Tiltaksstrategi for SMIL Leka kommune

Transkript

1 Tiltaksstrategi for SMIL Leka kommune Bakgrunn Myndighetsoverføring til kommunene f.o.m omfatter bl.a. tilskuddforvaltning etter forskriftene: - spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - nærings- og miljøtiltak i skogbruket - skogbruksplanlegging med miljøregistreringer En viktig intensjon med overføringen av vedtaksmyndighet er å øke det lokale handlingsrom, slik at tiltak kan settes inn der miljøeffekten er størst. Fylkesmannen fordeler midlene i én felles disposisjonsramme til kommunene. Tabellen nedenfor viser rammen som har vært tildelt Leka siden ordningen ble overført til kommunene. År Ramme I 2009 ble Skei Utvalgte Kulturlandskap i Nord-Trøndelag og i 2010 fikk Leka status som geologisk nasjonalmonument. At Skei og Skeisnesset ble et Utvalgt Kulturlandskap med en egen pott, har medført at det er mer midler og fordele på brukere utenfor UKL. Samtidig har det ført til en økt interesse for de muligheter som ligger innenfor SMIL-ordningen og det har gjort at vi fortsatt har stor pågang av søknader. Det at vi også ble et geologisk nasjonalmonument vil kreve en del ekstra fra SMIL-potten for tilrettelegging og opplevelse. Dette gjelder også markedsføring og informasjonsstrategi. Kommunens prioritering av midler til ulike formål innen jordbruk skal framgå av en flerårig tiltaksstrategi. Tiltaksstrategien skal utarbeides i samarbeid med næringsorganisasjonene. Arbeidet med tiltaksstrategien bidrar til å gi informasjon til beslutningstakere og befolkning, skaper bevissthet om ordningene og arena for diskusjon, synliggjør aktivitet og setter fokus på prioritering. Gjennom diskusjoner med brukere, og tidligere og nåværende søkere, ser vi at en del av de enhetsprisene vi opererer med er for lave i forhold til faktisk kostnad. Derfor er det viktig at den reelle kostnaden vurderes i hvert enkelt tilfelle. Enhetsprisene fungerer som en veiledning og gir en fin pekepinn på hva kostnaden kan bli. Lokal prosess 9. gangs rullering av tiltaksstrategien Overordnede retningslinjer for prioritering av søknader om skogmidler og SMIL-midler i Leka kommune ble vedtatt av formannskapet i sak 09/05 ( ), og godkjent uten vesentlige endringer av formannskapet i sak 14/08. Retningslinjene er lik for kommunene Leka, Vikna og Nærøy. Retningslinjer og tiltaksstrategi er drøftet med landbrukets faglag. I brev fra fylkesmannen ble det påpekt at 1

2 retningslinjene måtte inneholde regler for håndtering ved oppbrukt ramme. Dette kom som et tilegg i de foreslåtte retningslinjene og ble vedtatt I 2010 kom skogmidlene som en egen pott og har sine egne retningslinjer vedtatt i f-sak 20/10. Tiltaksstrategien vil bli fremmet for formannskapet i februar På grunn av stor aktivitet/ søknadsmengde og derav mangel på midler til alle, vil det være behov for streng prioritering. Følgende kriterier for prioritering foreslås: 1. Konkrete tiltak som er omtalt i tiltaksstrategien prioriteres først. 2. Fellestiltak prioriteres foran enkelttiltak. 3. Verdifulle kulturlandskapsområder (inkludert utvalgte kulturlandskap i jordbruket) og våre viktigste kulturminner prioriteres først. 4. Tiltak innenfor utvikling av geologisk nasjonalmonument. 5. Påbegynte saker som ikke er fullført innen utgått frist bør avklares/avsluttes før nye søknader kan prioriteres. Tiltak som er blitt prioritert i tidligere utgaver av tiltaksstrategien, og der aktuelle tiltakshavere har vist mindre engasjement mht planlegging/gjennomføring blir nedprioritert og evt. strøket i rulleringen av planen. Gjennomføringsevne er et kriterium mht tildeling av ramme til kommunen. Avklaring mht status og framdrift i prosjekter som er gitt tilsagn er derfor viktig før nye prosjekter igangsettes.. Mål, strategier og tiltak i arbeidet med miljøutfordringer i landbruket i perioden Landbruksplanen for Leka ( ) legger til grunn at det skal arbeides mot en videre utnytting av kvalitetene i kulturlandskapet, både som grunnlag for å videreutvikle det eksisterende landbruket men også for å utvikle tilleggsnæringer. De overordnede