Handlingsprogram

Transkript

1 Årsbudsjett 2013 Vedtatt i kommunestyret

2 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Status og utfordringer... 6 Samfunn... 7 Tjenester og brukere Organisasjon Økonomi Økonomi Drift Investering Økonomiske forhold Enhetssider Rådmannskontoret Organisasjonsenheten Økonomienheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehabilitering kommunale bygg Funksjonsendringer kommunale bygg Transport Demenssenter Rehab. Fjerdingby omsorgssenter Rehabilitering Blystadlia skole Barnehagekapasitet IKT-systemer Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Planer og strategidokumenter Budsjettskjema Vedtakstekst Vedlegg: Betalings- og gebyrregulativ 3

4 4

5 Forord I henhold til plan- og bygningsloven 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan med en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplan for Rælingen kommune med arealstrategi mot 2040 ble vedtatt Kommuneplanen er kommunens langsiktige og strategiske plan- og styringsdokument. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunes virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsprogrammet viser gjennomføring og oppfølging av kommunens satsingsområder, inneholder økonomiplan og utgjør handlingsdelen i kommuneplanen. Handlingsprogrammet har følgende inndeling: Status og utfordringer Økonomi Enhets- og prosjektsider Planer og strategidokumenter Handlingsprogrammet har både et 4-årsperspektiv og et 1-årsperspektiv. 4-årsperspektivet (strategisk del) ivaretas gjennom status og utfordringer, økonomiplan og planer og strategidokumenter. 1-årsperspektivet består av årsbudsjettet (første år i økonomiplan) og enhets- og prosjektsidene. Status og utfordringer De innledende kapitlene av handlingsprogrammet viser kommunens status og utfordringer innen 4 fokusområder: samfunn, tjenester og brukere, organisasjon og økonomi. Her beskrives kommunens overordnede utfordringer, rammebetingelser, strategier og styringsmål som er av felleskarakter for kommunen. Økonomi Økonomiplanen viser forventet utvikling i drifts- og investeringsbudsjettet i en fireårsperiode. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Det er årsbudsjettet som vedtas politisk og er forpliktende. De tre siste årene i planperioden er førende for kommende årsbudsjetter. Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, herunder avsetninger for anvendelse i senere år og til finansiering av investeringer. Driftsbudsjettet består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Generelle poster som frie inntekter, finans og lønnsavsetning blir budsjettert sentralt. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Investeringsbudsjettet viser hvilke investeringsprosjekter som planlegges gjennomført i perioden, og hvordan de planlegges finansiert gjennom låneopptak, inntekter og overføring fra drift. Det budsjetteres også med planlagte utlån og låneopptak til utlån. Kapittelet viser også forventet utvikling i lånegjeld. Enhets- og prosjektsider Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver og rammer, samt utvalgte styringsmål, utviklingsområder og måleindikatorer. Kjerneoppgaver representerer enhetens løpende drift, mens styringsmål og utviklingsområder viser enhetens planlagte utvikling. Økonomiske rammer skal finansiere både løpende drift og utvikling. Prosjektsidene beskriver de enkelte investeringsprosjektene slik de er begrunnet og evt. vedtatt med oppdaterte rammer og planlagt fremdrift. Planer og strategidokumenter Planoversikten viser vedtatte og gjeldende planer og strategidokumenter. Handlingsprogrammet skal også vise hvilke plandokumenter som planlegges revidert de kommende 4 år. Vedlegg Vedlegg til handlingsprogrammet er betalings- og gebyrregulativ. Disse viser hvilke betalingssatser som er lagt til grunn for kommunens brukerbetalinger, gebyrinntekter og andre inntekter. Eivind Glemmestad rådmann 5

6 Status og utfordringer Status og utfordringer er inndelt i fire fokusområder: Samfunn beskriver kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Organisasjon beskriver kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse, og evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Økonomi beskriver kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet. Tjenester og brukere beskriver kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Visjon og verdigrunnlag Kommuneplanens verdigrunnlag og utviklingsmål skal virke samlende og identitetsskapende og gjenspeile de særpreg i vår kommune som ønskes ivaretatt framover. Kommunen må ha et utstrakt samarbeid med innbyggere, brukere, lag/foreninger og ulike offentlige myndigheter. Verdigrunnlaget skal virke samlende og førende for hele kommunen. I kommuneplanen for fremgår visjon, verdier og utviklingsmål. Visjon Rælingen Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Verdier og utviklingsmål Rælingen ivaretar sitt særpreg ved å tilby et grønt og landlig bomiljø og utnytter samtidig sin sentrale beliggenhet i forhold til et stort arbeidsmarked og bytilbud. Rælingens befolkning opplever sosial og fysisk tilhørighet til kommunen som stimulerer til deltagelse og et levende lokaldemokrati. Rælingen er i aktiv videreutvikling og legger til rette for ny utbygging og tettstedsutvikling med innslag av næringsvirksomhet innenfor en moderat og kontrollert veksttakt. Rælingen er en god bokommune ved at de ulike deler av kommunen knyttes godt sammen og ved utvikling av et sentrum. Det tilrettelegges for gode nærmiljøer og tettsteder med et mangfold av boligtyper, attraktive møteplasser, trygge skoleveger, god tilgjengelighet og korte avstander som stimulerer til redusert bilbruk. Rælingen er en grønn kommune der kommunens naturgitte kvaliteter utnyttes og bevares, og der det er tilrettelagt for godt og allsidig friluftsliv. Rælingen er en god oppvekstkommune der det forebyggende og helsefremmende arbeidet er i fokus og der aktivitetsfremmende tiltak vektlegges. 6

7 * Antall Handlingsprogram Samfunn Befolkningsutvikling Flytteoverskudd og naturlig tilvekst i befolkningen Kommunen har for tiden både høy naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har ligget på over 1,5 % i årene etter Veksten 1. halvår 2012 er på i underkant av 1 %. Diagram 1 Befolkningsutvikling hovedkomponenter Befolkningsutvikling - hovedkomponenter Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Befolkningsvekst * Tall pr Befolkningsstruktur fortsatt mange unge, økende andel eldre Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning - og mange fødes. En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Fødselstallene er for tiden høye i kommunen, men var noe lavere i 2011 enn i de foregående årene. Hittil i 2012 viser igjen en økning i antall fødte. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også i noe grad bidrar til høy fruktbarhet. Samlet gir dette for tiden mange nyfødte og små barn, noe som kan forventes å fortsette i handlingsprogramperioden. For kommunen betyr det mye i forhold til barnehage- og skoletilbud. Aldring i befolkningen er et vesentlig utviklingstrekk framover. I Rælingen er det store alderskull som etter hvert nærmer seg de aldersgruppene som normalt betegnes eldre. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn både landet og fylket, men denne sammensetningen er under endring. Det er aldersgruppene over 50 år som har stått for veksten i totalt folketall i perioden etter midten av 80- tallet. Veksten i aldersgruppa mellom 50 og 66 år har vært særlig sterk, og vil etter hvert prege utviklingen i aldersgruppene over 67 år. Samtidig øker forventet levealder generelt i samfunnet. En endret alderstruktur vil gi flere eldre og færre personer i yrkesaktiv befolkning. Blant de eldre forventes sterkest vekst i gruppa unge eldre (67-74 år) og de aller eldste (90+) fram mot Dette sier noe om type omsorgsbehov framover. Overfor de unge eldre kan kommunen prioritere forhold som forebygging og aktivisering, samt tilgjengelighet/funksjonalitet i boligene. Overfor de eldste eldre vil kommunen måtte påregne en omsorgstjeneste som krever tilbud om institusjonsplass og med plasser tilpasset en økende andel eldre med demens. Etter 2015 forventes en vekst i gruppene år. Kommunen vil dermed ha noe mer tidsrom for planlegging av pleie- og omsorgstilbudet til denne gruppa. Høyt nivå på nettoinnflyttingen Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Befolkningsutviklingen vil, utover ovennevnte demografiske trekk, avhenge av hvor mange som flytter ut av kommunen og av hvor mange som flytter til kommunen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen. Flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. I de fleste årene av ny tid har det vært flere som flytter fra kommunen enn til kommunen, men dette er imidlertid snudd. Utviklingen etter 2010 viser at nivået på nettoinnflyttingen nå er høyt, også hittil i

8 Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil også preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke befolkningsutviklingen, både for den enkelte kommune og for et omland av nabokommuner. Hva slags boliger vi bygger og for hvilke innbyggergrupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier. Tabell 1 Befolkningsutvikling pr. år År Tall 1.1. Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytt. Utflytt. Netto innflytting Sum tilvekst Tilvekst Tall ,3 % ,3 % ,5 % ,4 % ,4 % ,3 % ,5 % ,6 % ,1 % ,6 % ,9 % * *Merknad: Tallene for 2012 viser utviklingen fra 1.1. frem til I plan- og budsjettsammenheng er det den aldersfordelte befolkningsutviklingen som er mest interessant. I tillegg til utviklingen innenfor de enkelte aldersgrupper er det i budsjettsammenheng også av økende betydning å vurdere konsekvenser av vekst i innbyggergrupper med spesielle omsorgsbehov. Det antas at andelen barn og unge er sterkere påvirket av planer for nye utbyggingsområder enn andelen eldre vil være. Dette gir konsekvenser for grad av forutsigbarhet. Tabell 2 Befolkningsutvikling aldersfordelt År Totalt %-endring ,28 % 1,5 % -1,6 % -1,5 % 5,4 % 0,3 % - 1,7 % 8,2 % 8,8 % %-endring ,52 % -8,8 % 0,3 % - 3,0 % 4,6 % 4,5 % 0,3 % 2,8 % 5,6 % 2,7 % %-endring ,4 % 10,2 % -4,0 % 2,6 % -4,2 % 1,0 % 0,4 % 1,9 % 2,8 % -13,2 % %-endring ,4 % -6,8 % 0,4 % -0,3 % -5,1 % 11,7 % 1,3 % 3,6 % -0,9 % 12,1 % %-endring ,3 % 9,9 % - 1,8 % 1,2 % -4,5 % 0,9 % 0,1 % 2,3 % 5,2 % - 8,1 % %-endring ,5 % 4,3 % 6,6 % -1 5 % 3,4 % -3,7 % 1,5 % 4,4 % -0,6 % %-endring ,6 % 8,7 % 1,4 % 2,9 % 4,0 % -4,1 % 1,4 % 2,1 % 6,1 % %-endring ,1 % 10,1 % 7,4 % -0,9 % 4,0 % 0,5 % 1,3 % 6,4 % 1,6 % 23,5 % %-endring ,6 % -18,3 % 3,4 % 1,4 % -1,5 % 5,2 % 1,2 % 7,1 % -1,1 % 7,1 % 8

9 Antall Handlingsprogram Høy og økende innvandrerbefolkning i perioden Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere er nå på ca 18 %. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og vi er også i landssammenheng en kommune med meget høy andel innvandrere. Totalt er det bortimot av våre innbyggere som har innvandrerbakgrunn 1. Om lag 1/3 kommer fra Europa 2 og 2/3 kommer fra resten av verden 3. Diagram 3 Nettoinnvandring i perioden Nettoinnvandring År Nettoinnvandringen er økende, og var spesielt stor i I generelle, nasjonale framskrivninger anslås at nettoinnvandringen vil være økende i noen år framover, men at den så gradvis vil avta. Utviklingen og nivået vil avhenge av økonomisk og politisk utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Befolkningsprognose Befolkningen forventes å øke mye i perioden. Framtidsperspektivene for befolkningsveksten er avhengig av antall nye boliger og boligtyper som bygges over flere år. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder vil ha betydning for den kretsvise befolkningsfordelingen. Hvilke boligtyper som bygges vil tilsvarende ha stor betydning for alderssammensetningen. Kommunens viktigste styringsmulighet ligger i boligbyggingen. Den faktiske boligbyggingstakten i kommunen samt flyttemønsterets utvikling, både internt i kommunen og mellom kommuner i regionen, vil påvirke prognosens treffsikkerhet. Boligbyggeprogrammet for perioden viser en meget høy planlagt utbyggingsaktivitet i området Smestad/Hektner, spesielt første halvdel av perioden. I siste halvdel av perioden anslås utbygging i Blystadlia og på Fjerdingby. På Nordby anslås utbygging gjennom perioden Boligbyggeprogrammet inneholder et mye høyere totalvolum enn HP 12-15, spesielt gjelder det for områdene Smestad/Hektner og Nordby. I en tidsperiode som strekker seg 10 år fram i tid vil Rælingen bli preget av at befolkningen aldres, men av at den fortsatt er relativt sett ung. Nettoinnflyttingen og fruktbarheten har i det siste vært høy. Et noe lavere nivå på fødselsutvikling kan spores, men er antatt å være av midlertidig art og/eller kun å gi et eventuelt noe lavere nivå framover. De siste års utvikling med høy fruktbarhet og tilvekst av små barn samt tilvekst inn i de eldre aldersgruppene kombinert med økt levealder, vil fortsatt gi naturlig tilvekst. Det forventes videre nasjonalt og regionalt en relativt høy innvandring (de nærmeste årene, men med usikkerhetsmomenter på lengre sikt) og sterk sentralisering, med innflytting til hovedstadsområdet. Nedre Romerike er i rask vekst, og anslås å bli fylkets største region i løpet av noen år. Nedre Romerike vil passere Asker/Bærum (som er størst pr dd) i slutten av HP-perioden. 1 Innvandrer: 2 Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EØS. 9

