TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ TILTAKSSTRATEGI FOR SKOG OG KLIMA DØNNA OG HERØY

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ TILTAKSSTRATEGI FOR SKOG OG KLIMA DØNNA OG HERØY VEDTATT I KOMMUNESTYRET I DØNNA VEDTATT I KOMMUNESTYRET I HERØY

2 Innhold MÅLSETTING OG RAMMER... 4 MÅLSETTING... 4 RAMMER FOR ARBEIDET... 4 ORGANISERING AV ARBEIDET... 5 PROSESS... 5 DE ØKONOMISKE VIRKEMIDLENE... 6 KULTURLANDSKAP OG MILJØ... 6 SKOG... 7 KLIMA... 9 LOKALE RETNINGSLINJER FOR STRATEGIENE... 9 TILTAKSSTRATEGI MED AKTIVITETSBUDSJETT DAGENS SITUASJON, STATUS I KOMMUNENE MILJØFOKUS JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP LOKALT VERDIFULLE JORDLANDSKAP GÅS UTFORDRINGER PÅ INNMARK SKOGBRUKET KULTURMINNER I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP BYGNINGER I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP UTFORDRINGER I JORD- OG SKOGBRUKET - SATSINGSOMRÅDER SKOG- OG KLIMA SATSNINGSOMRÅDE 7, JF PKT ÅRLIG TILSKUDDSBEHOV KILDER/BAKGRUNNSMATERIALE: VEDLEGG Forsidebilde: Grua i Borgstua på Dønnes gård -restaurert med hjelp av SMIL- midler. Lokalet inngår i gjestegårdsdrifta på Dønnes og brukes til foredrag og museum. (Foto Tone Andersen) TILTAKSSTRATEGI av 27

3 Bakgrunn Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) og Regionalt skog og klimaprogram (RSK) utgjør samme regionalt bygdeutviklingsprogram og legger føringer for hvordan SMIL- og NMSK- midlene skal forvaltes. På bakgrunn av disse må kommunenes tiltaksstrategier revideres i dialog med landbruksnæringa. Dønna og Herøy har tidligere utarbeidet felles tiltaksstrategi med bakgrunn i de mange natur- og kulturgitte likhetene i kommunene. Landbruksforvaltningen i de to kommunene ivaretas av et felles landbrukskontor etter vertskommunemodell med Dønna som vertskommune. Det vurderes som formålstjenlig å videreføre en felles tiltaksstrategi for de to kommunene. Det er valgt å utarbeide en felles strategi for kulturlandskap og miljø samt skog og klima i samme dokument. Bilde 1: Sau med lam på beite på Slapøy i Dønna. Etter mange års fravær av beitedyr er det tilrettelagt for beiting med sau i kulturlandskapet ved hjelp av bl.a. SMIL-midler. (Foto Jørn Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 27

4 Målsetting og rammer Målsetting Utarbeide langsiktig tiltaksstrategi for både Dønna og Herøy som stimulerer til å sikre at biologiske, landskapsmessige og kulturhistoriske verdier i landbrukets kulturlandskap samt skog ivaretas gjennom skjøtsel og bruk. Videre skal tiltaksstrategien redusere forurensning fra landbruket utover det som kan forventes gjennom vanlig landbruksdrift, basert på bærekraftig ressursutnyttelse og med hensyn til miljøverdiene. Rammer for arbeidet Tiltaksstrategien skal ha: langsiktighet på 4 år og rulleres i sammenheng med rullering av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland og Regionalt skog og klimaprogram størst mulig grad av lokal forankring hos brukerne i landbruksnæringa og landbrukets lokale organisasjoner være basert på føringer gitt i Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) være basert på føringer gitt i Regionalt skog og klimaprogram (RSK) være basert på føringer gitt i Nasjonalt miljøprogram 2012 utarbeides på bakgrunn av bestemmelser i aktuelle forskrifter og rundskriv Bilde 2: Tømmerlunne på Dønnes. (Foto: Dønnes gård) TILTAKSSTRATEGI av 27

