Politiet trengs over hele verden

Transkript

1 temanummer: internasjonal innsats Norsk Politi nr.2 // juni 2011 Oppdrag Afrika 20 polititjenestemenn utfører i dag viktige oppdrag i Sudan, Darfur og Liberia Team i Haiti Norsk politi øker kompetansen i det haitiske politiet når det gjelder bekjempelse av seksualisert vold Politiet trengs over hele verden Tett dialog Sambandsmennene har en helt sentral rolle for norsk politi, i tett samarbeid med Kripos norske polititjenestemenn er for øyeblikket i tjeneste utenlands under svært varierte forhold. I denne spesial utgaven berømmer Jan Egeland den kvalitet og innsats som norske politfolk utøver ute og hjemme. NORSK POLITI

2 06 norsk politi i en urolig verden Norsk politis internasjonale engasjement ingen ny trend, i følge Kristin Kvigne, fungerende avdelingsdirektør Politifag avdelingen i Politidirektoratet. Engasjementet kan deles i tre områder: Oppklaring og forebygging, Fredsbevaring og Grensevokting. Og den overordnede hensikten den samme: Å bekjempe kriminalitet og gjøre det norske samfunnet tryggere og sikrere. Selv fredsbevaring handler om kriminalitetsbekjempelse. foto: Sverre Sørberg 04 stadig viktigere Utviklingen i kriminalitetsbildet gjør at internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere. Nedbygging av fysiske grenser i Europa gir lettere adgang for kriminelle til andre markeder enn sine lokale, skriver Kristin Kvigne, fung. avd.direktør Politifagavdelingen i POD i sin kronikk. 12 ilddåp i ørkenen Femti varmegrader og primitive boforhold tok aldri motet fra politibetjent Sven Erik Amundsen. Atten måneder i Darfur har gitt ham verdifull innsikt og venner fra hele Afrika. 16 håpløsheten på haiti Herjet av jordskjelv, flom og kolera er Haiti et land i den ytterste nød. Selv garvede norske politifolk er avhengig av regelmessige hjemreiser for å makte jobben. 27 vokter eus yttergrense Én til to norske polititjenestemenn deltar til en hver tid i operasjoner for å vokte EUs yttergrenser utenfor Norge. Mye tyder på at Frontex vil trenge større innsats fra medlemslandene fremover. 34 portalen mot verden All initierende kontakt mellom norsk og utenlandsk politi skal i utgangspunktet gå via den døgnåpne desken i Kripos. leder Politiet tettere på verden Internasjonalt politisamarbeid er avgjørende. Politiet i Norge har et bredt og viktig engasjement over store deler av verden. Denne utgaven av magasinet er i sin helhet viet dette. Vi ser på hvor vi er, hva vi gjør, og ikke minst hvorfor. Verden kommer stadig tettere på oss. På godt og vondt. Det er folkeforflytninger fra den fattige delen av verden mot vår rike del. Vi reiser mer, flere kommer hit; det er åpnere. Vi vet mer, og vi får verden og menneskene tettere inn på oss gjennom mediene og gjennom nye kanaler. Ifølge en rapport fra TNS-Gallup i september 2010 har 92 % av befolkningen i Norge tilgang til Internett. 58 % av befolkningen i Norge er på Facebook, og mange meningsbærere bruker Twitter, selv om denne kanalen foreløpig «bare» brukes av 6 % av befolkningen. Også andre sosiale medier er interessante. For politiet er det spesielt interessant at ca. 90 % av befolkningen mellom 15 og 29 år en viktig målgruppe for politiet er på Facebook. Politiet vurderes en del ganger som traust, litt kjedelig og sjelden først ute med det siste. Og det er bra. Politiet skal ikke kaste seg på nye trender og løsninger, og innbyggerne i Norge forventer det heller ikke. Politiet som myndighet er mer opptatt av å bli oppfattet som solid, troverdig og tillitsvekkende. Nå er det heller ikke noe mål for politiet å henge etter, men politiet skal reflektere samfunnsutvikling i større grad enn å skape den. Dette innebærer at politiet endrer seg, opererer på flere arenaer, og tar i bruk nye muligheter etter en grundig tilnærming. Politidirektoratet sendte i mars ut et rundskriv, retningslinjer og veiledninger om politiets tilnærming til sosiale medier. Vi skal ut i den verdenen også. Det handler om at politiet må være der hvor folk faktisk er. Vi ser muligheter for veiledning, opplyse om rettigheter og plikter - vi ser gode muligheter for forebygging i tillegg til nyttig informasjon til brukerne. Vi ønsker også at stadig flere skal få vite mer om hva politiet gjør også i den store verden og hvorfor. Vi er opptatt av at det skal være en økende kunnskap om politiet. Kritiske ytringer tåler vi så lenge de er saklige og ikke upassende. Dialogen med publikum er viktig for politiet den bygger opp om det tillitsforholdet vi har, og som vi i neste instans er avhengige av for å løse vårt samfunnsoppdrag: Skape trygghet samt forebygge og bekjempe kriminalitet, i Norge og internasjonalt. Politiets deltakelse i sosiale medier skaper noen utfordringer. Det kan oppstå situasjoner hvor navn og påstander om personer fremsettes, noe Facebook er uegnet for. Politiet kan ikke saksbehandle, ta imot direkte tips, etterforske eller løse saker på Facebook. Slike saker må håndteres i politiets formelle kanaler. Men plussene er viktigere enn mulige utfordringer som dette. Politiet er ikke på Facebook for å «overvåke», men vi får et bedre inntrykk av hva folk er opptatt av. Politiet har mange kanaler. Undertegnede har hatt den store gleden av å være med og bygge opp mange av dem inklusive magasinet Norsk Politi. Til høsten er magasinet fem år. Da har den nåværende redaktør startet i ny jobb på Politihøgskolen, som for øvrig nå er på Facebook som særorgan og høyskole, etter å ha vært en gruppe på Facebook en god stund. Takk for følget vi ses! Runar Kvernen, redaktør Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: politidirektoratet@politiet.no Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Fungerende politidirektør Vidar Refvik Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Lars Jenssen, Runar Kvernen Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, Ellen Stai (frilansjournalister), Erik Thallaug, Hans Fredrik Asbjørnsen (fotografer) Øvrige bidragsytere: Kristin Kvigne, Jan Erik Nybakk, Henning Høgseth (POD), Hallvard M. Skauge (tegner), Sverre Sørberg, Sven Erik Amundsen, Odd Berner Malme, Lars Andreas Lindstøl Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørsen Design/produksjon/ rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: september 2011 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Politiet vurderes en del ganger som traust, litt kjedelig og sjelden først ute med det siste. Og det er bra.» runar kvernen, redaktør 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Vi har ikke råd til å la være Utviklingen i kriminalitetsbildet gjør at internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere. Nedbygging av fysiske grenser i Europa gir lettere adgang for kriminelle til andre markeder enn sine lokale. Et globalt handelsbilde gir nye utfordringer og kriminelle benytter det grenseløse Internett som arena for sine forbrytelser. Utviklingen i kriminalitetsbildet gjør at internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere. Nedbygging av fysiske grenser i Europa gir lettere adgang for kriminelle til andre markeder enn deres lokale. Et globalt handelsbilde gir nye utfordringer, kronikk Kristin Kvigne fung. avd.direktør Politifagavdelingen, PoLITIDIREKTORATET og kriminelle benytter det grenseløse Internett som arena for sine forbrytelser. Norsk politi har lang tradisjon i å samarbeide internasjonalt. Allerede i 1931 ble Norge medlem av INTERPOL, en organisasjon som den gang primært fokuserte på å bekjempe kriminalitet knyttet til kasinoene i Sør- Europa. I dag har INTERPOL 188 medlemsland som alle har tilgang til et felles kommunikasjonssystem og felles databaser, og dette er fortsatt en viktig arena for internasjonalt politisamarbeid. Omfattende samarbeid Norsk politis internasjonale innsats favner bredt, og vi deltar som aktive partnere i en rekke globale og regionale samarbeidsorganer. Hovedmålet med vår deltagelse i det internasjonale politisamarbeidet er å bidra til å bygge og ivareta gode og sikre plattformer for forebyggelse og bekjempelse av kriminalitet. Norsk politi bidrar både til utvikling av teknologiske verktøy for utveksling av informasjon og gjennom operativt samarbeid med utveksling av kompetanse, personell og utstyr. Alt dette er med på å gjøre politiet mer slagkraftig, hjemme og ute. Norsk politi er en del av det nordiske samarbeidet Politi og toll i Norden (PTN), hvor grunnsteinen er felles utnyttelse av sambandsmenn. Dette innebærer at Norge ikke bare kan gjøre bruk av de ni PTN-sambandsmenn som er utstasjonert fra Norge, men også av de 26 andre sambandsmenn som for tiden er utstasjonert fra de øvrige nordiske land. Avtaler med EU Det nordiske samarbeidet er fortsatt sentralt for norsk politi, men gjennom de siste ti år har utviklingen av det europeiske samarbeidet kommet i stadig større fokus. Selv om Norge står utenfor EU har vi en rekke avtaler med politisamarbeidsfora innenfor EU, avtaler som gir oss rettigheter og plikter nesten på linje med EU-land. Vår deltagelse i Europol har gitt oss en nasjonal desk i Europols hovedkvarter og tilgang til Europols databaser og analysefiler, og derigjennom viktig og nødvendig informasjon for å bekjempe kriminalitet nasjonalt. Likeledes har vår deltagelse i EUs yttergrensebyrå, Frontex, gitt oss innpass i internasjonale operasjoner med det som mål å bekjempe illegal immigrasjon og menneskesmugling. Flere norske polititjenestemenn har gjennom det siste året deltatt i felles europeiske operasjoner under Frontexmandat. Norsk politi har klare føringer fra politisk nivå om å fortsette utviklingen av dette samarbeidet. Fredsbevarende Å arbeide som politi i postkonflikt er utfordrende, spennende og frustrerende. Hvert år deltar rundt 100 norske polititjenestemenn i internasjonale fredsbevarende operasjoner. Erkjennelsen av at politi har annen kompetanse og kan utføre andre oppgaver enn de militære i denne type operasjoner, har ført til økende etterspørsel fra det internasjonale samfunn. Oppgavene norsk politi utfører i de åtte operasjoner vi deltar i, er primært knyttet til kapasitetbygging for landets eget nasjonale politi. Norsk politi har i sitt arbeid et sterkt fokus på beskyttelse av sivile, på menneskerettigheter og et særlig forhold knyttet til kvinner og barns rettigheter. Det er UD som finansierer politiets deltagelse i internasjonale operasjoner av denne type. Stort engasjement Politiets medarbeiderundersøkelse viste nylig at langt de fleste i politiet ønsket å yte ut over vanlig arbeidsinnsats. Det er en egenvurdering vi som jobber med internasjonalt samarbeid, kan skrive under på. Vi treffer mengder av engasjert, kompetent personell som oppriktig ønsker å gjøre en innsats på ulike områder, om det er i Europol, på Malta i en Frontex-operasjon eller i Darfur for FN. Spennet i norsk politis internasjonale engasjement er stort, og det personlige engasjement i den enkelte tjeneste er tilsvarende stort. I alle typer internasjonalt arbeid støtter vi oss på enkeltpersoner i politiet som har særlig kompetanse på sitt fagfelt, og som i tillegg har interesse og evne til å skape gode nettverk som norsk politi i sin helhet profiterer på. Avgjørende investering Internasjonalt politisamarbeid koster, både i investeringer og i personellressurser. Resultatene er ofte ikke målbare for norsk politi med de måleparametere vi benytter, og det arbeid som gjøres er i mindre grad kjent i politidistriktene. Dette gjelder blant annet deltagelsen i Frontex og i internasjonalt fredsbevarende operasjoner. Likevel er vi av den klare oppfatning at balansen i regnskapet blir positiv. Hvis norsk politi gjennom sin innsats ute kan bidra til å bygge et mer robust politi i andre land, og hvis vår deltagelse i internasjonale operasjoner kan bidra til at politiet andre steder får tilgang til mer informasjon og dermed større muligheter til å avdekke og forebygge kriminalitet, vil dette komme også oss til gode. Gjennom vårt internasjonale nærvær bygger vi nettverk som får betydning for bekjempelsen av kriminalitet som treffer Norge. De felles utfordringene blir neppe mindre, og gjør at vi rett og slett ikke har råd til å la være å samarbeide internasjonalt. «Hovedmålet med vår deltagelse i det internasjonale politisamarbeidet er å bidra til å bygge og ivareta gode og sikre plattformer for forebygging og bekjempelse av kriminalitet.». Kristin Kvigne, fung. avd.direktør, Politifagavdelingen, Politidirektoratet tegning: Hallvard M. Skauge 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 internasjonal innsats Norsk politi i en urolig verden Norsk politis internasjonale engasjement ingen ny trend, i følge Kristin Kvigne, fungerende avdelingsdirektør Politifagavdelingen i Politidirektoratet. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Sverre Sørberg Norsk politi har samarbeidsprosjekter og personell mange steder i verden. Politikerne har bestemt at norsk politi skal kunne avgi opptil én prosent av politistyrken til internasjonale politioperasjoner. Hvorfor i all verden? Har ikke politiet nok hjemme? Tekst: Jan P. Solberg og Ellen Stai Foto:??????????????????? patrulje: Politimentoreringslaget (PMT) på patrulje sammen med Afghan National Police (ANP) i landsbyen Mosleigh nord i Afghanistan. Fra venstre: Sverre Sørberg, tolken Sina og ANP korporal Abdulh Jabbar OSLO: Norsk politi har alltid vært utadrettet, sier Kvigne. Hun viser til at norsk politi ble medlem av Interpol på 1930-tallet, som et av de første landene. Fra 1950-tallet har norsk politi hatt et tett samarbeid med politiet i de andre nordiske landene. Det nordiske politisamarbeidet er for øvrig blitt lagt merke til. Under oppbyggingen av Schengen har de europeiske landene skjelt til Norden og holdt opp det nordiske samarbeidet som et ideal. Mindre trykk mot Norge Norsk politis internasjonale engasjement kan deles i tre områder: 1) oppklaring og forebygging, 2) fredsbevaring, 3) grensevokting. Dette kan virke som tre helt ulike felt, men ifølge Kvigne er den overordnede hensikten den samme: Å bekjempe kriminalitet og gjøre det norske samfunnet tryggere og sikrere. Selv fredsbevaring handler i bunn og grunn om kriminalitetsbekjempelse. Å hjelpe krigsherjede land til å bygge opp en god politistyrke, bidrar til at norsk politi får mindre trykk hjemme, sier Kristin Kvigne. Dette fordi kriminaliteten i dag er blitt så internasjonal. Stabile samfunn ute skaper mindre trykk mot vårt eget land. POD er den organisatoriske paraplyen for norsk politis internasjonale samarbeid. Men i tett samspill med politidistriktene og særorganene, understreker Kvigne. POD har blant annet ansvar for rekruttering av personell til de internasjonale operasjonene. Én gang i året annonserer POD etter søkere. Kvigne er godt fornøyd med søkermassen og ikke minst kvaliteten på søkerne. Søkerne blir intervjuet, og de som velges ut, blir plassert i en pool for tilgjengelig personell. Når FN har behov for eksperter på for eksempel voldskriminalitet et sted, kan POD bli forespurt om å sende norske tjenestemenn med passende kompetanse. Personell i PODs pool blir da frivillig beordret til tjeneste ute. Personell som skal ut i regi av FN, gjennomgår et toukers grunnkurs, i tillegg til et kort kurs om kulturen og landet de skal tjenestegjøre i. Forsvaret gir sitt personell et halvt års opplæring før utenlandsoperasjoner, men Kvigne sier at de to etatene ikke kan sammenliknes. Polititjenestemenn har lengre utdanning, og det er gjerne eksperter i et fag som reiser ut i utenlandsoperasjoner. De har ikke samme behov for samtrening og trening på gjennomføring av operasjoner. Verdifull kompetanse Det kan ikke stikkes under stol at det forekommer frustrasjon blant personell som reiser ut. Maren Eline Kleiven, forsker ved PHS, presenterer funn i sin doktoravhandling om norske polititjenestemenn i internasjonal tjeneste som kan tolkes som kritikk av måten oppdragene gjennomføres på. Men Kleiven understreker at det finnes gode forklaringer på det hun kritiserer, og hun er ikke ute etter å ta noen. I siste utgave av Politiforum presenteres flere funn, samt kommentarer fra Kristin Kvigne på vegne av POD. Kvigne sier til Magasinet Norsk Politi at det ikke er mulig å forberede folk på alle situasjoner som kan oppstå. Vi kan derimot bli flinkere til å foreberede folk på at det vil komme frustrasjoner. Frustrasjonene skyldes først og fremst manglende internasjonal koordinering og manglende tilrettelegging, samt mottakelsen på eget tjenestested etter avsluttet utenlandstjeneste. At svært mange tjenestemenn søker seg ut i nye opp drag, tolker Kvigne som at de er fornøyde og ønsker flere liknende utfordringer. Kvigne er ikke i tvil om at polititjenestemenn med internasjonal erfaring er en stor ressurs for politietaten. Deltakelse ute gir norsk politi mye tilbake. Godt politisamarbeid er avhengig av nettverk og gjensidig forståelse. Den enkelte deltaker får dessuten impulser, økt kompetanse og økt forståelse. Uansett hva slags tjeneste man har ute, lærer man noe verdifullt. Mange får også en helt spesiell lederkompetanse, sier hun. 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 politigruinnkurs: Politibetjent Anne Strømnes er rådgiver for sudansk politi og underviser her Southern Sudan Police Service (SSPS) i Sudans Straffeprosess. Kurset, Basic Police Course, inneholder tema som straffelov og -prosess, grunnlov, politi lov og etikk, human rights, swat - taktikk, arrestasjon, team building, etterforskning og forebyggende tjeneste. Stammens lov står sterkt i Sør-Sudan Å gjøre politifolk av menn som er vant til å løse konflikter med våpen er ingen lett oppgave. Da er det ikke så dumt å være kvinne. Tekst: Ellen Stai OSLO: Jeg ser flere fordeler enn ulemper ved å være kvinne, sier Anne Strømnes. Etterforskeren fra Grønland politistasjon har for tiden arbeidssted i Torit, hovedstaden i Eastern Equatorian State i den splitter nye republikken Sør-Sudan, et land som mangler det meste. Selv om det langtfra er likestilling her, blir jeg vist respekt og opplever at mennene jeg jobber med, er imøtekommende. Ikke er det vanskelig å kjenne meg igjen heller, smiler hun. Å komme til Sudan var som å reise i en tidsmaskin, forteller Strømnes. Folk flest bor i jordhytter, og selv om majoriteten bruker vanlige klær, er det fortsatt folk i distriktene som kler seg i geiteskinn og følger eldgamle lover og skikker. Overtro er utbredt, kvinnenes stilling svak. En kvinne kan for eksempel ikke eie land, og hennes stemme blir sjelden lyttet til når konflikter skal løses. Soldater blir politi Sammen med norske og internasjonale kolleger er Anne rådgiver for sudansk politi, som blant annet gjennomgår et 84 dagers politi grunnkurs i FN-regi. Politistyrken er under opp bygging og består for det meste av tidligere soldater. Utfordringen er å formidle forskjellene mellom å være sivilt politi i fredstid og det å være militær i krigstid. Ikke sjelden begår politifolk brudd på menneskerettighetene. Fortsatt er det mye vold og mye våpen blant folk, og mange føler nok at de må slå hardt ned på enkelte ting, sier Anne. Når hun hører om politivold, er det ikke mye hun kan gjøre. Vi er rådgivere og har ingen utøvende makt. Selv om vi ikke kan gi ordre om hva de skal og ikke skal gjøre, er vår tilstedeværelse med på å hindre at overgrep skjer, sier hun. Og det finnes lyspunkter. Jeg jobber mye med unge mennesker som har fått utdanning i Sudan eller i nabolandene, og de er veldig fremtidsrettet. Ellers er det store individuelle forskjeller på politifolkene. Noen er seg veldig bevisst sine styrker og svakheter, andre er mer opptatt av å posisjonere seg. I tillegg til å undervise bistår Anne og kollegene hennes politifolkene ute i felten. Etterforskning er et nytt fag for dem, og lovens arm er ennå altfor kort til å nå ut i alle distriktene. Der avgjøres konflikter ofte slik man alltid har gjort. Stammens eldste avgjør straffen, og når folket selv får bestemme, blir straffene gjerne brutale. Pisking er ikke uvanlig, steining forekommer også. Av og til overlater man til gudene å gripe inn. Som da to brødre nylig returnerte fra Nord- Sudan og krevde retten til farens jord. Ledelsen i kommunen ga opp å løse floken, så da ble saken avgjort på tradisjonelt vis. Brødrene slaktet en geit som de sammen tilberedte og spiste, mens de sa rituelle eder og besvergelser. Folk tror at gudene vil sørge for at en av dem dør i løpet av en ukes tid, mens den med retten på sin side overlever. Jeg vet ikke hvordan det gikk med de to brødrene, men ritualet kan jo brukes som påskudd for drap, sier Anne. Å etterforske slike saker er langtfra enkelt. Nylig ble en kvinne steinet for hekseri. En person i landsbyen var død, noen måtte ha skylden, og hun ble anklaget, dømt og straffet uten bevis for at hun hadde forgiftet vedkommende. Det er vanskelig for politiet å finne ut hva t 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 sør-sudan personen døde av, og om noen andre enn kvinnen kan ha drept ham, fordi de ikke har mulighet til biologiske spor og analyser. Dessuten er ikke straffeapparatet utbygd til å håndtere slike saker, så den ble derfor ikke håndtert verken av politi eller rettsvesen, forteller Strømnes. Stor ressursmangel Når politiet hører om vold i distriktene, vil de gjerne reise ut og avhøre vitner. Det er lettere sagt enn gjort. Ikke har de bil, og ofte finnes det ikke telefonforbindelse med stedet. Da må vi improvisere og gjøre ting på deres premisser. Kan vi for eksempel få tak i en sykkel? Anne må som oftest ha tolk for å kommunisere med dem hun skal veilede. Ikke alle kan engelsk, og det er heller ikke lett å forstå fakter og kroppsspråk, som er kulturelt betinget. Jeg lar meg ikke hindre av sånt. Ressursmangelen er det vanskeligste. Selv om FN har mange ressurser, finnes det ikke midler til å supplere materiell. FN stiller med instruktører, Sudan skal sørge for rammene rundt. Jeg har undervist i ruiner, i bambushytter og under trær, uten strøm. Vi har tusj og flipover, men av og til er rommet for mørkt til at vi kan bruke slike hjelpemidler. Stort sett går det greit, jeg er ikke så fin på det. Det har med innstilling å gjøre, sier hun. Anne og kollegene hennes kurset og veiledet sudansk politi i sikkerhetsarbeidet knyttet til valget som nylig ble holdt, der innbyggerne i Sør-Sudan sa ja til å løsrive seg fra nord. Når politifolkene er nødt til å gå, og det er tre dagsmarsjer mellom stemmepostene, sier det seg selv at de vanskelig kan nå over alle, sier Anne. Hun understreker at valget er blitt internasjonalt anerkjent av observatørene, og at sikkerheten slik sett var god nok. Populære nordmenn Anne Strømnes har også jobbet en del lokalt, blant annet ved å delta på seminarer om familievold. For å oppnå tillit og komme nærmere inn på folk har hun kledd seg i geiteskinn og danset med lokalbefolkningen. Nordmenn er populære, folk husker at Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp ble igjen da forholdene var så vanskelige at alle andre hjelpeorganisasjoner trakk seg ut. Folk er nysgjerrige og lette å komme i kontakt med. Men det er vanskelig at de hele tiden ber om å få noe. De respekterer et nei, og jeg forstår at man griper sjansen når man lever fra hånd til munn. Av og til er det tungt å være på jobb, som når hun ser mødre med spedbarn innesperret i celler under umenneskelige forhold, anklaget for ting som ikke er noen forbrytelse i vår del av verden. Elendigheten blir jeg aldri vant til, men jeg er nødt til å fokusere på det jeg kan gjøre noe med, sier Anne. 100 elever: Politikurset, som gjennomføres i FN-regi, strekker seg over 84 dager. Avslutningseremonien for kurset som avsluttet i juni i fjor ble avholdt utendørs. Sudan fikk ny straffe- og prosesslov i 2008, men siden lovene ennå ikke er helt implementert, er det ikke noe klart skille mellom den lovgivende og den utøvende makt. Likevel er det en del saker som havner i rettsapparatet, som da to politimenn ble dømt for voldtekt. Men fortsatt er det sånn at hvis en mann dreper et barn i trafikken, må han gi sitt eget barn i erstatning. Barn er verdifull arbeidskraft særlig jenter, som både hjelper til hjemme og kan innbringe mange kuer når hun gifter seg. Har den uheldige sjåføren ikke noe passende barn, blir han kanskje tvunget til å kidnappe et, forteller Anne. Nyttig kunnskap Det kan bli lenge til Sør-Sudan får et rettsystem som ligner på vårt. Regjeringen er helt fersk, det er mange militære på sidelinjen, og det vil ta tid før demokratiske tradisjoner får satt seg. Alle land har en gang vært der Sudan er i dag, men her har utviklingen stått stille, blant annet på grunn av krig og konflikter, sier Strømnes. Snart returnerer hun til Norge, med mye nyttig erfaring i bagasjen. Ikke minst har hun lært internasjonal forståelse av å jobbe i team med politifolk fra en rekke ulike land. De er vant til å gjøre ting på andre måter enn vi, og det kan være fordeler med den måten de løser oppgavene på. Neste gang kollegene klager over hvor trangt de har det i politihuset på Grønland, er Anne Strømnes neppe med på notene. I Sør-Sudan er politistasjonen kanskje i en sammenrast bygning uten tak, eller under et tre. Der kommer det ingen fysioterapeut og retter på sittestillingen din! CHAD LIBYA CENTRAL AFRICAN REPUBLIC Bangui Middelhavet EGYPT SUDAN SØR- SUDAN Kampala Oppdrag Sør-Sudan KONGO Kairo Khartoum RWANDA UGANDA LEBANON Bayrut (Beirut) ISRAEL JORDAN SYRIA Damascus Rødehavet ETHIOPIA KENYA Kigali BURUNDI Den norske politikontingenten Bujumbura TANZANIA i UNMIS (United Nations Mission in Sudan) teller for tiden fem personer som holder til i Sør-Sudan, nærmere bestemt i regionhovedstaden Juba og Torit, en by som ligger nærmere grensen til Uganda. Snart får de forsterkninger, slik at Norge fyller sin kvote på åtte politifolk i UNMIS Police, som består av inntil 715 politirådgivere fra forskjellige steder i verden. Kontingentsjef Styrkar Gagnat opplyser at de norske er avgitt til FN og arbeider i henhold til et mandat gitt i en FN-resolusjon av De som befinner seg i sør, skal bistå ved oppbyggingen av kapasiteten til