Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner NN til KM 2011.doc

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner NN til KM 2011.doc"

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE KM 7.1/11 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KR 25/10, BM 18/10, BM 30/10, KM 08/10, KR 09/11 Saksdokumenter: KM 7.1.1/11 KM 7.1.2/11 KM 7.1.3/11 KM 7.1.4/11 Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner for dåp NN til KM 2011.doc Alm føresegner NN til KM 2011.doc Gudstjenestereformen - Alminnelige bestemmelser Sammendrag En grunntanke for gudstjenestereformen er mer involvering fra menigheten i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten. Dette gjør at en del av de nåværende bestemmelser om gudstjenesten bør endres. Flytting av avgjørelsesmyndighet fra sentralt til lokalt hold for deler av liturgien krever også andre regler. Det er lagt vekt på at det skal være ett organ som har avgjørelsesmyndighet i alle spørsmål som kan reises. Kirkemøtet har hjemmel til å fastsette liturgier, og i forslaget som fremmes understrekes det at fravik fra liturgien kun er mulig der liturgien selv hjemler for det. Ordning for hovedgudstjeneste erstatter tidligere liturgier, men det er lagt inn en mulighet for menighetene å søke biskopen om å bruke tidligere liturgier, enten som fast ordning i en overgang eller på enkeltgudstjenester i løpet av året. Der det ikke er angitt hvem som har beslutningsmyndighet, er denne lagt til forrettende prest (jf Tjenesteordning for menighetsprester 7 andre ledd). Beslutningsmyndighet for den enkelte gudstjeneste er i hovedsak som i dag. Det som er endret er at menighetsrådet er tillagt myndighet til å fastsette lokal grunnordning innenfor de rammer som Kirkemøtet fastsetter. Biskopen skal godkjenne menighetsrådets vedtak. Regelverket gjelder bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste (jf. B) og for fastsetting av menighetens lokale grunnordning for hovedgudstjenester (jf. C) og for KM 07/11 1

2 avgjørelsesmyndigheten for disse (jf. D). I tillegg gjelder Ordning for hovedgudstjenestens rubrikker som del av bestemmelsene. De alminnelige bestemmelsene erstatter felles veiledning (generalrubrikker) i nåværende Gudstjenestebok for Den norske kirke del 1. Det er forsøkt å ikke gjenta bestemmelser som er fastsatt i andre sammenhenger, men i stedet henvise til disse bestemmelser. Det er planlagt utarbeidelse av ressursmateriale til arbeidet med lokal grunnordning. Det vil før Kirkemøtet foreligge et veiledningshefte. Det er forutsatt i gudstjenestereformen at det skal være et kontinuerlig utviklingsarbeid. Det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal organiseres, men det vil kreve en godkjenningsordning for nytt materiale. Ved forrige reform var det lagt opp en rutine hvor Kirkemøtet godkjente faste ordninger og Kirkerådet godkjente forsøksordninger. Dette videreføres i det vedlagte forslaget til Alminnelige bestemmelser. Forslaget bygger på den behandling som ble gjort på KM i Da saken ikke kom opp til 2. gangs behandling i plenum, men vedtatt oversendt Kirkerådet, har Kirkerådet tatt utgangspunkt i 1.gangs behandling samt komitéinnstilling 2 ved saksbehandlingen. Det har også vært samordnet med vedtak gjort i andre kirkemøtesaker fra 2010, særlig sak KM 04/10. Forslag til vedtak Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å gjøre følgende vedtak: 1. De vedlagte Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjenesten og Alminnelige bestemmelser for dåp vedtas og trer i kraft fra 1. søndag i advent Bestemmelsene skal være tatt i bruk senest 1.søndag i advent Inntil Ordning for hovedgudstjeneste er godkjent i menigheten vil dagens bestemmelser gjelde. KM 07/11 2

3 Saksorientering Bakgrunn Kirkerådet har etter Kirkemøtet i høst bearbeidet Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjenesten og Alminnelige bestemmelser for dåp. Det er tatt utgangspunkt i det forslag komité E fremmet til andre gangs plenum. Siden dette ikke ble behandlet på Kirkemøtet 2010 henvises det også til de forslag som ble fremmet i første gangs behandling av saken. I dokumentets del II (Saksfremstilling) kommenteres deler av innstillingen fra komité E, alle forslag som kom inn på Kirkemøtet og de endringer som Kirkerådet foreslår å ta inn i saken, slik den nå legges fram for Kirkemøtet 2011 (fra side 23). Selve forslaget til nye bestemmelser er vedlegg til saken. I dette dokumentets del I (saksorientering) gjengis i sin helhet denne siste innstillingen med merknader fra komité E, samt komiteens forslag til Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp (side 3-22). Del I: Saksorientering Sammendrag av saksorienteringen En grunntanke for gudstjenestereformen er mer involvering fra menigheten i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten. Dette gjør at en del av de nåværende bestemmelser om gudstjenesten bør endres. Flytting av avgjørelsesmyndighet fra sentralt til lokalt hold for deler av liturgien krever også andre regler. Det er lagt vekt på at det skal være ett organ som har avgjørelsesmyndighet i alle spørsmål som kan reises. Kirkemøtet har hjemmel til å fastsette liturgier, og i forslaget som fremmes understrekes det at fravik fra liturgien kun er mulig der liturgien selv hjemler for det. Ordning for hovedgudstjeneste erstatter tidligere liturgier, men det er lagt inn en mulighet for menighetene til å søke biskopen om å bruke tidligere liturgier, enten som fast ordning i en overgang eller på enkeltgudstjenester i løpet av året. Der det ikke er angitt hvem som har beslutningsmyndighet, er denne lagt til forrettende prest (jf Tjenesteordning for menighetsprester 7 andre ledd). Beslutningsmyndighet for den enkelte gudstjeneste er i hovedsak som i dag. Det som er endret er at menighetsrådet er tillagt myndighet til å fastsette lokal grunnordning innenfor de rammer som Kirkemøtet fastsetter. Biskopen skal godkjenne menighetsrådets vedtak. Regelverket gjelder bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste (jf. B) og for fastsetting av menighetens lokale grunnordning for hovedgudstjenester (jf. C) og for KM 07/11 3

4 avgjørelsesmyndigheten for disse (jf. D). I tillegg gjelder Ordning for hovedgudstjenestens rubrikker som del av bestemmelsene. De alminnelige bestemmelsene erstatter felles veiledning (generalrubrikker) i nåværende Gudstjenestebok for Den norske kirke del 1. Det er forsøkt å ikke gjenta bestemmelser som er fastsatt i andre sammenhenger, men i stedet henvise til disse bestemmelser. Det er planlagt utarbeidelse av ressursmateriale til arbeidet med lokal grunnordning. Kirkerådet vil utarbeide noe materiale med generell veiledning og regner med at andre vil utarbeide ressursstoff på enten enkeltområder eller helhet. Det er forutsatt i gudstjenestereformen at det skal være et kontinuerlig utviklingsarbeid. Det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal organiseres, men det vil kreve en godkjenningsordning for nytt materiale. Ved forrige reform var det lagt opp en rutine hvor Kirkemøtet godkjente faste ordninger og Kirkerådet godkjente forsøksordninger. Dette videreføres i det vedlagte forslaget til Alminnelige bestemmelser. Komiteens merknader Komiteen slutter seg i hovedsak til saksdokumentet og vil særlig understreke: 1. Et hovedmål med reformen er å involvere menigheten i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten. Ansatte og frivillige medarbeidere må arbeide sammen for å nå fram til den gudstjenestefeiringen som menigheten ønsker. Komiteen vil understreke betydningen av å se gudstjenestelivet sammen med menighetens planer (jf kl 9). Diakonen, kantoren og kateketen sin kompetanse er viktig også i gudstjenestearbeidet. Komiteen vil også understreke at gudstjenestereformen gir mulighet for et rikt gudstjenesteliv selv om menigheten har få ansatte og frivillige. Komiteen forutsetter at veiledningen til gudstjenestearbeidet vil gi hjelp til dette. 2. Prosten vil ha en naturlig plass og vil være en ressurs i gudstjenestearbeidet og for en eventuell samordning i prostiet (jf TOP 6). Det er viktig at en trekker inn alle aktuelle grupper i dette arbeidet. Med mange nye planer og reformer de siste årene er det viktig at menighetsrådet foretar en prioritering av satsingsområder. Her vil det for mange være naturlig med samarbeid både innen fellesrådet og i prostiet. 3. Alminnelige bestemmelser har sitt utgangspunkt i kjerneverdiene stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. 4. I følge kirkelovens 11 skal menighetsmøtet vedta liturgier. Komiteen støtter den forståelse som kommer frem i saksdokumentet at selve liturgibestemmelsen er innføring av Ordning for hovedgudstjeneste og at valg av elementer innen denne KM 07/11 4

