En håndbok for LO og forbundene

Transkript

1 LOs Student- og elevmedlemskap better safe, than sorry En håndbok for LO og forbundene

2 Innhold FORORD 3 INNLEDNING Et helhetlig medlemskap 3 MEDLEMSKAPENE 3 Elevmedlemskapet 3 Studentmedlemskapet 4 Fradrag av medlemskontingent 4 De reelle kostnader for studentmedlemskapet 4 MEDLEMSFORDELER 5 Stipendordninger 5 LOfavør 5 LOfavør kollektiv hjem 5 Argumentasjonsliste 6 FORMÅL MED SATSING PÅ STUDENTER OG ELEVER 6 Hvorfor trenger studenter LO 6 Hvorfor trenger LO studenter 6 SAMARBEIDSAVTALER 7 RETNINGSLINJER VED INNMELDINGER OG HENVENDELSER Innmelding av nye medlemmer 7 Henvendelser fra medlemmer 7 AKTIVITETER OG KOORDINERING Koordinering av aktiviteter og informasjon mellom LO og forbundene 7 Aktiviteter råd og tips 8 Kartlegging 8 Planlegging 9 Særlig planlegging for møte med elever i videregående skole 10 Særlig planlegging for møte med studenter ved høgskole/universitet 10 Råd til studentverving 11 Gjennomføring 11 Evaluering 11 Oppfølgingsarbeid 12 MATERIELL 12 Dette materiellet er laget av LO 13 ANSVAR Forbundenes ansvar 13 LOs ansvar og tiltak 13 FORKLARING AV RAMMEAVTALEN Hvem kan tegne studentmedlemskap? 14 Hvem kan tegne elevmedlemskap? 14 Hvor skal studenten og eleven være medlem? 14 Tariffavtalen 15 Virksomheter uten tariffavtale 15 Konfliktsituasjon / plassoppsigelse 15 Organisatorisk tilknytning for student- og elevmedlemmet 16 RAMMEAVTALEN 16 NYTTIGE TELEFONNUMRE OG WEB ADRESSER LOs prosjektadministrasjon for student- og elevmedlemskapet 18 LOs distriktskontor 18 Forbundene 19 Universiteter og høgskoler 20 2

3 FORORD Dette er en håndbok for personer som skal informere om og synliggjøre LOs student- og elevmedlemskap og verve student- og elevmedlemmer. Du vil finne nyttig informasjon som både vil hjelpe deg til å kunne presentere de to medlemskapene og til å være forberedt både for spørsmål og aktiviteter. For LO og forbundene vil satsingen rettet mot studenter og langtidsutdannede være en stor utfordring som vi må ta i fellesskap. Det handler om å fange opp nye målgrupper, og om å skape en plattform som gjør at studenter ser på LO som en viktig organisasjon for dem. 1/3 av lønnstakerne i Norge er langtidsutdannede. LO har bare 1/8 av disse som medlemmer. Det er viktig at LO endrer sine tilbud i takt med samfunnet og er en attraktiv organisasjon for de fleste grupper. Medlemskapene må være godt forankret i vår egen organisasjon. Samtidig må ungdom bli godt kjent med at LO ivaretar studenter og elever som har jobb ved siden av studiet eller skolen. En forutsetning er at studenten og eleven holder sitt medlemskap vedlike og søker nødvendig informasjon. Det er dette budskapet vi skal nå ut med. Om vi lykkes avhenger av samarbeid lokalt og sentralt. Rammeavtalen mellom forbundene forplikter på tvers av forbundsgrensene til å samarbeide om student- og elevmedlemskapet. Den forteller om formål, avgrensninger, forbundsplasseringer, ansvar m.m. Rammeavtalen finner du bakerst i håndboka. Lykke til! ET HELHETLIG MEDLEMSKAP I dag har ca 70% av dagens elever i den videregående skolen en eller annen form for lønnet arbeid ved siden av skolen. Det finnes ingen tilsvarende undersøkelse blant studenter ved universitet og høgskoler, men vi har ingen grunn til å tro at det er en lavere andel som jobber ved siden av studiene. Andelen av disse som er student- eller elevmedlemmer i et LO-forbund er lav. Den største utfordringen for LO, er at de fleste studenter og elever ikke er organisert i sin jobbsituasjon. De har dermed ikke noe faglig vern, og heller ikke et forhold til LO som arbeidstakerorganisasjon. Det nye student- og elevmedlemskapet er et tilbud om et helhetlig medlemskap, som gjør det naturlig å bli ordinært medlem i et LO-forbund når man er ferdig med sin utdanning. MEDLEMSKAPENE Alle LO-forbundene har sammen etablert et helhetlig student- og elevmedlemskap. Lærlinger og personer som tar utdanning knyttet til etter- og videreutdanningsreformen omfattes ikke av disse medlemskapene. Elevmedlemskapet (E) Stort sett jobber elever vesentlig mindre enn studenter. Elever i den videregående skole blir tilbudt gratis elevmedlemskap som vil gi en god innføring i arbeidslivets spilleregler, enten man senere tar lærlingplass eller skal bli student. 3

