Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan for. Tinn kommune. Politisk behandling

Transkript

1 Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet november 2012 Kommunestyret 18. desember 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 4 Rådmannens innstilling til budsjettvedtak økonomiplan Statsbudsjettet 7 3. Økonomiske mål Rådmannens kommentarer 18 Rådmannens kommentarer 18 Kommentarer til budsjett for enhetene Økonomisk analyse Vedlegg 59 A. Netto ramme pr. enhet 60 B. Rådmannens forslag til tiltak 64 C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag 69 D. Obligatoriske hovedoversikter 75 E. Oversikt over avgifter og gebyrer 82 - Oppholdsbetaling barnehage / SFO 84 - Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven 85 - Gebyrregulativ for saksbehandling av plansak og byggesak 86 - Gebyr for matrikkeltjenester I Tinn kommune 89 - Betalingssatser for vann, avløp, renovasjon og feiing Tilknytningsavgift vann og kloakk Gebyr avfallsmottak Satser for hjemmebaserte tjenester og øvrige betalingssatser pleie og omsorgtjenesten 116 Tinn kommune Side 2

3 - Betalingssatser knyttet til helsestasjonen 117 F. Selvkostberegninger 118 G. KOSTRA-analyse 120 Tinn kommune Side 3

4 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 1.Forord Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Formannskapet har budsjettmøte 15. og 16. november og fremmer innstilling til budsjett/økonomiplan for til kommunestyret, som til sist vedtar det endelige budsjettet 18. desember Rådmannens forslag til budsjett er basert på innspill fra de kommunale enhetene og politiske signaler gjennom året. Dokumentet er grunnlag for politikernes arbeid med budsjettinnstilling til kommunestyret. Rammene for budsjett/økonomiplan viser en noe svakere vekst enn det som ble lagt fram i fjor. Det er stort press på utgiftssiden. Disse forholdene gjør at det fortsatt er behov for innstramminger i årene framover. Rådmannen har beregnet at bemanningstilpasningene i perioden må fortsette for å ha tilfredsstillende styring med kommuneøkonomien. Budsjettet tar sikte på å videreføre kommunens tjenester justert for endringer i behov. Noen områder er også styrket i tråd med politiske vedtak bl.a. næringsarbeidet (reiselivsstilling) og teknisk enhet. Midler til sentrumsutvikling i Austbygde og til Rjukan torg videreføres. Dessuten foreslås det betydelige midler til kommunaltekniske anlegg, vedlikehold og maskiner på teknisk enhet. Budsjettet inneholder også bevilgninger til nærings- og utviklingstiltak. Budsjett/økonomiplan utarbeides i løpende priser. Økonomisk rammestyring for enhetene videreføres. Det presenteres et totalbudsjett for 2013 på 652,5 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 600,6 mill. kr og investeringene 51,9 mill. kr. I hele økonomiplanperioden skal det investeres for 165 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene i 2013 og hvert år i økonomiplanperioden. Kommunens lånegjeld vil øke fra dagens nivå på ca. 314 mill. kr til ca. 323 mill. kr i Det skal tas opp ca. 44 mill. kr. i nye lån i hele økonomiplanperioden. Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 2. november 2012 Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 4

5 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Rådmannens forslag til vedtak om budsjett 2013 og økonomiplan : Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2013 og økonomiplan og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for for hver enkelt enhet slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for på totalt kr 165,177 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg D 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Se vedlegg D. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2013 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av vedlegg E. 5. Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 6. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres for en enhet på 3 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Lånevedtak: 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 11,0 mill. kr i 2013, 11,0 mill. kr i 2014, 11,0 mill. kr i 2015 og 11,0 mill. kr 2016 til sammen 44,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Lånene tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. I tillegg kommer kommunens opptak av startlån. 8. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Tinn kommune Side 5

6 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Skattevedtak: 9. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 10. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Tinn kommune Side 6

7 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 2. Statsbudsjettet Statsbudsjettets forutsetninger relaterer seg til makroøkonomien og vil nødvendigvis ikke være representativt for den faktiske utviklingen i Tinn. Det angir imidlertid noen retninger som man må ta hensyn til i den økonomiske planleggingen. Kommuneopplegget for 2013 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2013 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2012, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5,25 og 6 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter på mellom 4,75 og 5 mrd. kroner. Veksten ble da på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i RNB Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås i forslaget til statsbudsjett til 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. på kommunene og 0,8 mrd. på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Skatteanslaget for 2012 for kommunesektoren samlet er som nevnt oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb Det innebærer at inntektsveksten i 2013 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2013 blir 4,1 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 2,3 mrd. kroner i 2013 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Tinn kommune Side 7

8 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Hva dekker de frie inntektene? Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 3 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Det skal da etter Regjeringens syn være rom for vekst i kommunale tjenester etter at demografi og pensjonskostnader er dekket. Det er også viktig å minne om at kommuneøkonomien i 2012 er betydelige styrket etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Skatteinntektene ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner ifm RNB Disse inntektene videreføres i I statsbudsjettet er skatteinntektene for 2012 oppjustert med ytterligere 2,6 mrd. kroner (engangsinntekt). Pris- og lønnsvekst (deflator) for 2012 er på samme nivå som i saldert budsjett I tillegg er det et potensial for bedre ressursutnyttelse i kommunene som kan gi rom for ytterligere vekst i tjenestene. Deflator I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer/tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Tinn kommune Side 8

9 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Disse kostnadselementene må således dekkes av veksten i frie inntekter. I kommuneopplegget for 2013 er deflatoren anslått til 3,3 pst. I dette anslaget ligger inne en anslått lønnsvekst på 4 prosent. Kommunesektoren er på vanlig kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. I rådmannens budsjettframlegg for 2013 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 328,364 mill. kroner, som er noe lavere enn det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 321,342 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 323,372 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 4,993 mill. kr eller 1,5 %. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2013 har i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2013 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2013-kr): (Alle tallene er oppgitt i kr) Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2013 Hele landet Tinn Innlemming tilskudd til kommunalt rusarbeid Innlemming driftstilsk. barnehage Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager, hel-/halvårsvirkning Omlegging av kontantstøtteordningen, helårsvirkning Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, hel-/halvårsvirkning Valgfag på ungd.trinnet, 2 skoletimer, helårsv av endr Valgfag på ungd.trinnet, 2 skoletimer, halvårsv av endr Nye plasser i statlige og private skoler Kulturskole-tilbud i SFO Uttrekk vergemåls-reformen Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av ø-hjelp Økt skjønnsramme i RNB2012 i forbindelse med naturskade* Omdisponering av midler fra kap. 571, post 64 til kap. 571, post 21* Sum *Alle oppgavekorrigeringer er gjort på kommunenivå, med unntak av de to siste postene, som er korrigert på landsnivå. Tinn kommune Side 9

10 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. Driftstilskuddet til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i For å ta høyde for utbetalinger knyttet til etterslep og klagesaker ble det bevilget midler til driftstilskuddet også i 2011 og Gjenværende bevilgning på 10,3 mill. kr blir overført til rammetilskuddet til kommunene i I 2013 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage: Omlegging av kontantstøtteordningen Nominell videreføring av maksimalprisen i 2012 og 2013 Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i 2012 og 2013 Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 med 92,7 mill. kr, og halvårsvirkningen av endringen i 2013 med 66,1 mill. kr. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten Merkostnaden for kommunene er beregnet til 72,1 mill. kr. Kommunene blir kompensert gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. Som følge av at elevtallet i statlige og private skoler øker reduseres kommunenes rammetilskudd med 23,3 mill. kr. Vergemålsreformen: Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. For kommunene innebærer det at overformynderiene blir avviklet, og at ansvar, oppgaver og finansiering av den lokale vergemålsmyndigheten blir overført til fylkesmennene. Det er anslått at kommunene bruker 103 mill. kr på vergemål i året. Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra 1. juli Det blir trukket ut 38,5 mill. kr frå rammetilskuddet i Dette betyr at kommunene, utover halvårseffekten, får beholde noen midler til mer- og etterarbeid etter 1. juli Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2013, blir det trukket ut 83 mill. kr fra rammetilskuddet til kommunene. Tinn kommune Side 10

11 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Helse- og omsorgstjenesten Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgns plasser i Det foreslås også å øke grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr Endring i finansiering - innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet Ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 ( ) Kommuneproposisjonen 2008 ble det besluttet at tilskudd til kommunalt rusarbeid skulle innlemmes i kommunenes inntektssystem fra I 2010 besluttet regjeringen å forlenge virketiden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, og det ble besluttet å videreføre tilskudd til kommunalt rusarbeid ut opptrappingsplanens planperiode. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra Se Grønt hefte, tabell B-k, kolonne 8. Samtidig ønsker regjeringen å styrke kompetansen og utvikle gode samhandlingsmodeller gjennom å omdisponere og videreføre 100 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid til følgende formål: økt rekruttering av psykologer i kommunene (20 mill. kroner over kap. 764, post 60); videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning (25 mill. kroner over kap. 763, post 61) og utprøving av samhandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterommet (55 mill. kroner over kap. 763, post 61). Midlene bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tinn kommune Side 11

12 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kr, og økes til 270 mill. kr i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kr av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester Ingen reelle endringer i regelverket. Kompensasjonsgraden videreføres på 80 pst. Innslagspunktet prisjusteres til kr (med da effekt for regnskapsført inntekt i 2012). Budsjetterte utgifter øker med 500 mill. kr til mill. kr pga forventet vekst i antall brukere og vekst i utgifter per bruker. I budsjetteringen av inntektene for 2013 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på kr (= kr x forventet årslønnsvekst for 2012 på 4 %). Skole Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Tinn kommune Side 12

13 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen foreslår at det innføres én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunenes merutgifter for høsten 2013 er beregnet til om lag 72 mill. kroner. Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 9 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2013 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 273 mill. kroner i 2013 knyttet til dette formålet. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. Kunnskapsdepartementet forslår derfor å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Det er foreslått å bevilge 58 mill. kroner over rammetilskuddet til formålet i 2013 (halvårsvirkning). Økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønnsog arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunale samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i Tinn kommune Side 13

14 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Samferdsel Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I samsvar med Klimaforliket, jf. Meld. St. 21 ( ) og Innst. 390 S ( ), foreslås det å sette av 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 265,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for Ordningen er nærmere omtalt under kap Særskilte tranporttiltak i Prop. 1 S ( ) Samferdselsdepartementet. Tinn kommune Side 14

15 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 3. Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet for hele økonomiplanperioden er disse målsettingene forsøkt hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyring i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Lånefinansiering/netto finansutgifter i% av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Tinn kommune Side 15

16 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditetsreserve Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Justert Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett Netto driftsresultat i % av driftsinntekter -1,38 % 3 % 3 % 3 % 3 % Lånefinansiering av nye investeringer 31,11 % 21,18 % 23,78 % 30,56 % 35,48 % Andel netto finanskost av driftsinntekter 2,35 % 2,32 % 2,32 % 2,50 % 2,71 % Nøkketallene for økonomiplanperioden viser at kommunen holder seg innenfor de økonomiske målene. Det er imidlertid noe økning i andel finanskostnader av driftsinntekter pga. låneopptak på 11 mill. kr hvert år i økonomiplanperioden. Dette vil påvirke netto finansposter noe i årene fremover i driftsregnskapet Det er også skapt handlingsrom ved å sikre at netto driftsresultat sørger for å dekke utgifter på investeringer ift. målsetning for økonomiplanperioden. Det skjer en gradvis økning i rente- og avdragsutgifter med tilsvarende utvikling av renteinntekter for økonomiplanperioden Tinn kommune Side 16

17 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Budsjettforutsetninger for 2013 og økonomiplanperioden Rådmannen legger frem et budsjett med 3,0 % i netto driftsresultat i Kommunens målsetting er å ligge mellom 3-5 %. Dette er for å sikre en buffer for fremtidig usikkerhet, samtidig som denne bufferen synliggjøres. Det er også alltid lurt å legge inn et visst rom for uforutsette utgifter. Ved budsjettering av inntekter har rådmannen lagt vekt på en realistisk budsjettering. Dette medfører at det er viktig å være oppmerksom på de usikkerhetene som ligger i de forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettet. Økonomiplanen blir utarbeidet i løpende priser og dette gir et mer realistisk bilde av hvordan kommuneøkonomien vil bli i forhold til de budsjettvedtak som gjøres. Dette fordi både inntekter og utgifter utvikler seg forskjellig. For inntekter der en fortsatt kan vente økning forutsetter en 2,5 % årlig vekst for hele økonomiplanperioden Dette er i tråd med Norges banks inflasjonsmål. Dette gjelder brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter og overføringsinntekter. Rentenivået påvirker både finansutgifter- og inntekter og det ligger en forutsetning om et rentenivå på 2,85 % i 2013, 3,12 % i 2014, og en gradvis økning i resten av økonomiplanperioden med 0,72 % i 2015 og Tinn kommune Side 17

18 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 4. Rådmannens kommentarer Konkrete mål for året 2013 og for økonomiplanperioden Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2013 økonomiplan ( fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen) Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Utviklingsmål: Næringsarbeid få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og klargjøre boligprosjekter. Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå Nødvendig beslutningsmyndighet. Nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 18

19 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Fjorårets budsjett og økonomiplan innebar en noe bedre kommuneøkonomi enn det som var varslet året før. Rammene for budsjett/økonomiplan som nå legges fram viser imidlertid noe svakere vekst. Dette skyldes bla. : Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,8 mill. kr med dagens elevtall, men først fra Vi har vært bekymret for at driftsstans i forbindelse med vedlikehold/oppgradering av Rjukanverkene har ført til redusert produksjon og dermed lavere naturressurskatt og eiendomsskatt. Kraftverkseier opplyser imidlertid at det til tross for driftsstans likevel ligger an til en normalproduksjon. Eiendomsskatten for kraftanleggene øker noe på grunn av hevet makstak. Svakere kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftinntekter reduseres. Det er fortsatt stort press på utgiftssiden: Pensjonsutgiftene øker i Det er fortsatt en høy lønnvekst anslått til 4 % og prisvekst utover dette. Kommunens tjenester videreføres hovedsakelig i henhold til driftsrammene fastsatt i økonomiplanen. Det foretas imidlertid noen justeringer. Disse rammene baserer seg på planen for bemanningsreduksjoner. Det gjøres korrigeringer av rammer der antall brukere endres f.eks. skoler, barnehager. Det er en del vedtak om nye tiltak som må tas inn i budsjettet/ økonomiplanen (bl.a næringsarbeidets organisering herunder reiselivsstilling, utviding av barnehager på Furuheim og Vesletun og styrking av teknisk enhet) Det ryddes plass til videre bidrag til utbyggingen i Gaustaområdet (snøkanoner). Mange av investeringsprosjektene fra 2012 er forsinket eller ikke gjennomført som forutsatt. Disse investeringstiltakene føres opp på nytt i investeringsprogrammet. Kommunens lånegjeld vil øke noe i økonomiplanperioden, det samme vil finansutgiftene. Det er tatt høyde for en viss renteøkning i slutten av økonomiplanperioden. Tinn kommune Side 19