5 Organisering av arbeidet Tiltaksstrategien er utarbeidet av de ansatte på landbrukskontoret - Landbrukskonsulent Karsten Vang og Landbrukssjef Jørn Høberg Prosess Tiltaksstrategien er utarbeidet på bakgrunn av gjeldende føringer med utgangspunkt i tidligere tiltaksstrategier. I forbindelse med arbeidet er det arrangert møter for alle som søker produksjonstilskudd på Dønna, Løkta og Herøy der det ble gitt innspill til tiltaksstrategien. Tiltaksstrategien er gitt politisk forankring gjennom særskilt behandling av strategiene i begge kommunestyrer. Tiltaksstrategien sendes ved rullering på høring til følgende organisasjoner: * Dønna bondelag v/ Ole Christian Wik, 8820 Dønna * Herøy bondelag v/ Torgeir Lenning, Sør-Herøyvn 33, 8850 Herøy * Løkta bondelag v/ John E. Johansen, 8813 Kopardal * Dønna beitelag og Dønna sauavlslag v/ Bjørn Inge Rikhardsen, 8820 Dønna * Herøy og Alstahaug Saualslag v/ Finn Grønnevik, 8854 Austbø * Herøy grunneierlag v/ Kornelius Dahl, Hokleppvn 3, 8850 Herøy * Herøy Beitelag v/ Ketil Pettersen, Seljeholmvn 15, 8850 Herøy * Skogeierforeninga v/ Jens Carlsen, 8820 Dønna * Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, her * Dønna Bygdekvinnelag v/elsa Hanssen Skei, 8820 Dønna * Løkta Bygdekvinnelag v/solveig Tønder, 8813 Kopardal * Helgeland museum, v/avdeling Dønna, her Bilde 3: Lysthuset på Dønnes gård restaurert med hjelp av SMIL- midler (foto: Dønnes gård) TILTAKSSTRATEGI av 27

6 De økonomiske virkemidlene Kulturlandskap og miljø Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Regionalt miljøprogram for Nordland skal bidra til å gjennomføre nasjonale og regionale miljøprioriteringer for jordbruket i Nordland og samsvarer med de nasjonals føringene gitt nasjonalt miljøprogram. Hovedmål i RMP er bidra til å redusere klimautslipp og forurensing, og sikre at biologiske, landskapsmessige og kulturhistoriske verdier i jordbrukets kulturlandskap ivaretas. Delmål: 1. Egenart og identitet: Stimulere til jordbruk og skjøtsel som tar vare på den landskapsmessige egenarten i kommunene og fylket. 2. Natur- og kulturverdier: Ta vare på verdifulle kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer, naturtyper og leveområder for planter og dyr. 3. Miljøpåvirkning: Redusere miljøbelastningen fra jordbruket til vann, luft og jord. 4. Ressursforvaltning: Ta vare på genressurser og redusere tap av næringsstoffer og jord. Ta vare på jordbrukets kulturlandskap som ressurs for økt matproduksjon, ny næringsutvikling, opplevelser og helsebringende aktiviteter. Bilde 4: Kulturlandska, Brasøy beita og ubeita innmark. (Foto Karsten Vang) TILTAKSSTRATEGI av 27

7 Skog RSK er forankret i Strategisk plan for Nordlandsskogbruket Sammen med Strategisk plan for Nordlandsskogbruket danner Regionalt skog- og klimaprogram basis for Fylkesmannen i Nordlands prioritereringer på skog- og klimaområdet. Bilde 5: Hogstmaskin på oppdrag i Dønna. (Foto Dønnes gård) Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak samt veibygging i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Hovedmål RSK: Visjon Hovedmål Resultatmål Strategi Levende Nordlandsbygder Skogressursene i Nordland skal gi grunnlag for høg lokal og regionale verdiskaping. På gården i bygda - i Nordland. Øke aktiviteten på alle områder i skogen gjennom effektiv og målretta tilskuddsforvaltning Sats på de satsningsvillige TILTAKSSTRATEGI av 27

8 Virkemidlene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av ordningene * Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer * Tilskudd til skogsveier og drift med taubane og hest Prioriteringer: * utføre skogbruksplanlegging og MIS-registreringer i områder der det ikke tidligere er gjennomført * se skogbruksplanlegging i sammenheng med geodata-plan, fellestiltak i geovekst-samarbeidet *digitalisering av eldre skogtakster * utviklingsprosjekter for ny registreringsmetodikk og teknologi Dønna har relativt bra dekning av skogbruksplaner. Det er likevel enkelte skogeiendommer som ikke har utarbeidet slik plan noe som bør prioriteres fremover inkludert MIS-registreringer. I tiltaksstrategien fokuseres det på at kommunene skal utføre kontroll av foryngelsesplikten. Kommunene har også tidligere utført dette, men vil fremover har økt fokus på kontroll ved at bestemmelsene i Skogbruksloven og aktuelle forskrifter bestemmelser overholdes samt økonomireglementet i Staten. Kommunen skal foreta rutinesmessig kontroll ved tiltak som krever kontroll. Bilde 6: Spredning av sitkagran ved naturlig frøspredning fra plantefelt. (Foto Jørn Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 27