4 I medlemskapet inngår; - Faglig veiledning knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. - Rett til å tegne LOfavør-forsikringer. - Kurs og skolering via forbundene, LO og AOF lokalt, regionalt og sentralt. - Forbundets fagblad. Elevmedlemskapet er gratis. Elevmedlemmer har anledning til å tegne studentmedlemskap for å få utvidede rettigheter. LOfavør-kortet innføres som dokumentasjon på medlemskapet. Enkelte forbund har medlemsfordeler utover rammeavtalen. Studentmedlemskap (S) Studentmedlemskapet ivaretar studenter som har jobb ved siden av studiene. Så lenge kontingenten er betalt, og pliktene oppfylt av medlemmet, forplikter vi oss til å hjelpe dem uansett hvor de jobber, og å gi dem LOfavør inkludert kollektiv hjem. I medlemskapet inngår; - Faglig bistand lokalt, knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. - Juridisk bistand fra forbund på ordinær måte. - Kollektiv hjemforsikring. - Rett til å tegne LOfavør-forsikringer. - Forbundets fagblad. - Kurs og skolering via forbundene, LO og AOF lokalt, regionalt og sentralt. - Medlemskontingenten er på kr 500,- i året. Dette er meget gunstig. LOfavør-kortet innføres som dokumentasjon på medlemskapet. Enkelte forbund har medlemsfordeler utover rammeavtalen. Fradrag av medlemskontingent For studentmedlemmer som er i lønnet arbeid og betaler skatt, gjelder de samme fradragsregler for fagforeningskontingenten som for ordinære medlemmer. Da de fleste studentmedlemmer ikke er på trekkavtale ved sin arbeidsplass, er det viktig at forbundene gjør sine studentmedlemmer oppmerksom på at de må ta vare på kvittering for betalt medlemskontingent slik at de får dokumentert dette i sin selvangivelse. De reelle kostnader for studentmedlemskapet Studentmedlemskap Kontingent per år 500,- Råd, veiledning og juridisk hjelp 0,- Fagblader 0,- Ordinær innbo forsikring 0,- Tilbud om jobbsøkerkurs og andre kurs 0,- LO Favør konseptet 0,- Skattefradrag - 500,- Reelle utgifter Kr 0,- 4

5 MEDLEMSFORDELER Når man skal selge et medlemskap er det vesentlig å få fram god argumentasjon på hvorfor man skal organisere seg i LO. Å være medlem i en fagforening er en del av et større fellesskap. Man bør da stille spørsmål som - hva er det som har gjort at vi lever i et velferdssamfunn som i dag? Hva er det som gjør at vi har en lønn vi kan leve av, og at vi alle kan ta ferie hvert år, at vi har en lov som gir oss trygghet mot at vi ikke skal arbeide under farlige forhold? At vi har sikret oss en inntekt selv om vi blir syke og ikke kan gå på jobb? For å vise noe av det fellesskapet LO familien står for, nevner vi noen av sakene som fagbevegelsen har kjempet fram gjennom forhandlinger og politisk påvirkning Første loven om syketrygd Stortinget vedtar 8-timers arbeidsdag, og en ukes ferie med lønn Den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne Lovfesting av tre ukers ferie med lønn Avtale om dagpenger under sykdom Kollektiv hjem forsikring innført Stortinget vedtar ny og utvidet arbeidsmiljølov Full lønn under sykdom. Lov om likestilling mellom kjønnene Ved tariffoppgjøret fikk man frivillig pensjonsalder (AFP) fra 62 år Forhandlet fram lengere ferie; 2 dager i 2001 og 2 dager i 2002 til sammen 5 uker ferie. Som eksempel på at det fortsatt er viktig å være organisert, kan