Institutt for atomenergi VIRKSOMHETEN 1975

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for atomenergi VIRKSOMHETEN 1975"

Transkript

1 Institutt for atomenergi VIRKSOMHETEN 1975

2 Institutt for atomenergi Àrsmelding 1975 Innhold 1. Korl sammendrag over IFA's virksomhet med personell- og budsjettoversikt 3 2. Sikkerhets- og driftsteknologi 6 3. Brenselsyklus 8 4. Isotop forsyning og bestralingsservice Prosessteknologi Spesiell miljo- og ressursteknologi Grunnforskning i fysikk Generelle tekniske instituttfunksjoner 16

3 Institutt for Atomenergi Postboks40, 2007 Kjeller Tlf.:(02) Tlx.: atom n Institutt for Atomenergi OECD Hulden Reactor Project Postboks 173, 1751 Kalden Tlf.: (031) Tlx.: atom n Utforming og sats: Grafisk kontor, NTNF Trykk: Reclamo

4 1. Kort sammendrag over IFA's virksomhet med personell- og budsjettoversikt Institutt for atomenergi har som formål å drive forskning, forsoksvirksomhet og armen virksomhet med sikte på anvendelse av atomenergien. Atomenergi i denne forbindelse omfatter i tillegg til kjcrnckrafttcknologi, også isotoptcknologi, strålingskjemi og faststoff-fysikk. I de senere år har de kunnskaper som er opparbeidet, funnet en langt videre anvendelse særlig innenfor feltene prosessteknologi og spesiell miljø- og ressursteknologi. Fremdrift innen hovedområdene På energiområdet er Instituttets innsats dominert av kjernekraftaktiviteter, men arbeidet omfatter nå i økende grad også andre oppgaver knyttet til energiutredninger, alternative energiformer og energiøkonomisering. Instituttet står bl.a. for den norske deltakelsen i visse typer systemanalyser som Det internasjonale energibyrået (IEA) har satt i verk for å utvikle en strategi for forskning og utvikling på energiområdet. Hovedmengden av Instituttets utviklingsrettede kjernekraftarbeid gjennomføres ved Haldenprosjektet og er konsentrert om oppgaver knyttet til sikkerhet og drift av kjernekraft. Fra 1. januar 1976 startet en ny 3-årig samarbeidsavtale mellom Instituttet og de utenlandske deltakerne i prosjektet. Det er i alt 13 organisasjoner og firmaer fra 10 land som deltar. Instituttets sikkerhetsarbeid har også i 1975 vært konsentrert om internasjonale samarbeidsprosjekter. Gjennom IEA er det utarbeidet forslag til felles skandinavisk deltakelse i et amerikansk eksperimentalprogram for å simulere rørbrudd i en trykkvannsreaktor, Loss of Fluid Test - LOFT. Ved reaktoranlegget i Marviken i Sverige ble det i 1975 satt i gang et nytt internasjonalt eksperimentalprogram. Instituttet deltar i dette prosjektet som tar sikte på å undersøke trykksvingninger i reaktorinneslutninger ved rørbrudd. Siden 1968 har Instituttet i samarbeid med norsk industri og NTH deltatt i et nordisk prosjekt om utvikling av forspente betongtanker for kokvannsreaktorcr. I den nåværende prosjektfasen hvor også England, Frankrike og Italia deltar, har det vært lagt stor vekt på å utrede de sikkerhetsmessige sider av betongtankkonstruksjonen. Dette arbeidet beregnes avsluttet i første halvår av Instituttet har i 1975 gjennomført analyser av hypotetisk maksimale reaktoruhell i forbindelse med det fjellforlegningsprosjektet som NVE startet sommeren Analysene indikerer et vesentlig potensial for reduserte utslipp i forbindelse med ekstreme uhell når det forutsettes et spesielt trykkavlastningssystem for fjellinneslutningen sammenlignet med et tilsvarende overflateanlegg. Som del av et internordisk forskningsprosjekt for behandling av radioaktivt avfall har en rekke innstøpningsforsøk av ionebytteravfall fra reaktorer vært utført ved Instituttets anlegg på Kjeller. Disse forsøkene inngår som grunnlag for å vurdere sement- og bitumeninnstøpningsteknikker for sikring av slik avfall. For å sammenligne helsevirkninger fra alternative kraftproduksjonsformer er det innledet et samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU). Første fase i dette arbeidet er nå avsluttet, og det er utgitt en omfattende litteraturstudie over utslipp til luft ved normal drift av olje-, gassog kjernekraftverk, og over helsevirkninger fra radioaktive og kjemiske luftforurensninger. Regnemaskinprogrammer som ble utviklet for beregning av atmosfærisk spredning av radioaktive stoffer, har også vært anvendt på andre områder, som ved beregning av størrelsen av