20 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Disse forholdene gjør at det fortsatt er behov for innstramminger i årene framover, Rådmannen har justert nedbemanningsplanen til 25,5 årsverk i perioden for å ha tilfredsstillende styring med kommuneøkonomien. Av denne nedbemanningen blir 22 årsverk tatt i løpet av I arbeidet med budsjett/økonomiplan er kommuneplanen og hensynet til en forsvarlig styring av kommuneøkonomien på kort og lang sikt lagt til grunn. Dette gjør det nødvendige å prioritere, og rådmannen har fulgt følgende prioriteringsstrategi: 1. Nivået på kommunens tjenestetilbud endres for å kompensere for stagnerende inntekter/økt kostnadspress, frigjøre midler til drift av kommunens kjerneoppgaver og møte økende vedlikeholdsbehov. Ved endring av tjenestetilbudet tar en utgangspunkt i behovsendringer. Det må også legges til rette for bedret ressursbruk. 2. Gjennomføre nødvendige pålegg og vedlikeholdsbehov 3. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter med justering i forhold til merkostnader og gjennomføringstidspunkt. 4. Sikre midler til utviklingstiltak utover rein drift. 5. Vurdere eventuelt nye tiltak. Kommunens lovpålagte oppgaver eller kjerneoppgaver er i hovedsak knyttet til skoler/barnehager, pleie- og omsorg, helse- og sosialoppgaver samt kommunaltekniske tjenester (vann, avløp og renovasjon). Selv om dette er lovpålagte oppgaver, er imidlertid nivået på disse tjenestene ikke entydig lovregulerte selv om det er fastsatt kvalitetskrav i lovverket. Tinn kommune Side 20

21 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Bemanningsreduksjoner I fjorårets budsjett ble det vedtatt en nedbemanning på 32 årsverk i perioden Nedbemanningsplanen ble utarbeidet ved bruk av analyser som grunnlag for valg av hvilke tjenesteområder og enheter som fikk redusert bemanning. Rådmannen vil holde fast på den foreslåtte nedbemanningen i Det tas imidlertid bort 0,5 stilling på Øverland barnehage, mens rådmannens stab beholder 0,4 stilling til Dette har sammenheng med at kommunen overtar fullt ansvar for konsesjonskrafthåndteringen fra Tidligere har en hatt en avtale med Tinn Energi AS om dette. Denne avtalen opphører og oppgavene overføres fullt ut til rådmannen/rådmannens stab som dermed sparer utgifter. Det er da redusert med 22,1 årsverk fra Ved formannskapets behandling av økonomiplanen i fjor ble det gjort følgende vedtak: Miland Skole opprettholdes under forutsetning av at det er ønskelig fra foreldrenes side Det ble imidlertid ikke gjort endringer i tallene i økonomiplanen. Den nevnte bemanningsreduksjonen fra 2014 på 5 årsverk knyttet til Miland skole faller dermed bort. Fra 2014 reduseres det imidlertid med 3 årsverk på skolene på grunn av elever på Montessoriskolen. Foreløpig er denne reduksjonen ikke fordelt på de enkelte skolene, men ligger sentralt. Det er grunn til å tro at Atrå barne- og ungdomsskole må ta den største delen av denne inndekningen da det er de som avgir flest elever til Montessori. Rådmannen har i budsjettforslaget sitt utsatt videre nedbemanning fra Dette med bakgrunn i at Miland skole er skjermet. I tillegg skjermes eldreomsorgen, teknisk og brann for bemanningsreduksjoner. Bygging av ny barnehage skyves ut et år og den planlagte innsparingen på 2 årsverk i forbindelse med dette må tas i Nedbemanningsplanen justeres dermed til 25,5 årsverk i perioden Det foretas imidlertid også noen bemanningsøkninger: Furuheim øker sin bemanning med 1,5 årsverk for barnehageåret 2012/13. Det er opprettet en prosjektstilling for reiseliv knyttet til Rjukan næringsutvikling. Teknisk enhet får videreført de to ekstra ingeniørstillingene på bygg og VARområdet som tidligere var prosjektfinansiert. Disse stillingene finansieres nå ved å utnytte selvkostfinansieringen. Tinn kommune Side 21

22 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen følgende fordeling av bemanningsreduksjonene: Årsverk Sum Rådmannskontoret 0,0 Kommunens store avtaler 0,0 Næringsavdelingen 0,0 Rådmannens stab 1,0 0,4 1,4 Politisk kontor 0,0 Økonomienheten 1,0 1,0 Organisasjon 1,0 1,0 Lærlingeordningen 0,0 Sum sentralt tjenesteområde 0,0 2,0 1,0 0,0 0,4 0,0 3,4 Barnehager 2,0 2,0 Furuheim barnehage 0,0 Skibakkesletta barnehage 0,0 Dale Bakhus barnehage 0,0 Øverland barnehage 0,5 0,5 Bøen barnehage 0,0 Sum barnehager 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 2,0 2,5 Skoler 3,0 3,0 Rjukan barneskole 1,5 1,0 2,5 Miland skole 1,2 0,5 1,0 2,7 Hovin skole og barnehage 0,4 0,6 1,0 2,0 Atrå barne- og ungdomsskole 2,4 2,4 Rjukan ungdomsskole 1,0 1,0 2,0 Voksenopplæringen 0,0 Sum skoler 4,0 3,6 4,0 3,0 0,0 0,0 14,6 Tinn kommune Side 22

23 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Årsverk Sum Omsorg institusjoner 2,0 1,0 3,0 Omsorg hjemmetjenester 0,0 PU 0,0 Helse 3,0 3,0 Barnevern og PPT 0,0 Nav -Tinn, sosialtjeneste 0,0 Sum omsorg-, helse og sosialtjenester 0,0 5,0 1,0 0,0 0,0 0,0 6,0 0,0 Asylmottak 0,0 Plan og Landbruk 0,0 Kultur 0,0 Bibliotek 0,0 Renhold 1,0 1,0 Teknisk 0,0 Brann 0,0 Sum andre tjenester 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 Sum 4,0 11,6 6,5 3,0 0,4 2,0 25,5 Tinn kommune Side 23

24 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Kommentarer til budsjett for enhetene Fastsettelse av budsjettet/økonomiplanens økonomiske rammer Kommunens driftsinntekter gir rammene for budsjettet. Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring av kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene der en også hensynstar usikkerhet vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter). Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside om det blir budsjettsprekker/ kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat som minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Investeringsrammene Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre %. Lånefinansieringen kan da være %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Økonomisk rammestyring Økonomisk rammestyring ble innført som en prøveordning for Erfaringen med dette er gode og en bør videreføre denne styringsmodellen. Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2012: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres på 3 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Tinn kommune Side 24

25 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Enhetenes driftsrammer Tabellen under viser endringene i enhetenes driftsrammer fra justert budsjett 2012 til budsjettforslaget for 2013: Justert bud 2012 Økonomiplan 2013 Budsjett 2013 Endring kr. Endring %. Rådmannskontoret ,5 % Kommunens store avtaler ,0 % Næringsavdelingen ,9 % Rådmannens stab ,3 % Politisk kontor ,6 % Økonomienheten ,3 % Felles inntekter utgifter ,7 % Organisasjon ,0 % Lærlingeordningen ,5 % Furuheim barnehage ,4 % Skibakkesletta barnehage ,3 % Dale Bakhus barnehage ,6 % Øverland barnehage ,7 % Bøen barnehage ,0 % Rjukan barneskole ,7 % Miland skole ,0 % Hovin skole og barnehage ,1 % Atrå barne- og ungdomsskole ,2 % Rjukan ungdomsskole ,5 % Voksenopplæringen ,0 % PLO Institusjon ,2 % PLO hjemmetjeneste ,9 % PU ,6 % Helse ,1 % Barnevern og PPT ,6 % Nav -Tinn, sosialtjeneste ,2 % Asylmottak ,2 % Landbruk og Plan ,9 % Kultur og bibliotek ,0 % Renhold ,3 % Teknisk ,3 % Brann ,6 % Tinn kommune Side 25

26 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Det er vanskelig å sammenligne justert budsjett og de foreslåtte rammene for enhetene direkte på grunn av rammestyringen og tilføring/trekk av over/underskudd. En kan merke seg enhetene næring, politisk kontor, Furuheim barnehage, PU og teknisk får økt sine budsjetter. Rådmannens stab har også en økning, men dette må sees i sammenheng med endringer på kommunens store avtaler. En kan også merke seg at det er gjort noen større justeringer på noen enheter, Det gis en nærmere forklaring senere i budsjettdokumentet. Tinn kommune Side 26

27 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Investeringsplanen Rådmannens forslag til investeringsplan er følgende: tall i tusen BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Justert budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Total IKT skoler Konsolidert serverpark ERP - Lønns- og personalsystem Atrå ungdomsskole renovering Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Austbygda Sentrum Rjukan torg Solspeilet Gvepseborg kafe Kommunal jakthytte Handikapgarderobe Rjukanbadet Studentprosjekt Rjukan sentrum Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Lekeapparat barnehager Tekniske anlegg og maskiner Snøkanoner Div prosjekter 2012, avsluttes Sum investering Tinn kommune Side 27

28 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag FINANSIERING tall i tusen B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 Tot Bruk av lån Låneopptak Ubundet investeringsfond inkl. boligfond Disposisjonsfondet Overføring fra fylke Refusjon fra andre Overført fra drift Mottatt avdrag på utlån Momskompensasjon investering Sum finansiering Rådmannen har i sin budsjettskisse som ble presentert i formannskapet beregnet samlet investeringsramme i økonomiplanen på 147 mill. kr. fordelt slik: År Investeringsramme (mill.kr.) 35,0 37,0 37,0 38,0 Det som imidlertid forstyrrer bildet er at en rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2012 (eller tidligere) er blitt forsinket og må føres opp på nytt. Dvs. etterslepet fører til at investeringene blir større i 2013 og 2014 enn den beregnede rammen tilsier og at en vesentlig del av investeringene disse to første årene i realiteten ikke er nye prosjekter. Vi har følgende oversikt: År Investeringsprogrammet 51,9 46,2 36,0 31,0 Herav tidligere investeringer 39,2 0,2 0 0 Nye investeringer 12,7 46,0 36,0 31,0 Av de samlede investeringene i økonomiplanperioden på 165,1 mill. kr. skriver 39,4 mill. kr seg fra tidligere, ikke gjennomførte investeringer, mens 125,7 mill. kr. er nye investeringer. Tinn kommune Side 28

29 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Kan kommunens inntekter styrkes? Utviding av eiendomsskatten er en reell mulighet for å øke kommunale inntekter Tinn har i dag eiendomsskatt på verk og bruk, men har muligheter til å utvide denne til annen næringsvirksomhet, til boliger og fritidseiendommer. Inntektspotensialet kan ligge på mill. kr. pr. år dersom eiendomsskatt blir innført generelt for hele kommunen. Dette kan økes ytterligere dersom det gjøres nye investeringer i næringslivet. Det er imidlertid en del forhold en bør vurdere nærmere, bl.a. om en utviding av eiendomsskatten vil redusere investeringsinsentiver i kommunen og om dette virker negativt inn på nærings- og befolkningsutvikling. Rådmannen vil ikke foreslå utviding av eiendomsskatt på nåværende tidspunkt. En annen mulighet er å ta utbytte fra kommunale aksjeselskaper. I praksis vil dette si Tinn Energi AS. Tinn kommunestyre vedtok følgende utbyttepolitikk for Tinn Energi AS: «Det kan tas et utbytte på inntil 50 % ved et eventuelt overskudd fra regnskapsåret Utbytte skal øremerkes næringsutvikling.» Det kreves ikke utbytte fra de andre kommunale selskapene Rådmannen har ikke budsjettert med utbytte, dette kan evt. vurderes for å styrke innsatsen til næringsutvikling. I tillegg må en vurdere om ytelser til kommunens innbyggere og næringsliv kan opprettholdes på dagens nivå. Kommunen overfører bla. betydelige beløp til Rjukanbadet, Rjukan idrett, visitrjukan, arrangementer og til lag og foreninger. Dessuten har kommunen flere tilskuddsordninger. Tinn kommune Side 29

30 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Sentralt tjenesteområde Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Det er/skal nedbemannes med 3,4 årsverk på dette tjenesteområdet i økonomiplanperioden. Dette betyr at en må finne andre måter å løse oppgavene på og noen arbeidsoppgaver må også fjernes. I tillegg endrer behovene seg. I Kongsbergregionen legges det til rette for tjenestesamarbeid på flere områder. Dette er nødvendig for å kunne motstå trykket på en endret kommunestruktur og kommunesammenslåinger. Ambisjonen er å opprettholde Tinn som en egen kommune, men da er en helt avhengig av å samarbeide med andre for å løse oppgaver og ha en rasjonell drift. Det arbeides konkret med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette. Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon, økonomi, lønn og- personal med mer. På reiselivssida rettes samarbeidet i større grad mot Vinje. Lærlinger Tinn kommune har i dag et vedtak om å ha 8 lærlinger totalt (4 nye hvert år) Vi har klart å ta inn opp til 10 innenfor den økonomiske ramma vi har. I tillegg har kommunen 3 lærlinger med ytelse fra NAV slik at det samla antall lærlinger innenfor Tinn kommune er 13 i Det er faktisk over forventningene fra fylkets opplæringskontor, som ønsker at kommunene skal ta inn 1 lærling pr innbygger pr. år. For Tinn kommune vil det bety 6 nye lærlinger pr år; til sammen 12 lærlinger i 2- årsperioden. Tinn kommune Side 30

31 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Næringsarbeidet Kommunestyret gjorde i juni 2012 vedtak om næringsarbeidet i kommunen som bl.a sier følgende: Næringsarbeidet med Hydro avsluttes. Næringsarbeidet skal fortsatt organiseres i Rjukan Næringsutvikling AS og Rjukan Næringsbygg AS som fusjoneres til et heleid kommunalt selskap. Det skal arbeides med en samlokalisering av næring, reiseliv og eventuelt kultur. Kommuneplanen og næringsplanen skal være styrende både for næringsapparatet og kommunens øvrige organisasjon når det gjelder næringsutvikling. Strategisk næringsplan følges opp med en handlingsplan som legges fram til budsjettbehandlingen hvert år. Arbeid overfor eksisterende næringsliv skal styrkes. Stilling som reiselivsansvarlig i Tinn kommune opprettes. Rådmannens budsjettforslag følger opp kommunestyrets vedtak. Det er avsatt midler til reiselivsstillingen i tillegg til midler for å følge opp strategisk næringsplan. Formannskapet får seg forelagt forslag til handlingsprogram i en egen sak. Tilskuddsordningen til eksisterende næringsliv videreføres med en bevilgning på kr i økonomiplanperioden. Det ligger også inne kr pr. år på rådmannens store avtaler som skal benyttes til spesielle behov for rådgivning i næringssaker bla. juridisk. Evt. utbytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har ikke budsjettert med dette. Boligbygging En av de sentrale målsetningene for kommunen er få i gang boligbygging i kommunen. Det er en rekke tiltak som er aktuelle både i forhold til å tilrettelegge tomteområder og stimulere i form støtteordninger. Konkret er klargjøring av billagstomta i Rjukan sentrum aktuelt. Det vil trolig være behov for kommunen å finne en alternativ plassering av Tinn Billag og området ved Rjukan stasjon peker seg ut som aktuell lokalisering av ny rutebilstasjon. Det har også vært spørsmål om å vurdere stimulanseordninger som å utvide ordningen med tilskudd til ungdommer også ved kjøp av leiligheter og at Tinn kommune kan kjøpe gjennomgangsleiligheter. Dette vurderes i egen sak som kommer opp parallelt med budsjettbehandlingen. Tinn kommune Side 31

