Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Transkript

1 Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er dere enige i at det skal være mulig å søke om å får bruke 1920 eller 1977 liturgien i en overgangsperiode fast eller på enkelte gudstjenester? Ja 2. Er dere enige i at det er lagt til biskop å godkjenne slike søknader? Denne godkjenningen bør kunne delegeres til prostene i og med at liturgiene er utarbeidet og godkjent av kirkelige organer tidligere. 3. Er definisjonene i A 4 tilstrekkelig klare? Vi ser en uklarhet i definisjon av liturg. Etter foreslått definisjon vil liturg vil måtte betegne alle prester (alle med fullmakt) som deltar i en gudstjeneste, mens intensjonen vel er å betegne den som har hovedansvaret. 4. B. Bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste 5. Er dere enige i at menigheten skal stå under leddene som er angitt i pkt B 7? Nei. Det bør ikke være fast ordning at menigheten står under første og siste salme. Kommentarer: Usikkerhet om når man skal sitte og stå under en gudstjeneste, virker fremmedgjørende for dem som ikke er vant med liturgiene. Når dagens relativt enkle ordninger ikke har latt seg innarbeide blant folk flest, legger man opp til økt forvirring

2 når menigheten skal stå på noen salmer og andre ikke. Vi mener det også vil variere med kirkeåret, salmevalget og de enkelte gudstjenestene, om det passer å synge første og siste salme stående (eks Langfredag). 6. Er dere enige i det som sies om utdelingsmåter for nattverd (B 10, Nattverd)? Vi mener det bør være en åpnere formulering om bruk av intinksjon. Intinksjon er i dag innarbeidet som normal praksis i en rekke menigheter. Flere har pekt på dette som vesentlig årsak til en betydelig økning i nattverdsdeltakelsen. Dette gjelder ikke minst i de mange menigheter som har begynt å ha dåp og nattverd i samme gudstjenester hvor man erfarer folk fra dåpsfølgene deltar i større grad enn tidligere. Formuleringen om at intinksjon kan benyttes ved særskilte anledninger oppleves som en uheldig innstramming i forhold til dagens praksis. Vi foreslår følgende endring: Utdeling kan skje ved intinksjon (dypping). Bruk av intinksjon 7. Andre kommentarer til B Bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste? Punkt B 10 II ordet Valg av prekentekst hører blant de punktene det vi mener det er teologiske grunner for å tilstrebe en fastlagt praksis (jf vår kritikk av generelle innstramminger i pkt 13). Derfor støtter vi de foreslåtte formuleringene, og i forlengelsen av setning om Fortellingsteksten kan brukes foreslår vi følgende presisering: primært i gudstjenester for små og store eller liknende formulering. Punkt B 6 salmevalg Selv om utvalget av salmer vil være vesentlig større når salmedatabase og nye salmebøker foreligger, vil viktige målsettinger i reformen ivaretas nettopp gjennom muligheten til å ta inn nytt materiale i tråd med særpreget i en enkelt menighet. Begrensningen til to salmer bør enten økes til et høyere antall, eller den bør fjernes og erstattes av formuleringen Som hovedregel benyttes salmer fra godkjent osv. C. Bestemmelser for fastsetting av Lokal grunnordning 8. Er dere enige i skjelningen mellom biskopen som godkjenningsmyndighet (C 1, C 3), tilsynsmyndighet (C 3) og forordningsmyndighet (D 3 siste avsnitt)? Det kan være vanskelig å oppfatte begrunnelsen for å gjøre forskjell mellom biskopens godkjenningsmyndighet mht grunnordninger og tilsynsmyndighet mht samlingsbønner og syndsbekjennelser.