5 eksplosjonsfarligc områder. Dette arbeidet ble utfort for Det norske Veritas som en del av det såkalte Noy tralgassprosjck tet. Instituttet har utviklet programsystemet FMS (Fuel Management System) for beregningsmessig optimalisering av brenselsutnyttelsen i lettvannsreaktorer. Utviklingen av de fysikalske modellene for FMS er i løpet av 1975 i det vesentligste avsluttet. Utprøvingen og den kommersielle utnyttelsen av systemet foregår i samarbeid med Scandpower A/S som i løpet av 1975 har fått en rekke oppdrag fra kraftselskaper i USA, Tyskland, Sveits, Sverige og Danmark. Ved instituttets isotoplaboratoricr ble det i 1975 håndtert ca ordrer på radioaktive preparater, hvorav ca for egne formål. Omsetningen av preparater til norske brukere har i 1975 øket med 30% i forhold til Eksporten av radioaktive preparater til de andre nordiske land har vært fortsatt i noe redusert omfang, og eksportandelen utgjorde ca. 20% av omsetningen mot ca. 28% i Gammebestrålingsanlegget på Kjeller har i 1975 vært i kontinuerlig drift med oppdragsbestrålinger for forsknings- og utviklingsformål, strålesterilisering og fremstilling av treplastprodukter. Totalt sett har det vært en omsetningsøkning på ca. 40% i denne sektor i forhold til I samarbeid med Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo, har Instituttets neutronfysikk-gruppe undersøkt en rekke ternære systemer av overgangsmetallenes forbindelser med arsen. Røntgen- og susceptibilitetsmålinger er blitt foretatt på Universitetet, mens neutrondiffraksjonsundersøkelser er utført på Kjeller. Et firesirkel neutrondiffraktometer til en-krystallundersokelser som er bygget med støtte av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd og Nasjonalkomiteen for krystallografi, er utprøvd og brukt i en strukturundersøkelse av C 4 O 4 H 2 (kvadratsyre). Instituttets engasjement i driften av A/S Megon's produksjonsanlegg for yttriumoksyd var henholdsvis begrenset i 1975, da driften stort sett var rutinemessig og kunne ivaretas av anleggets egen driftsstab. Total produksjon gjennom året var ca. 15 tonn høyrent yttriumoksyd. På området beregningsmodeller for prosessstudier har Instituttets viktigste oppgaver for norsk industri i 1975 bl.a. vært: beregning av strømningene i elektrolyseceller og hvordan forskjellige geometriske, elektriske og magnetiske forhold påvirker disse, og beregning av temperaturforløp og -fordeling ved støping og herding for å se om prosesseringstiden kan minskes (produksjonen økes) eller for å finne kritiske soner. Instituttets fysikalsk-kjemiske analyselaboratorium har i 1975 hatt en sterk økning i analyseoppdrag fra grube- og bergverksindustrien og industri tilknyttet denne. Den eksterne oppdragsvirksomhet har også omfattet metodeutvikling og standardisering av driftsanalyser i bergverks- og metallurgisk industri, anvendelsestekniske undersøkelser og utvikling av atomabsorpsjons-, røntgen- og optisk emisjonsspektrometriske analysemetoder. På området spesiell miljø- og ressursteknologi kan nevnes undersøkelser av fortynning av tankvaskevann som slippes ut i kjølevannet fra skip. Dette arbeidet er utført i samarbeid med Norges Skipsforskningsinstitutt og har hatt som mål å danne grunnlaget for en "utslippsformel" i forbindelse med etablering av internasjonale regler for utslipp av tankvaskevann fra skip i åpen sjø. Utredninger er i gang for å kartlegge i hvilken grad isotopteknikk kan bli benyttet i forbindelse med oljevirksomheten på kontinentalsokkelen i Nordsjøen. Konkrete utviklingsprosjekter er utarbeidet, og metodestudier utføres i samarbeid med to norske bedrifter. Undersøkelsene omfatter i første rekke metoder for tilstandskontroll av rørledninger på havbunnen ("liggekomfort") og lekkasjedetektering i offshore olje- og gassledninger. Instituttets informasjonsvirksomhet til myndigheter og publikum om kjernekraft har også i 1975 hatt et betydelig omfang. Siden den norske kjernekraftdebatten startet, har Instituttets ansatte bidratt med informasjon om sentrale kjernekraftspørsmål gjennom ca. 100 artikler i aviser og tidsskrifter, foredrag, avisintervjuer og deltakelse i ca. 40 paneldebatter rundt om i landet.

6 Personell og budsjett Instituttet hadde pr. 1. januar ansatte. Av disse arbeider ca. 310 ved Instituttets anlegg på Kjeller og ca. 170 i Halden. Av instituttets vel 480 ansatte er ca. 350 personer engasjert i forsknings- eller prosjektvirksomhet. Resten er knyttet til f.cks. administrasjon, konstruksjon og verksted. Instituttets virksomhet på de forskjellige arbeidsområdene er illurtrert i følgende tabell der prosjektstaben er fordelt etter sine respektive arbeidsfelt: Arbeidsfelt Kjernekraftfeltet Isotoparbeid, grunnforskning Ikke-nuklære arbeidsfelt 1 alt Antall personer % Instituttets virksomhet på Kjeller og i Halden hadde i 1975 et samlet omfang på ca. 74 mill. kroner. Statsbevilgningene utgjorde vel 36 mill. kroner, mens oppdragsinntekter (inklusive tilskudd til driften av Halden-reaktoren) utgjorde vel 37 mill. kroner. Et sammendrag av regnskapet for Instituttets virksomhet i 1975 er vist i følgende tabell (alle tall i tusen kroner): Den økonomiske utviklingen for Instituttet i perioden er vist i følgende diagram: i_ An 30 S S - 1Brutto utgifter 1I m y _ Inniekter _l iger 1 Statsbevilgni 1 Arbeidsfelt Regnskap Inntekt! Statsbevilgning Kjernekraftfeltet Isotoparbeid, grunnforskning Ikke-nuklære arbeidsfelt alt v'!

