Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune"

Transkript

1 Vedtatt av kommunestyret 29. august 2012 Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende

2 Innledning Denne veilederen består av tekniske bestemmelser for aktuelle renseløsninger i Tromsø kommune. Det meste av bosettingen i kommunen er langs kysten, derfor har de fleste husstandene utslipp til sjø. For utslipp til sjø vil det for de fleste være krav om at slamavskilt avløp må føres ut på minst to meter under laveste vannstand (LLV). Dette tilsvarer 4 meter under normalnull 1954 (NN 1954) og dermed omtrent 4 m under middelvannstanden. Slamavskiller med utslipp til sjø er dermed den mest vanlige avløpsløsningen i kommunen. I områder som ikke er tilgjenglig for slamtømmeutstyr, vil kommunen tillate at utslipp av urenset avløp føres direkte ut i sjø, men minst to meter under LLV. Mange steder er det vanskelig å få ført slamavskilt avløp ut på mer enn to meter under laveste vannstand. I dette dokumentet er det utarbeidet egen veiledning for hvordan avløpsløsninger (infiltrasjonsanlegg eller biofilteranlegg) med utslipp rett ovenfor fjæresonen kan etableres for inntil to boligenheter. Aktuelle renseløsninger i Tromsø kommune: Slamavskiller med utslipp til sjø (sonevise krav til utslippsdybde i lokal forskrift for mindre avløpsanlegg) Urenset utslipp til sjø (krav om utslippsdybde på minst 2 m under laveste vannstand) Biofilteranlegg (slamavskiller og biofilter) med utslipp til utslippsgrøft i tette jordmasser Lukkede infiltrasjonsanlegg (og jordhauginfiltrasjonsanlegg) Minirenseanlegg Tett tank (for avløp fra toalett) Prefabrikkerte gråvannsanlegg Renseanlegg og avløpsledningsanlegg (dvs avløpsanlegget) skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet det er oppført. Ved dimensjonering og utforming av renseanlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. For de ulike renseløsninger gis det i dette dokumentet utdypende bestemmelser til: 1. Dokumentasjonskrav for rensegrad, dimensjonering og utforming 2. Ansvarlig prosjekterende (PRO) ansvarlig kontrollerende av utførelsen 3. Ansvarlig utførende (UTF) 4. Drift og vedlikehold (herunder krav til drifts- og serviceavtaler) 2 32 Vann og avløp Kommunestyret

3 Innholdsfortegnelse 1. SLAMAVSKILLER GENERELLE KRAV SLAMAVSKILLERE: DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AVLØPSLØSNING HVOR URENSET AVLØP KAN FØRES DIREKTE TIL SJØ KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING I SJØ (VANN) INFILTRASJONSANLEGG DIMENSJONERING OG UTFORMING DOKUMENTASJONSKRAV VED SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE: KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE DRIFT OG VEDLIKEHOLD BESTEMMELSER FOR ENKLE INFILTRASJONSANLEGG INNTIL 2 BOLIGENHETER Veiledende klasseinndeling av stedlige jordarter for å avklare om det kan velges enkel infiltrasjonsløsning eller en annen løsning Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger Utforming av infiltrasjonsfiltre for inntil to boligenheter i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) Utforming av infiltrasjonsanlegg i sandjord med lite finstoff (klasse 3) Frostisolering av infiltrasjonsanleggene Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg RENSEANLEGG MED BIOFILTER DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD ANLEGG MED BIOLOGISK FILTER FOR OPP TIL 2 BOLIGER/HYTTER MED UTSLIPP NÆR FJÆRESONEN Frostisolering av utslippsgrøft Drift og vedlikehold MINIRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD SEPARATE TOALETTLØSNINGER TETT TANK FOR KLOSETTAVLØP BIOLOGISKE TOALETTER FORBRENNINGSTOALETTER GRÅVANNSBEHANDLING INKLUSIV PREFABRIKKERTE GRÅVANNSRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE MULIGE UTSLIPPSTEDER FOR RENSET VANN FRA PREFABRIKKERT GRÅVANNSRENSEANLEGG KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK OG UTSLIPPSTILLATELSE VEDLEGG VEDLEGG 1 EGENKONTROLL INFILTRASJONSKAPASITET Vann og avløp Kommunestyret