målsetninger for virkemidlene er bevaring og synliggjøring av miljøverdiene i kulturlandskapet (som grunnlag for trivsel og verdiskaping). En aktiv forvaltning av SMIL-ordningen skal fremme ressursutnyttelsen på de enkelte gårdsbrukene og gi grunnlag for bedre økonomi. Fra 2005 ble det innført en ny ordning med Regionalt Miljøprogram (RMP) for Nord-Trøndelag, der formålet er (gjennom regionalt tilpassede virkemidler) å ta vare på miljøverdiene i kulturlandskapet. En aktiv forvaltning av SMIL-ordningen skal også bidra til at gårdbrukerne utnytter de tilskuddsmulighetene som bl.a. ligger i Regionalt Miljøprogram. Tiltaksstrategiens punkt 1 4 omhandler utfordringer, strategier og målsetninger knyttet til de ulike ordningene under SMIL. Tiltakene under hver ordning presenteres samlet under punkt Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter (SMIL- forskriftens 4) Formålet er å få i gang større helhetlige prosjekter i avgrensede områder (et vassdrag/ ei grend). Prosessene skal føre fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensingstiltak. Utfordring/målsetning Utfordre grendelag m.m. til å ta tak i aktuelle og konkrete problemstillinger for å skape engasjement og aktivitet for temaene kulturlandskap og forurensning i sitt område. Grenda kan i fellesskap lage en tiltaksplan i et definert område for å redusere forurensing og erosjon, for å legge til rette for ferdsel og opplevelser, for å synliggjøre/ restaurere kulturminner, for å utnytte beiteressursene i grenda e.t.c. En slik plan kan fungere som miljøplan trinn 2 for de grunneiere som deltar. 2

3 Pågående og avsluttede prosesser: Herlaugshaugen over i fysisk tilrettelegging Hortavær- over i fysisk tilrettelegging som bygging av kaia til ishuset for allmennheten. Det er også innledet et godt samarbeid med SNO. Veiledningsprosjektet pågående prosjekt for å øke kompetansen og nettverket innen bygningsvern og byggeteknikk. Se utfyllende informasjon på neste side. Aktuelle utfordringer i Leka: Oppfølging av områdetiltaket Kulturlandskap og kulturminner i Ytre Namdal med vekt på synliggjøring av miljøverdiene i kulturlandskapet som grunnlag for inntekt og næringsutvikling i landbruket. For Leka er spesielt tre områder valgt ut (jfr. Prosjektbeskrivelsen): Skei (med bl.a. Skeisnesset og Herlaugshaugen) Solsem (med bl.a. Solsemhula) og Rossvika. En del planleggingsfaser er gjennomført og det er nå viktig å avsette midler gjennom kommunal pott for å utføre tiltakene i praksis. For Herlaugshaugen er det utarbeidet en skjøtselsplan og i samarbeid med et arkitektfirma er det laget en plan for utforminger som kan gjøre Herlaugshaugen mer synlig og attraktiv, bl.a. ved at haugen lyssettes. Det foregår for tiden prøvelyssettinger (oktober 2012). Kurs som er tilgjengelig for alle er et videre viktig satsningsområde. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Skei med Skeisnesset er blant 22 områder i Norge som har fått status som spesielt utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Det er utarbeidede forvaltningsplaner/ områdeplaner. Statusen som utvalgt kulturlandskap har ført til et større behov for organisering av virksomhet, samarbeid mellom grunneiere, organisasjoner og lag, og planlegging av tiltak. Mange får nå utarbeidet miljøplaner med beskrivelse av tiltak som de bør sette i verk. Det er også her laget 2 kurs i samarbeid med fylkesmannen. Et kurs i brenning av kystlynghei og et kurs i dyrehold og beitebruk i kyststrøk er blitt gjennomført med deltagelse både fra sentralt, regionalt og lokalt hold. Det er planlagt slåttekurs på Herlaugshaugen sommeren Flere kurs bør holdes. Stedsutviklingsprosjektet Skei-Skeishavna. Delfinansiering av forprosjekt/planlegging, for å sikre en god og organisert deltaking fra landbruk/kulturlandskapsaktørene i området. Målsetning: planlegge og organisere gjennomføringen av konkrete kulturlandskapstiltak (jfr. 5). Eksempel på aktuelle tiltak: Bru til Hamnaholmen, ferdselstiltak på Hamnaholmen (sti, skilting, bord, benker etc.), restaurering av gammel brygge, informasjonstiltak i Skeishavna som innfallsport (om opplevelser på Leka, Lekas kulturlandskap og om Skei utvalgte kulturlandskap) Det er gitt fylkeskommunale utviklingsmidler samt RDA-midler, totalt kr til stedsutviklingsprosjekt Skei-Skeishavna. Prosjektets målsetning er bl.a. forskjønnelse av innfallsporten til øya Leka, verdiskapning og næringsutvikling basert på naturgitte forutsetninger og kvaliteter i kulturlandskapet, tilrettelegging for tilgjengelighet og opplevelse. Det stilles krav til egenandel i prosjektet. Det vil være en forutsetning for suksess at grunneiere og næringsaktører i området kobles inn i prosessene og deltar aktivt både i forprosjektfasen og i planlegging/ gjennomføring av konkrete tiltak. Gjennom et tett samarbeid med arkitektfirma har vi fått til en god plan over området og også greid å plassere den nye hurtigbåtkaia. Sette fokus på miljøverdier som kan gi muligheter for inntekt gjennom bl.a ordninger i RMP og SMIL. Kartlegging/ dokumentasjon, av biologisk mangfold og verdifull kulturmark og/eller spesielle kulturminner, -landskap og -miljø (inkludert bygningsmiljø) som grunnlag for restaurering, skjøtselstiltak og tiltaksplaner. Sette fokus på felleskapsløsninger mht utnyttelsen av beitearealene i grenda. Gjenerobre den glemte kunnskapen omkring beitenes verdi. Utarbeidelse av skjøtselsplaner (evt. forvaltningsplaner) og skjøtselsavtaler for viktige kulturminner og særlig verdifull kulturmark/ kulturlandskap/ kulturmiljø. 3

4 Oppfordre til felles fokus og planlegging mht tilrettelegging for opplevelse og tilgjengelighet i grenda. Sy sammen en opplevelsespakke Åpent landskap - opplevelse; Flere og flere innser at kommunen gror igjen. Vi kjører gjennom grønne tunneler. Hvor langs hovedvegene bør landskapet ha et åpent preg også i framtida. Skal vi prioritere områder og stimulere bønder/husdyr til ekstra innsats? Kurs på ulike områder er viktig og et godt middel til å få gjennomført tiltak. Kursene gir økt lokal kunnskap, større interesse for bevaring etter gammel byggeskikk og en fin måte å få restaurert ulike objekter. Kursene har vært gjennomført i samarbeid med fylket, Rørosmuseet og byggmester Joar Hamlandsø. Ved restaurering av verneverdige bygninger er god planlegging vesentlig. Særlig er fasen omkring materialberegning og bestilling viktig (jfr. Fylkeskonservatoren). Kan vi stimulere til større bevissthet, nettverksbygging, utvikle lokal kompetanse, samt etablere et lokalt materiallager (forslag fra Joar Hamlandsø). Et viktig tiltak i den sammenheng er at alle bygninger som skal restaureres bør ha en restaureringsplan i bunn. Dette samarbeider vi med byggmester Joar Hamlandsø om. Veiledningsprosjekt innen antikvarisk restaurering. Veileder/byggeleder (formalkompetanse innen antikvarisk restaurering) på restaureringsprosjekter som mottar SMIL-milder og andre offentlige midler til restaurering her i vår region (ytre Namdal). En slik veileder bør bidra i hele prosessen (planlegging, innkjøp av materialer, gjennomføring av restaurering, rapportering). Målsetning: Stimulere lokale snekkere til å ta på seg oppdrag. Utvikle kompetansen til utførende lokale håndverkere/ snekkere. Sikre kvaliteten i restaureringsarbeider på verneverdige bygninger som mottar offentlige midler. Stimulere til økt aktivitet, til at flere bygninger blir tatt vare på. Bygningsmassen på Leka bygdemuseum er et ideelt utgangspunkt, og en rekke av bygningene er av behov for restaurering. Stabburet er allerede planlagt restaurert. Byggmester Joar Hamlandsø er veileder. 