vi se på nødvendigheten av så stå sammen når vi utsettes for angrep som kommer på våre opparbeidede rettigheter. For eksempel har det kommet forslag om kutt i sykelønnsordningen. Da gikk fagbevegelsen til felles protest. Tenk gjennom saker som LOs Sommerpatrulje har tatt tak i. De fleste fylker har mange gode eksempler. Bruk dem! I tillegg har vi også andre gode me dlemsfordeler som er viktig å få profilert. Stipendordninger (gjelder ikke student- og elevmedlemskapet) LO har et eget Utdanningsfond som er en del av medlemsfordelene. Fondet yter stipend både til heltids- og deltidsansatte. Du må ha vært ordinært medlem, (gjelder ikke student- og elevmedlemskap) i 3 år før du kan søke om støtte til utdanning. Stipendet størrelse er inntil kr ,- per studieår. LO-medlemmer i offentlig sektor har andre ordninger for støtte til medlemmer som tar utdanning. Sjekk ut forbundets internettsider. LOfavør Både som student- og elevmedlem får man nyte godt av LOfavør. Dette er et medlemskort for LO-medlemmer. Man kan blant annet få medlemsfordeler på bank, forsikring, kredittkort, reiser, elektriske artikler, bensin, boligalarm, hotellrom, strøm, eiendoms megling, kulturopplevelser m.m. LOfavør kollektiv hjem Kollektiv hjem er navnet på innboforsikringen som de fleste LO medlemmer har i sin kontingent. Dette gjelder også studentmedlemmer. Forsikringen har en ubegrenset forsikringssum. Den dekker enkeltgjenstander og samlinger opp til kr ,-. 5

6 Elevmedlemmer har ikke kollektiv hjem i medlemskapet. Dette fordi elever normalt er dekket gjennom sine foreldres forsikringer. Om ønskelig kan elevmedlemmer tegne studentmedlemskap og få de samme rettighetene. For mer informasjon om LOfavør: Medlemsservice telefon: , eller Internett: Argumentasjonsliste hvorfor skal du melde deg inn i LO? 1. Du har jobb ved siden av studiene. 2. Du vil ikke stå alene. 3. Du har merket at det meste går greit helt til det oppstår problemer. 4. Du er engasjert, ung, nysgjerrige og synes at arbeidslivet på mange måter er komplisert og uoversiktlig. 5. Du ønsker trygghet for arbeid og inntekt. 6. Du ønsker beskyttelse mot usaklig oppsigelse. 7. Du vil ha hjelp og støtte på arbeidsplassen av skolerte tillitsvalgte. 8. Du vil ha representasjon og påvirkningsmuligheter på arbeidsplassen. 9. Du vil verne om dagens rettigheter. 10. Du vil ha bedre arbeidstid, ubekvem tillegg og den femte ferieuke. 11. Du ønsker tilbud om skolering, kurs og konferanser. 12. Du ønsker å ha påvirkningsmuligheter nasjonalt og internasjonalt. 13. Du ønsker å benytte deg av LO Favør fordelene. 14. Du ønsker å benytte deg av muligheten til å søke utdanningsstipend i framtida. FORMÅL MED SATSING PÅ STUDENTER OG ELEVER Formålet er å gi studenter og elever bedre faglig vern når de er i deltidsarbeid. De bør på et tidlig tidspunkt få kjennskap til LO som arbeidstakerorganisasjon. LO og forbundene skal i fellesskap sikre at alle studentmedlemmers interesser knyttet til arbeidsplass blir ivaretatt uavhengig av arbeidsforholdets omfang eller varighet. Hvorfor trenger studenter LO? 17 års erfaring med LOs Sommerpatrulje viser at behovet for denne type medlemskap klart er tilstede. Vi har møtt ungdom som har fått lønna utbetalt i pizza og plastikksko. Ungdom er nye i arbeidslivet og mange arbeidsgivere utnytter dessverre deres manglende kompetanse om rettigheter i arbeidslivet. LO ønsker at introduksjonen til arbeidslivet skal være best mulig for den enkelte ungdom. Vi ønsker at de skal føle seg trygge, og LO-medlemskap gir dem ryggdekning, hjelp og støtte dersom de trenger det. Hvorfor trenger LO studenter? LO ønsker at studenter skal ha det bra i jobben ved siden av studiene. Ved at studenter godtar å jobbe for luselønn uten kontrakt, er de med å undergrave rettigheter som er kjempet fram. Studentene tilbys her å være med på laget, slik at alle ivaretar og videreutvikler rettighetene i arbeidslivet. Med vårt nye medlemskap vinner alle! 6