32 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Det er også tatt initiativ til boligprosjekter f.eks. på Sportsplassen i kombinasjon med utbygging av forretninger. Rådmannen har satt av ca. 2,2 mill kr. i 2013 og ca. tilsvarende beløp de kommende årene som kan vurderes brukt i denne sammenheng. Klimaplan - vanndirektivet Det er avsatt kr pr. år til oppfølging av den vedtatte klimaplanen. Det er også avsatt midler til prosjektet med innføring av EUs vanndirektiv i øst Telemark vannområde. Dette prosjektet styres fra Tinn. Politisk kontor Det avsettes kr på formannskapsposten. Det avsettes videre kr til utgifter ved stortingsvalget i Overformynderiet Overformynderiet blir statlig fra Andre tiltak Etableringspris for ungdom videreføres med kr pr. år Det er avsatt kr pr. år til kompetanseutviklingstiltak Det er avsatt kr pr. år til Saman om ein betre kommune. Det gis tilskudd til elevbedrifter i lys av entreprenørskapssatsingen Tilskudd til Rjukanbadet videreføres på 2012 nivå med 3,0 mill. kr pr. år. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på 2012 nivå i samsvar med avtale. I dette ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr pr. år som kom i Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr i Dette videreføres i økonomiplanperioden. I tillegg bevilges kr til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i 2013 og hvert år framover. Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Dette videreføres i økonomiplanperioden. Det bevilges kr hvert år til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr pr. år. Tinn kommune Side 32

33 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen. Det bevilges midler til anskaffelse av IKT plattform for lønns- og personal/ økonomisystem. Dette muliggjør tjenestesamarbeid mellom kommunene. Utviklingstiltak Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få Rjukan inn på Unesco s verdensarvliste. Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene er følgende: Budsjett Budsjett Økonomiplan i faste 2013-priser Konsesjonskraftsinntekter SUM Utviklingstiltak Utviklingstiltak Oppfølging av næringsplan Øst Tel. Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Bevaringsplaner - veil.matr Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilsk. til driftsb. i landbruket Turistvegprosjekt " Gaustatoppen Turistrute" Fjellbussen - Tilskudd SUM Utviklingstiltak Tinn kommune Side 33

34 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Skoler Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Befolkningsprognosene for grunnskolen viser at antall barneskoleelever går ned, det kan dreie seg om nedleggelser av inntil 5 klasser (grupper) dersom prognosene slår til. I tillegg til dette vil den private Montessoriskolen i Tinn trekke elever fra de offentlige skolene, for inneværende skoleår har Montessoriskolen 26 elever. Ungdomskolene og videregående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag framover. Dette får konsekvenser for bemanningen på skolene og innebærer reduksjon av ytterligere 7 årsverk i økonomiplanperioden. Det er et mål å organisere og sette kommunens skole- og barnehagetilbud i stand til å møte framtida på en bærekraftig måte. Kommunestyret vedtok i fjorårets budsjett ikke å vurdere skolestrukturen. Det er store opprustnings- og vedlikeholdsbehov både på Rjukan ungdomsskole, Atrå ungdomsskole. Miland og Hovin skoler. Det forutsettes oppgradering av disse skoleanleggene. Det er et mål å bedre skoleresultatene. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Skolene og i særdeleshet barneskolene får på grunn av synkende elevtall reduksjoner i sine budsjettrammer. I tillegg trekkes kommunen kr pr. elev som går på Montessoriskolen, på grunn av telletidspunkt skjer dette først i Med dagens elevtall utgjør dette trekket 1,8 mill. kr. pr. år eller tilsvarende 3 årsverk. Skolene nedbemannes med 4 årsverk i 2013 og ytterligere 3 årsverk fra Skolestrukturen endres ikke Det avsettes midler til IKT i skolene Vedlikehold av ungdomsskolene vurderes innen for midler avsatt til vedlikeholdsplan Det avsettes 21 mill. kr. til renovering av Atrå ungdomsskole i 2015/16. Prosjektering gjennomføres i Tinn kommune Side 34

35 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Barnehager Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Det er av flere grunner nødvendig å vurdere barnehagestrukturen i økonomiplanperioden. Prognosene for antall førskolebarn er stabile eller lavt synkende fra En ser likevel en dreining i etterspørselen etter plasser, med større søkning til barnehagene i Austbygda og Atrå, og redusert søknad og til dels overkapasitet i barnehagene på Rjukan. Dette gjør at barnehagetilbudet i Austbygda og Atrå utvides. Furuheim barnehage utvides til 3 avd. barnehage foreløpig for barnehageåret 2012/2013. Vesletun barnehage i Atrå er en privat barnehage og denne utvides med en avdeling fra inneværende barnehageår noe som utløser en økning i det kommunale tilskuddet til barnehagen på 1,2 mill. kr. fra Det legges ellers ikke opp til reduksjon i antall barnehageplasser. Bygging av ny barnehage på Rjukan forskyves et år og planlegges å stå ferdig til barnehageåret 2015/2016. Da legges Dale bakhus og Bøen barnehager ned. En helt ny barnehage vil gi bedre ressursutnyttelse samtidig som vi får moderne og framtidsretta barnehageanlegg. Ved prosjektering må en ta stilling til dimensjoneringen av den ny barnehagen i lys av endringen i antall barn og dermed etterspørselen etter plasser. En ny barnehage er kostnadsvurdert til ca. 30 mill. kr. som er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det forutsettes en innsparing på to årsverk i 2016 som følge av dette. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Samlet sett videreføres barnehagenes driftsnivå fra 2012 til Tinn bruker mye på barnehager i forhold til andre kommuner. Dette skyldes imidlertid at brukerne betaler lite for barnehageplass bla. ved svært gode rabattordninger og inntektsgraderte barnehagesatser. Bemanningsmessig og i forhold til drift er imidlertid utgiftsnivået på et mer normalt nivå. Rådmannen har foreslått å redusere med 0,5 årsverk i Øverland barnehage grunnet lavere barnetall. Utover dette er det ikke foreslått nedskjæringer i bemanningen. Tinn kommune Side 35

36 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Helse, PU, Pleie og omsorg Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Oppdaterte befolkningsprognoser fra 2012 viser at antall personer eldregruppen er i tråd med det som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år reduseres betydelig fram mot Tallet på unge eldre øker i denne perioden, men noe svakere enn i tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge før etter 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. I neste økonomiplanperiode, fra 2016, må en derfor forberede seg på å møte eldrebølgen som slår inn i Tinn etterhvert, noe som vil kreve ressurser til utbygging av disse tjenestene. Noen midler til disse satsingene må skaffes ved effektivisering og omprioritering av ressurser, men trolig må det skaffes nye inntekter om en skal lykkes. Agenda Kaupang har hatt en grundig gjennomgang av disse tjenesteområdene og rådmannen forutsetter at deres rapport og den vedtatte helse- og omsorgsplanen legges til grunn for den videre planleggingen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen startet opp fra Kommunen fikk ved denne reformen et finansieringsansvar for sykehusinnleggelser og utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Det kommunale tilbudet med akuttplasser skal også bygges opp. Tinn kommune har fått 9,9 mill. kr. i rammetilskuddet for å dekke sin andel av sykehusinnleggelser og utgifter til utskrivningsklare pasienter. Denne bevilgningen består av 8,2 mill. kr. fordelt utfra såkalte objektive kriterier basert på befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester. Statistikkene viser imidlertid at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydelig større enn det beregna behovet. Tinn har i en overgangsperiode fått et kompensasjonstilskudd på grunn av dette. Kompensasjonstilskudd til samhandlingsreformen skal gjelde i 3 år fra 2012 dvs. det blir tatt bort i Dette er en overgangsordning for kommuner som har «overforbruk» av sykehusinnleggelser i forhold til landsgjennomsnittet. Kompensasjonstilskuddet utgjør 1,7 mill. kr. i Det forutsettes at kommunen reduserer sykehusinnleggelsene til normalt nivå i løpet av disse 3 årene hvis ikke må kommunen betale «overforbruket» av egne midler. Tinn kommune Side 36

37 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Tallene for 2012 så langt viser at midlene kommunen har fått til samhandlingsreformen omtrent vil strekke til når vi inkluderer kompensasjonstilskuddet, men det er ingenting å gå på. Dersom de tildelte midlene blir for små og må det tilleggsbevilgninger til utover det som er lagt inn i budsjettet. Pasientgrunnlaget for lokalsykehuset vil reduseres og de må finne nye bein å stå på. Tinn samarbeider med Hjartdal, Notodden og Sykehuset Telemark for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Tinn har som eneste kommunen i Telemark fått midler til å etablere akuttplasser. Disse blir etablert på Rjukan sykehus i Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Omsorgsenhetene er store og har mange ansatte. Det legges opp til bemanningsreduksjon på 1 årsverk i 2013, men deretter skjerming av bemanningen. Bemanningsreduksjonen tas på institusjonene, hjemmetjenestene blir skjermet. Driftsrammen for institusjonstjenestene reduseres som følge av dette. Det varsles om økt kostnadspress i forhold til omsorgslønn og ordninger med brukerstyrt personlig assistent. Rådmannen har ikke økt disse budsjettene og det er heller ikke lenger avsatt noen buffer i budsjettet til å møte dette. Helsetjenestene Tidligere øremerkede midler til kommunalt rusarbeid blir nå innlemmet i statlig rammetilskudd. Den andelen som gjelder Tinn kommune blir tilbakeført til helsebudsjettet med kr fra Tinn kommune Side 37

38 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Barnevern og PPT Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Barnevern Det meldes om stort kostnadspress på barneverntjenestene bl.a på budsjettene til fosterhjemsplasseringer. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene. Det ligger heller ikke lenger noen buffer i budsjettet til dette.. Asylmottak Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Asylmottaket drives etter avtaler (3 år pluss 2 års opsjon) med UDI. Nåværende driftsavtale gjelder i utgangspunktet til , men UDI har benyttet opsjon til forlengelse ut Det er imidlertid en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 år. Driftsavtaler er gjenstand for anbudskonkurranse. Det er stor slitasje på bygningen og dette vil kreve økt vedlikehold. Kultur og Bibliotek Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Det foreslås ikke bemanningsreduksjoner på Kultur og bibliotek. Det er lagt inn kr til kulturskoletilbud i SFO i tråd med statsbudsjettet Plan og Landbruk Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tilskudd til driftsbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet hvert år i økonomiplanperioden. Det er lagt inn kr som kommunens andel til Vidda Vinn prosjektet som deretter avsluttes. Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger, særlig med hensyn til Verdensarven. Betalingssatsene for kart og oppmåling får en økning på 3 % hvert år i økonomiplanperioden. Byggesaksgebyrene øker ikke. Tinn kommune Side 38

39 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Renhold Renhold har en meget god og effektiv drift og har redusert sin bemanning fortløpende. Teknisk Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Organisering av teknisk enhet Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang av av teknisk enhet som viser at det mangler kapasitet og kompetanse for å kunne ivareta oppgavene innenfor det kommunaltekniske området. Manglende gjennomføring av vedtatte prosjekter viser at det er falskehalser i teknisk enhet. Rådmannen gjør i dette budsjettforslaget grep for å bedre denne situasjonen i tråd med konklusjonen fra organisasjonsgjennomgangen.. Drifts- og vedlikeholdsbehov Det er spilt inn store opprustning- og vedlikeholdsbehov knyttet til kommunal bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg. Det er avsatt betydlige beløp til vedlikehold, kommunale veier og bruer, sentrumsutvikling, vannforsyning, avløp, renovasjon, tekniske anlegg og maskiner i rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan. Mange av disse bevilgningene er satt opp som rammebevilgninger og det må foretas en nærmere prioritering av disse midlene. Det er naturlig at Samfunns og miljøutvalget gir nærmere innstilling til hvordan disse rammebevilgningene skal prioriteres. Det er en bekymring for at vedlikeholdsprosjektene ikke blir gjennomført selv om midler er bevilget. Renovasjon Den nye renovasjonsordninga ble iverksatt fra Denne baserer seg på en henteordning med betydelig bedre kildesortering. Det er et mål at gjenvinningsgraden for avfall produsert i Tinn økes fra dagens 35 % til 75 %. Den nye ordningen skal gjelde både husholdningsabonnenter og hytteabonnenter. Det blir fortsatt 2 gjenvinningsstasjoner; på Mårvik og Rjukan. Mårvikmogen ble lagt ned som søppeldeponi fra Renovasjonsordning for husholdningsabonnentene ble satt i drift fra Innføring av forsøksordningen for hytterenovasjon er satt i gang med prøvepunkter med sortering av 3 fraksjoner. Tinn kommune Side 39

40 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Det er imidlertid behov for betydelige investeringer innen renovasjonsområdet. Dette er knyttet til gjenvinningsstasjonen på Mårvik og sikring og etterdrift av deponiet der. Det er også behov for utskifting av renovasjonsbeholdere og bedre tilrettelegging av hytterenovasjonen bl.a. i Gaustaområdet. Derfor er det lagt inn betydelige bevilgninger på investeringssida i økonomiplanen. De nærmere prioriteringene må vurderes av Samfunns- og miljøutvalget. Renovasjonsutgiftene skal betales av abonnentene og en forutsetter at renovasjonsavgiftene i gjennomsnitt økes med 9 % hvert år i økonomiplanperioden. Dette er en mindre økning enn tidligere forutsatt. Renovasjon er også et område som ligger til rette for samarbeid. Utredninger om et mulig samarbeid om dette er i gang i Kongsbergregionen. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Ingeniørstillinger Det er tatt høyde for at teknisk enhet får godkjent i alt 3 ingeniørstillinger i tillegg til enhetsleder (teknisk sjef). Dette betyr at de to ingeniørstillingene som tidligere var prosjektfinansiert nå finansieres over driften. Kommunalt vedlikehold Det signaliseres at det er store vedlikeholdsbehov i kommunen. Rådmannen har økt avsetningene til vedlikeholdsplan fra 3 mill. kr. i 2011 til 4,5 mill. kr. i 2012 og 2013 og hvert år videre i økonomiplanen, i alt 18 mill. kr. I tillegg avsettes det midler til reasfaltering på kr. 2,5 mill. pr. år i teknisk enhet sitt driftsbudsjett. Det er også foreslått årlige bevilgninger til fornying av maskinparken på teknisk enhet med 2 mill. kr. pr. år fra 2013 i alt kr. 8 mill. i økonomiplanperioden. Etterslep på utbyggingsprosjekter En rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2012 er blitt forsinket. Etterslepet er betydelig og betyr som nevnt forskyvninger i framdrift. I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til infrastrukturtiltak: Torget er en stor satsing i økonomiplanperioden Det er avsatt en ramme på 18,75 mill. kr. til dette og ferdigstilling blir nå utsatt til 2014/15. Det legges opp til en arkitektkonkurranse som gjennomføres vinteren Solspeilet forutsettes ferdig i Midler til tiltak i Austbygde sentrum må føres opp igjen i Tinn kommune Side 40

