Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak 33-10:

Transkript

1 Skriftlige spørsmål KHSO Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak 33-10: 10. Fra Olav Lundestad (FrP): "Årsrapporten for Strax huset 2009 er selv med sin elendighetsbakgrunn oppløftende lesning om et vellykket bidrag i et målrettet, mangfoldig og godt planlagt omsorgs-, re/habiliterings - og forebyggende arbeid rettet mot rusmisbrukere. Visjonært kan en ha en forestilling om en videreføring og samlokalisering av arbeidet på et område og i en felles bygningsmasse som en vellykket modell for å drive arbeid for rusmisbrukere på. Kommunens leiekontrakt for det området der Strax huset ligger (Florida) er i ferd med å løpe ut, og en ny lokalisering av et område / en bygningsmasse for de aktivitetene Strax huset har bruk for og til å utvikle seg på, er ennå ikke klart. En ny plassering må komme så tidlig at flyttingen og nyetableringen glir gradvis inn i og over i hverandre. Kan Byråden orientere for KHOS om utviklingsstrategien for hvordan et nytt Strax hus skal fungere? Vil Byråden orientere komiteen om hvor langt kommunen har kommet med planene for plasseringen av et nytt Strax - hus?" "Strax-huset er med sitt omfattende tilbud av helse- og sosialtjenester, og sin brede kontaktflate mot personer med intravenøst rusmisbruk, det sentrale lavterskeltiltaket for rusmisbrukere i Bergen. I de 15 årene Strax-huset har eksistert har både innholdet og tilgjengeligheten blitt utvidet, i tråd med faglig utvikling og høyere prioritering. For oppdatert informasjon vises det til Strax-husets årsmelding for Det er byrådets strategi å ivareta og videreutvikle Strax-husets tilbud, også etter at leieavtalen utløper ved utgangen av En er bevisst på at det vil være krevende å finne alternative tjenlige lokaler, og etter bestilling fra Byrådsavdeling for helse og inkludering arbeider Bergen kommunale bygg med dette. Oppdraget er gitt høy prioritet av BKB, og Strax-husets ledelse deltar i prosessen og vurderingen av mulige alternativer. Det primære ønsket er å samlokalisere alle Strax-husets funksjoner, men det er også gjort vurderinger av hvilke funksjoner(lar-senter og Natthjem) som om nødvendig kan driftes i lokaliteter adskilt fra den øvrige virksomheten." 11. Fra Olav Lundestad (FrP): "I den senere tid har det gjennom media kommet uttalelser der det antydes alderskriterier for behandling på våre helseinstitusjoner. I direkte klartekst: Det blir ikke tatt inn pasienter til behandling når de har passert en bestemt alder. Viss dette er tilfelle, vil byråden gi en utfyllende, skriftlig oversikt over hvilke institusjoner for syke i Bergen som har en slik aldersdiskriminerende praksis og i tilfelle for hvilke sykdommer det gjelder?" 1