5 vil tilligge menighetsrådet å fatte vedtak om. Det er viktig at menighetsmøtet får sagt sin mening og komme med innspill før vedtak fattes. Ved innføring av Ordning for hovedgudstjeneste opphever Kirkemøtet tidligere liturgier, og det vil derfor være nødvendig å søke biskopen om fortsatt bruk av disse. Komiteen støtter saksfremleggets retningslinjer for dette. 5. Komiteen har drøftet begrepet hovedgudstjeneste og hvordan det er knyttet til biskopens forordning. Komiteen mener at begrepet ikke må forstås innskrenkende til bare å gjelde dette. Det må imidlertid understrekes at om menighetsrådet vedtar flere hovedgudstjenester enn det biskopen forordner, vil dette ikke utløse finansieringsplikt for fellesrådet. 6. Komiteen har drøftet i hvilken grad en skal bestemme hvilke salmer som kan brukes i hovedgudstjenesten. Komiteen har kommet frem til at en ikke ønsker å si noe om antall andre salmer som kan benyttes fra andre kilder, men si at en i hovedsak benytter det godkjente materialet. Komiteen mener at dette vil være et vidt materiale når Kirkerådets salmedatabase er bygd opp. 7. Komiteen har drøftet hvordan en kan få en gjenkjennelig gudstjeneste uten at det går ut over de lokale tradisjoner og ønsker. Dette gjelder særlig om en skal stå under første og siste salme. Selv om det kan være gode grunner for å ha felles ordninger om dette, finner komiteen det tjenlig å la menighetsrådet bestemme dette. Det er naturlig at menigheten står under prosesjoner. Komiteen mener at det fastsettes i lokal grunnordning når man skal stå under salmesang. 8. Komiteen mener at ordning for hovedgudstjeneste legger opp til at menighetsrådet i sin lokale grunnordning legger rammene for de forskjellige gudstjenester. For den enkelte gudstjeneste vil ansvar for valg av alternativer ligge hos de som har ansvar for denne gudstjenesten. 9. Det er fra noen høringsinstanser kommet ønske om å kunne endre rekkefølgen på Ordo for å kunne feire nattverd som normalordning tidligere i gudstjenesten. Komiteen har drøftet dette, men ønsker å fastholde rekkefølgen. 10. Samlingsdelen i gudstjenesten har mange valgfrie ledd. Det er viktig å sikre god helhet slik at samlingsdelen ikke blir for lang. 11. Språket i bønnene som skal utformes lokalt bør tilstrebe å synliggjøre mennesker av ulike samfunnsgrupper, alder og kjønn, og bruke varierte bilder på Gud. Komiteen forutsetter at det i veiledningsmaterialet gis hjelp til dette. 12. Komiteen ønsker å understreke de problemer personer med cøliaki møter i forbindelse med deltakelse i nattverd. Det er nødvendig at disse både kan få glutenfritt nattverdbrød og at rutinene ved nattverd er slik at man unngår glutensmitte. Usikkerhet om dette gjør at personer med cøliaki blir engstelige for å delta i nattverden. Cøliakiforeningen har tatt opp saken med Kirkerådet. Da det ikke er KM 07/11 5

6 reist teologiske innvendinger mot glutenfritt nattverdbrød, anbefaler komiteen menighetene å gå over til kun dette. Komiteen ber Kirkerådet følge dette opp i veiledningen. 13. Komiteen mener ar Fadervår etter formen i Alterbok av 1920 kan brukes når menighetsrådet har bestemt det. 14. Komiteen mener at spørsmålet om kun avalkoholisert altervin må avklares nærmere. Det er større teologisk uenighet rundt dette spørsmålet. Dette samme gjelder en konkretisering av hva det betyr å behandle brød og vin som blir til overs på verdig vis. Komiteen finner ikke å kunne ta denne drøftingen. 15. Komiteen har drøftet om nattverden skal være åpen for alle som ønsker å delta, uten krav om dåp. Komiteen mener at både teologiske og økumeniske grunner tilsier at dåp og nattverd hører sammen på en slik måte at deltakelse i nattverden forutsetter dåp. Komiteen viser i den sammenheng også til muligheten for å bli velsignet i forbindelse med nattverden (jf B 10 IV). Når det gjelder udøpte konfirmanter vises det til saksfremlegget. 16. Komiteen har drøftet om nattverdutdeler må ha nådd religiøs myndighetsalder. Et flertall i komiteen mener det er tilstrekkelig å si at dette er normalordningen. I forbindelse med trosopplæring, konfirmantundervisning og ministranttjeneste må det også være mulig at barn og unge deltar ved nattverdutdelingen når de har fått opplæring og lokale forhold ligger til rette for det. Et mindretall på tre mener at religiøs myndighetsalder må være oppnådd. 17. Komiteen vil gjøre oppmerksom på behovet for å justere Retningslinjer for kateketens og diakonens gudstjenestlige funksjoner. Det er etter komiteens mening urimelig at vigslede kateketer skal måtte ha sokneprestens godkjennelse for å medvirke som nattverdmedhjelper. 18. Det er ulike meninger i komiteen rundt intinksjon. Et mindretall ønsker en mer restriktiv holdning til intinksjon og begrunner det med nattverdens karakter av å spise og drikke. Flertallet ønsker at muligheten til å bruke intinksjon skal avgjøres lokalt. 19. Nattverdnekt er et vanskelig og ømtålig tema. Komiteen har vurdert å ta ut avsnittet om dette av bestemmelsene og i stedet henvise til tjenesteordning for menighetsprest og biskop, men har funnet å ville beholde en lett bearbeidet setning fra dagens generalrubrikker. Komiteen mener at dette er noe som bare i meget sjeldne tilfeller er aktuelt å bruke. 20. Komiteen mener at deler av alminnelige bestemmelser bærer preg av å forklare symbolikk og innhold. Dette gjelder særlig B, punktene Komiteen ber Kirkerådet gå gjennom dette før Kirkemøtet 2011 og vurdere hva som bør flyttes til veiledningsdelen. KM 07/11 6

7 21. Komiteen tar til etterretning at bestemmelsen om Bruk av kirkens klokker ikke er bearbeidet til dette Kirkemøtet. Komiteen mener at det er behov for en gjennomgang av også disse bestemmelser (jf merknad 20). 22. Komiteen ser at det er nødvendig med en videre drøfting og gjennomgang av regelverket for dåp på bedehus (jf BM 24/10). 23. Saker komiteen ikke har realitetsbehandlet og vil sende over til Kirkerådet for eventuell videre oppfølging er: - Dåp av adopterte som en er usikker på om er døpt. - Full neddykking ved dåp - Spørsmålet om bruk av kun avalkoholisert nattverdvin og hva det betyr å behandle brød og vin som blir til overs på verdig vis (jf. Merknad 14) - Hvordan en på en bedre måte kan inkludere innvandrere i gudstjenesten (jf KM 07/09) - Om forståelsen av religiøs myndighetsalder og konfirmanter som faddere - Andre kirkelige handlinger enn dåp og tilsyn i forbindelse med kirkelige handlinger på vegne av Dnk i regi av frivillige organisasjoner. Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste er fastsatt av Kirkemøtet xxxxx til bruk i medhold av kongelig resolusjon 13. oktober 2006 med hjemmel i Kongeriket Norges Grundlov 17. mai Om dispensasjon fra ordningen, jf sak KM XX/2011. A Regelverk og definisjoner B Bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste C Bestemmelser for fastsetting av Lokal grunnordning D Avgjørelsesmyndighet A Regelverk og definisjoner 1. Alminnelige bestemmelser og Ordning for hovedgudstjenesten er det overordnede regelverket for Den norske kirkes hovedgudstjeneste. Med hovedgudstjeneste menes gudstjenester på søn- og helligdager som biskopen har forordnet som hovedgudstjeneste i det enkelte sokn, jf. Tjenesteordning for biskoper KM 07/11 7

8 (TOB 3). Andre gudstjenester på søn- og helligdager enn de biskopen forordner kan også regnes som hovedgudstjenester når menighetsrådet gjør vedtak om dette. Regelverket gjelder bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste (jf. B) og for fastsetting av menighetens lokale grunnordning for hovedgudstjenester (jf. C) og for avgjørelsesmyndigheten for disse (jf. D). Regelverket skal sikre en felles ramme og innhold for feiring av hovedgudstjenester i Den norske kirke. Regelverket er utformet som - Alminnelige bestemmelser. - Liturgiteksten i Ordning for hovedgudstjenesten. - Rubrikker i Ordning for hovedgudstjenesten. Regelverket er forpliktende for personer og organer som har ansvar for menighetens gudstjenesteliv, og kan bare fravikes dersom ordningen selv og de enkelte ledd åpner for det. Biskopen kan etter søknad godkjenne at menigheter fortsetter å bruke liturgiene fra 1920 og 1977 eller deler av disse, enten fast eller et begrenset antall ganger pr år. Godkjenning kan gis for inntil fire år av gangen. Menighetsmøtet skal gis mulighet til å uttale seg før menighetsrådet sender slik søknad. I menigheter som benytter samisk språk vil nåværende liturgi være gjeldende liturgi fram til samiske oversettelser av Ordning for hovedgudstjeneste er godkjent. Regelverket gjelder fra den tid Kirkemøtet har fastsatt. 2. Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten gjelder også dåp. Bestemmelser til dåp finnes i fullstendig form i innledningsdelen til Ordning for dåp. 3. Alminnelige bestemmelser erstatter I Felles veiledning (Generalrubrikker) II Hovedgudstjenester på søn- og helligdager. På sikt vil den også fullt ut erstatte III Andre gudstjenester bestemt av kirkeåret og IV Andre gudstjenester uavhengige av kirkeåret, alt angitt i Gudstjenestebok for Den norske kirke (Verbum 1996). Kirkemøtet fastsetter nærmere bestemmelser om pkt III og IV. Alminnelige bestemmelser erstatter også alt tidligere angitt regelverk i Forsøkssaker fastsatt av Kirkerådet fra , med de generalrubrikker, alminnelige bestemmelser og rubrikker som inngår i disse. Dette omhandler forsøkssaker vedtatt i KR 23/95 om - dåpslys - alternative menighetssvar og forbønner i ordningen Familiegudstjeneste, - alternative forbønner i ordningen Høymesse - forsakelsen i gudstjenesten KM 07/11 8