7 2. Sikkerhets- og driftsteknologi Internasjonalt samarbeid om reaktorsikkerhet Instituttets sikkerhetsarbeid har i 1975 vært konsentrert om internasjonale samarbeidsprosjekter. Gjennom det internasjonale energibyrået, IEA er det utarbeidet forslag til felles skandinavisk deltakelse i et amerikansk eksperilnenlalprogram for ii simulere rørbrudd i en trykkvannsreaktor, Loss of Fluid Test LOFT, samt transientforsok i reaktorcksperimentet, Power Burst Facility PBF. LOFT-eksperimentene, som begynner i 1976, er bygget opp for å gi en direkte demonstrasjon av nødkjølesystemenes effektivitet ved rørbrudd. Det skandinaviske prosjektet NORHAV inngår her som motytelse. IF As bidrag til NORHAV omfatter et generelt en-dimensjonalt termohydraulisk program, NORA. Den hydrauliske delen av dette programmet er ferdig og gir en svært god beskrivelse av hydrauliske forløp ved både rorbrudd i tanker og trykksvingninger i reaktorinneslutninger. Ved reaktoranlcggct Marvikcn i Sverige ble det i 1975 satt i gang et nytt internasjonalt eksperimentalprogram. I FA deltar i dette prosjektet som tar sikte på å undersøke trykksvingninger i reaktorinncslutninger ved rørbrudd. Nordisk gruppe for reaktorsikkcrhet, NARS, avsluttet i første halvår 1975 sitt arbeid med å gjennomgå kommentarene fra høringsinstansene i de nordiske land vedrørende NARSs forslag til felle nordiske retningslinjer og kriterier (rekommandasjoner) på reaktorsikkerhetsområdet. I alt har NARS utarbeidet 5 rekommandasjoner. Rekommandasjonene skal offentliggjøres i nordisk dokumentarserie og blir av NARS oversendt myndighetene i de nordiske land til videre forføyning. Studier av reaktortanker i forspent betong Instituttet har i samarbeid med norsk industri og NTH deltatt i et nordisk prosjekt om utvikling av forspente betongtanker for kokvannsreaktorer. Første fase i arbeidet, som tok til i Sverige i januar 1968, var konstruksjon, bygging og utprøving av modelltank i størrelse 1:3 av en rcaktortank for en 800 MWe BWR. I prosjektets nåværende fase hvor også Frankrike, England og Italia deltar, har det vært lagt stor vekt på å utrede de sikkerhetsmessige sider av betongtankkonstruksjonen. Arbeidet tok til i 1973 og beregnes avsluttet i første halvår En ny modelltank ble bygget og utprøvet i Studsvik, og en rekke andre arbeidsoppgaver er utført i Frankrike, Danmark og i Norge. Ved NTH ble det bygget og utprøvet to mindre modelltanker, og norske ingeniører arbeider med prosjektstaben i Sverige. Fra norsk side deltar også NVE, samt seks bygningskonsulenter og entreprenører. Arbeidsrapporter er under utarbeidelse. Radiologisk miljøvern Instituttet har lagt stor vekt på å skaffe fram beregningsprogrammer som muliggjør en analyse av sannsynligheter for og konsekvenser av store reaktoruhell ved eventuelle norske kjernekraftverk. For å sammenligne helsevirkninger fra alternative kraftproduksjonsformer er det innledet et samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU). Første fase i dette arbeidet er nå avsluttet, og det er utgitt en omfattende litteraturstudie over utslipp til luft ved normal drift av olje-, gass- og kjernekraftverk, og over helsevirkninger fra radioaktive og kjemiske luftforurensninger. Kunnskaper om sammensetningen av utslipp fra olje- og gasskraftverk er langtfra tilfredsstillende, og er langt mindre omfattende

8 enn tilfellet er når det gjelder utslipp fra kjernekraftverk. Kunnskaper om helsevirkninger fra kjemiske luftforurensninger er også svært mangelfulle. I denne forbindelse har det vært lagt særlig vekt på de akutte virkninger, som luftveislidelser av forskjellig art. De kreftfremkallende virkninger av kjemiske luftforurensninger er lite studert. Genetiske virkninger av kjemiske luftforurensninger synes ikke å ha blitt vurdert overhodet, selv om flere av de aktuelle stoffene antas å kunne gi genetiske skader. Ved vurdering av helsevirkningene fra utslipp fra oljeog gasskraftverk blir både cancerogene og mutagene virkninger oversett. I forbindelse med utslipp ved normal drift av kjernekraftverk blir kreftfremkallende og genetiske virkninger beregnet ut i fra internasjonalt anbefalte regler. Regnemaskinprogrammer som ble utviklet for beregning av atmosfærisk spredning av radioaktive stoffer, har også vært anvendt på andre områder, som ved beregning av størrelsen av eksplosionsfarlige områder. Dette arbeidet ble utført for Det norske Veritas som en del av det såkalte Noytralgassprosjektet. Instituttet har sammen med Norsk institutt for vannforskning startet et forskningsprosjekt med radioøkologiske undersøkelser i marint miljø for å vurdere virkninger av utslipp av radioaktive stoffer til vann. Instituttets prosjekt i radioøkologi omfatter også langtidsstudier av langlivede radionuklider i miljøet. Undersøkelser av aktinider i et ferskvannsmiljø pågår; dette omfatter måling i vann, sedimenter og biota. potensialet ved utnyttelse av fjell som inneslutning og barriere mot radioaktive utslipp. Analyseresultatene indikerer et vesentlig potensial for reduserte utslipp i forbindelse med ekstreme uhell når det forutsetter et spesielt trykkavlastningssystem for fjellinneslutningen. Uten et slikt trykkavlastningssystem synes konsekvensene for omgivelsene å kunne bli av samme størrelsesorden som for et tilsvarende overflateanlegg. Behandling av radioaktivt, avfall Forsøksvirksomheten er videreført som del av et internordisk forskningsprosjekt som omfatter hele avfallssyklusen fra innsamling og kartlegging av produsert avfall over behandling, inneslutning og transport, til vurdering av alternative lagringsprinsipper. I denne forbindelse har svenske og finske forskere deltatt i innstøpningsforsøkene på Kjeller. Disse er utført for å vurdere sementog bitumeninnstøpningsteknikker for sikring av ionebytteravfall fra reaktorer. Det legges vekt på å oppnå en jevn produktkvalitet som møter alle krav til sikker transport og lagring. I forbindelse med utslipp av tritium og krypton-85 fra en øket utbygging av kjernekraft er det, basert på litteraturstudier, utarbeidet rapporter som gir en oversikt over de globale forurensnings aspekter. Fjellforlegning av kjernekraftverk Instituttet har i 1975 gjennomført analyser av hypotetisk maksimale uhell i forbindelse med det fjellforlegningsprosjektet som NVE startet sommeren Analysene har omfattet en sikkerhetsmessig sammenligning av et undergrunnsforlagt anlegg og et tilsvarende standard overflateanlegg, og en klarlegging av sikkerhets-