7 SAMARBEIDSAVTALER LO-kongressen i 2001 vedtok at studenter/langtidsutdannede er et prioritert satsingsområde. Da må vi ta dem på alvor. LO har inngått samarbeidsavtaler med Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU). Avtalene vil utvikle et samarbeid i gjensidig respekt for organisasjonenes selvstendighet og har som målsetting å; Styrke organisasjonenes innflytelse på samfunnsutviklingen Utveksle informasjon til gjensidig styrking av organisasjonene Samarbeidet kan blant annet utvikles gjennom prioriterte områder som utviklingen av høyere utdanning, studiefinansiering, EVU-reformen, Realkompetansereformen, informasjon/seminarer om rettigheter og plikter i arbeidslivet m.m. Samarbeidsavtalene anbefales også brukt for å skape nettverk lokalt i studentmiljøene. RETNINGSLINJER VED INNMELDINGER OG HENVENDELSER Innmelding av nye medlemmer Innmeldinger skal som hovedregel skje gjennom LOs innmeldingsblanketter eller på internett: Forbundene har egne nettsider for informasjon og innmeldinger. Det nye medlemmet vil etter kort tid motta brev fra LO der man ønskes velkommen og får informasjon om hvilket forbund man tilhører. Innmeldingen vil deretter bli oversendt til forbundet som følger sine rutiner for innmelding av nye medlemmer. Det er viktig at forbundene gir rask tilbakemelding til sine medlemmer. Henvendelser fra medlemmer Student- og elevmedlemmer skal henvende seg til det forbundet de er medlem av. De vil være registrert i forbundenes medlemsregister. Medlemmet må holde forbundet oppdatert om hjemmeadresse og arbeidsplass til en hver tid. LO har ikke eget medlemsregister, men får sine opplysninger fra forbundene. AKTIVITETER OG KOORDINERING Koordinering av aktiviteter og informasjon mellom LO og forbundene Alle forbundene har et ansvar for å aktivt delta i markedsføringen av medlemskapene. For å få dette best mulig til er man avhengig av noen tiltak, aktiviteter og retningslinjer. Tiltak, aktiviteter og retningslinjer: LO og de ulike forbundenes skoleaksjoner bør gjennomføres i alle fylker med målgruppene høgskoler, universiteter og videregående skoler. LOs Ungdomsutvalg i fylkene nedsetter en styringsgruppe for koordinering av LOs og forbundenes arbeid rettet mot utdanningsinstitusjonene. LOs ungdomssekretær koordinerer arbeidet i styringsgruppa. Forbundenes planlagte aksjoner mot målgruppene rapporteres til LOs ungdomssekretær i fylket. 7

8 LOs Ungdomssekretær har ansvar for å skaffe en total oversikt over forbundenes planlagte og gjennomførte besøk ved utdanningsinstitusjonene. Arbeid rettet mot den videregående skole bør i stor grad være besøk i klassene. Informasjon bør være av yrkesrettet karakter og bidra til nyrekruttering av medlemmer til LO og forbundene. Student- og elevaksjoner i LO regi gjennomføres med representanter fra LOs ungdomsutvalg i fylkene i samarbeid med forbundene. Styringsgruppa bør bestå av representanter fra LO og forbundenes lokale ledd. Referat fra møtene i styringsgruppene sendes LOs prosjektadministrasjon for student- og elevmedlemskapet. Aktiviteter råd og tips Dette kapitle er skrevet for å gjøre verving til en enklere oppgave. For å kunne gjøre en bra vervejobb er det viktig å kjenne medlemskapet. En må videre kjenne målgruppen. Den eller de som skal verve må også ha oversikt over hvilke mål som er gitt for vervingen og hvilke hjelpemidler som finnes. Det kan også være nyttig å vite hvem som vet mer om ulike spørsmål, og hvem det kan være lurt å henvise til. For å få kvalitet over arbeidet bør man gå metodisk til verks. I det følgende skal vi gå gjennom kartlegging, planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av