9 - særskilt om nattverd - valg av salmer utenom Norsk salmebok Videre gjelder det - sak KR 57/96 (KR 63/96) tillegg til Norsk salmebok (Salmer 1997) - sak KR 16/02 plassering av dåp - sak KR 17/02 konfirmasjonstidens bønner - sak KM 10/04 / KR 21/05 regional godkjenning av liturgiske forsøk (midlertidig delegasjon til biskopene) - sak KR 66/05 Prøving av NT-05 i gudstjenesten og - sak KR 24/06 Forbønn for Sametinget. 4. Definisjoner Med liturg menes ordinert prest, eller annen person som har fått biskopens fullmakt til å forrette hovedgudstjenester. Med medliturg menes alle personer som i tillegg til liturg utfører liturgiske oppgaver i gudstjenesten. Diakonens og kateketens gudstjenestlige funksjoner er bestemt i egne retningslinjer (jf Retningslinjer for kateketens og diakonens gudstjenestlige funksjoner). Med kirkemusiker menes menighetens kantor eller organist. Ved enkeltgudstjenester (jf del B) gjelder dette tjenestegjørende kirkemusiker og ved fastsettelse av lokal grunnordning (jf del C) den fast ansatte kirkemusiker. Med Lokal grunnordning menes de bestemmelser om utforming av hovedgudstjenester som menighetsrådet fatter vedtak om innenfor rammen av Ordning for hovedgudstjenesten og de bestemmelser som gjelder for denne (jf C). 5. Alminnelige bestemmelser gjelder også for andre gudstjenester som menigheten feirer i tillegg til hovedgudstjenestene, i den grad de omhandler de samme forhold. B Bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste 1. Menighetens medlemmer, også barn og unge, bør være delaktige i forberedelse og gjennomføring av hovedgudstjenesten. 2. Liturgen har ansvaret for å lede forberedelsen og gjennomføringen av hovedgudstjenesten i samsvar med - Ordning for hovedgudstjenesten, - Lokal grunnordning og - ordinasjonsløftet, beskrevet i ordning for Vigsling til prestetjeneste. Liturgen har rett til å treffe beslutning i alle forhold der beslutningsmyndigheten ikke er lagt til andre enn liturgen (jf Tjenesteordning for menighetsprester 7). KM 07/11 9

10 3. Tjenestegjørende kirkemusiker har sin oppgave knyttet til gudstjenestens musikalske innhold og er ansvarlig for forberedelse og gjennomføring av egne arbeidsoppgaver, samt rådgivning og veiledning av andre medvirkende som utfører musikalske oppgaver i gudstjenesten. 4. Menighetsrådets avgjørelsesmyndighet for hovedgudstjenesten gjelder vedtak i rammen av Lokal grunnordning. 5. Prester bærer alba og stola ved liturgiske handlinger i hovedgudstjenesten. For annen bruk av liturgiske klær, se Retningslinjer for liturgisk drakt. Liturgen skal før gudstjenesten påse at alt er lagt til rette for at dåp, forkynnelse, forbønn og nattverdfeiring kan skje på en forsvarlig måte i den enkelte hovedgudstjeneste og at den enkelte medliturg har fått nødvendig opplæring. Se Veiledning s Klokkeren eller den som utfører klokkerfunksjonen, påser at alterbord og tilhørende utstyr er rent og helt, at de nødvendige bøker er lagt på sin rette plass og at de riktige salmenumre er gjort tilgjengelig for menigheten på fastsatt måte, og påser at teleslynge og audiovisuelt utstyr fungerer. Klokkeren kan ha et koordinerende ansvar for andre medliturger. 6. I menighetens hovedgudstjenester benyttes som hovedregel salmer fra godkjente salmebøker eller Kirkerådets salmedatabase. 7. Menigheten står - under inngangsprosesjon - under lesningen av evangelieteksten og hallelujavers - under evangelieprosesjon - under trosbekjennelsen - når vi minnes de avdøde - under nattverdliturgien fra prefasjonsdialogen og frem til utdelingen begynner - under velsignelsen -under utgangsprosesjon Spørsmålet om menigheten skal stå under noen salmer og evt andre ledd enn de som er nevnt ovenfor avgjøres i lokal grunnordning 8. Plassering i kirkerommet Det må tas hensyn til kirkens utforming når en skal vurdere plasseringen av medvirkende under gudstjenesten. For at liturgen skal fremtre som gudstjenestens leder, bør liturgen ha en synlig plass i koret eller i nærheten av alteret. Liturgen oppholder seg her når han/hun ikke har bestemte oppgaver. Når medliturg leser bibeltekster og bønner, skjer dette normalt fra lesepult. Preken holdes normalt fra prekestolen. KM 07/11 10

11 9. Fotografering, lyd- og bildeopptak til bruk i offentlig sammenheng kan bare skje dersom liturg og kirkemusiker, på forhånd har gitt samtykke til dette. 10. Hovedgudstjenesten har følgende grunnstruktur og hoveddeler: I. Samling, II. Ordet, III. Forbønn, IV. Nattverd og V. Sendelse. Regler vedrørende gudstjenestens hoveddeler er dels utformet som rubrikker tilhørende de enkelte ledd i Ordning for hovedgudstjenesten, dels i det følgende: I. Samling Syndsbekjennelsen kan legges enten i samlingsdelen eller i forbønnsdelen. Menighetsrådet kan søke biskopen om at det i stedet for syndsbekjennelse kan brukes godkjent ordning for skriftemål i hovedgudstjenesten. Når det gjelder dåp, se Ordning for hovedgudstjenesten pkt 7 og dåpsliturgi. II. Ordet Tekstlesningen skal hentes fra godkjent tekstbok for Den norske kirke. Evangelieteksten leses i hver hovedgudstjeneste. Prekenen holdes over evangelieteksten eller annen prekentekst som er fastsatt av Kirkerådet. Fortellingsteksten kan brukes i stedet for oppsatt prekentekst. I særskilte tilfeller kan liturgen velge en fritt valgt bibeltekst som prekentekst. III. Forbønn Gudstjenestens forbønn bør være lokalt forankret, og fortrinnsvis ledes av en medliturg. Lokalt utformede bønner godkjennes av liturgen. Ved utforming av bønner bør det tilstrebes inkluderende språk. IV. Nattverd Liturgen leder nattverdfeiringen. Liturg som er ordinert prest bærer messehagel. Brød og vin kan før gudstjenesten settes på alteret, på eget sidebord eller bæres inn ved gudstjenestens begynnelse og plasseres enten på alteret eller sidebordet. Liturgen har ansvar for at det er tilstrekkelig og egnet brød og vin til bruk ved nattverden. Nattverdbrødet kan være syret eller usyret brød. Brødet kan gis som oblat, eller det kan brytes fra et felles brød. Av hensyn til personer med cøliaki bør det kun brukes glutenfritt brød. Når det gjelder oblater, skal disse være glutenfrie. Hvilken som helst type ren, vanlig druevin - hvit eller rød - kan brukes til nattverden. Det kan også brukes avalkoholisert vin av hvilken som helst type. Menighetsrådet avgjør hvilken type vin som skal benyttes. Vin som ikke er KM 07/11 11

12 11. Prosesjoner avalkoholisert, kan blandes med opp til 50 % vann, der vedkommende menighetsråd treffer bestemmelse om dette. Utdeling kan skje ved knefall ved alterringen (felles eller kontinuerlig) og/eller stående i andre deler av kirkerommet. Ved stående nattverd gjennomføres denne normalt ved at hver nattverddeltaker tar med en særkalk fram til utdelingsstedet og mottar vinen i denne. Intinksjon (dypping) kan også benyttes. Bruk av intinksjon avgjøres av menighetsrådet i forbindelse med lokal grunnordning. Liturgen kan assisteres av medliturg(er) som er med under forberedelsen av måltidet og utdelingen. Liturgen avgjør hvilken nattverdbønn som skal benyttes og leder denne. Liturgen messer eller fremsier alltid den innledende prefasjonsdialogen, innstiftelsesordene og hilser menigheten under fredshilsen. En medliturg kan framsi deler av nattverdbønnen. Ved utdelingen deler liturgen ut brødet. Brød og vin som blir til overs etter utdelingen skal behandles på verdig vis. Alle døpte kan delta i nattverden. De som kommer fram til nattverdbordet, og som ikke ønsker å motta nattverd, velsignes av forrettende prest (den som deler ut brødet) med håndspåleggelse eller korstegning og velsignelsesord (jf. Ordning for hovedgudstjenesten, ledd 19). De som ikke ønsker å motta nattverden, men velsignelsen, kan vise det ved å legge høyre hånd på venstre skulder. Ut fra pastorale og kirkelige hensyn kan menighetens prest etter at saken er forelagt biskopen, nekte en person regelmessig adgang til nattverden. V. Sendelse Normalt benyttes den aronittiske velsignelsen på menighetens hovedgudstjenester, og alltid når den feires som høymesse. Det kan brukes postludium eller salme til avslutning (utgang). Inngangs- og utgangsprosesjon Deltakerne i prosesjonen representerer hele menigheten. Gudstjenestens medliturger og eventuelle dåpsbarn/dåpskandidater med følge kan delta i inngangsprosesjonen. Hvis en bruker prosesjonskors, skal dette alltid bæres fremst i prosesjonen. Dette gjelder også prosesjonslys, som bæres ved siden av hverandre litt bak prosesjonskorset. I inngangsprosesjonen kan man også bære inn brød og vin, dåpsvannet, tekstboken eller KM 07/11 12

