Utviklingstrekk og utfordringer i Rælingen. Grunnlagsdokument for kommunal planstrategi

Transkript

1 Utviklingstrekk og utfordringer i Rælingen Grunnlagsdokument for kommunal planstrategi Rådmannskontoret, oktober 2011

2 2

3 3 Innhold Innledning 4 Utfordringer for deltakelse, engasjement og tilhørighet 5 Høy befolkningsvekst framover 7 Boligtilbudet betydning for mangfold og attraktivitet 11 Levekår, helse og utdanning viktig for trivsel, trygghet og mestring 15 Økende omsorgsutfordringer og aldrende befolkning 18 Samarbeid om forebygging og helsefremmende arbeid 18 Arbeidsmarked og næringsliv status og utfordringer 20 Klimautfordringene blir vesentlige framover 21 Oppmerksomhet på samfunnssikkerhet og beredskap 22 Natur-, miljø- og kulturminneressurser bruk og vern 23 Areal- og transportutviklingen gir økende utfordringer 24 Utbyggingsmønsteret må i økende grad konsentreres 27

4 4 Innledning Hensikten med utarbeidelsen av dette dokumentet er å ha et grunnlag for drøfting av status og viktige utfordringer i Rælingen. Grunnlagsdokumentet er et ledd i arbeidet med kommunal planstrategi. Det skal si noe om utviklingstrekk og de viktigste utfordringene våre og være et grunnlag for diskusjon om hvordan vi møter disse utfordringene. Kommunal planstrategi skal utarbeides i perioden Hensikten er å ha en samlet gjennomgang, der planleggingsbehov sees i en sammenheng. Resultatet av arbeidet vil være en strategi for hvilke planer kommunen skal utarbeide, revidere eller oppheve. Konkretisering av behovet for og formålet med en revisjon av kommuneplanen vil være en sentral del av planstrategiarbeidet. Forslag til planstrategi skal kunngjøres før kommunestyrets behandling. Planstrategien planlegges vedtatt våren 2012, og skal gi et grunnlag for både en målrettet og en politisk aktuell planlegging i perioden. Planstrategien skal etter plan- og bygningslovens intensjon omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling; langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planleggingsbehov i valgperioden. Det vil gjelde planer både for temaområder og geografiske områder. Utfordringsdokumentet bygger på statistikk, prognoser og foreliggende materiale i form av planer og kartlegginger. Utfordringsnotatet inneholder utviklingstrekk og utfordringer vi har lokalt i Rælingen, men sier også noe om eksterne forhold som enten påvirker eller legger premisser for vår kommune. Det kan være i form av både generelle utviklingstrekk i samfunnet, eller i form av rammer og retningslinjer kommunen må forholde seg til. Utviklingen i Rælingen henger i stor grad sammen med utviklingen innenfor et større geografisk omland, spesielt mht samfunnsutvikling som planlegging etter plan- og bygningsloven skal ivareta. På kommunens nettside finnes grunnlagsdokumenter som utdyper demografiske forhold, folkehelse og levekår, samt Kommuneplan og andre gjeldende planer.

5 Prosent 5 Utfordringer for deltakelse, engasjement og tilhørighet Innbyggernes deltakelse i lokalsamfunnet og følelse av tilhørighet kan være viktig i forhold til innbyggernes trivsel og psykiske helse, og for lokalsamfunnets bærekraft. Levekår er påvirket av ressurser som individene har. Politiske ressurser er en viktig levekårsindikator. Figur: Valgdeltakelse kommunevalg 70 Valgdeltakelse kommunevalg Den laveste terskel for politisk deltakelse er å stemme ved valg Rælingen Akershus Norge Tabellen viser at valgdeltakelsen blant innbyggerne i Rælingen er betraktelig lavere enn gjennomsnittlig valgdeltakelse både i fylket ellers og i landet Valgdeltakelsen var synkende etter 1995, men økte igjen i 2007 og med ytterligere økning ved valget i Valgår Det norske lokaldemokratiet regnes for å være godt. Demokrati er mer enn valgdeltakelse det er tillit og legitimitet til kommunen og de folkevalgte, dialog mellom folkevalgte og innbyggere mellom valg, innflytelse på tjenestetilbud og muligheter til å bidra i lokalsamfunnet. I en KS-undersøkelse 1 fra februar 2011 fremgår oppfatninger og erfaringer fra innbyggere og folkevalgte omkring kommunepolitikken og kommunal styring. Noen resultater i forhold til fire hoveddimensjoner av standard for lokaldemokrati er: o Borgernært styre: Både folkevalgte og innbyggere synes helt klart at de folkevalgte tar hensyn til innbyggernes synspunkter de folkevalgte selv er mest fornøyd. o Effektivt styre: Både folkevalgte og innbyggere er meget godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud og innbyggerne er mest fornøyd. o Pålitelig styre: Fellesinteressene har gode kår i Rælingen folkevalgte synes i størst grad at innbyggernes fellesinteresser står sterkest. o Ansvarlig styre: Folkevalgte synes i meget stor grad at partiene spiller en rolle for kommunens politikk. Blant innbyggerne er det også et flertall som synes at partiene spiller en rolle, men i langt mindre grad enn blant folkevalgte. Et flertall av de folkevalgte synes ikke kommunen gjør en god jobb med å informere om hvilke saker som diskuteres og til informasjon om hva skattepengene brukes til. Innbyggerne er her mer fornøyde. Borgerundersøkelsen i Rælingen 2 viser også noen hovedtrekk mht deltakelse og tilhørighet: Deltakelse er høyere blant innbyggere med lang enn med kort botid i kommunen. Deltakelse ligger lavt blant de unge og blant innbyggerne med lavest utdanningsnivå. Deltakelsen i aksjonsdemokratiet er større enn deltakelsen gjennom kommunale organer. Innflyttere og pendlere er relativt lite aktive i organisasjonslivet i kommunen. Nærmere undersøkelser tydet på en positiv sammenheng mellom deltakelse i organisasjonslivet og deltakelse i kommunale organer. Deltakelsen i Rælingen ligger generelt lavere enn i mange andre kommuner. 1 Kommunal og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund inviterte Rælingen kommune blant flere andre til å være med å teste ut utvikling av et verktøy for lokaldemokratiutvikling (database). 2 Borgerundersøkelse om lokaldemokrati og kommunens fremtid rapport mai 2004, utarbeidet av Agenda Utredning & Utvikling AS og Opinion AS for Rælingen kommune.

