Retningslinjer for mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinjer for mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune"

Transkript

1 Retningslinjer for mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende

2 DETALJERT INNHOLD 1 OM EKSISTERENDE AVLØPSLØSNINGER VALG AV AVLØPSANLEGG VALG AV RIKTIG AVLØPSLØSNING BISTAND TIL VALG AV AVLØPSLØSNING OG UTARBEIDELSE AV UTSLIPPSSØKNAD INFILTRASJONSANLEGG SKAL VELGES DER DET ER EGNET AKTUELLE AVLØPSLØSNINGER ØNSKE OM FELLESLØSNINGER INFILTRASJONSANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV INFILTRASJONSANLEGG MINIRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD ETTERRENSING AV RENSET AVLØPSVANN FRA MINIRENSEANLEGG TETT TANK FOR TOALETTAVLØP OG RENSELØSNINGER FOR GRÅVANN TETT OPPSAMLINGSTANK FOR TOALETTAVLØP RENSELØSNINGER FOR GRÅVANN SANDFILTERANLEGG FOR BEHANDLING AV GRÅVANN PREFABRIKKERTE GRÅVANNSRENSEANLEGG KRAV TIL PROSJEKTERING KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD FILTERBEDANLEGG (KONSTRUERT VÅTMARKSFILTER) DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD OM SLAMAVSKILLERE DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING TIL INNSJØ AVLØPSLØSNINGER FOR HYTTER SEPARATE TOALETTSYSTEMER FOR HYTTER UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL BYGGESØKNAD OG UTSLIPPSSØKNAD KRAV TIL ANSVARLIG PROSJEKTERENDE(PRO) KRAV TIL ANSVARLIG UTFØRENDE (UTF) VILKÅR SOM KOMMUNEN KAN SETTE I EN TILLATELSE TIL TILTAK OG I UTSLIPPSTILLATELSE FERDIGATTEST NN 7 april

3 Innledning Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunen krever ved etablering og oppgradering av private avløpsanlegg jamfør forurensningsforskriften og lokal avløpsforskrift. I første del av dette dokumentet er det gitt en beskrivelse av eksisterende avløpsanlegg i kommunen og føringer for valg av avløpsløsninger. Hoveddelen av retningslinjene gir utdypende retningslinjer for ulike aktuelle avløpsløsningene i kommunen, herunder krav til dokumentasjon, krav dimensjonering/prosjektering og krav til drift og vedlikehold (herunder krav til drifts- og serviceavtaler). I siste kapittel er utfyllende bestemmelser til søknad om utslipp etter forurensningsloven og «søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven. Disse retningslinjene skal inngå i kommunens internkontrollsystem for separate avløpsanlegg. 1 Om eksisterende avløpsløsninger Majoriteten av de om lag 2500 separate avløpsanleggene i Gjøvik stammer fra Mjøsaksjonen rundt 1980, der separate avløpanlegg ble oppgradert til infiltrasjonsanlegg. Infiltrasjonsanlegg (for alt avløpsvann) utgjør om lag 85% av alle eksiterende avløpsanlegg i Gjøvik. Resterende avløpsanlegg er i stor grad løsninger bestående av tett oppsamlingstank for toalettavløp og egen renseløsning med infiltrasjon av gråvannet. Det er kun noen få minirenseanlegg, og det er ikke registrert filterbedanlegg i kommunen. Tilstandsvurdering av mer enn halvparten av alle anleggene i kommunen viser at kun 2 % av infiltrasjonsanleggene har en god funksjon i dag, mens 30 % av anleggene har middels god funksjon (renseeffekt og hydraulisk). De øvrige 70 % av anleggene har dårlig til meget dårlig funksjon. Årsakene til dårlig funksjon er ofte gamle anlegg, begrenset spredeareal, feil og mangler på slamavskiller, samt at mange spredegrøfter ikke er tilpasset stedlige løsmasser (gravd for langt ned i tette morenemasser) NN 7 april

