SØGNE MENIGHETSRÅD. Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØGNE MENIGHETSRÅD. Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063"

Transkript

1 SØGNE MENIGHETSRÅD Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063 Til behandling i: Møtedato: Saksnr.: Saksbehandler: Menighetsrådet M029/11 HEA Saksframstilling Gudstjenestereformen innebærer større lokal beslutningsmyndighet når det gjelder utformingen av gudstjenester i Den norske kirke. Alle menighetsråd skal nå vedta en lokal grunnordning - med utgangspunkt i en ordo (grunnstruktur) som kirkemøtet vedtok i april Menighetsrådet utnevnte i januar kapellan Hilde Elise Andreassen til å lede prosessen med å vedta lokal grunnordning i Søgne. Det ble besluttet å bruke blant annet menighetsbladet til å invitere til et åpent møte 16. mars for å begynne arbeidet med å lage lokal grunnordning. Ca. 30 personer møtte opp og ble delt inn i grupper som jobbet med henholdsvis liturgisk musikk, forbønn og samlingsdelen i gudstjenesten. Musikkgruppa møttes på ny 29. mars. Forbønnsgruppa og samlingsdelgruppa møttes på ny 13. april. Disse to gruppene jobbet først hver for seg med sine tema. Den siste timen samlet de seg og diskuterte andre spørsmål som menighetsrådet har fått myndighet til å fatte beslutninger om. Alle fikk tilbud om å være med og sy sammen forslag til hovedstrukturer for gudstjenestene i Søgne. Kapellan, daglig leder, diakon og Liv Gautestad ønsket å være med på dette. Disse 4 hadde møte 27. april og 20. mai. I Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste (se vedlegg) er det på side 8 og 9 listet opp hva menighetsrådet skal gjøre vedtak om i den lokale grunnordningen. Alle tre gruppene har endt opp med forslag til menighetsrådet angående mange av punktene som menighetsrådet nå har fått myndighet til å fatte beslutninger om. Noen av punktene har ikke vært diskutert i gruppene. På disse punktene kommer kapellan med forslag til vedtak basert på Søgne menighets handlingsplan, tidligere vedtak i menighetsrådet, samtaler med organist/sokneprest og egne tanker. Det kommer tydelig fram under hvert punkt hva vedtaksforslaget er basert på. Punktenes rekkefølge er ikke sammenfallende med nummereringen i Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste men alle punktene er med. Menighetsrådet skal med utgangspunkt i disse punktene vedta en lokal grunnordning som må presenteres for menigheten på et menighetsmøte. Etter menighetsmøtet, skal menighetsrådet gjøre et endelig vedtak som sendes til biskopen for godkjenning. Menighetsmøtets uttalelser skal komme klart fram i vedtaket som sendes til biskopen. Nedenfor følger punkt for punkt med forslag til vedtak.

2 Punkt 1: Den lokale grunnordningens varighet I følge Alminnelige bestemmelser (side 7), skal den lokale grunnordningen fastsettes for en bestemt periode, fortrinnsvis 2-4 år. For at menigheten skal oppleve kontinuitet, er organister og prester enige om at menighetsrådet bør vedta for 4 år om gangen. Menighetsrådet vedtar lokal grunnordning for 4 år, fra og med 1.søndag i advent 2011 til og med siste søndag i kirkeåret Punkt 2: Tidsplan Kapellan, organister og ungdomsarbeider foreslår at menighetsmøtet blir holdt i form av en gudstjeneste. Det er ønskelig å bruke høsten til å involvere mange frivillige i gjennomføring av denne gudstjenesten. Derfor foreslår vi at menighetsmøtet gjennomføres søndag 20.november. Menighetsrådets forslag til lokal grunnordning i Søgne presenteres i form av en gudstjeneste i Søgne Hovedkirke søndag 20.november kl Menighetsmøtet holdes i etterkant av gudstjenesten. Menighetsrådet gjør deretter et endelig vedtak på sitt møte i desember og sender det videre til biskopen for godkjenning. Punkt 3: Valg av liturgisk musikk Musikkgruppa har valgt liturgisk musikk som kan fungere på alle typer gudstjenester. Det er ikke ønskelig å ha egen musikk for barn og unge. Musikkgruppas første møte ble brukt til å gjennomgå kirkerådets forslag til ny musikk, og Peter Sandwall pekte seg ut som en klar favoritt. Andre møte ble brukt til å sammenligne Sandwalls musikk med alternativer som ikke er foreslått av kirkerådet. Gruppa kom på andre møte fram til følgende: Forbønnssvar: Peter Sandwall Prefasjonsdialog og prefasjon ( Herren være med dere ): Peter Sandwall Sanctus ( Hellig, hellig ): Peter Sandwall Velsignelsen: Peter Sandwall Når det gjelder Kyrie og Agnus Dei, stod gruppa igjen med flere alternativer som var like fine. Det ble derfor bestemt å gi kapellan, organister og ungdomsarbeider oppdraget med å gjøre det endelige valget. Vi 4 har gjort følgende valg: Kyrie: Peter Sandwall Agnus Dei ( Du Guds Lam ): Per Tveit Gloria viste seg å være et ledd det er vanskelig å finne god musikk til. Noen i gruppa syns at Sandwalls Gloria er litt for vanskelig å lære. Andre at den blir for høykirkelig. Det ble derfor bestemt at kapellan, organister og ungdomsarbeider skulle jobbe videre med dette leddet. Vi har lett grundig etter gode alternativer. Vi ønsker å utvide Glorialeddet i gudstjenesten ved å henge på 1-2 salmer/sanger med lovsangspreget tekst. Disse kan varieres fra gang til gang og være en blanding av barnesanger, salmer og moderne lovsanger. Det er viktig for oss at disse lovsangene blir integrert i liturgien på en god måte slik at det ikke oppleves oppstykket. Organist Jarle Børnes ønsker derfor å lage et eget forslag i løpet av sommeren. Glorialeddet må dermed vedtas på menighetsrådets møte i august. På gudstjenestene i Søgne menighet skal det brukes følgende musikk til de liturgiske ledd: Kyrie: Peter Sandwall Gloria: utsettes til møte i august Forbønnssvar: Peter Sandwall