2 "Når det gjelder Bergen kommunes virksomhet, har vi tiltak som er tilpasset hele livsløpet, fra barn til de eldste eldre. Tiltakene differensieres ut fra brukergruppens ulike behov. Tiltakene for eldre retter seg mot eldre over 60/70 år. Dette gjelder alders- og sykehjem, dagtilbud og døgnrehabilitering. Innretningen og kompetansen i disse tiltakene er mot ulike grupper eldre. Imidlertid er det brukere som også har behov for eksempel for rehabilitering uten å tilhøre denne aldersgruppen. Vi har derfor funnet det hensiktsmessig å etablere noen tiltak for yngre personer,ca år, som har behov for rehabilitering. Tiltaket drives av Stiftelsen Betanien, oghar god kompetanse på noe yngre brukere, på samme måte som andre sykehjem har god kompetanse på den eldre aldersgruppen. Byråden ser på denne differensieringen som en hensiktsmessig tilpasning av tjenestetilbudet uten at det kan kalles aldersdiskriminering." 12. Fra Siw-Anita Lien (A): "I bystyresak 191/09 "Rusrelatert gatevold i Bergen" vedtok Bergen bystyre blant annet at "Bystyret ber byrådet om å rette en henstilling til Hordaland politidistrikt om å opprette et politiråd for å koordinere det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet" (vedtatt i bystyremøte ). Et politiråd er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og i kommunen, og vil sørge for økt forståelse og samarbeid om felles utfordringer. I saken nevnes noen områder hvor politiråd vil kunne være av stor betydning for utarbeidelse av strategier og konkrete tiltak: ulykkes- og redningsarbeid, rusrelatert gatevold i sentrum, vold i nære relasjoner, piratdrosjevirksomhet, de narkomanes situasjon i sentrumsnære byområder, prostitusjon, MCkriminalitet og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Arbeiderpartiet har også tidligere stilt spørsmål om opprettelsen av politiråd i Bergen, og fikk den gang til svar av daværende helsebyråd Liv Røssland at dette ville bli vurdert i sammenheng med nettopp bystyresak 191/09 om rusrelatert gatevold. 1. Har byråden "rettet henstilling" til Hordaland politidistrikt om opprettelse av politiråd, og hvordan ble denne i så fall imøtegått? 2. Er opprettelse av politiråd i Bergen nært forestående? 3. Hvilke forhåpninger og planer har byråden for arbeidet i politiråd i Bergen?" "Byrådsleder har tatt dette opp med ledelsen for Hordaland politidistrikt, og de ser svært positivt på at det opprettes et politiråd i Bergen. Sak om opprettelse av politiråd vil snarlig bli lagt frem. I denne saken vil det bli redegjort for ulike sider ved opprettelse av politiråd, herunder sammensetting, målsettinger og oppgaver." 13. Fra Hans-Edvard Seim (H): 2

3 "I møte hos "Kamp for de eldre" den ble det drøftet forskjellige tema innen eldreomsorg i Bergen. Vertskapet utviste stor interesse for temaet "Omsorg +", men tilstedeværende bystyrepolitikere kunne dessverre ikke besvare samtlige spørsmål der og da. Vi lovet imidlertid å sende spørsmålene videre, og ettersende svarene til "Kamp for de Eldre". Spørsmålet(-ene) lyder: Hva sier Bystyrets gjeldende vedtak om "Omsorg +", hvor mange boliger er bygget, hvor mange skal bygges i inneværende økonomiplanperiode, og hvilke tomter/arealer er sikret/planlagt sikret til dette formål?" "Av budsjettpremissene for budsjett 2010, økonomiplan fremgår følgende: Det skal etableres ett omsorgsboligprosjekt i økonomiplanperioden (Omsorg +). Byrådet foreslår videre at det planlegges og avsettes midler til kjøp av tomter til realisering av de to øvrige prosjektene for bygging på et senere tidspunkt. I tillegg vil byrådet vurdere å oppgradere eksisterende omsorgsboliger til fullverdige "Omsorg+" anlegg. Det har pågått søk etter aktuelle tomter i lengre tid, og markedet er brukt så godt som mulig. De aller fleste tomtene vi har sett på har vært lite egnet eller ubrukelige til formålet. Noen steder har tilgjengligheten vært for dårlig, ikke egne terreng, ikke stor nok, ikke vært lokalisert i prioriterte områder, eller at det vært reguleringsmessige forhold som har vært uklare. Pt er vi inne i sluttfasen for anskaffelse av en tomt i Fyllingsdalen. Styret for BBB vil trolig behandle sak om kjøp av denne tomten på sitt neste møte i april. Det må deretter søkes om noen mindre reguleringsendringer. På denne tomten er det mulig å realisere ett omsorgsboliganlegg på 50 enheter med tilhørende fellesfunksjoner, samt 10 boliger for funksjonshemmede. Hvis alt går etter planen vil anlegget stå ferdig ultimo Byrådsavdeling for helse og inkludering er i samarbeid med BBB stadig på søk etter gode tomter for nye omsorgsanlegg og sykehjem. Når disse finnes, vil det være nødvendig å stille budsjettmidler til disposisjon slik at egnete lokaliseringer kan sikres." 14. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Tomt til omsorg+-bustader i Arna? Då bystyre-partia var inviterte til Kamp for De Eldre like før påske, vart vi informerte i møtet om at ein grunneigar i Arna ville gje eller stilla til disposisjon for kommunen tomt til bygging av omsorg+-bustader eller liknande. Vi skjøna det slik at dette var noko grunneigaren hadde teke kontakt med kommunen om, slik at saka vonleg er kjend for byråden. Vi som var i møtet, tykte naturleg nok at dette lyddest svært interessant. Det er ei kjend sak at det ofte har skorta på tomter til bustader og sjukeheimar avdi desse ikkje har vore tidleg nok innregulerte i kommunalt planarbeid. 3