arbeidet. Kartlegging Før det settes i gang en aksjon rettet mot elever i videregående skoler eller mot studenter ved høgskoler og universiteter, er det viktig å ha gjennomført et godt kartleggingsarbeid. Det er nødvendig å vite hvem vi skal møte, hvor den beste møteplassen er og hvordan vi får innpass. Det er viktig å få kartlagt: Hvilke utdanningsinstitusjoner har vi i området vårt? Hvilke utdanninger gis og hvilke utdanningsretninger har de forskjellige undervisningsstedene? Hvilke studentorganisasjoner finnes på studiestedet? Hvilke LO-forbund er inne på området/studiestedet? Har høgskolen filialer eller avdelinger ulike steder i fylket? Hvor mange elever/studenter finnes det innen de forskjellige studieretningene og på det enkelte undervisningssted? Hvilke steder er besøkt tidligere? Hvilke linjer og trinn/klasser? Hvilke erfaringer har vi fra disse besøkene? Videre er det viktig å kartlegge egne ressurser. Hvilke ressurspersoner har vi som vi kan benytte i dette arbeidet? Det er viktig at de som møter studentene og elevene kjenner noe til det å være student og elev. Alle har vært elev på en eller annen måte, men ikke alle har vært studenter. Det ideelle er at vedkommende (en av dem) som møter har høgskole/universitetsutdanning og kanskje har gått på samme høgskole/universitet. Det er også en fordel hvis vedkommende (en av dem) har samme eller lignende utdanning, men dette er som regel ikke avgørende. Sett av god tid til kartlegging. Dette kan være tidsbesparende. 8

9 Planlegging God planlegging øker sannsynligheten for et godt resultat. Mange fagforbund har ønske om å møte elevene i den videregående skole. Det kan skape noen problemer hvis forbundene ikke vet om hverandre. Skoleaksjonen skal derfor koordineres via LOs ungdomssekretær i fylket og den lokale styringsgruppa. Erfaringer har vist at når hvert enkelt forbund gjennomfører skolebesøk uten koordinering via LO, skaper det problemer for andre. Flere forbund er blitt nektet adgang til skoler og klasser fordi skolen er av den oppfatning at «fagbevegelsen allerede har vært på besøk». Vår anbefaling er derfor at det tas kontakt med LOs ungdomssekretær i fylket, så tidlig som mulig i planleggingsfasen. Erfaringer viser også at det på mange skoler er lettere å «komme inn» gjennom LO-systemet, enn ved at det enkelte forbund henvender seg direkte. Et samarbeid mellom de LO-forbundene som har interesse av å møte studentene ved høgskolene er nødvendig, slik at det ikke oppstår konkurranse og ugreie forhold. Det er mange spørsmål som skal besvares og ting som skal avklares i en planleggingsfase: Hvor omfattende skal aksjonen være? Skal alle som er under utdanning få tilbud om besøk, eller skal det være en selektiv aksjon? Hvilke elever i videregående skal besøkes? Hvilke studenter ved hvilke linjer skal besøkes? Skal aktiviteten rettes mot spesielle områder/undervisningssteder/linjer? Hvordan skal vi profilere oss? Hvilke medlemstilbud er generelle og hvilke er spesielle for de vi skal møte? Hvilke politiske saker er de opptatt av? Hvordan skal det presenteres? Hvilke hjelpemidler skal brukes? Hvordan skal arbeidsoppgavene fordeles? Hvem besøker hvem? Hvilke økonomiske ressurser har vi til rådighet? Å ha en klar målsetting for arbeidet er også viktig. En slik målsetting kan være en generell bevisstgjøring av studenter og elever om fagbevegelsens arbeid og rolle i samfunnet. Dette er også nedfelt i undervisningsplanene. Vi vet av erfaring at det i dag ikke vies nok oppmerksomhet til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes rolle i samfunnet i den videregående skole. For å finne ut hvor vellykket en aksjon har vært, er det viktig også å ha satt seg noen kvantitative mål. Målene bør være så konkrete som mulige. Som eksempel kan nevnes: Verve X antall elevmedlemmer. Verve X antall studentmedlemmer. Gjennomføre X informasjonstimer i klassene. Besøke X antall skoler/ utdanningsinstitusjoner. Ha stands på X undervisningssteder. Lage og distribuere X antall informasjonsskriv. Dele ut X antall løpesedler/vervebrosjyrer. Ta gjerne kontakt med LOs ungdomssekretærer for tips. 9