2. Forurensningstiltak (jfr. SMIL-forskriftens 5) Leka kommune har mange utfordringer mht å forebygge erosjon og forurensing i tilknytning til landbruksaktiviteter. I Leka har bøndene tatt dette på alvor. Gjennom 90-årene var det stor aktivitet mht tekniske miljøtiltak og gjødselkjellerutbedringer. Men det er fortsatt store behov for å bedre miljøforholdene. Aktuelle tiltak på Leka er: Utbedringer av hydrotekniske anlegg Miljøplantinger/ økologiske rensetiltak Bygningsmessige miljøtiltak Jorderosjon i vassdrag, det er behov for elveforbedring i vassdraget i Rossvika, Leknes, Husbybekken, (Likvika) og Solsem. Vassdragene graver mer og mer og kan komme i konflikt med innmarka. Hydrotekniske anlegg. Det ble satt fokus på hydrotekniske anlegg i 2005 gjennom bondekafè, informasjonstiltak og befaringer. Dette har skapt noe større aktivitet og pågang om tiltak. Et fellestiltak i Haugsgrenda (som demonstrasjonsanlegg ) har inspirert flere bønder til å vurdere sine hydrotekniske anlegg. Det har også bidratt til å frembringe en lokal fagmann til å planlegge å kostnadsberegne slike anlegg og det har hatt stor betydning for å få gjennomført slike tiltak. Det er behov for å kvalitetssikre planleggingen av hydrotekniske anlegg, samt utvikle planleggingskompetansen i vår region. Kostnadene ved hydrotekniske anlegg er ofte høye, det har derfor vært diskutert enten å gå ned i tilskuddssats eller at kun et anlegg pr. år prioriteres/ gis støtte. I har et anlegg pr. år blitt prioritert/gitt støtte. I 2010 fikk vi muligheten til å prioritere flere anlegg. 2 anlegg fikk tillegg, 1 fikk fullstøtte og en fikk delfinansiering av Smil og Utvalgte Kulturlandskap. I 2011 og 2012 fikk ett anlegg tilskudd. 4

5 EU s vanndirektiv har som mål at alle vassdrag skal ha god økologisk tilstand innen Som et tiltak vil grøfting derfor komme inn under SMIL-ordningen fra Her er det behov for informasjon ut til brukerne, slik at aktuelle tiltak kan gjennomføres. Det er fortsatt usikkert hvordan ordningen vil fungere. Det var fortsatt ikke kommet retningslinjer da denne tiltaksstrategien ble skrevet. Forurensningstiltak med direkte innvirkning på vannforekomster med dårlig økologisk tilstand bør prioriteres. I Leka gjelder dette Lekneselva og Gjerdevatnet. Andre aktuelle miljøtiltak: Silopressaft, surfôrsilo, utvidelse av gjødsellager, lagringsplass for rundball. Det er fortsatt noen i Leka kommune som etterspør slike typer investeringer. Bygningsmessig miljøtiltak. Rundballer har etter hvert blitt mer og mer vanlig, og har resultert i at plan- og tårnsiloer i større grad er tatt ut av bruk. Dette faktum representerer en økende utfordring mht avrenning. Langt fra alle har en tilfredstillende løsning for lagring og oppsamling av pressaft fra rundball. Det er tatt initiativ til å få til et eksempelanlegg for mellomlagring og oppsamlingsplass for pressaft fra rundball på et bruk på Haug. FMLA har tegnet en skisse og kostnadsberegnet dette anlegget. Rundballer representerer sammen med formelsekker også en utfordring mht organisering av plastinnsamling. Dette er en utfordring for alle i landbruket der faglagene er involvert. Det ble i 2006 gitt midler til et mottaksanlegg for landbruksplast på Leka. Tiltaket er et fellestiltak mellom bøndene på Leka, faglagene og grunneieren av eiendommen der anlegget står. I 2009 ble anlegget ferdig og er nå i flittig bruk. Det at det er lett tilgjenglig, åpent i kommunens åpningstid, har gjort at mange leverer. Så dette ble veldig bra. Samarbeidet med Containerservice er også utmerket. Behov for et lignende tiltak i Gutvik er meldt inn og tatt med i tiltaksstrategien (bør samarbeide med Horsfjord, evt. få Containerservice til å hente hyppigere). Private fyllinger og forsøpling representerer også en utfordring, også av hensyn til satsingsområdet natur- og kulturbasert næringsutvikling (reiseliv). Tid om annen støter man på små private fyllinger i kulturlandskapet. Noen av fyllingene er av gammel årgang, en arv fra tidligere tiders søppelhåndtering. Noen av tilfellene kan likevel være av nyere dato. Det er foreslått nye retningslinjer i RMP der søker skal bekrefte/ signere på at alt avfall tas hånd om på lovlig og forsvarlig vis. Dette bidrar til å sette sterkere søkelys på utfordringen. Generelle utfordringer/ målsetning: Informasjon og veiledning til bonden om aktuelle tiltak og om tilskuddsordningen Planleggingskompetanse/kapasitet er mangelvare; det trengs spesiell kunnskap mht å planlegge aktuelle tiltak under ordningen (leplanting, fangdammer, hydrotekniske anlegg). Skaffe oversikt over aktører med slik kompetanse (kartlegge) og evt. utvikle planleggingskompetanse i YN-regionen. 