4 1. SLAMAVSKILLER For utslipp til sjø er det i de fleste områder krav til at slamavskilt avløp skal føres ut minst to meter under laveste vannstand (LLV). Slamavskiller med utslipp til sjø er den mest vanlige løsningen i Tromsø kommune. 1.1 Generelle krav slamavskillere: Slamavskiller må plasseres ved kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er 50 meter. Maksimal løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 meter. I mannhull på alle slamavskillere skal det påmonteres fallsikring. Slamavskillere av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. Tanker skal ha låsbart lokk eller jern-/betonglokk, og lokkene skal være synlige i terrenget. På slamavskiller med våtvolum 7 m 3, og utslipp direkte til sjøresipient, skal det monteres utvendig spylestuss på utslippsledningen for tømming av rejektvann. Spylestussen skal ha minimumdimensjon på DN 100 mm. Figur 1 Prinsippskisse av 3-kammer slamavskiller som viser vannets strømningsvei gjennom kummen. 1.2 Dokumentasjonskrav Slamavskillere skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. Dette innebærer at slamavskillere også skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN Viktige krav som er satt i denne standarden: Dimensjoner, herunder innløp, utløp og tilkoblinger, ventilasjon og dimensjoneringsgrunnlag Vann og avløp Kommunestyret

5 Mekaniske egenskaper, herunder både materialtest og beregning av laster. Vanntetthet med krav til tetthetsprøving. Nominell kapasitet, som er betegnelse på volumet uttrykt i kubikkmeter (m3). Hydraulisk effektivitet som dokumenterer slamavskillerens evne til å holde tilbake utfellbare og flytende stoffer. Slamavskillere som kun mottar gråvann og plassbygde slamavskillere er utelatt fra standarden NS-EN For slike slamavskillere henvises det til VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. 1.3 Krav til prosjektering og utførelse For slamavskiller hvor utslippet føres direkte i ledning til sjø vil det være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende og ansvarlig utførende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt i medhold av plan- og bygningsloven. 2. AVLØPSLØSNING HVOR URENSET AVLØP KAN FØRES DIREKTE TIL SJØ Urenset utslipp av sanitært avløpsvann til sjø vil normalt bli godkjent i områder som ikke er tilgjengelige for slamtømmeutstyr. Dette er anlegg i sone 3, jf 5 i lokal forskift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Urenset utslipp skal ledes til en utslippsdybde på minst 2 meter under LLV. Krav til utforming av utslippsledning til sjø er beskrevet i kapittel 2. 3 KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING I SJØ (VANN) Utslipp til sjø skal normalt etableres minimum 2 meter under LLV. Basert på tidevannstabell og bruk av NN 1954 som er nullnivået i Norges offisielle høydesystem, betyr dette at utslippet minimum skal være 4 m under NN Dette tilsvarer omtrent 4 m under middelvannstanden, da middelvannstanden for Tromsø ligger 6 cm under NN I sone 2 jf. 5 i lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, som er sjøområder med langfjære, vil det være mest aktuelt å kunne gi dispensasjoner for utslipp som etableres mindre enn 2 meter under laveste vannstand. For utforming av utslippsledninger vises det til VA/Miljøbladene nr 44, 46 og 80. En utløpsledning som legges under vann skal utformes på en slik måte at den har tilstrekklig hydraulisk kapasitet og styrke til å motstå indre og ytre belastninger. Utslippsledning bør være av materiale PE (polyetylen) 110 mm, SDR 17. Utslippsledninger må ha vektbelastning for å sikre ledningens stabilitet mht oppdrift, bølger, erosjon, strøm og evt. luft eller gassansamlinger. Belastningslodd av betong er mest brukt. Dimensjonering av loddbelastning på utslippsledninger som en funksjon av utslippsledningens dimensjon følger i tabell 1 under Vann og avløp Kommunestyret

6 Tabell 1 Loddbelastning av utslippsledninger - Beregning er basert på 100 % luftfylling. Ledningsdimensjon Loddvekt luft Senteravstand lodd (mm) (kg) (meter) 90 7,5 0, ,5 0, , , , , ,8 For å unngå tilstopping av utslippsledningen må utslippsledningens ende plasseres på en slik måte at partikler fra avløpsvannet ikke sedimenterer i området rundt utløpet av utslippsledningen med fare Undervannsledninger må graves ned i landtakene (fjæresonen) der påkjenning fra bølger, strøm og is er størst. De må legges på frostfri dybde dersom det er fare for at vannet i ledningene fryser. Denne dybden varierer fra sted til sted og er avhengig av grunnforholdene. En må ta hensyn til vannstansvariasjonene i sjøen ved vurdering av nødvendige frosttiltak. Normalt skal ledningen være sikret mot frost ved laveste vannstand og ved de isforhold som kan opptre. I spesielt bølge- og strømutsatte områder bør ledningen graves ned til det vanndyp hvor bølgene ikke bryter. Dette dypet samsvarer med maksimal bølgehøyde Vann og avløp Kommunestyret