lokalt politi, Southern Sudan Police Service (SSPS). Kapasitetsbyggingen går for det meste ut på rådgivning og trening/utdanning av SSPS-offiserer på forskjellige nivåer innen organisasjonen. Torit Tel Aviv Amman ERITREA Asmara Addis Abbaba Nairobi Port Sudan Baghdad IRAQ SAUDI ARABIA Ar Riyad (Riyadh) DJIBOUTI Djibouti Sanaa SOMALIA Inngangsord: Odd Berner Malme er spesial utsending til Norges FN-delegasjon i New York, der han virker som politirådgiver. Han oppfordrer flere politfolk til å søke seg ut. Snart et «must» med internasjonal erfaring Bakhtaran KUWAIT Kuwait Persiske gulf BAHRAIN Al Manamah QATAR Ad Dawhah Abu Dhabi (Abu Zaby) U. A. E. Å få politifolk fra 45 land med ulik bakgrunn og tradisjoner til å spille på samme lag er OMAN en kjempe utfordring, sier Odd Berner Malme, politiråd i Norges FN-delegasjon. YEMEN Gulf of Aden IRAN Tekst: Ellen Stai Nå jobber vi med et prosjekt der vi forsøker å få til en felles standard for FN-politi, en Indian ramme å jobbe innenfor. Det vil være et skritt Ocean fremover, sier han. Malme har bred og lang erfaring med fredsoperasjoner, både fra justisdepartementet og Politidirektoratet. Tolv land har politirådgivere i New York, Malme er den første norske. Han er regjeringens bindeledd til FN på politi- og justissiden. Fredsoperasjoner oppstår fordi en konflikt tvinger dem frem. Når Norge får forespørsel fra FN om å avgi personell, må vi diskutere om det er noe for oss. Hvor mange kan vi avse? Hvor mye penger har vi? forteller Malme, som også fremmer norske synspunkter på hvordan utøvelsen av fredsoperasjonene kan forbedres. Fredsoperasjoner er blitt vanskeligere. De skal egentlig brukes til å bevare freden der det har vært konflikt, men stadig oftere blir de Mogadishu (Mugdisho) brukt også i land som står midt oppe i en konflikt, som i Kongo og Sudan/Darfur. Malme forteller at Norge tar mange initiativ ute i felt for å bidra til endringer. Både i Sudan og Liberia har vi bidratt med prosjekter, i Liberia har norske midler også blitt brukt til å styrke politiutdannelsen og til å bygge politistasjoner med fasiliteter som gjør det mulig å snakke med kvinner og barn. FN er viktig for Norge, og selv om vi har en liten stemme politisk, er vi en økonomisk stormakt i FN-systemet. Malme understreker at selv om vi leverer få folk til freds operasjonene, er det høy kvalitet på de som drar. De blir spredt utover i operasjon og må raskt tilpasse seg det multikulturelle miljøet og den byråkratiske arbeidsmåten til FN. For første gang har vi sendt et eget norsk team, nemlig de som er på Haiti nå. Det skal bli spennende å se hvilke erfaringer vi gjør med den modellen, sier Malme. Å delta med norsk personell i fredsbevarende styrker er høyt prioritert på regjeringshold. Malme oppfordrer flere politifolk til å ta utfordringen, ikke minst de yngre. Snart er det et must å ha internasjonal erfaring, og et utenlandsopphold gir kunnskap du ikke får andre steder. Særlig viktig er det å rekruttere kvinner operasjoner blir ikke gode nok før vi får et større innslag av kvinner. For å få det til, må vi kanskje ta noen grep for å gjøre tjenesten mer attraktiv, sier Odd Berner Malme. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 darfur Femti varmegrader og primitive boforhold tok aldri motet fra Sven Erik Amundsen. Atten måneder i Darfur har gitt ham verdifull innsikt og venner fra hele Afrika. Tekst: Ellen Stai Foto: Sven Erik Amundsen «Tre måneder varte oppholdet i det støvete, varme ørkenområdet. Til tross for lite og dårlig mat, kummerlige boforhold og elendige sanitære forhold var Sven Erik Amundsen aldri fristet til å gi opp.» Ilddåp i ørkenen Vi ble innkvartert i hundremanns hangartelt, og levde i starten på stridsrasjoner og brød. I løpet av tre måneder gikk jeg ned ni kilo, forteller Sven Erik Amundsen. Etterforskeren fra Notodden er nettopp tilbake etter to sammenhengende perioder i Darfur, det urolige vestre hjørnet av Sudan. Totalt var de fem mann i den første norske kontingenten, og på forhånd var de lovet at alle skulle være i hovedstaden El Fasher. Likevel ble Sven Erik og to av kollegene hans sendt rett vest, til El Geneina, den aller tøffeste delen av den hardt prøvede regionen, der det var et skrikende behov for kompetente folk. Vi fra Norge er veldig godt kvalifisert til de fleste stillinger, fordi vi har en helt annen utdanning og erfaring enn personell fra afrikanske land, de arabiske statene inkludert, sier Sven Erik. Rasisme De tre nordmennene var på sitt aller første utenriksoppdrag, og fikk litt av en ilddåp. Med ekstremt dårlige sanitære forhold, kun et fåtall fungerende toaletter og dusjer på deling til flere hundre mann, ble det en utfordring å holde humør og motivasjon oppe. Jeg husker en kollega fra Jordan som lurte på hvordan vi skulle klare å hjelpe noen når vi måtte bruke alle våre krefter på å holde oss i live, forteller han. Bortsett fra to sørafrikanere var nordmennene de eneste hvite. De ble motarbeidet og møtt med åpenlys rasisme, både fra egne kolleger og fra annet FN-personell. For eksempel så vi at andre bodde i mindre telt, men vi fikk beskjed om at vi hvite bare kunne glemme det. Prøvde vi å handle i kiosken i leiren, var den plutselig stengt, sier Sven Erik. Han tror ikke rasismen var personlig ment det var rett og slett «payback time» for mange. Å bevege seg utenfor leiren var ikke tilrådelig. Risikoen for å bli kidnappet av kriminelle bander var for stor. Derfor fikk nordmennene lite kontakt med lokalbefolkningen i sektor vest, som grenser mot Tsjad. Sven Erik hadde en kontorjobb som etterforsker, de andre nordmennene drev henholdsvis med opplæring av lokalt politi og flyktninger. Den siste nordmannen fungerte som bindeledd mellom militært personell og politiet. Under dobbelt ild Darfur er like stort som Frankrike, avstandene er store og kommunikasjonene svært dårlige. Den fattige landsbybefolkningen som prøver å dyrke jorda, blir angrepet fra flere hold. Hovedproblemet er at arabiske nomader bruker lokalbefolkningens avlinger som fôr til dyra sine. Samtidig sprer de skrekk, voldtar og dreper. I tillegg kommer bander fra Tsjad over grensen for å plyndre, voldta og drepe. De er tilbake i eget land før noen rekker å varsle, sier han. Selv om ulike grupper kiver om makten, er Sven Erik Amundsen usikker på om konfliktene i området kun har med politikk å gjøre, eller om det rett og slett er bandittvirksomhet som er utslag av at det står så dårlig til. Tre måneder varte oppholdet i det støvete, varme ørkenområdet. Til tross for lite og dårlig mat, kummerlige boforhold og elendige sanitære forhold var han aldri fristet til å gi opp. Nei, det var kjempeinteressant. Dessuten jobbet vi tett med afrikanske kolleger og fikk etter hvert mange venner, sier han. FN som målskive Da nordmennene ble overført til hovedsetet El Fasher, ble boforholdene mye bedre. Sven Erik fikk i oppdrag å patruljere en leir for internt fordrevne flyktninger. I Darfur er det én million flyktninger av en befolkning på fem millioner. Folk i leirene er jaget fra landsbyene sine og kan ikke vende tilbake. Alt er brent eller okkupert. Mens landsbygda blir lagt øde, vokser byene. Hundre tusen mennesker samlet i én leir, og én politipatrulje. Det sier seg selv at store deler av leiren ikke blir patruljert, og at man ikke får utrettet noe særlig, forteller Sven Erik. t «Hundre tusen mennesker samlet i en leir, og én politipatrulje. Det sier seg selv at store deler av leiren ikke blir patruljert, og at man ikke får utrettet noe særlig» sven erik amundsen, politibetjent, og tidl. etterforsker i Darfur ørkenvær: Sandstormer midt på dagen er et fascinerende syn, men ikke en like fascinerende opplevelse. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 RWANDA Kigali BURUNDI Bujumbura LEBANON Bayrut (Beirut) Tel Aviv Amman ISRAEL JORDAN ERITREA Asmara DJIBOUTI Djibouti KU Kuwait darfur Når patruljen spurte folk om det var noe å rapportere, svarte de alltid benektende. De stolte verken på politiet, FN eller regjeringen. Fortsatt er det rebellgrupper i området, og situasjonen er uavklart. Litt fikk vi likevel høre om. Vi opprettet selv saker og skrev rapporter, om voldtekter og mistenkelige branner, uten at det skjedde særlig mye. En gang fant vi en baby i et toalett. Den var noen dager gammel. Sånt glemmer du ikke så lett. Saken ble «etterforsket», uten at vi fant noen gjerningsperson, sier han. Når politiet gikk nattpatrulje, hendte det at steiner kom susende, kastet av guttunger eller frustrerte flyktninger. Virkelig spent ble situasjonen i august/september 2010, da et pyramidespill gikk over ende. Mange hadde satset alt de eide i håp om gevinst, og veldig mye penger gikk tapt. En lokal politiker stilte til valg med løfter om at alle skulle få igjen det tapte hvis de stemte på ham, og da han ikke klarte å innfri, ble det voldsomme opptøyer i byen. Daglig måtte vi kjøre gjennom byen med væpnet eskorte. Det haglet med stein, og flere ganger oppsto det nervepirrende situasjoner, forteller Sven Erik. Folk ser at FN og regjeringen samarbeider. Dermed ble vi slått i hartkorn med dem, og raseriet gikk ut over FN-bilene. oppdrag Darfur UNAMID er den største misjonen FN har, men fordi den sudanesiske regjeringen er veldig selektiv når det gjelder visum, er det få representanter fra vestlige land. For tiden tjenestegjør tre menn og to kvinner fra Norge i UNAMID, under ledelse av kontingentsjef Linda Medalen fra Asker og Bærum politikammer. Politiets oppgave er å overvåke/patruljere flyktningeleirene, og rapportere hvis noe skjer. I tillegg gjennomfører politiet kurs og opplæring for sudanesisk politi, flyktninger og andre grupper. Toppledelsen i misjonen kommer hovedsakelig fra afrikanske og arabiske land. - De har en helt annen lederstil enn vi er vant til, og legger større SYRIA vekt Middelhavet Damascus på grad og nasjonale interesser enn på kvalifikasjoner. LIBYA Kairo EGYPT Baghdad IRAQ SAUDI ARABIA Ar Riyad (Riyadh) B Rødehavet Falt for Afrika Lokalbefolkningen opplevde Sven Erik som trivelige mennesker. Han ble godt kjent med tolker og andre bofaste hjelpere, og kan se tilbake på hyggelige episoder og hendelser, til tross for at det var veldig begrenset hvor hvite kunne gå, og hva de kunne foreta seg. Risikoen for å bli kidnappet var alltid til stede. Å være like lenge ute som Sven Erik Amundsen, er svært uvanlig. Han gikk med på å ta en periode til for å lette overgangen for den nye norske kontingenten, slik at de skulle slippe å oppleve det samme som den første norske gruppen. Da de nye kom, jobbet jeg opp mot ledelsen for misjonen, og de fant brukbare jobber til hele gruppen. Når man reiser ut, er det viktig å ha noe ordentlig å gjøre, ikke bare gå og slenge. I sin siste periode bidro Sven Erik med sine avanserte datakunnskaper, og selv om han ikke utviklet seg så mye faglig i løpet av oppholdet, er han sikker på at han får nytte av erfaringene i Darfur. Jeg driver med datakriminalitet, det er til de grader internasjonalt. Verden er ikke så stor. Vi har ulike grupper mennesker i Norge også, så det er viktig å ha kunnskap om og erfaring med andre kulturer, sier han. Vil du oppfordre andre til å reise? Ja, absolutt. Du vil få din egen situasjon satt i perspektiv, både faglig og privat, og garantert bli mer tolerant. En ekstra bonus er det å få venner fra andre breddegrader. Nå ser Sven Erik Amundsen frem til nye utfordringer her hjemme. Snart begynner han i ny jobb, som etterforsker ved Skien politistasjon. Men skulle sjansen by seg, reiser han gjerne ut igjen. Helt sikkert er det at han skal besøke venner han tjenestegjorde sammen med i Darfur. Jeg har falt for Afrika, og gleder meg til å se flere land. «Du får din egen situasjon satt i perspektiv, både fag lig og privat, og garantert bli mer tolerant.» sven erik amundsen, politibetjent og tidl. etterforsker i Darfur nyttige samtaler: Fra en patrulje ute i en liten landsby. Her prater Amundsen og resten av små forhold: Soverom, kjøkken, oppholdrom og lager alt på noen kvadratmeter. følget med sjeiken (med caps) og forhører oss om sikkerheten, mat og andre detaljer. like før uroligheter: Rolige forhold på markedet i Kass. I dag er området det verste i Darfur. gale nordmenn: For enkelte er ikke 50 varmegrader i skyggen varmt nok CHAD DARFUR CENTRAL AFRICAN REPUBLIC Bangui KONGO Khartoum SUDAN Kampala UGANDA Dette er UNAMID TANZANIA ETHIOPIA KENYA UNAMID er en hybridmisjon, det vil si at det er et samarbeid mellom FN og African Union (AU). Å finne en varig løsning på Darfurkonflikten, som bunner i en langvarig kamp mellom bønder og kvegdrivende nomader om knappe ressurser, har topp prioriet. Etter intensivt politisk og diplomatisk arbeid ble Darfur Peace Agreement (DPA) undertegnet i mai Spesialutsendinger fra AU og FN jobber fortsatt med å bringe parter som ikke har underskrevet, med i fredsprosessen. Mandatet til UNAMID er å støtte implementeringen av DPA og påfølgende avtaler, unngå avbrudd i gjennomføringen, forhindre væpnede angrep, og beskytte befolkningen. UNAMID skal