10 Særlig planlegging for møte med elever i videregående skole Vi har noe å tilby som læreplanen faktisk sier elevene skal gjennom. I læreplanene i videregående skole står det at elevene skal tilegne seg kunnskap nettopp om det vi kan snakke om. Dette er et utdrag fra læreplanen i samfunnslære: - Gjennom faget samfunnslære skal elevene skaffe seg kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, og hvordan de selv kan bidra til å forme framtiden. For nettopp troen på at den enkelte har ansvar og muligheter til å forme samfunnet rundt seg, må være en sentral del av opplæringen. Det skapende mennesket må ha framtidstro og mot til å møte de mange utfordringene, både her hjemme og i det internasjonale samfunnet. Ikke minst stiller miljøproblemene og økende ulikheter i fordelingen av verdens goder krav til hver og en av oss. Elevene vil møte et arbeidsliv i stadig forandring og der arbeid i dag ikke er noen selvfølge. Samfunnslæren vil peke på mulighetene for elevene til selv å være med på å utvikle arbeidsplasser gjerne med utgangspunkt i lokalt ressursgrunnlag. En skriftlig henvendelse til skolene med et telefonnummer som vi kan nås på, er svært viktig. Forvent ikke at alle vil svare i første runde. Legg inn i beregningen at henvendelsen må purres opp. Det er også nødvendig å være åpen i forhold til tidspunkt for når det passer inn i undervisningen at vi kommer. Vær derfor fleksibel i forhold til når skolene kan passe dette inn i undervisningssammenhengen. Forskjellige skoler kan legge opp undervisningen på forskjellig måter, og dette må vi tilpasse oss. Når avtaler er gjort og dere skal inn i klassen, er det viktig å møte godt forberedt og være kjent med det stoffet som skal formidles. Vi har ikke laget noe fast stolpemanuskript i dette heftet fordi alle bør ha gjennomarbeidet sitt eget opplegg for hvordan de ønsker at en undervisningstime skal formidles. Med andre ord; ha laget seg sin egen stil. Særlig planlegging for møte med studenter ved høgskole/universitet Universitet finnes i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er høgskoler i alle fylker. Avdelinger er spredt innenfor fylkene. Det finnes også desentraliserte tilbud. Det er viktig at fylkene kartlegger området sitt. Også med tanke på alle de ulike studiene som den enkelte utdanningsinstitusjon tilbyr. I og med at det er et stort mangfold av både studiesteder og studier er det nødvendig at den enkelte tar stilling til hvor «støtet» skal settes inn. Det betyr at dere kan velge en generell innfallsvinkel til høgskolen/universitet, eller om dere ønsker å gå direkte inn i de studiene der dere mener at vi har noe spesielt å tilby. For å komme i kontakt med studentmassen, er det viktig å være til stede og presentere tilbudet vårt ved starten av studieåret. For å opprettholde tilbudet må det drives fortløpende oppfølging gjennom hele studieåret, og med en ekstra innsats ved hvert høstsemester. Et viktig tidspunkt å være til stede på, er når de nye studentene hilses velkommen ved den offisielle åpningen av studieåret. Det bør opprettes en fast plass (stand) sentralt plassert på høgskolen eller universitetet, hvor de fleste studentene kommer innom i løpet av dagen. Vanligvis er dette også stedet der ulike typer organisasjoner pleier å stå og presentere seg. På en slik plass kan ulikt materiell ligge også i de periodene plassen ikke er betjent. Aktiviteten på plassen er å drive service for alle som kommer og ønsker informasjon om LO, forbund, studiefinansiering, velferd eller lignende. 10