13 Bibelen og eventuelle gjenstander som symbol for gudstjenestens tema. Liturgen går bakerst. Før prosesjonen kan liturgen be en kort bønn sammen med de medvirkende. Inngangsprosesjonen skjer under gudstjenestens preludium/forspill eller inngangssalme. Utgangsprosesjonen skjer under gudstjenestens postludium eller utgangssalme. Liturgen avgjør rekkefølgen av medvirkende ved utgangsprosesjon. Menigheten følger normalt prosesjonen ut av kirken. Evangelieprosesjon Evangelieprosesjon kan benyttes ved lesningen av evangeliet. Under evangelieprosesjonen synger menigheten Halleluja- eller salmevers, eller det kan fremføres egnet musikk. Festprosesjon Som festtog er prosesjon naturlig ved de kirkelige høytider og på spesielle festdager i menighetens liv, og likedan ved konfirmasjon og vigslingshandlinger. Før prosesjonen setter seg i bevegelse, kan biskopen, presten eller en annen av deltakerne be en kort bønn. Festprosesjon kan ledsages av ringing med alle klokker eller kiming til prosesjonen kommer inn i kirkerommet. Rekkefølgen i en større prosesjon ordnes gjerne etter alder og kirkelig stilling, slik at f. eks. barn og ungdom går først og liturgen sist. 12. Bruk av lys Brennende alterlys (og påskelys) symboliserer Kristi nærvær i menigheten. Det brukes bare hvite, levende lys. Etter gammel tradisjon i Den norske kirke har alteret to lysestaker, hver med ett lys. Når det er flere lysestaker og noen av disse ikke brukes under gudstjenesten, fjernes de fra alteret. Der kirkens interiør gjør det naturlig, kan lave lys settes på den ene kortsiden av alteret, eller lysene kan stå f. eks. i staker på gulvet. Når andre lys i kirken tennes, f. eks. etter lesning av spesielle tekstavsnitt og i tilknytning til dåpen (dåpslys), bør ilden til lystenningen komme fra alterlysene eller påskelyset etter den skikk som er i menigheten. Vedtak om bruk av dåpslys gjøres av menighetsrådet i samråd med menighetens prester. For utdypende regler, se Regler for liturgisk inventar og utstyr. Påskelyset brukes først og fremst ved påskenattsgudstjenesten. Det kan stå tent i alterområdet ved alle gudstjenester i påsketiden, til og med Kristi himmelfartsdag. Ellers i året kan det stå ved døpefonten og brenne under dåpshandlingen. Lysholder/Lysglobe kan plasseres på passende sted i kirkerommet, gjerne i koret eller ved inngangen. Utformingen må tilpasses kirkerommet og plasseres brannmessig forsvarlig. Uavhengig av utforming skal lysholderen/lysgloben ha et lys som kan fungere KM 07/11 13

14 som Kristuslys. Bruken tilpasses lokal tradisjon. For utdypende regler for bruk, se Regler for liturgisk inventar og utstyr. 13. Bruk av kirkens klokker Retningslinjene i nåværende Gudstjenestebok for Dnk bind 2 videreføres: 13.1 Avgjørelsesmyndighet I samarbeid med ringer/kirketjener og kirkens prest registrerer menighetsrådet alle eventuelle lokale ringeskikker som går ut over de bestemmelser som er gitt i veiledningenes punkt 2-6. Denne oversikt føres inn i kallsboken. I samråd med ringer/kirketjener og kirkens prest avgjør menighetsrådet hvordan ringebestemmelsene best kan tilpasses vedkommende kirke ut fra foreliggende muligheter (antall klokker) og tidligere praksis. Rådet sørger for at bestemmelsene for den enkelte kirke blir trykt og kunngjort på passende måte. Menighetsråd og prost ser til at bestemmelsene blir fulgt i praksis Bestemmelser Kirkeklokkene er utviklet av den kristne kirke for å tjene dens liturgiske liv. Klokkene er egentlig musikkinstrumenter, en del av det liturgiske utstyr, og ringertjenesten er en liturgisk funksjon. De liturgiske funksjoner kirkeklokkene har i en evangelisk kirke, kan sammenfattes under følgende hovedpunkter: å forkynne Guds ære - å peke oppover på samme måte som også kirketårnet og kirkespiret gjør det; å samle Guds folk til gudstjeneste; å kalle Guds barn til bønn og forbønn; å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen. De følgende bestemmelser er å anse som et felles minimum alle kirker skal følge. Lokale ringeskikker som går ut over dette minimum, skal holdes i hevd og fortsette som hittil. Etter måten å bruke klokkene på sondrer man mellom: Ringing: selve klokken svinger på sin aksel. Dette er den mest vanlige bruk. Kiming: man slår i rask takt med kolven mot klokkens slag-ring. Dette er for fest og høytid. Klemting: man slår i langsom takt med kolven mot klokkens slag-ring. Dette er bruken ved sorg o. l. Når flere klokker skal ringes samtidig: Man begynner da med den minste av klokkene, deretter den nest minste osv., og hver gang med en pause på sekunder. Når man slutter å ringe, stopper man den minste klokken først, deretter den nest minste osv., som da man begynte På vanlige søn- og helligdager Til hovedgudstjenesten: To forringinger, vanligvis med den største klokken, hver gang i ca. 5 minutter, til de tider som er lokal sedvane (f. eks. 9 og 10, eller 10 og e. l.). KM 07/11 14

15 Sammenringing, med alle klokker, i ca. 5 minutter. Denne ringing kan avsluttes med tre klemt, helst med den største klokken, eventuelt etter liturgiens punkt 1 (forberedelse). De avsluttende 3 ganger 3 klemt, i tre atskilte grupper, og helst med den største klokken. Til andre gudstjenester: Bare sammenringing På spesielle dager og tider i kirkeåret. På alle høytidsdagene til jul, påske og pinse kimes det til høymesse: umiddelbart etter første og annen forringing og før sammenringingen, med den største klokken i ca. 5+5 minutter - med en pause imellom på 1-2 minutter, slik: 1. forringing Kiming i ca. 5 min. Pause 1-2 min. Kiming i ca. 5 min. 2. forringing Kiming i ca. 5 min. Pause 1-2 min. Kiming i ca. 5 min. Kiming i ca. 5 min. Pause 1-2 min. Kiming i ca. 5 min. Sammenringing På høytidsaftenene, dvs. på julaften, påskeaften og pinseaften, ringes det i ca. 5 minutter og kimes det i ca. 5 minutter avvekslende og med en pause imellom på 1-2 minutter i til sammen en time, vanligvis mellom kl. 17 og Ved gudstjenester på hverdager i uken: Bare sammenringing Ved de kirkelige handlinger Konfirmasjon: Det ringes med alle klokkene til prosesjonen kommer inn i kirkerommet. Vigsel: Det kan ringes i ca. 5 minutter før og etter handlingen og 3 ganger 3 slag ved handlingens slutt Gravferd: Det klemtes med den største klokken i ca. 5 minutter før sammenringingen, som skjer med samme klokke. Det kan klemtes mens følget går til graven, og mens kisten senkes, og 3 ganger 3 slag ved handlingens slutt. Det kan ringes mens følget går fra graven. Annen bruk av klokkene bør fortsette etter gammel sedvane. Ordinasjons- og vigslingshandlinger: Det ringes med alle klokkene eller kimes til prosesjonen kommer inn i kirkerommet. KM 07/11 15

16 Kirkevigsel: Aftenen før ringes og kimes det som på høytidsaftener Kirkekonserter o. l. Sammenringing kan skje med en klokke, dersom konserten også inneholder klare liturgiske elementer Klokkespill Klokkespill kan komme i tillegg til, men aldri istedenfor den foreskrevne bruk av klokkene etter dette regulativ. C Bestemmelser for fastsetting av Lokal grunnordning. 1. Menighetsrådet gis i forhold til tidligere bestemmelser en utvidet avgjørelsesmyndighet for det lokale gudstjenestelivet ved å utarbeide forslag til Lokal grunnordning for menighetens gudstjenesteliv. Menighetsrådets vedtak om dette nedfelles i en samlet vedtaksprotokoll. Lokal grunnordning fastsettes for en bestemt periode, fortrinnsvis 2-4 år. Menighetsrådet kan oppnevne et gudstjenesteutvalg som forbereder og utarbeider vedtaksforslag. Dersom det opprettes et gudstjenesteutvalg, har soknepresten sete i utvalget som leder av menighetens gudstjenesteliv, som fagperson i teologi og liturgikk, og ut fra sitt ordinasjonsløfte (jf Ordning for Vigsling til prestetjeneste og Tjenesteordning for menighetsprester ( 10 andre ledd). Kirkemusiker har sete i gudstjenesteutvalget ut fra sitt ansvar for å lede menighetens kirkemusikalske arbeid og som fagperson i liturgikk og kirkemusikk. (Vedrørende kantor, se Ordning for vigsling til kantor pkt 9, og Tjenesteordning for kantor, 2). Før Lokal grunnordning endelig fastsettes, skal menighetens prester, kirkemusikere, kateketer, diakoner og andre medarbeidere som er involvert i gudstjenestearbeidet gis anledning til å uttale seg om forslaget. Deretter skal forslaget legges fram for menighetsmøtet til drøfting og uttalelse. Menighetsrådets vedtak om Lokal grunnordning sendes tjenestevei til biskopen, som godkjenningsmyndighet (jf TOB 4). Uttalelser fra menighetsmøtet, fra et eventuelt mindretall i menighetsrådet og eventuelt fra soknepresten følger saken. Den vedtatte lokale grunnordningen skal gjøres tilgjengelig for menigheten, og er å forstå som en bindende ordning. Menighetens hovedgudstjenester skal planlegges og utføres i samsvar med denne. 2. I Lokal grunnordning gjøres vedtak om høymessen og om andre typer hovedgudstjenester. Med andre typer hovedgudstjenester menes hovedgudstjenester som KM 07/11 16