9 Klima Nordland har naturgitte gode forutsetninger for CO2 binding i skog. Derfor er det et mål for kommunene og Fylkesmannen i Nordland å arbeide for å styrke langsiktige investeringer som er knyttet til oppbygging og skjøtsel av ny skog. Hensyn til skogproduksjon og framtidig verdiskaping vil være vesentlig. Ved å legge til rette for økt aktivitet i skog og økt bruk av trevirke vil dette virke positivt. I tiden fremover vil det i større grad fokuseres på dette og virkemidlene vil trolig spisses i denne retningen. Det vil foretas klimavurderinger ved tiltak for å bidra i riktig retning. Lokale retningslinjer for strategiene 1 Retningslinjene er vedtatt med hjemmel i følgende forskrifter og dokumenter: a. Forskrift om tilskudd til miljøtiltak mv. i skogbruket av nr 447 b. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av nr 448 c. Forskrift om tilskudd skogbruksplanlegging med miljøregistreringer av d. Forskrift om bærekraftig skogbruk Retningslinjene er utarbeidet på bakgrunn av bestemmelsene i: Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland Regionalt skog- og klimaprogram Nasjonalt miljøprogram Vedtak etter forskrifter under pkt. 1 og disse retningslinjer, fattes av rådmannen på bakgrunn av kommunenes delegasjonsreglement. Klagesaker legges til formannskapet i Herøy eller Dønna. 3 Søknader på SMIL-midler prioriteres etter den til en hver tid gjeldende Tiltaksstrategi. Det er et generelt krav at søker har utarbeidet miljøplan del 2. Jf. 3 i forskrift Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kan gis tilskudd til planlegging, organisering og prosjektarbeid i forbindelse med kulturlandskaps- og miljøtiltak. Fellestiltak støttes med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. Enkelttiltak støttes med inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Jf. 4 og 5 i forskrift Kulturlandskaps- og forurensningstiltak Tilskudd til kulturlandskapstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak som fremmer biologisk mangfold, verdier i gammel kulturmark, tilgjengelighet og opplevelseskvalitet, kulturminner og miljøer. Det skal fokuseres på å lokalisere områder som innehar egenrart og verdier som er typiske for kommunene - herunder gammel slåttemark og lynghei. TILTAKSSTRATEGI av 27

10 Tilskudd til skjøtsel av kulturminner Det kan gis tilskudd til tiltak som ivaretar hensyn til kulturminner knyttet til landbrukets kulturlandskap. Det kan gis tilskudd til tiltak som fremhever kulturminner i landskapet og som gjør disse mer tilgjengelig samt tiltak som bidrar til formidling av disse. Tilskudd til forurensningstilstak Det kan gis tilskudd til tiltak som hindrer/reduserer forurensning og risiko for forurensning fra landbruket med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag for fellestiltak og 50% for enkelttiltak. Jf. 5 i forskrift 448 og RMP.Nordland Tilskudd til freda- og verneverdige bygninger Det kan gis tilskudd til utvendige tiltak på bygninger som inngår i aktiv landbruksdrift eller benyttes til helårsbolig med inntil 10% av godkjent kostnadsoverslag. Tiltak på bygninger som skal benyttes i tilleggsnæring som utleie, turisme og grønn omsorg, støttes med inntil 40% av godkjent kostnadsoverslag for utvendige og innvendige tiltak. Det er et vilkår for slikt tilskudd at tiltaket ivaretar opprinnelig byggestil eller andre godkjente prinsipper. Arbeidet skal skje etter antikvariske prinsipper. Prosjekter som utløser ekstern finansiering vil bli prioritert (kulturminnefondet m.fl) 7 Tilskudd til skogkultur Det kan gis tilskudd til - Ungskogpleie med inntil 50% av godkjente faktiske kostnader, eller maks kr 500,-/da - Tynning med inntil kr 500,- pr. dekar. - Felling av nyttbar løvskog inntil kr 500,- pr. dekar. - Andre skjøtselstiltak i forbindelse med kultur- og miljøverdier inntil 50% av godkjente kostnader. Det er et vilkår at felt nyttbar løvskog faktisk utnyttes. Jf. 4 i forskrift Tilskudd til vegbygging Det kan gis tilskudd til veg som fremmer utnyttelsen av skog- og utmarksressursene og som er prioritert i hovedplan for vei. Traktorveg kan støttes med inntil 30 % av godkjente kostnader ved enkelttiltak og inntil 50 % av godkjente kostnader ved fellestiltak. Jf. 5 i forskrift Tilskudd til tiltak i skog ved påvisning av miljøverdier Det kan gis tilskudd til tiltak i skog hvor miljøverdier kan påvises, og der hensynet til miljøverdier medfører merkostnad eller tap i forbindelse med uttak av skog, skogkultur eller vegbygging med inntil 70 % av godkjente kostnader, maks ,- pr. skogeier. Det forutsettes avtale mellom skogeier og kommune. Det kan gis tilskudd til: TILTAKSSTRATEGI av 27