4 2 Valg av avløpsanlegg 2.1 Valg av riktig avløpsløsning Det er grunnforholdene på den enkelte eiendom, og bl.a. avstand til brønner og badeplasser, som er avgjørende både for valg, utforming og lokalisering av ny avløpsløsning. For å avklare grunnforhold og evt. risiko for forurensning av lokale brønner, bør tiltakshaver ta kontakt en nøytral fagkyndig som kan gjennomføre grunnundersøkelser, vurdere riktig renseanlegg, prosjektere avløpsanlegget og sende inn en søknad om utslippstillatelse, se også pkt Liste over godkjente firma med nøytral fagkyndig fremgår av vedlegg. Tiltakshaver står fritt til selv å velge fagkyndig firma. Det vil også være mulig å benytte andre firma eller enkelt-mannsforetak, forutsatt at det kan fremlegges dokumentasjon på nødvendig kompetanse. Krav til kompetanse fremgår av 8 i lokal avløpsforskrift. Før man begynner på søknadsprosessen anbefaler vi at man setter seg inn i både lokal avløpsforskrift og forurensningsforskriftens kapittel 12, 12-1 til 12-6 og til Det er også nyttig å lese om ulike avløpsløsninger på 2.2 Bistand til valg av avløpsløsning og utarbeidelse av utslippssøknad Tiltakshaver må i forbindelse med søknadsprosessen knytte til seg en rådgiver. Krav til rådgiver for gjennomføring av grunnundersøkelse, vurdering og prosjektering av avløpsløsning samt utarbeidelse av utslippssøknaden er at rådgiver skal være nøytral fagkyndig. Med nøytral fagkyndig menes et uavhengig foretak / aktør med hydrogeologisk og avløps-teknisk kompetanse. Dette kravet er satt av hensyn til lokale drikkevannsbrønner, samt for å kunne vurdere om stedlige løsmasser egner seg for infiltrasjon og rensing av avløpsvannet. Rådgiveren skal ikke være leverandør av renseanlegg eller ha nære bindinger til leverandør av renseanlegg. Gjøvik kommune har en liste over foretak og bedrifter som kan påta seg oppgaven som nøytral fagkyndig. Kommunens oversikt er ikke uttømmende, også andre foretak kan legges til listen dersom de kan dokumentere at de oppfyller kravene. 2.3 Infiltrasjonsanlegg skal velges der det er egnet Ved etablering og oppgradering av avløpsanlegg vil infiltrasjonsanlegg være en aktuell løsning for en stor andel av eiendommene i kommunen. I alle søknader om utslippstillatelse skal mulighet for infiltrasjon vurderes. Der hvor NGUs løsmassekart indikerer at løsmassene på eiendommen er Godt egnet eller Middels egnet til infiltrasjon skal det utføres en grunnundersøkelse for å dokumentere egnetheten for infiltrasjon av avløpsvann NN 7 april

5 2.4 Aktuelle avløpsløsninger For utbedring/etablering av nye separate avløpsanlegg i kommunen vil følgende avløpsløsninger være mest aktuelle i Gjøvik: Lukkede infiltrasjonsanlegg (inkludert jordhauginfiltrasjonsanlegg) Tett tank for toalettavløp og egen renseløsning for gråvann Minirenseanlegg (med utslipp til bekk/elv eller innsjø) Andre avløpsløsninger som kan være aktuelle er anleggstypene filterbedanlegg (konstruert våtmark) og sandfilteranlegg. Basert på fremlagt dokumentasjon og stedlige forhold, kan kommunen vurdere om andre renseløsninger for avløpsvann kan godkjennes. For mer informasjon om ulike renseløsninger henvises det til 2.5 Ønske om fellesløsninger Før man setter i gang søknadsprosessen, kan det være greit å forhøre seg med naboene om det er interesse for å samarbeide om en felles vann- og avløpsledning fram til kommunalt ledningsanlegg, eller interesse for å etablere et felles renseanlegg for avløpsvann. Er det interesse for et slikt samarbeid, anbefales en forhåndskonferanse med kommunen hvor ulike løsninger diskuteres og vurderes. Samarbeid mellom naboer gjelder primært i områder med mer tett, spredt bebyggelse. Forurensningsloven stiller krav om at avløpssituasjonen også for spredt bebyggelse skal sees i en helhet. Felles renseløsninger gir økonomiske og driftsmessige fordeler. For alle felles private avløpsanlegg, og ved utvidelse av eksisterende fellesanlegg, vil kommunen anbefale at det inngås skriftlig avtale som regulerer alle forhold knyttet til drift- og vedlikehold av avløpsanlegget. 3 Infiltrasjonsanlegg I et infiltrasjonsanlegg renses vannet via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter sandholdige jordmasser med evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Infiltrasjonsanlegg anbefales der det er egnede jordmasser, fordi dette er en driftssikker løsning med god renseevne. I mange tilfeller vil infiltrasjon også være den økonomisk rimeligste løsningen. Som oppgitt i kapittel 1 skal mulighet for infiltrasjon vurderes i alle søknader om utslippstillatelse i Gjøvik kommune, og der hvor NGUs løsmassekart indikerer at løsmassene på eiendommen er Godt egnet eller Middels egnet til infiltrasjon, skal det utføres en grunnundersøkelse for å dokumentere egnetheten for infiltrasjon av avløpsvann. Figur 1 viser prinsippskisse av et infiltrasjonsanlegg med dype infiltrasjonsgrøfter. Figur 2 viser snittfigur som illustrerer fire typer infiltrasjonsanlegg ut fra dybde på infiltrasjonsgrøft NN 7 april