10 Befolkningsprognosen for årene fra 2012 til 2016 viser en årlig vekst i området mellom 1,7 % og 2,6 %, stigende i perioden, etter hvert som boligprogrammet realiseres. Aldersgruppenes vekst vil variere, og ligger enten over eller under snittet for befolkningen totalt. Veksten i gruppa førskolebarn antas å ligge noe over veksten i skolebarn, og veksten i gruppa unge eldre antas større enn veksten blant de eldste. Det er vekst i antall i gruppa over 90 år. Antall innbyggere i denne gruppa i vår kommune anslås foreløpig imidlertid ikke å vokse fullt så fort og fullt så mye som blant annet forutsettes i nasjonal prognose. Tabell 3 Befolkningsprognose år år år år år år år Sum Tabell 4 Boligprogram Blystadlia/Løvenstad Fjerdingby Smestad Nordby Øvrig fortetting Sum

11 Trivsel og livskvalitet Samfunnsdeltakelse, lokal tilhørighet og frivillighet skal utvikles Det er viktig å styrke befolkningens tilhørighet til kommunen og tilrettelegge for demokrati og innflytelse. Økt deltakelse er viktig både for å utnytte alle ressurser i befolkningen og for å bidra til gode nær- og oppvekstmiljøer og styrket folkehelse. Det vil i perioden ytterligere vektlegges å ha fokus på brukerorientering og innbyggerdialog. Frivillig innsats skal styrkes og videreutvikles. Kommunen ligger i en sterkt voksende region. Kommunen må definere sin rolle i regionen, og jobbe målrettet for å styrke kunnskap om nærmiljøene i Rælingen som bosted og stimulere til aktiv deltagelse i å utvikle eget nærmiljø. Rælingen som bosted skal være kjent og ha en tydelig profil. Gjennom omdømmebygging og stedsutvikling skal Rælingens særpreg og styrke som bostedskommune dokumenteres. Tydeligere identitet og økt attraktivitet skal bidra til at innbyggere, politikere og ansatte i Rælingen kommune får økt stolthet og bevissthet på hvem vi er. Flere samlende arrangementer vil være viktig. Barn og unges deltakelse skal videreutvikles. Lokalsamfunn med MOT Kommunen er Lokalsamfunn med MOT. Lokalsamfunn med MOT er ikke et skoleprogram, men sees i en helhetssammenheng. Hensikten er å tydeliggjøre lokale nettverk, og systematiseringen og strukturen rundt grupper som forholder seg til hverandre i nærmiljøet. Det forebyggende arbeidet sees i et bredt perspektiv. Skolen er i sentrum, men meningen er at fritidsarenaen involveres i større grad. På den måten vil ungdom få en påminnelse om verdier og hva de mener er viktig, også når de deltar på fritidsaktiviteter. Marikollen kultur- og idrettspark skal utvikles Gjennom planarbeidet som har ledet fram til kommunedelplanene for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og kommunedelplanen for Fjerdingby, er det laget en plan for videreutvikling av det samlede anlegget i Marikollen. En kultur- og idrettspark med både lokalt og regionalt nedslagsfelt er planlagt. Miljøverndepartementet har godkjent kommunens planer (arealbruken) for videreutvikling av Marikollen idrettspark. Planlagt utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av langrennsområde og etablering av to transportløyper fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen tillates. Planen er godkjent med noen mindre justeringer samt bestemte krav til reguleringsplanen. Kommunen skal arbeide aktivt for å få avklart grunneierspørsmål, bidra til at private aktører, lag/ foreninger og andre kommuner i regionen, ønsker å investere for en utvikling av Marikollen som regional idrettspark. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærområdene nærhet til Øyeren og marka Kommunen satser på å ivareta grønnstrukturen og utvikle et nett av turveier, løypenett og sykkelstier. Det er også ønskelig å få til en sammenhengende turvei mot Lørenskog og Skedsmo. Kommunen satser på å utvikle gode nærmiljøanlegg og parkområder som stimulerer befolkningen til aktivitet ved skolene og i tilknytning til boområder. Parkområder er tidligere lite vektlagt i Rælingen kommune, og bør vektlegges i fremtiden. Det er utarbeidet en veileder for nærmiljøanlegg ved skolene, som skal sikre en helhetlig utvikling av nye og eksisterende nærmiljøanlegg. Veilederen har til hensikt å beskrive en standard for utforming av nærmiljøanlegg, og skal bli et nyttig styringsredskap. Det skal skapes gode arenaer for skolebarna på dagtid og anlegget skal være en egnet og attraktiv arena på kveldstid for uorganisert aktivitet. Veilederen tydeliggjør kommunens rolle og ansvarsområde, og tydeliggjør også ansvar og roller internt mellom enheter og samarbeidspartnere. Kommunen skal prioritere å gi natur- og miljøinformasjon og sørge for å kartlegge og informere om tur- og opplevelsesmuligheter. Det skal markeres med plakater og henvisninger til områder hvor det kan drives fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er viktig at det gjøres kjent hvor og hvordan befolkningen kan nå disse opplevelsesmulighetene. Kommunen ønsker å tilrettelegge for parkering og gode muligheter til å komme ut i marka og til Øyeren. Det er en målsetting å få tilrettelagt 2 spors løypenett gjennom Rælingen som går utenom vann, og som vil binde løypenettet sammen med nabokommuners løypenett. 11

12 Behov for økt oppmerksomhet om helseutfordringer Sykdomsbildet i samfunnet endrer seg og flere trenger helsetjenester, samtidig som levealderen øker og kronikerne blir flere. Kommunen må gjøre mer i en tidlig fase, og disse sykdommene krever andre tiltak enn tidligere. Kommunen står overfor utfordringer i forhold til en aldrende befolkning samt færre innbyggere i den yrkesaktive befolkningen. De nærmeste årene vil en betydelig gruppe eldre kunne trenge behandling og hjelp for svekket helse. Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer. Etter hvert som det blir flere eldre, vil det også bli stadig flere med kroniske lidelser. Det er en stor økning i overvekt blant barn og ungdom, noe som gir økte helseproblemer. Psykiske problemer er en økende utfordring og kan ramme de fleste. Det er en helseutfordring at flere og flere barn og unge opplever psykiske problemer, og utfordringen er også å komme i kontakt med disse så tidlig som mulig for å styrke forutsetningen for mestring av et godt liv. Forebyggende aktiviteter og god folkehelse skal tillegges økt betydning framover Folkehelse favner bredt tematisk og organisatorisk. Mange utfordringer krever innsats og løsninger både på tvers i organisasjonen, på tvers av forvaltningsnivåer og samarbeid/dialog med private og frivillige organisasjoner, og utfordringene er av både generell og mer lokal art. Ny folkehelselov er viktig for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Formålet med en ny lov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Påvirkningsfaktorene finnes innenfor flere samfunnssektorer. Innsatsen skal være langsiktig og systematisk, og med integrering av helsehensyn inn i alle kommunens aktiviteter. Det skal settes mål og strategier som skal inngå i kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven, og dette vil bli en sentral premiss i forhold til videre kommuneplanarbeid. Innsatsen i gjeldende planverk i kommunen innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid, er knyttet til områdene fysisk aktivitet, kosthold og rusmidler, psykisk helse og barn og unges oppvekst- og levekår. Nærmiljøene skal styrkes og videreutvikles i en bærekraftig retning. Nærmiljøgruppene skal styrke samarbeidet med frivillige og være offensive i forhold til å bekjentgjøre etablerte fritidstilbud. Lokalmiljøene skal tilrettelegges for både organiserte og frie aktiviteter. Skoler, barnehager og helsestasjoner driver aktivt informasjons- og opplæringsarbeid om helse og ernæring. I Samhandlingsreformen legges det opp til at behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad skal løses i kommunene, og at forebyggingsinnsatsen skal styrkes. Dette vil få konsekvenser i forhold til både kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil rette seg både mot kommunen som samfunnsutvikler og som tjenesteprodusent. Risikoområder som grunnlag for kommunal planlegging utdanning, arbeid og bolig Levekår og miljø er det som betyr mest for helsa vår totalt sett. I rapporten Folkehelse og levekår i Rælingen, utarbeidet i 2011, er det pekt på utfordringer og risikoområder. Dette er faktorer som vil danne grunnlag for hvordan kommunen velger sine prioriteringer fremover. Det er sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer med lav utdanning befinner seg ofte i flere utsatte grupper. Arbeidsledighet, lav inntekt, svak mestringsfølelse, sykdom og lite sosial støtte, er alle risikofaktorer personer med lav utdanning er utsatt for å oppleve. Forskning viser også en sammenheng mellom lav utdanning og økt risiko for psykiske problemer. Frafall i videregående skole kan være en risikofaktor i forhold til å utvikle psykiske lidelser. Arbeidsledigheten i Rælingen ligger noe over snittet sammenlignet med Akershus, men under gjennomsnittet sammenlignet med landet for øvrig. De samme tendensene er det også for ungdomsledigheten. Rælingen har et relativt smalt arbeidsmarkedstilbud og lav egendekning av arbeidsplasser, sammenlignet med nabokommunene og Oslo. Innenfor sosialhjelp har det i de senere årene vært en økende andel mottakere i alderen år, og Rælingen ligger over gjennomsnittet for Akershus. Tendensen er sammenfallende med økende behov for bistand til boliger, samarbeid med skoler og oppfølgingstjenesten for tidligere å fange opp og bistå med mer forebyggende arbeid for å hindre ytterligere nye mottakere i ungdomsgruppa. 12

13 Majoriteten av kommunens blokkbebyggelse er fra og -70 tallet og vil derfor ikke være i forhold til dagens krav. De fleste blokkene er bygget uten heis og utgjør en utfordring for flere med funksjonsnedsettelse eller økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Kommunen disponerer ingen akuttboliger, krisebolig eller lignende. Det er en utfordring, fordi det til enhver tid er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier. Flerkulturell kommune inkludering i lokalsamfunnet I Rælingen er det en voksende etnisk variasjon. Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og meget høyt også i landssammenheng. Det er tre faktorer som er viktige for å lykkes i arbeidsmarkedet for flyktninger; språk, arbeidskvalifisering og sosial kompetanse. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en veldig viktig del av inkluderingsarbeid. Det er viktig å ha tiltak som inkluderer alle innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og ikke kun nyankomne. Kommunen ser at det er et behov for økt oppmerksomhet om spesielt språkutfordringer. Styringsmål Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Utvikle et sentrumsområde på Fjerdingby som bidrar til trivsel, identitet og aktivitet med næring som en viktig del for utviklingen av stedet. Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. Forebyggende og helsefremmende arbeid skal utvikles for å møte endringer i befolkningssammensetningen, levekårs- og helseutfordringer hos ulike innbygger- og aldersgrupper samt ivareta kommunens nye rolle i helse- og omsorgspolitikken. Strategi Gjennom åpne og brede kulturtiltak stimulere innbyggere til deltakelse og medvirkning. Utvikle gode medvirkningsarenaer i form av ulike former for folkemøter, gjennom å videreutvikle interaktive nettjenester og tilrettelegge for møtefora og dialog med frivillige organisasjoner. Styrke forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom tverrsektoriell innsats og god planforankring. 13