også bidra til sikkerhet for humanitær assistanse, overvåke og verifisere implementeringer av avtaler, bistå en inkluderende politisk prosess, og bidra til å fremme menneskerettigheter og rettssikkerhet. Darfurkonflikten er blitt kalt verdens største pågående humanitære katastrofe, mer enn to og en halv million mennesker er fordrevet fra sine hjem. Torit Addis Abbaba Nairobi Port Sudan Sanaa SOMALIA YEM Gulf of A Mogadish 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 internasjonal kriminaliteten innsats i norge Håpløsheten hersker på Haiti Januar 2010: Dette fotografiet med tittelen «Death» av Carol Guzy i Washington Post vant Pulitzer-prisen for Breaking News Photography i New York, 18. april i år. Lukten av død og aske gjennomsyret luften mens døde kropper i oppløsning ble trukket ut fra ruinene i dagene etter jordskjelvet som rammet Haiti så kraftig i fjor. Foto: Scanpix/REUTERS / Carol Guzy / Washington Post Herjet av jordskjelv, flom og kolera er Haiti et land i den ytterste nød. Selv garvede norske politifolk er avhengig av regelmessige hjemreiser for å makte jobben. Tekst: Ellen Stai 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 haiti Besøkende på Police HQ: Folk i kø for å besøke fengslede venner eller slektninger på politiets hovedkvarter i Port-au-Prince. Fengselsforholdene er fryktelige, og folk kan sitte i årevis uten dom, forteller politioverbetjent Leif Wilhelm Løvik. Foto: Odd Berner Malme Norsk Politi i Haiti: Carl Petter Endresen med en lokal politimann i Cité Soleil. Endresen er én av fem norske politirådgivere som deltar under FNs politistyrke i Haiti. Teamet arbeider ut en strategi og handlingsplan for å forebygge og bekjempe seksuell, kjønnsbasert kriminalitet. Foto: Odd Berner Malme. homborsund/haiti: På Haiti er det svært lite som fungerer. Politiet mistet mange ansatte i jordskjelvet, og ble satt tilbake på grunn av det. I tillegg mangler de nesten alt på stasjonene, ikke bare lys og strøm, men grunnleggende ting som penn, blyant og papir, forteller Leif Wilhelm Løvik. Politioverbetjenten fra Grimstad politistasjon har erfaring fra oppdrag i Kosovo, er vant til internasjonalt samarbeid og til å jobbe med folk fra ulike kulturer. Men håpløsheten som råder på Haiti, er det umulig å være forberedt på. Løvik tilbrakte påskeferien hjemme i det fredelige Homborsund, og sterkere kontraster er det vanskelig å tenke seg. For oss er det helt nødvendig å komme vekk fra Haiti hver sjette eller åttende uke, reise hjem eller ut i verden og leve normalt. Du blir veldig sliten av å være der, av alle inntrykkene, varmen, det tungrodde systemet, sier han. Politioverbetjent Leif Wilhelm Løvik reiste til Haiti i oktober i fjor, som en del av FNs stabiliseringsstyrke. Mange overgrep De fem norske politifolkene som reiste til det hardt rammede landet i oktober i fjor, var alle erfarne folk. Kontingenten teller tre menn og to kvinner i alderen år fra politidistriktene Agder, Rogaland og Oslo. De er en del av MINUSTAH, FNs stabiliseringsstyrke, som har vært på Haiti siden 2004, men har fått utvidet mandat og betydelige forsterkninger etter jordskjelvet 12. januar Vi norske utgjør et eget team, det er nokså unikt. Oppdraget vårt er å styrke kompetansen til politiet på Haiti med henblikk på å etterforske og forebygge seksuelle overgrep, som er et stort problem, ikke minst i flyktninge leirene, sier Løvik. Kvinner som må sove ute etter å ha mistet hjem og kanskje ektemann, er svært utsatt. Teltene i flyktningeleirene gir heller ikke nødvendig beskyttelse. Som alltid er barna aller mest utsatt, ikke minst de mange som er blitt foreldreløse. Vi har ikke hatt noen døråpnere, så det har krevd en del energi å finne ut av lovverket, hvordan politiet her jobber, og hvem andre enn politiet som jobber med dette, sier han. Det norske teamet har også sett på forholdene i leirene, der mangel på strøm, vann og vakthold gir grobunn for betydelige overgrep. Kartleggingen har resultert i en tilstandsrapport, der mulige tiltak blir vurdert. Voldtekt ble ikke straffbart før i 2005; tidligere ble det regnet som legemskrenkelse. Saker med ukjent gjerningsmann blir ikke etterforsket. Det finnes verken utstyr til tekniske undersøkelser eller registre over tidligere gjerningsmenn. Dersom en kvinne anmelder en voldtekt med kjent gjerningsmann, kan en magistrat utstede en arrestordre. Fengselsforholdene er fryktelige, og folk kan sitte i årevis uten dom, forteller Løvik. Nå som det norske teamet er ferdige med kartleggingen, skal de jobbe tettere med haitisk politi. Det skjer veldig mange overgrep her, så det er et viktig felt vi jobber med. Men det er et langt lerret å bleke, og hittil føler vi ikke at vi har oppnådd så mye konkret. Å forebygge nye overgrep er det viktigste nå, ikke minst ved å bedre forholdene i leirene, sørge for lys og vakthold, sier han. Valget i Haiti gir håp Under valget på Haiti i mai ble de norske politifolkene omdisponert og bidro med utkjøring av valgmateriell, patruljering og vakthold ved stemmelokalene. 14. mai fikk landet ny president, den kjente rapartisten Michel Martelly. Å være med på gjennomføringen av et valg som er et ledd i en prosess som kan føre til en bedre utvikling på Haiti, har vært en positiv erfaring, sier Løvik. Nordmennene vil gjerne gjøre noe konkret, noe som nytter. Derfor har de engasjert seg i det Leif Wilhelm Løvik kaller «småprosjekter», som å sørge for bøker, blyanter og mat til en lokal skole i hovedstaden Port-au-Prince. Skolen er bare et blikkskur, i det fattigste av de fattige områdene. En av kollegene mine hadde med seg penger som var samlet inn av barn på hjemstedet hans, som de ønsket skulle gå direkte til haitiske barn. Da vi tok kontakt med skolen, viste det seg at de først og fremst trengte mat. Elevene var så sultne at de ikke klarte å konsentrere seg. Vi har fortsatt å hjelpe skolen, og dette arbeidet gir oss mye, sier Løvik, som ikke legger skjul på at det ellers kan være tungt å jobbe i et land der det meste mangler. Dessuten er FN en byråkratisk og tungrodd organisasjon, mens de norske politifolkene er utålmodige og gjerne vil se resultater. Arbeidet vi gjør, er viktig, men det kommer neppe til å skje noen særlig forbedring før lenger inn i fremtiden. Vi håper i hvert fall på en utvikling, men seksuelle overgrep handler også om kultur, og dette er et mannssjåvinistisk samfunn, sier Leif Wilhelm Løvik. Det han savner mest med Norge, bortsett fra familie og venner, er frisk luft og stillhet. Alle inntrykkene er slitsomme. Men når han er hjemme på perm, kobler han helt ut, går tur med bikkja, raker i hagen. Klart du gjør deg noen refleksjoner. Vi her hjemme har trukket vinnerloddet. Men dårlig samvittighet gavner ingen. Oppdrag Haiti FNs sikkerhetsråd ba norske myndigheter om hjelp og bistand til lokale politimyndigheter i Haiti. Fra norsk side er det første gang man bidrar målrettet med denne typen politikompetanse til en fredsoperasjon. Formålet med operasjonen er å øke kompetansen i det haitiske politiet og FN-operasjonen når det gjelder bekjempelse av seksualisert vold. Det har også vært et politisk ønske med norsk politi til stabiliseringsstyrken MINUSTAH, som en del av det norske bidraget på 600 millioner kroner til den jordskjelvrammede øya. Alle de fem som nå er på Haiti har fullført FNs grunnkurs, noen har tatt franskundervisning og alle har deltatt på en todagers samling, der det handlet om utfordringer og forventninger til oppdraget. (Kilde:Politidirektoratet) 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 Afhganistan Kort opplæring gir stor gevinst Bare én av fire afghanske politiaspiranter kan lese og skrive. Ikke rart utfordringene står i kø for de norske politifolkene som skal lære dem grunnleggende ferdigheter. Tekst: Ellen Stai Foto: Sverre Sørberg Oppdrag Afghanistan Totalt er det 23 norske politifolk i Afghanistan, rundt halvparten inngår i EU-operasjonen EUPOL. Samarbeidet er en del av rammeavtalen mellom Norge og EU om sivil krisehåndtering. Rundt 160 politifolk fra EU er i Afghanistan. De tolv norske i EUPOL jobber på provinsnivå med å bistå lokale politifolk på ledernivå i form av kursing, work shops etc. Fire av de norske jobber med trening og oppfølging av ordinære, lokale tjenestemenn, i tett samarbeid med Forsvaret. To mann har som en av sine oppgaver å bedre forholdet mellom politi og påtalemyndighet. Norsk politi er også involvert i kampen mot narkotika. To mann gjennomgår innkommende saker, med henblikk på å bedre både kvalitet og rettsvern. Politiet skal hjelpe folk, ikke trakassere dem eller stjele maten deres. Dette er noe av det første afghanske politirekrutter lærer av sine norske mentorer. Vi må først og fremst skape holdninger som harmonerer med det vi ser på som politiarbeid, sier Sverre Sørberg. Han er politibetjent ved Elverum politistasjon, men avslutter i disse dager ett års engasjement som leder for Police Mentoring Team (PMT) i Maymane, nord i Afghanistan. Enkelt forklart skal vi trene afghanske politifolk i å være politi. De færreste av dem har noen som helst bakgrunn; de fleste er hentet rett inn fra gata og utstyrt med uniform og AK47, forteller Sørberg. Ikke uventet har flere brukt sin nye posisjon til å spre skrekk og kreve inn fiktive skatter som går rett i egen lomme. Læring fra grunnen av Opplæringen foregår i seks ulike trinn, med glidende overgang mellom nivåene. I første fase er det norske teamet ute på de primitive politistasjonene og evaluerer utstyr, kunnskaper og fasiliteter, før de kommer med sine anbefalinger om hva som først bør oppgraderes. Så blir politifolkene i distriktet innkvartert på et lokalt treningssenter i seks uker, der den grunnleggende opplæringen foregår. Vi følger et opplegg utarbeidet av ISAF og NATO, men mye må improviseres, og det er i stor grad opp til oss hva vi klarer å få ut av det, sier Sørberg. Fordi politistyrken kan være infiltrert av Taliban, må de hele tiden være på vakt. Vi gjør mye for å sikre oss, men det aller viktigste er å tilbringe mye tid sammen med folk mens de er i leiren. Når vi lærer dem å kjenne, vet vi mer om hvem som bør eller ikke bør være der. Vi kan anbefale den lokale politisjefen å sparke ut enkelte, men det er opp til ham å ta avgjørelsen, sier Sørberg, som understreker at politifolkene representerer et snitt av befolkningen. Afghanerne flest er snille og trivelige folk med stor hjertevarme, men det er noen som absolutt ikke burde vært i uniform. Det er veldig stor spennvidde blant folk mange vil dele sin aller siste kjøttbit med deg, andre vil ikke nøle med å skyte deg i ryggen, sier han. Trening med ANP i Masar e Sharif: Fra venstre, Mohammad Allam (ANP), ste menn. Ikke sjelden er det en kvinne som blir sittende med svarteper, særlig hvis det handler om utroskap. Uansett er det viktig at politiet er til stede og megler mellom partene, ellers kan Taliban komme og fylle meglerrollen. Slik skaffer de seg makt. Selv om ufordringene er enorme, føler Sverre Sørberg at de norske gjør en viktig og nyttig innsats. Ikke minst gledelig er det at de har hatt to kvinner inne til opplæring. Kanskje får de ikke være så lenge i aktiv tjeneste, men det er i hvert fall sådd et frø om at kvinner kan. Han legger til at afghansk politi har et eget kvinneprosjekt, som har utdannet et tyvetalls kvinner. Systemet fungerer, ingen tvil om det. Vi ser store fremskritt på kort tid hos dem vi har under opplæring. Når vi har fått dem gjennom alle nivåene, friskmelder vi distriktet og begynner på et nytt. Men Sørberg er bekymret for utviklingen i området. Til tross for at det er skjedd mye positivt siden Talibans fall, er sikkerheten i nord blitt stadig verre. Vi ser store fremskritt på det nivået hvor vi jobber, men tolken Hussain, Tanja Hammes fra Bundes Polizei og Svein Wærenskjold fra PMT-teamet. Kvinnene kommer Tiden i leiren styrker båndene mellom nordmenn og afghanere, noe som kommer godt med når de skal ut tilbake i tjeneste. Da følger de norske med dem på jobb, går fotpatruljer og bistår ved pågripelser. Vi griper ikke inn, men kommer med råd og vink, forteller Sørberg. Ute i felten bor de norske svært enkelt. Om natten ruller de ut soveposene under en presenning. Ofte fins det verken vann eller strøm på politistasjonene de bistår. Sørberg forteller at krav til etterforskning og bevis, for eksempel i drapssaker, langtfra er de samme som i Norge. Ofte går det kjapt fra pågripelse til dom. Mange saker løses utenfor rettssystemet, av et råd som består av landsbyens elddet er deprimerende at mye annet går i feil retning. Mange vanlige kriminelle kaller seg Taliban, men i virkelig heten vil de bare være med på moroa, farte rundt på motorsykkel og skyte på folk. I Afghanistan er det generelt en utrolig mangel på kunnskap, og folk mangler forståelse for at man må dra i samme retning hvis man skal skape en nasjon, sier han. Snart skal han hjem. Elverum er langt fra Meymane. Sverre Sørberg er takknemlig for at barna hans får vokse opp i Norge. Å se de forferdelige forholdene mange afghanske barn lever under, er noe av det tyngste ved oppdraget. Ellers sitter han igjen med sterke minner, gode afghanske venner og mye ny kunnskap. Han er ikke i tvil om at utenlandsoppholdet har gitt ham uvurderlige erfaringer. Ikke minst har han jobbet veldig selvstendig ute i felten og hatt stor nytte av sin operative bakgrunn. Jeg har fått mer forståelse for hvorfor noen med en annen kulturell bakgrunn kan reagere på måter vi ikke synes er logisk. Ingen tvil om at dette året har lagt alen til meg som person. Jeg håper og tror jeg er blitt mer tolerant. én av svært få: Avslutnings sermoni med overrekkelse av premie for beste kvinnelige skytter etter 6 ukers kurs i Mazar e Sharif. Fra venstre Arvid Utkvitne og Laile fra ANP. Én av to kvinner som var med på hele kurset sammen med mennen. kvinne Prosjekt Norske poltitifolk har laget et kurs som skal lære afghansk, kvinnelig politi å ta vare på seg selv. De gjennomgår selvforsvar, pistolskyting og bruk av pepperspray, i tillegg til generell konfliktløsning og førstehjelp. Undervisningen på kursene er etter hvert overtatt av afghanske instruktører, monitorert av norsk politi. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 PoRTRETTET - Norsk politi er first class Jeg har alltid vært meget imponert over norske politifolk i internasjonal tjeneste, sier Jan Egeland, NUPI-direktør og tidligere toppsjef i FN. Alltid! Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen J an Egeland har greie på det han snakker om. Fredsmegler verden over og tidligere visegeneralsekretær for humanitært arbeid og global nødhjelpskoordinator ved FNs sentrale samordningskontor for nødhjelp (OCHA). Og dette vil jeg virkelig understreke, sier han og lener seg fremover møtebordet. Norske politifolk i internasjonal tjeneste er førsteklasses. De er lyttende, serviceorienterte og samarbeidsorienterte. Og de er flinke til å lære av feil og erfaringer. Det er veldig gode tilbakemeldinger om norske politifolk; det har jeg hørt, både i FN og i Den afrikanske union og fra andre kanter. Navn Jan Egeland Alder 53 Sivilstatus Gift, to døtre (17 og 21) Stilling Avtroppende direktør ved NUPI aktuell Påtroppende europadirektør for Human Rights Watch. Et halvt sekunds tenkepause, blikket hans går på skrå oppover, og han legger til: Noen kan selvsagt bli litt bedre i språk. De bør drilles i ulike språk, engelsk er ikke nok. Men ellers er norske politifolk first class. Jan Egeland er temmelig førsteklasses selv. Time Magazine kåret ham i 2006 til en av 100 «som har formet vår verden». Egeland var på den tiden visegeneralsekretær i OCHA, og reformerte FNs humanitære arbeid. Han klarte det mesterstykket å sette fokus på Kongo og Nord-Uganda og andre til da lite kjente konfliktområder. De siste fire årene har han vært direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), i tillegg til sin tilknytning til universiteter og forskningsinstitusjoner og tankesmier verden over. Egeland er ettertraktet, alle ønsker en bit av ham. Han har nettopp vært i Istanbul da vi treffer ham. Møte i International Crisis Group. Til tross for et tettpakket program, vil han gjerne snakke med magasinet Norsk Politi. Vi sitter på kontoret hans. Fotografen og journalisten har litt forhøyet puls. Vi er innvilget 45 minutter med verdenspolitikeren, blitsen blinker alt, og opptakeren på bordet lyser rødt, blokk og tre sylkvasse kulepenner. Greit at vi bare kjører på? Kjør på, svarer Egeland, som begynte karrieren som journalist i A-pressen og NRK. Hvorfor skal Norge engasjere seg internasjonalt? Jeg kan knapt nok tenke meg et land som har større evne og muligheter til å engasjere seg internasjonalt. Vi har tilgjengelige ressurser, og det er stor nasjonal enighet om at vi skal engasjere oss. Det er også i samsvar med alle våre solidaritets-, nestekjærlighets- og medmenneskelighetsidealer. Dessuten er det vel knapt noe t 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 PoRTRETTET land som har større interesse av å engasjere seg for å få en bedre, fredeligere og sikrere verden, enn Norge. Vi er et lite og sårbart land som er helt avhengig av eksport og import. Men hvorfor skal politiet involvere seg i utlandet? Har ikke politiet nok hjemme? Sikkerheten, som det er politiets oppgave å bygge, er ikke lenger lokal. I gamle dager var det slik at lensmannen holdt orden på gutta i bygda, og da var det stort sett trygt og greit. Fylleslaget på lørdagen var den største utfordringen. I dag er det helt annerledes. Folk kommer med lastebil fra Øst-Europa for å loppe hjemmet ditt. Og Taliban i Afghanistan er ansvarlig for at heroinen er så billig i Oslo. Internasjonale terrororganisasjoner og ekstremisme er også global i sin karakter. Det ville ha vært en megatabbe om politiet satt og tenkte distrikt for distrikt i knøttlille Norge. Det fins stemmer som mener at politiet skal holde seg innenlands? De som tror at vi kan sitte hjemme og suge på totten og ikke engasjere oss i verden, har ikke fulgt med i timen. Norsk politi har stor egeninteresse av å engasjere seg ute. Haiti, for eksempel, er et klassisk eksempel på et fristed for transitt av narkotika til Norge. Jeg har selv vært FN-utsending til Colombia, kjenner godt til den colombianske mafiaen, og vet at kaos i Haiti, betyr at det er enklere å få smuglet narkotika til Norge. De negative konsekvensene er store hvis man ikke engasjerer seg. At verdenssamfunnet har gitt opp å skape orden i Somalia, gjør at norske skip nå blir kapret. E geland har stor tro på å bruke internasjonale politistyrker i konfliktområder. Også fordi det gir mer valuta for pengene. En politimann eller -kvinne kan operere selvstendig eller to og to der man ofte må ha en tropp eller mer av militært personell, forklarer han. Politifolk har en selvstendig operasjonell kraft, og det er derfor politiet brukes stadig mer i internasjonale operasjoner. Politiet har dessuten en svært viktig rolle i oppbyggingen av et demokratisk styresett. Å utdanne et effektivt og ukorrupt politi som respekterer menneskerettighetene, er helt nødvendig for at et samfunn skal bli fredelig og stabilt. Jeg kjenner ikke til et eneste eksempel på at det blir et helt stabilt og godt styresett uten at politi- og rettsvesen har et visst minimumsnivå. Ofte tror man at det som skal til, er å knuse geriljaen og få orden på hæren. Men å bygge opp politiet i landet er minst like viktig. En av grunnene til at det har gått så dårlig i Afghanistan, er ifølge Egeland at man har mislyktes med å bygge opp politistyrkene. Han beskriver Vestens håndtering av oppgaven som «lite vellykket». Først fikk Tyskland ansvaret for politiopplæringen. Så tok EU ansvaret. Og da ble amerikanerne hissige og tok ansvaret, parallelt med EU. Han trommer fingertuppene mot bordplaten og trekker pusten hørbart. Deretter er han snar med å vise til triumfer som internasjonalt samarbeid og innsats gjennom FN har hatt, og ramser opp land som er blitt bra: Sierra Leone, Liberia, Burundi, Angola, Sør- Sudan, Øst-Timor, Nepal, Kambodsja, Guatemala, El Salvador. Disse landene har gått fra krig og kaos til ulike grader av fred og stabilitet og menneskerettigheter. Når internasjonale operasjoner mislykkes, skyldes det ifølge Egeland at organiseringen er for dårlig, og at operasjonene er for vestlige i form og innhold. Afghanistan er et klassisk eksempel, sier han. Man satt i 2001 i fullt alvor og delte ut oppgaver i Nato-kretsen. Amerikanerne skulle ta hæroppbyggingen, selv om de hadde null peiling på hærbygging i et fundamentalistisk muslimsk samfunn. Storbritannia skulle ha ansvaret for å redusere opiumsproduksjonen. Tyskland skulle ta politioppbyggingen. Og Italia, som ikke engang klarer å stille sin egen statsminister for retten, skulle ha ansvaret for justisvesenet! Et halvt sekunds pause før han fortsetter, litt lavere, fortrolig i tonen: Og dette er en liten juvel for politibladet: Norge ble bedt om å bygge opp grensepolitistyrken i Afghanistan. Forespørselen ble faktisk seriøst vurdert. Det var slik stemningen var den gang; yes, we can. Det var lenge før Obama ble valgt. Men så var det noen med vett i skallen som sa: Nei, det har vi nordmenn ingen forutsetning for å klare. Det er jo smigrende å bli spurt? Ja visst. Men tenkt deg at norsk politi skulle ha bygget opp noen titusener av mannskaper som skulle bevokte tusener av kilometer med kaotisk krigsgrense. Afghanistan-Pakistan, Afghanistan-Iran, Afghanistan-Tadjikistan... NUPI-direktøren retter litt på panneluggen og sier at man selvsagt burde ha trukket inn FN. Det fins én organisasjon som i flere tiår har bygget opp politi, og det er FN. I Afghanistan burde man ha laget et samarbeid mellom mange land, både ikke-vestlige og vestlige, muslimske og ikke-muslimske. Ikke minst skulle de regionale aktørene ha vært trukket inn. FN kunne ha laget et kjempeprogram, og norsk politi kunne ha sendt massevis av instruktører. N oen sier at Egeland er født sånn, engasjert. Men noe påvirkning har han fått. Som åtteåring ble han dratt med på demonstrasjoner mot Vietnamkrigen av storesøster. Og faren var politiker. I gymnastiden syklet Jan fra det ene møtet til den andre, og var med og bygde opp en Amnesty-gruppe i hjembyen Stavanger. Da han så en colombiansk prest på tv som ba om hjelp til det borgerkrigsherjede landet sitt, skrev han straks til presten og sa at han ville komme. Etter artium reiste han dypt inn i Colombias jungel og levde sammen med Motilone-indianerne ved Catatumbo-elven. Det var en tid som satte dype spor i ham: Jeg forstod da at jeg var et uhyre privilegert menneske. Min oppvekst og tilværelse var urepresentativ i forhold til hvordan folk t «Norge ble bedt om å bygge opp grensepolitistyrken i Afghanistan. Forespørselen ble faktisk seriøst vurdert. Det var slik stemningen var den gang: yes, we can. Det var lenge før Obama ble valgt.» JAN EGELAND, Direktør ved NUPI 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 PoRTRETTET flest har det i verden. Født i et fredelig middelklassehjem, bosatt i et land med gratis utdannelse og ingen arbeidsledighet. Ingen krig eller epidemier eller store naturkatastrofer. Og et land som i tillegg hadde funnet olje. Han har flere lange opphold i Latin-Amerika bak seg, noe som blant annet har gitt ham dyp innsikt i narkotikaproblemene. Under styremøtet i International Crisis Group nå i helgen kom det frem at antall drepte i narkotikakrigen i Mexico er fra 2006 til I byen Ciudad Juárez alene myrdes det flere mennesker på en ettermiddag enn det blir gjort på et helt år i Norge. Mener du at norsk politi har et ansvar for narkotikakrigen i Mexico? Vi har ansvar på den måten at nordmenn er kjøperne. En del av kokainen ender opp hos oss. Han minnes tiden som FNs utsending til Colombia, og de schizofrene tilbakemeldingene han fikk om nettopp dette temaet. Hvem har ansvaret? Da jeg var i de store vestlige hovedstedene, sa utenriksministeren eller statsministeren eller politisjefen til meg: Du må fortelle colombianerne at de må få orden på landet sitt og få utryddet den massive narkotikaproduksjonen. Og hver gang jeg kom til Colombia, så de meg i øynene og sa: Du må be disse landene i nord om å få orden på den eksploderende etterspørselen etter narkotika, ellers blir vi revet i filler i dette landet. Verdens narkotikaproblem har opptatt ham hele hans voksne liv. For en stund siden ble han intervjuet av noen ungdomsorganisasjoner, og da så han rett inn i kamera og sa: Vær klar over én ting. Hvis du tar et første sniff av kokain, eller den første smak av heroin, så er du med og dreper indianere i Colombia. Indianerne fortrenges «Egypt kan komme til å bli et stjerneeksempel på hvordan man får en fredelig overgang til et genuint demokrati med menneskerettigheter.» JAN EGELAND, Direktør ved NUPI av narkotikabaroner som må ha mer land, og fjernere land. Og 80 indianerstammer er nå i ferd med å bli utryddet. Egeland strekker ut armen, så ermet på blazeren glir opp, og gløtter på armbåndsuret. Et hint om at tiden er i ferd med å renne ut. Ser du befolkningseksplosjonen som en ressurs eller en trussel? Begge deler. Det er neppe tvil om at økningen har skjedd for fort. Det tok menneskene en million år å nå første milliard, det skjedde i år senere passerer vi to milliarder. Da jeg ble født for 53 år siden, var det mellom to og tre milliarder mennesker. Nå er vi sju! Og vi blir over ni milliarder i min levetid! Det er jo helt vilt. Hvor kommer konfliktene fremover? Hvor må norsk politipersonell rykke ut? Vanskelig å si. De færreste av oss hadde forutsett den arabiske våren. Egypt kan komme til å bli et stjerneeksempel på hvordan man får en fredelig overgang til et genuint demokrati med menneskerettigheter. Men det kan også bli masse kaos fremover. Libya kan ende opp med et Gaddafi-regime som råtner på rot og pulveriseres. Men det kan også være at det blir en langvarig kaotisk situasjon, hvor vi, Vesten, blir dratt mer og mer inn, fordi vi ikke klarer å få araberlandene og Afrika til å gå i front. Egeland ser direkte og udiskret på uret sitt. Tiden er ute, forstår vi. En kjapp tur utenfor for å fotografere, slik han har lovet. I heisen ned nevner jeg at jeg leste i et avisintervju at datteren hans ga bort alle konfirmasjonspengene sine til hjelpetrengende i Darfur. Ja, det stemmer sier han, tydelig stolt. Og det var ikke lite penger heller. Selv kjøpte jeg meg kassettspiller for konfirmasjonspengene mine. Det er vel et bevis på at det er håp for verden når en 15-åring gjør noe sånt? Egeland nikker enig. Det er håp for verden. Verden er blitt mye bedre, sier han. I min levetid har kjøpekraften i Norge økt fem ganger, det samme har skjedd i svært mange land. Og det er betydelig mindre krig og konflikter, politisk vold og terror i verden i dag enn det var for 10, 20, 30, 40 og 50 år siden. Og denne fremgangen tror jeg vil fortsette i mine barns levetid. Vi vokter Europas yttergrenser Én til to norske polititjeneste menn deltar til en hver tid i operasjoner for å vokte EUs yttergrenser utenfor Norge. Mye tyder på at Frontex vil trenge større innsats fra medlemslandene fremover. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Lars Andreas Lindstøl Tre om Jan Egeland: Bernt G. Apeland kommunikasjons- og markedsdirektør i Røde Kors: Lisa Bang kommunikasjonssjef i NUPI: Per Hanasand barndomsvenn, driftsdirektør i Sandnes Bydrift: Hans far var politiker og statsråd, og jeg tror nok denne oppveksten har bidratt til hans engasjement. Jan Egeland er en dyktig kommunikatør som passer inn i medieverdenen. Han er på stedet med de rette budskapene. På sitt beste er Egeland svært inspirerende og løftende. Han er kanskje ikke verdens mest strukturerte type, men heller en idealist og tenker som trenger en stab som står for det administrative og praktiske. Jeg tror engasjement er noe man blir født med, og Jan Egeland er definitivt en slik type. Som ung var han frivillig hjelpearbeider i Colombia, og det tror jeg var et viktig punkt i livet hans. Journalister er svært glad i Egeland, og det henger nok sammen med at han har vært journalist selv og vet hvordan han skal formulere seg for å nå igjennom. Han har mange ulike interessefelt, og når han får et nytt tema, kaster han seg over det med stor nysgjerrighet. Jan var allerede i barndommen noe for seg selv. Opptatt av menneskerettigheter og Latin- Amerika og Vietnamkrigen, og gikk med buttons på jakkeslaget som vi andre ikke skjønte stort av. I etterkant har jeg sett en rød tråd i alt han har gjort helt fra barneårene. Selv om han hadde et annet fokus enn vi andre, var han ingen nerd. Som åringer dro vi på Interrail sammen, 18 land på tre uker. Jan sang i kor og var kjempegod i håndball. En travel ung mann som alltid kom heseblesende i siste liten, på sykkel og med åpen jakke. ankomst europa: En gruppe immigranter som nettopp har ankommet Fylakio, Hellas største transittmottak. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 frontex OSLO: De siste årene har Norge hatt en Frontexpool på 27 tjenestemenn, men poolen er under utvidelse. Ifølge Jan Erik Nybakk i Politidirektoratet (POD) er målsettingen 35. Aktiviteten denne våren har vist at poolen har vært for liten. At vi utvider poolen, betyr ikke nødvendigvis at vi skal ha flere ute samtidig, men at vi får flere folk å velge mellom. Fra november i 2010 til mars 2011 sendte POD hele 17 tjenestemenn ut i Frontex-tjeneste, og dette har ifølge Nybakk røynet litt på. Folk trenger å komme hjem og ta vare på familien og roe seg ned før de drar ut igjen. Det kan også være en del inntrykk som må bearbeides. Det er til tider intens jobbing under vanskelige forhold. Ifølge Nybakk søker POD etter tjenestemenn og -kvinner med bakgrunn fra grensekontroll, men erfaring fra vanlig polititjeneste er også relevant. Einar Dale, Politidirektoratets mann ved Frontex-hovedkvarteret i Warszawa, sier det er svært nyttig med folk som har etterforskningsbakgrunn. En god del i felt jobber med etterretning, som i praksis ofte betyr å intervjue flyktninger. Hensikten er å få ut mest mulig informasjon om flyktningenes reiseruter og eventuelle bakmenn. Tjenestemenn med etterforskningserfaring er bedre i stand til å gjøre gode intervjuer. Opplysningene som kommer frem under operasjonene, brukes til å lage trendrapporter og strategiske analyser om hvor immigrasjonsstrømmene går. En del opplysninger går også videre til Europol, som lager egne analyser og bygger saker for å ta bakmenn i menneskehandel og trafficking. Frontex-mannskap ved avreise til briefing i rådhuset i Orestiada i Hellas. De norske politiuniformene er godt synlige. dette er Frontex Formål: Europeisk samarbeid for å vokte Schengens yttergrenser. Medlemmer: 30 land: Sveits, Island og Norge, i tillegg til de 27 EU-landene. 2 EU-land har medlemskap med særvilkår: Storbritannia og Irland. Aktiviteter: Koordinerer opplæring og trening av grensepersonell. Koordinerer operasjoner. Den viktigste oppgaven er likevel etterretningsog analysearbeidet. Oppstod: Frontex begynte sin virksomhet 3. oktober Hovedkvarter: Warszawa. 300 ansatte. Nordmenn: Nordmannen Einar Dale jobber som nasjonal ekspert i Frontex-staben. Stein Ulrich, tidligere politimester i Follo, nå seniorrådgiver i POD, sitter i Frontex styre (alle 30 medlemslandene er representert). Bidrag fra norsk politi: Materiell og personell. Den norske ressurspoolen har bestått av 27 tjenestemenn, men POD driver nå rekruttering, målsettingen er en pool på 35. Eksempel på oppdrag for norsk personell: Utstasjonering på grensepost mellom Hellas og Albania. Tre fire ukers varighet. Gresk kommando, politikolleger fra hele Schengen. Tett på flyktningestrømmen Informasjon og analysearbeid er hovedfokus for EUs yttergrensebyrå Frontex. Hvert eneste politidistrikt i Norge rapporterer jevnlig inn sin trusselvurdering til Kripos og Politiets Utlendingsenhet, som analyserer den nasjonale situasjonen og formidler informasjonen videre til Frontex. Politiet i alle Schengen-land jobber på samme måte. Frontex analyserer informasjonen, som sammenholdes med annen analysert informasjon, og man får et totalbilde for Schengen-området. Disse risikoanalysene er bakteppet når Frontex bestemmer seg for operasjoner i Schengen-området som skal styrke kontrollen på visse yttergrenser. Etter at de indre grensene innenfor Schengen-området falt bort, kan man ferdes fritt fra sør til nord i Europa uten å bli stoppet i passkontroll. Dette fordrer solide yttergrenser. Grensevokting er i utgangspunktet et nasjonalt ansvar, men Frontex kan komme til unnsetning med personell og materiell ved spesielle behov. Hovedsakelig er det Middelhavs-landene og den østlige landegrensen som er arena for Immigranter løslatt fra Fylakio håper på skyss. De har ikke penger til bussen til Athen.. Frontex-operasjonene. Nybakk har stor sans for denne type internasjonalt politisamarbeid, og sier at Norge har mye å tjene på å delta. I tillegg til de konkrete resultatene, lærer deltakerne å jobbe i team under utenlandsk kommando, og de møter situasjoner man sjelden kommer borti i Norge. Luft, land og sjø Strømmen av flyktninger fra Afrika denne våren har gjort spørsmålet om indre grensekontroll aktuelt igjen. Frankrike og Italia ønsker at terskelen for å igangsette indre grensekontroller i Schengen-området skal senkes, og ø nsker også styrking av Frontex. Frontex, som offisielt har budsjettstopp, fikk nylig en ekstrabevilgning på 30 millioner euro på grunn de nye utfordringene. Ifølge Dale, som følger utviklingen fra Frontex hovedkvarter, har det den siste tiden vært spesielle behov nesten kontinuerlig. Frontex har operasjoner for land, luft og sjø. Noen av operasjonene er permanente, sjøoperasjonen ved Kanariøyene for eksempel. Operasjonene ved Lampedusa og Sardinia i Italia pågår hvert sommerhalvår. Det samme med operasjonen ved Spanias kyst mot Marokko og Algerie. Sjøgrenseaktiviteten er den mest En ung mann venter på at det skal bli hans tur til å bli intervjuet. ressurskrevende. I 2010 brukte Frontex nesten dagsverk på sjøgrenseoperasjoner. På land har Frontex permanente operasjoner på grensen mellom Hellas og Tyrkia, samt på noen punkter oppover den østlige yttergrensen. Luftoperasjoner foregår hovedsakelig på de store flyplassene, Madrid, Lisboa, Frankfurt, Amsterdam og Roma, som er inngangsporten til Europa for mange flyktninger. En styrke på Nybakk er klar på at Norge har et nasjonalt ansvar for å bidra til å styrke kontrollen av Schengens yttergrenser. Middelhavet er blitt vår nye yttergrense, sier han. Til sammen disponerer medlemslandene i Frontex tjenestemenn som arbeider med grensekontroll i en eller annen form. Om man ser på antall norske tjenestemenn ute i oppdrag, er Norge en liten aktør i Frontexsammenheng. Nybakk poengterer at Norge i tillegg bidrar betydelig med ekspertise til Frontex, for eksempel instruktører. Ifølge Einar Dale ved Frontex-hovedkvarteret er norske instruktører ettertraktede. Politiutdanningen i Norge er den beste i Europa. Mange land kan være bedre når det Kurs: Frontex tilbyr en rekke kurs, både for pool-tjenestemennene og for fageksperter i politietaten. For eksempel i dokumentkontroll. Uniform: Frontex-personell stiller i sine egne lands uniformer. Et armbind og id-kort på brystet viser at man er deltaker i Frontex. gjelder grensekontroll, men ingen overgår norsk politis generelle utdanning. Og dette er blitt lagt merke til, sier Dale. Nybakk forteller at det er stort press fra internasjonale organisasjoner som ønsker at Norge skal bidra med instruktører. Det ser vi som en stor anerkjennelse. Men vi må ofte si nei, ellers tapper vi Politihøgskolen og distriktene for ressurser. Det er en del av den daglige kampen i POD å måtte si nei til Frontex, Civpol, OSSE og Europol, som anmoder om instruktørstøtte på ulike områder. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 frontex Lars Andras Lindstøl (t.h.) i samtale med en italiensk kollega under Rabit-kurset ved politiskolen i Cesena, Italia. Rabit står for Rapid Border Intervention Teams, og er Frontex hurtigverktøy når EUs yttergrenser er under press. Når politibetjent Lars Andreas Lindstøl har vært ute i Frontex-oppdrag, viser han kollegene bilder og holder korte foredrag. En fin måte å bearbeide sterke inntrykk på, syns han. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Lars Andreas Lindstøl OSLO: I løpet av to år har Lars Andreas Lindstøl vært ute i Frontex-tjeneste fire ganger. Hvert oppdrag har vart en knapp måned. Lindstøl, som er ansatt ved Gardermoen politistasjon, beskriver oppdragene som svært lærerike. Fordi han jobber med grensespørsmål til daglig, er det nyttig å se flyktningestrømmen på et tidlig tidspunkt, og også få et innblikk i hvilke utfordringer landene i Sør-Europa har. Men oppdragene kan også by på sterke inntrykk. Lindstøl, som er ivrig fotograf, setter pris på å kunne vise bilder fra operasjonene til kollegene og fortelle om opplevelsene. Han sier ledelsen ved stasjonen oppfordrer dem som har værte i Frontex-tjeneste, til å dele informasjon og inntrykk, og det syns han er fint. Enormt trykk De to siste gangene han var ute, var han i Fylakio, som er en gresk grensepost mot Tyrkia. For et års tid siden endret flyktningerutene seg vesentlig, og det ble et voldsomt press mot denne yttergrensen i det nordøstlige Hellas. Ifølge en dokumentarfilm som TV2 laget derfra, ble det i løpet av seks måneder i fjor pågrepet hele ulovlige flyktninger på grenseovergangen Mange forsøkte å ta seg over elva Evros Potamos, og filmen viser grensepoliti i båter som fisker opp druknede mennesker. Forholdene ved transittmottaket var også ille; TV2s reporter måtte ha på seg munnbind for å gå inn. Lindstøl sier Frontex har mye fokus på de humanitære sidene, og legger ikke skjul på at tjenesten kan by på sterke opplevelser. I Fylakio var det ikke uvanlig at immigranter satt innesperret i opptil seks måneder. Selv familier med barn. Mottaket var overfylt, og elendige sanitære forhold, tyveri, utpressing, fysisk og psykisk vold var en del av flyktningenes hverdag. Greske grensekolleger så med sorg på situasjonen, og følte seg maktesløse. Foranledningen for operasjonen i fjor høst var at Hellas ba de andre Frontex-landene om assistanse på grensen i nordøst. Frontex satte inn sin Rabit-styrke, som er ment for prekære situasjoner og skal rykke ut i løpet av fem dager. En immigrant skriver ned sine personopplysninger på et skjema. Skoene til en immigrant som nettopp har krysset landegrensen fra Tyrkia til Hellas. Nyttig kunnskap og sterke inntrykk Det var første gang i Frontex historie at dette verktøyet ble brukt. Lindstøl hadde i oppgave å gjøre korte intervjuer med flyktninger for å kartlegge nasjonaliteten deres. Hovedmengden kom fra Afghanistan, Irak, Iran og Nord-Afrika. Operasjonen viste at det nytter, sier han. Trykket mot grenseovergangen avtok kraftig. I februar i år var han tilbake i Fylakio, og da var flyktningestrømmen redusert til en brøkdel. Forholdene ved mottaket var også forbedret; det var jevn tilgang på mat og regelmessig tømming av kloakk og søppel. Hva er det viktigste du har lært i