6 Figur 1. Prinsippskisse av dypt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra hus til slamavskiller og videre til pumpekum før støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert i stedlige masser. Figur2: Prinsippskisse med fire typer infiltrasjonsanlegg. De fleste eksisterende anleggene i Gjøvik kommune er etablert med dype spredegrøfter (se dyp infiltrasjon til høyre i figuren) De fleste infiltrasjonsanleggene bør derimot etableres med jordhauginfiltrasjon eller spredegrøfter omkring terrengoverflaten (typer infiltrasjon mot venstre i figuren) 3.1 Dokumentasjonskrav For å kunne velge infiltrasjonsanlegg som avløpsløsning må det gjennomføres en grunnundersøkelse. Dette innebærer at det må graves sjakter i områder hvor det det antas at det kan være egnet med infiltrasjon. Tykkelsen av ulike jordmasser må beskrives (dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på mer enn 0,5 meter, og som ligger over grunnvannsnivå, vil det normalt være egnede forhold for å etablere et infiltrasjonsanlegg). For å kunne dokumentere hydraulisk kapasitet i jorda må det gjennomføres en infiltrasjonstest. Se figur 3 for prinsippskisse av et infiltrometer som benyttes for infiltrasjonstest NN 7 april

7 Figur 3. Prinsippskisse av et infiltrometer som benyttes for infiltrasjonstest. Infiltrasjonstest gir en måling på vannledningsevnen i jorda. Vannledningsevnen skal måles i den dybden infiltrasjonsfilteret skal legges. I tillegg til grunnundersøkelse med vurdering av jordens egenhet for infiltrasjon, må det gjøres en vurdering i av plassering av infiltrasjonsgrøft i forhold til fare for forurensning og andre hensyn (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). Se figur 4 for veiledende minsteavstander ved plassering av infiltrasjonsgrøft. Det skal gis følgende dokumentasjon i søknad om utslipp: 1. Det skal oppgis at infiltrasjonsanlegg er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg, eventuelle avvik fra denne normen eller kommunens bestemmelser skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Resultater fra grunnundersøkelse (beskrivelse av jordmasser og resultat av kornfordelingsanalyse eller infiltrasjonstest). Informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Infiltrasjonsarealet for anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. 5. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet, eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes (alle anlegg med flere enn tre grøfter/infiltrasjonsrør, eller flere enn to boligenheter, må støtbelastes). 7. Beskrivelse av utforming og plassering av peilerør som benyttes for å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. 8. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 9. Dokumentasjon på at firmaet/person som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige (hydrogeologiske) kompetansen NN 7 april

8 Figur 4. Plassering av et infiltrasjonsanlegg med angivelse av veiledende minsteavstander. Veiledende minsteavstand mellom infiltrasjonsarealet og bekk, elv eller vann uten drikkevannsinteresser er 10 meter. Mellom infiltrasjonsareal og vannuttak skal det i utgangspunktet være minst 100 meter, dersom grunnvannsspeilet ved anlegget ligger høyere enn vannkilden. 3.2 Krav til prosjektering Prosjekterende bør kunne fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere infiltrasjonsanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk og rensing av avløp i jordmasser, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt at det er gjennomført praktisk øving i felt, med veiledning av kvalifisert personell. Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. Prosjekterende skal alltid gi tilfredsstillende dokumentasjon for planlagt infiltrasjonsanlegg som angitt i kapittel NN 7 april

9 Figur 5. Eksempel på målsatt prinsipptegning av prosjektert jordhauginfiltrasjonsanlegg. 3.3 Krav til drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg Kommunen setter krav til drifts- og serviceavtale for infiltrasjonsanlegg. Dette fordi erfaringer viser at anleggene må ha et minimum av oppfølging for at de skal fungere som forutsatt. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på infiltrasjonsanlegg hvert 4. år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (f.eks. pumpe) (om nødvendig tvangskjøres f. eks. pumpe og alarmer for vannivå i pumpekum) Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Slamnivå i slamavskiller/slamlager kontrolleres Innløps- og utløpsdykker kontrolleres Tilstopninger av rør, mekaniske deler, etc. fjernes Synlige oppslag/utsig av urenset avløpsvann registreres Vannivå i peilerør kontrolleres Pumpesump, vippekar eller fordelingskum (dersom dette benyttes) rengjøres Kommunens bestemmelser for slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over infiltrasjonsfilteret skal ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær nær inntil utslippsfiltrene. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen NN 7 april