14 Fysiske omgivelser og ressurser Sterkere vektlegging av stedskvalitet og estetikk Stedskvalitet og estetikk har økende betydning ved utforming av våre fysiske omgivelser. Estetikk og byggeskikk er en viktig miljøfaktor og av stor betydning for sikring av gode bomiljøer og opplevelsesrike steder. Estetikk er etablert som en naturlig og påkrevet del av planprosessene innenfor utvikling og utbygging av bolig, næring og offentlige arealer. Natur- og kulturminneressurser behov for å sikre god forvaltning og ny verdiskaping Det er sentralt å finne en riktig balanse mellom bevaring og tilrettelegging for bruk og aktivitet. Grønne verdier skal sikres i kommunal forvaltning, både ved bevaring av biologisk mangfold og tilrettelegging for befolkningens tilgang til friluftsliv og naturopplevelser. Naturmangfoldloven er et viktig lovverk for all kommunal arealforvaltning med videre i årene framover for å sikre en bærekraftig utvikling. Kommunedelplan landbruk planlegges revidert. Innenfor landbrukssektoren har det kommet til lovverk og statlige rammer som gir endrede forutsetninger og et endret plangrunnlag. De vesentligste forholdene er Jordloven (nytt drivepliktregime), nye lover som Naturmangfoldloven og Markaloven, samt Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken, spesielt i forhold til kompetanseutvikling og matsikkerhet. For øvrig har Forvaltningsplan for Nordre Øyeren kommet, Energi- og klimaplan for Rælingen er utarbeidet etter at landbruksplanen ble vedtatt sist. Ridestiprosjekt pågår med avklaringer knyttet til rettigheter og plikter. Inn på tunet (IPT) er en viktig satsing, som ser landbruket i relasjon til skolesektoren, helse- og sosialsektoren og næringsutvikling. Landbruk pluss er en annen vesentlig satsing, knyttet til næringsutvikling i landbruket. Kommunen har oppmerksomhet på kulturminner som verdifulle ressurser i samfunnsutviklingen og på at kulturminner kan bidra til levende lokalsamfunn. I Rælingen er mange kulturminner knyttet til store sammenhengende kulturlandskap og kulturmiljøer. Flere kulturminner skal tas vare på og tas i bruk. Kulturminneplanen for Rælingen planlegges revidert. Kulturminneplanen er over ti år gammel, og mye har hendt siden planen ble vedtatt. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs. Har man først mistet et kulturminne vil man aldri få et tilsvarende igjen. Samtidig kommer stadig nye kulturminner, og en del av disse blir etter hvert verneverdige. En revisjon er viktig for å se på helheten på nytt. Arbeid med universell utforming av bygg, produkter og omgivelser skal styrkes Universell utforming er en helhetsstrategi for utforming og planlegging med utgangspunkt i menneskets funksjonskrav og bygger på et rettighets- og likeverdperspektiv. En rekke lover og forskrifter er allerede styrket for å imøtekomme dette; herunder ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov med ny formålsparagraf der prinsippet om universell utforming er inkludert og ny teknisk forskrift. Det stilles krav til kommunen som planmyndighet - både i forhold til planprosesser, tverrsektorielt samarbeid og til medvirkning med andre offentlige myndigheter, innbyggere og med grupper som krever spesiell tilrettelegging eller som ikke selv er i stand til å delta. Det er også i gang arbeid i kommunen for å sikre en koordinert og tverrsektoriell innsats mht universell utforming gjennom et tverrfaglig administrativt utvalg som skal sikre dette arbeidet i hele organisasjonen. Kommunale veger - drift og investeringer Det er utarbeidet vedlikeholdsprogram for alle veier, som er et godt planleggingsverktøy for videre arbeid på de kommunale vegene i kommunen. Det er laget en kommunal veinorm som gir retningslinjer for alle nye veger som bygges i kommunen. Ny hovedplan for vei ble vedtatt i 2011, og er en videreføring av tidligere plan vedtatt i Investeringene i ny hovedplan for vei må følge ny hovedplan for vann og avløp, for å sikre god ressursutnyttelse. Ny hovedplan inneholder en endring av kriterier for omklassifisering av veier til hhv kommunalt eller privat eie, med bakgrunn i arbeidet med gjennomføring av kommunalt eid veigrunn på alle kommunale veier. Økende press på fylkesvei 120 Kommunen har en hovedvei, og denne fungerer både som hovedvei og samlevei for innbyggerne. Presset på denne veien har økt i takt med utbygging i både Rælingen og Enebakk, samtidig som Leca henter leire i Enebakk kommune. Veien benyttes også som en gjennomfartsvei fra Østfold fylke. Gang og sykkelvei gjennom hele kommunen er et mål. 14

15 Vann- og avløpsområdet mange utfordringer i perioden Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2011, og er en videreføring av tidligere plan vedtatt i I tidligere plan var fokuset lekkasje på ledningsnettet. I ny plan, med endrede rammevilkår, fokuseres det i større grad på avløp, bla på separering av overvann og spillvann. Det legges opp til en økt investering hvor målet er å redusere vanntapet og redusere innlekking på avløpsnettet. I løpet av 2013 skal de deler av kommunen hvor det er hensiktsmessig å legge kommunale avløpsledninger være avkloakkert. Kommunen har fortsatt et etterslep på utskifting av ledningsnettet, og det er lagt opp til økte investeringer for å komme à jour i løpet av Det har også kommet på plass nye beredskapsplaner for både vannforsyning og avløp. Arbeidet med vannmiljø i Nitelva og Øyeren har egne tiltaksplaner, og Rælingen kommune er med i to vannområder. I vannområde Leira Nitelva pågår oppfølging av EUs vanndirektiv kontinuerlig. Vannområde Øyeren er etablert og organisert, og forarbeidet til tiltaksplaner er i gang. Kommunen skal ivareta flere roller i vannforvaltningen; gjennom både å være en sentral deltaker i vannområde- og vannregionutvalg og som miljø-, forurensnings og landbruksmyndighet og som tiltakshaver. Kommunen er en hovedaktør som drikkevannsansvarlig, eier av avløps- og rensesystemer samt ansvarlig for overvannshåndteringen. Samtidig er kommunen utøvende myndighet innen landbruksforvaltning og forurensning fra spredte avløp. Kommunene vil således være sterkt involvert, og i mange tilfeller prosessdrivende, for arbeidet i vannområdene. En viktig oppgave for kommunen vil være knyttet til den lokale tiltaksanalysen, og deretter oppfølging i form av gjennomføring av miljøtiltak innenfor sitt ansvarsområde. Det knytter seg generelt store økonomiske utfordringer til gjennomføring av vannforskriften, der avklaringen av nivået på statlige midler vil være avgjørende også for kommunenes innsats. Innsats knyttet til energi- og klimautfordringene intensiveres i perioden Utfordringene i forhold til å ta i bruk alternativ energibruk og bidra til reduserte klimagassutslipp, stiller kommunen overfor mange nye og komplekse oppgaver. Tiltakene retter seg mot transportsektoren, energibruk til oppvarming og avfallshåndtering. Gode, framtidsrettede energiløsninger vil være en viktig premiss ved planlegging av nye utbyggingsområder. Ny plan- og bygningslov åpner for nye muligheter til å stille krav til energiløsninger i utbyggingsområder. Det skal også stilles krav om innarbeiding av alternativ energi i kommunens egne bygg. Kommunedelplan for energi og klima er vedtatt og gir kommunen et styringsredskap mht spesielt transport, energibruk i kommunens egen bygningsmasse, samt til tiltak og alternative metoder for miljøvennlig energibruk i ny og eksisterende bebyggelse. Kommunen vil gjennom bruk av indikatorer og klimaregnskap kunne ha en kontinuerlig måling av energiforbruk og utslipp, slik at det blir lettere å få oversikt over effekten av tiltak og avvik som må følges opp. Miljøinformasjonsloven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helseog miljøskade samt påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. I den anledning jobber kommunen med å informere om miljøstatus på egne nettsider, med lenker til aktuelle informasjonskanaler. Kommunen har deltatt i nettverket Miljøfyrtårn, og skal markedsføre og bidra til at virksomheter sertifiseres som Miljøfyrtårnvirksomheter. Kommunens egne virksomheter skal bidra med reduksjon av energibruk i bygg, redusert papirbruk og redusert energibruk til transport. Aktive og engasjerte innbyggere som bryr seg om og tar ansvar for et rent og pent miljø Prosjektet Rent og pent Rælingen startet høsten 2010 og er en tverrsektoriell satsing på at alle innbyggerne blir informert og involvert i en kampanje om å holde kommunen ren for unødvendig forsøpling. Kommunen har startet opp samarbeidet med Romerike Avfallsforedling (ROAF). Prosjektets visjon er at Rælingen kommune skal fremstå som en kommune med aktive og engasjerte innbyggere, som bryr seg om og tar ansvar for et rent og pent miljø i egen kommune. Prosjektet skal bidra til et triveligere miljø i tilknytning til skoler, barnehager, institusjoner og boområder samt stimulere innbyggerne til deltakelse og medvirkning. Prosjektet skal bidra til barn og unges forståelse og engasjement i forhold til et rent og pent miljø. Prosjektet skal også bidra til at avfallshåndteringen videreutvikles i form av flere sorteringsfraksjoner og økt gjenvinning. 15

16 Styringsmål Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursbruk i tjenesteproduksjon og forvaltning. Kommunen skal ha fokus på miljøvennlige løsninger når utbygging og vedlikehold skal gjennomføres, for å bidra til en bærekraftig utvikling i et langsiktig perspektiv hvor både økonomi og miljø er bærende elementer. Trygge boområder uten miljøbelastninger i form av blant annet forurensning og støy. Kommunens grønne preg sikres for å utnytte og bevare naturgitte kvaliteter, tilrettelegge for godt friluftsliv, ivareta landbruket og kulturminner. God tilgjenglighet for alle innbyggere i Rælingen på alle områder gjennom universell utforming. Trygg trafikk på kommunale veger, i boligområder og innsats for økt trafikksikkerhet på fylkesveg 120. Vannkvaliteten i Nitelva skal forbedres. Strategi Innsats for å redusere klimagassutslipp skal knyttes til spesielt transportsektoren, energibruk til oppvarming og avfallshåndtering. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for oppvarming fra fjernvarme- eller nærvarmeanlegg basert på energibrønner og/eller bioenergi. Tilrettelegge for økt gjenvinning av avfall, bla ved å øke antall returpunkter for glass og metall. Oppfølging av arbeidet med tiltaksanalyse for vassdraget videreføres for å redusere forurensningen. Næringsetablering skal stimuleres og knyttes opp mot kommunens målsettinger om miljø, bærekraftig utvikling og stedsutvikling. Tilrettelegge og stimulere til utvikling av arbeidsplasser som gir innbyggere nærhet til daglighandel og bidrar til mindre transport. Arbeide for ny verdiskaping i landbruket med basis i ressurser som finnes i vann, skog og landskap og med basis i den kompetansen som finnes i landbruket. Forbedre gang- og sykkelveinettet sørover i kommunen. Tilgjengeliggjøre naturområdene i kommunen gjennom å etablere turveger inn i marka og langs vassdraget. Spesielt viktig kulturlandskap skal få en særskilt forvaltning gjennom arbeid med skjøtselsplaner. Opprettholde og videreutvikle miljøverdier og opplevelsesverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. Bidra til stimulerende fysisk nærmiljø rundt boliger, skoler og barnehager. Estetikk skal være en naturlig og påkrevet del av planprosessene innenfor utvikling og utbygging av bolig, næring og offentlige arealer. Ved planlegging av tjenester, og utforming av boliger, offentlige bygninger samt uteområder, skal det tas hensyn til god tilgjengelighet for alle uavhengig av funksjonsevne. 16

17 Utbygging og næringsutvikling Områdene Smestad og Hektner i utvikling Utviklingen av boligområder på Smestad og Hektner er en viktig utfordring for kommunen. Det er et hovedmål å videreutvikle området slik at eksisterende og nye boligområder gir et helhetlig og godt nærmiljø for alle aldersgrupper. Det er viktig at det blir et tilstrekkelig antall boliger i området sett i forhold til skolekapasiteten, og at området har en bred demografisk sammensetning. Fjerdingby vår aktive møteplass Kommunedelplan Fjerdingby er en overordnet plan, initiert av kommunen selv, utarbeidet for å tilrettelegge for en framtidig ønsket, og politisk styrt, utvikling. Det er lagt rammer som skal muliggjøre etablering av møteplassen, aktiviteter, næringsvirksomheter og vekstmuligheter i egen kommune - og i et best mulig egnet geografisk område. Arealdisponering i kommunedelplanen berører flere private eiendommer/grunneiere. I videre planarbeid (regulering) vil det måtte gjøres avtaler med de enkelte grunneiere for å gjennomføre kommunedelplanen. Planen skal følges opp i videre detalj- og arealplanlegging fram mot prosjektering og utbygging i et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En realisering vil være avhengig av en privat utbygger som forslagsstiller og tiltaksansvarlig, og det vil kunne bli flere utbyggere og flere etapper/ delområder. For å lykkes med sentrumsutviklingen må infrastrukturen tilrettelegges og arealutnyttelsen være avklart. Det vil bli sentralt å finne gode samarbeidsarenaer og utforme gode utbyggingsavtaler. Kommunen vil gjennom dette være en aktør som utløser ønsket aktivitet uten at selve gjennomføringen belastes kommuneøkonomien. Viktig felles infrastruktur, som blant annet opparbeiding av møteplassen, samt arbeid med å dra utviklingen i gang og tiltrekke seg interessenter, vil imidlertid forutsette vilje til prioritering av økonomiske ressurser. Miljøverndepartementet har godkjent kommunens planer for videreutvikling av Marikollen idrettspark. Miljøverndepartementet godkjenner derimot ikke bygging av ny kollektiv- og beredskapsveg mellom Fjerdingby og Blystadlia, og heller ikke ny parkeringsplass ved Blystadlia. Departementet har vurdert Kommunedelplan Fjerdingby etter markaloven. Departementets sluttbehandling er et endelig vedtak, med stadfesting av planen. Kommunens plan vil bli oppdatert i tråd med endelig vedtak, og vil ligge til grunn for kommunens videre planlegging. Næringsutvikling viktig for god stedsutvikling Kommunens næringsstrategier bygger på og skal bidra til å styrke arbeid knyttet til kommunens målsettinger om miljø, bærekraftig utvikling og stedsutvikling. Strategiene skal bidra til å styrke og videreutvikle eksisterende næringsliv, og bidra til å styrke kommunen i sin rolle som samfunnsutvikler. Sterkere behov for og krav til deltakelse i regionalt samarbeid Rælingen er en del av hovedstadsområdet og en felles bolig- og arbeidsregion, med et voksende antall innbyggere og arbeidsplasser. Nedre Romerike har arealressurser som er attraktive lokaliseringssteder både for næringsliv og befolkning. En av de største utfordringene er vurderingene knyttet til å lokalisere framtidig vekst til optimal beliggenhet. Pågående plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus skal håndtere problemstillinger knyttet til en forventet sterk befolkningsvekst og en samordnet areal- og transportplanlegging. Planarbeidet skal både sikre nasjonale mål om jordvern, naturmangfold og reduserte klimagassutslipp, og samtidig bidra til sikring av næringslivets konkurransekraft og utvikling av en attraktiv hovedstadsregion. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. Planarbeidet rommer mange ulike interesser og målkonflikter, med flere mulige utbyggingsalternativer. Planen vil danne grunnlag for rammer som kommunens egen planlegging må forholde seg til framover. 17