9 J 3. Brenselsyklus Beregningssystem for brenselsyklus Ved driften av en kraftreaktor kan det årlig oppnås millionbesparelser ved riktig fysikalsk dimensjonering av selve brcnselselcmentene og ved optimal driftsstrategi for hele reaktorkjerncn. Instituttet har utviklet programsystemet FMS (Fuel Management System) for beregningsmessig optimalisering av brensclsutnyttelsen i lettvanns reaktorer. Systemet består av en rekke programenheter som funksjonelt og datateknisk er sterkt integrert. Utviklingen av de fysikalske modellene for FMS er i løpet av 1975 i det vesentlige avsluttet. Det videre utviklingsarbeid vil stort sett være begrenset til modifikasjoner som må innføres p.g.a. fremtidige konstruktive forandringer i reaktorkjernene og for å ivareta økende krav til beregningsnøyaktighet. Utprøvingen av FMS mot driftsdata fra utenlandske kraftreaktorer har fortsatt med gjennomgående tilfredsstillende resultater. Utprøvingen og den kommersielle utnyttelsen av systemet foregår i samarbeid med Scandpower A/S som i løpet av 1975 har fått en rekke oppdrag fra kraftselskaper i USA, Tyskland, Sveits, Sverige og Danmark. Studier av reaktorbrensel Studiet av mekaniske deformasjoner i reaktorbrensel og kapsling under bestråling er fortsatt en hovedaktivitet ved Haldenreaktoren. Dette arbeidet har omfattet undersøkelse av brenselsi'orletning, kapslingsforlengelse, diameterforandringer i kapslingsrøret samt relaksasjonsforløpct av kaps'.ingsdeformasjoner ved effekttransienter. Målinger av brensels- og kapslingsforlengelse har blitt utført i en hoytrykksrigg der brenslet undersøkes under de samme trykk- og temperaturforhold som i moderne trykkvannsreaktorer. Fig. 1. Diameterprofil og oval kollaps av kapslingeri i en brenselspinne utsatt for høyt ; tre overtrykk (150 atm.). Diameterprofiler av brenselspinnen blir målt langs generatriser i seks aksielle plan ved å rotere pinnen ved forskjellige effektnivåer. Figur 1 gir resultater fra slike diametermålinger. Statistisk behandling av diameterprofil-målinger på spesielle brenselspinner har også vist at vekselvirkning mellom brensel og kapsling kan være avhengig av hvor i brenselskolonnen den aktuelle briketten befinner seg, da mulighetene til å ekspandere under bestråling vil avhenge av vekselvirkningen mellom kapslingen og de andre brikettene i pinnen. Utvikling av matematiske modeller Et vesentlig arbeidsområde er utvikling av matematiske modeller for å beskrive brenselspinnens oppførsel under drift. Man har studert temperaturforløp i brenselspinner under drift og sammenlignet med målinger av brenselspinnens sentertemperatur under hurtig nedkjøring av reaktoreffekten. Det er 8

10 Measured fun Rod No. 2 Model calculation Delayed heit production and thermocouple time constant neglected for regulering av xenon-induserte eksielle svingninger i en svært forenklet en-dimensjonal matematisk modell av en stor trykkvannsreaktorkjerne. Resultatene har vært svært oppmuntrende. Model calculation Delayed heil- S. 5* Thermocouple time constanl-1.5s in calculations k i"0 nq temperalu'e dependent M lime alter lcram (si Fig. 2. Tidsvariasjon av sentertemperatur ved hurtig reaktorstopp. funnet god overensstemmelse mellom beregninger og målinger. Figur 2 viser et resultat av slike studier. Avviket mellom målte og beregnete verdier ved lave temperaturer skyldes stort sett unøyaktighet i termoelementmålingene. Regulering og overvåking av effektfordelingen i reaktorkjerner Det er et uttalt behov for systemer og metoder for regulering og overvåking av den romlige effektfordelingen i kraftreaktorkjerner. Slike systemer er nødvendige både fordi reaktorkjernenc blir større og fordi det er ønskelig å la effektproduksjonen følge f.eks. døgnvariasjonene i kraftforbruket. Den tyske reaktorleverandørcn Kraftvverk Union (KWU) har vist stor interesse for dette arbeidet og har bidratt både med informasjon og pengemidler. I 1975 har arbeidet i første rekke bestått i en videreutvikling og en utprøving av to algoritmer for regulering av effekt fordeling. Som en første utprøvning har begge algoritmene vært anvendt