11 Det kan gis tilskudd til felling av virke i vanskelig terreng som gir negativ lønnsomhet ved avvirking i områder med fare for uønsket spredning av uønskede treslag, inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Områder med spesielle miljøverdier prioriteres (f. eks. utvalgte kulturlandskap, naturreservat og lignende). Kommunen skal foreta vurdering om ordningen kan komme til anvendelse i hver enkelt sak. Det kan gis tilskudd til fjerning av uønsket spredning av treslag under etablering gis tilskudd med inntil 50% av godkjent og faktisk kostnadsoverslag. Områder med spesielle miljøverdier prioriteres. Jf. 6 og 7 i forskrift Tilskudd til aktivitet og ressursutnyttelse Det kan gis tilskudd til tiltak/prosjekter som har som mål å øke aktivitet og ressursutnyttelse i og fra skog med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Jf. 8 i forskrift Merverdiavgift Foretak registrert i MVA-registeret kan søke tilskudd med bakgrunn i kostnadsoverslag eks MVA. Øvrige søkere som ikke er MVA-registeret kan søke tilskudd med bakgrunn i kostnadsoverslag inklusiv MVA. 12 Søknadsfrist er 1.mai. Innkomne søknader behandles administrativt. Søknader innkommet etter søknadsfrist behandles fortløpende. Søknad evt. forhåndssøknad ved større tiltak, skal være innkommet før tiltak igangsettes. Jf 6 i forskrift 448 og 9 i forskrift Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra disse retningslinjer. Dispensasjon fra underliggende forskrifter kan i særlige tilfeller gis av fylkesmannen. Definisjoner: Enkelttiltak: tiltak der en enkelt grunneier planlegger/utfører tiltaket Fellestiltak: tiltak der flere grunneiere/parter planlegger/utfører tiltak i fellesskap Organisert beitebruk: felles tiltak i utmark gjennom organisert lag. Tiltaksstrategi med aktivitetsbudsjett Dagens situasjon, status i kommunene Dønna og Herøy har i forbindelse med utarbeidelse av ortofoto og krav om registrering av biologisk mangfold hatt et samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og NIJOS om ressurskartlegging i kommunene. Registreringen innebærer kommunevise oversikter over blant annet bonitet, sauebeite, plantemark, treslag, kulturmark, biologisk mangfold og reinbeite. Landbrukskontoret er à jour med revidering av markslag i AR5 og foretar årlig revidering av innkomne endringer. TILTAKSSTRATEGI av 27

12 Fra 2009 har Dønna og Herøy fått felles pott SMIL midler. Potten for 2009 var kr , mens potten i 2013 er redusert til kr Tiltaksstrategi 2013 resulterte i følgende fordeling av midler: Fordeling 2013 Ant. søknader Kulturlandskap Bygninger Skogbruk Dønna 5* , Herøy 1** ,- 0,- * 5 søknader avslått pga. manglende bevilgninger ** Det var bare en søknad fra Herøy i Tabell 1: Fordeling av midler 2013 Til sammenligning var fordelingen i 2004 iht. nedenforstående tabell: Fordeling av midler 2004 SMIL og skogbruk Skogbruksplanlegging Dønna , ,- Herøy , ,- Tabell 2: Fordeling av midler 2004 Miljøfokus Miljøansvaret er delegert til kommunalt nivå. Krav til miljøplan sikrer landbruksnæringas fokus på miljøarbeid. Kommunen kontrollerer disse ved stikkprøvekontroll i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd. I tillegg kreves framlagt miljøplan ved søknader hvor dette kreves. Et av områdene der det er fokus lokalt er riktig spredning av husdyrgjødsel. Det gis noen dispensasjoner for spredetidspunkt for husdyrgjødsel årlig. De senere årene er det ikke gitt generelle dispensasjoner kun på individuelt nivå. Det arbeide kontinuerlig med å redusere slike dispensasjoner for å redusere spredning utenfor vekstsesongen. Avrenning fra gjødsellager er i stor grad eliminert bort, men forekommer. TILTAKSSTRATEGI av 27

13 Bilde 7 og 8: Avrenning fra gjødsellager til vassdrag i Dønna. Et fenomen som i dag er sjelden, men som dessverre forekommer. (Foto. Jørn Høberg) Avfallshåndtering fungerer godt i begge kommuner. Gratis innlevering av rundballeplast til SMIHL har gjort det enkelt å kvitte seg med rundballeplast og man unngår nyetablering av private søppeldeponier. Avfallsplan er utarbeidet for de fleste gårdsbruk og legger grunnlag for god avfallshåndtering. Jordbrukets kulturlandskap Både Dønna og Herøy opplever en svak reduksjon i antall aktive bruk. Når vi ser dette opp mot prognosene i Skog og landskap sin rapport 06/2010, er det klart at vi i årene framover har store utfordringer i forhold til å ta vare på jordbrukets kulturlandskap og dermed også det biologiske mangfoldet som er knyttet til dette. Opphør av beite og påfølgende gjengroing, samt opphør av drift blir regnet for å være de største truslene mot trua arter i jordbrukslandskapet. TILTAKSSTRATEGI av 27

