SYKEHUSET INNLANDET HF. Årlig melding til Helse Sør-Øst RHF. Brumunddal

Transkript

1 SYKEHUSET INNLANDET HF Årlig melding 2014 til Helse Sør-Øst RHF Brumunddal Behandlet i møte med foretakstillitsvalgte og foretakshovedverneombud (TV20) 7. januar og 5. februar Behandlet i møte i Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) 18. februar Behandlet i møte i Brukerutvalget 14. januar Vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet HF 27. februar 2015.

2 Innhold DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG Innledning Om Sykehuset Innlandet HF oppgaver og organisering Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Sykehuset Innlandet HFs mål for Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll Medvirkning fra brukere og ansatte... 9 ÅRLIG MELDING 2014 FOR BRUKERUTVALGET I SYKEHUSET INNLANDET Sammendrag Positive resultater og uløste utfordringer Evaluering av egen virksomhet og organisering...18 DEL II: RAPPORTERINGER Rapportering i forhold til oppdrag og bestilling for Overordnede føringer Mål for Helse Sør-Øst Tildeling av midler Resultater for mål Aktivitet Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Styringsparametre Organisatoriske krav og rammebetingelser Krav og rammer for Øvrige styringskrav Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av Rapportering på andre områder DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT Utviklingstrender og rammebetingelser Faglig og demografisk utvikling Forventet økonomisk utvikling Personell- og kompetansebehov Bygningskapital og øvrige investeringsområder status og utfordringer Helseforetakets planer for utviklingen Vedlegg 1: Risikomatrise pr. 3. tertial og overordnet handlingsplan... 79

3 DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1. Innledning 1.1. Om Sykehuset Innlandet HF oppgaver og organisering SI er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter. Foretaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende. Ved utgangen av 2014 hadde Sykehuset Innlandet 7508 årsverk fordelt på 6853 årsverk med fast månedslønn og 655 årsverk med timelønn. Omsetningen er på om lag 7,8 mrd. kroner. Med dette er Sykehuset Innlandet den største bedriften i Hedmark og Oppland. Det geografiske opptaksområdet til Sykehuset Innlandet er fylkene Hedmark og Oppland. Regionen har i underkant av innbyggere med en geografisk utstrekning fra Akershus grense i sør til Sør-Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. I tillegg til dette er det formalisert et samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst om tilbudet i Fjellregionen, hvor pasientene får tilbud på tvers av dagens regionale helseforetaksgrenser. Fjellregionen består av kommunene Tynset, Os, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen i Innlandet, og kommunene Holtålen og Røros i Trøndelag. Fjellregionen har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere, derav ca fra Innlandet. Helseforetaket ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus med ca innbyggere. Sykehuset Innlandet har ansvaret for all offentlig spesialisthelsetjeneste innen somatikk, psykisk helsevern, rusomsorg, habilitering/rehabilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland. Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske behandlingshjelpemidler og å administrere syketransportordningen i opptaksområdet. Sykehuset Innlandet har virksomhet på 42 steder i Hedmark og Oppland. Den somatiske virksomheten er fordelt på seks sykehus: Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Tynset, og to lokalmedisinske sentre i Nord-Gudbrandsdal og Valdres. I tillegg har foretaket to psykiatriske sykehus på Sanderud og Reinsvoll, flere distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. Prehospitale tjenester administrerer AMK-sentralen og har bilambulanser lokalisert på 29 ambulansestasjoner, samt ansvar for den medisinske tjenesten ved Luftambulansetjenestens base på Dombås. Foretaket samarbeider med de 49 kommunene i opptaksområdet, hvorav 22 kommuner i Hedmark, 26 i Oppland og Nes kommune i Akershus. Sykehuset Innlandet har regionsfunksjoner på følgende områder: Behandling av dysmeli og håndamputasjoner Landsomfattende rehabilitering av lungesyke Delregionansvar for behandling av poliomyelitt Behandling av gravide rusmisbrukere 1

4 Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnostikk (KoRus-Øst) Regionalt ansvar for kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte i Helse Sør-Øst. Sykehuset Innlandet har ansvaret for nasjonale tjenester på følgende områder: Nasjonalt kompetansesenter for dobbeldiagnostikk (ROP) I tillegg har foretaket ansvar for det regionale kontoret Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør, som er plassert i Moelv. Sykehuset Innlandet har en eiendomsmasse på m² eide lokaler, m² leide lokaler og m² til boliger (ca. 890 tjenesteboliger). Helseforetakets hovedkontor er i Brumunddal i Ringsaker kommune. Organisasjonskart Sykehuset Innlandet har denne organisasjonen ved utløpet av 2014: Råd og utvalg Sykehuset Innlandet ønsker gjennom ulike råd og utvalg å involvere brukere, egne fagfolk og eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle gode tjenester. Sykehuset Innlandet har følgende råd og utvalg ved utløpet av 2014: Brukerutvalg Overordnet samarbeidsutvalg Geografiske samarbeidsutvalg Politisk referansegruppe Samfunnspanel 2

5 Hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) Sentralt kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg (SIKPU) Legemiddelutvalg (SILU) Sentral klinisk etikk-komité (SIKEK) Forskningsutvalg Transfusjonsutvalg Smittevern- og hygieneutvalg Sentralt medisinsk fagråd Sentralt helsefaglig fagråd Fagråd innen 35 ulike fagområder 1.2. Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Virksomhetsidé Sykehuset Innlandets oppgaver er Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Sykehuset Innlandet skal gi trygg og god behandling nærmest mulig der pasienten bor. Oppgavene skal utføres i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer Verdier Sykehuset Innlandets verdier: Åpenhet og involvering Respekt og forutsigbarhet Kvalitet og kunnskap 3