10 4 Minirenseanlegg Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg, slik som de fleste kommunale renseanlegg. Minirenseanlegg er stort sett prefabrikkerte anlegg som graves ned i bakken eller kan plasseres i kjeller eller garasje. Figur 6. Prinsippskisse av minirenseanlegg. Vannet renner fra bolig til minirenseanlegget som i de fleste tilfeller består av en tank. Renseprosessene skjer via flere rensetrinn gjennom tanken og renset vann ledes i lukket rør til overflateresipient, drenssystem eller løsmasser. 4.1 Dokumentasjonskrav Generelle krav til minirenseanlegg: 1. Minirenseanlegg som godkjennes må ha dokumentasjon for renseeffekter på > 90 % for både total fosfor og BOF5. 2. Minirenseanleggene skal være godkjente etter NS og skal være sertifisert av Sintef Byggforsk. 3. Ved utslipp til sårbare resipienter, resipient hvor det ønskes badevannskvalitet, eller som har andre brukerinteresser, vil det bli stilt krav om etterpolering/etterrensetrinn (se kap 4.4) 4. Minirenseanlegg tillates kun for bruk på utslipp med sporadisk bruk, som f.eks. hytter/fritidsbebyggelse og forsamlingshus, kun dersom leverandør kan dokumentere at renseprosessen ikke påvirkes i særlig grad av variasjoner i tilførte mengder avløpsvann. Som oppgitt i punkt 1 ovenfor skal anleggene skal ha dokumentasjon for renseeffekter på > 90 % for både total fosfor og BOF5 (etter 6 i lokal forskrift). Husk derfor å sjekke at leverandør/forhandler av minirenseanlegg kan gi dokumentasjon på at anlegg er godkjent etter NS-EN (godkjenningsbevis fra SINTEF Byggforsk, samt dokumentasjon på oppnådd renseeffekt. SINTEF Byggforsk er oppnevnt som nasjonalt kontrollorgan for godkjenning av minirenseanlegg. På hjemmesiden til SINTEF Byggforsk legges fortløpende ut de anlegg som har fått utstedt teknisk godkjenningsbevis, slik at dette er en komplett oversikt over minirenseanlegg som tilfredsstiller både de europeiske kravene og de særnorske kravene gitt i forurensningsforskriften NN 7 april

11 I tillegg til ovennevnte krav settes følgende krav til dokumentasjon i søknad om utslipp: 1. Redegjørelse for at valgt anleggsstørrelse er tilpasset utslippets størrelse. 2. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, samt beskrivelse og lokalisering av utslippspunkt for renset avløpsvann. 3. Tilrettelagt mulighet for prøvetaking av utløpsvann 4.2 Krav til prosjektering Prosjekterende av minirenseanlegg må kunne fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere minirenseanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. Dersom utslipp fra minirenseanlegg skal føres til sårbar resipient (krav om etterpolering) settes tilsvarende krav til prosjekterende som til prosjekterende ved etablering av infiltrasjonsanlegg, se kapittel Krav til drift og vedlikehold Anlegget er teknisk avansert, og det er derfor satt krav til service minimum 2 ganger per år i forurensningsforskriften. Anleggseier må inngå service/vedlikeholdsavtale med et godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. (Inntil nasjonal godkjenningsordning for service/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak). Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet godkjent foretak. Dersom det oppstår alvorlige feil ved anlegget, skal firma varsle kommunen så raskt som mulig. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) Kjemikaliebeholder kontrolleres, og evt. etterfylles Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager Innløps- og utløpsdykker kontrolleres Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for ortofosfat Kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering Kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler For anlegg med mekanisk lufting i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres Kontroll og nødvendig vedlikehold av etterrensingsløsning dersom anlegget har slikt utstyr Slamavskillere skal tømmes i henhold til tømmeordning. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget, for eksempel i styringsskapet NN 7 april

12 Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. 4.4 Etterrensing av renset avløpsvann fra minirenseanlegg Ut fra utslippssted (resipientforhold) vurderes behovet for ekstra rensing etter rensing i et minirenseanlegg. Kommunen kan sette krav til type etterrensing ut fra hensyn til brukerinteresser. Alle de fire alternativene som nevnes nedenfor vil gi en buffer slik at eventuell slamflukt/høyt innhold av suspendert stoff fra anlegget ikke når ut i vassdrag. Slamavskiller Krav til slamavskiller er beskrevet i kapittel 7.1 Behov for slamtømming av slamavskiller bør vurderes i forbindelse med service på minirenseanlegg. Slamavskiller med etterfølgende infiltrasjon i stedegne masser Dersom renset vann fra minirenseanlegget skal ledes til infiltrasjon i stedegne løsmasser, skal det etableres en slamavskiller (eventuelt partikkelfjerningsfilte) før infiltrasjon. Dette for å hindre at infiltrasjonfilteret tettes, hvis det skulle oppstå perioder med høyt innhold av suspendert stoff i utslippet fra minirenseanlegget. For utslipp av renset avløpsvann fra minirenseanlegg for en bolig skal totalt våtvolum av slamavskiller/ettersedimenteringskammer være minimum 1,5 m 3. Utløpet skal være dykket. For minirenseanlegg som har ettersedimentasjonskammer integrert, regnes volumet av dette kammeret som en del av volumet for slamavskiller etter hovedrensing. Krav til slamavskiller er beskrevet i kapittel 7.1. Behov for slamtømming av slamavskiller bør vurderes i forbindelse med service på minirenseanlegg Partikkelfjerningsfilter før infiltrasjon i stedegne masser Dersom renset vann fra minirenseanlegget skal ledes til infiltrasjon i stedegne løsmasser, kan det som et alternativ til slamavskiller, etableres ett partikkelfjerningsfilter før infiltrasjon. Figur 7. Eksempel på partikkelfjerningsfilter før renset avløpsvann fra minirenseanlegg føres til infiltrasjon. Etterrensingsanlegg med biofilter NN 7 april