6 6 Innbyggernes tilhørighet til Rælingen er generelt lav. Samlet for hele befolkningen er tilhørigheten til Nedre Romerike like sterk som til egen kommune. Dette gjelder i sterkest grad innbyggere fra områdene nord i kommunen. Svak kommunetilhørighet er typisk blant innflytterne og innbyggere med flytteplaner. Tilhørigheten til kommunen er også relativt svak blant pendlerne og de unge. Geografisk tilhørighet er en indikator som kan si noe om hva slags type kommune Rælingen er. Det kan si noe om hva som kan forventes i forhold til deltakelse i lokalsamfunnet og følelser for eget hjemsted. Det kan dermed også si noe om både innbyggernes egen trivsel og kommunens ressurser i egen befolkning i forhold til det å bidra i nærmiljøene eller i politikken. Tilhørigheten til lokalsamfunnet og kommunen er vanligvis vesentlig sterkere enn til regioner og fylker. Rælingens geografiske plassering, bosettingsmønster og sterk mobilitet blant innbyggerne gir interessante funn for vår kommune. Tilhørigheten til kommunen er økende med alder, og den er noe sterkere blant kvinner enn menn. Figur: Andel av innbyggerne som føler stor tilhørighet til ulike geografiske områder 3 Figuren viser noen interessante forskjeller mellom områder i kommunen. I Blystadlia er tilhørigheten til Akershus og Oslo relativt sett høy, i forhold til tilhørighet til eget boområde. Det kan ha sammenheng med høy arbeidspendling, høy innvandrerandel og generelt stor kontaktflate utenfor kommunen. Blant innbyggerne på Løvenstad er det en større andel som føler stor tilhørighet til Nedre Romerike enn til Rælingen. Kommunens beliggenhet, høy mobilitet i befolkningen, mange pendlere, høy andel unge innflyttere og mange innvandrere kan være forklaringsfaktorer i forhold til grad av deltakelse og tilhørighet. Rælingen mangler også et tettsted med sentrumsfunksjoner som handel og service. Økt deltakelse er viktig både for å utnytte alle ressurser i befolkningen og for å bidra til gode nærog oppvekstmiljøer og styrket folkehelse. Brukerorientering, innbyggerdialog og frivillig innsats kan videreutvikles. Rælingen som bosted bør være kjent og ha en tydelig profil. Gjennom omdømmebygging og stedsutvikling, vil Rælingens særpreg og styrke som bostedskommune gradvis styrkes. Tydeligere identitet og økt attraktivitet kan bidra til at innbyggere, politikere og ansatte i Rælingen kommune får økt stolthet og bevissthet på hvem vi er. Flere samlende arrangementer vil være viktig. Barn og unges deltakelse kan ytterligere videreutvikles. Utviklingstrekk og utfordringer: Generell samfunnsdeltakelse og følelse av geografisk tilhørighet hos innbyggerne i Rælingen er lavere enn i mange andre kommuner. Styrket lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet er sentralt for å skape en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. For få møteplasser og arenaer for samlende aktiviteter og handel. Høy mobilitet i befolkningen og innbyggergrupper med kort botid i kommunen. 3 Spørreundersøkelse i forbindelse med Borgerundersøkelsen.

7 7 Høy befolkningsvekst framover Befolkningsutvikling i regionen Oslo og Akershus har lenge vært en sterkt voksende region. Akershus har opplevd den sterkeste veksten, med hele 193% i perioden Det er ventet at veksten vil fortsette framover. Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med over i løpet av de neste 20 år. Figur: Befolkningsutvikling i Oslo og Akershus, historisk og fram mot 2030 Noe av regionens befolkningsvekst kan forklares med høye fødselstall og nedgang i dødeligheten. Det er imidlertid flyttestrømmene som har størst betydning. Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er en del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Konsekvensen av, og tilretteleggingen for, denne veksten er et sentralt utgangspunkt for felles planlegging av arealbruk og transportsystem. Prinsipper for den geografiske fordelingen av den store veksten er en vesentlig utfordring framover. Flyttingen fra utlandet til Norge har i lang tid vært økende. Det sentrale østlandsområdet får en meget høy andel av innvandringen, med preferanse for de mest sentrale og urbane områdene. Høy innvandring forventes å fortsette, men nivået er imidlertid usikkert. Akershus har i internasjonal sammenheng en svært ung og arbeidsfør befolkning. Dette mønsteret antas å fortsette, men samtidig vil det i framtiden bli stadig færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, sammen med en permanent aldring av befolkningen. Demografisk utvikling i Rælingen Befolkningens sammensetning og utvikling har betydning for ulike levekårsforhold og for innbyggernes trivsel, trygghet, mestring og tjenestebehov. Demografiske forhold i form av aldersog bostedsfordeling, innbyggersammensetning og befolkningens mobilitet innvirker på vår befolkningsstruktur. Befolkningsutvikling fram i tid påvirkes både av generelle nasjonale utviklingstrekk og lokale utviklingstrekk. Rælingens demografi har noen kjennetegn og noen utfordringer som kommunen både er preget av og vil være preget av framover. I Rælingen er det for tiden både høy naturlig tilvekst (store fødselsoverskudd) og innflyttingsoverskudd (positiv nettoinnflytting). Veksten i Rælingen har ligget på mellom 0 og 2 % i perioden etter Spesielt svak vekst var det i årene etter Veksten er nå på vei oppover, og har ligget på 1,5 % til i overkant av 2 % i årene Trenden har fortsatt 1.halvår 2011.

8 8 Figur: Befolkningsutvikling i Rælingen hovedkomponenter i veksten Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Befolkningsvekst Merknad: Siste søylen viser tall pr , en halvårsutvikling. Rælingen har en ung befolkning, med spesielt mange unge voksne, og færre eldre enn både landet og fylket. Denne sammensetningen er under gradvis endring. Det er aldersgruppene over 50 år som har stått for veksten i totalt folketall de siste tjue årene. Endring i kommunens aldersstruktur framover vil bli preget av redusert andel unge voksne og økt andel eldre voksne. Forventninger om fortsatt økt levealder vil gi flere eldre, samtidig med store alderskull i de periodene som gir flere eldre i tiden framover. Det vil bli færre i den yrkesaktive aldersgruppa. Kommunens boligtilbud og flyttemønster vil imidlertid kunne påvirke alderssammensetningen. Figur: Aldersfordelt befolkning i Rælingen sammenlignet med fylket Aldersgruppenes andel av totalbefolkningen ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Rælingen Akershus Blant de eldre forventes sterkest vekst i gruppa unge eldre (67-74 år) og de aller eldste (90+) fram mot Dette sier noe om type omsorgsbehov framover. Etter 2015 forventes en vekst i gruppene år. Kommunen vil dermed ha noe mer tidsrom for planlegging av pleie- og omsorgstilbudet til denne gruppa.

9 9 Figur: Utvikling i antall fødsler siste tiåret Antall fødte i perioden En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Høye fødselsoverskudd gir vekst i folketallet. I Rælingen er det flere som fødes enn som dør hvert år, noe som gir kommunen vekst, på tross av mange år med nettoutflytting. Høye fødselsoverskudd har sin bakgrunn bla i kommunens aldersstruktur, med til nå en utpreget ung befolkning. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også bidrar til høy fruktbarhet. Innvandrerne er ofte i den aldersgruppa som vanligvis får barn, samt at andel barn hver kvinne får er noe høyere enn for etnisk norske. Figur: Utvikling i antall innvandrere siste 40 år, Utvikling innvandrerbefolkning, etter landbakgrunn Europa unntatt Tyrkia Resten av verden Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Antall innvandrere er bortimot tidoblet i løpet av de siste 40 årene i Rælingen. Økningen har vært spesielt stor de siste årene. Andel innvandrere i vår befolkning er nå på bortimot 17 % (pr ). Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus. Også i landssammenheng har kommunen en med meget høy andel innvandrere. Innvandrerbefolkningen med ikke-europeisk bakgrunn har vokst betydelig de siste årene. Innvandringen fra Europa har også økt de aller siste årene, noe som spesielt skyldes høy arbeidsinnvandring. Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen. Gjennomsnittlig er det en årlig inn- og utflyttingsandel på omtrent 9 % av befolkningen. Flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. Det har de siste årene vært et vanlig mønster at det er nettoutflytting fra Rælingen, men utviklingen har den siste tiden vist en positiv flytteutvikling. Rælingen har i de fleste av årene etter 1990 hatt flere som flytter fra enn til kommunen. De siste tre - fire årene er dette imidlertid snudd. Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil blant annet preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De