6 1.3. Sykehuset Innlandet HFs mål for 2014 Sykehuset Innlandet har arbeidet etter de overordnede målene for HSØ RHF, jf pkt Mål for Helse Sør-Øst Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll Effektiv virksomhetsstyring forutsetter at det er etablert god intern kontroll og styring i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. SI utarbeider årlig egen plan for virksomhetsstyring i form av en årsplan og et årshjul som skal bidra til forutsigbarhet. I styresak 37/2014 vedtatt i møte 5. mai er det presentert og styrevedtatt en helhetlig handlingsplan for virksomhetsstyring i SI for Planen er fulgt tett opp og foretaket er à jour i forhold til tidspunktene som er fastsatt for arbeidet med virksomhetsstyring gjennom året. I handlingsplanen forutsettes det at følgende hovedprosesser gjennomføres: 1. Strategi og mål 2. Budsjett (Mål, budsjett og Økonomisk langtidsplan) 3. Plan for virksomhetsstyring 4. Oppdrags- og bestillerdokument (OBD) 5. Rapportering gjennom månedsrapportering, tertialrapportering, risikovurdering og årsregnskap 6. Oppfølgingsmøter 7. Årlig melding De samlede krav og forventninger medfører store krav til rapportering og dokumentasjon i alle ledd. Budsjettet vedtas årlig og økonomi- og langtidsplan rulleres. Gjennom månedlige og tertialvise rapporteringer holdes styret orientert om de viktigste resultater samt uttrekk av styrings- og kvalitetsindikatorer for å følge utviklingen og analysere hva som påvirker denne. Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering gjennomføres for 1. og 3. tertial årlig. Status for mål i oppdrag- og bestillerdokument (OBD) rapporteres gjennom tertialrapporten og inngår som del av årlig melding. Årsregnskap og årsrapport utarbeides årlig. Oppfølgingsmøter gjennomføres etter egen plan mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene. Møtene brukes til å gjennomgå styrings- og kvalitetsindikatorer, oppfølging av handlingsplaner, virkemidler for å lukke avvik, gjennomføring av det samlede styringsbudskapet i OBD og vedtatte strategiplaner. Det er etablert tilsvarende oppfølgingsmøter mellom den enkelte divisjonsdirektør og avdelingene Revisjon fra Konsernrevisjonen HSØ Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst varslet i brev 14. mai 2014 om revisjon i Sykehuset Innlandet høsten Formålet med revisjonen var å kartlegge og vurdere om det er etablert intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen innenfor et utvalg av prosesser i SI HF. Revisjonen skal bidra til forbedring av prosesser for virksomhetsstyring, risikostyring og intern styring og kontroll slik at de understøtter foretakets måloppnåelse. Revisjonen har omfattet følgende områder: Virksomhetsstyring 4

7 Ressursstyring Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten Virksomhetsstyring Denne delen av revisjonen tar for seg prosessene knyttet til virksomhetsstyringen i SI HF. Dette innebærer også hvordan helseforetaket på overordnet nivå har lagt til rette for operasjonalisering av Rammeverk for god virksomhetsstyring, intern styring og kontroll i Helse Sør-Øst. Risikostyring er tatt med som del av virksomhetsstyringen. I revisjonen er det virksomhetsstyringen knyttet til ordinær drift som har vært vektlagt. Konsernrevisjonen har funnet at SI har utarbeidet overordnede og oppdaterte prosedyrer knyttet til virksomhetsstyring. Det vises i sluttrapporten etter revisjonen til eksempel på prosedyrer som internkontroll, rapportering, Ledelsens gjennomgåelse (LGG), Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og budsjettprosessen. Prosedyrene er lagret i foretakets kvalitetssystem (EK). Revisjonen pekte på områder SI bør jobbe videre med. Et av disse områdene er Fullmaktsstrukturen i SI. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i november 2014 for å etablere en helhetlig Fullmaktsstruktur for SI i tråd med konsernrevisjonen sine anbefalinger. Fullmaktsstruktur for 2015 ble behandlet av styret 18. desember i styresak 103/2014. Arbeidet vil følges videre opp i 2015 med utarbeidelse av et samlet Fullmaktsdokument i SI. Revisjonen viser til at utarbeidet mal for lederavtalene ikke har vært gjennomgående benyttet i de reviderte enhetene i Lederavtaler er ikke inngått på alle nivåer og noen er signert sent på året. I tillegg har ledere på nivå 2, 3 og 4 manglende kjennskap til sine funksjonsbeskrivelser. I etterkant av revisjonen har det vært lagt til rette for en prosess med lederavtalene for 2015 både i forhold til innhold samt å etablere rutiner som sørger for at mal for lederavtalene skal benyttes gjennomgående. Dette for å tydeliggjøre roller og ansvar knyttet til virksomhetsstyringen for den enkelte leder og hva det innebærer av aktiviteter knyttet til virksomhetsstyring. Revisjonen viste og til at operasjonalisering av OBD mellom nivåene i SI bør tydeliggjøres. Dette er tatt inn i lederavtalene for Tiltakene i forbindelse med oppfølging av rapporten rundt virksomhetsstyring er tatt inn i Handlingsplan for virksomhetsstyring for Ressursstyring Ressursstyring omhandler de aktivitetene som gjennomføres for å sikre at foretaket til enhver tid har tilstrekkelig med ressurser for å sikre at oppgaver gjennomføres. Dette skjer ved å kartlegge og vurdere på hvilken måte bemanning styres, på enhetsnivå (prosessnivå) og omhandler blant annet arbeidstidsplanlegging (f.eks. planlegging av aktivitet, bemanning og utarbeidelse av tjenesteplaner/turnus). I ressursstyringen inngår de aktivitetene som gjennomføres for å sikre at foretaket til enhver tid har tilstrekkelig med ressurser. Fokuset for revisjonen har vært styring av bemanningsressurser. Dette er gjort ved å kartlegge og vurdere på hvilken måte bemanningsplanlegging gjennomføres, på enhetsnivå (prosessnivå). Konsernrevisjonen har gitt anbefalinger om kompetansekrav for bruk av GAT og at opplæringstiltak gjøres obligatoriske. Opplæringstiltak er iverksatt for alle ledere i 2014, og det vil bli gjort et arbeid med å definere kompetansekrav rettet mot bruken av GAT slik at den enkelte leders kompetanse dokumenteres i kompetansemodulen GAT. Grunnkurs GAT og kurs i lønnsprosesser vil bli obligatorisk for nye ledere. 5