3 9. Er beskrivelsen av Menighetsmøtets myndighet dekkende? Langt på vei. Vi ser betydningen av at menigheten kan involveres i behandlingen av lokal grunnordning, og at ordningen blir menighetens og ikke bare prestenes ansvar. Av hensyn til den praktiske gjennomførbarheten og menighetsmøtets rolle, vil vi likevel foreslå ved klausulen om at grunnordningen legges frem for menighetsmøtet blir et kan og ikke et skal-punkt. 10. Er beskrivelsen av menighetsrådets myndighet dekkende? Langt på vei Til punkt C 1 mulighet for samordning i prostiet Vi imøteser muligheten til å utvikle lokale særpreg gjennom valg av grunnordning, men ser samtidig at store variasjoner kan by på praktiske utfordringer i forberedelse og gjennomføring for prester og organister som tjenestegjør/vikarierer innenfor et tjenestedistrikt. Uten å sette den lokale valgfriheten til side, vil vi peke på muligheten menighetene har til å foreta en viss samordning. En samordning kan være ønskelig både for å oppnå en bevisst liturgisk enhet og variasjon innenfor et prosti eller tjenestedistrikt. Etter 6. avsnitt som innledes med: Før Lokal grunnordning endelig fastsettes, kan følgende eller liknende formulering innarbeides: Dersom menighetsråd innenfor samme tjenestedistrikt ønsker å samordne arbeidet med Lokal grunnordning, kan dette skje i samråd med prosten eller gjennom drøftinger i prostiråd. Presteforeningen ser positivt på at menighetsrådet får økt beslutningsmyndighet. Vi vil likevel peke på at prest og kirkemusiker for den enkelte gudstjeneste bør kunne avgjøre: - Hvilke samlingsbønner som kan brukes - Valg av liturgisk musikk - Bruk av litanier 11. Er beskrivelsen av liturg, kirkemusiker og andre ansattes myndighet dekkende? Ja, med unntak av momenter nevnt i pkt 10. D. Avgjørelsesmyndighet 12. Har dere kommentarer til fordelingen av avgjørelsesmyndighet? D 4 Avgjørelsesmyndighet barn som medhjelpere ved utdeling av nattverd Det er positivt at man tar opp den relativt nye praksisen med barn som nattverdsutdelere. Blant annet fordi barn ikke bør presses til oppgaver og roller de ikke er tilstrekkelig forberedt på, bør det vises særlig aktsomhet overfor barna. Slike

4 oppgaver bør tildeles i samråd med foreldre/foresatte. Vi ser at formuleringen om at utdelere normalt skal ha oppnådd en viss alder, både gir en tjenelig retning og samtidig fleksibilitet. Imidlertid kan formuleringen religiøs myndighetsalder være for innsnevrende dersom forståelsen blir at ministranter i konfirmanttiden ikke kan delta med utdeling. D 4 Avgjørelsesmyndighet godkjenningsmyndighet medhjelpere ved utdeling av nattverd PF kan ikke se noen god begrunnelse for at det er sokneprest og ikke forrettende prest som skal ha godkjenningsmyndighet for nattverdsutdelere. Vi ser behovet for ordninger som ivaretar en verdig nattverdsforvaltning, men ikke at en prosedyre med skriftlig godkjenning er den beste måten å ivareta dette på. Vi mener intensjonen best kan ivaretas gjennom formuleringen: Forrettende prest har ansvar for en forsvarlig forvaltning av nattverden. 13. Evt. Andre kommentarer til Alminnelige bestemmelse for hovedgudstjenesten? PF merker seg at forslaget i merkbar grad reduserer valgfrihet og fleksibilitet som har vært definert som en av hovedverdiene i reformen. At man på grunnlag av høringsrunden har sørget for en bedre språklig og teologisk stringens, er forståelig og gledelig. Samtidig bør de fremtidige bestemmelsene være formet ut fra en refleksjon om at der hvor men reduserer eller fjerner valgfriheten, bør det være begrunnet i vektige teologiske eller liturgiske hensyn. I motsatt fall, kan det bidra til å svekke respekten for de vedtatte ordninger. ALMINNELIGE BESTEMMELER FOR DÅP 14. Mener dere at forholdet mellom dåp og trosopplæring er godt nok ivaretatt? 15. Er dere enige i forslaget om i pkt 2 å endre tiden fra fødsel til forventet dåp fra tre til fire måneder? 16. Er dere enige i beskrivelsen av faddernes oppgaver? 17. Er dere enige i forslaget om å fjerne øvre tak for antall faddere?

5 18. Har dere noen kommentarer til bestemmelsene om nøddåp og stadfestelse av nøddåp? Nei, ingen kommentarer. 19. Evt. andre kommentarer?