14 Bilde 9: Gjerdematriell fraktes med flåte og bæres i land på Slapøya for å ivareta kulturlandskapet (Foto Grete Vang) Det vil være nødvendig å sikre driften av flest mulig bruk og opprettholde antall beitedyr for å reduserer gjengroing av kulturlandskapet. Lokalt verdifulle jordlandskap Kommunen kan for perioden definere inntil 2 % av jordbruksarealet i drift pr som lokalt verdifulle jordbrukslandskap. For Dønna utgjør dette 350 dekar, og for Herøy 130 dekar. I RMP er ordningen videreført som to ordninger: Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap. Områdene som velges ut skal oppfylle minst ett av de følgende kriteriene: Viktige biologiske verdier Viktige landskapskvaliteter Helhetlige kulturmiljø Nærhet til viktige turistmål Viktige frilufts- og rekreasjonsverdier I tillegg må hvert område kunne plasseres i en av følgende tiltaksklassene: Bygdenært Øyer/holmer/veiløse områder Fjellområder Areal med spesielle verdier. TILTAKSSTRATEGI av 27

15 Det har tidligere vært gjort utvelgelse av lokalt verdifullt jordbruksareal ut fra andre kriterier. Det er nå gjort en revidering av de tidligere utvalgt områdene ut fra hvilke områder som inneholder relevante kriterier for å fortsatt være definert som utvalgt landskap. Dette gjelder viktige biologiske-, kulturhistoriske- og landskapskvaliteter. Det er i tillegg gjort vurderinger av hvilke nye områder som kvalifiserer og prioriteres inn i den ordningen. Øyer, holmer og veiløse områder ut fra kriterier gitt i Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland er blant de områdene som har dannet grunnlag for utvelgelsen. Utvalgte jordbrukslandskap i Dønna kommune De områdene som var prioritert tidligere og som, fortsatt er utvalgt i ordningen står i kursiv: Kopardal 36 da Hov 30 da Glein 20 da Dønnes 47 da Nordbjørn 30 da Sør-Åkvik 29 da Skorpa 48 da Lille Lauvøy 15 Slapøy 95 Totalt 350 dekar Bakgrunnen for at noen av de tidligere utvalgte områdene fortsatt er med i ordningen er basert på en totalvurdering av områdenes kvaliteter basert på føringene i RMP. Kriteriene viktige kulturmiljø og viktige turistmål er særlig vektlagt i denne vurderingen. Av nye områder som oppfyller kravene har man valgt fulldyrka områder på fraflytta øyer uten veiforbindelse. Dette er områder som er krevende å skjøtte og kan være områder som er mest utsatt for gjengroing på grunn av fravær av aktiv landbruksdrift. Beiting er i praksis den enkleste skjøtselsformen. Skjøtsel av disse områdene vil bidra til å gjøre disse områdene mer attraktive for gjess, noe som vil bidra til at gjessene i større grad oppholder seg på disse områdene i stedet for å trekke inn på de mer aktive jordbruksområdene. TILTAKSSTRATEGI av 27

16 Bilde 10: Fallosen på Valhaugen på Glein. Fallosen er en del av et kulturmiljø som inngår i et større utvalgt jordbrukslandskap. Bilde fra årlig kulturarrangement der fallosen pakkes ut etter vinteren og vaskes for sesongen. (Foto Jørn Høberg). Spesielle biologiske verdier Det skal fokuseres på å sikre verdifulle biotoper i landbrukets kulturlandskap. Bl.a. skal det i perioden foretas en gjennomgang av aktuelle slåttemarker, lyngheier og andre typer kulturlandskap som er betinget av et aktivt landbruk. Kommunen har i samarbeid med landbruksrådgivinga, Bioforsk og Fylkesmannen startet kartlegging av slike områder. Arbeidet vil prioriteres fremover. Utvalgte jordbrukslandskap i Herøy kommune Man har lagt de samme kriteriene til grunn i Herøy kommune som i Dønna kommune. Man har videreført ordningen på et kulturhistorisk viktig område på Nord-Herøy gård. Av nye områder har man også her valgt fulldyrka områder på fraflytta øyer. Sanderøya 11 da Andøya 33 da Hjelmsøya 41 Naustøya 9 Hjartøya 13 Sum TILTAKSSTRATEGI av 27