7 4. INFILTRASJONSANLEGG For avløpsanlegg der geografisk plassering eller langfjære umuliggjør utslipp minst 2 m under LLV, bør det benyttes infiltrasjonsanlegg der grunnforholdene ligger til rette for det. Dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på 0,5 meter eller mer, kan det være aktuelt å etablere et infiltrasjonsanlegg. Se kapittel 5 for hvordan enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boligenheter kan utformes. Figur 2. Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra hus til slamavskiller og videre til pumpekum før støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert i stedlige masser. 4.1 Dimensjonering og utforming I henhold til lokal forskrift skal infiltrasjonsanlegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Hovedpunkter for krav til dokumentasjonen omfatter følgende: Grunnundersøkelse skal gjennomføres på frostfri mark før sankthans, eller på sommeren/høsten etter 15. august, slik at undersøkelsene gjennomføres i årstider med relativt høyt grunnvannsnivå. Resultat fra måling av vannledningsevne, jf vedlegg 1 der beskrivelse av rapport for utført egenkontroll av infiltrasjonshastighet framgår Beregning av nødvendig areal som må benyttes for infiltrasjon (ut fra infiltrasjonskapasitet) Vurdering av jordmassenes egenskaper som rensemedium Vurdering av risiko for forurensning, for eksempel fare for forurensing av lokale drikkevannskilder Forutsetninger for å kunne velge infiltrasjonsanlegg som avløpsløsning: Det må graves sjakter i området hvor det er planlagt infiltrasjon, og tykkelsen av ulike jordmasser må beskrives. Dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på 0,5 meter eller mer, vil det normalt være egnede forhold for å etablere et infiltrasjonsanlegg Vann og avløp Kommunestyret

8 Infiltrasjonsanlegg som etableres nær sjøområder, må etableres minimum 2,0 meter over NN dette tilsvarer omtrent 2 m over middelvannstanden I infiltrasjonsanlegg som skal etableres i sandig jord, må tykkelsen av jorda være 0,5 meter over høyeste grunnvannsnivå over året Dersom infiltrasjon i stedlige masser skal etableres, må jordmassens vannledningsevne dokumenteres gjennom bruk av kornfordelingsanalyse og måling av vannledningsevne (se vedlegg 1). Figur 3. Plassering av et infiltrasjonsanlegg med angivelse av veiledende minsteavstander. Veiledende minsteavstand mellom infiltrasjonsarealet og bekk, elv eller vann uten drikkevannsinteresser er 10 meter. Mellom infiltrasjonsareal og vannuttak skal være minst 100 meter, dersom grunnvannsspeilet ved anlegget ligger høyere enn vannkilden. 4.2 Dokumentasjonskrav ved søknad om utslippstillatelse: 1. Det skal oppgis at infiltrasjonsanlegg er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Eventuelle avvik fra denne normen eller kommunens bestemmelser skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Resultater fra grunnundersøkelse (beskrivelse av jordmasser, resultat fra kornfordelingsanalaysen og resultat fra måling av vannledningsevne). Informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Infiltrasjonsarealet for anlegget skal være målsatt på kart i målestokk 1:500 eller større Vann og avløp Kommunestyret

9 5. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet, eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes (alle anlegg med flere enn tre grøfter/infiltrasjonsrør, eller flere enn to boligenheter, må støtbelastes). 7. Beskrivelse av utforming og plassering av peilerør som benyttes for å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. 8. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 9. Dokumentasjon på at firmaet/person som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige avløpstekniske og hydrogeologiske kompetansen, jf kapittel 4.3 under. 4.3 Krav til prosjektering og utførelse Prosjekterende skal fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere infiltrasjonsanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk og rensing av avløp i jordmasser, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt at det er gjennomført praktisk øving i felt, med veiledning av kvalifisert personell. Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. Prosjekterende skal alltid gi tilfredsstillende dokumentasjon for planlagt infiltrasjonsanlegg som angitt i kapittel 4.1. I lokal forskrift 7 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. 4.4 Drift og vedlikehold Vann og avløp sine bestemmelser om slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over infiltrasjonsfilteret skal ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær nær inntil utslippsfiltrene. 4.5 Bestemmelser for enkle Infiltrasjonsanlegg inntil 2 boligenheter I kapittel 4.5 gis egne retningslinjer på hvordan forholdsvis enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan utformes i Tromsø kommune. Som det framgår av beskrivelsen under, kan slike infiltrasjonsanlegg etableres uten støtbelaster/pumpe. Enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger/to hytter vil normalt bestå av følgende hovedkomponenter: Avløpsledningsanlegg 9 32 Vann og avløp Kommunestyret