41 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Det er satt av midler til rassikring og trafikksikring i økonomiplanen. Brannsikring av kommunale bygg må sees i sammenheng med økning av vedlikeholdspostene. Det er avsatt kr 10 mill. kr. til reasfaltering av kommunale veier i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det skal investeres i alt ca. 51 mill. kr i vann, avløp og renovasjon i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes 2 mill. hvert år fra 2013 til tekniske anlegg og maskiner, - i alt kr. 8 mill. i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes midler til å bedre akseltrykket på Mæland bru (brua ved Kirkesvingen). Renovasjonsavgiftene får en økning på 9 % hvert år i økonomiplanperioden. Slamavgiftene reduseres med 11 % hvert år i økonomiplanperioden. Vannavgiftene får en økning på 13 % hvert år i økonomiplanperioden. Avløpsavgiftene øker ikke i økonomiplanperioden. Brann og feiervesen Feieavgiften får en økning på 13 % hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak som ikke har fått plass i rådmannens budsjettforslag Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Fra kommunens enheter ligger det en liste på driftstiltak som til sammen utgjør ca. 35 mill. kr. i økonomiplanen, herav ca. 16 mill. i 2013, som ikke er tatt inn rådmannens budsjettforslag. Tilsvarende liste for ikke medtatte investeringsprosjekt er ca. 13 mill. kr. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også svært mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men mange av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjett Tinn kommune Side 41

42 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 5. Økonomisk analyse I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2013 er på 652,5 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 600,6 mill. kr og investeringene 51,9 mill. kr i I hele økonomiplanperioden skal det investeres for 165,1 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftsinntektene i Kommunens lånegjeld vil øke fra dagens nivå på ca. 314 mill. kr. til ca. 317 mill.kr Utviklingen i folketallet Nye prognoser fra 2012 for innbyggertall viser en noe svakere befolkningsutvikling enn tidligere antatt. Folketallet i Tinn kommune var 5982 pr De nye prognosene sier at folketallet skal ytterligere ned til i 2018 for så å vokse svakt. Folketallet er beregnet til 6005 i Kommunens fremtidige økonomiske situasjon er avhengig av en rekke kritiske faktorer. Utviklingen i næringsliv og befolkning henger nøye sammen og begge påvirker kommunens viktigste inntekter. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Befolkningssammensetningen er også er en viktig faktor for beregning av rammetilskudd. Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Ved opprettelse av privat skole Montessoriskolen - gis det trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,8 mill. kr med dagens elevtall, men først fra Tinn kommune Side 42

43 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Justert Økonomiplan Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på eiendom Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Departementets vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh. For eiendomsskatteåret 2013 blir det en ytterligere økning med 11 %, som innebærer at maksimumsgrensen økes til 2,74 kroner per kwh. Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Det har vært driftsstans i forbindelse med vedlikehold/oppgradering av Rjukanverkene. Kraftverkseier opplyser imidlertid at det til tross for driftstans likevel ligger an til en normalproduksjon. Naturressursskatten justeres derfor ikke. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2012 til 2013 og konsesjonsavgiftene vil deretter stå fast i ytterligere 5 år. Skatt på inntekt og formue økes med 2,5 mill. kr i Det er signalisert i statsbudsjettet en økning på 5,2 % i gjennomsnitt for landets kommuner. Tinn kommune følger ikke ikke landsgjennomsnittet, og vil ikke få samme vekst. Befolkningsutviklingen i Tinn kommune som dessverre er negativ har stor betydning på skatteinntektene. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra Kommunen omsetter nå selv all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Svakere kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftsinntekter reduseres. Tinn kommune Side 43

44 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Kommunale betalingssatser Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 13 % pr. år i hele økonomiplanperioden Økning kommunale avgifter på renovasjon er 9 % pr. år i hele økonomipl.perioden. Ingen økning av avgifter på avløp i økonomiplanperioden Reduksjon slamavgiftene med -11 % pr. år i hele økonomiplanperioden Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3 % pr. år i hele økonomiplanperioden Ingen økning av byggesaksgebyr i hele økonomiplanperioden Økning av feieravgift med 13 % pr. år i hele økonomiplanperioden Det foreslås ingen endring vedr betalingssatsene barnehage og SFO. I vedlegg E finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i I vedlegg F finnes selvkostanalyser basert på rådmannens budsjettforslag. Tinn kommune Side 44

45 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det har vært høyt lønnsoppgjør i 2012, og det er signalisert i statsbudsjettet for 2013 en årslønnsvekst på 4 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i årene som kommer. I budsjettet for 2013 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for enhetene som ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan. I rammene til enhetene ligger det inne en lønnsvekst på 3 % og prisvekst på 2,5 % for I ligger det inne en lønns- og prisvekst på 2,5%. Det er kommet inn mange ønsker om nye drifts- og investeringstiltak. Det er lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte prosjekt og foreslåtte nærings- og utviklingstiltak.. Skal det tas høyde for nye drifts -og investeringstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % ,0 % Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0 % i 2013 og for den resterende del av økonomiplanperioden. Det negative netto driftsresultatet for 2012 på 1,36 % skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l der bruk av egenkapital ( disposisjonsfond) er finansieringen. Tinn kommune Side 45

46 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Samlede investeringer 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 83,7 51,9 46,3 36,0 31, Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2013 er på 51,9 mill.kr. og i hele økonomiplanperioden 165,2 mill. kr. Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR-sektoren, Rjukan Torg og Austbygde sentrum. Tinn kommune Side 46

47 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Driftsbudsjettet for 2013 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring kr Skatt på inntekt og formue ,03 % Rammetilskudd ,58 % Skatt på eiendom ,67 % Andre direkte eller indirekte skatter ,36 % Andre generelle statstilskudd ,63 % Sum frie disponible inntekter ,99 % Netto finansutgifter ,08 % Netto avsetninger ,93 % Overført til investeringsregnskap ,00 % Til fordeling drift ,39 % Sum fordelt til drift ,39 % Merforbruk/mindreforbruk Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 429,829 mill. kr. og midler til fordeling drift på 397,8 mill. kr. Dette er en reduksjon på 9,754 mill. kr eller- 2,39 % fra justert budsjett Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 26,1 mill. fra 2012 til Årsak til endring er; i 2012 brukes det mer av fond enn hva som blir avsatt i driftsbudsjettet, mens i 2013 blir det avsatt midler som skal brukes til investeringer og ikke til kostnader i driftsbudsjettet. Tinn kommune Side 47

48 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,91 % Kjøp av varer og tjenester ,65 % Overføringer ,20 % Avskrivninger ,00 % Fordelte utgifter ,02 % Sum driftsutgifter ,76 % Brukerbetalinger ,55 % Andre salgs- leieinntekter ,01 % Overføringer med krav om motytelse ,29 % Overføringer ,00 % Avskrivninger ,00 % Sum driftsinntekter ,51 % Netto driftsutgifter ,39 % Sum fordelt til drift ,39 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i 2012 og Sum fordelt til drift reduseres med 9,754 mill.kr til 397,8 mill. kr i Inntektene i drift reduseres med 0, 9 mill. kr eller -0, 51 % og utgiftene reduseres med 10,5 mill. kr. eller -1,76 %. Inntekter: Inntektsreduksjon kommer hovedsakelig som følge av reduksjon i kommunale avgifter, samt reduksjon i refusjoner og konsesjonkraftinntektene. Utgifter: Årslønnsveksten fra 2012 til 2013 er beregnet til 4,0 % i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. At lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter bare kun øker med ca. 9,781 mill. kr. eller 2,91 % har sin forklaring i bemanningsreduksjonen som skal foretas i Tinn kommune Side 48

49 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Kjøp av varer og tjenester reduseres med 4,408 mill. kr. Årsak til reduksjon er nedjustering av driften. Reduksjon i posten overføringer, skyldes at engangstilskudd som er vedtatt i 2012, ikke er videreført i Overskudd/underskudd enhetene fra 2011 ligger også i 2012 på overføringer. Denne posten er heller ikke videreført i Økonomiplanperioden tall i tusen Frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger Overført til investeringsregnskap Til fordeling drift I 2013 reduseres driftsnivået til 397,8 mill. kr, fra 407,642 mill. kr i 2012 Frie disponible inntekter øker, samtidig som netto finansutgifter øker Det er også ansatt midler til investeringer på fond. Med disse forutsetninger, reduseres fordeling til drift. For årene vil fordeling til drift nominelt øke svakt, men tar en hensyn til lønns- og prisvekst blir det en reell nedgang. Tinn kommune Side 49

50 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Følgende prognose for utviklingen i kommunens disponible fondsmidler er utarbeidet med grunnlag i rådmannens budsjettforslag: Tall i mill kr år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 år 2016 Bundne driftsfond Disposisjonsfond Kraftfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond År 2012 på disposisjonsfond er tall inkludert budsjettjusteringssak, der det ligger forslag på nedjustering av bevilgninger. Disse bevilgningene er flyttet til år 2013 Tinn kommune Side 50

51 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Barnevern Næring, kultur og bibliotek NAV Asylmottak Kommunes store avtaler, felles innt./utg. Helse og omsorg Rådmann, politisk kontor og støttenheter Plan og landbruk, teknisk, brann og renhold Skoler og barnehager, VO Tinn kommune Side 51

52 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Lønn Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 60 % 58 % 61 % 60 % 60 % 60 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 61 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen vil gå ned til 60 % i 2014 som deretter holder seg på tilsvarende nivå i resten av økonomiplanperioden. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Avsetning. Lønn Totalt lønn Fast lønn økes med 6,9 mill. kr fra justert budsjett 2012 til budsjett Rådmannen har satt av totalt 10,0 mill. til lønnsoppgjør for 2013 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 4,0 % for Det forventes noe økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. I økonomiplanen for ligger det inne en lønnsvekst på 2,5 %. Det er også lagt inn reduksjon på lønnskostnader i forbindelse med opprettelse av privat skole. Tinn kommune Side 52

53 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Pensjon I budsjettforslaget for 2012 utgjør kostnadene til pensjon ca. 34 mill. kr. Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2013 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsføres. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode.. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det kom nye regler fra vedr inndekning av premieavvik,endring fra 15 år til 10 år. Premieavvik fra skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. I kommunens årsregnskap finner vi: pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 53

54 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Investeringer tall i tusen SUM Totale investeringer Rådmannens legger opp til et balansert investeringsnivå i økonomiplanperioden. Den største investeringen vil være utbedring innenfor VAR området. Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i VAR Austbygde sentrum Gvepseborg kafe Snøkanoner Solspeilet Renovasjon inkl. Mårvik Rjukan Torg Teknisk anlegg og maskiner Mæland bru ERP - Lønn og Rassikring Trafikksikring Ny barnehage Konsolidert serverkpark IKT skoler Studentprosjekt Rjukan Lekeapparat bhg. - 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 NB! Nettoutgiften for Solspeilet er 0,5 mill. kr da 4 mill. hentes inn som ekstern støtte. For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 54

55 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2013 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 31,1 %. Dette vil sikre at ikke en for stor andel av kommunens inntekter går med til å betjene gjeld. En ser at en ligger innenfor dette målet i økonomiplanperioden ,0 35,0 31,1 30,6 35,5 30,0 25,0 21,2 23,8 20,0 15,0 10,0 5,0 0, De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Lånefinansieringen i 2013 og i økonomiplanen er på omtrent 30 %. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. Tinn kommune Side 55

56 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Just budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Total tall i tusen Bruk av lån Låneopptak Boligfondet Overført fra drift Disposisjonsfondet Tilskudd Fylkeskommunen Refusjon fra andre Mottatt avdrag på utlån Momskomp.inv SUM FINANSIERING Det lånes 44,0 mill. kr. i perioden Lånegjelden vil i følge budsjettforslaget utvikle seg slik i økonomiplanperioden: Lånegjeld pr mill. kr Tinn kommune Side 56

57 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag Driftsmessige konsekvenser av investeringer Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte sektorene. I rådmannens budsjettforslag inngår de under nye tiltak. Momskompensasjon på investering har tidligere gitt et positivt utslag i drift, fordi selve investeringen inkl. mva. føres i investeringsregnskapet, mens momskompensasjon inntektsføres i driftsregnskapet. Dette er faset ut i løpet av 2013 og fra budsjettåret 2014 føres all momskompensasjon i investeringsbudsjettet. Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak i tråd med rådmannens forslag til budsjett. Det er i budsjett- og økonomiplan lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Finansutgiftene (renter og avdrag) øker noe i økonomiplanperioden. Økningen skyldes en forsiktig gradvis vekst i rentenivået, men også fordi kommunens lånegjeld vokser. Finansutgifter - mill. kr. 25,0 19,6 18,8 19,3 21,3 23,57 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Tinn kommune Side 57

58 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag God likviditet og økt rentenivå virker imidlertid også positivt inn på finansinntektene. Renteinntekter stagnerer da styringsrenten kun forventes en forsiktig vekst i årene fremover. På grunn av høyt investeringsnivå men effektivisering som sikrer stabile fondsmidler regner en med å sikre stabil likviditet og finansinntekter utover i økonomiplan-perioden. Finansinntekter - mill kr. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,4 5,1 4,4 4,9 4, Tinn kommune Side 58

59 Budsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 6. Vedlegg A. Netto ramme pr enhet B. Rådmannens forslag til tiltak C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag D. Obligatoriske hovedoversikter E. Oversikt over avgifter og egenbetalinger F. Selvkostberegninger G. KOSTRA-analyse Tinn kommune Side 59

60 Netto ramme pr. enhet VEDLEGG A Tinn kommune Side 60

61 - Regnskap - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto Just Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Rådmannskontoret utgift Kommunens store avtaler - total utgift Næringsavdelingen utgift Utredning utgift Politisk kontor utgift Økonomienheten utgift Felles inntekter utgifter utgift Organisasjon utgift Lærlingeordningen utgift Furuheim barnehage utgift Skibakkesletta barnehage utgift Dale Bakhus barnehage utgift