17 Gås utfordringer på innmark Utfordringene knyttet til gjess på innmark er vesentlig i begge kommunene, men spesielt i Herøy. De aktuelle artene er hvitkinngås og grågås. Det er utarbeidet en felles forvaltningsplan for Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega. Dønna kommune skal på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foreta rullering av denne i Det vil være viktig å ivareta områder som kan nyttes av gjess for å hindre skader på mer viktige områder. Beiting og gjødsling av friarealer og eventuell opprettelse av nye slike arealer vil være et viktig virkemiddel. Gunstige tilleggseffekter er at man reduserer gjengroing på arealer som er mindre aktuell for dagens landbruksdrift. Ved tilrettelegging for skjøtsel på f. eks fraflyttede øyer vil en kunne legge til rette for beiting med gås der med de mer aktive jordbruksbygdene vil kunne få et mindre press. En av utfordringene er at bestandene øker med de effektene dette gir for landbruket lokalt. Bilde 11: Beitende hvitkinngjess på eng på Lenningen, Sør-Herøy i mai 2009 (Foto: Paul Shimmings) TILTAKSSTRATEGI av 27

18 Skogbruket Kommunene er gjennom skogbruksloven gitt myndighet mange skogsaker med noen unntak Dønna og Herøy er skogreisingskommuner. Mesteparten av plantingen har skjedd på Dønna der det kan dreie seg om ca dekar. Dette tallet er noe usikkert for Herøy. Det er plantet for det meste Sitkagran, samt noe norsk gran og furu. Hovedtyngden av plantingen fant sted på tallet. Unntak her er Dønnes gård der det ble utført vesentlige plantinger langt tidligere. Bilde 12: Demonstrasjon av planting av granplanter på fagdag i skogbruket, Dønna. (Foto: Dønnes gård) Pr. i dag er det behov for skjøtsel av skogen i form av blant annet tynning. I tillegg bør det planlegges og sikres tilgjengelighet til skogsarealene ettersom stadig mer skog nærmer seg hogstmoden alder. Det er viktig å øke forståelsen for den verdien skogen utgjør. Dette gjelder både barskog og lauvskog. Det er et vesentlig potensial i forhold til å produsere ved og øke kvaliteten på lauvskogen. Bedre skjøtsel av skogen vil bidra til økt biologisk mangfold og legge bedre til rette for beitebruk. En av utfordringene for skogsdrifta er knyttet til avvirking. Det har vist seg krevende å få aktørene i skogbruket til å foreta avvirking i skogbruket. Dette til tross for store kvanta hogstmoden skog. TILTAKSSTRATEGI av 27

19 Ukontrollert spredning av uønskede treslag er en utfordring som har økt fokus. Dette gjelder bl.a. sitkagran og platanlønn. Disse har en utstrakt og effektiv spredning og vil true kulturlandskapet. Spredingen bør reguleres slik at dette ikke skjer på uønskede områder. Bilde 13: Ukontrollert spredning av sitkagran til gammelt beiteområde der det ikke er ønskelig med etablering av skog. (Foto Jørn Høberg) Kulturminner i landbrukets kulturlandskap Dønna er spesielt rik på kulturminner fra steinalder og tiden til og med jernalder. Det er svært mange fornminner knyttet til en lang tidsperiode. Herøy har begrenset antall slike kulturminner. Skog og enkelt trær som vokser for nært kulturminner kan være en trussel for disse. På bakgrunn av dette bør det stimuleres til slik hogst. Dette for å bedre ivareta disse verdiene og for å formidle at landbruket bidrar til å ta vare på disse og formidle til befolkningen at disse verdiene utgjør en viktig verdi. Dønna har flere gravfelt spredt over hele kommunen som er intakt i tillegg til felt som er delvis ødelagt. Det er områder med gravfelt over lang tidsperiode. Flere objekter har store verdier i formidlingssammenheng bl.a. med bautasteiner, båtgraver, flatmarksgraver, gravhauger, gravrøyser m.m. På bakgrunn av de store verdiene som kommunen har er det viktig at kommunen fører en føre var tilnærming i forholt til inngrep i kulturlandskapet for å ikke bidra til ødeleggelse av slike verdier. Dette krever en fortsatt tett dialog med Fylkeskommunen og øvrige fagmiljø. TILTAKSSTRATEGI av 27