10 enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke befolkningsutviklingen, både for den enkelte kommune og for et omland av nabokommuner. Figur: Aldersfordelt flytting i Rælingen ,00 % 1,50 % 1,00 % Nettoflytting i perioden , alderfordelt gjennomsnittlig årlig andel av aldersgruppa I perioden er det unge voksne som preger innflyttingen og eldre voksne som preger utflyttingen. Flytteaktiviteten i aldersgruppa år er høy, både til og fra kommunen. 0,50 % 0,00 % -0,50 % -1,00 % -1,50 % Figur: Flytting mellom kommuner , til/fra Rælingen 200 Nettoinnflytting til Rælingen Rælingen mottar folk fra Lørenskog, Oslo og utlandet Fra Lørenskog Fra Skedsmo Fra Oslo Fra andre kommuner Fra utlandet I hele perioden er det nettoutflytting til Skedsmo og andre kommuner, og nettoinnflytting fra utlandet, Lørenskog og Oslo. Nettoinnflyttingen fra Oslo var økende Boligbyggingen antas å være den viktigste faktor for befolkningsutviklingen på lang sikt. Utviklingen i flyttemønsteret både innad i kommunen og mellom Rælingen og våre nabokommuner, er en meget vesentlig faktor for vår befolkningsutvikling - og vil også framover være en sentral faktor. Med ny skole og øvrig infrastruktur på plass, har utbyggingen av boligområdene på Smestad og Hektner gitt grunnlag for en høyere veksttakt enn det den har ligget på de seneste årene. Boligområdene er i stor grad attraktive for småbarnsfamilier. Ung innflytterbefolkning og høy fruktbarhet sammen med høy innvandring har gitt relativt sett høy vekst i Rælingen de siste årene. Befolkningsveksten har de seneste årene ligget godt over måltallet i gjeldende kommuneplan på 1 % (gjennomsnittlig årlig vekst). Hva slags boliger vi bygger og for hvilke grupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier.

11 11 Utviklingstrekk og utfordringer: Forventet sterk befolkningsvekst i Oslo og Akershus framover. Mobile innbyggere høy flytteaktivitet både til og fra kommunen. Høy og økende innvandrerbefolkning. Ung innflytterbefolkning og mange småbarn betydning for tjenestetilbud. Aldring i befolkningen og færre i yrkesaktiv alder betydning for omsorgstilbud. Tendens til utflytting fra Rælingen i aldersgruppene over 50 år. Behov for økt oppmerksomhet på forholdet mellom befolkningens alderssammensetning, boligtilbud og flytteutvikling, både mellom kommuner og områder innenfor kommunen. Befolkningsveksten den siste tiden og forventet vekst i Rælingen framover, ligger over målsettingen i gjeldende kommuneplan på gjennomsnittlig 1 % vekst. Boligtilbudet betydning for mangfold og attraktivitet I kommuneplanen er det satt som mål at det skal utvikles et mangfold og en variasjon i boligtyper som gjør det attraktivt å bo i Rælingen. Det skal tilrettelegges for muligheter til boligbytte innenfor eget lokalområde, tas hensyn til vanskeligstilte grupper og tilrettelegges for universell utforming av boliger og boområder. Det er også en målsetting at framtidig vekst skal lokaliseres nord i kommunen. Det er et generelt behov for å få et mer variert og bredt boligtilbud, slik at innbyggergrupper ikke må flytte ut av kommunen fordi det ikke finnes passende bolig. Fjerdingby skal utvikles til et attraktivt tettsted for hele kommunen. Tilrettelegging for næring og befolkningsvekst er viktig for å gi området mangfold og stimulere utviklingen. Bygninger med kombinert bruk skal bidra til aktivitet og gi stimulans til stedet som møtested. I kommunedelplan Fjerdingby er følgende boligutviklingsstrategier vedtatt for planområdet: o o Mangfold i boligtilbudet skal stimuleres og gi en variert befolkningssammensetning, og bidra til at det finnes egnede boformer i egen kommune for flere av kommunens innbyggere. Det skal tilrettelegges for botyper (leiligheter) som gir et tilbud til innbyggere som ønsker å flytte inn i mindre og mer lettstelte boliger enn de har i dag samt tilrettelagte boliger av ulike slag. I planarbeidet ble det spesielt tatt opp at det bør tilrettelegges for botyper som gir et tilbud til innbyggere som pr i dag bor i kommunen og som ønsker å flytte inn i mindre og mer lettstelte boliger enn de har i dag (seniorleiligheter med mer), tilrettelagte boliger av ulike slag (for mennesker med nedsatt funksjonsevne, bla eldre), boliger med tilknyttede omsorgsfunksjoner, boliger for unge familier med barn og eventuelt ungdomsboliger. Boligmarkedet preges av høy mobilitet mellom kommunene i regionen. Tilgang på bolig og befolkningsutvikling henger nøye sammen. Boligmassen i Rælingen er sammensatt og nokså jevnt fordelt mellom eneboliger, bolighus bestående av flere boenheter og blokkleiligheter.

12 Aurskog- Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og Boligblokk Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og Boligblokk Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og Boligblokk 12 Figur: Utvikling boligtyper Rælingen - og en sammenligning med nabokommuner Utvikling boligtyper , utvalgte nabokommuner Rælingen 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo Figur: Utvikling blokkbebyggelse Nedre Romerike Utvikling blokkbebyggelse , kommunene på Nedre Romerike Figuren viser utviklingen i boligtyper de siste årene, og viser bla at Rælingen har en noe annen utvikling enn noen av våre nabokommuner mht bygging av blokker Figur: Boligbygging i Akershus siden 1990 Figuren viser boligbyggingen i Akershus fram til I Oslo domineres boligmassen av blokker, mens eneboliger dominerer i Akershus. Byggingen av blokker har økt i Akershus.

13 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom 7 rom 8+ rom Ukjent 1945 og tidligere og senere ukjent Antall 13 Figur: Blokkbebyggelsens alder i Rælingen Boligblokker etter alder, pr Majoriteten av kommunens blokkbebyggelse er fra og -70 tallet og vil derfor ikke være i forhold til dagens krav Bygningsår De fleste blokkene er bygget uten heis og utgjør en utfordring for flere med funksjonsnedsettelse eller økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Figur: Utvikling boligstørrelser i Rælingen, boligtype blokk Boligstørrelse, blokker, utvikling Andelen boenheter med mange rom er relativt lav i forhold til andelen boenheter med få rom. Utviklingen de siste årene har forsterket dette mønsteret. Dette sier noe om potensialet i kommunens eksisterende boligmasse i forhold til husholdningsstørrelse /familiestruktur Sosial boligplanlegging en kvalitet i lokalsamfunnets utvikling En god bolig i et godt bomiljø er et overordnet mål i norsk velferdspolitikk generelt og boligpolitikk spesielt - og en sentral levekårsfaktor. Det å bo er en viktig basis for våre liv og en forutsetning for utdanning, jobb, familie og sosialt liv. De aller fleste innbyggerne i Rælingen klarer selv å dekke sine boligbehov. Kommunen har vedtatt en boligsosial handlingsplan. Planen inngår i kommunens samlede innsats som skal bidra til at Rælingen er en trivselskommune for alle innbyggerne. Målet med planen er å gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen, økt kunnskap om og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler, bedre utnyttelse av kommunens boligmasse og bidra til en bedre effektivitet ved å samordne ressursene mellom sektorene. Planen omfatter primært de gruppene som har særskilt behov for at kommunen involverer seg slik at de skal kunne realisere målsettingene om å skaffe - og beholde - en egnet bolig. Det er et langsiktig og overordnet mål at