18 Styringsmål Egenarten ved bebyggelsen, landskapet og miljøet i kommunen skal ivaretas og utvikles slik at det bidrar til å skape en attraktiv kommune. Kommunens innsats i forhold til næringsutvikling skal gradvis styrkes. Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at private aktører, lag, foreninger og andre kommuner i regionen, ønsker å investere for en utvikling av Marikollen som regional idrettspark. Strategi Utbyggingsavtaler er et aktivt instrument i gjennomføringen av kommunens boligpolitikk. Kommunen må bevisstgjøres og vurdere å ta i bruk nødvendige virkemidler for å sikre viktige samfunnsmessige tiltak som for eksempel å sikre arealer til idrett og friluftsliv. Sikre at det arbeides gjennom hele utdanningsløpet for barnas langsiktige utvikling til aktivt samfunnsbidrag og arbeidsliv. Elevene skal få tilbud om å delta i ungt entreprenørskap og etablere ungdomsbedrifter og derigjennom stimuleres til kreativitet og senere næringsetablering. Kommunen vil være offensiv på forholdet mellom næringsutvikling og arealdisponering ved å ta utgangspunkt i at næringsarealer skal være behovsbaserte, attraktive, egnede og sentrumsnære. 18

19 Tjenester og brukere Tjenestetilbud tilpasset behovene Tjenestene er tilpasset behovene, bygger på den enkeltes ressurser og bidrar til mestring av eget liv. De som trenger kommunens tjenester skal opprettholde et mest mulig aktivt og deltakende liv. Vesentlig for brukerens opplevde livskvalitet er mestring av eget liv og trygghet for at det finnes omsorg når en trenger det. Barn og unge skal oppleve at deres perspektiv og behov blir ivaretatt. Alle kommunens tjenester har et oppdrag om å bidra til at oppvekstmiljøet blir bra og at negative miljøbetingelser for barn og ungdom avdekkes og gjøres noe med. Barnehager, skoler og den kommunale helsetjenesten møter i utgangspunktet alle og har sentrale roller for å avdekke vanskelige livsforhold. De kommunale tjenestene skal ivareta barn og unges langsiktige helse gjennom å etablere gode ernærings- og aktivitetsvaner. Det er en utfordring å bidra til at barn og unge bruker sine muligheter til selv å kunne fremme og bevare egen helse. Andelen barn og unge som er fysisk aktive og deltar i sosiale aktiviteter skal økes. Rusmisbruk og kriminalitet blant kommunens unge, bør reduseres. Noen foreldre trenger støtte for å gi barna gode nok forutsetninger for en god oppvekst. For å styrke samarbeidet med utsatte grupper er det nødvendig å øke veiledningskompetansen hos våre medarbeidere. Flere medarbeidere får kompetanse i foreldreveiledning gjennom ICDP-metodikk som er en egen metode for foreldreveiledning. Styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter (kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, skrive, regne samt bruke digitale verktøy) står sentralt i læreplanen (Kunnskapsløftet). Vi lever i et samfunn som krever stor evne til skriftlig og muntlig kommunikasjon. En for stor andel av elevene i skolen har ikke gode nok ferdigheter skriftlig og muntlig til å være godt rustet for de kravene de møter i seinere utdanning og yrkessammenhenger. En av prioriteringene blir derfor Ny GIV, som er en statlig satsing for å hindre frafall i videregående skole. De 10 % svakeste elever utvalgt etter flere kriterier skal få et intensivt tilbud i regning, lesing og skriving i 6 timer i uka over en periode på uker siste halvår av 10. trinn. Denne undervisningen går utenpå det ordinære undervisningstilbudet og krever derfor ekstra ressurser. Rælingen er også en kommune med en varierende andel minoritetsspråklige barn. Våre skoler og barnehager har et viktig arbeid å gjøre i forhold til språkstimulering og leseopplæring. Elevene i klasse får tilbud om gratis leksehjelp. Det er frivillig å delta og det gjennomføres i SFO-tiden i nært samarbeid mellom personalet i SFO og skole. Flere års systematisk arbeid med lese- og skriveopplæring gir resultater, men det er behov for videreutvikling og tilsvarende systematikk for de andre grunnleggende ferdighetene. Systematisk oppfølging og kartlegging av barn og unges ferdigheter er viktig for å sikre at grunnleggende ferdigheter etableres og den enkelte elev når sine læringsmål. Mer tid til kontaktlærer og bedre muligheter for elevoppfølging og arbeid utenom undervisning må ses i sammenheng med, og med forventninger til, skolenes satsing og prioriteringer i forhold til veilednings- og vurderingsarbeidet. Satsing over tid på infrastruktur og kompetanseheving innenfor IKT legger forholdene bedre til rette for læringsaktiviteter med digitale verktøy. Arbeidet som skjer med infrastruktur gjennom Øyeren IKT forsterker dette. Det prioriteres å utnytte kommunens samlede IKT-kompetanse og -ressurser til å gi et felles løft på å utnytte potensialet for læring som ligger i dette. Også innenfor digitale ferdigheter er skolens bidrag viktig for å utjamne forskjeller og sikre alle barn godt utgangspunkt for sine liv. Nærmiljøaktiv barnehage og skole med godt foreldresamarbeid Barnehagene og skolene har en sentral plass i forhold til å etablere tilhørighet og utvikle stedstilknytning. Barn og unge skal møte en barnehage og skole som er inkluderende og åpen i forhold til det enkelte barns personlighet og individuelle behov. Barnehagen og skolen er blant de viktigste møteplassene i barn og unges oppvekstmiljø. Deltakelse i et sosialt fellesskap og utvikling av sosiale ferdigheter er nødvendig for at den enkelte skal kunne delta i et aktivt og forpliktende samfunnsliv. Samarbeidet mellom foresatte og medarbeiderne i barnehage og skole skal preges av åpenhet og tillit og sikre at de ulike sidene av et godt oppvekst- og læringsmiljø er ivaretatt. Barnehagene og skolene samarbeider tett med kulturenheten og ulike lag og foreninger for å utnytte potensialet som ligger i felles utstyr og lokaler. 19

20 Foreldrenes betydning for barns mestring og læring vurderes som svært stor. Foreldrene er de voksne som har størst påvirkningskraft på sine barn. Arbeid med avklaring av forventinger og foreldrenes rolle og bidrag i skolen er noe det skal satses på. Skoler og barnehager har godt samarbeid med de fleste foreldrene, men det er utfordrende å få dette samarbeidet til i alle relasjoner. Dette utfordrer de ansattes profesjonalitet. I samarbeid med foreldreorganene må kommunen også legge til rette for kvalifisering av foreldre til aktiv medvirkning for barnas læring. Meningsfylt dag og aktivitet for alle Å fange opp alle som trenger hjelp for å få til en god dagaktivitet og bidra til at alle får en meningsfylt dag er en viktig målsetting. Det er mange virkemidler til dette innenfor Nav, men det kan være en utfordring å motivere til aktivitet og å finne riktige tiltak. Alle tjenesteytere skal i møter med brukerne være opptatt av brukerens evne og vilje til aktivitet og utvikle metoder for å bidra til dette. Rehabilitering skjer på flere arenaer. Fysio- og ergoterapitjenester bygger opp under forebygging, tilrettelegging og mestring i praksis. De bidrar til effektive korttidsopphold slik at bruker raskest mulig kan utskrives til eget hjem, og andre tiltak slik at mennesker med redusert funksjonsevne midlertidig eller varig kan bo i egne hjem og ta ansvar for egne liv. Det skal prioriteres tilstrekkelig og rask tilgang til hjelpemidler som gjør hverdagen for brukere og pårørende enklere. Hjelpemidler forebygger behov for innleggelse og bidrar til større grad av mestring. Omsorgstrappa Det er en erkjennelse at brukeres behov er mangfoldige og at tjenester dårlig tilpasset behovene kan gi negativ effekt i forhold til målsettinger om vekst og utvikling for den enkelte og mestring av eget liv. Å bygge ut kommunens omsorgstjenester slik at det blir tilgjengelig tjenester som møter de reelle behovene er en viktig satsing, nedfelt i form av mål og strategier i omsorgsplanen. I møte med brukerne skal vi utvikle metoder for kartlegging og vurdering som bidrar til denne hovedstrategien. Samlet omsorgstilbud i kommunen gir innbyggere med bistandsbehov tjenester på riktig nivå. I kommunens møte med pågangen av nye søkere til tjenester må fokus være å finne lavest effektive bistandsnivå for den enkelte bruker, holde fokus på brukers ressurser og hva nettverk kan bidra med. Det bør vurderes nøye og individuelt når vedlikehold av ferdigheter og sosialt fellesskap er riktigere enn opplæring for den enkelte tjenestemottaker. 20

21 Styringsmål Læringsmiljøet i rælingsskolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Barnehagene og skolene har en synlig og aktiv rolle i nærmiljøet og ser sin rolle som samfunnsaktør. Lokalmiljøene har gode muligheter for fysisk og sosial aktivitet. Barn og unge i vanskelig livssituasjon fanges opp og det iverksettes tiltak for å motvirke problemene. Tjenestemottakerne opplever å bli tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Omsorgstjenester planlegges og gjennomføres med basis i brukerens egne ressurser og nettverk Samlet omsorgstilbud i kommunen gir innbyggere med bistandsbehov tjenester på riktig nivå. Strategi Tjenestemottakerne opplever å bli tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbud. Resultater fra brukertilbakemeldinger brukes i kvalitetsarbeidet. Kommunens ansatte i alle tjenester fanger opp problemer og følger opp med nødvendige tiltak. Foresatte og barn får medvirke i planlegging og gjennomføring av aktiviteter, opplæring og tiltakene i forhold til det enkelte barn. Barnehage og skole sikrer at samarbeidet med foresatte blir prioritert og gjennomført på en systematisk og hensiktsmessig måte med gode verktøy og rutiner for samarbeid og samhandling. Samtlige barnehager og skoler skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte. Foreldrerollen styrkes gjennom hjelp og veiledning. Barnehager og skoler innarbeider målsettinger og organisering av fysisk aktivitet i sine virksomhetsplaner og skolene skal bidra til at barn blir trygge i sjø og vann og sikre at de har oppøvd nødvendige svømmeferdigheter for dette. Skoler, barnehager og helsestasjoner driver aktivt info- og opplæringsarbeid om helse og ernæring. Kartleggingsresultatene i skolen skal brukes systematisk for å sikre enkeltelevers faglige utvikling, og systemforbedring skal sikres gjennom et langsgående utviklingsarbeid. Sikre tilgangen til og bruken av gode læremidler og verktøy og dermed øke variasjonen i læringsaktivitetene. Søknadsskjemaer tilgjengelig på nettet forbedrer brukernes oversikt over, og dermed også tilgang på tjenestene, og de bidrar til riktigere og mer rettferdig fordeling av ressursene. Omsorgstrappa brukes aktivt, innbyggerne er kjent med prinsippene i trappa og har realistiske forventninger. Kontinuerlig gjennomgang av vedtakspraksis. Skal kommunen kunne møte pågangen av nye søkere til tjenester kommunen er forpliktet å yte etter lovverket, må fokus være å finne lavest effektive bistandsnivå for den enkelte bruker, holde fokus på brukers ressurser og hva nettverk kan bidra med. Det skal legges vekt på hjemmetjenester. Innbyggerne skal i hovedsak bo hjemme. Tilstrekkelig legetjeneste er prioritert for å gi brukerne trygg medisinsk behandling. Positivt samarbeid med nærkommuner og Ahus for å kunne tilby innbyggerne tilstrekkelige tjenester. 21