11 4. Isotopforsyning og bestrålingsservice Isotopforsyning Instituttets isotoplaboratorier pii Kjeller er produksjons- og distribusjonssenter for radioaktive stoller i Norge. Her drives også service- og utviklingsvirksomhet innen isotop- og strålingsteknologi. Medisinske isotoper ble det håndtert ca ordrer på radioaktive preparater, hvorav ca for egne formål. Årsomsetningen var uten avgifter 5,9 millioner kroner. Omsetningen av preparater til norske brukere har i 19/5 øket med 30% i forhold til Eksporten av radioaktive preparater til de andre nordiske land har vært fortsatt i noe redusert omfang, og eksportandelen utgjorde ca 20% av omsetningen mot ca 28% i Det storste forbruk av radioaktive preparater forekommer innen nukleærmedisinen og medisinsk-biologisk forskning. Radioaktive legemidler utgjor her den største produktgruppen. En annen betydelig produktgruppe i denne sektor er provesett for in vitro bestemmelse i laboratorier av hormoner etc. i prøver fra pasienter. Settene inneholder lite radioaktivitet, og myndighetene har i noen utstrekning gitt anledning for importfirmaer til egendistribusjon. Radioaktive preparater for industri og forskning Instituttet har fremstilt og distribuert radioaktive preparater for industri og forskning. En ny anvendelse av noytronbestråling er blitt aktuell, nemlig fremstilling av inaktive "forurensninger" i et rent stoff gjennom nøytronaktivering og decay, Si 30 (n, 7 )Si 3 ' "' 6 h. P 3 ' (stabil). Dette anvendes for doping av siliciumkrystailer med inaktivt fosfor for bruk i halvlederteknikk. Del er ventet at behovet for denne type bestrålinger vil øke betraktelig i tiden fremover. Fig. 3. Dispensering av nukleærfarmasøytiske preparater. Gammabestrålinger Gammabestrålingsanlcggct på Kjeller har også i 1975 vært i kontinuerlig drift med oppdragsbestrålinger for forsknings- og utviklingsformål, strålestcrilisering og fremstilling av treplastprodukter. Styrken av Co 6 "-kilden i anlegget ble i januar 1975 øket betraktelig, og ved utgangen av året var den på curie Co" 0. Totalt sett har det vært en omsetningsøkning på ca 40% i denne sektor i forhold til Et nytt produkt, som bor nevnes spesielt, er emballasje for melkeprodukter. Kartonger for markedsføring av kaffefløtc med lang holdbarhet er bestrålt med en dose på 1 megarad i et antall av noe over i 1975, og det er ventet at behovet, vil øke i

12 5. Prosessteknologi Produksjon av sjeldne jordarter Instituttets engasjement i driften av A/S Megon's produksjonsanlegg for yttriumoksyd var forholdsvis begrenset i J 975, da driften stort sett var rutinemessig og kunne ivaretas av anleggets tgen driftsstab. Total produksjon gjennom året var ca 15 tonn høyrent yttriumoksyd. Det ble arbeidet en del med alternative fellingsmetoder med henblikk på å forbedre prosessøkonomien og få bedre kontroll med produktets fysikalske egenskaper. En del undersøkelser av alternative råstoffer for fremstilling av sjeldne jordarter ble også gjennomført. Arbeidet utenom SJ-sektoren omfattet metodeutvikling for væske-væske-ekstraksjon av kobber og sink, som ledd i utviklingen av en hydrometallurgisk prosess for behandling av en kompleks sulfidmalm, og utvikling av en prosess for fremstilling av aluminiumoksyd basert på norsk anorthositt. Arbeid med forbedring av sorbenser Instituttets arbeid med bråkjølingsaktivering av sorpsjonsmaterialer til bruk i vernefiltre har blitt videreført i samarbeid med Helly Hansen. Man har konsentrert seg om blant annet aktivering av Cu-Cr-Ag impregnerte Norit kull til bruk i vernefilter. Det er også utprøvet andre typer kull med s?mme impregnering såvel som uimpregnerte kull som anvendes til luftrensing og gjenvinning av solventer. Resultatene viser at forbedringen av den fysikalske sorpsjonskapasitet er vesentlig avhengig av den opprinnelige kullkvalitet. Aldring av impregnerte aktiv kull og av andre sorbenser er et fysikalsk-kjemisk fenomen som er en av generell interesse innen sorpsjon (filter) og katalysatorteknologien. Vårt arbeid i denne forbindelse har omfattet studier av Cu-Cr-Ag impregnerte aktivkull til bruk i romfiltre. Røntgen diffraksjon undersøkelser viste at impregneringen krystalliserer med den følge at rjemisorpsjonskapasiteten (til gassen klorcyan) avtar. Det er utført undersøkejser av de aldrede kull angående forandring av poretextur, overflate, porefordeling, overflatetopographie, og krystallstrukturforandringer av imprcgneringer. Man har u.idersøkt a'dring i fuktig luft og i fuktig luft tilsatt ammoniakk. Matematiske modeller prosesstyring Instituttet bearbeider et flertall oppgaver for norsk industri som går ut på å utvikle beregningsmodeller for prosess-studier. Mindre energiforbruk, høyere produksjon og færre driftsstanser er gjernt de overordnede målene. De viktigste oppgavene som Instituttet har arbeidet med av denne art i 1975 skal nevnes: Beregning av strømningene i elektrolysecel- Ier og hvordan forskjellige geometriske, elektriske og magnetiske forhold påvirker disse. Beregning av temperaturforløp og -fordeling ved støping og herding for å se om prosesseringstiden kan minskes (produksjonen økes) eller for å finne kritiske soner. Studier av de mekaniske påkjenninger som vil oppstå i støpegods og anoder som en følge av temperaturfeltene. Bruk av prosess-simulatorer for å utvikle styrings- og reguleringssystem. "On-line" estimering av prosesstilstander som er vanskelig tilgjengelige for måling, ved hjelp av modell. Man har utviklet et system for datamaskinstyring av en røntgenfluorescens analysator. Denne er nå i automatisk drift og sparer kostbare laboratorieanalyser foruten at den gir svarene uten tidsforsinkelser. 11

13 Fig. 4. Fra framstillingen av treplastmaterialer. Instituttet har utviklet en generell programpakke kalt MULTEC for rcguleringstekniske problemstillinger. MULTEC kan brukes for prosess-simuleringer, og for syntese og studier av multivariable reguleringssystem. Denne pakken er foruten i Norge, også solgt til en større svensk bedrift til bearbeiding av egne problemstillinger og intern opplæring. Strålingskjemiske prosesser Arbeidet med strålingsteknisk produkt- og prosessutvikling, har i denne perioden hovedsakelig vært konsentrert om produkt- og prosessutvikling av trcplastmaterialer (Fig. 4). En prøveproduksjon av treplast for skiproduksjon er gjennomført, og dette har ledet til en samarbeidsavtale med A/S Treplast om produksjon av slike materialer. Det er utført måling av en rekke av treplastcns teknisk-fysiske egenskaper. 12