3. Kulturlandskapstiltak (jfr. SMIL-forskriftens 5) Kulturlandskapet forteller historien om tidligere tiders bosetting og ressursutnyttelse. Leka har et mangfoldig og verdifullt kystlandskap med spor etter menneskers aktivitet i år. Knapt noen kommune i Nord-Trøndelag kan vise til en så stor natur- og kulturhistorisk spennvidde. Dette er et kulturlandskap som i hovedsak er skapt gjennom fiskerbondens arbeid, men det er dagens landbruksdrift som i størst grad preger og vil prege landskapet i dag og i morgen. I ei tid med store krav til tilpassing og omstilling i landbruksnæringa blir det ei ekstra stor utfordring i å ta vare på verdiene i kulturlandskapet. Det blir også en utfordring å nytte mulighetene som kulturlandskapet gir for videre utvikling av reiselivsnæringen i kommunen. Det er stadig færre bønder til å forvalte og skjøtte dette landskapet. Kontakt og gjensidig forståelse mellom landbruksbefolkningen og befolkningen ellers er derfor viktig. Landskapet angår i like stor grad folk som ikke er sysselsatt i landbruket. 5

6 3.1 a) Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark. b) Investeringsstøtte til beitefelt Kravene til høy produktivitet i landbruket har ført til at kystjordbruket i stadig mindre grad har utnyttet de gamle beitemarkene. Leka kommune har store områder med verdifull kystlynghei og andre naturbeiter (strandeng m.m.) som er i ferd med å gro igjen med busk, kratt og trær. Mange naturbeiter er også dyrket opp. Restaurering av gamle beitemarker er derfor et viktig arbeidsområde. Tiltak for å stoppe gjengroing bør prioriteres til de mest verdifulle områdene. Interessen er økende for å satse på mer ekstensive driftsformer for å utnytte disse ressursene, og det vil bli nødvendig med tiltak for å restaurere/tilrettelegge for å ta i bruk de gamle beitemarkene igjen. Det kan i mange tilfeller se ut som kunnskapen om optimalt beitebruk har gått i glemmeboken etter noen tiår med tilnærmet 0-beiting. Det er behov for å friske opp gammel kunnskap og utvikle ny kunnskap hos de nyere generasjoner bønder. Det er også en utfordring å ta vare på mulighetene for å utnytte beiteressursene i den omstilling, rasjonalisering og strukturendring som landbruksnæringen gjennomgår. Det bør satset mot økt omlegging til økologisk produksjon innen sau. Videre bør det satses på merkevarebygging samt økt videreforedling i næringen både lokalt på Leka, men også regionalt (ytre Namdal). En økning av saunæringen vil kunne bidra sterkt til å ivareta særlig verdifulle kulturlandskap i kommunen (kystlyngheiene og strandengene). Og det har nå blitt flere som satser på sau og utganger sau i Leka Kommune. Alle er økologiske. SMIL-ordningen har så langt hatt en positiv effekt når det kommer til restaurering av gammel beitemark, og flere områder har blitt restaurert og beites i dag av husdyr. Tiltak som har som mål å ta i bruk gammel beitemark bør fortsatt ha høy prioritet. Dvs. gjerdetiltak og beiterydding, men også tilretteleggingstiltak, slik at områdene lettere kan tas i bruk. Kurs i skjøtsel og restaurering av beiter kan være gode tiltak. Utfordringer: - satsing på ekstensive driftsformer for å skjøtte gammel kulturmark - kunnskap om driftsformene, husdyrhold og skjøtsel av gammel kulturmark (kystlynghei). - gjennomfriske gammel kunnskap om optimalt beitebruk - veiledning av gårdbrukerne - produktutvikling og markedsføring 3.2 Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer inkludert freda og verneverdige bygninger Kulturminner/fornminner: Det er en mengde kulturminner som burde vært vedlikeholdt og satt i stand. Det er spesielt behov for årlig vedlikehold/skjøtsel av Herlaugshaugen og Solsemhula som jo er Lekas mest besøkte fornminner. Ørnerøvet er også et historisk kulturminne som nå har fått litt bedre tilrettelegging, men ennå gjenstår det noe. Bygninger: De små bygningene og de eldste bygningene i landskapet forsvinner! De små bygningene har ikke lenger en viktig funksjon i gårdsdrifta. Med tøft klima og dårlig vedlikehold står vi nå i fare for å miste eldre bygninger og byggestiler. Dette reduserer mangfoldet i kulturmiljøet. Derfor er det svært viktig at det blir satset på å ta vare på noen av disse bygningene. Det er beskrevet og definert ti områder med bevaringsverdig bygningsmiljø i kommuneplanens arealdel for Leka: Rossvika, Sørnesset, Solsem, Solsemsjøen naustmiljø, Skei (2 områder), Bakkan, Leknes klyngetun, Leknesbukta (naustmiljøet), Vågan/Ovden. I tillegg til dette er Skei det Utvalgt kulturlandskapet i Nord-Trøndelag med bakgrunn i både store kulturhistoriske og biologiske kvaliteter. 6