20 Bilde14: Skog truer gravfeltet på Gleinsneset. Befaring for å finne gode tiltak i samarbeidsprosjekt mellom Fylkesarkeologen, Norsk landbruksrådgiving Helgeland, Helgeland museum og Dønna kommune. (Foto Jørn. Høberg) I denne strategien er det lagt vekt på å stimulere til større aktivitet i skogbruket. De senere år har vært preget av laber aktivitet, i skogbruket i Dønna og Herøy, men skogen har vokst og mye skog har høy tilvekst og er i hogstklasse 4 og 5. Det prioriteres derfor å få iverksatt ungskogpleie og tynning. For å få dette prioritert hos skogeierne må det legges til rette med tilskudd. Det er derfor lagt opp til at moderate satser i strategien vil bidra til økt fokus. Videre er fellestiltak prioritert. Fellestiltak vil være viktig for å få til en felles fokus på skogbruk. Her kan samarbeid med det lokale skogeierlaget, Allskog og Fylkesmannen være sentralt. Fokus på etablering av traktorveier er sentralt i prioriteringene. Det må flere steder tilrettlegges med veibygging for å få økt aktivitet i flere av feltene. Det er bygget svært få skogsveier utover veier anlagt til jordbruksformål. Miljø- og klimaaspekt i skogbruket vil prioriteres stadig høyere. Det forventes at dette vil få økt fokus fremover og at virkemidlene kan vris over på ordninger som legger opp til mer bærekraftig skogbruk med høy fokus på slike områder. Derfor ønsker man å være forberedt ved at bl.a. uønskede treslag er prioritert i områder der dette vurderes som viktig. TILTAKSSTRATEGI av 27

21 Bygninger i landbrukets kulturlandskap Det er flere områder i kommunen med kulturhistoriske og estetiske verdier knyttet til landskap, bygninger og kulturmiljø som bør få økt fokus. Slike områder vil kunne ha en viktig betydning for turisme og næringsutvikling ( jfr. Forsidebildet fra Dønnes Gård). Dønna har svært gammel bosetting, og både Herøy og Dønna har gårdsbruk med bygninger som kan være svært gamle. Det er ikke dokumentert alder på disse bygningene, men det kan være grunn til å tro at det finnes bygninger som er flere hundre år gamle jfr. Erfaringer fra kartlegging av bygninger i Skjerstad. Dette gjelder flere typer bygninger: våningshus, fjøs, bur, stabbur, sommerfjøs, smier, naust, brygger, torvskjåer, kvernhus med demning, potetkjellere og andre bygninger i tilknytning til landbruket. Det bør prioriteres midler til alle typer bygninger på både større gårder, bureisingsbruk og husmannsplasser m. fl. for å sikre mangfoldet. Det bør arbeides med å få sikret slike bygninger fra forfall og bidra til at disse kan nyttes innen næringsutvikling. Kommunene har arbeidet aktivt mot dette i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving Helgeland, Helgeland museum og Kulturminnefondet. Dette gjennom felles kurs og befaringer. Flere landbruksbedrifter er trekt inn i dette arbeidet bla. Dønnes Gård og Haugen Gård på Glein og Sjyhaugen på Løkta. Som en følge av kommunenes samarbeid med disse aktørene er flere prosjekter i kommunene kommet i inngrep med betydelig midler fra Kulturminneforndet bl.a. Hov på Løkta, Dønnes Gård, Berfjord m.fl. Det arbeides aktivt med å benytte SMIL-midler som utløsende faktor for eksterne midler fra bl.a. kulturminnefondet. Bl.a. vil det arbeides med et prosjekt for å kartlegge alder på utvalgte bygninger jfr. Pkt 6 i lokale retningslinjer. Bilde 15: Borgstua på Haugen på Glein. Bygningen er udatert, men trolig svært gammel. Den inneholder gammel bakerovn og øvrig gammel innredning og inventar. Det er bevilget SMILmidler for å dokumentere bygget som grunnlag for søknad om midler fra Kulturminnefondet. (Foto Jørn Høberg). TILTAKSSTRATEGI av 27

22 Bilde 16 og 17: Sjyhaugen, Løkta restaurert med midler fra SMIL og kulturminnefondet Foto før og etter restaurering. (Foto Synnøve Breivik) Utfordringer i jord- og skogbruket - satsingsområder Miljøutfordringer i jord- og skogbruket omtales og prioriteres hver for seg etter en samlet vurdering. Det er skissert i alt 8 hovedsatsingsområder. JORDBRUKET Satsningsområde 1, jf retningslinjenes pkt 4 og 5 Tilrettelegging for beitebruk i gamle og nye områder samt tilrettelegging for rekreasjon og opplevelse. Formål: * Motvirke /reversere gjengroing av kulturlandskapet * Stimulere til øybeiting, jf problematikken knyttet til gås * Stimulere til å ivareta områder med høyt biologisk mangfold * Stimulere til hogst * Tilrettelegge for rekreasjon og friluftsliv, opplevelser * Ivareta områder preget av nedlegging/fraflytting Satsningsområde 2, jf pkt 4, 5 Utfordringer i områder preget av aktivt og intensivt jordbruk. Formål: * Ivareta og drive skjøtsel av kantsoner og restarealer * Ivareta biologisk mangfold * Ivareta elver, bekker og vann TILTAKSSTRATEGI av 27