10 Slamavskiller godkjent etter NS-EN For en eller to boliger/ hytter med innlagt vann og WC, skal det benyttes trekamret slamavskiller på hhv 4 og 7 m 3 Et infiltrasjonsfilter på 40 m 2 for en bolig med innlagt vann og WC, og 80 m 2 for to boliger. For en eller to hytter skal det benyttes filter på hhv 20 m 2 og 40 m 2, dersom standarden er innlagt vann og WC og hytten(e) benyttes inntil 90 døgn pr år. Benyttes hytten(e) mer enn 90 døgn pr år, skal infiltrasjonsanlegget dimensjoneres som for bolig(er). Det er det øverste jordlaget under matjordsjiktet som er mest egnet for infiltrasjon av avløpsvann. I områder med sandig jord er tykkelsen av sandlaget ofte begrenset, derfor må infiltrasjonsfiltrene som regel legges grunt i jordprofilet. Avløpsvannet fra bolig(ene) ledes med selvfall til slamavskiller. Derfra ledes det slamavskilte avløpet med selvfall (dersom det er mulig, eventuelt må slamavskilt avløpsvann pumpes til infiltrasjonsfilteret). Vannet spres med selvfall i infiltrasjonsfilteret. I kapittel gis retningslinjer for enkle infiltrasjonsanlegg uten støtbelastning/pumpe for å fordele vannet. Slike enkle anlegg kan utformes for opptil to boliger hvor det benyttes opptil tre infiltrasjonsrør. For flere boliger, og i filtre med flere enn tre infiltrasjons-rør, må det benyttes støtbelastning for å få tilfredsstillende fordeling i infiltrasjonsarealet. For utforming og prosjektering av anlegg med støtbelastning vises det til bestemmelsene i VA-miljøblad 59. I kapittel gis retningslinjer for klasseinndeling av stedlige grunnforhold for å avklare om enkle infiltrasjonsløsninger kan benyttes og om det eventuelt må tilkjøres ekstra sandmasser. I kapittel gis beskrivelser og planskisser for alternative utforminger av enkle infiltrasjonsanlegg. Kapittel og beskriver utforming av infiltrasjonsfiltre i hhv sandige masser med mye finstoff og i sandjord med lite finstoff Veiledende klasseinndeling av stedlige jordarter for å avklare om det kan velges enkel infiltrasjonsløsning eller en annen løsning. For dimensjonering og prosjektering av infiltrasjonsfilter skal resultat fra infiltrasjonstest og/eller kornfordelingsanalyse i utgangspunktet vurderes ut fra klasseinndeling i VA-miljøblad 59. Tromsø kommune gir følgende forenklede retningslinjer for klasseinndeling av stedlige grunnforhold som hjelp til å velge enkle infiltrasjonsløsninger for inntil to boligenheter: Klasse 1 (leirholdig jord) Siltig og leirholdig jord med målt vannledningsevne på mindre enn 1 meter pr døgn og/eller middelkornstørrelse som er mindre enn 0,15 mm, er ikke egnet som jordlag for infiltrasjonsanlegg. Klasse 2 (sand med mye finstoff/siltig sand) I sandholdig jord med mye finstoff og hvor vannledningsevne måles til mellom 1-5 meter pr døgn, må det tilkjøres 20 cm med støpesand (0-8 mm, godkjent etter NS-EN 12620). Tilkjørt støpesand legges ut mellom stedlige masser og fordelingslaget i infiltrasjonsfilteret, se kapittel Vann og avløp Kommunestyret

11 Klasse 3 (sand og grusig sand) For sandholdig jord (godt sortert sand) med lite finstoff og hvor vannledningsevne måles til mer enn 5 meter pr døgn og middel kornstørrelse er mindre enn 1 mm, kan fordelingslaget legges direkte på stedlige masser, se kapittel Klasse 4 (sandig grus og grus) For masser med middelkornstørrelse større enn 3 mm må det legges inn filtersand mellom stedlige masser og fordelingslaget som angitt i VA miljøblad nr Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger Enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan normalt etableres der stedegen jord har en vannledningsevne på mer enn 1 meter pr døgn, jf klasseinndelingen i kapittel For stedegne masser i klasse 2 og 3 kan enkle infiltrasjonsanlegg etableres med samme infiltrasjonsareal. Hovedforskjellen er at det for stedlige masser i klasse 2, er nødvendig å kjøre til et sandlag på 20 cm som legges ut mellom stedlige masser og fordelingslaget. Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for èn bolig eller to hytter 1 : For en bolig bør infiltrasjonsfilter som etableres uten støtbelastning ha lengde på minimum 20 meter. For en bolig skal bredden av filteret være på 2 meter (2 infiltrasjonsrør), se figur 4. Y-forgrening Infiltrasjonsrør, 2 stk, dim 75 mm, lengde 19,5 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 20 m og bredde 2 m Figur 4: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 20 meter, for en bolig eller to hytter. Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter med lengde på 20 meter, kan det alternativt etableres et filter med lengde 13,5 og bredde på 3 meter (3 infiltrasjonsrør), se figur 5. Dette forutsetter at målt vannledningsevne er større enn 3 meter pr døgn. Infiltrasjonsrør 3 stk, dim 75 mm, lengde 13 m. Slamavskiller Peilerør 1 Forutsetter da at hyttene ikke er i bruk mer enn 90 døgn i året Vann og avløp Kommunestyret