62 - Regnskap - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto Just Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Øverland barnehage utgift Bøen barnehage utgift Rjukan barneskole utgift Miland skole utgift Hovin skole og barnehage utgift Atrå barne- og ungdomsskole utgift Rjukan ungdomsskole utgift Voksenopplæringen utgift Pleie og omsorg - Institusjon utgift Pleie og omsorg Hjemmetjeneste utgift PU utgift Helse utgift Tinn kommune Side 62

63 - Regnskap - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - Just Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Barnevern og PPT utgift Nav -Tinn, sosialtjeneste utgift Asylmottak utgift Landbruk og plan utgift Kultur og Bibliotek utgift Renhold utgift Teknisk utgift Brann utgift Tinn kommune Side 63

64 Rådmannens forslag til tiltak VEDLEGG B Tinn kommune Side 64

65 (i faste 2013 priser) Budsjettert beløp Tiltak som videreføres Sentralt tjenesteområde Reservert for tilleggsbevilgning Formannskapet Klima- og energi-plan videreføres Vannforskriften - videreføres t.o.m Avsetning til Kompetanseutvikling videreføres Avsetning til prosjekt Saman om ein betre kommune videreføres Kongsbergregionen - finansiering av samarbeid Videreføring av etableringspris for ungdom Stipend til elever ved idrettlinjene ved Rjukan vgs. Tilskudd til Rjukanbadet uendret fra Tilskudd til Visit Rjukan ex markedsbidrag videreføres Entreprenørskap - tilskudd til elevbedrifter Tilskudd til Tinn museum (videreføres på nivå Tilskudd til Tinn Røde Kors videreføres på nivå Tilskudd til Rjukan Idrett videreføres på 2011 nivå. Ekstratilskudd ikke videreført Tilskudd til Notodden Lufthavn videreføres Tilskudd til Fjellab videreføres Tilskudd til kirkelig fellesråd økes med deflator 3,3% kr og videreføres Tilskudd til private barnehager videreføres, 100 % finansiering. og økes med kr 1,2 mill. kr fra Tinn kommune Side 65

66 Rådmannens budsjettforslag - generelle tiltak Generelle tiltak Endringer i forhold til dagens drift nivå Økning kommunal avgift på vann med % i (rettelse i år 1) Økning kommunal avgift på renovasjon med 9 % i ( rettelse i år 1) Reduksjon kommunal avgift slam, reduksjon med -11 % i , (rettelse i år 1) Økning av feieravgift med 13 % i Økning kommunal avgift på kart og oppmålingsgebyr med 3 % i ( (rettelse i år 1) Økning eiendomsskatt på kraftverk Stortingsvalg Opprettelse av privat skole konsekvens innsparing kommunale skoler Valgfag på Ungdomstrinnet Rådmannens budsjettforslag tiltak på sentralt tjenesteområde (i faste 2013 priser) Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - sum Utviklingstiltak Oppfølging av næringsplan Øst Telemark Etableringsenter Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale Vidda Vinn Verdensarvprosjekt Bevaringsplaner - veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygniner i landbruket Fjellbussen - Tilskudd SUM Utviklingstiltak Tinn kommune Side 66

67 Rådmannens budsjettforslag - tiltak for skoler/barnehager Endringer i forhold til dagens drift nivå Utvidelse av Furuheim barnehage Bemanningsreduksjon skoler Bemanningsreduksjon barnehage Rådmannens budsjettforslag - tiltak innenfor pleie og omsorg, helse og PU (i faste 2013 priser) Budsjettert beløp Tiltak som videreføres Kjøp av rehab.plasser Rjukan sykehus videreføres fra Samhandlingsreformen avsattvidereføres og prisjusteres Fysioterapi - videreføres Endringer i forhold til dagens drift nivå Rusprosjekt Kompensasjon samhandlingsreformen bortfall i Tinn kommune Side 67

68 Rådmannens budsjettforslag - tiltak innenfor landbruk, plan, kultur, renhold, teknisk og brann (i faste 2013 priser) Budsjettert beløp Tiltak som videreføres Vedlikeholdsplan Plan for asfaltering Vidda Vinn Bevaringsplaner -veiledningsmateriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Kulturskoletilbud i SFO Tinn kommune Side 68

69 Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens budsjettforslag VEDLEGG C Tinn kommune Side 69

70 Forslag til nye driftstiltak fra enhetene Endringer i forhold til dagens drift nivå Forslag driftstiltak Enheter Rådmannens stab Prøveprosjekt for opprydding av avfall i kommunen Økonomienheten (IT-avd.) Alteris, støtte verktøy for fjernstyr. av skjermer Støttesystem Telefoni + Oppgrad. Aastra Furuheim barnehage: Digitale verktøy Kjøkkeninnredning Vikarutg. til ubunden tid for ped.leder Økte utgifter hjemmeside Økte utgifter til fagmøter Skibakkesletta barnehage: Ekstra stilling pga ubunden tid Forsøksordn. med flere faste vikarer Innkj. Etter ergonomigjennomgang Opplæring Refusjon sykepenger fjernes som en budsjettert inntekt Dale Bakhus barnehage: Hjemmeside Refusjon sykepenger Styrerutdanning Vikar for førskolelærer Vognskur Øverland barnehage: Ref. sykepenger-finans.fast vikar HMS-tiltak jmfr. ergonomisk rissikovurdering i bhg Vikarlønn til bruk ved uttak av ubunden tid for førskolelærere Økn. av ant. pedagog stillinger i bhg Bøen barnehage: Hjemmeside Fjerne forventet inntekt på ref. sykepenger Vedtak - ekstraressurser ift enkeltbarn 2012/ Vikar for førskolelærere Tinn kommune Side 70

71 Endringer i forhold til dagens drift nivå Forslag driftstiltak Miland skole: Lekeapparater Nytt tak Onarheim og Valhall Felles omsorg Tinn: Fornying av tekstiler ved sykehjemmene Hjemmetjenesten distrikt 1: Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn Manglende inntekter husleie Hjemmetjenesten distrikt 2: Omsorgslønn Landbruk og plan: Tinn Sau og geit; beiteprosjekt radiobjøller Vedlikehald av turvegar Geovekstprosjekt Barnevern /PPT: Økt fosterhjemsutgifter Kultur: Nye stoler i Rjukan kino Styrking av kulturskoletilbud Toalett MOT kafeen Vedlikehold telt- og arrangementsutstyr Ebok på biblioteket Rjukan bibliotek 100 år oppussing Lys på Fabrikkbroen Istandsetting Birkeland/Eyde-ovn i Kinoparken Reparasjon av slepebåten Maar Renhold: Utvidelse av rengjøringsarealer Furuheim barnehage Teknisk VAR: Driftskontrollanlegg trinn 2 - sluttføring Serviceavtale på Gemini VA kartsystem Forprosjekt avløpsanlegg Atrå Forprosjekt VA-anlegg Våer Hovedplan vannforsyning Utskifting av vann-målere Tinn kommune Side 71

72 Endringer i forhold til dagens drift nivå Forslag driftstiltak Teknisk: Atråbadet drifting Brannverntiltak sertifisering/godkjennelse Tveitoparken (årlig vedlikehold) Radontiltak Brann: Deltidsreformen Sum Tinn kommune Side 72

73 Forslag til nye driftstiltak fra Tinn kirkelig fellesråd Forslag til driftstiltak Vedlikeholdsprosjekt Vedlikeholdsplan Tinn kirkelig fellesråd Sum nye tiltak fra fellesrådet Tinn kirkelig fellesråd har søkt om midler til diverse investerings- og vedlikeholdstiltak i prioritert rekkefølge, på til sammen kr , i rådmannens forslag ligger det kr hvert år. Forslag til nye driftstiltak fra politiske vedtak Forslag til driftstiltak K-sak 52/12 Radonmålinger i kommunale bygg Ik Ik Ik Ik K-sak 103/12 Parkeringsplass ved Fjellstua tilbud fra Rjukan IL Ik Ik Ik Ik K-sak 116/12 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tinn Ik Ik Ik Ik Ik = Ikke kostnadsberegnet Tinn kommune Side 73

74 NYE INVESTERINGSPROSJEKT FORSLAG FRA ENHETER tall i tusen B2013 B2014 B2015 B2016 Plan perioden Rådmannens stab Sanitærbygg Sandveen Teknisk Radon. Tiltak ventilasjon Generelt bruvedlikehold Brannverntiltak kommunale bygg Rehabilitering Rj.huset kjøkken Fabrikkbrua, tilbakeføring av lys. Verdensarv Generelt bruvedlikehold Lekeplass Tveitoparken Inngjerding uteområde Svadde Brann Utbygging brannstasjon i Tinn Austbygd Øvelsescontainer for røykdykking Brannbil Tinn Austbygde Brannbåt TranceFire PC Nødnett Kultur Elektrolyserør IKT Oppgradering telefonisystem Tinn kommune Oppgradering Alteris Client Management Pleie og Omsorg inkl. hj.tj. Overfallsalarmer, Rjukan Sykehjem og Tinn Helsetun Buss til hjemmetjenesten INVESTERINGSPROSJEKT ENDRING RAMME FORSLAG FRA ENHETER tall i tusen B2013 B2014 B2015 B2016 Plan perioden Teknisk Maskiner og utstyr Høydebasseng og vannledning Tinn Austbygd Kultur Prosjekt Bybroer rehabilitering av lyssøyler Økonomi Lønn/Personal/Økonomisystem Tinn kommune Side 74

75 Obligatoriske hovedoversikter VEDLEGG D Tinn kommune Side 75

76 tall i tusen HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2011 Just bud 2012 Økonomiplan Budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse herav momskompensasjon for investeringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 3,6% 1,4% 3% 3% 3% 3% Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 76

77 HOVEDOVERSIKT INVESTERING Økonomiplan tall i tusen Regnskap 2011 Just.bud 2012 Budsjett Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser herav momskompensasjon for invest Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Tinn kommune Side 77

78 BUDSJETTSKJEMA 1 a - drift Regnskap 2011 Just. Bud 2012 Økonomiplan Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/- utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Tinn kommune Side 78

79 BUDSJETTSKJEMA 1 b - drift Sum fordelt til drift pr enhet Regnskap 2011 Just. Bud 2012 Økonomiplan Budsjett Rådmannskontoret Kommunens store avtaler - total Næringsavdelingen Rådmannens stab Politisk kontor Økonomienheten Felles inntekter/utgifter Organisasjon Lærlingeordningen Furuheim Barnehage Skibakkesletta Barnehage Dale Bakhus Barnehage Øverland Barnehage Bøen Barnehage Rjukan Barneskole Miland Skole Hovin skole- og barnehage Atrå barne- og ungdomsskole Rjukan ungdomsskole Voksenopplæringen Pleie og omsorg - Institusjon Pleie og omsorg Hjemmetjeneste PU Helse Barnevern og PPT Nav -Tinn, sosialtjeneste Asylmottak Landbruk og plan Kultur og bibliotek Renhold Teknisk Brann Fjellab Fordelt til drift fra Regnskapskjema 1 a Tinn kommune Side 79

80 BUDSJETTSKJEMA 2a - investering Økonomiplan tall i tusen Regnskap 2011 Just.bud 2012 Budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner herav momskompensasjon for investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tinn kommune Side 80

81 tall i tusen BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Justert budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Tot IKT skoler Konsolidert serverpark ERP - Lønns- og personalsystem Atrå ungdomsskole renovering Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Austbygda Sentrum Rjukan torg Solspeilet Gvepseborg kafe Kommunal jakthytte Handikapgarderobe Rjukanbadet Studentprosjekt Rjukan sentrum Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Høydebasseng Tinn Austbygd Renovasjon inkl. Mårvik Mæland Bru Lekeapparat barnehager Tekniske anlegg og maskiner Snøkanoner Diverse prosjekter 2012, avsluttes Sum investering FINANSIERING tall i tusen Justert budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Tot Bruk av lån Låneopptak Ubundet investeringsfond inkl. boligfond Disposisjonsfondet Overføring fra fylke Refusjon fra andre Overført fra drift Mottatt avdrag på utlån Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 81

82 Oversikt over avgifter og egenbetalinger VEDLEGG E Tinn kommune Side 82

83 INNHOLD 1. Oppholdsbetaling barnehage 2. Oppholdsbetaling SFO 3. Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven 4. Kommunale boliger 5. Gebyrregulativ for saksbehandling av plansak og byggesak 6. Gebyr for matrikkeltjenester i Tinn Kommune 7. Betalingssatser for vann, avløp, renovasjon og feiing 8. Tilknytningsavgift vann og kloakk 9. Gebyr avfallsmottak 10. Satser på hjemmebaserte tjenester 11. Øvrige betalingssatser sektor Levekår 12. Betalingssatser knyttet til helsestasjonen Tinn kommune Side 83

84 Oppholdsbetalinger barnehage fra Maxpris kr 2 330,- Hovedregel: sats / 20 d x antall dager pr. mnd HELE & HALVE PLASSER Int.gruppe Årsinntekt Hel plass Halv plass ,- 515, ,- 770, > 2 330, ,- Kost +250,- +125,- 4 DAGERS UKE (sats/20x16) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn ,- 410, ,- 620, > 1 860,- 930,- Kost +200,- +200,- 3 DAGERS UKE (sats/20 x 12) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn ,- 310, ,- 465, > 1 400,- 700,- Kost +150,- +150,- 2 DAGERS UKE (sats/20 x 8) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn ,- 205, ,- 310, > 930,- 465,- Kost +100,- +100,- Ved samlet inntekt under 2 G kan det søkes økonomisk friplass Kjøp av ekstra dag: Inntekt o/ Inntekt u/ kr.150,- pr dag kr.100,- pr dag Skolerfritidsordning SFO-satser: Int.gruppe Årsinntekt SFO- plass , , > 1 350,- Kost +150,- Ved samlet inntekt under 2 G kan det søkes friplass. Det foreslås også mulighet for kjøp av ekstra dager for kr 100,- pr dag. Tinn kommune Side 84

85 Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven Vedtatt med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker, fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a. Landbrukseiendom - deling For behandling av søknader om delingssamtykke etter jordloven kreves det et gebyr på kr 1.617,00. Det skal betales ett gebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom. Det samme gjelder ved såkalte stripeerverv til veiformål og lignende fra flere eiendommer. Konsesjonssøknader på erverv av fast eiendom For behandling av konsesjonssøknad kreves det et gebyr på kr 5 000,00 Det skal betales ett gebyr ved søknad om konsesjon for en eiendom selv om der er flere erververe av samme eiendom. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr. Kommunale boliger Husleie kommunale boliger vil bli justert etter konsumprisindeksen hvert år. Tinn kommune Side 85