14 14 innbyggerne i Rælingen skal disponere en god og egnet bolig, med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Kommunen eier 63 omsorgsboliger, 20 boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 10 boliger for mennesker med psykiske lidelser. Kommunen disponerer ingen akuttboliger, krisebolig eller lignende og det er en utfordring fordi det til enhver tid er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier som er ute av stand til å skaffe egnet bolig på kort varsel. Kommunen har tatt imot mange flyktninger. Om lag 40% av kommunens gjennomgangsboliger er brukt av flyktningtjenesten. Over 50% av boligene er rehabilitert. Etter vedtak i kommunestyret er det nå muligheter for utskifting av boligmassen. Flere av boligene med dårlig standard er solgt og erstattet av boliger med tilfredsstilende kvalitet. Statens boligsosiale politikk er endret, og er i endring. NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden foreligger nå til høring. Kommunene vil kunne få et enda større ansvar innen det boligsosiale feltet. Husbanken er vesentlig endret til å bli en "sosialbank". Rælingen kommune har i de to siste årene fått store tilskudd til rehabilitering og kjøp av nye boliger. Endringen i statens føringer og i kommunens boligpolitikk, gjør at kommunens boligsosiale innsats må vurderes og styrkes. Kommunen har et økende press til å skaffe boliger til flyktninger, rus- og psykiatribrukere, økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Flere passer ikke inn i ordinære bomiljø og behovet for spesielt tilrettelagte boliger er økende. Bolig- og tettstedsutvikling på Fjerdingby er viktig for kommunen framover Innbyggergrupper som viser seg å ha en tendens til å flytte ut av kommunen er seniorer som vil bytte sin enebolig med lettstelt moderne leilighet samt familier i vekst, dvs med flere og/eller større barn, som ønsker seg et alternativ til treromsleiligheter. Generelt for boligutvikling i område Fjerdingby skal hensynet til universell utforming av boligene og uteområdene være ivaretatt i høy grad, og i særligst grad i området nærmest kjerneområdet for sentrum. Boliger utover sentrumsleiligheter i kombinerte bygg i kjerneområdet, skal etableres på Bjørnholt vest. Dette er et område som har et flott potensial som boligområde. Omfang og tidspunkt for utbygging av boliger egnet for familier med barn, må sees i sammenheng med skolekapasiteten. Utvidet skolekapasitet i området vil gi muligheter for en større boligutbygging innenfor planområdet enn det en ellers kan. Dette vil være positivt for stedet i seg selv, ved at det gir et tilstrekkelig grunnlag med folk og kunder for både handel og for sosialt liv. Det vil, med kommunens begrensede arealtilgang, også være positivt i forhold til generell tilrettelegging for boligutvikling nord i kommunen. Sentrumsområdet bør ha en naturlig overgang mot Bjørnholt vest som boligområde. Den delen av Bjørnholt vest som grenser nærmest til kjerneområdet er avsatt til kombinert formål (bolig/ næring/offentlig). Det kan her egne seg med tilrettelagte boliger, med høy grad av universell utforming, som da får kort avstand til sentrum og til rådhusets søndre del (helsefunksjoner). Det kan også egne seg med næring som bør ligge nært til/i forlengelsen av kjerneområde for sentrum, men som ikke nødvendigvis bør ligge i knutepunktet. Den øvre del av Bjørnholt vest er avsatt til rene boligformål. Det kan her egne seg med boliger av ulike slag tilpasset ungdom og familier med barn. De vil få kort avstand til sentrum, men kan godt ha en noe lengre avstand enn innbyggergruppene i søndre del. Terrenget i denne delen av Bjørnholt vest er også mer egnet for yngre mennesker. Beliggenheten er videre gunstig mht adkomst skolene. Utviklingstrekk og utfordringer: Behov for økt mangfold i kommunens boligtilbud. Behov for økt oppmerksomhet på tilpasset boligtilbud til ungdom og seniorer/eldre. Manglende universell utforming av boligmassen, spesielt eldre blokkbebyggelse. Manglende midlertidige botilbud, beregnet på vanskeligstilte. Prioritering og realisering av boligutvikling nord i kommunen, spesielt på Fjerdingby.

15 15 Levekår, helse og utdanning viktig for trivsel, trygghet og mestring Befolkningens sammensetning og utvikling har betydning for ulike levekårsforhold og for innbyggernes trivsel, trygghet, mestring og tjenestebehov. Folkehelsa i Norge er bedre enn noen gang, og vi lever gjennomsnittlig lengre for hvert år og får flere gode leveår med god helse. Samtidig er samfunnet preget av store forskjeller i helse og levekår den gode helsen er ikke likt fordelt i befolkningen. Oversikt over befolkningsutvikling, sosiale forhold, velferd, helsetilstand og påvirkningsfaktorer, er grunnleggende for å kunne prioritere og målrette tiltak effektivt. Totaldødelighet 4 er mye brukt for å beskrive helsetilstanden i en befolkning. I Rælingen ligger total dødelighet for kvinner relativt høyt. Dødelighet som følge av hjerte- og karsykdom utgjør en vesentlig andel. Totaldødeligheten for menn ligger noe høyere i Rælingen enn i Akershus, men lavere enn for landet for øvrig. Figur:. Totaldødelighet, kvinner I Rælingen er den totale dødeligheten for kvinner høyere enn både samlet for Akershus og landet for øvrig. Utviklingen viser imidlertid en reduksjon i nivået på dødelighet etter Norske barn og unge er blant de friskeste i verden. Barn og ungdom i Rælingen er også ved god helse generelt. Andel barn og unge som røyker daglig lå (pr 2002) høyere i Rælingen for enkelte aldersgrupper enn fylkesgjennomsnittet. Generelle undersøkelser i 2009 og -10, tyder på at andelen som røyker daglig har gått ned, og mest ned blant de yngste. Erfaringer fra tjenester som arbeider med barn og unge, bla ved kontakt med foreldregruppen, viser at mange sliter i foreldrerollen. Gode helsevaner legges tidlig i et barns liv. Erfaringer viser også at det er flere og flere barn som sliter med sin psykiske helse og trenger hjelp for dette. Ved å fokusere på foreldre og små barn, vil det på sikt gi god helsegevinst og redusere senere psykisk og fysisk uhelse. Inaktivitet og overvekt er en av de største folkehelseutfordringene. Andelen som er fysisk aktive i fritiden har generelt 5 økt noe de siste 20 årene, men dette er ikke nok til å kompensere for at det samtidig har blitt mer stillesitting på jobb og i fritid. Fysisk aktivitet varierer med utdanningsnivå. Når utdanningsnivået øker, øker andelen som mosjonerer i fritiden og kommer opp på moderat eller høyt fysisk aktivitetsnivå. Kun om lag halvparten av voksne når opp til Helsedirektoratets 4 Figuren viser antall døde kvinner totalt i aldersgruppen 0-74 år. pr innb. pr år, aldersstandardisert. 5 Avsnittet om fysisk aktivitet knytter seg ikke spesielt til Rælingen.