12 Fordelingskum Infiltrasjonsfilter, lengde 13,5 m og bredde 3 m Figur 5: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 13,5 meter, for en bolig eller to hytter. Enkle infiltrasjonsanlegg for èn hytte 2 : For en hytte bør infiltrasjonsfiltre som etableres uten støtbelastning ha lengde på 25 meter og bredde på 1 meter (1 infiltrasjonsrør), se figur 6. Infiltrasjonsrør, 1 stk, dim 75 mm, lengde20 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 20 m og bredde 1 m Figur 6: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 25 meter, for en hytte. Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter for en hytte med lengde på 20 meter, kan det alternativt etableres et filter med lengde 10 og bredde på 2 meter (2 infiltrasjonsrør), se figur 7. Dette forutsetter at målt vannledningsevne er større enn 3 meter pr døgn. Vannet må fordeles via en fordelingskum som er godkjent av kommunen v/vann og avløp. Y-forgrening Infiltrasjonsrør, 2 stk, dim 75 mm, lengde 9,5 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 10 m og bredde 2 m Figur 7. Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 10 meter, for en hytte. Slamavskiller, Y-forgrening, infiltrasjonsrør og infiltrasjonsfilter er tegnet inn. Enkelt infiltrasjonsanlegg for 2 boliger: For to boliger kan det tillates etablering av infiltrasjonsanlegg med selvfallsfordeling med lengde på 25 meter og bredde 3,2 m, se figur 8. (Dette er et avvik fra VA-miljøblad 59 som Tromsø kommune v/vann og avløp godkjenner). Vannet må fordeles via en fordelingskum som er godkjent av kommunen. 2 Forutsetter da at hytten ikke er i bruk mer enn 90 døgn i året Vann og avløp Kommunestyret

13 Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter med lengde på 25 meter, må vannet fordeles i mer enn 3 infiltrasjonsrør. Det må da benyttes støtbelaster/pumpe for fordeling av vannet i filteret. For utforming og prosjektering av anlegg med støtbelastning vises det til bestemmelsene i VA-miljøblad 59. Infiltrasjonsrør 3 stk, dim 75 mm, lengde 24,5 m. Slamavskiller Fordelingskum Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 25 m og bredde 3,2 m Figur 8: Planskisse av infiltrasjonsanlegg for to boliger med et filter med lengde på 25 meter bredde 3 meter. Slamavskiller, fordelingskum, infiltrasjonsrør og infiltrasjonsfilter er tegnet inn Utforming av infiltrasjonsfiltre for inntil to boligenheter i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) I de tilfellene hvor jordmassene ut fra kornfordelingsanalyse havner i klasse 2 jf kapittel 5.1 må det kjøres til et lag med støpesand (0-8 mm etter NS-EN 12620)som legges ut mellom stedlige sandmasser og fordelingslaget for å øke infiltrasjonskapasiteten. Utslippsfiltre i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) skal utformes slik: Infiltrasjonsfilteret skal legges på tvers av fallretningen i terrenget (lengde fra 12 til 25 meter) Matjorda graves først vekk og lagres separat fra øvrige jordmasser. Underliggende jordmasser graves ut slik av dypeste område blir minimum 50 cm over høyeste grunnvannsnivå over året. (Ofte vil dette være mindre enn 50 cm under terrengoverflaten). Flaten(grøftebunnen) som graves ut skal være plan og horisontal. Over grøftebunnen skal det legges et sandlag med støpesand (0-8 mm etter NS-EN 12620) med en tykkelse på 20 cm. Også denne flaten skal være plan og horisontal. Etter at støpesanden er lagt ut skal det legges et fordelingslag, se figur 9 og 10. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca Vann og avløp Kommunestyret

14 (Filtralite) Ø mm eller naturgrus. Overflaten på fordelingslaget skal ha et fall på minimum 0,5 %. I et infiltrasjonsfilter på 20 meter skal fordelingslaget(pukklaget) ha en tykkelse på 30 cm i innløpsenden, mens i et filter på 25 meter skal det være en tykkelse på 35 cm i innløpsenden. I motsatt ende av filtrene skal fordelingslaget ha en tykkelse på 20 cm. Når fordelingslaget legges over terrengnivå må det også etableres sidevegger med sand, som vist i figur 9 og 10. Disse sideveggene skal ha samme gradering som den utlagte støpesanden. Infiltrasjonsrør(ene) legges på det svakt skrående fordelingslaget. Infiltrasjonsrørene, med diameter på 75 mm, legges over infiltrasjonsarealet. Infiltrasjonsrørene skal være nesten like lange som lengden av grøfta, se figur 9. Det skal være en hullrekke langs bunnen og toppen av infiltrasjonsrørene til fordeling av vannet. Avstanden mellom hullene skal være 1 meter, og hulldiameter skal være 8 mm. Rørene skal ha tette endestykker. Rør(ene) og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Over pukklaget legges fiberduk, klasse 3. Se kapittel for beskrivelse av frostisolering og jordoverdekning. Sidevegg med sand Figur 9: Lengdesnitt av et infiltrasjonsrør lagt i fordelingslaget. Tilkjørt støpesand ligger under fordelingslaget (gul farge) Vann og avløp Kommunestyret