8 Det foreligger flere retningslinjer og prosedyrer som gir føringer for ressursstyringsprosesser i foretaket. Disse er foreløpig ikke systematisert i et dokument. Arbeidet med å få på plass en egen prosedyre for ressursstyring er igangsatt i I forbindelse med arbeidet med en egen prosedyre for ressursstyring vil ressursstyringsprosessen i foretaket bli kartlagt og risikovurdert. Tiltak som er skissert vedrørende ressursstyring etter revisjonen er i sin helhet innarbeidet i handlingsplan for HR strategi I tillegg til tiltakene som nevnes i saken, gjøres det flere tiltak på de enheter som er revidert, og innenfor definerte enkeltområder i ressursstyringsprosessen. Det vil bli arbeidet med å imøtekomme de funnene/ anbefalingene som konsernrevisjonen har kommet med i sin rapport. Utskrivning av pasienter I utskrivningsprosessen inngår aktivitetene som utføres for å sikre at pasienten får den nødvendige hjelpen etter avsluttet sykehusopphold, og innebærer også samhandling med kommunen. Revisjon av utskrivningsprosessen er definert i en prosess med 3 steg; tidlig vurdering, definering av utskrivningsklar pasient og utskrivning av pasient. Oppfølging av funnene fra konsernrevisjonen vil hovedsakelig bli ivaretatt gjennom metodikken daglige tverrfaglige tavlemøter. Tverrfaglige tavlemøter har vært gjennomført med piloter i 2014, og vil iverksettes i alle divisjoner i løpet av Det er utarbeidet en egen sjekkliste til bruk for pasienter som har bruk for kommunale tjenester etter sykehusoppholdet. Sjekklisten ivaretar dokumentasjon i DIPS om kommunalhjelp, samtykke, helseopplysning innen 24 timer, legedokumentasjon på om at kriteriene for utskrivningsklare pasienter er oppfylt, dokumentert i DIPS at pasienten er utskrivningsklar, oppdaterte helseopplysninger er oversendt kommunen, skriftlig bekreftelse at kommunen tar i mot, epikrise og sykepleiesammenfatning, vurdering av start av individuell planlegging (IP) samt at medikamenter er klar ved hjemkomst. Samhandlingsavtaler og samarbeidsrutiner ble reforhandlet med 48 kommuner den I forbindelse med gjennomgangen av avtalene, var ansatte i SI og kommunene, samt tillitsvalgte og brukerrepresentanter samlet til en gjennomgang av blant annet tjenesteavtalene som handler om innskrivning og utskrivning av pasienter. Siden konsernrevisjonens anbefalinger om utskrivningsklare pasienter (UKP) var kjent på det tidspunktet forhandlingene ble gjennomført ble de fleste anbefalinger ivaretatt gjennom endringer og forsterkninger av formulering av tekst. Den fremforhandlede avtalen er sendt til hver enkelt kommune og til styret i SI og vil etter planen iverksettes f.o.m Det er grunn til å tro at de funnene som er gjort fra revisjonen også finnes i de andre divisjonene i SI HF. Det er derfor lagt opp til en opplæringsprosess i alle divisjoner. Opplæringen vil omfatte alle som har ansvar for pasienter som berøres av disse problemstillingene, og en vil dermed også få en effektiv spredning av den kunnskap som anbefalingene fra konsernrevisjonen gir. I tilknytning til dette, vil det bli foretatt en gjennomgang av de nye evaluerte tjenesteavtalene og rutiner i alle divisjoner. Med disse tiltakene forventes anbefalingene fra konsernrevisjonen etter revisjon av utskrivningsklare pasienter å bli ivaretatt i foretaket. De skisserte tiltakene vil bli innarbeidet i handlingsplan for «Kvalitet og pasientsikkerhet» ved revisjon av denne. 6

9 Analyse av rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter SI arbeider for å styrke sykehusets internkontroll for misligheter, og tildelte PricewaterhouseCoopers AS (PwC) et oppdrag med å gjennomføre en analyse for å evaluere SI HFs tilnærming (rammeverk) for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter. Sykehuset Innlandet er en stor og mangfoldig organisasjon. En kan i utgangpunktet ikke utelukke at det kan oppstå misligheter i en virksomhet av Sykehuset Innlandet sin størrelse. Kartleggingen og analysen er ment å gjøre organisasjonen mer bevisst på problemstillingen. I tilknytning til rammeverksgjennomgangen har PwC utført ulike analyser for å vurdere datakvalitet i leverandørog ansattregister, samt kartlegging av transaksjoner og relasjoner med forsterket risiko for misligheter. PwC avla 3. juni 2014 rapport til Sykehuset Innlandet fra sin kartlegging. Rapporten viser til at det er et forbedringsbehov med hensyn til blant annet formelle skriftlige rutiner og en systematisering av oppfølgingstiltak av foretakets mislighetsrisiko, herunder jevnlige risikovurderinger, kontrollaktiviteter, overvåkning samt kommunikasjon. Rapportens hovedanbefaling er at Sykehuset Innlandet i større grad innfører en mer systematisk og helhetlig tilnærming i form av et rammeverk i det videre arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter og korrupsjon. Sykehuset Innlandet har tatt dette til følge og har utarbeidet et rammeverk i form av en prosedyre for forebygging, avdekking og håndtering av mislighetsrisiko i Sykehuset Innlandet. Prosedyren er bygd opp etter rapportens anbefalinger. Rapporten fra PwC er fulgt opp i styresak 067/2014 og det er utarbeidet egen handlingsplan med tiltak. Prosjekt Orden i eget hus Prosjekt «Orden i eget hus» er formelt avsluttet som prosjekt og har involvert alle divisjoner og staber. Prosjektet har bestått av prosjektleder, 18 superbrukere i divisjonen og ca. 120 EK ansvarlige. 1 juni 2013 hadde foretaket om lag dokumenter, og av disse var utløpt på revisjonsfrist. Ved utgangen av 2014 er antallet dokumenter redusert til om lag dokumenter, og antall dokumenter med utløpt revisjonsfrist Prosjektet har i tillegg gjennomgått og redusert antall brukertilganger i kvalitetssystemet, og det er utarbeidet ansvarskart for avdelingene. Gjennom ansvarsbeskrivelser, opplæring og opprydding er målet om at ledere skal ha oversikt og kontroll med eget kvalitetssystem oppnådd. Risikostyring og vurdering av overordnet risikobilde I forbindelse med ledelsens gjennomgang per 3. tertial er det utarbeidet risikomatrise på seksjonsavdelings- og divisjonsnivå som danner grunnlaget for utarbeidelse av en overordnet risikomatrise for Sykehuset Innlandet. Gjennom prosessen ble områder med fare for svikt identifisert. Den utarbeidede handlingsplanen synliggjør hvilke tiltak foretaket setter inn for å håndtere og følge opp risiko slik at denne er innenfor akseptert nivå og bidrar til å sikre styring og kontroll med virksomheten. Handlingsplanen pr 3 tertial følger som vedlegg til Årlig melding. 7