16 16 minimumsanbefaling om minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Det samme gjelder halvparten av 15-åringene. Figur: Andelen personer med et lavt fysisk aktivitetsnivå, fordelt på utdanningsgrupper, pr 2008 Figuren viser at aktivitetsnivået er lavest for personer som også har et lavere utdanningsnivå. Samvariasjonen er større blant middelaldrende voksne enn blant yngre voksne. Det finnes svært lite informasjon spesifikt om aktivitetsnivået blant innbyggerne i Rælingen. Det er et aktivt miljø gjennom de frivillige idrettsorganisasjonene. Tall fra et samlet Akershus viser at aktivitetsnivået faller med økende alder. Andelen som driver idrett mer enn en gang i uka, faller fra 78% i 8.klasse til 54% i 3. videregående. Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer. De er en viktig årsak til både tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. For de det gjelder er det viktig å opprettholde et godt tjenestetilbud med lavest mulig terskler slik at flest mulig får hjelp. Det er sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer med lav utdanning befinner seg ofte i flere utsatte grupper. Arbeidsledighet, lav inntekt, svak mestringsfølelse, sykdom og lite sosial støtte, er alle risikofaktorer personer med lav utdanning er utsatt for å oppleve. Utdanning gir mestring, og mestring gir god helse. Gjennom utdanning blir en øvd til å håndtere utfordringer og problemer, og får kunnskap som gir oversikt og forståelse. De som har god evne til å håndtere utfordringer, er også bedre beskyttet mot å få psykiske problemer. Utdanning er i dag den helsefaktoren som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Frafall i videregående skole kan være en risikofaktor i forhold til å utvikle psykiske lidelser og problemer. Undersøkelser har vist at nær hver femte elev som starter på videregående opplæring slutter underveis i opplæringsløpet. Blant noen innvandrergrupper er det større frafall. Sosial bakgrunn og kjønn påvirker gjennomføringsgraden. Begrepet grunnopplæring omhandler læringsaspektet fra barna starter i barnehagen til de går ut av videregående skole. Det er vesentlig at både barnehage og skole videreutvikler organisering, arbeidsmåter og aktiviteter slik at alle barn og unge gis lik mulighet til å utvikle sine evner. Grunnutdanningen skal bidra til sosial utjevning. Det skal skapes gode forutsetninger for alle barn og unges læringsmiljø og læringsutbytte. Det er viktig å videreutvikle samarbeidet og sikre overgangene mellom barnehager og barneskoler, mellom barneskoler og ungdomsskolene og i forhold til videregående skoler.

17 Andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har sunket i Rælingen de siste årene. Nivået derimot på andel med kun grunnskole som høyeste utdanningsnivå er høyere i Rælingen enn i fylket og landet. Andel i befolkningen med høyere utdanning er lavere i Rælingen enn gjennomsnittlig nivå i Akershus, men over landssnittet. Figur: Andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå Arbeidsledigheten i Rælingen ligger noe over snittet sammenlignet med Akershus, men under gjennomsnittet sammenlignet med landet for øvrig. De samme tendensene er det også for ungdomsledigheten. Innenfor sosialhjelp har det i de senere årene vært en økende andel mottakere i alderen år, og Rælingen ligger over gjennomsnittet for Akershus. Tabell : Sosialhjelp, aldersgruppa unge voksne Utvikling av antall mottakere av sosialhjelp i alderen år i Rælingen Tabellen viser en meget sterk stigning i antall mottakere av sosialhjelp i ungdomsgruppen. Spesielt er økningen stor etter at NAV kontoret ble etablert i Årsakene kan være flere som dropper ut av skolen, finanskrisen i 2009/10 med vansker om å komme inn i arbeidsmarkedet og flere unge i nyetablering, med behov for hjelp til bo- og strømutgifter. Det er flere som har rusproblemer. Det er et behov for kostbare midlertidige boløsninger, fordi det er en utfordrende gruppe å få bosatt i mangel på ordinære boliger i leiemarkedet. Rælingen har en gunstigere situasjon innenfor kriminalitet, i form av antall lovbrudd, enn gjennomsnittet både i fylket og landet, men samtidig viser utviklingen en viss økning i perioden. Antall narkotikamisbrukere i Rælingen synes fra politiets side å ha vært relativt konstant de siste fem årene. Utviklingen for registrert voldskriminalitet i kommunen betraktes også som positiv. Utviklingstrekk og utfordringer: Oppmerksomhet på utdanning som vesentlig for mestring på ulike livsområder. Økende andel unge voksne som faller ut av samfunnet. Oppmerksomhet på levevaners betydning for livsvilkår og helse.

18 18 Økende omsorgsutfordringer og aldrende befolkning Det blir flere eldre, og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Flere eldre betyr både flere eldre med god helse og gode velferdsordninger, men også flere som er syke med behov for helse- og omsorgstjenester. Etter hvert som det blir flere eldre, vil det også bli stadig flere med kroniske lidelser. I årene framover blir det også nye grupper eldre; flere med fremmedkulturell bakgrunn, flere med kroniske sykdommer, psykisk utviklingshemming, rusbruk og alvorlige psykiske lidelser. Samtidig er det en stor økning i sykdommer for alle aldersgrupper som kan være knyttet til levevaner og helseadferd, slik at flere faller ut av arbeidsmarkedet. Det vil bli en lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er en stor økning i overvekt blant barn og ungdom, noe som gir økte helseproblemer. Psykiske problemer er en økende utfordring. Det er en helseutfordring at flere og flere barn og unge får psykiske problemer. Utfordringen for kommunen er å komme i kontakt med barn og unge så tidlig som mulig, for å styrke forutsetningen for mestring i livet. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Helse- og omsorgsutfordringene er omfattende og komplekse. En vesentlig nasjonal utfordring vil være å lykkes med det helsefremmende og forebyggende arbeidet for å opprettholde dagens velferdsstandard. Videre vil tiltak som legger til rette for at flere kan velge arbeid framfor trygd gi store bidrag til bedret velferd. I Rælingen forventes sterkest vekst i gruppa unge eldre (67-74 år) og de aller eldste (90+) fram mot Dette sier noe om type omsorgsbehov framover. Overfor de unge eldre kan kommunen prioritere forhold som forebygging og aktivisering, samt tilgjengelighet/funksjonalitet i boligene. Overfor de eldste eldre vil kommunen måtte påregne en omsorgstjeneste som krever tilbud om institusjonsplass og med plasser tilpasset en økende andel eldre med demens. Etter 2015 forventes en vekst i gruppene år. Kommunen vil dermed ha noe mer tidsrom for planlegging av pleie- og omsorgstilbudet til denne gruppa. Omsorgstjenester må planlegges med basis i brukerens egne ressurser og nettverk. Det må sikres riktig kapasitet på alle nivå i omsorgstrappa. Det må gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten overfor brukeren. Personer med sammensatte problemer må sikes enkel tilgang til kommunens tjenesteapparat. Samlet omsorgstilbud i kommunen skal gi innbyggere med bistandsbehov tjenester på riktig nivå. Det må planlegges for fleksibilitet i bygningsmassen i forhold til endring i behov hos kommunens innbyggere. Kontinuerlig kompetanseheving og opplæring av ansatte blir viktig framover. Utviklingstrekk og utfordringer: Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Økt innsats på forebygging og aktivisering, samt tilgjengelighet/funksjonalitet i bolig. Sikre kapasitet og tjenestenivå som gir gode, fleksible tjenester. Samarbeid om forebygging og helsefremmende arbeid Dagens folkehelse er et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne har vært utsatt for tidligere. Framtidig helse vil tilsvarende bli formet av hvordan vi påvirkes av sykdomsfremmende og sykdomshemmende faktorer i dag. De kronisk ikke-smittsomme sykdommene har overtatt for infeksjonssykdommene som folkehelseproblem i vår del av verden. Generelle utviklingstrekk gir utfordringer; som bla økt globalisering, et flerkulturelt samfunn, et krevende arbeidsliv, rus- og spiseproblemer. Tidspress, økende trafikkproblemer, støy og luftforurensning, økende antall samlivsbrudd, flere overvektige og inaktive mennesker og psykisk dårlig helse er også blant sentrale utviklingstrekk. Helsenedbrytende faktorer kan være det vi

