spennende med disse bildene oppe i Torvgaten. - Det er nesten som å være i Paris dette her, sa hun. Ordfører Richard Ivar Buch var også blant de som stoppet opp og så på bildene lørdag. - Jeg må si at jeg er veldig imponert. Dette var veldig bra. Bildetekst: Mikael M.Wormsen og Vegard Tregde viste fram gatekunst i Farsund sentrum lørdag. Lister Side 4 av 15

5 Stortinget behandler Norges deltakelse i Erasmus + og Horisont 2020 Kunnskapsdepartementet. Publisert på nett :27. Profil: Aktiv Ungdom. Dato: 1. april 2014 Klokkeslett:.30 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er til stede i Stortinget under behandlingen av Norges deltakelse i Erasmus + og Horisont Prop. 43 S ( ) Prop. 51 S ( ) Kalender for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsdepartementet Se webartikkelen på Side 5 av 15

6 Nyhetsklipp - Barne-, ungdoms- og Åse Erdals 12 råd om programdeltakelse Kommunal Rapport. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Side: 12. Hvor skal du begynne hvis du ønsker å komme i gang med EU-prosjekter? Leder Åse Erdal ved KS' Brusselkontor gir disse rådene Torsdag 20. mars EU-programmEr Kommunal RappoRt aktuelle EU-programmer for kommunene Regjeringen diskuterer i disse dager hvilke programmer Norge skal være med i. Det er fire hovedgrupper, og disse er de mest aktuelle: 1 Hvis kommunen har en internasjonal koordinator eller kontaktperson, ta kontakt med vedkommende. 2 Identifiser og ta kontakt med det norske kontaktpunktet for det relevante programmet. (Eksempel: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) for programmet Erasmus+.) Åse Erdals 12 råd om programdeltakelse 1 Horisont 2020, programmet for forsking og innovasjon, er i særklasse det største programmet. det er verdens største forskingsprogram, på 70 milliarder euro i perioden Temaer er blant annet miljø, energi, IKT, helse, næringsliv, landbruk, marine næringer og romteknologi. 2 Erasmus+, ungdoms-, utdannings- og sportsprogrammet. dette er mest aktuelt for norske kommuner. dette er et program som er «overkommelig» også for små kommuner. Her er det muligheter til å krydre både grunnskolen, barnehagen og ungdomsarbeidet med internasjonale prosjekter. I tillegg gir det være store muligheter for lag og frivillige. Hvor skal du begynne hvis du ønsker å komme i gang med EU-prosjekter? Leder Åse Erdal ved KS Brusselkontor gir disse rådene: andre sektorprogrammer er: Galileo, satellittnavigasjonsprogrammet Creative Europe, kulturprogrammet Forbrukerprogrammet Rettighetsprogrammet Helseprogrammet Programmet for sivil beredskap Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon The Connecting Europe Facility, et bredbåndprosjekt Hvis kommunen har en internasjonal koordinator eller kontaktperson, ta kontakt med vedkommende. Identifiser og ta kontakt med det norske kontaktpunktet for det relevante programmet. (Eksempel: senter for internasjonalisering av utdanning (siu) for programmet Erasmus+.) Fylkeskommunene har ofte en koordineringsrolle mht. Interreg. sjekk med internasjonal koordinator i fylkeskommunen hva som kan være relevant for din kommune. Er kommunen medlem av ett av de norske regionkontorene i Brussel? de fleste av disse har målsetting om å bistå kommuner mht. EU-programmer. definer hva kommunen ønsker å få ut av deltakelse hvilke utfordringer og behov har kommunen? Finn gode partnere. de nasjonale kontaktpunktene kan gi gode råd og hjelp til partnersøk. det samme kan regionkontorene og Ks. Forankring i ledelsen er viktig er prosjektet forankret i organisasjonens strategi? Ikke vær prosjektleder første gang. Lær metodikken først å være prosjektpartner kan gi like godt utbytte. delta aktivt i prosjektet. det er ikke spesielt lurt å være «sleeping partner». 3 Interreg, programmene for regionalt samarbeid. Norge er med i elleve programmer: Fire grenseregionale programmer der Finland, sverige og danmark er med, tre transnasjonale programmer og fire alleuropeiske programmer. I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENpI). 