17 menigheten regelmessig feirer og som kan gjenkjennes med en bestemt profil eller lokalt særpreg. Menighetsrådet fastsetter ulike typer hovedgudstjenester innenfor rammen av Ordning for hovedgudstjenesten med rubrikker. Det kan også brukes liturgisk materiale fra tidligere ordninger som er godkjent til bruk for Den norske kirke, så som ordning for Forenklet høymesse, Prekengudstjeneste m.v., der Ordningen for hovedgudstjeneste åpner opp for det. Følgende elementer skal være med i alle hovedgudstjenester: - Salmer - Inngangsord - Syndsbekjennelse - Tekstlesning (Evangelium) - Preken - Trosbekjennelse - Bønn - Fadervår - Velsignelsen Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten. 3. Ved fastsettelsen av de forskjellige typer hovedgudstjeneste tydeliggjøres hva som er fast og hva som er variabelt. Disse vedtakene danner rammene for feiringen av hovedgudstjenesten. Lokalt utformet samlingsbønn og syndsbekjennelse som skal brukes regelmessig i gudstjenesten, skal sendes via prosten til biskopen, som tilsynsmyndighet (jf TOB 1). Deretter skal menighetsrådet sende de samlede vedtak til biskopen for godkjenning. Menigheter som ligger i forvaltningsområdet for samisk språk er forpliktet til å ivareta samisk språk i sitt gudstjenesteliv. Dette innarbeides i Lokal grunnordning. Menighetsrådet har myndighet til å fatte beslutninger om følgende spørsmål: - utforming av gudstjenestens forberedelsesdel (jf Ordning for høymessen ledd 1) - hvilke samlingsbønner som skal brukes til hvilke typer gudstjenester - plassering av, og valg av syndsbekjennelse(r) til hvilken type hovedgudstjeneste - valg av varianter av Kyrie og Gloria - bestemme om det skal brukes Dagens bønn og eventuelt når - antall tekstlesninger i de forskjellige typer hovedgudstjenester - bruk av den apostoliske og/eller den nikenske trosbekjennelsen ved høytider og andre gudstjenester. - valg av forbønner og bønnesvar - om ordningen med å minnes de døde i etterkant av forbønnen skal brukes KM 07/11 17

18 - innsamlingsform(er) av takkofferet - valg av offerformål - frembæring av nattverdgavene - valg av type druevin, hvit eller rød, avalkoholisert eller med alkohol (jf B9 nattverd, fjerde ledd) - bruk av syret eller usyret brød/ oblat - utdelingssted ved nattverden, (ved alterringen eller annet sted i kirkerommet) - utdelingsform ved nattverd, (jf B9 nattverd, fjerde ledd) - tekstform i Fadervår - bruk av Fredshilsenens andre del - bruk av dåpslys - ringebestemmelser (jf B 13) - om menigheten skal sitte eller stå under salmene Liturgisk musikk - valg av liturgisk musikk til leddene: Kyrie, Gloria, Halleluja, Credo, bønnesvar, Hilsen (Sursum corda), Hellig (Sanctus), Fadervår, Du Guds Lam (Agnus Dei), Velsignelsen. - bruk av ulike litanier - trosbekjennelsen (om den skal leses og/eller synges) - Fadervår (om den skal leses og/eller synges) 4. I den lokale grunnordningen setter en opp retningslinjer for hovedgudstjenestene i årsplanen for menigheten, etter biskopens forordning. Her bestemmer en - hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjeneste i de forskjellige kirkene - i hvilken kirke de særskilte høytidsdager skal feires, eventuelt vekslinger fra år til år - hvordan menighetens trosopplæring blir integrert i gudstjenestefeiringen - hvordan en skal ta hensyn til menighetens planer på andre områder, for eksempel diakoni, kirkemusikk og misjon Soknepresten leder arbeidet med å utarbeide års- og halvårsplaner i samarbeid med resten av staben. Planen skal legges frem for menighetsrådet for godkjenning. I kirker hvor det ikke holdes høytidsgudstjeneste på 1. dager, kan høytidsgudstjenesten legges til 2. dag. 5. I Lokal grunnordning gjøres vedtak vedrørende dåp i hovedgudstjenesten: - frekvens av dåp i hovedgudstjenester - eventuelle bestemmelser av antall dåpsbarn/dåpskandidater i en og samme gudstjeneste - dåpens plassering i gudstjenestens struktur 6. I Lokal grunnordning gjøres vedtak om praktiske forhold: - bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten - bruk av medliturger og andre medvirkende - eventuell bruk av liturgiske klær for ikke vigslede medliturger KM 07/11 18

19 - bruk av prosesjoner, prosesjonskors, prosesjonslys - retningslinjer vedrørende privat fotografering, lyd og bildeopptak under gudstjenestens forløp, jf B 8 om godkjenning for offentlige opptak - andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og behov D Avgjørelsesmyndighet 1. Menighetsrådet vedtar Lokal grunnordning og sender denne tjenestevei til biskopen for godkjenning. Biskopen ser til at den lokale grunnordning er i overensstemmelse med Ordning for hovedgudstjeneste og melder tilbake om dette. Som tilsynsmyndighet kan biskopen kreve endringer og gi nærmere veiledning om menighetens gudstjenesteliv. Dersom menighetsrådet fastsetter gudstjenester i Lokal grunnordning utover de forordnede gudstjenester, må eventuelle økonomiske forpliktelser klareres med vedkommende myndighet (bispedømmeråd og/eller fellesråd). 2. Menighetsmøtet avgjør språk og målform for hovedgudstjenesten, også om det i et begrenset antall gudstjenester skal brukes annet språk eller annen målform. Menighetsmøtet avgjør også valg av godkjent salmebok (jf kl 11). Menighetsmøtet skal høres før fastsettelse av lokal grunnordning oversendes biskopen, deri også om menighetsrådet ønsker å søke biskopen om bruk av tidligere liturgier (jf A 1). Menighetsmøtet skal også høres om endring av tidspunkt for hovedgudstjenesten. (jf D 1). 3. Biskopen fører tilsyn med at de kirkelige råd i bispedømmet utfører sitt arbeid i lojalitet med den evangelisk-lutherske lære (TOB 1, 3. ledd). Biskopen ser til at prestene forvalter sakramentene, forkynner og selv lever i overensstemmelse med den kristne tro, slik den er uttrykt i vår kirkes bekjennelse og ordninger (TOB 1, 2. ledd). Biskopen forordner gudstjenester i soknenes kirker i bispedømmet (jf TOB 3) Dette innebærer blant annet antall gudstjenester i den enkelte kirke og tidspunkt for de forordnede hovedgudstjenester. Dessuten utøver biskopen den myndighet som i liturgiens bestemmelser er tillagt biskopen (TOB 4). 4. Liturgen har det overordnede ansvaret for forberedelse og gjennomføring av den enkelte gudstjeneste. Felles planlegging avmenighetens gudstjenester skal tillegges stor vekt. Uenighet om forhold ved en enkelt gudstjeneste avgjøres av liturgen innenfor rammen av Ordning for hovedgudstjenesten og den lokale grunnordning. Liturg avgjør valg av: - inngangsord - løftesord etter syndsbekjennelse - annen predikant enn liturgen selv - prekenform - nattverdbønn KM 07/11 19

20 - samlingsbønn De medliturger som er medhjelpere ved utdeling av nattverd skal normalt ha oppnådd religiøs myndighetsalder. Soknepresten godkjenner nattverdmedhjelpere. Kirkemusiker skal gi veiledning og råd om de musikalske uttrykk. Kirkemusikerens oppgaver reguleres av arbeidsbeskrivelse tilhørende stillingen. Kantors oppgaver og ansvar reguleres av arbeidsbeskrivelse og tjenesteordning for kantor. Gudstjenestelige funksjoner for kateket og diakon reguleres av de retningslinjer som er utarbeidet for dette. 5. Kirkerådet kan gi nærmere presiseringer av Alminnelige bestemmelser. Kirkerådet fatter vedtak om Liturgiske forsøkssaker. Alminnelige bestemmelser for dåp Dåpen forrettes normalt i hovedgudstjenesten. Dåp kan også finne sted i egen dåpsgudstjeneste. Barnedåp 1 Det er en forutsetning for dåp av barn at de oppdras i kristen tro. Når barna blir døpt, skjer det derfor i forventning om at de får ta del i trosopplæring i hjem og kirke 2 Den norske kirke regner med at den som er medlem av kirken, melder sitt barn til dåp, og barnet bør så vidt mulig døpes før det er fire måneder gammelt. 3 Dåp meldes i god tid til menighetskontoret. Hvor geografiske eller andre forhold ikke gjør det umulig, skal presten eller en annen på prestens vegne ha samtale med foreldrene om dåpen og dåpsliturgien før dåp finner sted. 4 Barnet skal ha minst 2 faddere; og de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. 5 Fadderne påtar seg viktige oppgaver med å gi barnet opplæring i den kristne tro, og må velges med dette for øye. Som faddere kan bare velges personer som er medlem av Den norske kirke, eller andre kristne som anerkjenner barnedåpen. Presten ser til at valg av faddere svarer til disse forutsetningene. Dersom det oppstår spørsmål om å utelukke som fadder et medlem av Den norske kirke som har fylt 15 år, skal saken forelegges biskopen. Dåp av voksne KM 07/11 20