7 Dette kan være områder det er naturlig å prioritere mht SMIL (både 4 og 5 tiltak). I disse områdene finner vi et stort mangfold av bygningstyper. I bygningsvernsammenheng blir det ofte satt fokus på de eldste bygningene/ byggeskikkene (1800-tallet). Men også nyere bygninger (tidlig 1900-tallet) vil kunne ha sine bygningsmessige særpreg som kan være betydningsfull i historisk sammenheng og for kulturmiljøet/bygningsmiljøet på stedet. En rekke verdifulle gamle bygninger står ubrukt, og blir derfor lavt prioritert mht vedlikehold. Bruksendring og næringsutvikling i tilknytning til gamle bygninger kan og vil i mange tilfeller være nødvendig for å sikre bygningene for framtida. Særlig gjelder dette de store bygningene (eksempelvis brygger, gamle fjøs, gamle våningshus e.t.c.) Utfordring/målsetning: - God skjøtsel/vedlikehold av kommunens viktigste attraksjoner/fornminner - Ta vare på et representativt utvalg av bygningstyper/ bygningsmiljøer i kommunen - Å bevare bygningenes egenart og restaurere i tråd med gammel byggestil og tradisjon - Kunnskap om arbeidsteknikker og materialer. - Tilgang på håndverkere med spesialkompetanse- (vi har nå fått satt i gang en ung snekker som er veldig interessert i gammel byggeskikk). Dette vil vi bygge videre på. - Planleggingskompetanse Aktuelle bygningstyper/ bygningsmiljø som bør taes vare på: Gamle naust og brygger. Spesielt viktig å ta vare på bygningsmiljøene. Gamle sommerfjøs i tilknytning til gamle beitemarker. Det er noe få igjen i Leka. Eldre fjøs: Det finnes mange utlike byggestiler på fjøs (bl.a på Solsem fins en ensartet byggestil på fjøs med grunnmur av Lars murartypen ) Uthus på gården: de små husa på tunet er viktige, vi har noen tun på Leka med bur, vognbu, mastu, smie, jordkjeller etc. Andre uthus i utmarka: torvsjåen og høyløa. Mange steder ble det drevet med utmarksslått. Dette gjelder spesielt på de mindre øyene og holmene i kommunen. Kystlåna: De fleste hus av denne typen på Leka er forsvunnet. De gjenværende har stort sett kommet langt i forfall. Noen ytterst få er bevart. Husmannaplassene (kystlåna i miniutgave) forsvinner etter hvert som de legges under større bruk. Spesielle plasser bør tas vare på. Klyngetun; det finnes rester etter klyngetun i mange av grendene i Leka. På Leknes finner vi det best bevarte klyngetun i kommunen. Her finner vi mange gamle små og store bygninger med mange ulike funksjoner. Gml. handelssteder: Rossvika, Sørnesset, Leknes Kysten har sin spesielle byggeskikk. Det meste i liten målestokk for å spare vedlikeholds-kostnader i et barskt klima. Alle disse bygningstypene/ -miljøene er viktige minner for vår kystidentitet. Andre viktige bygningselementer i landskapet: Gamle stier og ferdselsveger, rydningsrøyser, steingarder, åkerreiner, store trær, sjømerker, fyr og havneanlegg med brygger. Gamle ferdselsårer er viktige kulturminner. De hadde gjerne navn etter funksjon; nautsvegen, torvsjåvegen etc. Vedvikvegen i Midt Gutvik og naustvegen ved stranda bort mot Halvdan Buschnaustet er minner etter sysselsettingsarbeid i jobbetida. 7