22 Helhetlig og koordinert tjenestetilbud Tidlig innsats og rett tjeneste med riktig nivå og omfang er prinsipper og styringsmål som vi legger til grunn for tjenestetilbudet i vår organisasjon. Innbyggere i alle aldre har i ulike faser av livet behov for kommunale tjenester. Det gjelder fra fødsel til død og for de fleste innbyggere er det begrensede behov. For en del mennesker kan hjelpebehovet være større, enten i gitte perioder eller som konstante behov. Helhet i utdanningsløpet Begrepet grunnopplæring omhandler læringsaspektet fra barna starter i barnehagen til de går ut av videregående skole. Det må skapes gode forutsetninger for barn og unges læringsmiljø som legger grunnlaget for best mulig læringsutbytte. Det er en utfordring for både barnehage og skole å videreutvikle organisering, arbeidsmåter og aktiviteter slik at alle barn og unge gis optimale muligheter til å utvikle sine evner. Koordinering av innhold, tema og metode på tvers av de tradisjonelle nivåene og faggrensene er nødvendig. Det er viktig å videreutvikle samarbeidet og sikre overgangene mellom barnehager og barneskoler, mellom barneskoler og ungdomsskolene og i forhold til videregående skoler. På denne bakgrunn blir det viktig å ta tak i koordinerings- og styringsoppgaver som kan støtte opp om, og sikre, arbeidet i skolene og barnehagene. Kompleksitet og koordineringsbehov For at den enkelte skal oppleve at egne behov blir avdekket, ivaretatt og fulgt opp, er det ofte nødvendig at flere faggrupper og enheter må bidra overfor samme bruker. Fagfolkene har ulik utdannelse, tradisjon og tilnærming innenfor sine respektive fagfelt. De har ofte også ulike lovverk lagt til grunn for det fagområdet og de tjenestene de skal utøve. Med denne kompleksiteten som bakgrunn er det utfordringer knyttet til å koordinere tjenestetilbudet og for de ulike fagfolkene å framstå samlet i møte med brukerne. Som grunnregel er det tjenesten som har størst grad av kontakt med brukeren som har hovedansvaret for koordinering og oppfølging. Alle enheter skal prioritere koordinering og samarbeid og sammen sikre at tjenestenes innhold og omfang står i forhold til uttalte og formulerte ambisjoner og målsettinger. Systemarbeid og tverrfaglig samarbeid Forutsigbare samarbeidsformer, gode systemer og rutiner er med på å styrke møtet mellom de ulike nivåene og bidrar til at tjenestetilbudet den enkelte bruker trenger er på plass til rett tid og omfang. Felles systemer, rutiner og prosedyrer skal bidra til at det er tilstrekkelig bevissthet og forståelse for deltakelse og faglige bidrag. Som en forutsetning for dette er kjennskap til hverandres tjenester og gode prosedyrer for samhandling. Samhandlingen med andre forvaltningsnivåer og eksterne faginstanser kan være krevende, men det forutsettes at det etableres god dialog og forutsigbarhet i samarbeidet mellom de enkelte enhetene og faginstansene. Helhet i vurdering og tjenester Mottaks- og utredningskontoret er etablert for å sikre et felles sted for henvendelser, individuell kartlegging og tverrfaglig og helhetlig vurdering av brukeres behov. Mottaks- og utredningskontoret skal bidra til samordning og koordinering der brukere får tjenester fra flere enheter og at brukere med behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan. Faglig skjønn skal utøves på et trygt grunnlag, og rettssikkerheten for tjenestemottaker skal ivaretas. Å få til godt samarbeid mellom tjenesteutøvere og saksbehandlere slik at fleksibilitet og brukermedvirkning ivaretas er et mål. Mottaks- og utredningskontoret mål utvikles videre for å nå disse målsettingene. Funksjonen rehabiliteringskoordinator skal overføres til MU-kontoret. Fortsette arbeidet med innarbeiding av ny rutine for individuell plan og ansvarsgrupper. Det må sikres at disse verktøyene brukes for brukere med sammensatte problemer. Tilsyn og kontroll fordelt etter lovverk Den enheten som er hovedansvarlig for å ivareta det enkelte lovverk med tilhørende forskrifter, er også ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde prosedyrer og rutiner som sikrer kvaliteten i tjenestene og forvaltningen. Gjeldende prosedyrer og rutiner for eksempelvis tverrfaglig samarbeid og systemarbeid skal sikre deltakelse og bidrag fra de som er naturlige samarbeidspartnere og bidragsytere. Lagring, bruk og revisjon av gjeldende prosedyrer foregår i felles verktøy for kvalitetssikring og avvikshåndtering. Planmessig opplæring, informasjon og oppfølging av at prosedyrene benyttes etter behov og intensjon, må de involverte enhetene på hvert enkelt område bidra til å sikre. 22

23 Samhandling Med målsetting om mer helsetjenester nær brukeren og med økt fokus på rehabilitering er intensjonene med samhandlingsreformen å sikre bedre helhet for bruker/pasient og å redusere presset på spesialisthelsetjenesten. Fra 2012 er den viktigste endringen at kommunene skal finansiere 20 % av sykehusets kostnader på ordinære sykehustjenester og at vi får regningen dersom vi ikke tar i mot utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester. Dersom det ligger inne færre pasienter fra Rælingen vil vår andel av kostnadene gå ned og vi vil ha ledige midler til å bygge opp mer forebyggende tjenester og tilbud til å ta mot pasienter med krevende behov for tjenester. For kommunen er det en rekke utfordringer knyttet til dette. I første rekke handler det om å få til en god avtale med Ahus om ansvarsfordelingen i behandlingskjeden. Det er etablert felles prosjekt med kommunene på nedre Romerike for sammen å arbeide med å styrke de kommunale tjenestene. Vi er opptatt av å sikre våre pasienter med demens større tilgang til spesialisthelsetjeneste gjennom at dette står beskrevet i endelig samarbeidsavtale med Ahus. Samarbeidsavtalen med Ahus skal brukes som et aktivt redskap i samhandlingen. Det skal meldes avvik ved brudd på samarbeidsavtalen. Dette bidrar til rolleforståelse, riktig oppgavefordeling og forventningsavklaring. Styringsmål Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker. Sikre at personer med sammensatte problemer har en enkel tilgang til kommunens tjenesteapparat. Utvikle et helhetlig og godt kvalitativt tilbud til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet, og til mennesker som har behov for tilbud både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Strategi Sikre samarbeid og sammenheng mellom barnehage, barne-, ungdoms- og videregående skole. Vektlegge at nye avtaler med helseforetaket avklarer ansvaret mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Videreutvikle organiseringen av psykisk helse og rus. Benytte interkommunalt samhandlingsprosjekt for å få samhandling mellom 1. og 2. linjetjenester i psykisk helse. Bidra til barns psykiske helse ved å arbeide med skolemiljøet og ved å gi forebyggende tilbud til barn og foreldre som styrker familie og oppvekstvilkår. Videreutvikle mottaks- og utredningskontoret utrednings- og koordineringsrolle. Utnytte kvalitetssystemets potensiale for å sikre helhet, samordning og den enkelte brukers rettigheter. SFO-tilbudet sees som en del av helhetlig skoledag og i sammenheng med vedtatte målsettinger for læringsutbytte og læringsmiljø. Barnehager og skoler skal sammen med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) videreutvikle systemrettet arbeid og sørge for et profesjonelt fellesskap preget av høy kvalitet, forutsigbarhet og felles målsettinger. 23

24 Tilstrekkelig kapasitet på tjenestene Generelt gjelder at dersom behov for tjenester vokser vil tjenester med uendret kapasitet være avhengig av å utnytte kapasiteten på en bedre måte, dersom ikke tjenestetilbudet skal forringes. Kommunen får ikke kompensert fullt ut økonomisk de økte kostnader endring i demografi betyr for behov for økte tjenester. Kommunen er derfor avhengig av å forbedre arbeidsmetodikk, ta i bruk verktøy som øker produktiviteten (f.eks IKT) og foreta prioriteringer som gjør at de til enhver tid viktigste behov blir ivaretatt. Vurderingene under hensyntar vesentlige områder av tjenestetilbudet der kapasiteten må være et viktig tema i kommende planperiode. Vekst i antall eldre og spesielt demente, behov for flere omsorgsplasser i hele tjenestespekteret Kommunens kapasitet til å gi et tilfredsstillende tilbud er knyttet opp mot veksten i antall brukere. Kommunestyret behandlet i april 2011 Omsorgsplan Det området som vil utfordre de kommunale omsorgstjenestene mest i planperioden er vekst i antall demente brukere. Kunnskapen om demenssykdom øker og tydeliggjør behovet for spesialiserte tjenester til brukere med ulike grader av sykdomsutvikling. Det er behov for å samle tilbudet til personer med demens til ett sted. På bakgrunn av denne planen er det startet opp arbeid med å bygge et demenssenter i kommunen. Sykehjemstilbud er fortsatt et viktig ledd i omsorgstrappa. I første rekke korttidsplasser, men også et visst antall plasser for de som over lengre tid har ustabil helse eller kan trenge å flytte til langtidsopphold på sykehjem. Også for en del av de som har demenssykdom vurderes det som rett nivå på omsorgstilbudet og det mest effektive for kommunen at det kan tilbys sykehjemsplass. Å bygge ut tjenester i samlokaliserte boliger vil gi mulighet til å gi tilbud til brukere som har behov for personale, men ikke trenger pleie i den grad som et sykehjemstilbud representerer. Det kan være brukere som eksempelvis trenger trygghet og ernæringsmessig oppfølging. I 2011 ble 14 av omsorgsboligene på Løvenstadtunet omgjort til omsorgsboliger med bemanning. Det betyr at de eldre som bor i disse boligene vil ha personalet lett tilgjengelig. Mange eldre trenger bistand til å opprettholde et sosialt og aktivt liv og mange pårørende trenger avlastning for å kunne bistå den eldre i eget hjem. Dagsentertilbudet må styrkes for ordinære dagbrukere og for brukere med demens sykdom. Det er viktig at kommunen har et bredere tilbud til eldre på laveste nivå i omsorgstrappa. Tilrettelegging for møteplasser som drives av de eldre selv eller andre frivillige er et viktig bidrag til å ha tilstrekkelig kapasitet. Spesielt om samhandlingsreformen Stortinget har vedtatt nytt lovverk for kommunens helse, sosial og omsorgstjenester som et ledd i samhandlingsreformen. En av målsettingene er å sørge for at utskrivningsklare pasienter ikke skal ligge på sykehuset i påvente av kommunale tjenester. Rælingen kommune er en av de med lavest antall overliggedøgn. Hvis nasjonale tall for overliggedøgn legges til grunn vil kommunen ha behov for noe mer enn en behandlingsplass for å unngå å betale døgnpris for overliggedøgn. Innen 2016 skal kommunen bygge opp et øyeblikkelig hjelp tilbud til utvalgte grupper som for eksempel kronikere med kjente symptomer og kjent behandling som ikke krever høyeste spesialistkompetanse. Intensjonen med samhandlingsreformen er å redusere ressursbruk til behandling gjennom blant annet å styrke det forebyggende arbeidet. Eksempler på slik arbeid er fallforebygging tiltak og folkehelsearbeid. For å bygge opp et forebyggende arbeid som skal redusere behovet for helsetjenester innenfor begrensede ressursrammer kreves det kunnskap om helseutfordringer i befolkningen slik at innsatsen kan settes inn på riktig sted. Som et ledd i forberedelse til arbeid med planstrategi har kommunen utarbeidet en rapport om Folkehelse og levekår i Rælingen. Rapporten peker på inaktivitet og overvekt og psykiske lidelser som voksende helseutfordringer. Rapporten peker også på kjennetegn ved Rælingens befolkning som høy mobilitet, ung befolking, høy og økende innvandrerbefolkning og høy alderskorrigert dødelighet blant kvinner. Over tid må det utvikles tjenester som kan forebygge helseutfordringer som er knyttet til kjennetegn i befolkningen. Helsestasjoner forebyggende helsetjenester Kommunens fødselstall har etter en lang periode med stabilitet vokst betydelig i løpet av 2-3 år. Som en følge av økt fødselstall har kommunens forebyggende helsetjeneste prioritert større del av kapasiteten inn i oppfølging av nyfødte barn. Kapasiteten i tjenesten må følge med befolkningsutviklingen dersom all aktivitet skal videreføres på dagens nivå. 24

25 Bolig med tjenester til utviklingshemmede Som første byggetrinn ble det bygget ny bolig på Løvenstad til utviklingshemmede med store omsorgsbehov. Fire leiligheter inkl. høyomsorgsleiligheter og felles-/personaldel, ble ferdigstilt i De resterende fem leiligheter planlegges på et senere tidspunkt, anslagsvis Buholen boliger med dagens bemanning kan fortsette å yte avlastning i to leiligheter til multihandikappede barn samt to voksne som på sikt er tiltenkt heldøgns plass der, inntil ny bolig trinn to er ferdigstilt. Sammen med god utnyttelse av øvrige samlokaliserte boliger, og god oppfølging av hjemmeboende tjenestemottakere, vil dette dekke de kjente behovene i perioden. Det bør vurderes lokalisering av omsorgsboliger for utviklingshemmede nær tilknyttet bolig med heldøgnstjeneste. Dette kan bidra til å trygge brukere som mottar miljøarbeidertjenester på timebasis, og vil være ressurseffektivt. Det er en strategi at Hauger boliger gradvis overtar drift av omsorgsleiligheter ved Haugerveien 25 ved naturlig ledighet, for mer ressurseffektivt å kunne gi miljøarbeidertjenester på timebasis, trygge tjenestemottakerne og gi dem sosial tilhørighet. Boliger til vanskeligstilte; akutt, midlertidig og permanent Tjenestetilbudet til brukere med psykiske lidelser og brukere med rusmiddelavhengighet samordnes bedre for å styrke det faglige tilbudet og sikre god ressursutnyttelse. Norumlia boliger brukes aktivt for å dyktiggjøre brukere til å bo i egen bolig. Det antas at det er behov for boliger for personer med psykisk dårlig helse og rusmiddelavhengighet som trenger et mer permanent tilpasset botilbud. Det er også signaler om at det trengs et mer lokalt boligtilbud til mennesker i akutt bolignød. Dette er områder som krever utredning i løpet av denne perioden. Vekst i elevtall i deler av kommunen, ujevnt fordelt i forhold til kapasiteten Vekst i elevtallet i kommunen vil i første rekke komme i Smestadområdet der flere boligområder er under utbygging. Smestad skole ble tatt i bruk høsten Skolen tar i mot elevøkningen i området i årene framover i hele planperioden. Nordby, Fjerdingby og Marikollen skoler vil også ha tilstrekkelig kapasitet til sentrumsområdet på Fjerdingby kommer til utbygging. I planperioden er det skolekapasiteten ved Løvenstad skole som er mest under press. På Løvenstad er trenden snudd fra at det tidligere har vært stor utflytting før barna starter på skolen, til at de siste årene har startet flere i 1. klasse enn de som er født i området. Samtidig har Blystadlia skole over tid har fått betydelig redusert elevtall og i dag har lav utnyttelse av tilgjengelige arealer sammenlignet med andre skoler. Sandbekken ungdomsskole har også noe lavt elevtall i forhold til arealenes størrelse. Det er nødvendig å utnytte kapasiteten i eksisterende bygningsmasse optimalt slik at ikke unødige ressurser benyttes til kapasitetsutbygging på bekostning av det pedagogiske innholdet i skolen. Barnehage til alle på det tidspunkt de ønsker og innenfor rimelig reiseavstand Kommunen nådde full barnehagedekning (i henhold til statens definisjon) ved barnehageopptaket i Alle med rett til plass fikk plass ved hovedopptak 2012, i tillegg også mange uten rett til plass. Etter avsluttet hovedopptak tas det opp barn ved løpende opptak så snart barnehagene har ledighet og det er barn som ønsker det aktuelle området. Det er likevel slik at noen foreldre ikke får barnehageplass på det tidspunktet eller i den barnehagen de ønsker. Den samlede kapasiteten i kommunen pr. august 2012 er om lag 1080 plasser. Det er da noe ledig kapasitet til å ta opp nye barn ved løpende opptak. Pr var årgangen på 228 barn, 2009-årgangen på 233 og 2010-årgangen på årgangen har et lavere tall på 214. For 2012-årgangen er antallet pr på 166 barn. Kommunen har under utbygging nye boligområder (Smestad, Hekneråsen og Smestad vest) og i Blystadlia. I tillegg antas det et generasjonsskifte i etablerte boligområder som kan ha stor betydning for behovet for barnehageplasser. Kommunen har anslått behovet for barnehageopptaket 2016/2017 til å være omlag 1215 barn, det vil si omlag150 barn mer enn dagens kapasitet. I tillegg til ordinær utbygging har kommunen så langt også utvidet kapasiteten gjennom mindre bygningsmessige grep i egne barnehager for å utnytte arealkapasiteten optimalt. For barnehageopptaket 2013 planlegges en ombygging av Sannum barnehage, samt en uteavdeling, til sammen omlag 27 nye plasser. Dette vil samtidig gi flere plasser innenfor Smestad/Fjerdingby som nå er det området der det er størst forskjell på antall barn og antall plasser. I 2014 vil arealutnyttelsen ved Blystadlia skole gi 50 nye barnehageplasser i takt med den planlagte utbyggingen i dette området. Med disse tiltakene vil kapasiteten ved barnehageopptaket 2013 utgjøre om lag 1110 barn og i 2014 økte til om lag Det vil være behov for ytterligere om lag 60 plasser i løpet av planperioden. 25