10 SANNSYNLIGHET KONSEKVENS (1) Evne til omstilling kvalitet (somatikk) og økonomi (ØLP) 4 (4) Investeringer i bygg, MTU og IKT 3 (9) Gjennomføring av system for internkontroll og virksomhetsstyring, jf rapport 6/2014 fra Konsernrevisjonen HSØ 2 Omstilling psykisk helsevern 1 Ytre miljø Miljø-revisjon, implementering/ oppfølging i organisasjonen (5) Brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidsbelastning for mellomledere og ansatte (6) Oppfyllelse av avtaler og krav i samhandlingsreformen (2) IKT kvalitet på leveranse, funksjonalitet og oppgradering av systemløsninger (3) Rekruttere og beholde ansatte innenfor legespesialistområder, psykologer/ psykologspesialister, bioingeniører og spesialsykepleiere (7) Implementering av pasientsikkerhetsprogrammet og kvalitetsarbeid (inklusiv kvalitetsindikatorer, avvikshåndtering og meldekultur) (8) Styring og kontroll av det pas.adm.arbeidet og implementering av pakkeforløp kreft De områder i den overordnede risikomatrisen som ble identifisert som de største risikoområdene i forbindelse med ledelsens gjennomgåelse 3.tertial 2013 er: 1. Evne til omstilling kvalitet (somatikk) og økonomi (ØLP) Økonomisk langtidsplan viser et innsparingsbehov på ca. 360 mill. kr i hele perioden. I denne planen er det lagt opp til et resultat (midler til investeringer) i 2015 på 40 mill. kr. Etter signaler fra Helse Sør-Øst ble resultatmålet i løpet av budsjettprosessen i 2014 økt til 70 mill. kr. Foretakets utfordring i tiden framover er dermed å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2014-nivået dersom en skal oppnå en bærekraftig utvikling. Det økonomiske resultatet for 2014 er noe bedre enn budsjettert. Selv om det samlede resultatet for Sykehuset Innlandet er godt i 2014, leverer flere divisjoner negativt resultat og har store økonomiske utfordringer. De somatiske sykehusene har et negativt avvik til sammen på 32 mill. kr i 2014 og har dermed 8

11 negativ styringsfart inn i Det vil derfor være et spesielt fokus på årsverksutviklingen og gjennomføringen av tiltakene som er en del av budsjettet for SI vil få ytterligere oversikt over den langsiktige økonomiske situasjonen i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for perioden IKT kvalitet på leveranse, funksjonalitet og oppgradering av systemløsninger Leveranse av nye og endrede tjenester (tjenesteendringer) fra Sykehuspartner oppleves fremdeles utfordrende. Dette er særskilt innenfor leveranse av nye tjenester innen IKT-utvikling og oppgraderinger av eksisterende systemløsninger. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre leveransene fra Sykehuspartner (SP) til foretaket. Dette gjennom samarbeidstiltak med SP og Helse Sør Øst, innen flere nivåer i organisasjonen. I oppdrags- og bestillerdokumentet mellom HSØ SP 2015 er dette området gitt prioritet. Det er i 2014 blitt gjennomført betydelige tiltak av HSØ/SP for å kunne effektivisere SP organisasjonen og kundeleveransene blant annet gjennom mer aktivt og operasjonell bruk av leverandørmarkedet. Gjennom det regionale strategiske programmet Digital Fornying skal blant flere tiltak erstatte dagens PACS / RIS system med et nytt regionalt system, innføre beslutningsstyrt tilgang DIPS og ha en større omlegging av teknologiplattformen i foretaket. Det planlegges å gjennomføre en konsekvens- og sårbarhetsvurdering ved bortfall av IKT løsninger. Her vil det kunne avdekkes ulike forhold som vil medføre prioritering av tiltak for å redusere sårbarhet. Det ble i 2014 gjennomført en pilot på dette området ved en medisinsk avdeling i SI. 3. Rekruttere og beholde ansatte innenfor lege-spesialistområder, psykologer/psykologspesialister, bioingeniører og spesialsykepleiere SI mangler ansatte innenfor flere områder i somatikken og innenfor BUP (Barne- og ungdomspsykiatri) og TSB (Tverrfaglig spesialisert rus behandling). Mangel på spesialister i psykisk helsevern medfører at pasienter ikke får et optimalt tilbud. SI har ikke tilstrekkelig kvantitet og kvalitet innen somatiske spesialisthelsetjenester som nevrologi, geriatri, radiologi, onkologi, lungemedisin, patologi og dialyse. I tillegg er det stor avgang av spesialsykepleiere (anestesi, intensiv, operasjon) på grunn av oppnådd pensjonsalder. Avsatt stipendandel til denne utdanningen dekker ikke behovet. Etablert legerekrutteringsprosjekt og tiltaksplan for rekruttering av psykologer/ psykologspesialister i psykisk helsevern videreføres. Det er avsatt 4 mill. kr i kompetansemidler til langsiktige rekrutteringstiltak for legespesialister. Midlene er fordelt ut til divisjonene Medvirkning fra brukere og ansatte Medvirkning fra tillitsvalgte og vernetjeneste Foretaket har et godt samarbeid med verneombud og tillitsvalgte. Det er etablert Arbeidsmiljøutvalg i alle divisjoner og for foretaksstaben. I tillegg er det etablert et Hovedarbeidsmiljøutvalg på foretaksnivå. Det er etablert månedlige informasjonsmøter med alle foretakstillitsvalgte (TV20). Det deltar representanter for de foretakstillitsvalgte og foretakshovedverneombudet i alle større omstillingsprosjekter av ulike typer. Administrerende direktør har også månedlige møter med 9