4 Bistandsprogrammer via EØS-midlene EØs-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i de 16 fattigste landene. Hele 1,8 milliarder euro brukes på 150 forskjellige programmer innen grønn innovasjon og næringsutvikling, forsking og utdanning, justis- og politisamarbeid, sivilt samfunn, klima og miljø, lokal og regional utvikling, anstendig arbeid og kulturarv og kulturutveksling. EU-programmer skal bidra til at EU når sine politiske mål, og skal stimulere til samarbeid over landegrensene. 3 Fylkeskommunene har ofte en koordineringsrolle mht. Interreg. Sjekk med internasjonal koordinator i fylkeskommunen hva som kan være relevant for din kommune. 4 Er kommunen medlem av ett av de norske regionkontorene i Brussel? De fleste av disse har målsetting om å bistå kommuner mht. EUprogrammer. 5 Definer hva kommunen ønsker å få ut av deltakelse - hvilke utfordringer og behov har kommunen? 6 Finn gode partnere. De nasjonale kontaktpunktene kan gi gode råd og hjelp til partnersøk. Det samme kan regionkontorene og KS. gynte å søke på EU-programmer i 2012, har foretaket fått over 25 millioner kroner i støtte, opplyser rådgiver Lene Lad Johansen. Hun mener flere kommuner burde satse mot de store programmene hvor det ligger forskingsmidler. EUs nye program for forsking og innovasjon heter Horisont 2020, og budsjettet blir på ca. 70 milliarder euro. De nye forskingsbaserte EU-programmene vris mot kommunal sektor. Jeg mener kommunene har bedre muligheter enn noen gang til å komme med i et internasjonalt prosjekt, sier Johansen. Årsaken er at forskingen trenger sluttbrukere, og det kan kommunene tilby å være. Derfor er sektoren en attraktiv partner. Kunne dere ikke fått kompetanse på solceller og miljøvennlig rehabilitering ved å leie noen til å gjøre jobben? Kanskje. Men jeg mener det vi gjør, er å skape ny kompetanse. Vi hadde ikke fått tilgang på forskingen og de økonomiske tilskuddene om vi bare leide inn et firma. EU bruker 1 milliard kroner i uka på forsking. Det er bra å få tilgang på noen av disse midlene. Omsorgsbygg får mange henvendelser fra andre kommuner som vil vite hvordan de skal komme med på EU-programmer. Johansens råd er å dra til Brussel på fagdager innen de sektorene man ønsker å delta i. Der treffer man folk som kan være prosjektpartnere, eller man kan begynne med norske forskingsinstitusjoner. De er ofte på jakt etter sluttbrukere og partnere de kan søke sammen med. SINTEF er for eksempel partner i rehabiliteringsprosjektet på Økern sykehjem. Alle kommuner har også tilgang på et regionkontor i Brussel. Omsorgsbygg har fått masse hjelp fra Osloregionens kontor. Krevende søkeprosess Mange er redde for søkeprosessen, og den er omfattende. En søknad på et par hundre sider er ikke lett å få til. Men samarbeider man med forskingsinstitusjoner, gjør de store deler av jobben, sier Johansen. Det neste, større prosjektet Omsorgsbygg skal være med på, handler om innovasjon i offentlige anskaffelser. Her skal man gå sammen med andre partnere i andre land og bestille blant annet isolasjon og belysning i vinduer med teknologi som ennå ikke finnes i stor skala. Det handler om å bruke offentlige anskaffelser til å mobilisere markedet i den samfunnsretningen man ønsker. EU ønsker at vi skal bruke kjøpekraften vår til å påvirke markedet til å produsere bærekraftig løsninger. Hva er det folk fra andre kommuner spør mest om når det gjelder deltakelse i EU-program? De spør om hvordan vi fikk sje- gå etter resultatene ikke pengene. språkbarrierer er til for å overvinnes. dine partnere har trolig heller ikke engelsk som daglig arbeidsspråk. Ta hensyn til tidsfaktoren ting tar tid og ofte litt lengre tid i internasjonalt arbeid. Kilde: Ks Brusselkontor KAN brukes bedre Generelt er KommuneNorge for dårlig til å utnytte mulighetene som finnes i EØS-avtalen Ole Martin Norderhaug (ap), ordfører i Trysil fen med på dette. Da kan jeg svare at jeg ble ansatt for å jobbe med internasjonale prosjekter. Det er viktig at satsingen er forankret i ledelsen. Det er den hos oss, sier Johansen. Mange kan høre på Johansen og si at «det er ikke rart dere klarer det, som er store Oslo». Da pleier jeg å henvise til Trysil. Jeg hørte ordføreren i Trysil fortelle om prosjektene de drev med, og da ble jeg imponert. Grenseprosjekter i Trysil «Et stavtak foran», er Trysils slagord, og