3 Prefasjonsdialog og prefasjon: Peter Sandwall Sanctus: Peter Sandwall Agnus Dei: Per Tveit Velsignelsen: Peter Sandwall Glorialeddet utvides med 1-2 salmer/sanger med lovsangspreget tekst. Disse varierer fra gang til gang og velges ut av organister og prester eventuelt i samarbeid med andre involverte. Punkt 4: Gudstjenestens samlingsdel Samlingsdelgruppa har valgt samlingsbønn og syndsbekjennelse som kan fungere på alle typer gudstjenester. Det er ikke ønskelig å ha egne bønner/bekjennelser for barn og unge. Gruppa ønsker at gudstjenestens samlingsdel skal gjennomføres slik det er foreslått av kirkemøtet, med unntak av dagens bønn. (Kirkemøtet gir rom for å kutte den ut.) Alle gudstjenester i Søgne menighet innledes slik: Vanlig klokkeringing Medliturg informerer om dagens gudstjeneste og avslutter med La oss være stille for Gud Kort stillhet 3 klokkeslag Preludium/inngangssalme Inngangsord ved liturg (kun nådehilsen) Samlingsbønn nr. 4 ved medliturg Syndsbekjennelse nr. 2 ved alle Løftesord ved liturg Kyrie Gloria Samlingsbønn nr 4: Gud, vi er kommet inn i ditt hellige hus for å ta imot det du vil gi oss. Lukk nå opp våre hjerter, så vi kan fornyes i troen på deg. Syndsbekjennelse nr. 2 : Gud, vær meg synder nådig! Tilgi meg min synd for Jesu Kristi skyld. Skap i meg et rent hjerte, og gi meg kraft til nytt liv ved din Hellige Ånd. Punkt 5: Forbønn Forbønnsgruppa gikk gjennom alle de ulike forbønnsalternativene som kirkemøtet nå har vedtatt. De luket ut to forslag som de ikke likte: forbønnsmodell 4 (4 himmelretninger) og formulert forbønn nr 1. Alle de andre forslagene oppleves som gode forbønnsalternativer. Forbønnsgruppa ønsker derfor at liturger og andre involverte varierer mellom de ulike alternativene både de ferdigformulerte og de som må skrives av folk i menigheten. Gudstjenestereformen oppfordrer til å gjøre forbønnen aktuell og menighetsnær ved å utfordre folk i menigheten til å skrive bønner til gudstjenestene. Forbønnsgruppa er positiv til dette, men tenker at det må gjøres på en måte som er praktisk mulig å få til. Det gjennomføres allerede en del gudstjenester der noen har skrevet bønner på forhånd. Dette er det bare å fortsette med. I tillegg kan vi på sikt prøve å utfordre bibelgrupper og enkeltpersoner til å bli med og lage bønner.

4 Gudstjenestene som er knyttet til trosopplæringstiltak eller kor/foreninger i menigheten, er gode muligheter til å involvere barn og unge i forbønnsleddet. Forbønnsgruppa og samlingsdelgruppa ønsket å opprettholde ordningen med å minnes de gravlagte. Menighetsrådet ber liturger og andre involverte variere mellom de ulike forbønnsalternativene med unntak av forbønnsmodell 4 og formulert forbønn nr. 1. Bibelgrupper og enkeltpersoner kan utfordres til å være med og skrive bønner. Gudstjenester knyttet til trosopplæringstiltak eller kor/foreninger i menigheten, er gode muligheter til å involvere både små og store i forbønnsleddet. I etterkant av forbønnen minnes vi de gravlagte og ber for de sørgende. Punkt 6: Nattverd Valg av vin og brød: Alle i forbønnsgruppa og samlingdelgruppa var enige om at det er viktig å bruke alkoholfri vin og glutenfritt brød. Hvis det skal brukes syret brød, bør det av estetiske og hygieniske årsaker ikke smule særlig hvis brødet skal dyppes i vinen. Fredshilsen: Når det gjelder bruk av fredshilsen i nattverdliturgen, var det bred enighet om at det for noen kan oppleves klamt og vanskelig å bli bedt om å hilse hverandre med fred. Dette er det viktig å ta hensyn til, og gruppene ønsker derfor ikke å ta i bruk denne form for fredshilsen. Frembæring av nattverdselementene: Kirkemøtet oppmuntrer til frembæring av nattverdselementene. Dette kan gjøre på flere måter: Brød og vin kan stå på et eget sidebord i starten av gudstjenesten og bæres frem til alteret før nattverden. Alternativt kan elementene bæres frem i prosesjon og settes enten direkte på alteret eller først på sidebordet. Forbønnsgruppa og samlingsdelgruppa var positive til å synliggjøre nattverdselementene på denne måten, men foretrekker å bære dem frem i prosesjon og sette dem direkte på alteret. Nattverdfrekvens: Kirkemøtet har vedtatt følgende angående nattverd i hovedgudstjenesten: Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten. (Side 7 i Alminnelige bestemmelser ) I 2010 hadde vi nattverd på 34 av 78 gudstjenester. I 2011 kommer det til å være i underkant av 40 gudstjenester med nattverd. Vanligvis er det ikke dåp og nattverd i samme gudstjeneste. Forbønnsgruppa og samlingsdelgruppa er åpne for hyppigere nattverd, men mener det må gjennomføres på en fornuftig måte og ikke for enhver pris. Argumenter mot å ha nattverd på hver gudstjeneste: Gudstjenestene blir for lange Tersklene for å gå til gudstjeneste blir høyere, fordi mange opplever at det ikke er naturlig å ta imot nattverd. Argumenter for å ha nattverd på hver gudstjeneste Nattverd er en naturlig del av en kristen gudstjeneste. I de første kristne gudstjenestene var det alltid nattverd. Hyppigere nattverd kan på sikt føre til at nattverd oppleves mer normalt og mindre skummelt. Hvis vi gjennom forkynnelse og valg av nattverdsmedhjelpere bevisst prøver å senke tersklene for å gå til nattverd, kan kanskje en økt nattverdsfrekvens føre til at flere går til nattverd?