14 A nalysevirksom het Instituttet har i 1975 hatt en sterk økning i analyseoppdrag fra grube- og bergverksindustrien og industri tilknyttet denne. Oppdragene har omfattet analyse av geologiske prospe'.teringsprover i et antall på omkring hvorav er analysert på 25 elementer. I forbindelse med de geologiske prospekteringsprøvene er det blitt utfort bestemmelser fordelt på forskjellige elementer. Den eksterne oppdragsvirksomhet har også omfattet melodeutvikling og standardisering av driftsanalyser i bergverksog metallurgisk industri, unvcndelsestekniskc undersokclser og utvikling av atomabsorpsjons-, rontgen- cg optisk emisjonsspektrometriske analysemetoder. Oppdrag fra kjemisk industri har i 1975 omfattet bestemmelser av sporelementer i råvarer, finkjemikalier og katalysatormaterialer. For bergverksindustrien er det utført et betydelig antall bestemmelser av gull og enkelte andre sporelementer i forbindelse med prospekteringsvirksomhet. For bestemmelse av stopejern og andre metallstandarders sammensetning er det utfort systematisk krysskontroll ved bruk av flere prinsipielt forskjellige kjemiske og instrumentelle analysemetoder. For NILU er det utført analyse av svovel på luftmonitorcringsfiltre. Det er utført et utall analyser for Instituttets prosesskjemiske gruppe og A/S Megon & Co. som kontroll av råstoffer, prosessløsningcr og produkter. Det er innledet et bredt samarbeid med inncnog utenlandske institutter om opparbeidelse av geologiske standarder, analysemetoder og databehandling av analyseverdier. Det er registrert en betydelig økning i etterspørselen fra industri og offentlige institusjoner etter aktivcringsanalyser. En stor del av analysene gjelder forurensninger i luft, vann, jord og vegetasjon. Dette arbeidet har i vesentlig grad omfattet bestemmelser av tungmetaller som kvikksølv, selen, arsen, kadmium og antimon. Videre bor analyse av klorerte og bromerte hydrokarboner i vann og biologisk materiale i samarbeid med SI og industrien nevnes. Undersøkelsene av tungmetaller i humant vev har fortsatt i samarbeid med institusjoner innenfor den medisinske sektor. Et samarbeidsprosjekt med Rikshospitalet om kopper i forbindelse med leversykdommer er fullført i lopet av året. 13

15 6. Spesiell miljø- og ressursteknologi Undersøkelser av fortynning av tankvaskevann som slippes ut i kjølvannet fra skip, er utført i samarbeid med Norges Skipsforskningsinstitutt og har hatt som mål å danne grunnlaget for en "utslippsformel" i forbindelse med etablering av internasjonale regler for utslipp av tankvaskevann fra skip i åpen sjø. Programmet med snøtaksering fra fly basert på måling av naturlig gammastråling fra bakken omfattet vinteren rutinemålinger fra fly på 13 felter i Sør-Norge, fra Surnadal i nord til Røldal Suldal i sør. Målingene inngår som en del av et storre hydrologisk måleprogram, som ledes av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Utredninger er i gang for å kartlegge i hvilken grad isotopteknikk kan bli benyttet i forbindelse med oljevirksomheten på kontinentalsokkelen i Nordsjøen. Konkrete utviklingsprosjekter er utarbeidet, og metodestudier utføres i samarbeid med to norske bedrifter. Undersøkelsene omfatter i første rekke metoder for tilstandskontroll av rørledninger på havbunnen ("liggekomfort") og lekkasjedctektering i offshore olje- og gassledninger. En resipientundersøkelse er utført for å klarlegge om kloakkvann fra et utslipp i en fjord ville forurense en fjordbukt i nærheten, som blant annet ble benyttet til rekreasjonsformål. Et stabilt sporstoff ble dosert kontinuerlig i kloakken i løpet av ti døgn, og sporstoffkonsentrasjonen i vannprøver fra bukten ble bestemt ved hjelp av aktiveringsanalyse. Undersøkelsen viste at mindre enn 1% av kloakkvannet ville trenge inn i bukten ved normale vind- og værforhold. En s Tie vannføringsmålinger er utført i kommunale og industrielle avlopsnett i forbindelse med måling av utslipp av forurensninger og planlegging av rensetiltak. Vannføringsmålinger ved hjelp av isotopteknikk har vist seg å være meget nøyaktige og kan utføres i stort omfang med enkelt utstyr. Kvikksølvinnholdet i elektrolysecellene i en kloralkalifabrikk er bestemt ved hjelp av isotopfortynningsanalyse. Undersøkelsen utføres på rutinemessig basis og inngår som en del av driftsovervåkingen med hensyn til tap av kvikksølv fra prosessanlegget. 14