kanskje er kommunen nettopp det når det kommer til internasjonal erfaring. Siden 1999, da Ole Martin Norderhaug (Ap) ble ordfører, har de vært med i Interreg-prosjekter. Interreg er altså grenseprosjekter, og Trysil har hatt mye samarbeid innen turisme, miljø og energi med svenske kommuner. De første prosjektene handlet mye om kulturutveksling. I det første prosjektet samarbeidet vi med den østerrikske grensekommunen Güssing. Det er en utflyttingskommune med liknende småskalajordbruk som oss. De hadde satset på sol og vindenergi og blitt selvforsynte med energi, forteller Norderhaug. Dette lærte Trysil mye av. Selv er de blant de beste i verden på å lage fjernvarme av rå flis, og har lært an- dre om dette. Sammen med Sälen på svenskesiden utgjør Trysil én av de største vinterturismedestinasjonene i verden. Nå har de et prosjekt sammen for å få bygd flyplass på svensk side. Vi er også med i et Interreg-prosjekt gjennom regionrådet i SørØsterdal. Det handler om energisparing i små utkantkommuner. Der deltar både forskere og leverandører som vil ta risiko. Det er et kjempebra prosjekt, sier Norderhaug. I Trysil er det ordføreren som er primus motor i prosjektene. Men det er også bygd opp kompetanse hos en liten del staben når det gjelder søking og prosjektoppfølging. Ordføreren mener prosjektene har vært med på å løfte kommunen, samtidig som man er med på å utvikle andre. Norderhaug anbefaler andre kommuner å prøve seg. Generelt vil jeg si at KommuneNorge er for dårlig til å utnytte mulighetene i EØS-avtalen. Vi lever jo etter direktivene fra EU på godt og vondt. Da gjelder også å få noe positivt igjen for det, mener Norderhaug. tone HolmQuISt, tone@kommunal-rapport.no magnus K. BJØRKE, foto magnus@kommunal-rapport.no 12 Ta hensyn til tidsfaktoren - ting tar tid - og ofte litt lengre tid i internasjonalt arbeid. Kommunal Rapport 7 Forankring i ledelsen er viktig - er prosjektet forankret i organisasjonens strategi? 8 Ikke vær prosjektleder første gang. Lær metodikken først - å være prosjektpartner kan gi like godt utbytte. 9 Delta aktivt i prosjektet. Det er ikke spesielt lurt å være «sleeping partner». 10 Gå etter resultatene - ikke pengene. 11 Språkbarrierer er til for å overvinnes. Dine partnere har trolig heller ikke engelsk som daglig arbeidsspråk. Side 6 av 15

7 Nyhetsklipp - Barne-, ungdoms- og Aktuelle EU-programmer for kommunene Kommunal Rapport. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Kilde: KS' Brusselkontor. Side: 12. Regjeringen diskuterer i disse dager hvilke programmer Norge skal være med i. Det er fire hovedgrupper, og disse er de mest aktuelle Torsdag 20. mars EU-programmEr Kommunal RappoRt aktuelle EU-programmer for kommunene Regjeringen diskuterer i disse dager hvilke programmer Norge skal være med i. Det er fire hovedgrupper, og disse er de mest aktuelle: 1 Horisont 2020, programmet for forsking og innovasjon, er i særklasse det største programmet. Det er verdens største forskingsprogram, på 70 milliarder euro i perioden Temaer er blant annet miljø, energi, IKT, helse, næringsliv, landbruk, marine næringer og romteknologi. 2 Erasmus+, ungdoms-, utdannings- og sportsprogrammet. Dette er mest aktuelt for norske kommuner. Dette er et program som er «overkommelig» også for små kommuner. Her er det muligheter til å krydre både grunnskolen, barnehagen og ungdomsarbeidet med internasjonale prosjekter. I tillegg gir det være store muligheter for lag og frivillige. 3 Interreg, programmene for regionalt samarbeid. Norge er med i elleve programmer: Fire grenseregionale programmer der Finland, Sverige og Danmark er med, tre transnasjonale programmer og fire alleuropeiske programmer. I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI). 4 Bistandsprogrammer via EØS-midlene EØSmidlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i de 16 fattigste landene. Hele 1,8 milliarder euro brukes på 150 forskjellige programmer innen grønn innovasjon og næringsutvikling, forsking og utdanning, justis- og politisamarbeid, sivilt samfunn, klima og miljø, lokal og regional utvikling, anstendig arbeid og kulturarv og kulturutveksling. Åse Erdals 12 råd om programdeltakelse 1 Horisont 2020, programmet for forsking og innovasjon, er i særklasse det største programmet. det er verdens største forskingsprogram, på 70 milliarder euro i perioden Temaer er blant annet miljø, energi, IKT, helse, næringsliv, landbruk, marine næringer og romteknologi. 