13 Etterrensingsanlegg med biofilter består av slamsil/slamavskiller, pumpekum og en tank med filtermasse, se figur 8. Utslipp fra anlegget føres til infiltrasjon, alternativt til bekk eller innsjø. Figur 8. Eksempel på etterrenseanlegg med biofilter før renset avløpsvann fra minirenseanlegg føres til infiltrasjon. Tilsyn av etterrensingsløsninger skal skje i forbindelse med servicebesøk på minirenseanlegget. Ved etablering av etterrensetrinn skal følgende dokumenteres (dokumentasjon som skal gis i søknad om utslipp): 1. Beskrivelse av etterrensetrinnet, herunder hovedkomponenter. 2. Dersom etterrensetrinnet omfatter infiltrasjon: Resultat fra grunnundersøkelse med beskrivelse av løsmasser som skal ta i mot renset avløpsvann fra minirenseanlegget: informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning. 3. Anlegget skal være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. 4. Beskrive behov for drift og vedlikehold av etterrensetrinnet. 5 Tett tank for toalettavløp og renseløsninger for gråvann i Gjøvik kommune består trolig ca. 350 eksisterende avløpsanlegg av en tett oppsamlingstank for toalettavløp kombinert med en egen separat renseløsning for gråvannet. (svartvann er alt avløp som kommer fra toalett, mens gråvann er det resterende avløpet fra husholdningen (bad-, oppvask- og vaskevann)). For anlegg med forskriftsmessig tett tank for toalettavløp, vil det ved utbedring kun være behov for å utbedre renseløsningen for gråvannet. Tilsvarende vil det i enkelttilfeller kun være nødvendig å utbedre tett tank, dersom løsningen for gråvannet er tilfredsstillende. 5.1 Tett oppsamlingstank for toalettavløp For boliger/fritidsboliger med innlagt vann skal tett tank kun benyttes for klosettavløp (svartvann), og godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann, Jf 7 i lokal forskrift. For boliger/fritidsboliger uten innlagt vann kan tett tank godkjennes for svartvann ved bruk av vakuumtoalett. Gråvann skal ikke tilføres tett tank NN 7 april

14 Figur 9. Eksempel på løsning med tett tank for avløp fra toalett. Krav til tett tank Tett tank må plasseres ved kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er 50 m fra tett tank. Største løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 m. Tette tanker av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. For boliger/fritidsboliger med innlagt vann skal det benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende når svartvann føres til tett tank. Maksimal spylemengde for toalett skal være 2 l/spyling. For boliger skal tankvolumet være minimum 6 m 3 For fritidsboliger med innlagt vann, hvor det ikke benyttes vakuumtoalett, skal tankvolumet være minimum 6m 3. For fritidsboliger med innlagt vann, hvor det benyttes vakuumtoalett skal tankvolumet være minimum 2 m 3. For fritidsboliger uten innlagt vann hvor det benyttes vakuumtoalett skal tankvolumet være minimum 1 m 3. For alle tanker settes det krav til installasjon av nivåvarsler i tanken (lyd- og lysalarm for full tank). Leverandør av tank bør oppgis. Tank bør være laget av glassfiberarmert polyester (GUP) godkjent etter NS Riktig installasjon av tett tank er meget viktig, installasjons- og forankringsanvisning som skal følge tank skal følges. I mannhull på alle tette tanker skal det dokumenteres påmontert fallsikring NN 7 april

15 6 Renseløsninger for gråvann For rensing av gråvann kan det benyttes flere typer renseanlegg. Infiltrasjonsanlegg for gråvann er en aktuell løsning på steder det hvor det er egnede grunnforhold. I kapittel 5.1 og 5.2 er det beskrevet to andre aktuelle renseløsninger for gråvann, hhv. sandfilteranlegg og prefabrikkerte renseanlegg for gråvann. 6.1 Sandfilteranlegg for behandling av gråvann I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Ved å benytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg være aktuell renseløsning. For å oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig Figur 10. Prinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrør Dokumentasjonskrav Kommunen setter følgende dokumentasjonskrav til rehabilitering av sandfilteranlegg til gråvann: 1. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 2. Anlegg skal rehabiliteres slik at det blir i samsvar med retningslinjer for dimensjonering og bygging av sandfilteranlegg i kapitel 7 i "Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg", fastsatt av MD i Beskrivelse (og eventuelt dokumentasjon) av filtermediet som skal benyttes. 4. Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning i rehabilitert anlegg skal være i samsvar med VA/Miljø-Blad nr. 59, lukkede infiltrasjonsanlegg. 5. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Filterdelen av anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. 6. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset utslippets størrelse. 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 8. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn og kontroll for å sikre stabil og sikker drift av det prosjekterte anlegget. 9. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for rehabiliteringen av sandfilteranlegget har nødvendig kompetanse NN 7 april