23 Satsningsområde 3, jf pkt 4, 5 Miljøtiltak i strandsonen. Formål: * Tilrettelegge for rekreasjon, friluftsliv og opplevelse * Stimulere til beiting Satsningsområde 4, jf pkt 6 Stimulere til ivaretakelse av bygninger med bakgrunn i antikvariske verdier. Formål: * Ivareta bygningsmessige/historiske elementer i landskapet * Stimulere til utnytting av eldre bebyggelse i ulik næringsvirksomhet og for opplevelse * Stimulerer til samfinansiering med Kulturminnefondet og øvrige eksterne finansieringsmuligheter samt promotere forprosjekt som kan utløse slike midler. Satsningsområde 5, jf pkt 4, 5 Stimulere til fellestiltak / områdetiltak som fremmer landbrukets kulturlandskap. Formål: * Motivere til felles innsats for å oppnå goder i landskapet over et større geografisk område * Stimulere til kompetanseheving overfor aktørene i landbruket og publikum slik at flere ser verdiene av skjøtsel av kulturlandskapet slik at det i fellesskap gir ønskede synergieffekter som tilgang til mer beiteområder og et skjøttet kulturlandskap. Satsingsområde 6, jf pkt 4 og 5 Stimulere til fjerning av gamle gjerder som ikke er i bruk. Formål: *Hindre at mennesker og dyr som ferdes i utmark blir skadet og øke muligheten til fri ferdsel, samt tilrettelegge for ferdsel for vilt. SKOG- OG KLIMA Satsningsområde 7, jf pkt 8 Utarbeidelse av hovedplan for landbruksveier. Formål: * Utarbeide kommunale oversiktsplaner for landbruksveier som skal være grunnlag for senere prioriteringer av de enkelte veiprosjekter TILTAKSSTRATEGI av 27

24 Satsningsområde 8, jf pkt 7 Skogkulturtiltak. Formål: * Stimulere til bruk og skjøtsel av skogen på en miljøvennlig og bærekraftig måte * Stimulere til økt avvirking for å realisere verdiene i skogen. * Stimulere til miljøtiltak i skog med fokus på spredning av uønskede treslag. * Stimulere til beiting Situasjonen i skogbruket i Dønna og Herøy er at det er liten kultur og kompetanse i forhold til skog hos skogeierne. Dette resulterer i liten aktivitet i skogen i forhold til planting, tynning, veibygging og hogst. Det er likevel noen få aktører som driver en normal skjøtsel og som søker om NMSK-midler. Det arbeides lokalt med å rette fokus på dette gjennom skogfaglige møter o.l. Bilde 18: Framkjøring av tømmer på Dønna. (Foto Dønnes gård) TILTAKSSTRATEGI av 27

25 Etter hvert som plantefeltene blir hogstmodne bør det stimuleres til avvirking til rett tid for å sikre lønnsom drift. Det kan være en utfordring at en del sitkagran særlig i kantsoner begynner å bli vel stor i forhold til hogstmaskiner. Det bør prioriteres tilskudd til skogskjøtsel, vegbygging for å få i gang skjøtsel av skogen for å legge til rette for god og lønnsom drift.. Årlig tilskuddsbehov Forutsetninger: Utgangspunkt i tildeling for Det forventes at bruken av SMIL midler vil øke i perioden. Det vil bli stimulert til bruk av skogbruksmidler i årene framover. En felles tiltaksstrategi for Herøy og Dønna styrker saksbehandlingen i de to kommunene og bidrar ytterligere til bedre tilrettelegging for brukerne. En felles pott gir mulighet til en mer fleksibel bruk av midlene. Tabell 3: Tilskuddsbehov for planperioden Jordbruk/ Skogbruk Bilde 19 og 20: Buret på Skarsvoll- restaurert med midler fra kulturminnefondet og SMIL (Foto: Eva N. Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 27

26 Kilder/bakgrunnsmateriale: Dalen, Jan Upublisert arbeidsdokument. Prosjektplan skog og utmarksplanlegging, Dønna kommune Fylkesmannen i Nordland Levende landskap i daglig bruk, kulturlandskapsgruppa i Nordland Fylkesmannen i Nordland 2002 Heimplassen min en ressurs Fylkesmannen i Nordland 2013 Miljøprogram for jordbruket i Nordland Fylkesmannen i Nordland 2013 Rundskriv2013/4400 Landbruksdepartementet Forskrift av 26. februar 1999 Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap Statens landbruksforvaltning, Nasjonalt miljøprogram 2008 Statens landbruksforvaltning, Kommentar til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Rundskriv 33/04 Universitetet i Trondheim, Funn og fornminner i Nordland Bind 1 og 2. Vang, Karsten Dønna kommune. Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega kommuner. Skog og landskap Rapport 06/10 TILTAKSSTRATEGI av 27

27 Vedlegg Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Forskrift om miljøplan Kart over utvalgte kulturlandskap i Dønna og Herøy Bilde 21. Mett og vel fornøyd. (Foto: Jørn Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 27