26 PPT Kommunens pedagogisk psykologiske tjeneste driver både sakkyndig utredning av enkeltbarn og systemarbeid i skolen for å bidra til at skolen driver kompetent pedagogisk arbeid i skolen. Rælingen hadde over noen år et problem med for langsaksbehandlingstid og bruk av begrepet ventelister. Fylkesmannens tilsyn i 2011 påpekte at saksbehandlingstiden fra elever blir henvist til vedtak er foretatt, i mange tilfeller var for lang. Det har blitt foretatt grep og tiltak i form av økt bemanning, forbedret systematikk i registrering og oppfølging av saker som tjenesten mottar. I tillegg kommer at skolens egne rutiner og systemer må utvikles og styrkes slik at det faglige og systematiske arbeidet i skolene står i forhold til det oppdraget PPT er satt til å følge opp videre. Fra høsten 2012 er bemanningen i PPT på 6,3 årsverk. Etter en periode med full bemanning er det behov for å gjøre en evaluering av om dette er riktig kapasitet for å drive både sakkyndig vurdering og systemarbeid i tråd med lovkrav og lokale ambisjoner. Styringsmål Alle som ønsker barnehageplass får tilbud om dette i rimelig nærhet. Det er tilstrekkelig kapasitet i skolene til å ta i mot nye elever. Sikre riktig kapasitet på alle nivå i omsorgstrappa. Det planlegges for fleksibilitet i kommunens bygningsmasse i forhold til endring i behov hos kommunens innbyggere. Tilstrekkelig kapasitet i PPT til å drive både sakkyndig arbeid og systemarbeid i skolen. Kapasitet i forbyggende arbeid innen helse skal styrkes over tid. Strategi Ta i bruk arealkapasitet ved Blystadlia skole til barnehage i en 3-5 årsperiode fra Sikre fleksibilitet i barnehagelokalenes utforming og barnehagens organisering. Sikre areal til barnehageutbygging i nye boligområder gjennom arealplanleggingen. Utnytte den totale skolekapasiteten ved den enkelte skole og ved skolene sett under ett. Elevprognoser for Løvenstad, Blystadlia og Sandbekken revideres tidlig i planperioden. Det gjennomføres en ny vurdering av skolenes inntaksområder i planperioden som legger til rette for fleksibel utnyttelse av eksisterende arealkapasitet. 16 nye sykehjemsplasser og 16 plasser for demente i bokollektiv igangsettes våren Disse 32 plassene skal stå ferdig i løpet av Frigjorte plasser ved Fjerdingby og Løvenstadtunet, som følge av nye demensplasser i nytt boligprosjekt, brukes til økning av antallet somatiske sykehjemsplasser. Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert fremfor sykehjemmet som boform. Bygge boliger til brukere som trenger heldøgns omsorg som et alternativ for langtidsplass i sykehjem. Omsorgsboliger skal bygges som gruppeboliger. Utvidelse av begge dagsentrene vurderes. Det skal stimuleres til videreutvikling av frivillig eldresentertilbud i kommunen. Kartlegge behov for tilpassede varige botiltak til brukere med psykiske lidelser og til brukere med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse. Boligenheter for eldre og andre med funksjonsnedsettelse planlegges nær kommunesentra. Eksisterende sykehjemsavdelinger med gode fellesarealer kan disponeres til bemannede omsorgsboliger eller sykehjemsavdeling etter behov. Vurdere helsestasjon for eldre som egnet forebyggende tilbud. Vurdere kapasitet i PPT etter et år med full bemanning. 26

27 Kommunal infrastruktur Kommunal infrastruktur som gir gode rammebetingelser for tjenester og brukere. For å ha best mulig kvalitet på tjenestene og samtidig lave driftskostnader, er det vesentlig å holde bygningene tidsmessige og i god stand. Kommunen har store verdier i bygg og anlegg og god forvaltning er viktig for å unngå verditap. Vedlikehold av veier og idrettsanlegg, sammen med vedlikehold av kommunale bygg, er en nøkkelutfordring for hele kommunesektoren. Bygninger som fungerer godt og er effektive å drive Kommunen har en bygningsmasse på om lag kvadratmeter. For største delen av arealet inngår byggene som en del av tjenesteproduksjonen. Det vil eksempelvis si at kvaliteten på læringsmiljø og læringsutbytte i skolen er avhengig av at skolebygget fungerer tilfredsstillende som tjenesteytingsarena. Tilsvarende gjelder for barnehager og sykehjem og også boliger tilrettelagt for spesielle målgrupper. Kommunen gjennomførte en tilstandsvurdering av kommunale bygg som grunnlag for å vedta plan for vedlikehold og mindre rehabiliteringer i I denne planen er det lagt til grunn at følgende prioriteringsrekkefølge skal ligge til grunn for disponering av vedlikeholdsmidler: 1. Personsikkerhet, herunder ivaretakelse av lovverk og evt. pålegg knyttet til brannsikring, HMS (helse, miljø og sikkerhet), HMS elever (læringsmiljø), overnattinger og evt. andre typer av godkjenninger. 2. Verdisikring, tiltak som demper akselererende forfall. 3. Lønnsomhetsvurderinger: a. energieffektivisering b. andre tiltak som kan redusere driftskostnadene 4. Behov for funksjonelle tilpasninger som er vedlikeholdsrelaterte. Eksempelvis å senke himling for å bedre lydbildet i rommet. I tillegg til at de tekniske funksjoner i byggene må fungere godt må også byggenes utforming fungere godt i tjenestene. Eksempelvis er det grunn til å anta at utforming av bolig for demente og boligens omgivelser har stor betydning for både kvalitet i tjenestetilbudet og mulighet for effektiv drift. Videre har rominndelingen i skoler og barnehager betydning for hvordan opplæringstilbud kan drives. Av skoler har kommunen en blanding av tradisjonelle klasseromsskoler og skoler med mer varierte undervisningsarealer. I barnehagene er det tilsvarende at kommunen har både barnehager med varierte arealer og barnehager med tradisjonell avdelingsinndeling. Bygninger som gjennom fleksibilitet kan tilpasses endringer i behov Krav til fleksibilitet i byggene endres i takt med behov for individuell tilpasning av tjenestetilbud. Tilpasset opplæring i skolen krever tilgang til ulike typer læringsareal og læremidler. Krav til innhold og kapasitet i barnehager gir behov for arealer tilpasset ulike formål og mulighet for tilpasning av driften til varierende barnetall. Behov for å endre kapasitet på ulike nivåer i omsorgstrappa kan bety behov for å omdisponere sykehjemsplasser til omsorgsboliger og omvendt. Generelt vil det gjelde at kommunen vil være tjent med å ha arealer som kan tilpasses endrede behov uten store ombygninger. IKT infrastruktur som legger grunnlag for effektiv og kvalitetssikret tjenesteproduksjon Kommunens tjenesteproduksjon gjennomføres i de fleste tilfeller etter vedtak med tildeling av tjenester. Både tjenesteproduksjonen og forvaltningen må dokumenteres slik at rettssikkerhet og kvalitet i tjenestetilbudet kan ivaretas. Denne type krav er det ikke mulig å ivareta på en kostnadseffektiv måte uten stabile og funksjonelle IKT-løsninger som understøtter tjenesteproduksjonen. Kommunens innbyggere skal få tilgang til flere tjenester via internett. Dette krever at IKT-infrastukturen er bygd opp slik at data fra registre kan presenteres og anvendes på en sikker måte i tjenestene og at bestillinger og innsamlet informasjon registreres og lagres på en strukturert og anvendbar måte. Kommunen har utviklet ny infrastrukturplattform som sikrer stabilitet, hastighet, sikkerhet og gode muligheter for å implementere moderne verktøy og hjelpemidler oppå denne plattformen. For det pedagogiske arbeidet i skolen gjenstår det arbeid med nødvendig infrastruktur. Dette er et satsingsområde tidlig i planperioden. Satsing på tjenester på nett, effektivisering gjennom å anvende IKT som verktøy i tjenestene og standardisering av IKT-læremidler vil være viktig i hele planperioden. 27

28 Nærmiljøer som fremmer aktivitet og behov for omforente standarder og planer Kommuneplanen har som målsetting at befolkningen er gitt gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse og at det er utviklet gode anlegg og områder som stimulerer befolkningen til aktivitet. Skoler og barnehager er spesielt viktige for å legge til rette for aktivitet og trivsel i nærmiljøet. Skolenes uteområder fordi de også kan egne seg til å lokalisere nærmiljøanlegg som får god anvendelse både på dagtid og på ettermiddag kveld. Det er behov for å utarbeide en omforent standard/plan for uteområder ved skolene der både pedagogisk begrunnede behov og behov for nærmiljøanlegg blir vurdert. Styringsmål Bygg og anlegg fungerer godt for brukerne og er i tidsmessig god stand. Bygg har fleksible løsninger som kan tilpasses endrede behov. Prinsippet om universell utforming ivaretas. Innbyggerne i kommunen kan fra egen PC utføre samhandling med kommunen og få innsikt i alle opplysninger om seg selv, samt utføre enkelte tjenester. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte. Strategi Planmessig styring av drift, vedlikehold og rehabiliteringsprosjekter. Videreutvikle eiendomsforvaltningen med sikte på bedre ressursutnyttelse. Arealeffektivitet er det styrende prinsipp for å redusere vedlikeholdskostnader. Utvikle bevissthet og avklare konsekvenser i forhold til valg om å eie eller leie bygningsmasse. Øke tilgangen til gode læremidler og verktøy og variasjon i læringsaktivitetene. Gjennom god IKT-infrastruktur legge til rette for større variasjon i læringsarbeidet og bedre kommunikasjon mellom de ulike aktørene. Lag og foreninger får disponere utstyr og lokaler etter behov og avtale. Alle skolene tilrettelegges for å optimalisere de fysiske forutsetningene for en hensiktsmessig og moderne pedagogisk praksis. Uavhengig av funksjonsevne har alle elever tilgang til tilrettelagte forhold på sin nærmiljøskole. Alle byggeprosjekter styres etter mål om effektiv arealbruk og fleksible løsninger. Minimal bruk av kostnadskrevende midlertidige løsninger. Blystadlia gjennomfører en analyse av bygningens funksjon i forhold til de prinsipper for skolebygningen som læringsarena som er beskrevet i skolebruksplanens kap. 4 og ser dette i sammenheng med skolebygningens behov for vedlikehold og rehabilitering. Den enkelte skole utarbeider planer for uteområdet som ivaretar Det gode uterommet, jf, skolebruksplanen pkt