12 hovedorganisasjonene og vernetjenesten (TV 6). Tillitsvalgte har hatt 2 møter med styret i Det er regelmessige møtefora mellom lederlinjen og tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Tillitsvalgte og vernetjeneste er godt representert og bidrar med råd, erfaringer og informasjon i sentrale prosesser i foretaket, eksempelvis i forhold til prosjekter knyttet til utvikling og omstilling. I forhold til utarbeidelse av Årlig melding er både tillitsvalgte og vernetjenesten invitert til å komme med innspill. Prosessen ellers har vært slik at Årlig melding har vært behandlet i møte med foretakstillitsvalgte 7. januar og 5. februar 2015, og med vernetjenesten ved behandling i Hovedarbeidsmiljøutvalget 18. februar Medvirkning fra brukere Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet ble første gang oppnevnt av styret i Sykehuset Innlandet HF i februar Medlemmene oppnevnes for to år med mulighet for forlengelse. Brukerutvalget rolle er å være et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende i virksomhetsområdet. Videre skal utvalget være et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor de ansvarsområdene og oppgavene som helseforetakene har, samt et samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjoner. Styret vedtok veileder for brukerutvalg i styremøte Her beskrives forslag til mandat, prosessen med nominering, oppnevning og konstituering, samt arbeidsform og administrasjon. Brukerutvalget skal representere brukere, pasienter og pårørende i helseforetakets virksomhetsområde. Medlemmene er personlig oppnevnt av helseforetakets styre på bakgrunn av sine erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning. Brukerutvalgets funksjonsperiode er to år. Medlemmer kan oppnevnes for flere perioder, dersom de blir foreslått. Medlemmet bør ikke sitte sammenhengende lengre enn fire perioder. Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet består av 10 medlemmer fra brukerorganisasjoner i Hedmark og Oppland. Medlemmene oppnevnes av styret basert på forslag fra brukerorganisasjonene. To av medlemmene skal komme fra psykisk Helsevern, to fra eldrerådene, en fra Rusomsorgen og en fra Kreftforeningen. De siste kommer fra FFO/SAFO. Medlemmene sitter for en periode på to år. Brukerutvalget representerer en kompetanse som skal utfylle faglig og administrativ kompetanse i saker som angår pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet. Dette skal bidra til at Sykehuset Innlandets visjoner og overordnede målsetninger nås og at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Det har vært gjennomført 10 møter i Brukerutvalget i 2014, inkludert ekskursjon til Kongsvinger. I tillegg har det vært gjennomført 2 møter mellom Brukerutvalget og Styret. Brukerutvalget i SI har vært programkomité for en regional samling for alle brukerutvalgene i helseregionen november. Brukerutvalget har i 2014 behandlet 83 saker. Fast sak på møtene har vært gjensidig erfaringsutveksling og informasjon om brukermedvirkning. 10

13 ÅRLIG MELDING 2014 FOR BRUKERUTVALGET I SYKEHUSET INNLANDET. Innledning: Brukerutvalget har et godt samarbeid med ledelsen i Sykehuset Innlandet og Brukerutvalgets synspunkter og uttalelser blir tatt på alvor. Brukerutvalget får god informasjon om de prosessene som foregår innad i SI. Brukerutvalget blir spurt om innspill og råd i mange saker. Samhandlingsdirektør Grethe Fossum møter fast på møtene og er et bindeledd opp mot administrerende direktør, administrasjonen og ledergruppen. Spesialrådgiver Geir Silseth ivaretar sekretærfunksjonen i utvalget. Torkel Bache er kontaktpersonen fra det Regionale Brukerutvalget. Utvalget samarbeider godt med Torkel og har god kontakt med det regionale brukerutvalget generelt. Brukerutvalget Sykehus Innlandet var programkomite for Høstkonferansen for brukerutvalgene i Helse Sør-Øst i november. Hovedtema var: «Samvalg kvalitet i møte mellom pasient og helsepersonell.» Temaene på konferansen var; Behandlingsvalg, kunnskapsbasert praksis, maktforhold mellom pasient og behandler, behandlingslinjer, medisinlister og samvalg. Dette ble en lærerik konferanse med mange positive tilbakemeldinger. Brukerutvalget og styret har hatt to møter i år. Disse møtene er en viktig arena for å dele tanker og visjoner om hvordan brukerutvalget ønsker at SI skal arbeide for at pasientene skal få den beste behandlingen, kvalitets- og sikkerhetsmessig. Brukerutvalgets fokusområder i 2014: Sykehusstruktur og samhandling Kvalitet og pasientsikkerhet Samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern Sykehusstruktur og samhandling. Brukerutvalget har i 2014 hatt ny sykehusstruktur på agendaen flere ganger. Dette vil berøre oss som brukere. Utvalget er enig i at SI må gjøre endringer for å sikre god kvalitets- og pasientsikkerhet. Informasjon om «Tidligfaseplanlegging mot en ny sykehusstruktur» har gitt Brukerutvalget forståelse for en langvarig og komplisert prosess. Brukerutvalget har ansvar for å påse at SI klarer å holde politikere og innbyggere informert om hva strukturendringene vil kunne bety for Hedmark og Opplands befolkning. «Omstillingsarbeid somatikk» er fulgt tett, og brukerutvalget ser at den faglig begrunnede sluttrapporten kom med flere forslag på å samle funksjoner. Dette arbeidet vil være på agendaen igjen i

14 Samhandlingsreformen, samarbeidet mellom kommunene og SI, er en viktig sak for Brukerutvalget. Utvalget er opptatt av et sømløst behandlingstilbud for pasienten og har deltatt aktivt i reforhandlinger av tjenesteavtalene mellom kommunene og SI. Mediene påvirker i stor grad samfunnet rundt oss. Det er derfor viktig at informasjon fra SI blir presentert og når ut til innbyggerne i Hedmark og Oppland på en objektiv og korrekt måte. Hvis ikke kan omstillingsprosessen i SI bli skadelidende, og det vil igjen gå ut over en forsvarlig pasientbehandling. Kvalitet og pasientsikkerhet Brukerutvalget mener at det er positivt at det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet og den regionale strategien for kvalitet og pasientsikkerhet har medført betydelig større fokus på disse områdene. Dette kommer også tydelig fram i SIs strategi for kvalitets- og pasientsikkerhet. Brukerutvalget mener at det arbeides godt med kvalitet og pasientsikkerhet på alle nivåer i organisasjonen. Utvalget har fått god oversikt over dette da utvalgets medlemmer er representert i alle de divisjonsvise kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene, samt at 2 utvalgsmedlemmer sitter i SIKPU. Utfordringen er å få til mere læring på tvers i organisasjonen. Brukerutvalget ser at SI har utfordringer når det gjelder å ha faglig kvalifisert personell i enkelte funksjoner innen somatiske spesialisthelsetjenester som nevrologi, geriatri, radiologi, onkologi, lungemedisin og patologi. Mangel på spesialister i psykisk helsevern medfører at pasienter ikke får et optimalt tilbud og ventetiden øker. Utvalget vet at robuste fagmiljøer er avgjørende for kvalitets- og pasientsikkerhet. Spesialiseringen innen ulike fagområdene har økt. Det innebærer at det er behov for flere leger med ulik spisskompetanse på vakt samtidig for å dekke hele fagområder. Dette er viktig for å få til et helhetlig behandlingstilbud. Det er derfor nødvendig at SI er attraktiv på arbeidsmarkedet og tiltrekker seg nødvendig fagpersonell med gode kvalifikasjoner.. SI har fristbrudd og uønskede hendelser. Kravet fra helseforetaket er at det skal drives et kontinuerlig forbedringsarbeid inn kvalitets- og pasientsikkerhet, og brukerutvalget vil oppfordre SI til fortsatt å ha fokus på dette. Brukerutvalget har skrevet et notat til administrasjonen om Prehospitale tjenester luftambulanse. For å dekke sykehusets nedslagsfelt mener brukerutvalget at det bør stasjoneres en luftambulanse i Mjøsområdet. Det vil øke pasientsikkerheten. Samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern Brukerutvalget har satt opp samarbeidet mellom psykisk helsevern og somatikken som ett av hovedfokusområdene. Det er utfordrende å få somatikken og psykisk helse til å prate sammen om samme pasient. Brukerutvalget vil jobbe for at dette må bli bedre og at pasienten blir sett i et helhetsbilde. I tillegg er det ventelister både blant barn/unge og voksne på grunn av mangel på fagfolk. Utvalget vil oppfordre SI til å sette dette høyt på prioriteringslista i