15 Figur 10: Prinsippskisse med tverrsnitt av infiltrasjonsfilter for en bolig i sandjord med en del finstoff (grovsilt), jord i klasse 2, jf kapittel Utforming av infiltrasjonsanlegg i sandjord med lite finstoff (klasse 3) I de tilfellene hvor jordmassene ut fra kornfordelingsanalyse havner i klasse 3 jf. kapittel er det ikke nødvendig å kjøre til et lag med støpesand (0-8 mm) mellom stedlige sandmasser og fordelingslaget for å øke infiltrasjonskapasiteten. Utslippsfiltre i sandige masser med lite finstoff (klasse 3) skal utformes slik: Infiltrasjonsfilteret skal legges på tvers av fallretningen i terrenget (lengde 12,5-25 meter) Matjorda graves først vekk og lagres separat fra øvrige jordmasser. Underliggende jordmasser graves ut slik av dypeste område blir minimum 50 cm over høyeste grunnvannsnivå over året. (Ofte vil dette være mindre enn 50 cm under terrengoverflaten, på grunn av tynne lag med egnede sandholdige masser). Flaten (grøftebunnen) som graves ut skal være plan og horisontal. Dersom det er begrenset jordtykkelse over høyeste grunnvannsnivå kan det også være aktuelt å kjøre til et lag med ekstra sand slik som beskrevet i kapittel 4.5.3) Vann og avløp Kommunestyret

16 Etter at infiltrasjonsfilteret er gravd ut skal det legges et fordelingslag, se figur 13. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca (Filtralite) Ø mm eller naturgrus. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca (Filtralite) Ø mm. Overflaten på fordelingslaget skal ha et fall på minimum 0,5 %. I et infiltrasjonsfilter på 20 meter skal fordelingslaget(pukklaget) ha en tykkelse på 30 cm i innløpsenden, mens i et filter på 25 meter skal det være en tykkelse på 35 cm i innløpsenden. I motsatt ende av filtrene skal fordelingslaget ha en tykkelse på 20 cm. Når fordelingslaget legges over terrengnivå må det også etableres sidevegger med sand, som vist i figur 11 Infiltrasjonsrør(ene) legges på det svakt skrående fordelingslaget. Infiltrasjonsrørene, med diameter på 75 mm, legges over infiltrasjonsarealet. Infiltrasjonsrørene skal være nesten like lange som lengden av grøfta, se figur 11. Det skal være en hullrekke langs bunnen og toppen av infiltrasjonsrørene til fordeling av vannet. Avstanden mellom hullene skal være 1 meter, og hulldiameter skal være 8 mm. Rørene skal ha tette endestykker. Rør(ene) og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Over pukklaget legges fiberduk, klasse 3. Se kapittel for beskrivelse av frostisolering og jordoverdekning. Fordi fordelingslaget legges delvis over eksisterende terrengnivå, må det legges inn sidevegger med sand Sidevegg med sand Figur 11: Snitt av infiltrasjonsrør lagt i fordelingslaget Frostisolering av infiltrasjonsanleggene Alle avløpsledninger skal legges slik at det ikke er fare for frost. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk, klasse 3 (polypropylen duk). Over fiberduken legges ekstruderte isolasjonsplater med minimum 7 cm tykkelse. I hvert enkelt tilfelle skal nødvendig isolering vurderes. Filterflatene skal overdekkes med minimum 0,65 meter løsmasser. Dette medfører ofte at opprinnelig terrengoverflate heves ved infiltrasjonsarealet. Matjordlaget legges tilbake. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm Vann og avløp Kommunestyret

17 4.5.6 Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg Tromsø kommune Vann og avløp sine bestemmelser for slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over grunne infiltrasjonsanlegg kan ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær på eller nær inntil infiltrasjonsfiltre Vann og avløp Kommunestyret

18 5. RENSEANLEGG MED BIOFILTER Anlegg med slamavskiller og biologisk filter kan benyttes som renseløsning for utslipp nær langfjære i kombinasjon med utslippsgrøft med pukk/steinsetting ned i fjæresonen. Biofilter kan også benyttes som forbehandling før utslipp til infiltrasjonsfilter. Figur 12. Prinsippskisse av et biofilteranlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Utslippssted er ikke vist i figuren 5.1 Dokumentasjonskrav Biofilteranlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Bestemmelser som gjelder for forfilterdelen i VA/miljøblad nr. 49 skal følges. Vann og avløp setter følgende dokumentasjonskrav til biofilteranlegg i forbindelse med søknad om utslipp: 1. Det skal oppgis om biofilteret er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre. Eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret skal støtbelastes. 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, herunder slamavskiller, pumpekum (støtbelaster) og biofilter, og utslippsted/utslippsgrøft. 5. Beskrivelse av nødvendig drifts- og serviceoppfølging. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 5.2 Krav til prosjektering og utførelse For slike anlegg vil det i en del tilfeller være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt i medhold av PBL. I en del tilfeller skal det likevel settes høyere krav til prosjektering. Det gjelder dersom utslipp skal føres til sårbart område og /eller at utslippet skal føres til en utslippsgrøft. I slike tilfeller skal det settes tilsvarende krav som til prosjekterende og kontroll av utførelsen ved etablering av infiltrasjonsanlegg Vann og avløp Kommunestyret