29 Organisasjon Tydelig organisering og målrettet styringsstruktur God sammenheng i oppgaveløsningen i organisasjonen og god forståelse for egen og andres rolle er vesentlig for å sikre en effektiv og kvalitativt god tjenesteproduksjon. En stor organisasjon vil kontinuerlig måtte jobbe med avklaring av ansvarsforhold mellom nivåene i organisasjonen og mellom enhetene. Ledelsesutvikling og konkret arbeid med rolleforståelse skal gjøre organisasjonen tydeligere for interne og eksterne aktører. Dette gir seg synlige utslag ved at organisasjonen endres og oppgaver omfordeles. Videre arbeides det spesielt med støtteenhetenes rolle i organisasjonen. Kommunens hovedoppgaver innenfor samfunnsutvikling, forvaltning og tjenesteproduksjon skal være i fokus og støtteenhetene skal understøtte dette. Kvalitetssikring av arbeidsprosesser er en sentral utfordring, herunder også bruk av kvalitetssystemet og håndtering av avviksmeldinger i dette systemet. Videreutvikling av styringssystemet er også en sentral utfordring framover. Organisasjonen er basert på et prinsipp om resultatstyring. Det er imidlertid ikke alltid enkelt å definere målbare resultater i den kommunale tjenesteytingen. Velbegrunnede valg av metode og systematikk skal sikre at plan- og rapporteringsrutiner bidrar til bedre styring, både politisk og administrativt. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre formuleringer av styringsmål og utviklingsområder, samt å få større presisjon i rapporteringen. Endringer i plan- og styringssystemet må forankres i organisasjonen for å få noen reell styringseffekt. Styringsmål Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunens oppgaveløsning er avklart og har høyt presisjonsnivå. Strategier Styringssystemet skal utvikles mot sterkere grad av reell målstyring. Brukernes syn på tjenestene skal innarbeides systematisk i styringssystemet. Rolleavklaring skal være et verktøy for å skape effektiv samhandling i organisasjonen og tjenestebeskrivelser skal videreutvikles. Dokumentasjon av, og presisjon i, saksbehandlingen sikres gjennom gode systemer og rutiner. Sykefravær og tilretteleggingsbehov Erfaringene fra vår deltakelse i kvalitetskommuneprogrammet og arbeidet med prosjektet Hjertelig til stede, samt de til enhver tid gjeldende bestemmelser på området, ligger til grunn for arbeidet med nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging. Det er åpenbart at fravær og kvalitet påvirker hverandre; ved å redusere sykefraværet, vil slitasjen på de ansatte reduseres, og trivselen og kontinuiteten øke, hvilket igjen bidrar til bedre kvalitet på tjenestene. Kommunens attføringsarbeid fungerer godt. Modernisering og bruk av gode verktøy sammen med god ledelse og arbeidsmiljø- og holdningsskapende arbeid blir innsatsområder videre. Som en følge av den vedtatte arbeidsgiverpolitikken er det lagt vekt på en livsfasetilpasning gjennom seniorpolitikk for alle (også lærere) og velferdsdager istedenfor sykemelding. Innføring av nytt lønns- og personalsystem har gitt grunnlag for å få ut mer nyttig statistikk, og å kunne følge interessante nøkkeltall på personalfeltet. Styringsmål Sykefraværet skal reduseres til under landsgjennomsnittet for kommuner. Økning av den generelle pensjoneringsalderen. Strategi Arbeide fram en organisasjonskultur som kjennetegnes av stolthet og glede over egen arbeidsplass. Samarbeide med NAV om konkrete saker. Fokusere på de ansattes kompetanse i alle arbeidsforhold. Utvikle statistikk og rapporteringssystemer som bidrar til innsikt i, og bedret oppfølging av, fravær. 29

30 Etikk og felles verdigrunnlag Grunnverdiene i Rælingen kommune er Respekt, Ansvar og Redelighet. Det er utarbeidet etiske retningslinjer for både ansatte og politikere. Det er viktig for organisasjonen at verdigrunnlaget dominerer tenkemåten i organisasjonen og preger atferdsmønstre og holdninger. Kommunens organisering er basert på en desentralisert beslutningsprosess. Enighet om hvilke verdier som skal gjelde reduserer behovet for kontroll og detaljstyring. Ved å være trygge på at vi jobber mot samme mål kan stort ansvar ligge i enhetene. Å få verdigrunnlaget til å bli en reell del av det som styrer praksis i myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon betinger at problemstillinger bringes på bane i løpende prosesser og som tema i seg selv. Dette må følges opp med videreutvikling av felles kultur for at medarbeidernes kompetanse blir benyttet å ta utfordringer ansvarlighet og proaktive holdninger tydelighet på forventninger og synlighet når en lykkes høy etisk bevissthet fokus på likestilling og likeverd Likestilling i forhold til kjønn, alder, uønsket deltidsarbeid, funksjonsgrad og kulturell bakgrunn må sikres gjennom rekrutterings- og ansettelsesrutiner og en livsfaseorientert personalpolitikk som tar hensyn til dette. Det er viktig å motvirke diskriminerende og trakasserende atferd og holdninger. Styringsmål Organisasjonskulturen og oppgaveløsningen er preget av respekt, ansvar og redelighet. Strategi Enhetene forpliktes på å arbeide med generelle og spesielle problemstillinger fra egen arbeidshverdag mot verdigrunnlaget som ligger i Arbeidsgiver- og organisasjonsplattformen og de etiske retningslinjer. Likestilling og likeverdighet fremmes gjennom bevisst å søke å få mangfold i kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Utvikling av felles rutiner for håndtering av konflikter og utslag av negative holdninger i arbeidsmiljøet. 30

31 Effektive arbeidsprosesser Effektivisering og forenkling av ulike arbeidsprosesser har et stort potensiale. Særlig kan bruk av ulike IKTverktøy bidra til dette. Kommunen har tatt i bruk nytt økonomi-, lønns-, og personalsystem som har funksjoner som bidrar til effektivisering av våre arbeidsprosesser. Scanning av innkommende fakturaer, med påfølgende elektronisk fakturahåndtering er et eksempel på dette. En modernisert IT-plattform med MS Office 2010 vil være et viktig bidrag til ytterligere effektivisering gjennom eksempelvis smartere bruk av kalenderfunksjoner (Outlook), tilrettelegging for bruk av nettbrett for politikere og ansatte, økte muligheter for selvbetjeningsløsninger via web for publikum osv. I tillegg til moderne tekniske løsninger er det fortsatt viktig å ha fokus på områder som kompetanse, tverrfaglig og interkommunalt samarbeid, lederutvikling og videreutvikling av våre styringssystemer. Gjennom Øyeren IKT skal kommunen være i stand til å etablere en infrastruktur og et driftsmiljø som kan bidra til effektiv og kvalitetsutviklende bruk av IKT. Organisasjonen må fremover ytterligere fokusere på hva som skal oppnås ved bruk av IKT, ikke IKT i seg selv. Dette krever strategisk tenkning, basert på organisasjonens styrings- og støttebehov. Hovedområder der IKT skal være et viktig virkemiddel: Kommuneorganisasjon: Effektivisering av arbeidsprosesser innen hvert enkelt fagområde. Personlig effektivisering rundt styring av arbeidsdag, kommunikasjon internt og eksternt. Tilgjengeliggjøre informasjon. Innbyggere og politikere: I kommunikasjonen mellom innbyggere og kommune skal innbyggeren bli en aktiv part. Følgeeffekt er effektivisering av kommunens egne arbeidsprosesser og medfølgende ressursbehov. Tilgang til den kommunale delen av offentlig informasjon som omhandler den enkelte innbygger, samt tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester for den enkelte innbygger. Generell informasjon til politikere, brukere i kommuneorganisasjonen og til innbyggere. Effektivisere politiske beslutninger gjennom å tilgjengeliggjøre beslutningsinformasjon før og etter beslutninger. Skole: Pedagogiske opplæringsverktøy for elever og lærere. Opplæring i bruk av IKT generelt for elever. Hjelpemiddel for lærere til eget arbeid og til innhenting av informasjon fra storsamfunnet (internett og sentraliserte læringssentraler). Styringsmål Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. IKT ses på som et organisasjonsutviklingsmiddel som primært skal understøtte effektive arbeidsprosesser. Innbyggeren i kommunen kan fra egen pc utføre samhandling med kommunen og få innsikt i opplysninger om sin egen sak, samt utføre enkelte offentlige tjenester. Læreren benytter IKT støtteverktøy som hovedhjelpemiddel i sitt daglige virke. Strategi Styrke lederes kompetanse på bruk av teknologi for å utnytte ressursene optimalt. Kontinuerlig fokus på ledelse og organisering for å sikre riktig kompetanse på rett plass. Videreutvikle styringssystemer og styringsprosesser for å øke evnen til omprioriteringer. Utnytte potensialet i samarbeid med andre på områder preget av smådriftsulemper i vår organisasjon. Nettbaserte tjenester skal tas i bruk som verktøy for å forenkle interne arbeidsprosesser. Eierskap til arbeidsprosess med tilhørende støttesystem ligger i fagmiljøene. IKT fagmiljøene i kommuneorganisasjon og Øyeren IKT understøtter øvrige fagmiljø på det IKT-faglige området. 31

32 Informasjon og omdømmebygging Det er vedtatt informasjonsreglement og interne rutiner for varsling, og det er utarbeidet og vedtatt kommunikasjonsplan med tilhørende tiltaksplan. Erkjennelsen av at kommunen mer aktivt må kommunisere med innbyggerne for å bidra til aktivitet og deltakelse, og også gi innbyggere og brukere god informasjon om tjenester og forvaltning, er økende. En vedtatt kommunikasjonsplan må følges opp med kompetanseheving og andre tiltak. Organisasjonens kompetansebehov er stort på området. Effektiv kommunikasjon skal også sikres innad i organisasjonen. Videreutvikling av intranettet står helt sentralt i dette. Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet må oppdateres løpende og tilpasses de behovene som finnes i en moderne kommunal forvaltning og i de behovene kommunen møter i beredskapsarbeid og i krisehåndtering. Et fortjent godt omdømme er viktig for kommuneorganisasjonen. Det viktigste elementet i dette er å gi gode tjenester og å opptre profesjonelt og serviceorientert. Det er også viktig å kommunisere de gode tjenester som blir gitt og det gode arbeid som blir gjort. Et godt omdømme bidrar til trygghet hos innbyggerne og til god dialog med innbyggerne som igjen er et viktig bidrag til videreutvikling. Styringsmål Innbyggerne opplever god tilgang på informasjon og åpenhet omkring prosesser og forvaltning. Ledelsen og de ansatte har høy kompetanse og bevissthet om felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Strategi God informasjonsflyt og dialog med innbyggerne er basis for tjenesteutvikling og skaper positivt omdømme. Med utgangspunkt i gjeldende reglement og tiltaksplan etableres det en profesjonell tilnærming og praksis på de ulike områdene og nivåene i organisasjonen. Intranettet skal videreutvikles til den viktigste informasjonskanalen, og et viktig arbeidsverktøy, for kommunens ansatte og folkevalgte. Etablere flere arenaer for kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne. Markedsføre Rælingen som en dyktig og moderne organisasjon og en attraktiv arbeidsgiver. 32

33 Kompetanse Kommunen har den siste perioden merket at det nasjonalt er kamp om arbeidskraft. En hovedutfordring i årene framover er å sikre seg og beholde kompetent arbeidskraft. Det er vanskelig å rekruttere personell innenfor stadig flere virksomhetsområder. Spesielt problematisk er det for yrkesgrupper med høyere utdanning. Med et lønnsnivå som ligger godt under privat virksomhet og nabokommuner som tilbyr stadig høyere lønn for å få tak i kvalifisert personell har kommunen en stor rekrutteringsoppgave foran seg, dersom dagens arbeidsmarked vedvarer. Hovedtariffavtalen har økt fokus på kompetanse. Gjennom den er kommunen forpliktet til å gjennomføre kartlegging av formell og uformell kompetanse. Økt relevant kompetanse gir utslag lønnsmessig, og danner grunnlag for systematisk videreutvikling. Det å legge til rette for etter- og videreutdanning av egne ansatte er et viktig virkemiddel for å bygge opp nødvendig kompetanse. I arbeidet med å skaffe kommunen kvalifisert arbeidskraft er satsing på lærlinger et viktig element. Kommunen har gjennomført en opptrapping av antall lærlinger. De fleste innen helsearbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget. Utfordringen fremover blir å legge forholdene til rette slik at lærlingene etter endt læretid går inn i faste jobber i kommunen. Gjennom flere tidligere tilsyn er det pekt på behov for systematisk opplæring av nye ansatte i rutiner og behov for opplæring i de andre tjenestenes arbeidsprosesser. Introduksjonsprogrammet for nyansatte er oppdatert, men intern opplæring må systematiseres ytterligere, både samlet i kommunen og mer fagspesifikt. Styringsmål Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Strategi Felles opplæringstiltak som sikrer helhet og samordning videreutvikles og alle enheter videreutvikler sin systematikk på internopplæring. Kontinuerlig å arbeide med å holde et konkurransedyktig lønnsnivå. Videreføre arbeidet med lederutvikling. Markedsføre Rælingen som en dyktig og moderne organisasjon. Samarbeide med andre om tjenester som er små av omfang, men krever høy kompetanse. 33

34 Organisasjonskart Rådmannen Rådmannskontoret Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Kommunalteknikk Organisasjonsenheten Fjerdingby skole Sannum barnehage NAV Utbyggingsservice Økonomienheten Løvenstad skole Elgen barnehage Hjemmebaserte tjenester Øyeren IKT Nordby skole Løvlia barnehage Institusjonstjenester Eiendomsenheten Rud skole Barnehageenheten Lilleborg og Torva Tilrettelagte tjenester Marikollen ungdomsskole Løvenstad barnehage Sandbekken ungdomsskole Heimen barnehage Smestad skole 34