16 7. Grunnforskning i fysikk Lagring ni' hydrogen Hydrogen er blitt foreslått som en fremtidig energibærer. Konvensjonelle metoder for lagring av hydrogen er imidlertid for kostbare og tungvinte. Kn mulighet som nå blir undersokt er a lagre den i form av hydrider. Som særlig gunstige fremtrer hydrider av typen AB S H X hvor A er en sjelden jordart og B et 3 d-metall. Vi har som en innledende undersokelse talt for oss legeringer med sammensetning LaNi x og undersokt hydrogenopptak og strukturelle forhold. Gode absorpsjonsegenskaper synes å være knyttet til den heksagonale CaCu 5 -strukturen. Strukturundersokeher ved neutrondiffraksjon I samarbeid med forskere og studenter ved Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo, er en rekke ternære systemer av overgangsmctallenes forbindelser med arsen bli it undersøkt. Røntgenog susccptibilitetsmålingcr er blitt foretatt på Universitetet, mens neutrondiffraksjonsundersokelser er utfort på Kjeller. Særlig oppmerksomhet er blitt viet forandringen i de magnetiske og strukturelle forholdene hos Mn As ved substitusjon av Mn med andre 3 d-metaller. El samarbeid er også innledet med University of Mining and Metallurgy, Krakow, Polen, hvor vi har mulighet til å få utfort magnetiske målinger ved høye felt og lave temperaturer på de samme provene. Et fircsirkel neutrondiffraktometer til enkrystallundersokclser er bygget med stotte av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd og Nasjonalkomiteen for krystallografi. Instrumentet er utprovd og brukt i en strukturundcrsokelse av C 4 O 4 H 2 (kvadratsyrc). I samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo er det påvist at dette stoffet har en faseovergang med todimensjonal karakter. Et arbeid pågår for å studere eventuelle gitterdynamiske forandringer ved overgangen. Fig. 5. Firesirkel neutrondiffraktometer. Flytende krystaller Neutroneksperimenter på flytende krystaller fortsetter i samarbeid med forskere fra Riso, Danmark og fra Universitetet i Oslo. Med stotte i teoretisk arbeid er parameteren for orienteringsordenen for parazoxyanisol studert som funksjon av temperaturen i det nematiske område. Arbeidet på hydrodynamiske ustabiliteter fortsetter. Resultatene ble diskutert i et kurs om "Fluktuasjoner, ustabiliteter og faseoverganger" som ble arrangert på Geilo med NATO-stotte. Fisjonsfysikk I fisjonsfysikk er tidsfordelingen for utsendelse av gammakvanter etter spontan fisjon av 2S2 Cf studert med en ny metode. Tidsområde 10"' 4 1O~ 10 sek. etter fisjon ble undersøkt og gav grunnlag for slutninger om typen av kjemeoverganger i denne prosessen. 15

17 8. Generelle tekniske instituttfunksjoner Kursvirksomheten ved Rcaktorskolen har i 1975 vesentlig foregått innen områdene isotopteknologi og databehandling. I tillegg har d i ært holdt kurs med tilknytning til industrielle utviklingsoppdrag ved instituttet, og et kurs med tilknytning til grunnforskning i fysikk. For personell som arbeider innen nukleærmedisin og medisinsk-biologisk forskning har det vært arrangert kurs i grunnleggende måleteknikk innen feltet isotopteknologi. Liknende kurs har vært arrangert for studenter fra Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo, og for elever ved Fysiokjemikerskolene ved Rikshospitalet og ved Østfold Tekniske Skole. I løpet av året har det vært 134 deltagere ved denne type kurs på Reaktorskolen. I april ble et større internasjonalt kurs holdt på Geilo med økonomisk støtte fra NATO Scientific Affairs Division. Dette NATO Advanced Study Institute behandlet "Physics of Non-Equilibrium System: Fluctuations, Instabilities and Phase Transitions". Kurset hadde samlet 70 deltagere fra 14 nasjoner, også land utenom NATO var representert. "Proceedings" fra dette kurset foreligger allerede i bokform, utgitt av Plenum Pub. Corp., London. Reaktorskolen har i løpet av året arrangert 19 kurs i databehandling. Kursene behandlet både grunnleggende emner, videregående emner og spesielle emner i tilknytning til programutrustningen for RBKs dataanlegg Control Data CYBER-74. Deltakerne til kursene kom hovedsakelig fra institusjoner og bedrifter som gjør bruk av RBK-anlegget. Det har vært holdt 2 kurs for industrien i tilknytning til industrielle utviklingsoppdrag ved Institutt for Atomenergi. Deltakerne til disse kursene kom vesentlig fra prosessindustribedrifter i Norge, noen også fra andre forskningsinsti- tusjoner. Ett av kursene be.iandlet matematiske modeller for simulering av industrielle prosesser. I dette kurset behandlet man teknikker for å omsette prosesskunnskap til matematiske modeller, oversikt over numeriske løsningsmetoder og bruk av modeller ved simulering, konstruksjon av prosessopplegg og valg av driftsparametre. Øvelsene ble hentet fra elektrometallurgiske prosesser og oljcreservoir teknikk. Det andre kurset behandlet "datamaskiner i prosesstyring og datainnsamling". Dette kurset ble holdt ved Halden reaktoren. I kurset forsøkte man å omsette erfaringer fra datamaskinbaserte overvåkings- og styringssystemer på reaktoren til generell bruk i prosesstyring. Deler av reaktorens styringssystem og operatørkonsoll basert på farge TV skjermer (OPCOM-systemet) ble brukt til demonstrasjonsformål under kurset. Internt sikkerhetsarbeid De sikkerhetsmessige sider ved driften av Instituttets reaktorer og anlegg på Kjeller og i Halden overvåkes av Instituttets Sikkerhetsutvalg der arbeidet er fordelt på en rekke forskjellige undergrupper. Det har i 1975 ikke vært rapportert driftsforstyrrelser av betydning. Av spesielle saker som Sikkerhetsutvalgets undergrupper har vurdert, kan nevnes: Innsetting av nye brenselselementer i JEEP II og eksperimentalutstyr for nøytronfysikcrne og utstyr for metallurgene som har vært behandlet av reaktorsikkerhetsgruppen på Kjeller. Driften av HBWR, oppstarting av reaktoren etter vedlikeholdsperioder og vurdering av nye kjernekonfigurasjoner som har vært behandlet av reaktorsikkerhetsgruppen i Halden. 16