8 3.3 Tiltak for tilgjengelighet og opplevelse Det er gjort en del tiltak for opplevelse og tilgjengelighet i Leka. Det eksisterer friluftskart, og mange tilrettelagte stier og løyper. Det trengs vedlikehold og oppgradering på en god del av dette (enhetlig profil og profesjonell utforming). Kvalitet i materialvalg er viktig (tåle kystklimaet). Det jobbes med å etablere gode guideopplegg i forhold til kommunens mest verdifulle kulturminner. Det jobbes bl.a. for en sterkere attraksjonsutvikling/verdiskapning rundt Herlaugshaugen. Kong Herlaugs sti er et av prosjektene som nå er gjennomført. Det er pekt på en rekke utfordringer mht tilgjengelighet/ opplevelse (formidling/ markedsføring/ profilering/ førsteinntrykk) i tilknytning til Stedsutviklingsprosjektet Skei Skeishavna og i områdeplan for Skei Utvalgte Kulturlandskap. Infosenteret på Skeishavna er en god start på dette arbeidet. Det er behov for mye bistand dersom skattene i Lekas kulturlandskap skal gis en profesjonell tilrettelegging og presentasjon. Det er viktig med ett tett samarbeid med grunneiere for å få til et godt resultat. Utfordring/Målsetning: - Landbrukets kulturlandskap og kystens kulturperler skal presenteres på en verdig, varig og framtidsrettet måte. - Det må stilles strengere krav til kvaliteten og varigheten på den fysiske tilretteleggingen. - Utvikle og bruke metoder/materialer i tilretteleggingen som tåler kystklimaet. Aktuelle tiltak i kystregionen: - Fysisk tilrettelegging i tilknytning utvalgte kulturlandskap/kulturminner (biologisk/ kulturhistorisk/estetisk) - Etablering av guideopplegg i forbindelse med utvalgte kulturlandskap/kulturminner 4. Nærings og miljøtiltak i skogbruket Det er nå Nærøy kommune v/egil Solstad som har ansvaret for skogbruket i Leka kommune. Utfordringer/mål - Følge opp og ta vare på de investeringene som er gjort i forbindelse med skogreisning i kommunen (ungskogpleie, gjødsling, grøfterensk, tynning) - Økt lokal utnyttelse av skogressursen. - Oppfølging av planting etter hogst samt oppfølging av ungskogpleie. Strategi - Lokal prioritering og målrettet bruk av tilskuddsordningen. - Arbeide for å stimulere til økt lokal utnyttelse og videreforedling av lokalt virke. Tiltak som etterspørres: Informasjon om ordningene under skogmidlene (Lekaposten, bondepub, bondelagsmøte ). Kursvirksomhet; skjøtsel av skog i kulturlandskapet, stell av motorsag og ryddesag, tynning av vedskog. Demonstrasjon av beitepusser/ krattknuser. 8

9 5. Tiltak som prioriteres i perioden Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Oppfølging av områdeplan for Skei Utvalgte kulturlandskap: organisering av virksomhet, organisering av samarbeid mellom grunneiere, organisasjoner og lag, og planlegging av tiltak. Herlaugshaugen 2. trinn: Videreutviklingsfasen (jfr. Utvalgte kulturlandskap og Stedsutviklingsprosjektet) kostnad ,- Utvikling av bygningskompetanse, kurs i kledning, vindusrestaurering ,- Steingarder i Leka, dokumentasjon/ kartlegging Restaureringsplaner for fjøs/låve (Solsem gnr 10/14) Restaureringsplan for Bakkagården (Solsem: gnr 10/ bnr 1) gitt på stabbur i Kartlegging av biologisk mangfold, gammel kulturmark (oppdatere biomangfoldplanen) Bremnesbekken gnr 16 miljødammer Kulturlandskapet i Gutvik planlegging/prosess; plan for kulturlandskapstiltak, tilrettelegging for opplevelse og tilgjengelighet, ta vare på verdifulle kulturminner (fellestiltak; grunneiere, grendelag, Gutvik husmannsmuseum). Lekneselva erosjonsproblemer, forurensing, kultivering for fiske, kulturminner og historie (fellestiltak mellom grunneiere og skole, søknad fremmet i 1999, fikk avslag grunnet manglende midler dette året) ,- Åpent landskap, prioritering av områder ,- Registrering av kulturminner i Skei UKL, ikke kostnadsberegnet Forurensingstiltak kostnad Tiltak som prioriteres i forbindelse med områdeplan for Skei Utvalgte Kulturlandskap Miljøplanting, gnr 16 bnr 1, grovt anslått kostnad ,- Mottakssystem for Landbruksplast i Gutvik. Fellestiltak, ikke kostnadsberegnet Avskjæringsgrøft gnr 16 bnr 14, ikke kostnadsberegnet Erosjonssikring/steinsetting og elveforbedring Lekneselva (gnr 15 /bnr 4), ikke kostnadsberegnet Oppdimensjonering av eks steingrøft Gutvik gnr 2 brn ,- Oppdimensjonering av eks steingrøft Gutvik gnr 3 brn ,- Oppdimensjonering av eks lukket løp gnr 16 bnr 1, ikke kostnadsberegnet Tiltak i forbindelse med Lekneselva og Gjerdevatnet status: antatt dårlig økologisk tilstand Grøftetiltak (nytt av 2013), her vil nok mange tiltak være aktuelle a) Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark. kostnad b) Investeringsstøtte til