5 Nattverdform: Kirkemøtet har vedtatt følgende angående nattverdform: Utdeling kan skje ved knefall ved alterringen og/eller stående i andre deler av kirkerommet. Ved stående nattverd gjennomføres denne normalt ved at hver nattverddeltaker tar med en særkalk og mottar vinen i denne. Intinksjon (dypping) kan også benyttes. Bruk av intinksjon avgjøres av menighetsrådet Mange tror at vi bruker dypping kun for å spare tid. Det er en misforståelse! Hovedargumentet for å ha dypping, er at vi vet at terskelen for å ta imot nattverd på denne måten for mange er lavere enn ved knefall. Samtidig er det mange som liker knefall best. Derfor ønsker forbønnsgruppa og samlingsdelgruppa å ivareta begge behov ved å variere nattverdformen. Når det gjelder bruk av særkalker ved stående nattverd, er kapellanen og kirketjener av den mening at det av praktiske årsaker er smart å velge bort dette alternativet. Dessuten er det vel nok for menigheten å forholde seg til 2 nattverdsformer? Det brukes alltid alkoholfri rødvin på gudstjenester i Søgne menighet. Det brukes alltid glutenfritt brød på gudstjenester i Søgne menighet. Vanligvis brukes det usyret brød i form av oblater. Om ønskelig, kan det på enkelte gudstjenester brukes syret brød. Dette må i så fall lages på en slik måte at det ikke smuler. Fredshilsen i nattverdliturgien skal ikke brukes. Nattverdselementene skal alltid bæres frem i prosesjon og settes på alteret. Nattverdfrekvens: Menighetsrådet ønsker i første omgang å øke antall gudstjenester med nattverd til ca. 45 i året. Noen av disse gudstjenestene kan ha både dåp og nattverd. Av hensyn til dåpsbarna og deres familier, bør ikke disse gudstjenestene bli for lange. Menighetsrådet ber sokneprest og kapellan sette opp nattverd og planlegge gudstjenesten i samsvar med dette. Nattverdform: Menighetsrådet gir liturgene myndighet til å velge nattverdform på den enkelte gudstjeneste og ansvar for å sørge for at det varieres mellom knefall og dypping. Vi har ikke stående nattverd med særkalker. Punkt 7: bruk av prosesjon I dag har vi prosesjon når det er dåp og konfirmasjon. Kapellanen ønsker at vi har prosesjon også på gudstjenester med nattverd av flere årsaker: Det ligger mye symbolikk i prosesjonen: Menigheten reiser seg for Jesus, symbolisert ved prosesjonskorset. Alle som har en oppgave i gudstjenesten, skal i utgangspunktet være med når det er prosesjon. Denne flokken symboliserer menighetens vandring gjennom livet, med Jesus som går foran, på vei til det evige liv. De minste foran og prestene bakerst for å symbolisere ledernes ansvar for å få med seg folk både inn i Guds hus og på veien til det evige liv. Hvis det er utgangsprosesjon, gjennomføres denne i motsatt rekkefølge for å synliggjøre ledernes ansvar for å gå foran og vise vei ut i verden. Prosesjonen gir oss en fin mulighet til å involvere frivillige. Særlig barna syns det er stas å få lov å bære fram dåpsvann, brød, vin, tekstbok, blomster m.m. Vi har prosesjon på alle gudstjenester med dåp og/eller nattverd. Normalt skal alle som er involvert i gudstjenesten gå i prosesjon. Punkt 8: Takkoffer og opplysninger Kirkemøtet gir oss en mulighet til å gjennomføre takkoffer under salme før nattverd samtidig som nattverdselementene bæres frem. Dette for å synliggjøre tradisjonen tilbake til de første kristne gudstjenestene: takkofferet bestod av at folk hadde med seg mat som ble båret frem før nattverden. Det som ikke ble brukt til nattverd, ble etter gudstjenesten delt ut til de fattige. På kirkemøtet hevdet

6 noen kritiske røster at sammenblanding av takkoffer og nattverdselementer på denne måten kan signalisere at nattverden er noe vi må betale for å få. Det er derfor en valgfri ordning. Forbønnsgruppa og samlingdelgruppa ønsker å gjennomføre takkofferet slik vi har det nå. Først og fremst fordi det på denne måten er mulig å ha opplysningene på veggen samtidig. Det ble også uttrykt ønske om å kutte ut innsamling rundt alteret og heller ha innsamling i benkene som normalform. Dette fordi det er en forutsigbar ordning med tanke på planlegging av gudstjenesten og fordi det er en grei måte å involvere frivillige på. I dag er det slik at kollektørene får forskjellige beskjeder om hva de skal gjøre med takkofferet når de kommer fram til alterringen. Det bør være likt hver gang. Takkoffer samles inn i benkene etter forbønnen. Det spilles instrumentalmusikk, og opplysningene blir vist på veggen. Kollektørene går sammen opp til alterringen og blir stående med kollektkurvene mens liturgen ber takkofferbønn. Deretter tar liturgen imot kurvene og setter dem på alteret. Kollektørene går samlet ned igjen. Takkofferet kan unntaksvis samles inn ved utgangen. I så fall må opplysningene vises under postludium og liturgen gjøre menigheten oppmerksom på dette. Punkt 9: Dåpsfrekvens og antall dåpsbarn I Søgne er vi i den heldige situasjon at mange ønsker å døpe barna sine. Vi har ca. 80 dåpsbarn i året. På noen av disse gudstjenestene er det ønskelig å begrense antall dåpsbarn. Når det gjelder gamlekirka, har staben kommet fram til at vi av plasshensyn ikke kan ha flere enn 6 dåpsbarn. I de andre to kirkene er noen av gudstjenestene av en slik karakter at gudstjenestene blir for lange hvis vi har veldig mange dåpsbarn. Hvis vi totalt har ca. 30 gudstjenester i året med mulighet for dåp, går det fint å ta imot alle som ønsker å døpe barna sine i Søgne. Det settes opp ca. 30 gudstjenester i året med mulighet for dåp. I Søgne gamle kirke er det plass til 6 dåpsbarn. På konfirmasjonsgudstjeneste i Langenes arbeidskirke er det plass til 2 dåpsbarn. På gudstjeneste med konfirmantdåp er det plass til 2 dåpsbarn i tillegg til konfirmantene. På Barnas misjonsdag, LysVåkengudstjeneste og gudstjeneste med 6-årsbok er det plass til 5 dåpsbarn. På gudstjeneste med 50-årskonfirmanter er det plass til 6. Punkt 10: Gudstjenestens hovedstrukturer Med utgangspunkt i uttalelser fra de tre gruppene, har kapellan, daglig leder, diakon og Liv Gautestad satt opp et forslag til 4 forskjellige hovedstrukturer for gudstjenestene i Søgne menighet. En gudstjeneste i Søgne skal normalt følge èn av disse 4 strukturene. Menighetsrådet skal vedta hvor ofte de ulike strukturene skal benyttes i løpet av et kirkeår. Det bør likevel være mulig med en viss grad av fleksibilitet hvis liturg og organist finner ut at det er hensiktsmessig å bytte struktur på enkelte gudstjenester. Gudstjeneste uten nattverd (nr. 2) er naturlig å bruke på mange av dåpsgudstjenestene, julaften, konfirmantpresentasjon, 17. mai og når pensjonister får en spesiell invitasjon til gudstjeneste. Forenklet gudstjeneste med nattverd (nr. 3) er naturlig å bruke på gudstjenester på Betania, tårnagentgudstjeneste, gudstjeneste med menighetsklubben, prosjektgudstjeneste med konfirmantene, høstens ung messe, 7-åringenes Kristuskransgudstjeneste og på noen av de som familiekoret er med på. Gudstjenester med både dåp og nattverd bør også bruke denne strukturen. Forenklet gudstjeneste uten nattverd (nr. 4) er naturlig å bruke på barnas misjonsdag m/barneforeningen Ruth og 5-årsklubben, 4-årsgudstjeneste, 6-årsgudstjeneste, palmesøndag m/ 8-