15 Avslutning: Når det gjelder økonomien er årsresultatet for 2014 positivt og Brukerutvalget håper at underforbruket i 2014 kan benyttes uavkortet til investeringer i 2015 innenfor bygg, IKT og medisinsk teknisk utstyr. Brukerutvalget vil også i 2015 være en pådriver for at de prosessene som er satt i gang i Sykehuset Innlandet i forhold til funksjonsendringer, vil bli opprettholdt. Det vil ivareta alle brukere i Hedmark og Oppland på best mulig måte. For Brukerutvalget Marthe Kraabøl Leder i Brukerutvalget 13

16 2. Sammendrag Helseforetaket mottok formelt oppdrags- og bestillingsdokumentet i foretaksmøtet og dokumentet ble lagt fram for styret 20.2 i sak Foretaket har rapportert til Helse Sør- Øst RHF hver måned om utviklingen i foretaket og utarbeidet og styrebehandlet to tertialrapporter i Det er oppnådd gode resultatet i 2014 innenfor mange områder, og regnskapet viser et positivt resultat på 64,7 mill. kr når endring i pensjonskostnader er trukket ut av resultatet. Til tross for overskudd har ikke foretaket en bærekraftig økonomisk utvikling. Investeringsnivået er langt under avskrivningene, og det er akkumulert nærmere 2 milliarder kr i etterslep på investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi. Helseforetaket har ikke en hensiktsmessig sykehusstruktur. Det arbeides med å fastsette framtidig sykehusstruktur, samtidig er det igangsatt prosesser for å videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske sykehusstruktur på kort og mellomlang sikt. Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er sentralt i oppdrag- og bestillerdokumentet (OBD) for 2014, og det stilles krav om konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd. SI har belyst status i arbeidet gjennom flere styresaker. Egen strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for SI ble vedtatt i styresak Styresaken bygger på den regionale strategien og belyser satsningsområdene innenfor kvalitet og pasientsikkerhet. Ved behandling av strategien vedtok styret at for planperioden 2014/2015 settes det særskilt fokus på forbedringsområdene kreftbehandling, uønskede hendelser, pasientskader og pasientadministrativt system. Styret bad om at fokusområdene skal gjennomgå en løpende vurdering, og følges opp gjennom egne styresaker og hensiktsmessige rapporteringer til styret. Det har vært stor oppmerksomhet på ventetidene gjennom flere år, men det har ikke lyktes å få bort ventelistene med pasienter som har ventet over ett år på utredning og/eller behandling. Dette er alt overveiende pasienter som har behov for, men ikke rett til, spesialisthelsetjenester. Fagområdene med størst utfordringer med langtidsventende er pr. i dag øre-nese-hals, øye og nevrologi. Disse tre avdelingene har til sammen 88 % av de langtidsventende. Helse Sør-Øst har etablert et tilgjengelighetsprosjekt i 2014 fra det regionale foretaket, og det er i samarbeid med SI utarbeidet gjennomføringsplan og definert mål for arbeidet. Arbeidet har rettet seg i hovedsak mot poliklinikkene i SI hvor utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd har vært størst. Fokus og innsats i 2014 opprettholdes i 2015 for å forebygge fristbrudd og det er satt som mål at SI i 2015 kommer ned mot 0 % fristbrudd. Siden 2013 har det vært arbeidet systematisk med oppfølging av handlingsplanen for lukking av avvik i det pasientadministrative systemet. Arbeidet i prosjektet «Glemt av sykehuset» har medført en bedre kontroll i det pasientadministrative arbeidet, men det er utfordrende å opprettholde tilstrekkelig fokus over tid. Høsten 2014 har vist at det skal lite til for at den positive utviklingen snur. Innføringen av pakkeforløpene for kreft i 2015 vil kreve enda større grad av koordinering av det pasientadministrative arbeidet, og det vil legges vekt på opplæring og tilstrekkelig kompetanse for å ivareta økte forventninger til at pasientene ikke skal vente unødig. Pasientsikkerhetsprogrammet skal implementeres i foretaket i et femårig program. Dette følges godt opp i ordinær drift gjennom lederlinjene. Tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er omfattende og det vil ta tid før alle tiltak er implementert i foretaket. Oppfølging av uønskede hendelser ble fremmet som egen styresak (sak ). Det er et mål at alle ansatte skal melde fra om uønskede hendelser, og at disse skal brukes til læring og 14