19 19 spiser og drikker, eller det kan være forhold i det sosiale og fysiske miljøet rundt oss. Negative faktorer på mange samfunnssektorer bidrar til økte krav til kommunens tjenester. I Samhandlingsreformen legges det opp til at behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad skal løses i kommunene, og at forebyggingsinnsatsen skal styrkes. Det vil bli viktig å styrke det forebyggende arbeidet, samtidig som man opprettholder et tilgjengelig og sterkt tjenestetilbud preget av samhandling på tvers. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vil bli endret slik at man i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Samhandlingsreformen bygger bla på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Ny folkehelselov er viktig for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Påvirkningsfaktorene befinner seg i flere samfunnssektorer, og forebygging finner sted innenfor alle samfunnssektorer. Kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Figur: Påvirkningsfaktorer helsetilstand Folkehelse favner bredt tematisk og organisatorisk. Innsatsen må være bred; fra tiltak som fremmer livskvalitet og mestring (eksempelvis kultur og organisasjonsliv) til tiltak som begrenser en uønsket utvikling, ved å hindre sykdom og redusere risiko for skade. For å lykkes med arbeidet må det bygges opp en langsiktig og systematisk innsats, der helsehensyn integreres i kommunens totale aktivitet og i planlegging etter plan- og bygningsloven. Organisatorisk forankring, forankring i plansystemet og i budsjettarbeidet samt gjennom samarbeid på tvers av enheter og fag, vil være de sentrale forholdene å styrke framover - sammen med en mobilisering ut mot lokalsamfunnet. Kommunen vil få en utvidet rolle i den samlede helsetjenesten. I samarbeid med kommunene på nedre Romerike skal nytt grensesnitt mot spesialisthelsetjenesten avklares og nye tjenestetilbud bygges opp. Utviklingstrekk og utfordringer: Fokus på faktorer som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Innsats og løsninger på tvers i organisasjonen, på tvers av forvaltningsnivåer og i samarbeid og dialog med andre kommuner og private og frivillige organisasjoner.

20 20 Arbeidsmarked og næringsliv status og utfordringer I Rælingen er andel yrkesaktiv befolkning på 56 % (pr 2006). Andel av befolkningen i Rælingen som pendler fra bostedskommunen til jobb er på om lag 70 %. 42 % pendler til Oslo, 20 % til Skedsmo og 11 % til Lørenskog. Flere menn enn kvinner pendler til Oslo, og flest kvinner pendler til nabokommuner. Den største andelen av yrkesaktiv befolkning i Rælingen (ca 60 %) er sysselsatt innen offentlig forvaltning og innen varehandel. Av sysselsatte med arbeidssted i Rælingen, utgjør sysselsetting innen offentlig sektor ca 58 %. Rælingen har et relativt smalt arbeidsmarkedstilbud og lav egendekning av arbeidsplasser, sammenlignet med nabokommunene og Oslo. Rælingen har en meget lav andel av sine arbeidsplasser innen industri sett i forhold til nabokommunene. Innen bygg og anlegg derimot ligger Rælingen på gjennomsnittet. Innen offentlig forvaltning har kommunen en meget høy andel av sine arbeidsplasser, ift nabokommuner. Det er små geografiske avstander i Akershus, og dermed er det også utstrakt arbeidspendling mellom kommunene. Dette gjør at utviklingen blir robust. En svekkelse i arbeidsmarkedet i en kommune vil lett kunne kompenseres med økt pendling til andre kommuner som har vekst. Akershus har hatt stor netto innflytting fra andre deler av landet de siste årene. Innflyttingen er større enn hva veksten i arbeidsplassene tilsier, noe som indikerer at Akershus er et attraktivt fylke å bo i. Analyser viser at regioner og kommuner med gode pendlingsmuligheter til store arbeidsmarkeder i naboregioner tiltrekker seg nye innbyggere. Dette forklarer mye av den generelt høye attraktiviteten i Akershus. Det viser seg også at det er en klar og positiv sammenheng mellom netto innflytting til et område og vekst i arbeidsplasser. Attraktivitet i et område består av forhold som påvirker flyttemønsteret, sammen med forhold på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedsintegrasjon er en viktig forklaringsfaktor for flyttestrømmene. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter og flere muligheter for valg av arbeidsplasser. Rælingen, Lørenskog, Skedsmo og Oppegård er de kommunene i landet med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjonen øker i nesten alle landets kommuner. Dette viser at befolkningens tendens til å pendle mellom kommuner er økende, og at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting svekkes. Dermed blir attraktivitet viktigere, på bekostning av arbeidsplasser. Det er en målsetting for kommunen å arbeide for økt aktivitet knyttet til næringsutvikling og for å etablere flere arbeidsplasser innen egen kommune. I området Fjerdingby skal det tilrettelegges og stimuleres til etablering av handel i sentrum som beriker stedet som møteplass. Det skal legges til rette for utvikling av arbeidsplasser som gir innbyggere nærhet til daglighandel og bidrar til mindre transport. Kommunen vil være offensiv på forholdet mellom næringsutvikling og arealdisponering ved å ta utgangspunkt i at næringsarealer skal være behovsbaserte, attraktive, egnede og sentrumsnære. Offentlige arbeidsplasser og tjenestetilbud bør tilrettelegges slik at de kan bidra til å styrke sentrum og grunnlaget for næringsliv. Dette krever en bevisst styring fra kommunens side både mht arealbruk og utnyttelse av bygningsmasse, og et samarbeid med private virksomheter som ønsker å etablere virksomhet i området. Kommunen må se eget utbyggingsbehov i sammenheng med andre interesser gjennom eie- og leieforhold, og derav bidra til synergieffekter med handel og arbeidsplasser. I kommunedelplan Fjerdingby er følgende næringsutviklingsstrategier vedtatt for planområdet: o o o Næringsaktivitet med et tjenestetilbud rettet mot menneske og miljø skal stimuleres, med vekt på trivsel og rekreasjon, velvære og helse. Offentlige arbeidsplasser og tjenestetilbud tilrettelegges slik at det kan bidra til å styrke sentrum og grunnlaget for næringsliv. Torg og park skal være sentrale møteplasser og viktige felles uterom, der det stimuleres til etablering av tilknyttet virksomhet i form av spise- og/eller overnattingstilbud i nærhet.