7 årsklubb, LysVåken-gudstjeneste, vårens ung messe og på lysmesse og andre som familiekoret er med på. På mange av disse gudstjenestene er det også naturlig å ha dåp. Noen få gudstjenester har sin egen spesielle liturgi: Friluftsmøte i Hellevika, Tomasmesse, langfredag og gudstjeneste med påskemusikal. Resten av gudstjenestene kan bruke struktur nr. 1; gudstjeneste med nattverd. Forslag til hovedstrukturer for gudstjenestene i Søgne vedtas med følgende frekvens som retningsgivende i løpet av et år: Gudstjeneste med nattverd (struktur nr. 1): 17 Gudstjeneste uten nattverd (struktur nr. 2): 23 Forenklet gudstjeneste med nattverd (struktur nr. 3): 25 Forenklet gudstjeneste uten nattverd (struktur nr. 4): 10 Egen liturgi: 4 De ulike strukturenes frekvens må evalueres og vurderes underveis i 4-årsperioden.

8 1. Gudstjeneste med nattverd 2. Gudstjeneste uten nattverd 3. Forenklet gudstjeneste med nattverd 4. Forenklet gudstjeneste uten nattverd SAMLING SAMLING SAMLING SAMLING Klokkeringing Klokkeringing Klokkeringing Klokkeringing Info om dagens gudstjeneste Info om dagens gudstjeneste Info om dagens gudstjeneste Info om dagens gudstjeneste Kort stillhet Kort stillhet Kort stillhet Kort stillhet 3 klokkeslag 3 klokkeslag 3 klokkeslag 3 klokkeslag Preludium Preludium Preludium Preludium Inngangssalme Inngangssalme Inngangssalme Inngangssalme Inngangsord Inngangsord Inngangsord Inngangsord Samlingsbønn nr. 4 Samlingsbønn nr. 4 Samlingsbønn nr. 4 Samlingsbønn nr. 4 Syndsbekjennelse nr. 2 Syndsbekjennelse nr. 2 Syndsbekjennelse nr. 2 Syndsbekjennelse nr. 2 Løftesord Løftesord Løftesord Løftesord Kyrie Kyrie Kyrie Kyrie Gloria Gloria Gloria Gloria (Dåp) (Dåp) (Dåp) ORDET ORDET ORDET ORDET Første lesning Første lesning Første lesning Salme Salme Salme Andre lesning Andre lesning Salme Salme Preken m/prekentekst Preken m/prekentekst Preken m/prekentekst Preken m/prekentekst Trosbekjennelsen (Trosbekjennelsen) (Trosbekjennelsen) (Trosbekjennelsen) Salme Salme Salme Salme FORBØNN FORBØNN FORBØNN FORBØNN Forbønn for kirken og verden Forbønn for kirken og verden Forbønn for kirken og verden Forbønn for kirken og verden Fadervår Fadervår Minnes de gravlagte Minnes de gravlagte Minnes de gravlagte Minnes de gravlagte Takkoffer m/ opplysninger på vegg Takkoffer m/ opplysninger på vegg Takkoffer m/ opplysninger på vegg Takkoffer m/ opplysninger på vegg NATTVERD NATTVERD SENDELSE SENDELSE SENDELSE SENDELSE Sluttsalme Sluttsalme Sluttsalme Velsignelse Velsignelse Velsignelse Velsignelse 3 x 3 klokkeslag 3 x 3 klokkeslag 3 x 3 klokkeslag 3 x 3 klokkeslag Postludium Postludium Postludium Postludium Utsendelse Utsendelse Utsendelse Utsendelse