19 I 7 i lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. 5.3 Krav til drift og vedlikehold Tromsø kommune Vann og avløp setter krav til dokumentert kontroll av anlegg med biologisk filter, ettersom driftserfaringer viser at anleggene må ha et minimum av oppfølging for at de skal fungere som forutsatt. Anleggseier står ansvarlig for at følgende blir kontrollert på anlegget: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Kontroll av biofilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret Kontroll av pumpekum og nivåalarmer, herunder gjennomføre rengjøring/spyling ved behov Kontrollen skal utføres minimum 2 ganger pr år (vår og høst) Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning, og den blir kontrollert for feil av kommunens tømmeentreprenør i forbindelse med regelmessig tømming. Rapport med dokumentert kontroll av anlegget skal sendes til Tromsø kommune Vann og avløp senest innen 1. februar året etter utført service. Anleggseier skal oppbevare kopi av dokumentert kontroll. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av denne på anmodning fra Tromsø kommune Vann og avløp. 5.4 Anlegg med biologisk filter for opp til 2 boliger/hytter med utslipp nær fjæresonen Mange steder vil det være vanskelig å få ført avløp ut på mer enn to meter under laveste vannstand i sjøen, enten som følge av langfjære eller som følge av at grov sjø bryter ned utslippsarrangement i sjø. I dette kapitelet gis retningslinjer på hvordan en avløpsløsning med utslipp rett ovenfor fjæresone kan etableres der det kun er leirholdig jord (forholdsvis tette masser) 3. Det kan etableres et biologisk rensetrinn før vannet kan spres via en utslippsgrøft og videre i tilkjørt pukk/steinsetting nedenfor, slik at vannet kan strømme under terrengoverflaten på vei ned i fjæresonen. Anlegg med biologisk rensetrinn og utslippsgrøft i tette masser vil bestå av følgende hovedkomponenter: Avløpsledninger Slamavskiller for bolig, godkjent etter NS-EN For en og to boliger/hytter med innlagt vann og WC skal det benyttes trekamret slamavskiller på hhv 4 og 7 m 3. Biologisk rensetrinn (tilsvarene forfilter i VA-miljøblad 49) 3 (Dersom det er siltig og leirholdig jord med middelkornstørrelse som er mindre enn 0,06 mm, og/eller målt vannledningsevne på mindre enn 1 meter pr døgn kan det ikke bygges infiltrasjonsanlegg.) Vann og avløp Kommunestyret

20 En utslippsgrøft med pukk-/steinsetting ned i fjæresonen. For en og to boliger/hytter skal utslippsgrøften være på hhv 10 og 15 meter Avløpsvannet fra bolig(ene)/hytten(e) ledes med selvfall til slamavskiller. Derfra ledes det slamavskilte avløpet til biologisk rensetrinn (rensing av organisk stoff) 4 før avløpsvannet ledes med selvfall i utslippsgrøft. I utslippsgrøft i tette masser (leirholdig jord) vil vannet trenge ned gjennom fordelingslag, Noe vann vil infiltrere i grunnen, men det meste vil strømme videre ned i etablert tilkjørt pukk- /steinsetting i fjæresonen. Infiltrasjonsrør, dim 75 mm, lengde 9,5 m. Biofilter Utslippsgrøft, lengde 10 m, og bredde 1 m Slamavskiller Pukksatt/ steinsatt utslippssone mellom utslippsgrøft og fjæresone Bredde 3-4 meter Figur 13: Planskisse av slamavskiller, biofilter, utslippsgrøft og pukk- eller steinsatt utslippssone ned til fjære, for 1 bolig. Figur 14: Snitt av utslippsrør lagt i fordelingslaget. (Lag med pukk/steinsetting som skal legges mellom utslippsgrøft og fjæresone vises ikke i denne figuren) 4 Jf lokal 5 i lokal forskrift for mindre avløpsvann der maksimal utslippskonsentrasjon med tilsvarende %-vis rensegrad for sone 2 B framkommer Vann og avløp Kommunestyret

MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012

MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 1 MINDRE AVLØPSANLEGG 19.04.2012 Aerob Med surstoff (oksygen). De fleste organismene, mennesker inkludert, lever i aerobt miljø - dvs. vi trenger oksygen for å drive våre biologiske prosesser. Motsetning:

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Halden kommune

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Halden kommune Tekniske bestemmelser for mindre løpsanlegg i Halden kommune - En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende 1 Hovedinnhold Denne veilederen består tekniske

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Retningslinjer for mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune

Retningslinjer for mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune Retningslinjer for mindre avløpsanlegg i Gjøvik kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende DETALJERT INNHOLD 1 OM EKSISTERENDE AVLØPSLØSNINGER...