21 6 Før dåp av voksne skal presten prøve dåpskandidatens kristne kunnskap og holdning og sørge for at vedkommende får den undervisning og åndelige veiledning som måtte være nødvendig for å bli døpt. 7 Den som døpes (dåpskandidaten) skal ha minst 2 faddere; de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Se for øvrig punkt 5 om valg av faddere. 8 Unge som ønsker å bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden, bør vanligvis døpes etter dåpsliturgiens varianter for dåp av store barn, unge og voksne. Dersom de ikke har nådd den religiøse myndighetsalder, anses innmelding til konfirmasjon også å omfatte tillatelse fra foreldrene eller den som har foreldremyndigheten, til at vedkommende døpes. Nøddåp 9 Et udøpt barn som ikke kan bringes til kirken på grunn av sykdom, svakhet eller andre spesielle forhold, kan døpes på sykehus eller i hjemmet. Det samme gjelder voksne som ikke er døpt. 10 Nøddåp av barn forutsetter samtykke fra minst én av foreldrene. 11 Dersom det ikke er mulig å få kontakt med presten (på sykehuset eller i menigheten), eller dersom presten ikke kan rekke fram i tide, kan dåpshandlingen utføres av enhver som respekterer den kristne dåp. 12 Dåpen skjer så vidt mulig i temperert vann, som bør helles i et fat før selve dåpshandlingen begynner. 13 Ved nøddåp av barn er det ikke nødvendig å nevne noe navn, dersom barnet ennå ikke har fått navn. 14 Nøddåp er en fullt ut gyldig dåp, og den som er døpt med nøddåp, skal ikke døpes igjen. For at det skal være en gyldig dåp, må i det minste ordene Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn lyde. 15 Foreldrene bør om mulig være til stede. Det skal om mulig være minst to vitner til stede foruten den som døper. Foreldrene kan være vitner. 16 Vitnene er ikke faddere. De skal kunne bekrefte at dåpen er utført. Ut over dette har de ingen forpliktelse. Foreldrene kan senere ta stilling til hvem de ønsker som faddere til barnet. 17 Den som har utført nøddåp, sørger for at dette meldes til prestekontoret på sykehuset eller i den menighet hvor handlingen er utført. Stadfestelse av nøddåp KM 07/11 21

22 18 Når et barn som er døpt med nøddåp lever opp, skal foreldrene bringe barnet etter forutgående avtale til kirken i forbindelse med en av de ordinære gudstjenester. Her stadfestes det at barnet er døpt og det presenteres for menigheten. Tilsvarende gjelder for en voksen som er døpt med nøddåp. Hjemmedåp Der det er etablert praksis for dåp i hjemmet, kan biskopen godkjenne bruk av dette etter fastsatt liturgi (jf blant annet sak KR 60/08). KM 07/11 22

23 DEL II: Saksfremstilling Her følger kommentarer til forslag til endringer av komiteens andre innstilling: Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjenesten Kirkemøtet i 2010 behandlet Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjenesten og Alminnelige bestemmelser for dåp i plenum en gang. Komiteen behandlet de innspill og forslag som kom i plenum, og gjorde dokumentet ferdig til 2. gangs plenum. Siden Kirkemøtet ikke fikk tid til å realitetsbehandle dette forslaget, vedtok Kirkemøtet å oversende saken til Kirkerådet for ferdigbehandling til Kirkemøtet Gjennom behandling av de andre gudstjenestesakene kom det også innspill og vedtak som det må tas hensyn til i alminnelige bestemmelser både for hovedgudstjenesten og dåp. Kirkerådet har på bakgrunn av forslag under første gangs plenumsbehandling, komitébehandlingen og vedtak i Kirkemøtet bearbeidet saksdokumentet alminnelige bestemmelser, og legger det frem for Kirkemøte til vedtak. På noen punkter har det ikke vært samstemmighet i Kirkemøtets behandling av samme spørsmål. Kirkemøtet i 2011 vil måtte gjøre valg her. Disse områdene er kommentert nedenfor på de enkelte punkt sammen med kommentar til de forslag som kom til komiteen ved første gangs behandling. Endringsforslag er merket i kursiv i saksdokumentet og i forslag til alminnelige bestemmelser. A1 andre ledd: O. Gading foreslo å definere hovedgudstjenesten som menighetens hovedsamling på søn- og helligdag. Komité E valgte å beholde sitt opprinnelige forslag. Kirkerådet har prøvd å lage en klarere definisjon og foreslår derfor (endring i kursiv): Hovedgudstjenesten er menighetens hovedsamling på søn- og helligdager, slik dette er forordnet av biskopen. (jf. Tjenesteordning for biskoper, TOB 3). Andre gudstjenester på søn- og helligdager enn de biskopen forordner kan også regnes som hovedgudstjenester når menighetsrådet gjør vedtak om dette. Denne definisjonen er tatt inn i det vedlagte, reviderte forslaget til Alminnelige bestemmelser og i innledningsteksten til hovedgudstjenesten. Komité E har allerede lagt til en setning, som også bidrar til definisjonen i Alminnelige bestemmelser av hovedgudstjenesten: ( Andre gudstjenester på søn- og helligdager enn de biskopen forordner kan også regnes som hovedgudstjenester når menighetsrådet gjør vedtak om dette. ) Denne siste setningen er ikke tatt inn i innledningsdelen av Ordning for hovedgudstjeneste, da det i denne teksten ville være å gå for mye inn i detaljer i saken. A4 første ledd: Det var flere som mente at definisjonen av liturg ikke var tydelig nok. O. Gading foreslo med liturg menes ordinert prest eller andre som har fullmakt til å forrette gudstjeneste. Liturgen har hovedansvar for gudstjenesten. Det har fra Kirkerådets side vært tenkt kun én liturg på den enkelte gudstjeneste. Alle andre har rolle som medliturger, også eventuelt andre ordinerte. Dette ut fra det ansvar som er tillagt liturgen i både alminnelige bestemmelser og i liturgien. Kirkerådet foreslår: KM 07/11 23

24 Med liturg menes ordinert prest, eller annen person som har fått biskopens fullmakt til å forrette gudstjenester og som har hovedansvaret for den enkelte gudstjeneste. A4 andre ledd: I komité E sine merknader, merknad 17, ber komiteen om en gjennomgang av Retningslinjer for kateketens og diakonens gudstjenstlige funksjoner i forbindelse med godkjenning av kateket og diakon som nattverdutdelere. Kirkerådet bad om det samme i forbindelse med behandling av sak KR 11/11 Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster. Kirkerådet ønsker en gjennomgang av retningslinjene særlig med henblikk på nattverdsforvaltning for de forskjellige tjenestegruppene. Administrasjonen vil komme tilbake med en sak om dette på et senere tidspunkt. B1: Et av hovedmålene med arbeidet med ordning for hovedgudstjenesten er deltakelse for alle. I den sammenheng er universell utforming av både bygninger og den enkelte gudstjeneste viktig. Kirkerådet foreslår derfor setningen å legge til: I gudstjenesten skal det legges vekt på universell utforming. Første punktum foreslås også utvidet med og personer med nedsatt funksjonsevne, slik at B 1 nå lyder: Menighetens medlemmer, også barn, unge og personer med nedsatt funksjonsevne, bør være delaktige i forberedelse og gjennomføring av hovedgudstjenesten. I gudstjenesten skal det legges vekt på universell utforming. B5, tredje ledd: J. E. Sundby foreslo å endre avsnittet om klokker til: De som har ansvar for å gjøre kirken klar til bruk, påser at alterbord og tilhørende utstyr er rent og helt, at de nødvendige bøker er lagt på sin rette plass og at de riktige salmenumre er gjort tilgjengelig for menigheten på fastsatt måte og påser også at teleslynge og audiovisuelt utstyr fungerer. Klokkeren kan ha et koordinerende ansvar for andre medliturger. H. Nilsen bad komiteen om å finne en annen formulering om klokker med begrunnelsen her har en klokkerfunksjon som mange av oss ikke lenger har, fått tillagt en rekke oppgaver som mange steder løses av kirketjeneren. Komiteen mente imidlertid at klokker som funksjon er viktig å ha med i stillingsoversikten fordi det er en av stillingene som kommunen skal utrede penger til. Komiteen mente at en ved bruk av klokker eller den som utfører klokkerfunksjonen er åpen nok til at menighetene kan legge ansvaret der det passer i den enkelte menighet, samtidig som det sies at oppgavene skal ligge på en funksjon. Kirkerådet støtter dette og foreslår derfor formuleringen: Klokkeren eller den som utfører klokkerfunksjonen, påser at alterbord og tilhørende utstyr er rent og helt, at de nødvendige bøker er lagt på sin rette plass og at de riktige salmenumre er gjort tilgjengelig for menigheten på fastsatt måte, og påser også at teleslynge og audiovisuelt utstyr fungerer. Klokkeren kan ha et koordinerende ansvar for andre medliturger. KM 07/11 24

Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten

Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten Fastsatt av Kirkemøtet xxxxx i medhold av kongelig resolusjon 13. oktober 2006 med hjemmel i Kongeriket Norges Grundlov 17. mai 1814 16. A Innledning B Bestemmelser

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste KM 7.1.1/11 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste er fastsatt av Kirkemøtet 10. april 2011 til bruk i medhold av kongelig

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Bestemmelsene tas i bruk innen 1. søndag i advent 2020.