9 Punkt 11: Fadervår Høsten 2011 lanseres hele Bibelen med ny oversettelse. Kapellan og sokneprest finner det meget naturlig at Fadervår blir bedt i ny oversettelse på gudstjenester i Søgne. Prestene er også av den oppfatning at folk flest setter pris på at vi vanligvis ikke synger Fadervår. Da er det lett å være med og be uavhengig av hvor ofte man går på gudstjeneste oversettelsen brukes i Fadervår. Fadervår skal normalt fremsies og kan unntaksvis synges. Punkt 12: Trosbekjennelsen er basert på hvordan vi gjør det i dag. Den apostoliske trosbekjennelsen brukes på gudstjenester i Søgne menighet. Den nikenske trosbekjennelsen brukes på 1.juledag. Trosbekjennelsen skal normalt fremsies og kan unntaksvis synges. Punkt 13: Bruk av medliturger Gudstjenestereformen legger opp til stor grad av involvering. Alle med liturgiske oppgaver i en gudstjeneste skal nå få betegnelsen medliturger. I Søgne menighet har vi allerede mange involverte i gjennomføringen av gudstjenestene. Dette er noe vi kan være både glade for og stolte av. Samtidig gir reformen oss en mulighet til å sette fokus på å involvere enda flere. Prester og organister har hovedansvaret for å øke antall involverte i gudstjenestene. Stab, gudstjenesteutvalg og menighetsråd har et medansvar og skal være viktige samarbeidspartnere. Punkt 14: Bruk av liturgiske klær for ikke-vigslede medliturger Assisterende gudstjenesteledere bærer alba. Andre Ikke-vigslede medliturger bruker ikke liturgiske klær. Punkt 15: Sitte eller stå I Alminnelige bestemmelser (side 3) står det at menigheten nå skal stå under prosesjoner, lesning av evangelietekst, trosbekjennelsen, når en minnes de døde, under nattverdliturgien og under velsignelsen. Menighetsrådet bestemmer om menigheten skal stå under første og siste salme og eventuelt under andre ledd enn de som er nevnt ovenfor. Menigheten står under første og siste salme. Punkt 16: Bruk av litanier Pr. i dag skal litaniet brukes i fastetiden og på bots- og bededag. Alminnelige bestemmelser (side 9) gir menighetsrådet myndighet til å avgjøre bruken av litanier. Prester og organister er enige om at fastetiden har så mange forskjellige gudstjenester at det er vanskelig å få til en jevn bruk av litaniet. Men det er ønskelig å fremheve bots- og bededags særskilte karakter ved å bruke litaniet der. Litaniet utgår i fastetiden, men brukes fast på bots- og bededag.

10 Punkt 17: Valg av kirker på høytidsdagene er basert på hvordan det gjøres i dag. 1. juledag, 1. påskedag og 1. pinsedag feires i Søgne hovedkirke. Punkt 18: Trosopplæring og gudstjeneste er basert på Søgne menighets plan for trosopplæring : Søgne menighets plan for trosopplæring integreres i gudstjenestene på følgende måte: - Dåpsgudstjenester - 4-åringene får utdelt bok på gudstjenester i Langenes arbeidskirke og Søgne hovedkirke om høsten - 5-åringer som har deltatt på 5-årsklubb blir invitert til Barnas misjonsdag for å synge og få utdelt diplom. - 6-åringene feirer skolestart og får utdelt 6-årsbok på gudstjeneste søndag før skolestart - 7-åringer som har gjennomført 7-årsklubb deltar på Kristuskransgudstjeneste 2.søndag i advent - 8-åringer som har gjennomført 8-årsklubb deltar på gudstjeneste palmesøndag - 9-åringer er med på tårnagentgudstjeneste om våren - 10-åringer er med på LysVåken-gudstjeneste første søndag i advent - 11-åringer som har gjennomført juniorkonfirmantopplegg, er med på en gudstjeneste om våren - Konfirmantene har obligatorisk oppmøte på konfirmantpresentasjon, ung messe og konfirmasjonsgudstjenesten. De gjennomfører prosjektgudstjeneste og er medliturger på utvalgte gudstjenester. Punkt 19: Misjon og gudstjeneste er basert på Søgne menighets handlingsplan Misjonsutvalget bidrar til å sette ekstra fokus på misjon èn gudstjeneste i semesteret. På de fleste gudstjenestene ber vi for bispedømmets samarbeidsbispedømme i Kamerun, for menighetens misjonsprosjekt og for folk fra Søgne som driver misjons- og nødhjelpsarbeid. Punkt 20: Diakoni og gudstjeneste er basert på Søgne menighets handlingsplan og diakoniplan. Diakoniutvalget har ansvar for 3 gudstjenester i året: Gudstjeneste med menighetsklubben om våren, diakoniens søndag om høsten og allehelgenskveld. I tillegg inviterer utvalget alle pensjonister til gudstjeneste på forsommeren og steller i stand kirkekaffe. Vi ønsker å gi alle gudstjenester et diakonalt preg ved å ha kirkeverter som ønsker velkommen, kirkerom som er tilrettelagte for alle, bønnekrukke, tilbud om forbønn etter gudstjenesten og kirkekaffe. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å involvere små og store i gudstjenestene slik at flest mulig kjenner seg hjemme i kirka. Punkt 21: Musikk og gudstjeneste er basert på Søgne menighets handlingsplan.

11 Vi ønsker at gudstjenestene i Søgne skal ha et rikt og variert musikkliv med mange forskjellige sjangre representert. I forbindelse med ny lokal grunnordning har organister et hovedansvar for å finne forsangere til flest mulig gudstjenester. Gudstjenesteutvalg, stab, menighetsråd og menighetens kor er naturlige samarbeidspartnere. Menighetsrådet vedtar forslag til lokal grunnordning for gudstjenestene i Søgne menighet slik det går fram av forslag til vedtak i pkt i saksframstillingen. Vedtaket gjøres for perioden på 4 år, fra og med 1.søndag i advent 2011 til og med siste søndag i kirkeåret 2015, jfr. pkt. 1 i saksframstillingen. Saken legges fram for menighetsmøtet i Søgne menighet for uttalelse 20. november 2011, jfr. pkt. 2 i saksframstillingen. Vedtak

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd»

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd» A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet foreslår i alt fire ordninger: Gudstjeneste med dåp og Temagudstjeneste med med eller uten med (Kneling rundt eller uten dåp og med 1 eller uten (Inkl. gudstjenester

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker)

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) 1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Hakadal menighet opprettet et gudstjenesteutvalg 14. november 2011 for å arbeide frem et forslag til ny lokal grunnordning for gudstjenester

Detaljer

Lokal grunnordning for Riska sokn

Lokal grunnordning for Riska sokn (forslag til) Lokal grunnordning for Riska sokn Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt iriska menighetsråd / / for perioden 1. søndag i advent 2012 til 1. søndag i advent 2014. 1 A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet

Detaljer

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Vedtatt i Hinna menighetsråd 03.06.2015. Godkjent av Stavanger biskop 24.10.2015 A Hovedgudstjeneste Vi har én grunnstruktur for hovedgudstjenestene, se vedlegg.