86 GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING AV PLANSAK OG BYGGESAK Generelle forutsetninger Gebyrregulativ for behandling av byggesaker/tiltak og reguleringssaker etter plan- og bygningsloven i Tinn Kommune, i henhold til 33-1 og 32-8 i Plan- og bygningsloven Gebyrsatsene gjelder fra Gebyrfaktura sendes tiltakshaver/søker etter behandling av søknaden, basert på sakstype, og forutsettes fortrinnsvis innbetalt til kommunen før tiltaket igangsettes, jfr plan og bygningsloven Betaling av gebyr skjer til kommunen etter tilsendt faktura etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger hos kommunen. Gebyr for saksbehandling 1. Søknad om tillatelse uten ansvarsrett For saksbehandling/kontroll med arbeider etter 20-2 a og de saker etter 20-1 som ikke kan måles etter grunnflate er gebyret i kurante saker ifm boliger, fritidsboliger og lignende: Mindre tiltak på bebygget eiendom a Driftsbygninger i landbruket < 100 m² 20-2 b 1.617, ,00 Delingssak i samsvar med godkj. plan 20-1 m Andre mindre tiltak etter kommunens skjønn 20-2 d 2. Søknader om mindre konstruksjoner, endringer og terrenginngrep. For saksbehandling med arbeider etter 20-1 c, e, f, j og k: Fasadeendring 20-1 c Behandling av delingssaker 20-1 m Andre varige konstruksjoner / anlegg 20-1 l Midlertidige eller transp. bygninger 20-2 c Riving av tiltak 20-1 e Driftsbygninger i landbruket >= 100 m² 20-2 b 4.441, ,00 3. Bygninger til boligformål 3.1 Bygning til boligformål 20-1 a Ved ett trinns søknadsbehandling og rammetillatelse pr bygning. Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. Dersom bygningen har flere boenheter / hybel: Tillegg pr boenhet Fritidsboliger a Ved ett trinns søknadsbehandling og rammetillatelse pr bygning.. Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. Dersom bygningen har flere boenheter / hybel: Tillegg pr enhet: , , , , , , , , , , , ,00 Tinn kommune Side 86

87 3.3 Installering av pipe / ildsted For behandling av søknad om rehabilitering eller installering av ny pipe og ildsted i bolig eller fritidsbolig 1.617, , Søknad om bruksendring For søknad om bruksendring etter 20-1 d kan gebyrsatsen vurderes etter tiltakets art. For bruksendringer hvor det ikke foretas bygningsmessige endringer, eller hvor uttalelse fra andre ikke er påkrevd, fastsettes som % av gebyr for nytt bygg. 33 % 3.5 Søknad om skilt og reklame - inntil 1 m² skiltflate.. - over 1 m² skiltflate , , , , Øvrige bygg: For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging, som ikke omfattes av pkt. 2.1 til 4.5 betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal etter følgende formel: Gebyr = B x ( BRA*D ) - C Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. B = 881,00 C= 1588,00 D = ,00 B = 881,00 C = 1588,00 D = ,00 4. Andre gebyr 4.1 Søknad om lokal godkjenning av ansvarsrett For behandling av søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan og bygningsloven fastsettes følgende gebyrer for godkjenning av foretak:. Bytte av ansvarsrett; gjelder både lokal og sentral godkj.. Behandling av nye ansvar ved igangsettingstillatelse , , , , , , Behandling av søknad om dispensasjon Dispensasjon med hjemmel i , , Overtredelsesgebyr For tiltak etter 20-1 og 20-2 som er igangsatt uten byggetillatelse Minstegebyr. Ved gjentagelser av overtredelser. Tiltak som får uopprettelige konsekvenser og som medfører økonomisk vinning Tiltak som medfører stor uopprettelig skade 8.477, , , , , Avviksbehandling v/tilsyn: For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens tilsyn/kontroll , , Gebyr etter medgått tid Timepris for saksbehandler. 515,00 515,00 Tinn kommune Side 87

88 5. Reguleringsplaner. (Områderegulering og detaljregulering) Det kreves gebyr for alle regulerings- /bebyggelsesplaner fram til de vedtas lagt fram til offentlig høring, uansett formål. Gebyret beregnes etter arealinnholdet for planområdet Detaljregulering Areal < 5 da. Areal 5-15 da... Areal > 15 da , , , , , , Mindre vesentlige endringer Gebyr for behandling av mindre vesentlige endringer i forbindelse med private reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, uavhengig av planens størrelse, er pr sak: , , Mottak av planer. Gebyr for bearbeiding av planer til digital form (SOSI-standard) jfr. veileder fra MD T-1226 med endringer. Komplett digital leveranse etter SOSI-standard... Planer som ikke tilfredstiller SOSI-standard fullt ut, men som har topologi og entydig linjegeometri.. Planer med stort avvik fra SOSI-standard. Topologi mangler og tolking av data er så vanskelig at ny digitalisering er enklest Gebyrfritt 7.354, ,00 Gebyrfritt 7.354, ,00 6. Avslag på søknad / ikke vedtatt plan For tiltak som ikke kommer til utførelse eller blir avslått, det vil si hvor det bare foretas søknadskontroll, betales gebyr med 75% av gjeldende satser for de ulike sakstyper (maksimalt kr ). For private forslag til områderegulering og detaljregulering, samt endringer av disse, som ikke blir vedtatt betales gebyr med 50% av gjeldende satser Ved reduksjon av gebyr som nevnt foran tilbakebetales deler av gebyret etter melding om bortfall av eller avslag på byggeplanene, eller avslag på private forslag til område og detaljregulering. Tinn kommune Side 88

89 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Tinn kommune Side 89

90 Innholdsfortegnelse 1 FORORD FORMÅL Definisjon Hjemmelsgrunnlaget Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Gebyr for arbeid etter matrikkelloven Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven Bakgrunn for gebyrene GEBYRMALEN Om malstrukturen Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser Kalkulering av gebyrsatser etter selvkostprinsippet GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Hvilket regulativ skal brukes Betalingstidspunkt Urimelig gebyr Fritak for gebyr Klage Avbrutt arbeid Endring av regulativet eller gebyrsatsene Gebyr til statlige etater Timepris BESKRIVELSE AV GEBYRBELAGTE OPPGAVER Oppretting av matrikkelenhet Vedrørende oppretting av festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon Vedrørende oppretting av anleggseiendom Vedrørende registrering av jordsameie Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Grensejustering Arealoverføring Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven 17, forskriftenes Utstedelse av matrikkelbrev Private grenseavtaler GEBYRER Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Grensejustering Tinn kommune Side 90

91 6.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Privat grenseavtale Urimelig gebyr Betalingstidspunkt Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Utstedelse av matrikkelbrev Gebyr rekna ut etter medgått tid Statlege gebyr og avgifter Regulering av gebyrsatsar... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tinn kommune Side 91

92 1. Forord Kommunene har hjemmel i Lov nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 32 til selv å fastsette gebyrregulativ. Det vil si at gebyrregulativet må vedtas av kommunestyret selv. Denne vedtaksmyndigheten kan ikke delegeres. Gjennom dette skal kommunen skaffe seg kostnadsdekning for arbeid etter loven. Matrikkelloven har økt krav til dokumentasjon i tilknytning til oppmålingsforretning, klarlegging av rettigheter med videre. Heretter er det ikke bare grenselinjer som skal være i fokus men også rettigheter. Ingen instans er tildelt ansvaret for å utarbeide en mal for gebyrregulativ for hele landet. Dette har resultert i svært store forskjeller fra kommune til kommune både hva gjelder gebyrstruktur, -størrelse og -praksis. Mange brukere har reagert negativt på dette. Det stilles med rette spørsmål om hvorfor ikke gebyrstruktur, betalingsregler og -prinsipper er likeartet for samme typer myndighetstjenester. KS har sett det naturlig å medvirke til utarbeiding av en slik nasjonal samordnet gebyrmal for saksområdet og står ansvarlig for utgivelse av denne. KS har derimot ikke funnet det riktig å utarbeide veiledende gebyrsatser, idet satsene må fastsettes på grunnlag av kostnadene med arbeid etter matrikkelloven i den enkelte kommune. Arbeidet med malen startet opp etter henvendelse fra Statens kartverk til GeoForum ved kommunegruppa som er en egen faggruppe i GeoForum. Statens kartverk har avklart med Miljøvernedepartementet at GeoForum ved kommunegruppa påtok seg dette arbeidet. Gruppen har bestått av Reidar Sætveit, Hamar kommune, Harald Jacobsen, Drammen kommune og Marianne Meinich, Hole kommune. Harald Jacobsen representerer også storkommunegruppa for kart og oppmåling. Statens kartverk har vært konsultert og har bistått med råd under arbeidet. Gebyrmalen er kun utarbeidet i henhold til matrikkelloven. Det er tatt utgangspunkt i tidligere utarbeidet gebyrmal i for delingsloven. Tekst som er kopiert fra matrikkelloven eller forskriftene til denne er satt i kursiv. Den foreliggende gebyrmal baseres på matrikkelloven og forskrift pr Tinn kommune Side 92

93 2. Formål Gebyrmalen skal: sikre at kommunens gebyrregulativ er i samsvar med matrikkelloven legge opp til gebyrordninger som fremmer formålene med loven gi lettere sammenligningsgrunnlag av kommunale gebyrer også med henblikk på KOSTRA-rapportering gi et regulativ som er oversiktlig og enkelt å praktisere gjøre kommunene bevisst på sine kostnader og muligheter for dekning av selvkost i henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, publikasjon H-2140 utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). 2.1 Definisjon Ordet gebyr betyr egentlig "det som tilkommer en". Gebyr etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven): lovhjemlet pengevederlag for enkeltoppgaver som kommunen utfører som myndighet. 2.2 Hjemmelsgrunnlaget Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Matrikkelopplysningar kan utleverast a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova c) ved søknad om offentleg løyve, eller d) for å ta hand om andre interesser knytte til rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei. Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa. Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve. Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar. Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette. Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningslova 12 er oppfylte. Tinn kommune Side 93

94 Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter 31 i personopplysningslova Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten Gebyr for arbeid etter matrikkelloven I matrikkelforskriften 16 står det: 1. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven skal betales etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. 2. Kommunen skal ikke kreve gebyr for: a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, b) fastsetting av samlet fast eiendom, c) fastsetting av adresse, d) føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkelloven Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkelloven for oppretting eller endring av eierseksjon, jf. eierseksjonsloven 7 femte ledd. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved oppretting av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. 4. Kommunen kan i alle saker ta et særskilt gebyr pr. utstedt matrikkelbrev. Statens kartverk fastsetter maksimalsatsen for dette gebyret. 5. Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. Tinn kommune Side 94

95 2.2.4 Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30 Det gjøres oppmerksom på at spørsmålet om kommunenes adgang til å utlevere og ta betaling for matrikkelopplysninger avgjøres av Statens kartverk og er således ikke omfattet av denne gebyrmal. I matrikkelforskriften 17 står det: Statens kartverk fatter vedtak om betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30. Betalingen skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Betalingen kan være avhengig av hvordan opplysningene skal brukes og eventuelt viderebrukes. Statens kartverk kan delegere til kommunene og den som distribuerer opplysninger fra matrikkelen, å fatte vedtak om betaling. Statens kartverk kan i forskrift fastsette utfyllende betalingssatser. 2.3 Bakgrunn for gebyrene I premissene for matrikkelloven er det sagt at kommunene skal får dekket sine kostnader i forbindelse med loven i form av gebyrer. Det skal være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. For myndighetsoppgaver skal det generelt ikke kreves merverdiavgift. Alle oppgavene spesifisert i matrikkellovens kap.5 og 6 er myndighetsoppgaver, og derfor fritatt for merverdiavgift. Jfr. Merverdiavgiftslovens 5b, første ledd nr 7. Gebyrgruppa har sett på hvilke prinsipper som er lagt til grunn/vurdert av det utvalget som utredet NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. I det alt vesentlig er spørsmålene om gebyr/ betaling behandlet i NOU 1999:1 kap. 20. Utvalget mener at kostnadene som søker/rekvirent skal belastes gjennom betaling av gebyrer til det offentlige, bør dekke de reelle kostnadene for oppmålingsforretning og matrikkelføring. Utvalget kan ikke se noen grunn til at det offentlige skal subsidiere oppmålingsforretningen eller den løpende ajourføringen av matrikkelen. Derfor skal gebyrene være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. Totalt sett mener utvalget at gebyrer etter matrikkelloven ikke vil bli vesentlig endret i forhold til dagens system og lov. Det anføres at det stilles betydelig strengere krav til dokumentasjon, - noe som vil medføre økte kostnader mens arbeid av oppmålingsteknisk art trolig vil resultere i lavere kostnader på grunn av den teknologiske utvikling og bruk av satellittbaserte målemetoder. Gebyrgruppa har drøftet de ulike problemstillingene som har blitt framført av utvalget og har kommet fram til at noen forretningstyper trolig vil bli billigere, mens andre vil bli dyrere. Tinn kommune Side 95

96 Gebyrgruppa har også drøftet dagens uheldige situasjon der det er store differanser mellom gebyr etter nåværende delingslov og eierseksjonslov og videreføring av forholdet til matrikkelloven. Ulikhetene i gebyrstørrelsen har medført at det har blitt utført seksjonering framfor fradeling etter delingsloven. NOU 1999:1 hevder videre at gebyret til kommunen bør begrenses til å dekke de faktiske kostnader som kommunene har med å føre oppmålingsforretninger i matrikkelen. NOU 1999:1 presiserer videre at de utgifter kommunen har til å matrikkelføre andre opplysninger enn de som kommer fra oppmålingsforretninger, ikke kan dekkes av gebyrene for å matrikkelføre oppmålingsforretninger. Når det gjelder arbeid med å registrere bygningsdata i matrikkelen, vil kommunen kunne legge kostnadene inn i saksbehandlingsgebyret for byggesaker. Videre har NOU 1999:1 drøftet ulike løsninger når det gjelder betaling for kommunens arbeid som matrikkelfører. Dette har vært faste landsomfattende gebyrer fastsatt i forskrift, eller at kommunene selv fastsetter gebyrene. Arbeid med oppmålingsforretning kan være forskjellig i kommunene. NOU 1999:1 har kommet til at det er mest hensiktsmessig å videreføre gjeldende ordning der den enkelte kommune vedtar gebyrregulativet for vedkommende kommune, begrenset oppad til kommunens faktiske kostnader. Det bør være ulike satser avhengig av hvor mye arbeid den enkelte sakstype krever. Sakstype, antall eiendommer og grensepunkter/-lengder vil være sentrale faktorer for fastsetting av gebyrsatsene. I Ot.prp. nr. 70 ( ) i Lov om eiendomsregistrering viderefører departementet de vurderinger/ konklusjoner som er foretatt i NOU 1999:1. Departementet støtter i hovedsak utvalget sine vurderinger og forslag til regler og retningslinjer for gebyrfastsettelse. I Ot. prp. nr. 57 ( ) om endringer i Lov om eiendomsregistrering, kap. 4 Økonomiske og administrative konsekvenser, presiseres det at oppmålingsforretning skal inngå som en integrert ledd i matrikkelføringen av saker som krever slik forretning. Det heter videre at kommunen skal kreve et samlet gebyr for alt arbeide etter loven, jfr. 32, matrikkelloven. Til 32 (matrikkelloven) vedrørende offentlige gebyrer og betaling for matrikkelopplysninger heter det at omfanget av en oppmålingsforretning kan variere mye. I NOU 1999:1 ble det antydet bruk av maksimalsatser i slike saker, noe departementet har gått bort fra. Departementet uttaler at Gebyra bør i utgangspunktet fastsetjast på bakgrunn av kostnadene i den enkelte saka, men det er ikkje noko krav om eksakte berekningar. Kommunen kan til en viss grad la enkelte typar saker subsidiere andre typar saker. Ot. prp. nr 57 forutsetter at kommunene skal ha stor grad av frihet mht oppbygging av egne gebyrregulativ. Gebyrgruppa støtter seg til de ulike vurderinger, drøftinger og konklusjoner som er foretatt i ovennevnte forarbeider. Tinn kommune Side 96