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjonsanlegg Har stor utbredelse både i Norge og andre land

Detaljer

Forord. Moss, 8. september 2009. Helga Gunnarsdóttir. Daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Forord. Moss, 8. september 2009. Helga Gunnarsdóttir. Daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2 Forord Denne veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa med økonomisk støtte fra SFT. Bakgrunnen er at syv av Morsa-kommuner; Enebakk, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde,

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Vedlegg 4 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: 03 246/92 49 63 10 Fax: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Grunt infiltrasjonsanlegg for gråvann fra

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Fastsatt av kommunestyret 9. desember 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet

Detaljer

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Fagtreff Vannforeningen Ås, 8. september 2014 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Typer av renseløsninger

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 3. desember 2009 med endringer av 09.02.2012, med hjemmel

Detaljer

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige

Detaljer

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte Vol.2 Nr.28 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrør Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Hjemmel: Fastsatt av Hof kommunestyre??.??.2012 med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensing 12-6 og 12-16 jf

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til mindre

Detaljer

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Avløpsløsning for Sangefjell

Avløpsløsning for Sangefjell Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold.

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Halden kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Halden kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Halden kommune Side 1 av 18 Administrert av Øystein Gaulin Godkjent Revisjon Mai 2009 Versjon 1.1 Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg

Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg Fredrikstad kommune, 2011 Utgave 2 Forord Denne veilederen er ment som et hjelpemiddel for anleggseiere (tiltakshaver) for å få oversikt over de ulike

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel

Detaljer

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Drift og vedlikehold av renseanlegg 12-13 i avløpsforskriften Renseanlegg

Detaljer

Veiledning til: Søknad om utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg

Veiledning til: Søknad om utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg pr 090511 1 Veiledning til: Søknad om utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg pr 090511 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM SAKSBEHANDLINGSREGLER... 3 DEFINISJONER... 4 1. ANSVARLIG SØKER...FEIL!

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer datert 21.06.11 vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende

Detaljer

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no SLAMAVSKILLERE 1.0-100 m 3 Dette kjennetegner våre slamavskillere: Unik renseeffekt Forlenger levetiden til etterfølgende infiltrasjons- eller våtmarksfilter Meget tømmevennlig design Produsert i glassfiberarmert

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 1. Virkeområde Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært avløpsvann fra fritids-, bolig-

Detaljer

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 21 2015 Tøfstølhøvda og Agnbrokkvegen hyttefelt i Etnedal kommune. Plan for vann- og avløpsløsninger i hyttefeltene Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Guro

Detaljer

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER Org. nr. 997 491 718 Ing. S. Solli Karl Rasmussens vei 15 9910 Bjørnevatn Mob.tlf. 95478872 E-post ssoll@online.no Dato: 05.11.2012 RADIUS KIRKENES AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende

Detaljer

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Utvalg for tekniske saker 31.08.11 sak 38/11 Vol.2 Nr.24 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av liggende slamavskiller med tre kammer. Pilene viser vannets strømningsvei gjennom kummen. Hovedmengden flyteslam

Detaljer

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

Slik renser du avløpsvann

Slik renser du avløpsvann Veileder Slik renser du avløpsvann Etablering og oppgradering av mindre private avløpsrenseanlegg Hjelp, jeg må ha mitt eget avløpsrenseanlegg! Når du ikke er tilkoblet det kommunale avløpsanlegget, slipper

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriften 11-3. I tillegg gjelder følgende:

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriften 11-3. I tillegg gjelder følgende: INNHOLD Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommune, Hedmark. 1. Virkeområde 2. Definisjoner

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Sonekart for spredt avløp

Sonekart for spredt avløp Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 8 2006 Sonekart for spredt avløp Kystsonen i Sarpsborg kommune Håkon Borch, Guro Randem Hensel, Jens Christian Køhler Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Hovedkontor Frederik

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE VIRKSOMHET I SANDNES KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE VIRKSOMHET I SANDNES KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE VIRKSOMHET I SANDNES KOMMUNE Fastsatt av bystyret i Sandnes kommune den 21.03.06, med hjemmel i Forskrift om begrensning av

Detaljer

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter i Tana kommune.

Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter i Tana kommune. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter i Tana kommune. Det er i utgangspunktet firmaer med dokumentert nødvendig kompetanse som kan søke, prosjektere og utføre. Søknaden

Detaljer