35 Økonomi Statsbudsjettet Vekst i frie inntekter I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren, og statsbudsjettet er regjeringens endelige forslag til budsjett for det påfølgende året. Usikkerhet i verdensøkonomien stiller krav til strammere økonomistyring og budsjettbalanse også i kommunene i Norge. I statsbudsjettet for 2013 følger regjeringen opp signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen og legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. Av den samlede inntektsveksten er 5 mrd frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd til kommunene og 0,8 til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,8 %. Realveksten skal bidra til å møte kommunesektorens utfordringer knyttet til befolkningsvekst, økte pensjonskostnader (utover normal lønnsvekst), økte rentekostnader, samt gi økt handlingsrom for kommunesektoren. Beregninger utført av TBU (Teknisk beregningsutvalg) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3 mrd pga befolkningsutviklingen som skal dekkes av frie inntekter (3,3 mrd totalt). I 2013 forventes også kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 mrd utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon og for sine låneopptak. Pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren for 2013 er anslått til 3,3 % hvorav lønnsvekst er 4 %. Deflator utarbeides i finansdepartementet og skal kompensere kommunesektoren for lønns- og prisvekst. Når vi legger til deflator på realvekst får vi nominell vekst. Nominell vekst i frie inntekter er anslått til 5,1 % fra nivå i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2012, og 4,1 % fra anslag regnskap Forskjellen på nivå i RNB og anslag regnskap er at skatteanslaget nå blir oppjustert med 2,17 mrd for kommunene (2,6 mrd for kommunesektoren). I tråd med vanlig praksis blir ikke de ekstra inntektene i 2012 videreført i Tabell 1 Kommunesektorens vekst i frie inntekter og anslag kostnader (tall i hele millioner) Kommunesektoren Kommunene Anslag Rælingen Nominell vekst ,1 % 36 Deflator ,3 % 22 Realvekst ,8 % 14 Økte utgifter ved befolkningsvekst Økte pensjonsutgifter Rest til økte rentekostnader og økt handlingsrom Tabellen illustrerer utfordringene i kommunesektoren på et overordnet nivå. Vekstanslagene for Rælingen er basert på beregnede tall i tabellene i «grønt hefte» som følger med statsbudsjettet, og kostnadsanslaget er beregnet ut fra Rælingens andel basert på innbyggertall og kostnadsnøkkel. Anslagene representerer ikke reelle beregninger, men gir et bilde av størrelsene basert på signalene i statsbudsjettet. Diagram 1 Kommunesektorens realvekst i frie inntekter (inkl. fylkeskommuner) 35

36 Oppgaveendringer og innlemminger Utover vekst i frie inntekter ligger det til grunn særskilte satsinger. Oppgaveendringer er nye oppgaver som kompenseres gjennom økt rammetilskudd. Innlemminger er tidligere øremerkede tilskudd, som nå legges inn i frie inntekter. Innlemminger gjennomføres ofte ut fra en forventning om at kommunene kan påvirke kostnadene, og med finansieringsansvar får kommunene et incentiv til å redusere kostnadene. Oppgaveendringer og innlemminger er holdt utenfor i beregningene på realvekst. Det er ingen automatikk i at kommunene får kompensert samme beløp som de vil få i kostnader på de ulike oppgavene. Etter endringene vil beløpene videreføres i senere år, omfordeles etter endringer i kostnadsnøkler og prisjusteres. Tabell 2 Oppgaveendringer (tall i hele millioner) Landet Rælingen Barnehager - Omlegging kontantstøtte 309,0 0,92 Barnehager - Nominell videreføring av makspris 336,0 0,94 Barnehager - Likeverdig behandling 99,0 0,30 Skoler - Valgfag 8. trinn 93,0 0,27 Skoler - Valgfag 9. trinn 66,0 0,20 Skoler - Kulturskoletilbud i skole / SFO 72,0 0,21 Helse og omsorg - Utb. av øyeblikkelig hjelp -83,0-0,25 Andre endringer -216,6 0,00 Sum 675,4 2,59 Tabell 3 Innlemminger (tall i hele millioner) Landet Rælingen Kommunalt rusarbeid 333,0 0,71 Driftstilskudd barnehage 10,3 0,00 Sum 343,3 0,71 Barnehager Omlegging kontantstøtte Avvikling av kontantstøtte for 2-åringer som er innført i år vil føre til økt barnehageetterspørsel. For å kompensere for dette økes rammetilskuddet med 309 mill. Barnehager Nominell videreføring av makspris Regjeringen foreslår å videreføre maksprisen for foreldrebetaling i barnehage på det samme nominelle nivå som i år, kr 2330,- pr. mnd. for heltidsplass. Kommunenes rammetilskudd økes med om lag 273 mill. Barnehager Likeverdig behandling Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 % til 94 % fra 1. august Det foreslås å bevilge 58 mill til formålet over rammetilskuddet (høsteffekt). Skoler Valgfag 8. og 9. trinn Regjeringen foreslår å innføre 1,5 timer valgfag i uken på 9. trinn fra høsten Det kompenseres for merutgifter gjennom økt rammetilskudd på 66 mill (høsteffekt). Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og det tas sikte på innføring på 10. trinn høsten Skoler Kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen foreslår at det innføres en time gratis kulturskoletilbud i uken i skole- eller SFO-tiden på trinn fra høsten Tilbudet skal være frivillig for den enkelte. Kommunenes merutgifter er beregnet til om lag 72 mill (høsteffekt). Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. Utb. av øyeblikkelig hjelp Tilbudet trappes opp gjennom samhandlingsreformen med øremerket tilskudd i en periode fram mot innlemming i rammetilskuddet i Opptrappingen innebærer en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres trekkes det ut 83 mill. Kommunalt rusarbeid I 2013 innlemmes hoveddelen av det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene. 333 mill legges inn i rammetilskuddet og fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Driftstilskudd barnehage Fra og med 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage for å ta hensyn til endringen i kontantstøtteordningen. 36

37 Økonomisk situasjon 2009 I handlingsprogram ble det beskrevet en økonomisk situasjon med store utfordringer i planperioden. Rælingen kommune har hatt en periode med høye investeringer. Dette har gitt høy momskompensasjon fra investeringer som har bidratt til å finansiere driftsutgifter. Fra 2010 ble det innført en overgangsordning for nedtrapping av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Overgangsperioden er på 5 år, og etter dette skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Parallelt med overgangsordningen forventer rådmannen at investeringene vil avta, og dette gir kommunen en vesentlig reduksjon i inntekter som kan benyttes til å finansiere driftskostnader. Samtidig gjør økt lånegjeld at kommunens rente- og avdragsutgifter forventes å stige vesentlig I handlingsprogram ble utfordringene fulgt opp ved innarbeiding av innsparingstiltak på til sammen 22,7 mill inkludert 6,8 mill i prosentvis kutt (1,6 %). Øvrige innsparingstiltak er et resultat av en prosess som ble iverksatt og omtalt som SNU I handlingsprogram ble innsparingsbehovet vesentlig mindre enn forutsett, grunnet et bedre opplegg fra staten gjennom statsbudsjettet enn det som var lagt til grunn, samt lavere finanskostnader. Innsparingstiltak for til sammen 5,9 mill inkludert 1 mill i prosentvis kutt (0,2 %) ble innarbeidet i sektorrammene. Øvrige innsparingstiltak var hovedsakelig knyttet til produktivitetsgevinster og arealutnyttelse, samt helårseffekter av SNU-tiltakene fra året før I handlingsprogram var det økonomiske bildet fortsatt stramt for Rælingen kommune. Budsjettet for 2012 ble saldert med innsparingstiltak på 7,5 mill inkludert 5,9 mill i prosentvis kutt (1,7 %). Erfaringene fra 2011 med negative prognoser ved 2. tertial, ble tatt med i vurderingene i salderingen for 2012, og salderingsstrategien var å sikre økonomisk balanse. Det ble prioritert å sikre nøkterne men realistiske rammer med eksisterende tjenestenivå fremfor å øke tjenestetilbudet. Flere av forholdene som skapte merforbruk i 2011 ble kompensert i 2012, blant annet manglende gjennomføring av produktivitetsgevinster, økt sosialhjelp og økning innen barnevern Budsjettet for 2013 er i hovedtrekk en videreføring av planlagte tiltak slik de var fremstilt i HP Fokuset på nøkterne og realistiske rammer er videreført, og enkelte urealistiske innsparingsforventninger er tatt ut, samt at noen enheter har blitt styrket generelt for å få realistiske forutsetninger. Det er innarbeidet driftskonsekvenser av nye investeringer, blant annet drift av nye boliger. Det har ikke vært behov for prosentvise kutt i 2013, og det er budsjettert med en mindre avsetning til disposisjonsfond. Utsikter i planperioden Vi ser et nytt innsparingsbehov allerede i 2014 og Dette skyldes flere forhold. All momskompensasjon fra investeringer skal inntektsføres direkte i investeringsregnskapet i Rælingen har tidligere disponert all momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet, og i en opptrappingsperiode har vi gradvis overført en større andel tilbake til investeringer. I 2013 er driftsbudsjettet saldert med om lag 6,3 mill av momskompensasjonen fra investeringer (tilsvarende 20 % av inntekten), og denne muligheten bortfaller i I tillegg er det forventet en kostnadsøkning i pensjon, renter og avdrag på til sammen om lag 7 mill fra 2013 til 2014, og ytterligere 4,5 mill fra 2014 til Det er i sektorrammene i handlingsprogrammet tatt høyde for mer i demografikostnader enn beregnet vekst i frie inntekter som følge av befolkningsvekst. Den rene effekten på økte frie inntekter som følge av endringer i befolkningen vår i forhold til landet for øvrig er beregnet til ca 7,5 mill i 2014 og ytterligere 10,9 mill i I tillegg kommer Rælingens andel av kommuneopplegget i statsbudsjettet, det vil si de friske midlene staten legger inn i statsbudsjettet til kommunenes realvekst til styrking av tjenester. Dette er for usikkert å legge inn i handlingsprogrammet, da det ikke er påregnelige inntekter, og vi ikke nå kan se hvilke føringer og bindinger staten legger for disse midlene. I 2014 er det innarbeidet styrkinger for ca 9,6 mill, hovedsakelig knyttet til befolkningsvekst og generelle styrkinger i skoler, barnehager og helse og omsorg, samt oppstart av drift av nytt demenssenter. Ytterligere 17,2 mill er lagt inn i 2015, med helårseffekt av drift av nytt demenssenter. Det er rimelig å anta at deler av styrkingene vil kompenseres gjennom statens kommuneopplegg i statsbudsjettet. 37

38 Utfordringene vi ser i 2014 har en størrelsesorden på ca 14 mill og ytterligere 11 mill i Dersom vi reduserer varige driftskostnader tilsvarende behovene i 2014 og 2015 ser vi ikke ytterligere større innsparingsbehov i Saldering med ettårige tiltak vil forskyve utfordringene utover i planperioden. Ved fremleggelse av 2. tertialrapport 2012 står vi med et disposisjonsfond på ca 22 mill med de budsjetterte overføringene gjennom året. I tillegg har vi positive prognoser for 2012, slik at vi forventer ytterligere tilføringer. Et positivt disposisjonsfond vil bidra til å dempe utfordringene midlertidig. Det har i salderingen av budsjettet for 2013 vært fokus på å prioritere engangstiltak fremfor varige forpliktelser for å dempe utfordringene i planperioden. Rammeutvikling Innsparingsbehovet i 2014 og 2015 er holdt utenfor enhetenes sektorrammer i planperioden. Innsparingene må innarbeides i sektorrammene gjennom konkrete eller generelle innsparinger. Som bakgrunn for arbeidet med å håndtere utfordringene, kan det være nyttig å ha et bilde på hvilke prioriteringer som er gjort historisk, og hvilke prioriteringer som ligger til grunn i gjeldende handlingsprogram. Vi ser på befolkningsprognosene at den eldre delen av befolkningen øker mer enn den yngre delen. Den eldre delen av befolkningen er ressurskrevende, og kostnadene må synliggjøres i budsjetteringen. Diagram 2 - Befolkningsprognoser utvalgte befolkningsgrupper Diagrammet nedenfor viser utvikling i sektorrammer fra Årene er basert på justerte budsjettrammer, der effekten av lønnsoppgjørene er innarbeidet. Årene viser nominelle rammer slik de foreligger i tabellene i dette handlingsprogrammet, uten at lønnsoppgjør eller innsparingsbehov er justert inn. Vekst i den eldre delen av befolkningen er tatt høyde for gjennom betydelige økninger i sektorrammene for helse og omsorg, hovedsakelig knyttet til drift av nytt demenssenter. 38

39 Diagram 3 - Utvikling sektorrammer Den interne fordelingen mellom de ulike enhetene innen helse og omsorg viser en økt prioritering av institusjonstjenester, som i løpet av planperioden forventes å ha høyere budsjettrammer enn enhet for tilrettelagte tjenester. Budsjettrammene for felles helse og omsorg består hovedsakelig av midler til samhandlingsreformen (medfinansiering og utskrivningsklare pasienter), innsatsteam, samt en generell styrking i planperioden for vekst i eldresektoren. Midler til vekst i eldresektoren vil naturlig prioriteres inn i tiltak på enhetene innen helse og omsorg gjennom rullering av handlingsprogrammet. Diagram 4 - Utvikling enhetsrammer pleie og omsorg 39