17 kvalitetsforbedring. Arbeidet med uønskede hendelser krever trygghet, bevisstgjøring og innsats på alle nivåer i organisasjonen. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det gjennom økt kunnskap om forbedringsarbeid, er iverksatt flere tiltak som skal gjøre SI til en mer lærende organisasjon. I tillegg til høy bevissthet internt, skal samfunnet få større innsyn i hvordan foretaket arbeider med å lære av alvorlige uønskede hendelser ved at disse blir publisert når hendelsene er ferdig behandlet i kvalitets- og pasientsikkerhets-utvalgene. Prosjekt «Orden i eget hus» ble etablert i 2013 og formelt avsluttet med egen sluttrapport. Prosjektet har involvert hele organisasjonen og har hatt som mål å rydde og samordne i foretakets dokumenter. Arbeidet har vist gode resultater og medført større bevissthet rundt kvaliteten og viktigheten av gyldige styringsdokumenter. Arbeidet kontinueres i ordinær drift. Arbeidet med samhandlingsreformen har høy prioritet og målet er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå, av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Elektronisk samhandling (pleie - og omsorgsmeldinger) er gjennomført for 48 kommuner i Dette har gjort samarbeidet enklere og pasientsikkerheten større. I 2014 er det utarbeidet forslag til nye tjenesteavtaler med kommunene og plan for gjennomføring av disse. Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres årlig for alle ansatte i SI. Undersøkelsen er et viktig lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet. I 2014 har 74 % av medarbeiderne svart på undersøkelsen, og av disse har 56 % svart at de har vært involvert i oppfølgingen av forrige medarbeiderundersøkelse. Involvering av medarbeidere i oppfølgingsarbeidet er et viktig prioriteringsområde og det legges opp til prosesser for oppfølging av undersøkelsen i alle enheter fremover Positive resultater og uløste utfordringer Divisjonene i Sykehuset Innlandet har i arbeidet med sine årlige meldinger vist til positive resultater og uløste utfordringer. Under følger et komprimert sammendrag fra divisjonenes tilbakemeldinger og tilbakemeldinger fra Stabsområdene: Positive resultater: Etter utgangen av desember har SI et positivt resultat (midler til investeringer) på 64,7 mill.kr, Resultatet er 24,7 mill. kr bedre enn budsjettet. Sykehuset Innlandet etablerte i 2013 et nytt regime for tildeling av investeringsmidler og oppfølging av investeringsprosjekter. I løpet av 2014 er rutinene forbedret, og foretaket har i dag god kontroll på en omfattende investeringsportefølje. Sykehuset Innlandet har i løpet av 2014 hatt stort fokus på ytre miljø, og det har vært arbeidet målrettet mot miljøsertifisering av foretaket. SI har i 2014 fått godkjent utviklingsplanen og Styret i Helse Sør-Øst RHF har godkjent oppstart av arbeidet med idefase. Det er i 2014 foretatt en faglig vurdering av de somatiske tjenestene, ytterligere utredning og høring vil gjennomføres før beslutning om omstilling av somatikken ultimo SI har fått midler til å etablere et prostatasenter. Åpnet ny kreftpoliklinikk på SI Hamar. 15

18 Tatt i bruk Da Vinci robot ved urologiske, gastrokirurgiske og gynekologiske operasjoner ved SI Hamar. Oppstart av tverrfaglig diabetespoliklinikk ved SI Hamar. Prosjektet «Opp og gå» innen protesekirurgi på SI Tynset er etablert med gode resultat Gode resultat med innføring av LEAN ved SI Lillehammer. Divisjon Medisinsk Service har fått i prosjektmidler fra Bioingeniørfaglig institutt for å arbeide med klinikknære tiltak. Nytt digitalt nødnett er innført Innfasing av luft- og bilambulansetjenester i egen regi. Koordinerende Enhet for habilitering og rehabilitering er etablert med øremerket ressurs. Tverrfaglig smertepoliklinikk er etablert og i full drift med alle stillinger besatt. Ny lukket akuttenhet på SI Reinsvoll ferdigstilt og tatt i bruk. Flytting av enhet for gravide og familie på Hov til nyoppusset/ restaurert bygg på SI Reinsvoll. Samlokalisering av BUP- døgnenhetene, «Enhet for utredning og behandling» og «Enhet for akutt, ungdom» på SI Sanderud. De siste 2-3 årene er bruk av olje og strøm til oppvarming systematisk erstattet med fjernvarme og lokale anlegg for oppvarming med biomasse. Som følge av dette, samt at middeltemperaturen i 2014 var forholdsvis høyere enn et normalår, ble energikostnadene ca. 9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Disse midlene er tilbakeført til foretaket og til kjernevirksomheten. I løpet av 2014 er det etablert et nytt kantinekonsept med bredere utvalg til ansatte og besøkende. Kantinene ved de fleste sykehusene er pusset opp og modernisert. Prosjekt «Orden i eget hus» er avsluttet med tilhørende sluttrapport og anbefalinger. Rydding og samordning av dokumenter er gjennom stor dugnadsinnsats i hele SI utført. Antall dokumenter er redusert fra dokumenter til ved prosjektets slutt. Alle kommunene i SIs nedslagsfelt har i 2014 innført elektroniske pleie - og omsorgsmeldinger. Dette har gitt en god kommunikasjon mellom divisjonene og kommunene. SI og kommunene har i 2014 reforhandlet sine tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner. Det foreligger et omforent forslag til kommunestyrene og styret i SI som skal vedtas innen SI er godt gang med gjennomføring av store regionale prosjekter og da oppimot den regionale digitale fornyings gjennomføringsplan. Det er et betydelig løft som skjer på IKT siden i SI, og det har i 2014 vært gjennomført viktige aktiviteter, med gode resultater. Sikker og stabil drift har i 2014 også vært en overordnet prioritet for alle IKT-tjenester ved SI. På dette området har det vært en positiv utvikling i Dette bidrar til forsvarlig, sikker og effektiv pasientbehandling. Det er innført obligatorisk opplæring av nyansatte i bruken av elektronisk pasientjournal (DIPS). Det er økende forskningsaktivitet i sykehuset, og det er i løpet av de siste årene tilsatt flere forskere i samarbeidsstillinger med høgskoler og universiteter, noe som bidrar til ytterligere økt forskningsaktivitet. Gjennomgang av 50 siste dødsfall har blitt fulgt opp med flere tiltak for å øke kompetansen i å vurdere vitale parametere og bedre pasientsikkerheten. 16