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Bestemmelsene tas i bruk innen 1. søndag i advent 2020. Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2019. Bestemmelsene tas i bruk innen 1. søndag i advent 2020. Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Regelverket er utformet som - Alminnelige bestemmelser - Liturgiteksten i Ordning for hovedgudstjeneste - Rubrikker i Ordning for hovedgudstjeneste

Regelverket er utformet som - Alminnelige bestemmelser - Liturgiteksten i Ordning for hovedgudstjeneste - Rubrikker i Ordning for hovedgudstjeneste Fra Gudstjenesteboken 2011 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Fra Gudstjenesteboken 2011

Fra Gudstjenesteboken 2011 Fra Gudstjenesteboken 2011 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste KM 08.1.1/10 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste er fastsatt av Kirkemøtet xxxxx til bruk i medhold av kongelig resolusjon

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning STRUSSHAMN SOKN Forslag til ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Strusshamn menighetsråd; 26/06, 12/09 og 17/10-2012. Presentasjon og høring på Menighetsmøte onsdag

Detaljer

Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker DEN NORSKE KYRKJA KM 18/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15 april 2015 Referanser: KR 15/14, KR 35/14, BM 34/14, KR 67/14 Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker Regler for bruk

Detaljer

Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker DEN NORSKE KIRKE KR 67/14 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-12 juni 2014 Referanser: KR 15/14, KR 35/14, BM 34/14 Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 18/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 18/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 18/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker KM 18.2/15 Innstilling 1 Regler for bruk av kirkens klokker Regler for

Detaljer

modell for vedtak om lokal grunnordning

modell for vedtak om lokal grunnordning modell for vedtak om lokal grunnordning elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Vedtatt i Hinna menighetsråd 03.06.2015. Godkjent av Stavanger biskop 24.10.2015 A Hovedgudstjeneste Vi har én grunnstruktur for hovedgudstjenestene, se vedlegg.

Detaljer

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE KR 35/14 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Tromsø, 24.-26. september 2014 Referanser: KR 15/14 Regler for bruk av kirkens klokker Sammendrag Et forslag til reviderte Regler

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 A Hovedgudstjenesten 1 Ordning for hovedgudstjeneste er oppsatt etter kirkerådets retningslinjer

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Tekstbok (KM) Hva kommer senere? GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:

Detaljer

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker)

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) 1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser

GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser DEN NORSKE KIRKE KR 25/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-29. 05.2010 Saksbehandler: Lillian Dittmann Referanser: Saksdokumenter: GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Hakadal menighet opprettet et gudstjenesteutvalg 14. november 2011 for å arbeide frem et forslag til ny lokal grunnordning for gudstjenester

Detaljer

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd»

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd» A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet foreslår i alt fire ordninger: Gudstjeneste med dåp og Temagudstjeneste med med eller uten med (Kneling rundt eller uten dåp og med 1 eller uten (Inkl. gudstjenester

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 59/15 Oslo, 03.-05. desember 2015 Referanser: KM 09/11, KM 08/13, KM 07/15, UKM 08/11, BM 03/10, BM 32/14, BM 41/15, KR 14/14, KR 33/14,

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning HEDALEN sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt Hedalen menighetsråd 24_/05_/_2012. A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Austmarka sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Austmarka menighetsråd _30_/_5_/_2012_ A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Menighetsrådet inviterer menighetsmøtet til å uttale seg om tre saker, nemlig forordnede gudstjenester i Fjell, soknegrensene mot Strømsø og

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

KR 25.1/15. Avsnittet må oppdateres med «Mindre endringer foretatt av KR i 2015, sak KR xx/15.»

KR 25.1/15. Avsnittet må oppdateres med «Mindre endringer foretatt av KR i 2015, sak KR xx/15.» Gjeldende retningslinjer Forslag til endring Kommentar Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 1996 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke 24 tredje ledd bokstav c og forskrift av 15.

Detaljer

Høringssvar - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Deres ref : Kirkerådet Vår ref.:men/sh Dato : 10.04.18 Høringssvar - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Båtsfjord menighetsråd takker for mulighet til å avgi høringsuttalelse vedr

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST 2012 Sak: Gudstjenestereformen forslag til foreløpig lokal grunnordning Dette dokumentet er utarbeidet av gudstjenesteutvalget i Frogner menighet og ble

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 2_, navn: _Familiegudstjenesten

Detaljer

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Kateketens og diakonens gudstjenestelige funksjoner

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Kateketens og diakonens gudstjenestelige funksjoner DEN NORSKE KIRKE KR 25/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-12. juni 2015 Referanser: KR 33/14 og BM 32/14 Saksdokumenter: KR 25.1/15 Retningslinjer Kateketens og diakonens gudstjenestelige

Detaljer

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET Tid: Søndag 16. september 2012, etter gudstjenesten Sted: Fjellhamar kirke, Sal F (underetasjen) Saksliste FMM 5/2012: Ny lokal grunnordning for menighetens gudstjenester

Detaljer

Lokal grunnordning for Riska sokn

Lokal grunnordning for Riska sokn (forslag til) Lokal grunnordning for Riska sokn Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt iriska menighetsråd / / for perioden 1. søndag i advent 2012 til 1. søndag i advent 2014. 1 A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste Lokal grunnordning for Klæbu menighet Vedtatt i Klæbu menighetsråd 18.09.2012. A Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Klæbu menighet. Vedtatt i Klæbu menighetsråd

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt av Østenstad menighetsråd dato 05/09/12 Tidsrom vedtaket gjelder for: Vedtaket gjelder for 2 år fra 1.s.i advent 2012

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser?

Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hallvard Olavson Mosdøl Hvordan kan et kurs se ut? Avhengig av en rekke faktorer Mandat Målgruppe Rammer Læringsmål Faglig innhold Pedagogisk opplegg Administrasjon

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?», side 27 35. Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 1_, navn: Høymesse

Detaljer

Kirkerådet Oslo, desember 2018

Kirkerådet Oslo, desember 2018 DEN NORSKE KIRKE KR 65/18 Kirkerådet Oslo, 06.-07. desember 2018 Referanser: KM 4/10, 5/10, 8/10, KM 4/11, 7/11, KM 05/15, KR 32/13, NFG 22/14, NFG 22/15, NFG 18/16, 25/16, NFG 7/17, 14/17, 23/17, KR 58/17,

Detaljer

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat.

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. Fra Gudstjenesteboken 2011 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. I. SAMLING I.1 Strukturen i samlingsdelen s. 3 I.2 Samlingsdelen ledd for ledd s. 3 I.3 Særlige

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Alm bestemmelser sendt KR_sept10_2.doc 53776

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Alm bestemmelser sendt KR_sept10_2.doc 53776 DEN NORSKE KIRKE KR 44/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-17. september 2010 Saksbehandler: Øyvind Meling Referanser: KR 25/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 03.09.2010

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Høymesse Gudstjeneste Familiegudstjeneste/familiemesse (Små- og store-gudstjeneste) 2. Gudstjeneste med dåp (og nattverd) 1.

Høymesse Gudstjeneste Familiegudstjeneste/familiemesse (Små- og store-gudstjeneste) 2. Gudstjeneste med dåp (og nattverd) 1. Gudstjenestereformen, Fjell menighet A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side 2.25 2.26) har menighetsrådet vedtatt følgende type(r) hovedgudstjeneste: Høymesse Gudstjeneste

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Gudstjenesteutvalgets forslag er her skrevet i BLÅTT. Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor

Detaljer

Høringssvar fra Skøyen sokn, Vestre Aker prosti, Oslo bispedømme.

Høringssvar fra Skøyen sokn, Vestre Aker prosti, Oslo bispedømme. Høringssvar fra Skøyen sokn, Vestre Aker prosti, Oslo bispedømme. Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten.

Detaljer

SØGNE MENIGHETSRÅD. Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063

SØGNE MENIGHETSRÅD. Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063 SØGNE MENIGHETSRÅD Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063 Til behandling i: Møtedato: Saksnr.: Saksbehandler: Menighetsrådet 08.06.11 M029/11

Detaljer

Forslag til Regler for bruk av kirkene

Forslag til Regler for bruk av kirkene Forslag til Regler for bruk av kirkene Reglene gjelder for bruk av de vigslede kirkerom utenom de forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirken er vigslet

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 08/10 Kirkemøtet 2010

DEN NORSKE KIRKE KM 08/10 Kirkemøtet 2010 DEN NORSKE KIRKE KM 08/10 Kirkemøtet 2010 Fra den foreløpige protokollen Gudstjenestereformen alminnelige bestemmelser Merknader fra kirkemøtekomiteen og Kirkemøtets vedtak Komiteen slutter seg i hovedsak

Detaljer

HØRINGSSVAR JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTE OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Fra Elverum menighetsråd

HØRINGSSVAR JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTE OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Fra Elverum menighetsråd HØRINGSSVAR JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTE OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Fra Elverum menighetsråd Høringstema 1 Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten 1a. Hvordan mener dere gudstjenestereformen

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Høringssak Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser.