16 Krav til prosjektering Det bør gis dokumentasjon på at prosjekterende har gjennomført kurs i prosjektering av infiltrasjonsanlegg eller sandfilteranlegg, eller har annen utdannelse eller erfaring som omfatter prosjektering av sandfilteranlegg/infiltrasjonsanlegg. Firma bør kunne gi referanser på anlegg som er prosjektert tidligere. Krav til driftsoppfølging Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning. 6.2 Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg kombineres med egne separate løsninger for toalett. Et prefabrikkert gråvannsrenseanlegg kan benyttes der det ikke er egnede jordmasser til å kunne etablere infiltrasjonsanlegg for gråvann. Et prefabrikkert gråvannsrenseanlegg kan også være et alternativ til et sandfilteranlegg for gråvann. Figur 11. Prinsippskisse av et gråvannsrenseanlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Renset vann ledes til etterrensing i stedlige masser eller i lukket rør til overflateresipient. Dokumentasjonskrav Ved søknad om utslippstillatelse for gråvannsrenseanlegg skal det dokumenteres at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet, og dette er: Enten: Det skal dokumenteres at anlegg som skal etableres skal prosjekteres og bygges etter VA/Miljø-blad nr. 60, Biologiske filtre for gråvann. Eventuelle avvik fra denne normen må oppgis. Eller: Anlegget er testet etter norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus som er utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø. Sertifikat for uttesting etter denne normen vil være tilstrekkelig dokumentasjon. I tilegg til ovennevnte setter kommunen følgende dokumentasjonskrav: 1. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 2. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller/slamfilter og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret skal støtbelastes NN 7 april

17 3. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter, herunder slamavskiller/slamfilter, pumpekum og biofilter, og lokalisering av disse på kart. 4. Beskrivelse av etterrensingsgrøft/utslippsfilter og lokalisering av dette, alternativt beskrivelse av utslippspunkt. Filterdelen av anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. 5. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 6. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn og kontroll for å sikre stabil og sikker drift av det prosjekterte anlegget. 7. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for prosjekteringen har den nødvendige kompetanse mht. prosjektering av denne typen anlegg. 8. Dersom utslipp fra prefabrikkert anlegg skal føres til etterrensingsgrøft/utslippsfilter: Resultat fra grunnundersøkelse med beskrivelse av løsmasser som skal ta i mot renset avløpsvann fra gråvannsrenseanlegget: informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning. 6.3 Krav til prosjektering For slike anlegg vil det i en del tilfeller være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt etter medhold i PBL. I en del tilfeller bør det likevel settes høyere krav til prosjektering. Det gjelder dersom utslipp skal føres til sårbart område og /eller at utslippet skal føres til en infiltrasjonsgrøft eller etterrensingsgrøft. I slike tilfeller bør det settes tilnærmet tilsvarende krav som til prosjekterende som ved etablering av infiltrasjonsanlegg, jf. kapittel Krav til drift og vedlikehold Firma som skal stå for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på gråvannsrenseanlegg minimum en gang hvert år for hytteanlegg og boliganlegg. For boliganlegg kan det vurderes behov for service to ganger pr år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler Innløps- og utløpsdykker kontrolleres Kontroll av biofilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret Anlegg med slamfilter (filterposekum): Kontroll av slammengder og skifte av filterposer etter behov og minst en gang pr. år. Kontroll og evt. rengjøring av pumpe, samt kontroll av nivåalarm i pumpekum/pumpesump. Kontroll av spredefunksjon og sprededyser Kontroll av hygeniseringstrinn dersom dette er etablert. Sjekk av eventuelt UV-lampe, pumpe eller kjemikalier avhengig av type hygenisering. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år NN 7 april