oppdragene? Foruten faglig kunnskap har jeg fått åpnet øynene i forhold til det som skjer utenfor Norge. Jeg har også fått stor respekt for flyktningene og deres situasjon. Selv om mange kommer av økonomiske grunner, er det ingen som reiser fra sitt eget land og risikerer livet for moro skyld, sier Lindstøl. Frontex-oppdrag for tredje gang Politibetjent Gerhard Bergo (46) ser Frontex-tjenesten som et nyttig faglig påfyll og et spennende avbrekk fra den vanlige jobben. Tekst: Jan P. Solberg OSLO: Bergo er ansatt ved Gardermoen politistasjon (for tiden i UP). Grensekontroll er en av hans viktigste arbeidsoppgaver. Da POD søkte etter folk til Frontex-poolen i 2008, søkte han, og kom med. Siden har han deltatt i et par kurs, og har tjenestegjort i felt tre år på rad. Akkurat nå er han i sitt tredje oppdrag, Politibetjent Gerhard Bergo Joint Operation Poseidon 2011/Sea i Hellas. Dette er en mobil operasjon. Basen ligger ved Athen, og mannskapet skal tre støttende til om gresk grensepoliti andre steder i Egeerhavet har behov for assistanse. Bergo har inntrykk av at få i politiet kjenner noe særlig til hva Frontex er, og hvilke oppgaver organisasjonen har, og syns det er fint at magasinet Norsk politi forteller om virksomheten. Frontex er en tjeneste jeg anbefaler til andre, og særlig til polititjenestemenn som jobber til daglig med grensekontroll, sier han. Oppdragene i Frontex har gitt meg større innsikt i problematikken rundt ulovlig innvandring, og jeg har lært en del om hvordan grensepolitiet i andre land jobber. Båttragedie Vi møter Bergo et par dager før avreise til Hellas. Han forteller at han ser frem til å dra. Man vet aldri nøyaktig hva som møter en i slike oppdrag, men det er uansett nyttige erfaringer, sier han. Han har vært med i to Frontexoperasjoner tidligere: i Italia i 2009 og i Hellas i Han legger ikke skjul på at det har vært en del sterke inntrykk. I 2009 var oppgaven hans å intervjue flyktninger på Sicilia. Flyktningeleiren lå midt på øya, og fordi dette var i august, var det opp i 40 varmegrader, og leiren var svært tett befolket. Man legger selvsagt merke til de kummerlige forholdene som flyktningene lever under, men man skal være forsiktig med å kritisere vertslandet. Middelhavs-landene tar imot enorme mengder med flyktninger og er under stort press. Bergo beskriver tjenesten som ordnet; han var aldri i tvil om hva oppgavene hans var. For eksempel hadde man en håndbok for gjennomføring av intervjuene. En afrikansk båt ble tauet til land mens Bergo var på oppdraget, og det ble avdekket en stor menneskelig tragedie. Opprinnelig hadde det vært 86 flyktninger om bord, men bare 5-6 var i live da båten ble funnet. Empati er lov Under intervjuene fikk Bergo høre hvordan flyktningene hadde tatt seg til Italia. Ferden startet gjerne i Sentral-Afrika, og de reiste gjennom Sahara-ørkenen. Det tok tre uker i lastebil, og mange bukket under. Overfarten til Europa skjedde gjerne fra Tripoli-området. Fiskebåter bygd for 10 personer, ble fylt opp med stykker. Mange døde under overfarten. Det er sterkt å sitte og intervjue en 16-åring som har mistet hele familien sin på turen, sier Bergo. Det er viktig å være proff og gjennomføre intervjuet på en ordentlig måte, men det er selvsagt lov å vise medfølelse. Oppdraget varte i fire uker, og han jobbet på lag med en spanjol, en franskmann og en annen nordmann. Man blir godt kjent på slike oppdrag. Man bor på de samme hotellene og tar gjerne en øl på fritida og snakker sammen. Tar lærdom med hjem I fjor deltok han i operasjon Poseidon på Lesvos en måneds tid. Den greske øya ligger bare et par kilometer fra Tyrkia, og mange illegale flyktninger forsøker å ta seg over med båt om natten. Dette er gjerne oppblåsbare båter med påhengsmotor, og det kan være 30 stykker om bord i samme båt. Frontex overvåker kyststripen. I dette oppdraget jobbet Bergo delvis i førstelinje. Kledd i norsk politiuniform deltok han i grensekontroll av båter og skip som ankom havnen på Lesvos fra Tyrkia. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 Norske polititjenestemenn i utenlandstjeneste 9PTN-samarbeidet (Politi og Toll i Norden): PTN er et samarbeid mellom politi- og tolletatene i de nordiske landene med det formål å bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet. Gjennom PTN er det etablert en sambandsmannsordning med 35 tjenestemenn fra toll og politi i Norden som er stasjonert utenlands. Enkelte av sambandsmennene er sideakkreditert til andre land. Norsk politi har utstasjonert 9 fellesnordiske sambandsmenn, og disse er i: London, Storbritannia (og Irland) Madrid, Spania Malaga, Spania (og Portugal) Sofia, Bulgaria (og Romania) Beograd, Serbia (og Montenegro, Kroatia, Bosnia-Hercegovina) Moskva, Russland Murmansk, Russland Islamabad, Pakistan Dubai, De forente arabiske emirater 3spesialutsendinger I tillegg har norsk politi tre spesialutsendinger som arbeider bilateralt med utlendingsspørsmål, særlig verifisering og retur, samt bekjempelse av menneskesmugling. Disse er stasjonert i: Amman (Jordan), Addis Abeba (Etiopia) og Bangkok (Thailand) En fjerde stilling er under opprettelse i Alger i Algerie. 1 FN-delegasjonen i New York Antall norske tjenestemenn: 1 politiråd Primæroppgaver: Være bindeleddet mellom Politidirektoratet og Department Of Peace Keeping Operations (avdeling i FN som arbeider med politi og militære operasjoner). 4Utplasserte i internasjonale politi organisasjoner: Interpol Lyon: 2 tjenestemenn Europol Haag: 1 tjenestemann Frontex Warszawa: 1 tjenestemann 23 FRONTEX EUs grensekontrollbyrå har navnet Frontex. Norge inngikk avtale om deltakelse i Norges mannskapspool har bestått av 23 tjenestemenn, men antallet utvides nå, og målet er 34. En til to norske tjenestemenn er til enhver tid ute i Frontex-oppdrag, som går ut på å bistå ved yttergrenser i Schengenområdet som er under press. Fire uker er normal varighet på oppdragene. 78Norsk engasjement i fredsoperasjoner Norsk politi har siden 1989 deltatt i internasjonale fredsoperasjoner, hovedsakelig under ledelse av FN, men Norge bidrar også med politipersonell til OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) og til EU, samt til bilaterale prosjekter. Oppgaven har i stor grad dreid som om å bistå nasjonalt myndigheter i å bygge opp en fungerende politietat. Per deltok norsk politi i 9 ulike internasjonale politioperasjoner med totalt 60 personer. Av disse er 17 kvinner. 5 haiti Bakgrunn: FN-operasjonen ble betydelig utvidet etter jordskjelvkatastrofen i januar Norge kom med i oktober Fokus er bekjempelse av seksualisert vold og kapasitetsbygging. Norsk politi bistår med rådgiving og opplæring som skal gjøre det nasjonale politiet bedre i stand til å jobbe med forebygging og etterforsking av seksualisert vold. Kontrakten varer ett år, og arbeidsspråkene er fransk og engelsk. 9 Liberia Bakgrunn: FNs sikkerhetsråd vedtok i 2003 å opprette en internasjonal politistyrke i Liberia. Operasjonen har nå pågått i åtte år. 620 internasjonale polititjenestemenn, i tillegg til militært personell, deltar. Formålet er å trygge situasjonen for landets beboere. Arbeidsoppgavene er blant annet utdanning, rådgiving og monitorering av politireformen. Mannskapet roterer i januar og juni. Arbeidsspråket er engelsk og kontraktsperioden er 12 måneder. 2 serbia Bakgrunn: Norsk politi deltar med 2 politirådgivere ved OSSEs sendelag i Beograd, den ene er leder av politiavdelingen. Sendelaget bistår serbiske myndigheter i demokratiseringsprosesser og politireform. Kontraktsperioden for disse stillingene er 6 måneder med mulighet til forlengelse. 6 darfur Bakgrunn: Sikkerhetsrådets resolusjon fra 2007 danner grunnlaget for operasjonen, som er et samarbeid mellom FN og African Union. Operasjonen ble etablert i 2008 og skal bli den største fredsbevarende operasjon som FN har deltatt i. Det er planlagt for ca 6500 politioffiserer og militære. Rekrutteringen skjer hovedsakelig fra det afrikanske kontinent. Operasjonen er fortsatt under etablering. Arbeidsoppgavene er blant annet å bedre sikkerhetssituasjonen i flyktningleirene, monitorering og opplæring. Arbeidsspråket er engelsk og kontraktsperioden er 12 måneder. 4 kosovo Bakgrunn: Til tross for selvstendighet i Kosovo er det ca 1600 EU-politifolk, dommere og aktorer i landet. Disse jobber for det meste i Pristina men noen jobber også i provinsene. Norge deltar blant annet innen etterforskning, grensepoliti og organisert kriminalitet. Arbeidsspråket er engelsk, og kontraktsperioden er 12 måneder. 5 sudan 20 Bakgrunn: Etter fredsavtalen mellom partene i nord/sør-konflikten, vedtok FN å opprette en fredsstøttende operasjon i landet. 755 polititjenestemenn fra ulike nasjoner inngår i operasjonen. Utdanning og rådgiving av nasjonalt politi er viktige arbeidsoppgaver. Mannskapet roterer i månedsskiftet mars og juni. Arbeidsspråket er engelsk og kontraktsperioden er 12 måneder. 4 hebron Bakgrunn: Norge er en av seks nasjoner som har fått mandat av palestinske selvstyremyndigheter og Israel til å assistere innen monitorering og rapportering av hendelser i Hebron, samt med å bistå til å trygge forholdene for palestinske borgere i Hebron. De øvrige nasjonene er Sverige, Danmark, Italia, Tyrkia og Sveits. Operasjonen har pågått siden Arbeidsspråket er engelsk, og kontraktsperioden er seks måneder med mulighet til forlengelse. 23 afghanistan Bakgrunn: Afghanistan får bistand fra en rekke nasjoner til stabilisering og oppbygging av landet etter flere tiår med krig. Fra 1. januar 2004 ble Afghanistan gjort til et hovedsamarbeidsland for Norge. Regjeringen har besluttet å satse langsiktig på bistand til Afghanistan, med blant annet gjenoppbygging av et sivilt afghansk politi. Det norske personellet tjenestegjør i Kabul og Meymaneh. De fleste norske polititjenestemennene i Afghanistan jobber i multilaterale organisasjoner. Det er etablert et bilateralt kvinneprosjekt med hovedfokus rettet mot kvinners rolle i det afghanske politisystemet. Kontraktstiden for tjenestepersonellet er seks måneder med mulighet for forlengelse. training for peace Bakgrunn: Training for Peace har siden 1995 bidratt til å styrke Afrikas egen fredsbevarende kapasitet gjennom trening av sivilt politi og sivile eksperter. Fra norsk side finansieres innsatsen av UD. Programmet skal trene de sivile komponentene til fredsbevarende arbeid, og politiet er et viktig element. Totalt har 7000 personer (politi og sivile eksperter) gjennomgått ulike Training for Peace-kurs. Mange av disse har bidratt i fredsoperasjoner i Afrika eller gått inn i afrikanske sikkerhetspolitiske institusjoner. Norsk politi bidrar med instruktører i kortere oppdrag gjennom hele året. 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 kripos Knut Jahr betjener Europol-desken, og bak ham er Interpol og Sirene plassert. Portalen mot verden Desken i Kripos er portalen som norsk politi har mot utenlandsk politi. Her er det aktivitet hele døgnet, alle årets dager. All initierende kontakt mellom norsk og utenlandsk politi skal i utgangspunktet gå via den døgnåpne desken i Kripos. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Erik Thallaug OSLO: Det kan minne om et åpent kontorlandskap, men alle skjermene på veggene vitner om noen annet. Det gjør også åpningstiden. Desken i Kripos lukker aldri; her er det aktivitet døgnet rundt alle årets dager. Postmottaket er den viktigste kanalen inn, forteller Philip Fossnes, gruppeleder på desken. Det dukker opp nye saker hele tiden, vi får henvendelser via postmottaket i måneden. I tillegg kommer telefoner og henvendelser via SISnet, I-24/7 (Interpol), Rød Knapp og Baltic Sea. Han smiler mens han forteller det, staben på desken liker seg når det er tempo og puls. Det skjer mye hele tiden, og oppgavene er svært ulike, sier Fossnes. For eksempel kan UD ta kontakt om en nordmann som er død i utlandet, og da er det vår oppgave å koordinere varslingen til pårørende. Det uforutsette er utfordringen ved å jobbe her. Man må være fleksibel, ha en positiv holdning og like å ha mange baller i luften samtidig. Deskens jobb er å yte support og service. Vi har første touch i sakene, og den bør være bra, og pasningen vi spiller videre, må være god. Hovedregelen er at all initierende kontakt mellom norsk og utenlandsk politi skal gå via Kripos. Unntatt er henvendelser som faller inn under den nordiske samarbeidsavtalen. Når kontakten er etablert, kan kontakten fortsette direkte mellom de ulike lands politimyndigheter. Døgnåpent Desken er generalistene i Kripos, ifølge politioverbetjent Pål Inge Brekken, nestleder ved Internasjonal og fellesoperativ avdeling i Kripos. Deskens ansatte må vite litt om alt. Ikke minst må de vite hvor de skal henvende seg for å få svar, uansett når på døgnet det er. I kulissene bak desken sitter ulike fagavdelinger med spesialister som desken støtter seg på. Hver fagavdeling har en jour-ordning, slik at desken døgnet rundt kan ta kontakt. Om det for eksempel dukker opp en sak om trusler på Internett eller datakriminalitet, har desken alltid en fagperson for hånden. Totalt består internasjonal seksjon av 40 fagfolk. Ekspertisen favner bredt. Blant annet har avdelingen en egen språktjeneste som bistår med oversettelser. Språk er naturlig nok en viktig nøkkel i denne delen av norsk politi. For eksempel har Interpol fire offisielle språk: engelsk, fransk, spansk og arabisk. I deskens lokaler er de internasjonale samarbeidsorganene synlige som en egen fløy. Ved disse pultene sitter Interpol, Europol og Sirene (Schengen-samarbeidet). Et ryddigere system Når en sak i et av politidistriktene får en internasjonal dimensjon, skal den første kontakten mot utlandet alltid gå via Kripos, slik at Kripos har kjennskap til saken, sier Pål Inge Brekken. Brekken sier det er viktig med et oversiktlig system, og viser til at Schengen-samarbeidet har 26 land som hver har sine forskjellige lovverk. Å ha nasjonale kontaktpunkter mellom de forskjellige landenes politi, slik Kripos fungerer, ser Brekken som helt nødvendig. Ifølge Brekken er det stadig flere Schengen- land som gjør som Norge og organiserer kontakten med utlandet gjennom ett nasjonalt punkt. Brekken sier det også handler om kvalitetssikring. Når utenlandsk politi går via Kripos, vet de hvor informasjonen kommer fra, og kan stole på opplysningene. Alle typer informasjon flyter mellom politiet i de forskjellige land, men noen opplysninger har større viktighet. I våre dager er utveksling av DNA-profiler og fingeravtrykk avgjørende i oppklaringen av mange kriminalsaker. En av de første sakene i Norge som fikk internasjonalt treff på en DNA-profil, var drapet på en kvinne i Bryne i Da DNA-spor i saken ble sendt ut gjennom Interpols nett, fikk politiet et treff i Danmark. 