4 Kjenner byråden til ovannemnde aktuelle tomt i Arna - og korleis vurderer byråden at tomta evt. kan nyttast til omsorgsbustader for eldre? "Det har pågått søk etter aktuelle tomter til omsorgsboliger over en tid. Det har vært stilt krav i forhold til tilgjenglighet, prioriterte områder, størrelse, og reguleringsmessige forhold. BBB annonserte bl.a. etter tomter ved årsskiftet 2008/2009. Det kom da inn et tilbud i Arna. Denne tomten var uregulert og ikke funnet egnet til formålet. Byråden kjenner ikke til at det har vært andre henvendelser om tomter i Arna til dette formålet." 15. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Seniorkollektiv/-bufellesskap? I BA 23. mars lanserte Britt Hysing-Dahl, tidlegare medlem i Komite for Helse og Sosial/Bergen bystyre, tanken om å etablera/byggja bufellesskap for eldre. I Hysing- Dahls konsept skal bebuarane i eit slikt bufellesskap for seniorar yta ein dag for veka med samfunnsgagnleg og frivillig arbeid ut ifrå sin kompetanse. Tanken bak er at det ligg ei stor ubrukt kraft, erfaring og visdom i denne generasjonen som treng å bli sett i system for dei som ynskjer det, uttalte Hysing-Dahl til BA. Tanken om ulike slags senior-kollektiv er ikkje ny. Før Måseskjæret vart utbygd, lanserte Gitte Rio Jørgensen ideen om å byggja eit "bestemor-kollektiv" på Måseskjæret. Dei fleste eldre er kvinner, difor bestemor-kollektiv. Kollektivet vart ikkje noko av på Måseskjæret, og heller ikkje i Bergen elles så langt, det denne spørjaren veit. Etterkrigskulla vart 68-arane, og mange er dei anekdotar som har versert om korleis eldreomsorga kom til å bli når 68-arane nærma seg pensjonsalder og trong for eldreomsorg. No nærmar vi oss den tida, og både vi andre og 68-arane erkjenner nok at når dei vert hjelpetrengjande, så vert dei nett like hjelpetrengjande og like lite i stand til å stilla offensive krav som generasjonar før dei. Ein dement 68-ar er like dement som ein annan dement person, ein einsam 68-ar er eit einsamt menneske som andre einsame menneske. Det spørjaren er ute etter, er om byrådet har planar eller tankar om å leggja til rette for varierte, "kreative" buformer ettersom dei store eldre-kulla no nærmar seg. Det kan tenkjast ulik grad av kommunal medverknad både når det gjeld tomte-areal, utforming og konsept. Lommeboka må ikkje vera det avgjerande for om innbyggjarar kan få 2 av 2 tilgjenge til slike buformer. Dei store bustadbyggjelaga har ytra ulikt engasjement som respons på utspelet frå Hysing-Dahl." "Byråden er opptatt av at det etableres gode og hensiktsmessige boliger for den kommende gruppe av eldre. Det er derfor viktig at både offentlige og private 4

5 utbyggere legger forholdene til rette for denne gruppen. Det å skaffe seg bolig er primært et ansvar for den enkelte, også å håndtere de økonomiske forpliktelser det medfører. Kommunen har oppgaver med boliger knyttet til særskilte og vanskeligstilte personer. Dette innebærer bl.a å etablere omsorgsboliger for eldre, gjerne i senterstruktur, med lett tilgjenglighet eldresentre/senirosentre eller andre kultur og aktivitetstilbud (omsorg+). Kommunen kan og gå i samarbeid/dialog med utbyggere om lokalisering og utforming av boliger for eldre. Det kan f.eks være hensiktsmessig at boliger for eldre kan ligge nært øvrige helse og omsorgstilbud for eldre, og at en kan tenke seg mer fleksible grenser mellom de mer tradisjonelle kommunale tjenestetilbudene og tilbud til befolkningen i nærmiljøet ellers.. Det er bl.a. slike forhold som nå planlegges inn i de nye omsorg + konseptene." 5