18 Strålingsovervaliing Alt personell ved IFA og de andre institusjonene på IF As omrade pa Kjeller - NILU, MRGON og SCANDPOWER - er utstyrt med persondosimeter. Dette felder også personer med midlertidige oppdrag på IFAs område. IFA personell som i sitt arbeid er utsatt for ioniserende stråling bærer i tillegg til hoveddosimcter andre spesielle dosimetrc som nøytrotuiosimeter, fingerdosimeter m.v. Slikt personell kontrolleres også rutinemessig m.h.t. eventuelle opptak av radioaktive stoffer ved helkroppsmålinger, urinanalyser og direkte måling på skjoldbruskkjertelen. IFA sender månedlige rapporter om persondosene til Statens institutt for strålehygiene (SIS). Journalene for 1975 viser at ingen persondoser har oversteget strålevernmyndighetenes grensedoser. Kontroll med utslipp av radioaktive stoffer fra Instituttets anlegg og overvåking av mulig forurensning i omgivelsene har fulgt det rutinemessige opplegget. Det har i 1975 ikke vært utslipp av radioaktive stoffer i noen mengder som kunne ha betydning i strålevernmessig sammenheng. Årsrapport om utslipp til atmosfæren og måling av radioaktivitet i omgivelsene, samt årsrapport med resultater fra målinger av radioaktivitet i Nitelva vil bli utarbeidet og oversendt Statens forurensningstilsyn, Statens Atomtilsyn, SIS og Norsk institutt for vannforskning. Ytterligere kartlegging av gamma bakgrunnsstråling ved instituttets anlegg på Kjeller og i Halden er gjennomført i Slike målingerer også blitt utført i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. En samling av disse måledata vil foreligge i rapportform i løpet av Overvåking av nukleære materialer Nukleære materialer i Norge er underlagt sikkerhetskontroll av Det Internasjonale Atomenergibyrå og OECDs Atomenergibyrå. Det alt vesentlige av de nukleære materialer i Norge befinner seg ved IF As anlegg. Etter avtale med Staten er IFA pålagt å forestå den interne sikkerhetskontrollen i landet. IFA tar seg derfor av alle praktiske oppgaver vedrørende sikkerhetskontroll og gir Staten råd i sikkerhetskontrollspørsmål..»i

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

Institutt for atomenergi VIRKSOMHETEN 1976

Institutt for atomenergi VIRKSOMHETEN 1976 Institutt for atomenergi VIRKSOMHETEN 1976 Institutt for atomenergi Årsmelding 1976 Innhold 1. Hovedlinjer for virksomheten 3 2. Personell og økonomi 4 3. Kjernekraft 6 4. Energiteknologi 10 5. Prosessteknologi

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE

Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE Informasjon fra Institutt for energiteknikk Høsten 1999 satte offentligheten søkelys på hva Institutt for energiteknikk på Kjeller slipper ut gjennom

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2015-11-01

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2015-11-01 Address: Cybernetica AS Leirfossveien 27 N-7038 Trondheim Norway Phone.: +47 73 82 28 70 Fax: +47 73 82 28 71 STUDENTOPPGAVER 2016 Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider:

Detaljer

Fureneset Velforening

Fureneset Velforening Fureneset Velforening Fureneset 48 5310 Hauglandshella Høringsuttalelse til utslippssøknad Hanøytangen. Dokumentkode 615106-RIGm- RAP-001 av 19 mai 2014 Viser til punkter i søknaden. Tabell 1.4: Velforeningen.

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

TEKMAR 2004. Trondheim 18. november. Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri

TEKMAR 2004. Trondheim 18. november. Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri TEKMAR 2004 Trondheim 18. november Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri V/Jonas S. Sandved, Statoil I&K FORMÅL: Statoil ønsker,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart Dette dokumentet gir veiledning til søknad om tillatelse til utslipp av radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall i henhold til 11 og 29 i forurensningsloven, jf. 4 i forskrift 1.11.2010

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

NYHETSBREV- APRIL OG MAI

NYHETSBREV- APRIL OG MAI NYHETSBREV- APRIL OG MAI Hva har skjedd? Sommeren nærmer seg, og det er tid for vårens siste nyhetsbrev fra TENK. Les videre om du har lyst til å vite hva som har foregått i prosjektet de siste par månedene!

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Oslo, STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE

Oslo, STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE Oslo, 30.09.2011 STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE Vi viser til mottatt høringsbrev på NOU 2011:2. Vår uttalelse knytter seg særlig til utvalgets forslag om å sende deler av det norske

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr U11) Bergvesenet Rapportarkivet 5(t Postboks3021. N-7441Trondheim Bergvesenetrapport nr 2439 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapportlokalisering. Gradering Kommer fra..arkiv Grong Gruber AS Ekstern

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Studentpresentasjon. Røros konferansen, 12.2.2016. Kunnskap for en bedre verden

Studentpresentasjon. Røros konferansen, 12.2.2016. Kunnskap for en bedre verden Studentpresentasjon Røros konferansen, 12.2.2016 Kunnskap for en bedre verden Trondhjems tekniske Læreanstalt Kunnskap for en bedre verden 2 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden Kunnskap

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.001.I.FMTE Saksnummer: 2014/225 Dato for kontroll: 05.02.14

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER Del 2 må fylles ut i tillegg til søknadsskjemaets Del 1. Etterspurt informasjon/dokumentasjon vedlegges søknaden. Vennligst

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet

Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet Ravema Ledende partner til nordisk verkstedsindustri En omfattende rasjonaliseringsprosess pågår kontinuerlig for å styrke den nordiske verkstedsindustriens

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SKI AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0213.0064.01 2012.134.I.FMOA 2012/22869 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Ski Auto AS

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet. Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering M-372 2015 VEILEDER Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Kristiansen Kontaktperson

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Beskyttelsesgasser til sveising

Beskyttelsesgasser til sveising Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen, sammen med bedre behandling og livsstilsendringer,

Detaljer

Vardø trafikksentral NOR VTS

Vardø trafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 013-11-19 Vardø trafikksentral Petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, Melkøya og Nordøstpassasjen oktober 013 Oljetransporter langs kysten i nord, oktober 013 Innledning Trafikksentralen

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5686/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2008 - SØKNAD OM TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/18 31.05.2018 Dato: 11.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/3247 Årsrapport strålevern 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Strålevernloven

Detaljer