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning HEDALEN sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt Hedalen menighetsråd 24_/05_/_2012. A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET Tid: Søndag 16. september 2012, etter gudstjenesten Sted: Fjellhamar kirke, Sal F (underetasjen) Saksliste FMM 5/2012: Ny lokal grunnordning for menighetens gudstjenester

Detaljer

Gudstjenesteordning 2012

Gudstjenesteordning 2012 DEN NORSKE KIRKE I LINDESNES Gudstjenesteordning 2012 www.lindesnes.kirken.no Hjertelig velkommen til gudstjeneste! I snart 2000 år har den kristne kirke feiret gudstjenester. Formen på denne har variert

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning STRUSSHAMN SOKN Forslag til ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Strusshamn menighetsråd; 26/06, 12/09 og 17/10-2012. Presentasjon og høring på Menighetsmøte onsdag

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 1_, navn: Høymesse

Detaljer

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Menighetsrådet inviterer menighetsmøtet til å uttale seg om tre saker, nemlig forordnede gudstjenester i Fjell, soknegrensene mot Strømsø og

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Gudstjenesteutvalgets forslag er her skrevet i BLÅTT. Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor

Detaljer

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Samling Preludium med prosesjon ( ) Bare prosesjon ved dåp, konfirmasjon, på høytidsdager og spesielle gudstjenester. Nattverdselementene bæres inn og

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?», side 27 35. Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt av Østenstad menighetsråd dato 05/09/12 Tidsrom vedtaket gjelder for: Vedtaket gjelder for 2 år fra 1.s.i advent 2012

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Austmarka sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Austmarka menighetsråd _30_/_5_/_2012_ A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste Lokal grunnordning for Klæbu menighet Vedtatt i Klæbu menighetsråd 18.09.2012. A Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Klæbu menighet. Vedtatt i Klæbu menighetsråd

Detaljer

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 A Hovedgudstjenesten 1 Ordning for hovedgudstjeneste er oppsatt etter kirkerådets retningslinjer

Detaljer

Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn

Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn Forslag til ordning for hovedgudstjenesten for Holla og Helgen menighet Utarbeidet av liturgiutvalget 28. august 2012.; Revidert ettes gudstjeneste 25. september

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

Høymesse Gudstjeneste Familiegudstjeneste/familiemesse (Små- og store-gudstjeneste) 2. Gudstjeneste med dåp (og nattverd) 1.

Høymesse Gudstjeneste Familiegudstjeneste/familiemesse (Små- og store-gudstjeneste) 2. Gudstjeneste med dåp (og nattverd) 1. Gudstjenestereformen, Fjell menighet A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side 2.25 2.26) har menighetsrådet vedtatt følgende type(r) hovedgudstjeneste: Høymesse Gudstjeneste

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 2_, navn: _Familiegudstjenesten

Detaljer

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST 2012 Sak: Gudstjenestereformen forslag til foreløpig lokal grunnordning Dette dokumentet er utarbeidet av gudstjenesteutvalget i Frogner menighet og ble

Detaljer

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE I SAMLING 1 Forberedelse Klokkeringing Informasjon om dagens gudstjeneste La oss være stille for Gud Kort stillhet. Tre klokkeslag 2 Preludium / Inngangssalme 3 Inngangsord

Detaljer

Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt kl

Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt kl Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt. 2016 kl. 11.00 20. søndag i treenighetstiden NRK Radio Velkommen til gudstjeneste i Elverhøy kirke! Bokstaven M - står for menighet A - for alle (liturg

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR FAMILIEGUDSTJENESTE (G3) Familiegudstjenestene kan ha dåp eller nattverd, men ikke begge deler. Gudstjenestene bør være korte, ikke over 1 time. L = liturg ML = medliturg

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

Regelverket er utformet som - Alminnelige bestemmelser - Liturgiteksten i Ordning for hovedgudstjeneste - Rubrikker i Ordning for hovedgudstjeneste

Regelverket er utformet som - Alminnelige bestemmelser - Liturgiteksten i Ordning for hovedgudstjeneste - Rubrikker i Ordning for hovedgudstjeneste Fra Gudstjenesteboken 2011 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten

Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten Fastsatt av Kirkemøtet xxxxx i medhold av kongelig resolusjon 13. oktober 2006 med hjemmel i Kongeriket Norges Grundlov 17. mai 1814 16. A Innledning B Bestemmelser

Detaljer

Fra Gudstjenesteboken 2011

Fra Gudstjenesteboken 2011 Fra Gudstjenesteboken 2011 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i "Sammen for Guds ansikt" (Kirkerådet 2011), side 63-70.

Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i Sammen for Guds ansikt (Kirkerådet 2011), side 63-70. Lokal grunnordning Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i "Sammen for Guds ansikt" (Kirkerådet 2011), side 63-70. Frogner sokn, Oslo Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE

gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE I SAMLING Klokkeringing Informasjon om dagens gudstjeneste 3 klokkeslag Preludium Inngangssalme (se nummertavle) Inngangsord

Detaljer

New York. Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus.