21 21 Utviklingstrekk og utfordringer: Lav egendekning av arbeidsplasser og høy andel pendlere, men samtidig nærhet til et stort regionalt arbeidsmarked. Kommunen har få næringsarealer og få tilrettelagte næringsområder. Kommunen mangler et kommunesenter med handel og service. Klimautfordringene blir vesentlige framover Økte klimagassutslipp er en vesentlig felles utfordring i samfunnet. Hensynet til reduksjon av klimagassutslipp og mer effektiv miljøvennlig energibruk skal legges til grunn i all planlegging. Klimasmart planlegging i dag vil gi et viktig bidrag til et framtidig lavutslippssamfunn. Alle beslutninger om lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp fra transport og bygninger i lang tid framover. Klimaendringene vil forsterke utfordringene som klimaet i Norge allerede gir, og samtidig gi noen nye. For mange kommuner blir håndtering av regnvann og overvann en stadig større utfordring. Et endret klima kan føre til press på naturmangfoldet. Det vil gjelde både i forhold til økosystemene, kulturminner og produktiviteten på jord- og skogbruksarealer. Klimatilpasning handler om å forstå hvordan endringene vil påvirke samfunnet, og å gjøre valg som reduserer de negative virkningene og utnytter de positive. Som følge av at befolkningen vokser og transportmengder økes, øker utslippsmengden. Transportsektoren sto i 2009 for 32% av nasjonale klimagassutslipp. Etterspørselen etter transport forventes fortsatt å øke. For redusere utslippene må virkemidler som påvirker reiseomfang, reisemiddelvalg og innføring av transportmidler med lavere utslipp sees i sammenheng. Byggsektoren sto for kun i underkant av 4% av utslippene i 2010, og har også redusert sine utslipp siden Ved å fase ut fossil energi og ved å velge klimavennlige byggematerialer kan imidlertid utslippene innen byggsektoren fortsatt reduseres. Akershus har størst samlet utslipp av klimagasser blant fylkene i landet målt etter volum (og korrigert for olje- og gassvirksomhet), men målt pr innbygger er det ingen fylker som har lavere utslipp enn hovedstadsregionen. Utslippsutvikling fra avfallssektoren og fra oppvarming/ stasjonær forbrenning er positiv, dvs at utslippene er redusert i perioden etter Utviklingen innenfor transportsektoren er imidlertid alvorlig, med en meget sterk økning; ca 50% fra I Akershus bidrar transportsektoren med ca 80% av klimagassutslippene. FNs klimapanel har sterke anbefalinger om behovet for reduserte utslipp framover. Norge har som mål fram til 2020 å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av utslippene i Klimaforliket på Stortinget 2008 innebærer at Norge skal være klimanøytralt innen 2030.

22 22 Figur: Utvikling i klimagassutslipp uten tiltak (trend), målene i Oslo og Akershus og anbefalingen fra FNs klimapanel Det er anslått at utslippsmengden vil øke med over 40% fra 1990 fram til 2030 dersom dagens trend fortsetter. I Oslo og Akershus er det vedtatt ambisiøse mål for å bidra regionalt til å oppfylle nasjonale mål. I fylkets klimaplan er det vedtatt et mål om å halvere mengden av utslipp innen 2030, i forhold til nivået i Statlige planretningslinjer for energi- og klimaplanlegging i kommunene må legges til grunn for planleggingen. Det betyr blant annet at kommunens energi- og klimaplan skal ha en hensiktsmessig oppfølging og videreutvikling; ved å ivareta de nødvendige temaene og samarbeid. Kommunen har ulike roller og virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp, og de er store aktører i de fleste lokalsamfunn. Kommunene er store tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og store innkjøpere samt har et ansvar for planlegging og tilrettelegging for bomiljø og arealbruk (planmyndighet og reguleringsinstans). Rælingen kommune har vedtatt mål i sin energi- og klimaplan for energibruk, kompetanseheving og holdningsskapende arbeid og for samordnet areal- og transportplanlegging. I Rælingen er det en klar utfordring mht å arbeide for å styrke kollektivtilbudet, bla pga nærheten til Oslo og stor andel arbeidspendlere i kommunen. Både riksvei 159 og fylkesvei 120 har en meget sterk trafikkbelastning, særlig i rushtidene. Utviklingstrekk og utfordringer: Klimahensyn må i økende grad inkluderes i kommunens planlegging. Utslipp av klimagasser fra trafikk og bilbruk øker mer enn de bør. Klimatilpasning får økende oppmerksomhet som følge av klimaendringer. Oppmerksomhet på samfunnssikkerhet og beredskap Plan- og bygningsloven har bestemmelser om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser, som et grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur og materielle verdier. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et generelt krav for kommunene, og et særskilt krav i forhold til utarbeiding av planer for utbygging. I Lov om kommunal beredskapsplikt har kommunene plikt til å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, som ses i sammenheng med øvrig planlegging og planprosesser etter planog bygningsloven. På bakgrunn av ROS-analysen har kommunen også plikt til å utarbeide en beredskapsplan. Klimaendringer utfordrer arealbruken, og klimaendringer er en ny nasjonal føring som bør legges til grunn i kommuneplanleggingen. Klimaendringer innebærer at det må gjennomføres tilpasningstiltak, samtidig som arbeidet for å redusere klimagassutslipp forsterkes. Klimaendringene vil etter hvert gi nye føringer for all samfunnsplanlegging og betydelige konsekvenser for flere sektorer. Samfunnsområder som vil bli

23 23 berørt av klimaendringer er blant annet jord- og skogbruk, vann og avløp, infrastruktur, bolig/bygg og helse. I ROS-arbeidet er kunnskap om klimatilpasning nødvendig. Gammelt vann- og avløpsledningsnett er en sikkerhetsrisiko i Rælingen. Ledningsnettet som ble anlagt mellom 1950 og -80 er i dårlig forfatning, med høy lekkasjeandel på vannforsyningen og høy innlekking av fremmedvann på avløpsnettet. I de fleste tilfeller ligger vannledningen sammen med avløpsledningen. Ved store vannlekkasjer er det risiko for innsug av forurensende masser der avløpsledningene er lekk. Felles ledninger og avløpsledninger med innlekking og feilkoblinger, er årsaken til at avløpet går i overløp ved større nedbørsmengder. Ved overløp renner urenset avløp ut i Nitelva. Det beste tiltaket mot dette er separering av over- og spillvann. Utviklingstrekk og utfordringer: Økt oppmerksomhet og arbeidsinnsats knyttet til forebyggende arbeid; i form av beredskapsplanlegging og kartlegging av risiko og sårbarhet. Håndtering av utslipp av urenset kloakk til vassdrag i forbindelse med nedbørshendelser. Natur-, miljø- og kulturminneressurser bruk og vern Natur- og kulturlandskap er en viktig ressurs for regional og lokal utvikling. Planlegging etter planog bygningsloven er vesentlig for å ta vare på og utvikle natur-, kultur- og landskapsverdier, i tråd med både lokale og nasjonale mål. Hverdagslandskapet der vi bor og jobber er også viktig for trivsel og livskvalitet. Norge har sluttet seg til den europeisk landskapskonvensjonen, som forplikter oss til å fremme vern, forvalte og planlegge bruk av alle typer landskap. Arealendringer er den viktigste årsaken til nedgang i naturmangfold i Norge. Majoriteten av truede arter er truet, fordi artenes leveområder forsvinner eller endres; gjennom fysiske inngrep, skogog jordbruk. Samvirke mellom plan- og bygningsloven, sektorlover og naturmangfoldloven er nødvendig for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av natur. Et levende landbruk og en aktiv forvaltning av jordbrukets arealer og kulturlandskap er basert på bærekraftig ressursbruk og arealforvaltning. Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Natur- og kulturminneressurser behov for å sikre god forvaltning og ny verdiskaping Det er sentralt å finne en riktig balanse mellom bevaring og tilrettelegging for bruk og aktivitet. Grønne verdier skal sikres i kommunal forvaltning, både ved bevaring av biologisk mangfold og tilrettelegging for befolkningens tilgang til friluftsliv og naturopplevelser. Naturmangfoldloven er et viktig lovverk for all kommunal arealforvaltning med videre i årene framover for å sikre en bærekraftig utvikling. Landbrukets utvikling skal sees i sammenheng med utbyggingsmønster, bruk av naturressurser og kulturell utvikling. Skjøtselplanlegging er viktig i noen områder. Reiseliv, naturopplevelse, fiskeressurser og bioenergi kan gi nye muligheter for landbruket. Kommunen har oppmerksomhet på kulturminner som verdifulle ressurser i samfunnsutviklingen og på at kulturminner kan bidra til levende lokalsamfunn. I Rælingen er mange kulturminner knyttet til store sammenhengende kulturlandskap og kulturmiljøer. Flere kulturminner skal tas vare på og tas i bruk. Betydningen av å se kulturminner i sammenheng med forvaltningen av landskap, bevaring av biologisk mangfold og friluftslivsaktiviteter er sentral. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Når man først har mistet et kulturminne, vil man aldri få et tilsvarende igjen. Samtidig tilkommer det stadig nye kulturminner, og en del av disse blir etter hvert verneverdige. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å kunne ta vare på mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Endringer i lovverket og nye tilskuddsordninger gir endrede forhold. Det vil være viktig å se på helheten på nytt med jamne mellomrom.