19 Det er gjennomført kompetansehevende kurs innen klinisk simulering, årsaksanalyse ved uønskede hendelser og resultatmålinger ved bruk av statistisk prosesskontroll (SPC). Det er innført to årlige kvalitetsdager for å dele erfaringer med forbedringsarbeid internt i Sykehuset Innlandet. Samordning og kunnskapsbasering av prosedyrer, pasientinformasjon og veiledende behandlingsplaner har kommet et skritt videre i riktig retning mot å jobbe mer kunnskapsbasert. Lærings- og Mestringssenteret har hatt stor aktivitet i 2014 med bl. annet avholdt 6 kurs i helsepedagogikk, 7 kurs i motiverende intervju, avholdt kurs for fastleger, samt gitt veiledning til 50 superbrukere i Motiverende intervju. Uløste utfordringer: Økonomisk langtidsplan viser et innsparingsbehov på ca. 360 mill. kr i hele perioden. I denne planen er det lagt opp til et resultat (midler til investeringer) på 40 mill. kr. Resultatmålet er økt til 70 mill.kr i Foretakets utfordring i tiden framover er dermed å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2014-nivået dersom en skal oppnå en bærekraftig utvikling. Foretaket har stort etterslep for investeringsbehov i bygg, IKT og medisinsk teknisk utstyr (MTU). Etterslepet på investeringssiden er beregnet til nærmere 2 milliarder kr. Sykehuset Innlandet har en sykehusstruktur som gir utfordringer, først og fremst i forhold til faglig kvalitet, men også økonomisk, både på mellomlang og lang sikt Politisk og samfunnsmessig utfordrende å videreføre det strategiske arbeidet med sikte på et best mulig fremtidig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i Sykehuset Innlandet. Følge opp anbefalingene i rapporten «Omstilling somatikk». Styrking av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen i tråd med styrevedtakene i Sykehuset Innlandet og St. Olav må gjennomføres innenfor de vedtatte rammebetingelsene. Avklaring av foretakstilhørighet for Divisjon Kongsvinger Samarbeidet mellom kommuner og sykehus om helhetlige og gode behandlingsforløp, om kompetanseutveksling og om optimal oppgavefordeling mellom kommunene og sykehusene er en vesentlig faktor for å lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Antallet utskrivningsklare pasienter er stort i enkelte enheter, dette gir korridorpasienter og dermed økt risiko for sykehusinfeksjoner og uheldige hendelser. Oppfølging av nasjonale kvalitetsindikatorer og rapportere disse i henhold til kvalitetskrav. Bruke resultatene i arbeidet med å forbedre kvaliteten i helsetjenesten Det er fortsatt fristbrudd og ventetider i SI Foretaket mangler helsepersonell innenfor enkelte legespesialiteter, psykologspesialister, spesialsykepleiere, bioingeniører og jordmødre. Foretaket har behov for at så mange medarbeidere som mulig arbeider heltid. Leveranse av nye og endrede tjenester (tjenesteendringer) fra Sykehuspartner oppleves fremdeles utfordrende. Forsinkelser i leveranse av nytt PACS/RIS system. Innføringen av nytt digitalt nødnett har vært krevende med til dels mange feil som må rettes. 17

20 2.2. Evaluering av egen virksomhet og organisering Eksisterende sykehusstruktur er ikke hensiktsmessig og gir utfordringer innen kvalitet og økonomi både på mellomlang og lang sikt. Sykehuset Innlandet har derfor i 2014 hatt stor fokus på gjennomføring av to parallelle prosesser i 2014; en langsiktig prosess som skal fastsette den fremtidige sykehusstrukturen for Innlandet og en kortsiktig prosess som skal videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske sykehusstruktur på kort og mellomlang sikt. Foretakets kortsiktige prosess er kalt «Omstilling somatikk» og startet våren 2012 med utgangspunkt i økonomiske utfordringer knyttet til Økonomisk langtidsplan Styret har behandlet flere saker om omstillingsbehovene i den somatiske virksomheten, begrunnet både ut fra økonomiske og faglige behov for endringer. Styrets signaler er ivaretatt i mandatet for utredningsarbeidet som er gjennomført høsten Arbeidet med «Omstilling somatikk» fortsetter inn i 2015 med videre utredninger av modellene knyttet til arealberegninger, kostnadsberegninger og vurdering av faglige konsekvenser. Den langsiktige prosessen med fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF ferdigstilte i 2014 arbeidet med foretakets utviklingsplan. Styret behandlet utviklingsplanen og et foreløpig mandat for idéfasen. Basert på fremlagt utviklingsplan og mandat, godkjente Helse Sør-Øst RHF oppstart av arbeidet med idéfase. I idéfasen skal SI utrede tre alternative strukturelle løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur med ulik grad av samling. I tillegg skal dagens struktur (nullalternativet) være med. Idéfasearbeidet vil pågå i 2015 og 2016, med høring og formell behandling i Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at eventuell byggestart for aktuelle prosjekter tidligst kan skje i 2022 og at fremdriften av arbeidet skal tilpasses dette. Det innebærer at en konseptfase kan påbegynnes tidligst

21 Sentrale saker behandlet i styret Status organisering, kompetanse og ressurser Orientering om handlingsplan 2014 knyttet til foretakets HR-strategi et perspektiv mot Årlig melding Oppdrag og bestilling Investeringsbudsjett Plan for interne revisjoner Områdeplan IKT Videreføring av tidligfaseplanlegging i Sykehuset Innlandet vurdering av mandat for idefase Kvalitet og pasientsikkerhet Strategi for pasient og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet Status omstilling Psykisk helsevern Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Årsberetning, årsregnskap og balanse 2013 for Sykehuset Innlandet HF Forslag til faglige områder for egeninitiert klinisk forskning Mandat og veileder for Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet Oppfølging av PasOpp-undersøkelsen 2012 og omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF i september Oppfølging av Strategisk fokus 2025 fremleggelse av samfunnsanalyse Helhetlig opplegg for virksomhetsstyring Oppfølging av vedtatt handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet Informasjon til styret etter ett års drift av ambulansetjenesten i egen regi og avslutning av prosjekt for innfasingen Oppfølging av Strategisk fokus fremleggelse av utviklingsplan Oppfølging av Strategisk fokus 2025 fremleggelse av mandat for idefasen 19

22 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for Sykehuset Innlandet Økonomisk langtidsplan Oppfølging av sak status organisering, ledelse, kompetanse og ressurser Omstilling somatikk statusorientering Informasjon til styret om avsluttet prosjekt for innføring av nødnett innen Sykehuset Innlandet sitt ansvarsområde Styrking av Sykehuset Innlandets internkontroll for å hindre misligheter i Foretaket Implementering av pasientsikkerhetsprogrammet i Sykehuset Innlandet Evaluering av handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet Utredningsarbeidet i somatikk oppdragsdirektiv Tertialrapport 2. tertial Utredningsarbeidet i somatikk statusrapport Undersøkelse av pasientsikkerhetskulturen Sommerferieavvikling Foretakets arbeid med deltid og bruk av innleie og midlertidige stillinger Orientering Utredningsarbeidet i somatikk statusrapport Oppfølging av uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet Samling av avdeling Pasientreiser Innlandet Omstilling somatikk rapport fra utredningsarbeidet høsten Oppfølging av uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet HF Mål og budsjett Fullmakter i Sykehuset Innlandet Gjennomgang av nasjonale kvalitetsindikatorer inkl. overlevelsestall kreft og 30 dagers overlevelse, fristbrudd og ventetid Handlingsplan HR-strategi Sammensetning av valgstyre nytt valg for ansattes styrerepresentasjon 20