18 7 Filterbedanlegg (konstruert våtmarksfilter) Et filterbedanlegg (konstruert våtmark) er et plassbygd renseanlegg. Anlegget består av slamavskiller, pumpekum, vertikalstrømmende biofilter med filtermasse, tett filterbasseng med tilkjørt filtermasse og utløpskum med muligheter for prøvetaking av renset avløpsvann. Filterbedanlegg krever et stort tilgjengelig areal for etablering av filterbassenget. Anleggstypen har imidlertid svært god renseevne både med hensyn til fosfor, organisk stoff og sykdomsfremkallende organismer. Figur 12. Prinsippskisse av filterbedanlegg med slamavskiller, pumpekum, biofilter, filterbasseng og utløpskum. 7.1 Dokumentasjonskrav Kommunen setter følgende dokumentasjonskrav til filterbedanlegg: 1. Det skal oppgis at filterbedanlegg er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre. Eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller, forfilter og fosforfilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret (forfilteret) skal støtbelastes. 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, herunder slamavskiller, pumpekum (støtbelaster), biofilter, fosforfilter, utløpskum og utløpsledning til vann/vassdrag. Filterdelene av anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:2000 eller større. 5. Beskrivelse av nødvendig drifts- og serviceoppfølging. 6. Dokumentasjon på at firma som er ansvarlig for prosjekteringen har nødvendig kompetanse mht. dimensjonering og prosjektering av denne typen anlegg. (Se anbefalte krav til prosjekterende nedenfor). 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 8. Dokumentasjon på renseeffekt for fosfor i filterbassenget. Det bør oppgis bindingskapasitet for fosfor pr m 3 i filtermediet NN 7 april

19 7.2 Krav til prosjektering For å kunne prosjektere filterbedanlegg kreves god kunnskap om renseløsningen, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse bør eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt gjennomført praktisk øving i felt med veiledning av kvalifisert personell. Prosjekterende bør kunne gi referanser på anlegg som er prosjektert tidligere. Prosjekterende må gi tilfredsstillende dokumentasjon for planlagt anlegg som beskrevet i kapittel Krav til drift og vedlikehold Kommunen setter krav til drifts- og serviceavtale for filterbedanlegg. Dette fordi erfaringer viser at anleggene må ha et minimum av oppfølging for at de skal fungere som forutsatt. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på filterbedanlegg minimum 2 ganger pr år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager Innløps- og utløpsdykker kontrolleres i slamavskiller Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for ortofosfat Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler Kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret Kontroll av pumpekum og nivåalarmer, herunder å gjennomføre rengjøring/spyling ved behov Kontroll av vannivå i filterbedet Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget NN 7 april

20 8 Om slamavskillere Slamavskilling benyttes som forbehandlingstrinn før hovedrensetrinnet i infiltrasjonsanlegg, filterbedanlegg, sandfilteranlegg og for en del gråvannsrenseanlegg og minirenseanlegg. I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskiller må plasseres ved kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimal avstand til kjørbar veg er 50 meter. Maksimal løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 meter. I mannhull på alle slamavskillere skal det påmonteres fallsikring. Slamavskillere av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. Tanker skal ha låsbart eller tungt betonglokk, samt at de skal være synlige i terrenget. Figur 13. Prinsippskisse av trekamret slamavskiller som viser vannets strømningsvei gjennom kummen. 8.1 Dokumentasjonskrav Slamavskillere skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. Dette innebærer at slamavskillere også skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN (det stilles ikke lenger krav til èn type utforming av slamavskillere. Viktige krav som er satt i denne standarden: Dimensjoner, herunder innløp, utløp og tilkoblinger, ventilasjon og dimensjoneringsgrunnlag. Mekaniske egenskaper, herunder både materialtest og beregning av laster. Vanntetthet med krav til tetthetsprøving. Nominell kapasitet, som er betegnelse på volumet uttrykt i kubikkmeter (m3). Hydraulisk effektivitet som dokumenterer slamavskillerens evne til å holde tilbake utfellbare og flytende stoffer. Slamavskillere som kun mottar gråvann og plassbygde slamavskillere er utelatt fra standarden NS-EN For slike slamavskillere henvises det til VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller NN 7 april

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Halden kommune

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Halden kommune Tekniske bestemmelser for mindre løpsanlegg i Halden kommune - En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende 1 Hovedinnhold Denne veilederen består tekniske

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

Forord. Moss, 8. september 2009. Helga Gunnarsdóttir. Daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Forord. Moss, 8. september 2009. Helga Gunnarsdóttir. Daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2 Forord Denne veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa med økonomisk støtte fra SFT. Bakgrunnen er at syv av Morsa-kommuner; Enebakk, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde,

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Fastsatt av kommunestyret 9. desember 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 3. desember 2009 med endringer av 09.02.2012, med hjemmel

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold.