24 24 Økte krav til innsats for forbedret miljøtilstand i vann Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Dette er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet; både vassdrag, grunnvann og kystvann. Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver som har betydning for vannforvaltningen; som avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Forskriften deler landet inn i vannregionmyndigheter basert på nedbørfelt med én fylkeskommune som myndighet i hver vannregion. Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre forskriften. Dette skjer i nært samarbeid med et vannregionutvalg bestående av berørte myndigheter på regionalt og lokalt nivå. I tilknytning til vannregionutvalget opprettes referansegruppe der rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser oppfordres til å delta. Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås. Direktivet stiller krav til at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås og forutsetter et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø med klassifisering av miljøtilstand og forvaltningsplan med miljømål. Kommunene er tillagt et viktig ansvar for å samordne planlegging gjennom plan- og bygningsloven og vannforskriften. Kommunene er også hovedaktør som drikkevannsansvarlige og eiere av avløps- og rensesystemer, samt ansvarlig for overvannshåndteringen. Samtidig er kommunene utøvende myndighet innen eksempelvis landbruksforvaltning og forurensning fra spredte avløp. Kommunene vil derfor være sterkt involvert og i mange tilfeller prosessdrivende for arbeidet i vannområdene. Kommunene har kunnskap om vannforekomstenes tilstand og påvirkninger, og har derfor en viktig rolle i den videre karakteriseringen av vannforekomstene. En viktig oppgave for kommunen vil være knyttet til den lokale tiltaksanalysen, og deretter oppfølging i form av gjennomføring av miljøtiltak innenfor sitt ansvarsområde. Det knytter seg generelt store økonomiske utfordringer til gjennomføring av vannforskriften for kommunene. Vannområde Leira Nitelva består av to vassdrag som sammen munner ut i Øyeren, og er en del av vannregion Glomma. Vassdragene har en felles organisering i vannområdet, men tilhører to forskjellige planperioder; der Leira ligger først i planperioden til 2015 og Nitelva mot Rælingen er eierkommune til Nitelva og vil stå ansvarlig for å medvirke med innsats og tiltak der. Utviklingstrekk og utfordringer: Behov for en oppdatert og tidsriktig kulturminneforvaltning. Miljøstilstanden i vassdraget krever økt innsats framover. Areal- og transportutviklingen gir økende utfordringer De siste årene har det blitt stadig klarere at det er et behov for samarbeid om utviklingen i hovedstadsområdet. Spesielt knytter det seg til styringsutfordringer innenfor areal og transport som vil kreve økt grad av koordinert planlegging. Befolknings- og aktivitetsveksten i regionen innebærer et sterkt utbyggingsbehov i boligsektoren, og noe mindre for næringsvirksomhet. De siste årenes utvikling viser en utvikling i retning av usentral utbygging i forhold til det kollektive transportnettet i regionen, og denne desentraliseringen av utbyggingsmønsteret bidrar til stigende bilavhengighet og vekst i bilbruken. Oslo og Akershus står overfor mange konkurrerende hensyn og konflikter mellom ulike typer mål. Sentrale målkonflikter knytter seg blant annet til knutepunktsfortetting, jordvern og hensyn til grøntstruktur, samt til lokale ønsker om vekst kontra regionale målsettinger til vekstfordelingen. En forventet økt befolkning på over de neste 20 årene i Oslo og Akershus, sammen

25 25 med en betydelig vekst i antall arbeidsplasser, kan møtes med ulike utbyggingsmønstre. Transportbehovene kan dekkes gjennom ulike kombinasjoner av bane, veg, privatbil og kollektivtransport. Geografisk fordeling av denne store veksten vil stille større krav til transportsystemene, som allerede har store kapasitetsutfordringer. Areal- og transportplanleggingen i Oslo og Akershus skal legge til rette for et utbyggingsmønster som sikrer arealeffektivitet og bevaring av overordnet grøntstruktur - og med et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem som knytter en flerkjernet region sammen. Målene for felles areal- og transportplanlegging i Oslo og Akershus er å håndtere en sterk framtidig befolkningsvekst og å arbeide for å skape en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling, sikre næringslivets konkurransekraft, reduserte klimagassutslipp samt håndtere transportvekst og kapasitetsproblemer i samferdselsinfrastrukturen. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet og utviklingen av en effektiv arealbruk skal understøtte hverandre, kollektivandelen skal økes og utbyggingsmønsteret må fortettes. Arealutnyttelsen må effektiviseres i alle kommuner. Det er store forskjeller i reisevaner i Oslo og Akershus. Kollektivandelen i Oslo er på ca 30%, mot om lag halvparten, 15%, i Akershus. 2/3 av reisene på Romerike skjer med bil. Figur: Transportmiddelbruk etter bosted (pr 2010) I Rælingens kommuneplan er det vedtatt en arealstrategi med en langsiktig tidshorisont, som har til hensikt å vise hvilke områder som er egnet for utbygging og hvilke områder som bør bevares urørt. Arealstrategien bygger opp rundt kommunens mål om en effektiv tjenesteproduksjon og en god kapasitetsutnyttelse, ønsket om å utvikle gode og aktive bo- og nærmiljøer samt å bevare Rælingen som en grønn kommune. I tillegg er det viktig å begrense transportomfanget, spesielt med bakgrunn i trafikksituasjonen på kommunens hovedvei. Framtidig utbyggingsmønster skal bidra til redusert bilbruk og øke mulighetene for bedret kollektivtilbud. Arealstrategiens konsekvenser innebærer at utbyggingsretningen gradvis vris fra sør til nord i kommunen og at utbyggingen skal konsentreres innenfor definerte utbyggingssoner, slik at eksisterende infrastruktur og lokalsentra utnyttes og utvikles. Sterkt jordvern er også lagt til grunn.