2 Erasmus+, ungdoms-, utdannings- og sportsprogrammet. dette er mest aktuelt for norske kommuner. dette er et program som er «overkommelig» også for små kommuner. Her er det muligheter til å krydre både grunnskolen, barnehagen og ungdomsarbeidet med internasjonale prosjekter. I tillegg gir det være store muligheter for lag og frivillige. Hvor skal du begynne hvis du ønsker å komme i gang med EU-prosjekter? Leder Åse Erdal ved KS Brusselkontor gir disse rådene: andre sektorprogrammer er: Galileo, satellittnavigasjonsprogrammet Creative Europe, kulturprogrammet Forbrukerprogrammet Rettighetsprogrammet Helseprogrammet Programmet for sivil beredskap Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon The Connecting Europe Facility, et bredbåndprosjekt Hvis kommunen har en internasjonal koordinator eller kontaktperson, ta kontakt med vedkommende. Identifiser og ta kontakt med det norske kontaktpunktet for det relevante programmet. (Eksempel: senter for internasjonalisering av utdanning (siu) for programmet Erasmus+.) Fylkeskommunene har ofte en koordineringsrolle mht. Interreg. sjekk med internasjonal koordinator i fylkeskommunen hva som kan være relevant for din kommune. Er kommunen medlem av ett av de norske regionkontorene i Brussel? de fleste av disse har målsetting om å bistå kommuner mht. EU-programmer. definer hva kommunen ønsker å få ut av deltakelse hvilke utfordringer og behov har kommunen? Finn gode partnere. de nasjonale kontaktpunktene kan gi gode råd og hjelp til partnersøk. det samme kan regionkontorene og Ks. Forankring i ledelsen er viktig er prosjektet forankret i organisasjonens strategi? Ikke vær prosjektleder første gang. Lær metodikken først å være prosjektpartner kan gi like godt utbytte. delta aktivt i prosjektet. det er ikke spesielt lurt å være «sleeping partner». 3 Interreg, programmene for regionalt samarbeid. Norge er med i elleve programmer: Fire grenseregionale programmer der Finland, sverige og danmark er med, tre transnasjonale programmer og fire alleuropeiske programmer. I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENpI). 4 Bistandsprogrammer via EØS-midlene EØs-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i de 16 fattigste landene. Hele 1,8 milliarder euro brukes på 150 forskjellige programmer innen grønn innovasjon og næringsutvikling, forsking og utdanning, justis- og politisamarbeid, sivilt samfunn, klima og miljø, lokal og regional utvikling, anstendig arbeid og kulturarv og kulturutveksling. EU-programmer skal bidra til at EU når sine politiske mål, og skal stimulere til samarbeid over landegrensene. gynte å søke på EU-programmer i 2012, har foretaket fått over 25 millioner kroner i støtte, opplyser rådgiver Lene Lad Johansen. Hun mener flere kommuner burde satse mot de store programmene hvor det ligger forskingsmidler. EUs nye program for forsking og innovasjon heter Horisont 2020, og budsjettet blir på ca. 70 milliarder euro. De nye forskingsbaserte EU-programmene vris mot kommunal sektor. Jeg mener kommunene har bedre muligheter enn noen gang til å komme med i et internasjonalt prosjekt, sier Johansen. Årsaken er at forskingen trenger sluttbrukere, og det kan kommunene tilby å være. Derfor er sektoren en attraktiv partner. Kunne dere ikke fått kompetanse på solceller og miljøvennlig rehabilitering ved å leie noen til å gjøre jobben? Kanskje. Men jeg mener det vi gjør, er å skape ny kompetanse. Vi hadde ikke fått tilgang på forskingen og de økonomiske tilskuddene om vi bare leide inn et firma. EU bruker 1 milliard kroner i uka på forsking. Det er bra å få tilgang på noen av disse midlene. Omsorgsbygg får mange henvendelser fra andre kommuner som vil vite hvordan de skal komme med på EU-programmer. Johansens råd er å dra til Brussel på fagdager innen de sektorene man ønsker å delta i. Der treffer man folk som kan være prosjektpartnere, eller man kan begynne med norske forskingsinstitusjoner. De