New York. Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus. Gudstjeneste i Sjømannskirken New York SAMLING Informasjon om gudstjenesten og tre bønneslag Preludium Salme Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus. Amen! Samlingsbønn

Detaljer

Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr

Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr 1 Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr. 21.08.2012 SAMLING Forberedelse Inngangssalme Inngangsord Samlingsbønn Bønnerop Kyrie Lovsang Gloria Dåp ORDET Første lesning Andre lesning Evangelium innledes

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste KM 7.1.1/11 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste er fastsatt av Kirkemøtet 10. april 2011 til bruk i medhold av kongelig

Detaljer

modell for vedtak om lokal grunnordning

modell for vedtak om lokal grunnordning modell for vedtak om lokal grunnordning elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing Før

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDLEN MENIGHET ORDNING FOR LTERNTIV HOVEDGUDSTJENESTE (G2) Ca. 4-6 gudstjenester i året skal følge denne ordninga. L = liturg ML = medliturg = alle Sist revidert 19.11.2015 Side 1 I. SMLING Klokkeringing

Detaljer

Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. LOKAL ORDNING FOR GUDSTJENESTE I EIDE KIRKE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

I. SAMLING. 1. FORBEREDELSE Klokkeringing - uten de avsluttende tre slag. 2. INNGANGSSALME

I. SAMLING. 1. FORBEREDELSE Klokkeringing - uten de avsluttende tre slag. 2. INNGANGSSALME Et eksempel på mal for en ganske kort gudstjeneste etter forslag til ny gudstjeneste for Den norske kirke ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser?

Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hallvard Olavson Mosdøl Hvordan kan et kurs se ut? Avhengig av en rekke faktorer Mandat Målgruppe Rammer Læringsmål Faglig innhold Pedagogisk opplegg Administrasjon

Detaljer

Klokkeringing / Forberedelse

Klokkeringing / Forberedelse Forslag til grunnordning for hovedgudstjenester i Frogner kirke til behandling på menighetsmøte 8. september 2013 Den grunnleggende strukturen for hovedgudstjenester ligger i høymesseliturgien. Hovedgudstjeneste

Detaljer

1 FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

1 FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE FLEKKEFJORD MENIGHET I. SAMLING 1 FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

HØYMESSEN I PAULUS OG SOFIENBERG MENIGHET

HØYMESSEN I PAULUS OG SOFIENBERG MENIGHET 1 HØYMESSEN I PAULUS OG SOFIENBERG MENIGHET I SAMLING Forberedelse Klokkeringing, avsluttes med 3 slag. Inngangssalme med prosesjon Nådehilsen og Inngangsord Samlingsbønn Enten: A: Hellige Gud, vi er kommet

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste

Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste KM 08.1.1/10 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste er fastsatt av Kirkemøtet xxxxx til bruk i medhold av kongelig resolusjon

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Hverdagsmesse med musikk

Hverdagsmesse med musikk Hverdagsmesse med musikk Kapellet, Domus Theologica - 1 - Hverdagsmesse Kapellet, Domus Theologica L: Liturg eller leder, ML: Medliturg, M: Menighet, A: Alle Samling Inngangssalme Alle står Inngangsord

Detaljer

REFERATER Godkjenning av referat fra foregående møte, 28.08.2012 Vedlegg: Referat fra 28.08.2012. Vedtak: Referatet fra 28.08.2012 godkjennes.

REFERATER Godkjenning av referat fra foregående møte, 28.08.2012 Vedlegg: Referat fra 28.08.2012. Vedtak: Referatet fra 28.08.2012 godkjennes. MODUM MENIGHETSRÅD Åmot, 25.09.12 Referat fra møte i Modum menighetsråd Tid: tirsdag 25.09.12 kl. 19.00-22.00. Sted: Åmot kirke, skolestua Tilstede: Menighetsrådets medlemmer: Terje Enger Gulbrandsen (leder),

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 04/10 Kirkemøtet 2010

DEN NORSKE KIRKE KM 04/10 Kirkemøtet 2010 DEN NORSKE KIRKE KM 04/10 Kirkemøtet 2010 Fra den foreløpige protokollen Gudstjenestereformen hovedgudstjenesten Merknader fra kirkemøtekomiteen og Kirkemøtets vedtak I hovedsak slutter komiteen seg til

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser

GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser DEN NORSKE KIRKE KR 25/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-29. 05.2010 Saksbehandler: Lillian Dittmann Referanser: Saksdokumenter: GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser

Detaljer

HØYMESSE. I Røros menighet benyttes både norsk og sørsamisk. Den sørsamiske tekstvarianten til Herrens bønn. Salmene annonseres også på salmetavlen.

HØYMESSE. I Røros menighet benyttes både norsk og sørsamisk. Den sørsamiske tekstvarianten til Herrens bønn. Salmene annonseres også på salmetavlen. HØYMESSE I fastetiden utelates lovsangen Gloria og alle halleluja-ledd. Litaniet (NoS 951) benyttes som forbønn. Følgende forkortelser benyttes i heftet: L Liturg ML Medliturg M Menighet A Alle Salmene

Detaljer

Lokal grunnordning for Nordreisa Sokn

Lokal grunnordning for Nordreisa Sokn Lokal grunnordning for Nordreisa Sokn Hovedgudstjeneste Høymesse og Høymesse med skriftemål Vedtatt av Nordreisa menighetsråd 14.2.2013 etter biskopens anbefalinger 2 2/3- ordning Høymesse 3 4 Vedtak om

Detaljer

GJERPEN, arbeidsutkast pr. jan 12: Ordning for hovedgudstjeneste

GJERPEN, arbeidsutkast pr. jan 12: Ordning for hovedgudstjeneste Fra Gudstjenesteboken 2011 GJERPEN, arbeidsutkast pr. jan 12: Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Innledning

Detaljer

Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Tekstbok (KM) Hva kommer senere? GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:

Detaljer

JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTEN I HOEGGEN SOKN. Forslag til revidert «Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten», 2017.

JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTEN I HOEGGEN SOKN. Forslag til revidert «Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten», 2017. JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTEN I HOEGGEN SOKN Forslag til revidert «Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten», 2017. Menighetsrådet legger dette forslaget fram for menighetsmøtet for drøfting 1. juni

Detaljer

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke - Vardø kirke - Klokkeslett: 11:00 Dag i kirkeåret: Liturgisk farge: Prest: Organist: Kirketjener: Klokker: og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. La oss være stille for Gud

Detaljer

Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner NN til KM 2011.doc

Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner NN til KM 2011.doc DEN NORSKE KIRKE KM 7.1/11 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KR 25/10, BM 18/10, BM 30/10, KM 08/10, KR 09/11 Saksdokumenter: KM 7.1.1/11 KM 7.1.2/11 KM 7.1.3/11 KM 7.1.4/11 Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer

Forslag til de enkelte leddene. 18. Takksigelse og bønn (s. 11 13)

Forslag til de enkelte leddene. 18. Takksigelse og bønn (s. 11 13) DEN NORSKE KIRKE KM 05/10 Kirkemøtet 2010 Fra den foreløpige protokollen Gudstjenestereformen - nattverdliturgi Merknader fra kirkemøtekomiteen og Kirkemøtets vedtak Generelt Komiteen er i hovedsak godt

Detaljer

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009 Høytidsgudstjeneste Juledag 2009 Gledelig Kristmesse! Juledagen var fra gammelt av den største festdagen i julehøytiden. Dette speiles fortsatt i flere språk, deriblant engelsk hvor denne dagen kalles

Detaljer

ordning for hovedgudstjeneste

ordning for hovedgudstjeneste ordning for hovedgudstjeneste (uten dåp) I. samling 1 Forberedelse og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. 2 Inngangssalme Før inngangssalmen kan det spilles et preludium, normalt som forspill til salmen,

Detaljer

Forslag til vedtak om lokal grunnordning

Forslag til vedtak om lokal grunnordning Forslag til vedtak om lokal grunnordning Figgjo menighet, Bogafjell sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Menighetsutvalg for Figgjo menighet 28.08.2012 og Bogafjell sokneråd??.09.2012.

Detaljer

II. ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTEN

II. ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTEN II. ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTEN Veiledning om hovedgudstjenesten, se s.000 Her gjengis hovedgudstjenesten i fullstendig form, med de liturgiske tekster som er mest sentrale. Ved de fleste ledd er det

Detaljer

el møtt til L = Liturg ML = Medliturg K = Kyrkjelyd Salmenumra heng på veggen Tingnes kirke Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke Ulnes kyrkje

el møtt til L = Liturg ML = Medliturg K = Kyrkjelyd Salmenumra heng på veggen Tingnes kirke Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke Ulnes kyrkje Tingnes kirke el møtt til Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke I Gudstenesta kjem vi saman for å søkja Gud. Gud tener oss, og vi blir rusta til teneste for kvarandre. Gud vil ha fellesskap med oss.

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Innledning s. 02 Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

SAMMEN FOR GUDS ANSIKT Ordning for Hovedgudstjenestene i Østre Aker kirke

SAMMEN FOR GUDS ANSIKT Ordning for Hovedgudstjenestene i Østre Aker kirke SMMEN FOR GUDS NSIKT Ordning for Hovedgudstjenestene i Østre ker kirke Vedtatt av Menighetsrådet 6.10.2014 Ordningen bygger på og erstatter tidligere grunnordning vedtatt av Østre ker menighetsråd [dato

Detaljer

Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05

Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05 Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05 Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Bryn menighetsråd././. A Hovedgudstjenester Ut fra struktureksemplene

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Dok.dato Tittel Dok.ID Ordning for hovegudstjeneste 50378

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Dok.dato Tittel Dok.ID Ordning for hovegudstjeneste 50378 KR 22/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-29. mai 2010 Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: KR 11/10 Saksdokumenter: Ordning for hovedgudstjeneste Dok.dato Tittel

Detaljer

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)?

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? p. Oddvar Moi Først litt generelt om SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN Når vi går inn og ut av kirken Når vi går inn i kirken, sørger vi for at vi

Detaljer

UKM 08/15. Søndag er gudstjenestedag!

UKM 08/15. Søndag er gudstjenestedag! UKM 08/15 Søndag er gudstjenestedag! Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud og

Detaljer

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. 1 Før gudstjenesten begynner, tar dåpsfølget

Detaljer

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat.

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. Fra Gudstjenesteboken 2011 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. I. SAMLING I.1 Strukturen i samlingsdelen s. 3 I.2 Samlingsdelen ledd for ledd s. 3 I.3 Særlige

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Presentasjon av medliturger i gudstjenesten

Presentasjon av medliturger i gudstjenesten Liturgiske byggeklosser til å integrere den verdensvide kirke i gudstjenesten. Her finner du forslag til liturgiske ledd som passer til misjonsmarkeringen. Tenk igjennom og legg til rette for at dette

Detaljer

Hverdagsmesse med musikk

Hverdagsmesse med musikk Hverdagsmesse med musikk Kapellet, Domus Theologica - 1 - Hverdagsmesse Kapellet, Domus Theologica L: Liturg eller leder, ML: Medliturg, M: Menighet, A: Alle Samling Inngangssalme (kan utgå) Alle står

Detaljer

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM 07/14 Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM-vedtak (sak05/03) om «Hva slags gudstjeneste vil vi ha?» satte fortgang i prosessen om revisjon av gudstjenesten.

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3. Gudstjeneste for alle i Skoklefall kirke. Lørdag 19. oktober klokka 1300 til 1500 ARBEIDSPROGRAM INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: 1. Kom, la oss samles ved Guds bord : og gjøre det i stand,

Detaljer

MESSE FOR DE FORFULGTE

MESSE FOR DE FORFULGTE MESSE FOR DE FORFULGTE Etter Den norske kirkes Ordning for hovedgudstjeneste, nærmere bestemt Temagudstjeneste For forfulgte. Om temagudstjeneste, se: Gudstjeneste for Den norske kirke, side 2.105. Om

Detaljer

Ny høymesseliturgi for Bakkehaugen menighet november 2013

Ny høymesseliturgi for Bakkehaugen menighet november 2013 Ny høymesseliturgi for Bakkehaugen menighet november 2013 I. SAMLING 1. Forberedelse Kirkerommet er åpent og klargjort fra kl. 10.30 Det er da anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Innføring s. 02 Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende.

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende. VIGSEL Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende. 1 VIGSEL I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra bryllupsfølget

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Alm bestemmelser sendt KR_sept10_2.doc 53776

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Alm bestemmelser sendt KR_sept10_2.doc 53776 DEN NORSKE KIRKE KR 44/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-17. september 2010 Saksbehandler: Øyvind Meling Referanser: KR 25/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 03.09.2010

Detaljer