11 Et bra tiltak kan være å arrangere temamøter både for medlemmer og for de som «lukter» på medlemskap. Avhengig av kapasitet kan en ha fast temadag hver måned, hvert kvartal eller en om høsten og en om våren. Det er også mulig å legge slike temadager/stolpetimer til tiden alle studentene er frigjort til møtevirksomhet. I studentmedlemskapet ligger tilbud om jobbsøkerkurs. Et slikt tilbud skal alle studentmedlemmer ha fra sitt fylke. Det anbefales arrangert ved høgskolen/universitetet i februar/mars hvert år. Det bør også være aktuelt å arrangere kurs/konferanser om andre temaer, slik som arbeidsrettigheter. Mulighetene er ma nge. Det går også an å samarbeide med studentorganisasjonene. Det er viktig å sjekke ut hvordan og hva slags tilbud som ellers er på utdanningsinstitusjonen. Råd for studentverving: Vær på høgskolen/universitetet så ofte du kan, minst en gang pr. semester. Gjør avtaler om klassebesøk, og følg opp enkeltklasser. Sikre deg møtepunkter også med deltids studentene. 1. årstudenter prioriteres på høsten. Avgangsstudenter prioriteres på våren. Ta hensyn til praksis og eksamen når du planlegger klasse og skolebesøk. Jobbsøkerkurs for avgangsstudenter bør tilbys i første halvdel av siste semester. Vær raus med reklame-effektene. Sikre deg restopplag av fagbladene. De gir studentene et godt bilde av hva LO er. Etabler samarbeid med studentmedlemmer ved høgskolen/universitetet. Sørg for at studentmedlemmene blir orientert om hva som skjer. Adresselister og etiketter bestilles fra forbundene. En studentrepresentant i fagforeningsstyret beriker både foreningen og studentene. Motiver studentmedlemmene ved høgskolen/universitetet til å delta på verveaksjoner og markeringer. Etabler samarbeid med LO sine ungdomssekretærer, og legg opp stands og verveaksjoner i samarbeid med dem. Gjennomføring Når en plan for arbeidet er vedtatt og målene er satt i styringsgruppa, er det gjennomføringen som står for tur. Et av de viktige punktene her er å få innpass på den enkelte skole og i den enkelte klasse. Spørsmålet om hvem man skal kontakte varierer fra utdanning til utdanning og hvilken utdanningsinstitusjon det er. Ved en videregående skole vil adressaten for slike henvendelser kunne være rektor, inspektør eller faglærer. Også tillitsvalgte fra våre egne rekker ved skolen kan kontaktes. En annen mulighet er å kontakte elevråd på den videregående skolen. For å møte studentene på høgskoler/universiteter er det viktig å ta kontakt med det enkelte studiested. Høgskolen/universitet er delt opp i flere avdelinger, som kan være lokalisert forskjellig steder i byen. Ta kontakt med avdelings-/fakulitetsledelse, driftsavdeling eller informasjon hvis dere ønsker å: låne et klasserom for å ha verve- og kontaktmøte. Et møte hvor dere inviterer alle de som vil, ha stand på fellesarenaer, komme inn i klassene med informasjon. 11

12 Det lokale studentdemokratiet er det også viktig å ha oversikt over og å knytte kontakter med. Med det menes studentparlamentet, studenttinget og studentorganisasjonene (LO har samarbeidsavtaler med studentorganisasjoner, se side 7). Det samme gjelder den eller de tillitsvalgte i klassene dere ønsker å møte. Det er viktig å få diskutert hvilke måter, muligheter og ønsker det er for et treff. De som har gjennomført aksjoner tidligere har muligens opparbeidet seg et kontaktnett på de forskjellige utdanningsinstitusjonene, mens de som skal ut for første gang vil måtte prøve seg fram. Evaluering Evalueringsarbeidet er en viktig fase i arbeidet. Det må settes av tid til å finne ut om målene er nådd. Gjennom evalueringen kan vi lære av eventuelle feil som er gjort, og justere dette til neste