beitefelt Tiltak som prioriteres i forbindelse med områdeplan for Skei Utvalgte Kulturlandskap Herlaugshaugen Oppfølging/gjennomføring av skjøtselsplanen ,- Rydding av gammelt beite, gjerding, Skei, gnr 16 bnr 2 og 39 (ved museumstunet) ,- Rydding av gammelt beite, gjerding, Aune, gnr 12 bnr1, grovt overslag ,- Istandsetting av gammelt beite, Haug gnr 9 bnr 22, ikke kostnadsberegnet Rydding av gammelt beite, gjerding og tilrettelegging for beiting med utegangersau på Madsøya Istandsetting av gammelt beite, øvre Leknes, gnr15/bnr21 Sperregjerdet Leknesøyan Istandsetting av gammelt beite, gjerding gnr 16 bnr 19, ikke kostnadsberegnet Istandsetting av gammelt beite og gjerding gnr 17 bnr 2, ikke kostnadsberegnet 9

10 Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer inkludert freda og verneverdige kostnad bygninger Tiltak som prioriteres i forbindelse med områdeplan for Skei Utvalgte Kulturlandskap Restaurering av gammel fjøs/ låve på Solsem (gnr 10/bnr 2) ,- Restaurering av gammelt fjøs/ låve på Solsem (gnr 10/ bnr 14), grovt anslag, fase ,- innvilget Restaurering av gammelt fjøs/ låve på Skei (gnr 16/ bnr 15) Restaureringsplan ,- utarbeidet i 2009 Restaurering av gammelbutikken, Leknes (gnr 15/bnr 4), grovt anslag ,- Restaurering av Naustet, Leknes (gnr 15/ bnr 4) ikke kostnadsberegnet Restaurering; våningshus, Solheim. Oppført her, 1937, tidligere fyr-bolig. Kostnad må oppjusteres ,- Restaurering; Sleirestua, gamle posthuset på Solsem. Oppført Kostnad må oppjusteres ,- Restaurering av Halvdan Buschnaustet og den gml. ferdselsvegen på Solsem (Del av fellestiltaket Solsemsjøen Naustmiljø). Et av de eldste naust i Leka ,- Restaurering av gammelt bygningsmiljø, Bakkatunet på Solsem (gnr 10/ bnr 1). Buret kostnadsberegnet. Gitt midler til restaureringsplan Restaurering av sommerfjøs, Solsem (gnr 10/ bnr 1) ,- Restaurering av sommerfjøs, Solsem (gnr 10/ bnr 5), grovt overslag ,- Restaurering av sommerfjøs, Solsem (gnr 10/ gnr 3) ,- Restaurering av gammel kjellerbu på Solsem, ikke kostnadsberegnet. Restaurering av gammelt våningshus, Solsem, ikke kostnadsberegnet Restaurering av gammelt sommerfjøs i Breivika, ikke kostnadsberegnet Rydding rundt og istandsetting av steingjerder på Leknes, ikke kostnadsberegnet Rydding rundt og istandsetting av steingarder på Skei, ikke kostnadsberegnet Rydding rundt og istandsetting av steingard på Solsem, ikke kostnadsberegnet Restaurering av gml. våningshus og fjøs/låve, Madsøy (gnr 6/10), ikke kostnadsberegnet Restaurering av gammelt våningshus, Vedvika, Gutvik, grovt overslag ,- Restaurering av bygningsmassen, Leka bygdemuseum, - Stabburet er innvilget midler - Mølla ( ,-) - Bispesetet ( ) Gammelnaustet, Leknes, ikke kostnadsberegnet Opprenskning/restaurering av brønner, Horta, ikke kostnadsberegnet ,- 10

11 Tiltak for tilgjengelighet og opplevelse Tiltak som prioriteres i forbindelse med områdeplan for Skei Utvalgte Kulturlandskap, samt Stedsutviklingsplan Skei / Skeishamna. - Hamnaholmen; bru, sti, bord, benk m.m. - Ferdselstiltak fra Skeishamna til Herlaugshaugen/Naustodden - Informasjonstiltak i Skeishamna som innfallsport (om opplevelser på Leka, Lekas kulturlandskap og om Skei utvalgte kulturlandskap) - m.m. Oppgradering av eksisterende tilrettelegging (bl.a Skeisnesset kultursti, Solsemhula, Lekamøya, Geologistien, Herlaugshaugen, Leka bygdemuseum) Herlaugshaugen tiltak jfr. områdeplan, skjøtselsplan (slått, beitepussing, drenering, grovt anslått kostnad) Etablering av turstier/løyper: 1) Herlaugshaugen Naustodden 2) Leka bygdemuseum - Herlaugshaugen 3) Naustodden Skeisnesset 4) Nessoddløypa Skeisnesset 5) Stegafjellstien Skeisnesset 6) Langåstraseen Skeisnesset 7) Kobberkisstien Skeisnesset 8) Lenas sti Skeisnesset Grunneiere, Leka bygdemuseum, Vertshuset, Beitelaget m.fl. Ikke kostnadsberegnet Tilrettelegging for tilgjengelighet og opplevelse i Gutvik informasjon/ informasjonstavler/ skilting/ bord/ benker/ grusing av sti m.m. Ikke kostnadsberegnet Horta - opprustning/restaurering av vei, 600meter (Burøya) (80.000,-) - kai, ikke kostnadsberegnet kostnad , , ,- 11