Høringssak Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Høringssak Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. KR 58.1/17 Liturgivedlegg fra Kirkerådet: Høring om Justert ordning for hovedgudstjenesten. Aurskog menighetsråd har bedt gudstjenesteutvalget

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Tunsberg bispedømmeråd Høringssvar: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Tunsberg bispedømmeråd Høringssvar: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Tunsberg bispedømmeråd Høringssvar: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten Høringsspørsmål 1 a: Hvordan mener

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

«Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser»

«Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» Høringssvar «Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» innsendt av Per Erik K. Brodal, kapellan i Bragernes menighet Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere

Detaljer

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole vedrørende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole vedrørende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole vedrørende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Vid Vitenskapelige høgskole takker for at vi har fått anledning til å avgi høringsuttalelse

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

I. SAMLING. 1. FORBEREDELSE Klokkeringing - uten de avsluttende tre slag. 2. INNGANGSSALME

I. SAMLING. 1. FORBEREDELSE Klokkeringing - uten de avsluttende tre slag. 2. INNGANGSSALME Et eksempel på mal for en ganske kort gudstjeneste etter forslag til ny gudstjeneste for Den norske kirke ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

HØRING OM REFORM AV GUDSTJENESTEN

HØRING OM REFORM AV GUDSTJENESTEN Hole, 5.april 2018 HØRING OM REFORM AV GUDSTJENESTEN Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke? Den har i veldig

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser.

Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Svar på høringsspørsmålene behandlet av gudstjenesteutvalget den 15.03.2018, til behandling på møte i Ris MR den 19.03.2018 Høringstema

Detaljer

Høringssvar fra Høvik menighetsråd, Bærum prosti, Oslo bispedømme, vedrørende Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Høvik menighetsråd, Bærum prosti, Oslo bispedømme, vedrørende Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringssvar fra Høvik menighetsråd, Bærum prosti, Oslo bispedømme, vedrørende Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten.

Detaljer

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjemøtet KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: KR 15/14, NFG 15/14, KR 44.1/14, BM 34/14, SKR 26/14, KR 66/14 Saksdokumenter: KM 17.1/15 Høringssammendrag til Regler for

Detaljer

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Samling Preludium med prosesjon ( ) Bare prosesjon ved dåp, konfirmasjon, på høytidsdager og spesielle gudstjenester. Nattverdselementene bæres inn og

Detaljer

Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke?

Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke? Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke? Kjerneverdiene i reformen: Involvering. Fleksibilitet. Stedegengjøring.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Kirkelig Undervisningsforbund - KUFO om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet 2018

Høringsuttalelse fra Kirkelig Undervisningsforbund - KUFO om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet 2018 Utkast til Høringsuttalelse fra Kirkelig Undervisningsforbund - KUFO om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet 2018 Hovedsynspunkter Kufo ser ikke behov for en så omfattende

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Vedlegg til høring om kirkebygg, kap 9 Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirkerommet med sitt inventar og utstyr skal tjene til Guds ære og menighetens

Detaljer

Kirkerådets forslag til Tjenesteordning for biskoper. Forordning av gudstjenester 2 Biskopen forordner gudstjenester i bispedømmets prostier.

Kirkerådets forslag til Tjenesteordning for biskoper. Forordning av gudstjenester 2 Biskopen forordner gudstjenester i bispedømmets prostier. KI-avd. _,d..>.: /doknr.l3 031 ls :jedlegg nr--l- Vedlegg Kirkerådets forslag til alternativt oppsett av tjenesteordningen er utformet i tråd med Kirkerådets hovedsynspunkter slik de fremgår av høringsuttalelsen.

Detaljer

Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05

Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05 Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05 Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Bryn menighetsråd././. A Hovedgudstjenester Ut fra struktureksemplene

Detaljer

Høring Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høring Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet Høring Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Fjell menighetsråd i Drammen takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE. Høringssvar fra Borg bispedømmeråd: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Borg bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE. Høringssvar fra Borg bispedømmeråd: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Borg bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Borg bispedømmeråd KR - Avdeling for menighetsutvikling Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 11.04.2018 Vår ref: 18/00234-6 Deres ref: Høringssvar fra Borg bispedømmeråd: Justering av

Detaljer

Gudstjenesteordning 2012

Gudstjenesteordning 2012 DEN NORSKE KIRKE I LINDESNES Gudstjenesteordning 2012 www.lindesnes.kirken.no Hjertelig velkommen til gudstjeneste! I snart 2000 år har den kristne kirke feiret gudstjenester. Formen på denne har variert

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER

NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER Januar 2012 2 SAMMENDRAG Målsettingen ved dette dokumentet er å vise hvilke liturgiske oppgaver diakonen

Detaljer

Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn

Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn Forslag til ordning for hovedgudstjenesten for Holla og Helgen menighet Utarbeidet av liturgiutvalget 28. august 2012.; Revidert ettes gudstjeneste 25. september

Detaljer

Høringssvar fra Herdla kyrkjelyd Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Herdla kyrkjelyd Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringssvar fra Herdla kyrkjelyd Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser 1d: Hvilke behov ser dere for et mer variert gudstjenesteliv med ulike former for gudstjenester? Dette

Detaljer

Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i "Sammen for Guds ansikt" (Kirkerådet 2011), side 63-70.

Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i Sammen for Guds ansikt (Kirkerådet 2011), side 63-70. Lokal grunnordning Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i "Sammen for Guds ansikt" (Kirkerådet 2011), side 63-70. Frogner sokn, Oslo Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten.

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten. Kirkerådet Rådhusgata 1-3 0106 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00008-010 Helene Østby 03 09.04.2018 Mathisen HØRINGSSVAR FRA HAKADAL MENIGHETSRÅD «JUSTERING AV HOVEDGUDSTJENESEN

Detaljer

Høring hovedgudstjenesten

Høring hovedgudstjenesten Høring hovedgudstjenesten Herved oversendes et samlet høringssvar fra prestene i Indre Troms prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Sokneprest Anders Wold Sokneprest Audhild Kaarstad Sokneprest Grete Glemmestad

Detaljer

Svar på høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Svar fra Soknerådet i Fana.

Svar på høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Svar fra Soknerådet i Fana. Svar på høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Svar fra Soknerådet i Fana. Høringsspørsmål 1a Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres

Detaljer

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo,

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, DEN NORSKE KIRKE KR 21/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 14.-15. mars 2013 Saksdokumenter: KR 21.1/13 Bønner til konfirmasjonstiden Kr 21.2/13 Sammenkjedede prekentekster LITURGISKE

Detaljer

Høringssvar - Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar - Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO NORGE Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Dato: 18/00123-5 ha769 12-00023 AH 615 9. april 2018 Høringssvar - Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJONSTIDENS GUDSTJENESTER. Gudstjeneste med presentasjon av menighetens konfirmanter

ORDNING FOR KONFIRMASJONSTIDENS GUDSTJENESTER. Gudstjeneste med presentasjon av menighetens konfirmanter Til KR sept 2019 revidert etter høringen RDa KR 51.1/19 ORDNING FOR KONFIRMASJONSTIDENS GUDSTJENESTER Gudstjeneste med presentasjon av menighetens konfirmanter Ved starten av konfirmasjonstiden presenteres

Detaljer

Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10, KM 04/10 og KM 05/10

Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10, KM 04/10 og KM 05/10 DEN NORSKE KIRKE KR 6/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klækken, 06.-08. februar 2011 Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10, KM 04/10 og KM 05/10

Detaljer

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE I SAMLING 1 Forberedelse Klokkeringing Informasjon om dagens gudstjeneste La oss være stille for Gud Kort stillhet. Tre klokkeslag 2 Preludium / Inngangssalme 3 Inngangsord

Detaljer

Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene

Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene Ved Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet Tønsberg, 17. november 2009 Gudstjenestereformen har

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Nordberg menighetsråd Kringsjågrenda OSLO

DEN NORSKE KIRKE Nordberg menighetsråd Kringsjågrenda OSLO Oslo, 9.april 2018 Til Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Svar fra Nordberg menighet, Vestre Aker prosti, Oslo på «Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser takker for anledningen

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

Vi støtter at det skjer en innstramming etter den store liturgireformen som var et frislipp for mye. Og det var ikke alt som var like vellykket.

Vi støtter at det skjer en innstramming etter den store liturgireformen som var et frislipp for mye. Og det var ikke alt som var like vellykket. Noen innledende kommentarer fra Paulus og Sofienberg menighet. Aller først setter vi pris på at gudstjenestereformen og ordning for hovedgudstjenesten får en evaluering og justering, nå som den har vært

Detaljer

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten. Høringsspørsmål 1a: Før eller etter gudstjenestereformen?

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten. Høringsspørsmål 1a: Før eller etter gudstjenestereformen? Høringsuttalelse fra Eidsbergs fire menigheter: Trømborg, Mysen, Eidsberg og Hærland sokn om «Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» Kirkerådet 2018. Felles gudstjenesteutvalg i Eidsberg

Detaljer

UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK

UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK Innledning Gudstjenestereformen ble innført i alle menighetene i Den norske kirke 1. søndag i advent 2011. Det var Kirkemøtet 2011 som vedtok ordningen, men allerede

Detaljer

En slik tekst har sekundær karakter. Det vil si at den kan egentlig ikke skrives før liturgien og alminnelige bestemmelser er ferdig utformet.

En slik tekst har sekundær karakter. Det vil si at den kan egentlig ikke skrives før liturgien og alminnelige bestemmelser er ferdig utformet. DEN NORSKE KIRKE KR 49/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-17. september 2010 Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: Saksdokumenter: Gudstjenestereformen - Veiledning Sammendrag

Detaljer

Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr

Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr 1 Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr. 21.08.2012 SAMLING Forberedelse Inngangssalme Inngangsord Samlingsbønn Bønnerop Kyrie Lovsang Gloria Dåp ORDET Første lesning Andre lesning Evangelium innledes

Detaljer