97 3. Gebyrmalen 3.1 Om malstrukturen Kommunene er svært ulike i størrelse og organisering. For å få regler som kan imøtekomme lokale variasjoner, har en derfor i noen av bestemmelsene i malen brukt uttrykket "kan". Når malen skal brukes, forutsettes det at kommunen i sitt regulativ fastsetter hvilket alternativ som skal brukes. f.eks. om kommunen velger at betaling skal kreves på forskudd eller etterskudd. Kommunen skal inndele aktuelle saksområder i gebyrklasser. Forholdet mellom gebyr og det en aktuell sak reelt koster myndigheten å utføre, vil øke ved valg av færre klasser. Dette vil gi et enkelt regulativ, men et regulativ med gebyrer som kan føles urettferdige for de som skal betale. Den foreliggende malen er en avveining av en mal som er enkel å praktisere og som samtidig bør føles rimelig rettferdig for tjenestemottaker. Gebyrgruppa har drøftet alternative løsningsmodeller for ny gebyrmal. De overordnede prinsippene er skissert og omtalt i kap. 2.3 Bakgrunn for gebyrene, der selvkostprinsippet er anført som en helt sentral faktor. Følgende løsningsmodeller er blitt drøftet: A. Arealklasseinndeling for ulike sakstyper. B. Pris pr grensepunkt/-lengde for ulike sakstyper. C. Fastpris for ulike sakstyper basert på gjennomsnittlige kostnader. D. Fast gebyr (oppstartsgebyr som kan variere fra sakstype til sakstype alt etter arbeidsomfanget + oppmøtegebyr + timepris (beregnet etter hvor lang tid en sak tar)). E. Formel med gyldighet for de fleste sakstyper der man utarbeider en faktor som skiller på kontorarbeid og oppmålingsteknisk arbeid ved hjelp av en fordelingsnøkkel. Gebyrgruppa har sett det som en overordnet målsetting at gebyrmalen bør tilpasses alle kommuner, uansett om man behandler saker i en stor eller liten kommune. Gebyrmalens oppbygging har også stått sentralt for gruppa. Andre viktige elementer som har vært retningsgivende er at gebyrmalen/gebyret skal gi forutsigbarhet for den enkelte bruker av tjenestene etter matrikkelloven. Man vil gjerne ha opplyst kostnader for en tjeneste ved bestilling. Gebyret skal være basert på selvkost. I merknadenr til matrikkelforskrift 16 henviser departementet til publikasjon H 2140 fra KRD,- Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som grunnlag for beregning av selvkost. Videre har gebyrgruppa sett på problemstillingen som omhandler nær beslektede sakstyper etter hvilken lov gebyret skal beregnes fra. Derfor må en kommune avklare fordeling av kostnader som hører inn under matrikkelloven og nærliggende forvaltningsområder. Dette gjelder særlig i forhold til byggesaksbehandlingen og arbeid etter eierseksjonsloven. Det henvises forøvrig til matrikkelforskriften 16 der opplisting av hva som kan gebyrbelegges er anført. Av alle de ulike løsningsmodellene som er blitt drøftet, har gebyrgruppa valgt å videreføre gebyrmalens oppbygging ved hjelp av Tinn kommune Side 97

98 arealklasser for de fleste sakstyper. Arealklassene er gjort få med tanke på enklest mulig oppbygging, med unntak av uteareal for eierseksjoner der arealklassene er flere. For sakstypen klarlegging av eksisterende grense, har gebyrgruppa valgt gebyr etter antall punkter og ikke etter antall løpemeter grenselinje. 3.2 Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av årlige variasjoner i sakstilgangen og kostnadsvariasjoner mellom enkeltsakene, vil en kommune, som krever full kostnadsdekning, enkelte år kunne ha overskudd, andre år underskudd i regnskapet for saksområdet, uten at gebyrsatsene derved er i strid med lovens begrensning. Dersom kommunen krever full kostnadsdekning, må den sørge for gebyrsatser som gir balanse over noen år (3-5 år). Medfører utviklingen økte kvalitetskrav til tjenestene, som medfører økte kostnader, eller økt kommunalt kostnadsnivå, kan kommunen øke gebyrsatsene. Motsatt skal forhold som senker kostnadsnivået, medføre reduserte gebyrsatser tilsvarende kostnadsreduksjonene der kommunen har et gebyrnivå som gir full kostnadsdekning. Arbeidene som er spesifisert i gebyrregulativet, er myndighetsoppgaver i forhold til enkeltpersoner (fysiske og juridiske). Oppgavene er offentlige infrastrukturtjenester. For slike tjenester er det et utbredt prinsipp at i den grad det skal betales for dem, skal alle som mottar samme type vare eller tjeneste innenfor aktuelt geografisk leveringsområde, betale likt. Vederlaget fastsettes således ikke individuelt ut fra hva som er de konkrete kostnadene for den enkelte tjeneste. Ved full kostnadsdekning innebærer prinsippet at noen betaler varierende overpris, mens andre blir tilsvarende subsidierte. Dette må det tas hensyn til ved praktisering av bestemmelsene i regulativets punkt 4.4 Urimelig gebyr. I kap. 2 er sagt at malen og satsene i den skal medvirke til å oppfylle de mål og krav som er satt i lover og forskrifter og til effektivisering av kommunens arbeid. Enhetene er inndelt på en slik måte at kommunen ved fastsettelse av gebyrsatsene skal kunne ta hensyn både til kost/nytteforholdet til den som mottar en tjeneste (jf tilsvarende praksis i en del statlige etater) og til mål samfunnet ønsker å motivere til gjennom lovene; f.eks. sikkerhet i relasjon til helse og miljø, kulturelt vernearbeid, god registrering av alle eiendomsgrenser m.v. En del sakstyper forekommer så sjelden at det ikke er mulig å framskaffe brukbare data for å kalkulere gjennomsnittskostnader for typen. Dertil varierer Tinn kommune Side 98

99 kostnadene så vidt mye fra sak til sak at det mest rettferdig er gebyrer fastsatt etter hvor mange timeverk kommunen har brukt på saken. 3.3 Kalkulering av gebyrsatser etter selvkostprinsippet Hvilke direkte og indirekte kostnader som skal tas med ved beregningen av selvkost og hvordan beregningen skal utføres, er beskrevet i: Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. (Utgitt av KAD (KRD) 1996). I veilederen er brukt følgende definisjon for selvkost: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det heter videre: "Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle tjeneste." I kap. 2.2 Selvkostkalkyle - Generell modell for produktbeskrivelse, er vist følgende illustrasjon: Støttefunksjoner Tilleggsytelser Kjerneprodukt Kjerneproduktet er de tjenestene som omfattes av lovenes gebyrhjemler og hva brukeren opplever som den grunnleggende tjeneste som han er pålagt å betale for. Innholdet er arbeidsinnsats og bruk av kapitalvarer og driftsmidler. I kjerneproduktet inngår også de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det bruker normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter pbl., generelt informasjonsarbeid og adressearbeidet etter delingsloven, m.v. (Den delen av adressearbeidet som utføres etter lov om stadnamn, er ikke gebyrhjemlet, og kan således ikke medtas i kjerneproduktet.). Tilleggsytelser er tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjon for at tjenesten skal kunne framstå som et pålitelig hele og levert i ordnede former. Eksempler på tilleggsytelser er operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, organisasjonsutvikling, informasjon m.v. Støttefunksjoner omfatter aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til det enkelte saksområdet som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. Eksempel Tinn kommune Side 99

100 er kommunens personalkontor, personalhelsetjenesten, øverste administrative og politiske ledelse. I KRD s veileder klargjøres nærmer hvilke kostnader som er henførbare og hvilke som ikke kan tas med i selvkostberegningene. Veilederen gir også anvisning på beregning av kostnadselementene tilleggsytelser og støttefunksjoner, og fordelingen av disse på flere aktuelle saksområder. Endelig gis det også anvisning på hvordan kapitalkostnadene skal beregnes og fordeles. For mer utførlig informasjon vises til veilederen. De kommunale regnskapssystemene er ikke slik innrettet at en av disse kan se eller eksakt kalkulere hva årskostnadene for de enkelte gebyrområdene er. Men ut fra departementets retningslinjer for beregning av selvkost, vil en kunne få rimelig brukbare tall for de totale kostnadene For en kommune som praktiserer full kostnadsdekning, bør det ved fastsetting av gebyrene for de ulike enhetene, tas utgangspunkt i selvkost for det enkelte hovedområde. Deretter fastsettes så skjønnsmessig satsene for den enkelte gebyrenhet, satser som ut fra erfaringstall og prognoser vil gi full dekning av kommunens kostnader. Ved utøvelse av dette skjønnet skal en ta hensyn til at regulativet skal ha positiv effekt for å nå målsettingen med matrikkelloven og for kommunens myndighetsutøvelse. Skjønnet skal også ha et brukerrelatert rettferdighetsaspekt. (Positivt kost/nytteforhold). 4. Generelle bestemmelser 4.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Dersom rekvirent av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. 4.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon. Tinn kommune Side 100

101 4,3 Betalingstidspunkt Matrikkelforskriften 16 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven, 5. ledd sier: Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet Kommunen kan velge om gebyret skal betales forskuddsvis eller etterskuddsvis. Dette må innarbeides og vedtas i gebyrregulativet. 4.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 4.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. Særlige grunner kan være tiltaksorientert eller tiltakshaverorientert. Eksempel på en tiltaksorientert sak er: Melding/søknad som gjelder et fredet eller verneverdig kulturminne. Eksempel på tiltakshaverorientert forhold er: Tiltakshavers betalingsevne eller samfunnsfunksjon f.eks. en humanitær organisasjon. For den siste kategorien bør de samme retningslinjer som kommunen benytter i forhold til søknad om ettergiving av skatter og avgifter følges Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Tinn kommune Side 101

102 Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker. Jfr: Matrikkellovens Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. 4.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Som vedlegg til gebyrregulativet skal det vedlegges en selvkostkalkyle. Denne skal etterkalkuleres ved regnskapsavslutning påfølgende år. 4.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten Timepris Timekostnadene skal dekke både de direkte og de indirekte kostnadene. Satsene skal således dekke: brutto lønnskostnader, forbruksmateriell, reisekostnader + forholdsvis del av utstyrs- og inventarkostnader, kontorutgifter, renhold, lys, varme og husleie, opplærings-, utviklings-, fraværs- og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer aktuell(e) arbeidstaker(e) og aktuelt arbeid. For gebyrarbeidet og for kunden er det tjenlig med kjent, fast og avrundet timepris. For oppmåling bør kommunen ha et minstegebyr, for det vil alltid være en del faste kostnader i forbindelse med målearbeidene. (tilrettelegging) 5 Beskrivelse av gebyrbelagte oppgaver Tinn kommune Side 102

103 5.1 Oppretting av matrikkelenhet Matrikkellovens 10 sier: Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova 93 bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova 9. Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. Forskriftene utdyper dette slik i 27: 1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder: a) protokoll for gjennomføring av forretningen, b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser, c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på, d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene, e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene, f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen, g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. 2) Kommunen skal herunder også kontrollere om: Tinn kommune Side 103

104 a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring, b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført, c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen, d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser, e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen, f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. 3) Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse Vedrørende oppretting av festegrunn I matrikkellovens 12 står det: Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn I 31 i matrikkelforskriftene står det: 1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal det også foreligge dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. 2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. 3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon I matrikkellovens 34 står det blant annet: Tinn kommune Side 104

105 I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. I forskriftenes 35 står det: 1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing. 2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste. I merknadene til matrikkelforskriftenes 35 står det: Ved opprettelse av eierseksjon med uteareal skal det holdes oppmålingsforretning over utearealet, jf. matrikkellova 6 bokstav e og eierseksjonsloven 9 andre ledd. Det samme gjelder når uteareal for eierseksjon endres. Ved etablering av eierseksjonssameie hvor en eller flere eierseksjoner skal få tillagt eget uteareal, må det foreligge begjæring om seksjonering. Ved oppretting eller endring av uteareal til eierseksjoner, må det foreligge begjæring om reseksjonering. Krav om oppmålingsforretning kan ikke omgås ved å tinglyse bruksrett til ubebygde deler på annen måte. Det gjelder både varig bruksrett stiftet ved seksjonering og midlertidig bruksrett stiftet ved vedtektsbestemmelse. Annet stiftingsgrunnlag vil ikke være gyldig og skal uansett ikke tinglyses Vedrørende oppretting av anleggseiendom I matrikkellovens 11 står det: Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Tinn kommune Side 105

106 Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg Vedrørende registrering av jordsameie I matrikkellovens 14 står det: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige. 5.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Samme forhold som for matrikkelenhet med fullført oppmålingsforretning. Oppmålingsforretning må gjennomføres innen 3 år. Det henvises for øvrig til matrikkelforskriftens Grensejustering Det henvises til matrikkelloven 16 og forskriftenes 34. Arbeidsomfanget ved denne type arbeidsoppgave er vurdert i lovframlegget til matrikkelloven som tilnærmet likt arbeidsomfang som etter tidligere lovanvendelse. Det henvises generelt til forskriftene 34 når det gjelder hvilke dokumentasjonskrav som kreves. Grense mellom matrikkeleiendommer kan justeres/endres uten at pantefrafall innhentes, følgelig skal grensejustering ikke tinglyses. Ved justering/ endring kan kun mindre areal overføres mellom de aktuelle/involverte eiendommene. Kun ulagelige grenser tillates grensejustert. Ensidig overføring av mindre areal kan utføres som grensejustering. Panterett følger de nye grensene slik det blir framlagt ved grensejusteringen. Grensejustering kan kreves etter matrikkelloven 16, 5. ledd som henviser til hvem som kan kreve grensejustering i henhold til 9. Grensejustering av Tinn kommune Side 106