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte Vol.2 Nr.28 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrør Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til mindre

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg

Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg Fredrikstad kommune, 2011 Utgave 2 Forord Denne veilederen er ment som et hjelpemiddel for anleggseiere (tiltakshaver) for å få oversikt over de ulike

Detaljer

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Vedtatt av kommunestyret 29. august 2012 Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende Innledning

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Halden kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Halden kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Halden kommune Side 1 av 18 Administrert av Øystein Gaulin Godkjent Revisjon Mai 2009 Versjon 1.1 Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre

Detaljer

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Hjemmel: Fastsatt av Hof kommunestyre??.??.2012 med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensing 12-6 og 12-16 jf

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Fagtreff Vannforeningen Ås, 8. september 2014 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Typer av renseløsninger

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005242 : E: M0 : Monica N. Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 ORIENTERING OM AVLØPSLØSNINGER

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Drift og vedlikehold av renseanlegg 12-13 i avløpsforskriften Renseanlegg

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer datert 21.06.11 vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Utvalg for tekniske saker 31.08.11 sak 38/11 Vol.2 Nr.24 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av liggende slamavskiller med tre kammer. Pilene viser vannets strømningsvei gjennom kummen. Hovedmengden flyteslam

Detaljer

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift

Detaljer

Slik renser du avløpsvann

Slik renser du avløpsvann Veileder Slik renser du avløpsvann Etablering og oppgradering av mindre private avløpsrenseanlegg Hjelp, jeg må ha mitt eget avløpsrenseanlegg! Når du ikke er tilkoblet det kommunale avløpsanlegget, slipper

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjonsanlegg Har stor utbredelse både i Norge og andre land

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 07.05.2014 Oddvar Kristoffersen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 5 29.05.2015 Andreas Rosenlund 01.05.2015

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no SLAMAVSKILLERE 1.0-100 m 3 Dette kjennetegner våre slamavskillere: Unik renseeffekt Forlenger levetiden til etterfølgende infiltrasjons- eller våtmarksfilter Meget tømmevennlig design Produsert i glassfiberarmert

Detaljer

MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012

MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 1 MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 Aerob Med surstoff (oksygen). De fleste organismene, mennesker inkludert, lever i aerobt miljø - dvs. vi trenger oksygen for å drive våre biologiske prosesser. Motsetning:

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknadsskjemaet skal benyttes ved etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann jf. Forskrift om begrensning av forurensning

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Veileder for anleggseier ved oppgradering av mindre avløpsanlegg i Gjerdrum kommune Gjerdrum kommune 1

Veileder for anleggseier ved oppgradering av mindre avløpsanlegg i Gjerdrum kommune Gjerdrum kommune 1 Veileder for anleggseier ved oppgradering av mindre avløpsanlegg i Gjerdrum kommune Gjerdrum kommune 1 Innhold 1 Bakgrunn og årsaker til krav om oppgradering/utskifting av mindre avløpsanlegg... 3 1.2

Detaljer

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 1. Virkeområde Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært avløpsvann fra fritids-, bolig-

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Sanitærløsninger i fritidssektoren. Trond Mæhlum Bioforsk Jord og miljø, Ås

Sanitærløsninger i fritidssektoren. Trond Mæhlum Bioforsk Jord og miljø, Ås Sanitærløsninger i fritidssektoren Trond Mæhlum Bioforsk Jord og miljø, Ås Innhold Avgrensning av tema Løsninger for håndtering av sanitært avfall fra hytter/fritidsboliger, turistbedrifter, campingvogner,

Detaljer

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller øke et eksisterende utslipp vesentlig, må du søke kommunen om utslippstillatelse.

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. forskrift om begrensning

Detaljer

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr. 142 2007. Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr. 142 2007. Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 142 2007 WebGIS avløp for Klepp Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Innhold 1. Innledning...1 2. Metodebeskrivelse...2 2.1. Modellen WebGIS

Detaljer

utslipp fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp på mindre enn 50 pe.

utslipp fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp på mindre enn 50 pe. Side 1 av 5 KOMMUNALTEKNIKK Gnr. Bnr.Asker kommune SØKNAD OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN Søknadsskjemaet gjelder for: utslipp fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp

Detaljer

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av

Detaljer

«Kompetanseunderskuddet».

«Kompetanseunderskuddet». «Kompetanseunderskuddet». Samarbeid for bedre avløpsanlegg. Dag Håvimb Rådgiver daha@melhus.kommune.no Normer og standarder (bevisstgjøring ansvarliggjøring) Kompetanseheving (opplæring) Bedre anlegg lang

Detaljer

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriften 11-3. I tillegg gjelder følgende:

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriften 11-3. I tillegg gjelder følgende: INNHOLD Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommune, Hedmark. 1. Virkeområde 2. Definisjoner

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe)

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp

Detaljer

Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning

Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning Søknad om utslipp fra hus og hytter - veiledning Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke kommunen om utslippstillatelse.

Detaljer

Veiledning til søker Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forurensningsforskriften

Veiledning til søker Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forurensningsforskriften Veiledning til søker Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forurensningsforskriften Les denne veiledningen før du fyller ut søknadsskjemaet.

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter i Tana kommune.

Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter i Tana kommune. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter i Tana kommune. Det er i utgangspunktet firmaer med dokumentert nødvendig kompetanse som kan søke, prosjektere og utføre. Søknaden

Detaljer