gang. Vi må stille oss spørsmål som Hva gikk bra? Hva gikk dårlig? Hva må endres/justeres? Nådde vi våre oppsatte mål? Hvorfor gjorde vi det? Hvorfor gjorde vi det ikke? Gjennom en slik prosess, fra kartlegging til evaluering, er vi sikret at skoleaksjonen blir gjennomf ørt på en mye bedre måte enn om ting skulle bli tatt på sparket. Med en god evaluering vil vi ha et mye bedre grunnlag for neste gang vi skal i gang med en aksjon. Oppfølgingsarbeid Å få til en helhetlig satsing på student- og elevarbeidet i det enkelte fylket er av stor betydning. Verving av nye medlemmer er viktig, men vi må ikke glemme oppfølgingen av de student- og elevmedlemmer vi allerede har. Om vervearbeidet kan vurderes som vellykket er ikke bare knyttet til antall nyinnmeldinger, men også til hvor mange som opprettholder medlemskapet sitt videre. Studenter og elever er en «urolig medlemsmasse» i den forstand at de endrer fokus under utdanninga. Og følgelig kan behovet for hva forbundet skal stille opp med, endre seg. Behovet er også forskjellig for studenter og elever. Oppfølgingsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet må ta hensyn til dette. Det er viktig at gamle og nye elevmedlemmer får informasjon fra den organisasjonene de er meldt inn i. Hva skjer generelt, og hva skjer på de områdene som er viktig for elevene eller studentene? Dette kan gjøres gjennom å lage informasjonsskriv, oppslag og/eller temamøter. Det er viktig at medlemsregisteret får hyppige oppdateringer, slik at både adresse og medlemsstatus til en hver tid er riktig. MATERIELL Målet vårt er å synliggjøre LO og tilby unge mennesker et tilbud som beskytter deres faglige rettigheter og kan bidra til å bedre kvalitet på arbeidssituasjonen deres. Ved å fortelle både eksisterende og potensielle medlemmer dette, vil materiellet bli et supplement. 12

13 Vår egen webside, som er en komplett portal for unge, er en viktig del av det å nå ut; Dette materiellet er laget av LO Brosjyrer: Plakater: Postkort: Better safe than sorry student Kort info om medlemskapet med innmeldingsskjema Better safe than sorry elev Kort info om medlemskapet med innmeldingsskjema Better safe than sorry Finnes i størrelsene: 100 x 70 cm og 59 x 42 cm Better safe than sorry Løpeseddel: Huskeliste - Better safe than sorry Det er også produsert to standsvegger og bannere som kan lånes til bruk på arrangement ved å kontakte LOs Organisasjonsavdeling, tlf: Materiell som brosjyrer, plakater og annet papirmateriell, kan bestilles gjennom eller Servicesenteret i Folkets Hus, tlf: ANSVAR Forbundenes ansvar Forbundene har ansvar for sine student- og elevmedlemmer. Dette innebærer innmelding og vedlikehold av medlemskap, herunder innkreving av kontingent og faglig oppfølging. I forbindelse med normal kvartalsrapportering til LO, tas også student- og elevmedlemmer med i medlemsoversikten. Forbundenes tillitsvalgte ved virksomheter som tar inn studenter og elever i arbeidsforhold, har plikt til å yte hjelp til student- og elevmedlemmer når de kan dokumentere medlemsskap (LOfavør-kortet) i et LO-forbund. (Innhold i medlemskapet, se kap. Medlemskapene). At alle forbund tar sitt ansvar for rekruttering gjennom medlemskapet, må sees som en langsiktig investering, og en ressurs som kan være med å styrke fagbevegelsens interesser. LOs ansvar og tiltak LO har det koordinerende ansvar for arbeidet med student- og elevmedlemskapet. Videre har LO ansvar for utvikling og evaluering. LO har etablert en prosjektadministrasjon. LOs ungdomssekretærer i fylkene vil være sentrale i det lokale arbeidet, i samarbeid med forbundenes lokale/regionale ungdomsansvarlige. - LO har ansvaret for generell informasjon om LO i kurs/konferanser samt arbeidsmiljølovens bestemmelser, inkl. jobbsøkerkurs og rettighetseminar. 13