er ofte på jakt etter sluttbrukere og partnere de kan søke sammen med. SINTEF er for eksempel partner i rehabiliteringsprosjektet på Økern sykehjem. Alle kommuner har også tilgang på et regionkontor i Brussel. Omsorgsbygg har fått masse hjelp fra Osloregionens kontor. Krevende søkeprosess Mange er redde for søkeprosessen, og den er omfattende. En søknad på et par hundre sider er ikke lett å få til. Men samarbeider man med forskingsinstitusjoner, gjør de store deler av jobben, sier Johansen. Det neste, større prosjektet Omsorgsbygg skal være med på, handler om innovasjon i offentlige anskaffelser. Her skal man gå sammen med andre partnere i andre land og bestille blant annet isolasjon og belysning i vinduer med teknologi som ennå ikke finnes i stor skala. Det handler om å bruke offentlige anskaffelser til å mobilisere markedet i den samfunnsretningen man ønsker. EU ønsker at vi skal bruke kjøpekraften vår til å påvirke markedet til å produsere bærekraftig løsninger. Hva er det folk fra andre kommuner spør mest om når det gjelder deltakelse i EU-program? De spør om hvordan vi fikk sje- gå etter resultatene ikke pengene. språkbarrierer er til for å overvinnes. dine partnere har trolig heller ikke engelsk som daglig arbeidsspråk. Ta hensyn til tidsfaktoren ting tar tid og ofte litt lengre tid i internasjonalt arbeid. Kilde: Ks Brusselkontor KAN brukes bedre Generelt er KommuneNorge for dårlig til å utnytte mulighetene som finnes i EØS-avtalen Ole Martin Norderhaug (ap), ordfører i Trysil fen med på dette. Da kan jeg svare at jeg ble ansatt for å jobbe med internasjonale prosjekter. Det er viktig at satsingen er forankret i ledelsen. Det er den hos oss, sier Johansen. Mange kan høre på Johansen og si at «det er ikke rart dere klarer det, som er store Oslo». Da pleier jeg å henvise til Trysil. Jeg hørte ordføreren i Trysil fortelle om prosjektene de drev med, og da ble jeg imponert. Grenseprosjekter i Trysil «Et stavtak foran», er Trysils slagord, og kanskje er kommunen nettopp det når det kommer til internasjonal erfaring. Siden 1999, da Ole Martin Norderhaug (Ap) ble ordfører, har de vært med i Interreg-prosjekter. Interreg er altså grenseprosjekter, og Trysil har hatt mye samarbeid innen turisme, miljø og energi med svenske kommuner. De første prosjektene handlet mye om kulturutveksling. I det første prosjektet samarbeidet vi med den østerrikske grensekommunen Güssing. Det er en utflyttingskommune med liknende småskalajordbruk som oss. De hadde satset på sol og vindenergi og blitt selvforsynte med energi, forteller Norderhaug. Dette lærte Trysil mye av. Selv er de blant de beste i verden på å lage fjernvarme av rå flis, og har lært an- dre om dette. Sammen med Sälen på svenskesiden utgjør Trysil én av de største vinterturismedestinasjonene i verden. Nå har de et prosjekt sammen for å få bygd flyplass på svensk side. Vi er også med i et Interreg-prosjekt gjennom regionrådet i SørØsterdal. Det handler om energisparing i små utkantkommuner. Der deltar både forskere og leverandører som vil ta risiko. Det er et kjempebra prosjekt, sier Norderhaug. I Trysil er det ordføreren som er primus motor i prosjektene. Men det er også bygd opp kompetanse hos en liten del staben når det gjelder søking og prosjektoppfølging. Ordføreren mener prosjektene har vært med på å løfte kommunen, samtidig som man er med på å utvikle andre. Norderhaug anbefaler andre kommuner å prøve seg. Generelt vil jeg si at KommuneNorge er for dårlig til å utnytte mulighetene i EØS-avtalen. Vi lever jo etter direktivene fra EU på godt og vondt. Da gjelder også å få noe positivt igjen for det, mener Norderhaug. tone HolmQuISt, tone@kommunal-rapport.no magnus K. BJØRKE, foto magnus@kommunal-rapport.no over landegrensene. Andre sektorprogrammer er: Galileo, satellittnavigasjonsprogrammet Creative Europe, kulturprogrammet Forbrukerprogrammet Rettighetsprogrammet Helseprogrammet Programmet for sivil beredskap Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon The Connecting Europe Facility, et bredbåndprosjekt. Kommunal Rapport EU-programmer skal bidra til at EU når sine politiske mål, og skal stimulere til samarbeid Side 7 av 15