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 kripos Politiet samarbeider bredt internasjonalt 80 års medlemskap i Interpol Europarådet leverer premisser Østersjøsamarbeid l Bilateralt politisamarbeid F.v. Philip Fossnes, Pagnhild Aass og Pål Inge Brekken. Mona Martinsen Utvekslingen av DNA-profiler vil få enda større omfang når Prüm-avtalen, en avtale med EU om forsterket politisamarbeid, trår i kraft. Avtalen, som justisministeren har signert, åpner for at deltakerlandene kan søke direkte i hverandres databaser for DNA og fingeravtrykk, samt i kjøretøyregistrene. Internasjonal utveksling av DNA-profiler gir politiet helt nye muligheter til å koble saker, sier politioverbetjent Ragnhild Aass ved Internasjonal og fellesoperativ avdeling i Kripos. Hun viser til en sak fra Asker og Bærum politidistrikt, hvor politiet pågrep noen chilenske menn i en sak. Da DNA-profilene ble sendt ut gjennom Interpol, fikk svensk politi treff, og en gjengvoldtekt i Malmö ble oppklart. Usikkerhet rundt identiteten til mistenkte og pågrepne er et stort problem for politiet i dag, og det gjelder særlig mobile vinningskriminelle. Internasjonalt politisamarbeid er helt avgjørende på dette feltet, understreker Ragnhild Aass. Stor møteaktivitet Internasjonalt politisamarbeid har store fordeler, men er også krevende. Kripos, som er spydspissen for kompetanse i norsk politi, er deltaker i over hundre internasjonale samarbeidsfora. På noen fagfelter er norsk politi i verdensklasse, og i disse samarbeidsorganene har gjerne Kripos en lederrolle. Det gjelder for eksempel innen filterteknologi, som brukes i Bak f.v.odd Jørgen Mesøy, Kai Roger Bakken og Jostein Korsæth saker med seksuelle overgrep via Internett. Et annet fagfelt hvor Norge er i verdensklasse, er identifiseringsarbeid. Under tsunamikatastrofen i Thailand i 2004 ble Norge tidlig tildelt sentrale roller i arbeidet med å identifisere de omkomne. I tillegg til faglig påfyll og læring handler deltakelse i internasjonale fora også om å ivareta Norges interesser, sier Ragnhild Aass. Ifølge Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård har Kripos internasjonale engasjement økt voldsomt i løpet av fem-seks år. En viktig årsak er at kriminaliteten i Norge har fått en mer internasjonal karakter. Internasjonalt politisamarbeid er et av de viktigste satsingsområdene for oss i årene fremover, sier Humlegård. International Criminal Police Organization ble etablert i Norge ble medlem i Organisasjonen teller nå 188 medlemsland. Hovedkvarteret er i Lyon, Frankrike. Hovedfokus er på sikkerhet og terrorisme, organisert kriminalitet, narkotikaproduksjon og -handel, våpensmugling, menneskehandel, hvitvasking, barnepornografi, økonomisk kriminalitet, høyteknologisk kriminalitet og korrupsjon. Norge deltar i en rekke møter og arbeidsgrupper i Interpol-sammenheng. Ti års medlemskap i Europol Europol er EUs organisasjon for bekjempelse av organisert kriminalitet. Norge inngikk en samarbeidsavtale med Europol i 2001, og har to sambandsmenn stasjonert i Haag. Europol bidrar til å effektivisere bekjempelsen av alvorlig internasjonal kriminalitet og styrke samarbeidet. Innsamling og utveksling av etterretningsinformasjon er en viktig del av Europols arbeid. Europol driver et omfattende analysearbeid og kan bistå medlemslandene med ekspertise og teknisk støtte under etterforskning av internasjonal kriminalitet. Samarbeid om retur av asylsøkere Politiets utlendingsenhet (PU) samarbeider med andre lands politi om hjemsendelse av asylsøkere og andre som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse. Vi har flere ganger hatt charterflyvninger, for eksempel til Bagdad i samarbeid med politiet i Sverige, sier informasjonssjef Roar Hanssen i PU. I det siste har også andre nordiske land deltatt på flyvningene. I år har PU blant annet organisert flyvninger til Irak, Nigeria, og Russland. PU deltar også i felleseuropeiske charterflyvninger som er koordinert av EUs yttergrensebyrå Frontex. Europarådet har en rekke komiteer og arbeidsgrupper som fungerer som premissleverandører, rådgivere og kontrollinstanser på mange områder. For tiden er norsk politi/jd representert i Group of States Against Corruption og Council for Police Matters, som har fokus på korrupsjon. Schengensamarbeidet Schengentrakaten er i dag utvidet til 26 land i Europa. Norge er et av dem. Schengen-landene samarbeider om å kontrollere og overvåke områdets ytre grenser. Tettere justis- og politisamarbeid er også et mål. Schengen-databasen brukes til å utveksle opplysninger om ettersøkte personer og gjenstander. Samarbeidet har ført til enklere regler og smidigere rutiner og bedre muligheter for grenseoverskridende observasjon og forfølgelse. Sentralt er gjensidig hjelp i straffesaker, samt utlevering og overføring av domfelte ved fullbyrdelse av dommer. Samarbeid med flyselskaper Kripos har et nært samarbeid med IATA/CAWG, som er et forum bestående av flyselskaper og kontrollmyndigheter i 16 land, samt IGC, som er et rådgivende organ for informasjonsutveksling og utarbeidelse av retningslinjer mellom regjeringene i 15 land. Forbygging Norsk politi deltar i flere internasjonale fora knyttet til kriminalitetsforebygging. Norske politifolk har vært en stor ressurs i flere opplæringsprogram i utlandet knyttet til dette området. Norsk politi er medlemmer av the International Centre for the Prevention of Crime (ICPC),et forum som arbeider aktivt for å forbedre nasjonale og internasjonale stratgier på det kriminalitetsforebyggende området. Baltic Sea Region Border Control Co-operation (BSRBCC) er et samarbeid om grensekontroll, primært over sjøgrensene. Deltakerne i samarbeidet er landene rundt Østersjøen og Norden, nærmere bestemt Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge. Formålet er å bidra til stabilitet i området gjennom å bekjempe grensekryssende organisert kriminalitet. Den nasjonale koordineringen er lagt til Kripos. Oppgavene består i å koordinere og ha oversikt over kriminalitetssituasjonen og utveksle relevant informasjon sammen med Kystvakten og Tollvesenet. Østersjøsamarbeid ll Baltic Sea Task Force (BSTF) og Operative Committee (OPC) er et operativt samarbeid mellom ordens- og grensekontrollmyndighetene i landene rundt Østersjøen og Norden. BSTF-samarbeidet har som hovedformål å fremme og støtte det generelle operative samarbeidet mellom disse myndighetene, og koordinere aktivitetene. Samarbeidet omfatter tiltak for bekjempelse av organisert kriminalitet og involverer tjenestepersoner fra politi, tollvesen, påtalemyndighet og kystvakt. BSTF samarbeider også tett med andre organisasjoner, spesielt Europol, i form av møter og utveksling av informasjon. Kripos har det daglige ansvaret i samarbeidet. Samarbeid med nye EU-land Norsk politi har også samarbeid med en rekke nye EU-land gjennom EØSfinansieringsordningen med stort bidrag fra politietaten på ekspertnivå. Samarbeidet omfatter prosjekter i Polen, Litauen, Latvia, Tsjekkia, Bulgaria og Romania i hovedsak rettet inn mot Schengen-implementering og bekjempelse av organisert, grensekryssende kriminalitet. Justisdepartementet har inngått bilaterale politisamarbeidsavtaler med enkelte land som Russland, Bulgaria og Romania. Samarbeidet foregår både på overordnet og på operativt nivå. Det foregår også ikke ubetydelig operativt politisamarbeid og kontakt i konkrete saker under etterforskning. Nordisk hjørnesten Det nordiske samarbeidet er hjørnestenen i norsk politis internasjonale samarbeid. De nordiske politidirektørene møtes i årlige møter. Det er en rekke arbeidsgrupper på nordisk nivå, herunder PTN. I tillegg trafikkpolitisamarbeid, politihunder, kriminalteknisk samarbeid, IKT-samarbeid og samarbeid knyttet til nordisk politis deltagelse i fredsbevarende operasjoner. Det er inngått en felles nordisk politisamarbeidsavtale, og det arbeides for å styrke det operative, metodiske og analytiske samarbeidet. Ulike FN-fora Norsk politi er aktiv deltager i arbeidet for bekjempelse av kriminalitet i ulike FN-organ. På kriminalitetsområdet er det FNs kontor mot narkotika og kriminalitet, UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime), som er den ledende aktøren. FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, med de tre tilleggsprotokollene om menneskehandel, menneskesmugling og skytevåpen,utgjør sammen med de tilsvarende konvensjoner mot narkotika og korrupsjon stammen i FNs mellomstatlige arbeid på justisområdet. Konvensjonene stiller krav til nasjonal oppfølging. Denne siden viser ikke en fullstendig oversikt over norsk politis internasjonale samarbeid, men gir et bilde av omfanget. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 BEOGRAD Nordens mann i Serbia Når den norske sambandsmannen Jan Kruszewski går til et av sine møter med serbisk politi i Beograd, kan det være opptakten til en stor kriminalsak i Norden. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Erik Thallaug Jan Kruszewski på vei til et møte med serbisk politi. Han sørger alltid for å være korrekt antrukket, med mørk dress og slips. «Som fellesnordisk sambandsmann for politi- og tollvesen, er Jan Kruszewski i tjeneste for alle de nordiske landene, og han jobber vel så mye for svensk og dansk politi, som for Norge. Geografi kan være en forklaring, sier han.» BEOGRAD: En regntung onsdag i april. Sambandsmannen Jan Kruszewski kjører gjennom Beograd i en Land Cruiser med diplomatskilter. Vi passerer ruinene av det tidligere forsvarsdepartementet, som Nato bombet i 1999, deretter plassen hvor Serbias statsminister ble skutt og drept i Telefonen ringer, og han veksler noen ord med Magnus ved Rikskriminalpolisen i Stockholm. Nordmannen sier han skal se hva han kan gjøre. Samtalen er vennlig, kodeaktig kort, og det er lett å høre at de to har mye kontakt. Som fellesnordisk sambandsmann for politiog tollvesen, er Jan Kruszewski i tjeneste for alle de nordiske landene, og han jobber vel så mye for svensk og dansk politi, som for Norge. Geografi kan være en forklaring, sier han. Norge ligger litt skjermet bak Sverige og Danmark, og narkotransporter fra Serbia kommer til Sverige og Danmark før de når Norge. Dessuten var det mange jugoslaver som bosatte seg i Sverige på 60-tallet. Narkotikakriminalitet er et hovedfokus for det nordiske sambandskontoret. Serbia og Balkan har alltid har vært transportrute for narkotika. Stort sett dreier det seg om heroin fra Afghanistan, men serbiske nettverk frakter også kokain fra Sør-Amerika. Felles ansvar Byen løser seg litt opp. Et enormt bygg på venstre side, gråbrunt og sovjetisk i stilen. Innenriksministeriet, forklarer Kruszewski og svinger inn. I Titos dager ble hele Jugoslavia styrt herfra. Nå holder blant andre politiledelsen til her. Kruszewski skal i møte med avdelingen som driver med bekjempelse av organisert kriminalitet, og vi har fått tillatelse til å være med. I resepsjonen er det sikkerhetskontroll med gjennomlysing av vesker og ytterjakker. Kruszewski er ulastelig kledd med dress og slips. Avdelingssjefen for narkoavsnittet tar smilende imot oss, også han i dress. Han gir Kruszewski et solid håndtrykk og virker glad for å se oss. Ivan Brandic forteller at samarbeidet med nordisk politi er meget godt. Resultater blir det også. Nøyaktige tall har vi ikke, men vi har 38 NORSK POLITI NORSK POLITI