107 umatrikulert eiendom kan bare skje samtidig/ parallelt med at eiendommen blir matrikulert. 5.4 Arealoverføring Det henvises til matrikkelloven 15 og forskriftenes 33. Areal kan overføres mellom tilgrensede matrikkeleiendommer uten at arealet opprettes som egen selvstendig matrikkeleiendom. Oppmålingsforretning og tinglysing foretas. Erklæring fra panthavere vedrørende pantefrafall må foreligge i form av et skjøtelignende dokument. Hvem som kan kreve arealoverføring går fram av matrikkelloven 9, 1. ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfatter umatrikulerte eiendommer, kan kun skje i saker som er krevd etter 9, 1. ledd bokstav f, og kun bare samtidig med at eiendommene blir matrikulerte. Arealoverføring er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 93, bokstav h. Det henvises til forskriftene til matrikkelloven 33 når det gjelder hvilke saksbehandlingskrav som er satt. Arealoverføring medfører en betydelig/ omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 5.5 Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven 17, forskriftenes 36. Ved klarlegging av eksisterende grenser skal det alltid avholdes oppmålingsforretning. a) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som er koordinatbestemt ved tidligere oppmålingsforretning (kartforretning), og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer en 10 cm skal matrikkelbrev kun utstedes dersom en part krever det. Dersom ikke matrikkelbrev utstedes skal kommunen alltid informere involverte parter om at forretningen er gjennomført. b) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som ikke tidligere er koordinatbestemt / og eller klarlegging av rettigheter, - skal matrikkelbrev utstedes. Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Arbeidsoppgavene under avsnitt a) avviker ikke vesentlig fra de oppgavene som ble utført etter tidligere lovanvendelse. Unntak er de krav som settes etter matrikkelloven 17, forskriftene 36, mens arbeidsoppgaver under avsnitt b) vil være betydelig/ omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 5.6 Utstedelse av matrikkelbrev Det henvises til matrikkelloven 24 og forskriftenes 16. Tinn kommune Side 107

108 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 5.7 Private grenseavtaler Det henvises til matrikkelloven 19 og forskriftenes 44. Kommunen kan kreve gebyr for å registrere referanse til privat grenseavtale i matrikkelen. En grenseavtale kan bestå i alt fra en enkel beskrevet avtale til en koordinatbestemt grensefastsettelse. Kommunen må foreta en vurdering av avtalens detaljering og kvalitet. Tinn kommune Side 108

109 Gebyrer 2013 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr ,- punktfeste kr ,- Der markarbeid ikke er påkrevd, utløser det halvt gebyr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn per sak uansett areal kr , Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr , Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr. 630, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, basert 1,2 promille av årslønn. 6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 6.1.1, 6.1.2, og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2. Tinn kommune Side 109

110 6.3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr ,- volum fra m³ kr ,- 6.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr ,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr. 630, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr ,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 630,- 6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 378,- Tinn kommune Side 110

111 6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 756,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 6.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr ,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr. 126,- Billigste alternativ for rekvirent velges. 6.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 6.9 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 185,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 370,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 6.12 Gebyr rekna ut etter medgått tid Gebyr for oppmålingsarbeid som ikkje kan fastsetjast ut frå reglane over, skal reknast ut etter medgått tid, timepris som svarar til 1.2 promille av brutto årslønn for den som utfører arbeidet i tillegg til kostnader med reise og eventuelt merkemateriell Statlege gebyr og avgifter Tinglysingsgebyr og eventuelle dokumentavgifter kjem i tillegg til alle kommunale gebyr. Tinn kommune Side 111

112 PRISER PÅ PLOTT På stor plotter på Torget 2 (Enhet for plan og landbruk) A4 (30 CM) Kr. 50,- A3 (42 cm) Kr. 75,- A2 (60 cm) Kr. 100,- A1 (84 cm) Kr. 150,- A0 (120 cm) Kr. 250,- Pr l.m. Kr. 200,- Prisen regnes i lengderetningen på rullen, uansett bredde på plott Tinn kommune Side 112

113 VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING PR FEIEAVGIFT: Tilsyn kr. 66,80 kr. 75,48 pr. pipeløp Feiing kr. 200,10 kr. 226,11 pr. pipeløp ekskl mva RENOVASJONSAVGIFT: Hytterenovasjon kr ,62,- kr ,47 pr. år ekskl. mva. Hel avgift kr ,06,- kr ,68 pr. år ekskl. mva Hjemmekompostering kr ,25,- kr ,94 pr. år ekskl. mva SLAMTØMMING: 4 m 3 tank kr ,49 kr ,17 ekskl. mva Overskytende 4 m 3 tank kr. 480,62 kr. 533,49 pr. m 3 ekskl. mva Ekstra tømming kr ,40,- kr ,66 pr. tank ekskl. mva Nød tømming (tillegg for tømming innen 24 t) kr. 756,-- kr. 672,84 pr. tank ekskl. mva VANNAVGIFT: Arealgrunnlag kr. 16,14 kr. 18,24 pr. m 3 ekskl. mva Målt forbruk kr. 16,14 kr. 18,24 pr. m 3 ekskl. mva KLOAKKAVGIFT: Arealgrunnlag kr. 17,29 kr. 17,29 pr. m 3 ekskl. mva Målt forbruk kr. 17,29 kr. 17,29 pr. m 3 ekskl. mva MÅLERLEIE For målere inntil 2 kr. 603,34 kr. 681,77 pr. år ekskl. mva For målere over 2 kr. 603,34 kr.681,77 pr. t. i tillegg pr.år ekskl.mva SØPPELSEKKER Ekstra søppelsekker kr. 36,50 kr. 39,80 pr. sekk inkl.mva HENTETILLEGG Avstand meter kr. 4,00 kr. 4,40 ekskl. mva pr. uke Avstand meter kr kr. 8,70 ekskl. mva pr. uke TIMESPRIS FAGARBEIDER: Pr. påbegynt time kr. 490,- ekskl. mva LEVERING AV VEKTLAPPER OVERSKYTENDE PR. KG 1 kupong, inntil 250 kg: gratis overskytende: kr 2289,- pr.tonn 2 kuponger, inntil 450 kg: gratis overskytende: kr 2289,- pr.tonn Tinn kommune Side 113

114 TILKNYTNINGSAVGIFT VANN OG KLOAKK PR BOLIG Vann: kr. 127,35 kr. 143,91 pr. m² eks. mva. Kloakk: kr. 109,90 kr. 109,90 pr. m² eks. mva Boliger skal ikke ha tilknytning for arealtilvekst. ANNEN BEBYGGELSE: Vann: For de første 300 m 2 kr. 154,60 kr. 174,70 x antall m 2 x 1,0 For de neste m 2 kr. 154,60 kr. 174,70 x antall m 2 x 0,5 For overskytende m 2 kr. 154,60 kr. 174,70 x antall m 2 x 0,15 Kloakk: For de første 300 m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 1,0 For de neste m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 0,5 For overskytende m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 0,15 Ved utvidelse av eksisterende bygg beregnes økning i tilknytningsavgiften på grunnlag av den arealtilvekst som er skjedd. I tillegg kommer merverdiavgift. Tilknytningsavgift vann/kloakk innkreves ikke for tilbygg til boliger såfremt det ikke blir gjort direkte tiltak overfor hovedledninger. Tinn kommune Side 114

115 Avfallsmottak Avfallstype Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Treverk Kr ,- Kr. 1831,- Park/Hage avfall Kr. 840,- Kr. 916,- Metallskrap Gratis Gratis Papir Gratis Gratis Papp Gratis Gratis Trykkimpregnert materialer Kr ,- Kr. 3891,- Våtorganisk avfall Kr ,- Kr. 1831,- Restavfall sortert Kr ,- Kr. 2289,- Husholdningsavfall, levering a 1 stk vektlapp (INNTIL 250 KG). Må sorteres selv. Husholdningsavfall, levering av 2 stk vektlapper (INNTIL 450 KG). Må sorteres selv. Levering av 1 vektlapp Levering av 2 vektlapper Ristegods fra avløpsanlegg, fettutskilleravfall Kr 2 310,- Kr 2310,- Gratis inntil 250 kg, over 250 kg, 2289,- pr.tonn Gratis inntil 450 kg. over 450 kg, 2289,- pr. tonn EE-avfall, hvitevarer, brunevarer Gratis Gratis Alle priser er eks. mva. Tinn kommune Side 115

116 Abonnement på hjemmehjelp Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester Nettoinntekt før Skatt og særfradag Abonnement Pr. mnd. 1 G = kr ,- 1/1 ½ 3. hver uke Inntil 2 G ,- kr. 170,- kr. 85,- kr. 57,- Inntil 3 G , ,- kr. 400,- kr. 200,- kr. 134,- Inntil 4 G , ,- kr. 750,- kr. 375,- kr. 250,- Inntil 5 G , ,- kr. 1100,- kr. 550,- kr. 367,- Over ,- kr 1500,- kr.750,- kr. 500,- Abonnement for hjemmehjelp gjelder pr. husstand Øvrige betalingssatser: Middag : kr. 65,- kr.65.- Grøt/suppe/lapskaus kr. 45,- kr 45,- Trygghetsalarm kr. 100,- pr. mnd kr. 100,- pr. mnd.. Rehabiliteringsopphold/korttidsopphold kr. 133,- pr. døgn inntil 60 døgn (deretter ref.egne inntekter og utgifter) Dagopphold kr. 70,- pr. dag Priser for egenbetaling i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fastsatt av Helse og omsorgsdepartementet. Rehabiliteringsopphold, korttidsopphold og dagopphold indeksreguleres hvert år. Tinn kommune Side 116

117 PRISLISTE - VAKSINER PR Betalingssatser knyttet til Helsestasjonen BCG- tuberkulose kr 105,00 kr 105,00 Difteri (primær vaks.) kr 200,00 kr 200,00 Difteri/stivkrampe (revaks) kr 150,00 kr 400,00 Difteri/stivkrampe/kikhoste og polio (revaksinasjon) kr 300,00 kr 300,00 Gammaglobulin kr 300,00 kr 300,00 Gul feber kr 300,00 kr 300,00 Hepatitt A kr 350,00 kr 350,00 Hepatitt A+B barn kr 300,00 kr 300,00 Hepatitt A+B voksen kr 400,00 kr 400,00 Hepatitt B 0,5 ml kr 200,00 kr 200,00 Hepatitt B 1,0 ml kr 300,00 kr 250,00 HPV-virusvaksine-gardasil kr 1 200,00 kr 1 100,00 Influensavaksine andre kr 100,00 kr 100,00 Japansk encefalitt- barn 1år-18 år kr 800,00 kr 800,00 Japansk encefalitt- Ixiaro fra 18 år- kr 850,00 kr 850,00 Kolera oral 1 dose kr 200,00 kr 200,00 Kolera oral 2 doser kr 400,00 kr 400,00 Meningokokk A+C+W+Y kr 300,00/ kr 550,- kr kr 500,- Meslinger / kusma / røde hunder kr 150,00 kr 150,00 Pneumokokkvaksine/pneumovax 23 kr 250,00 kr 250,00 Poliovaksine kr 150,00 kr 150,00 Rabies imowac, pr dose kr 450,00 kr 500,00 Rabies verorab, pr dose kr 500,00 kr 300,00 Skogflått, meningoencsephalitt 0,5 ml kr 300,00 kr 300,00 Skogflåttene junior 1-15 år 0,25ml kr 300,00 kr 100,00 Stivkrampe kr 100,00 kr 200,00 Thyfoidvaksine peroral kr 200,00 kr 200,00 TypimVI kr 250,00 kr 500,00 Varicella / vannkopper kr 500,00 kr 300,00 Audiometriattest kr 300,00 kr 150,00 Injeksjoner kr 150,00 kr 750,00 Spiral Nova T kr 500,00 kr 100,00 Graviditetstest kr 100,00 kr 200,00 Konsultasjoner pr. gang kr 200,00 Tinn kommune Side 117

118 Selvkostberegninger VEDLEGG F Tinn kommune Side 118

119 Budsjett 2013 Vann Avløp Renovasjon Slam Driftsutgifter (inkl aktivitetsendring) Avskrivningskostnad Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum direkte kostnader Interntjenester - Netto driftsutgifter Interntjenester - Avskrivningskostnad Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum indirekte kostnader Sum kostnader Kommunale årsgebyrer Andre kommunale årsgebyrer/avgiftspliktig salg av varer Div. komm avgifter Øvrige salgsinntekter (inkl. evt. korrigering) Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum direkte inntekter /- Bruk av/avsetning til selvkostfond (inkl. evt. korrigering) /- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond Sum inntekter fra fond mv Sum inntekter Dekningsgrad (Sum inntekter/sum kostnader) 89% 95% 104% 97% Budsjett 2013 Feiing Byggesak Kart og oppmåling Driftsutgifter (inkl aktivitetsendring) Avskrivningskostnad Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum direkte kostnader Interntjenester - Netto driftsutgifter Interntjenester - Avskrivningskostnad Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum indirekte kostnader Sum kostnader Kommunale årsgebyrer/div. komm.avg. og gebyrer/div. komm.avg. og gebyrer/ Avgiftsfritt salg av tjenester Øvrige salgsinntekter (inkl. evt. korrigering) Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse 0 0 Sum direkte inntekter /- Bruk av/avsetning til selvkostfond 0 0 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond Sum inntekter fra fond mv Sum inntekter Dekningsgrad (Sum inntekter/sum kostnader) 86% 101% 46% Tinn kommune Side 119

120 KOSTRA analyse VEDLEGG G Tinn kommune Side 120

121 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata setter i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen har vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Det er 14 kommuner i kommunegruppe 12 Tynset Nome Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Årdal Sunndal Meløy Målselv Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger Tinn kommune Side 121

122 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Tinn 2011 Tinn 2010 Tinn 2009 K.gr K.gr K.gr Odda 2011 Odda 2010 Odda 2009 Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51,4 51,8 51,9 49,5 49,5 49,6 50,6 50,5 50,7 Andel menn 48,6 48,2 48,1 50,5 50,5 50,4 49,4 49,5 49,3 Andel 0 åringer 0,9 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 0,9 0,9 1,0 Andel 1-5 år 4,9 4,7 4,6 5,9 5,9 5,9 4,9 4,9 4,8 Andel 6-15 år 11,8 12,3 12,4 13,4 13,6 13,9 11,5 11,9 12,2 Andel år 3,5 3,4 3,5 4,4 4,3 4,3 4,0 3,9 4,0 Andel år 6,6 6,6 6,4 7,9 7,9 7,7 7,5 7,2 7,0 Andel år 54,4 54,3 54,6 53,2 53,3 53,3 52,0 52,3 52,2 Andel år 10,1 9,7 9,6 9,3 9,1 9,0 11,3 11,2 11,3 Andel 80 år og over 7,8 8,0 7,9 4,8 4,8 4,8 7,9 7,6 7,5 Levekårsdata Andel skilte og separerte år... 13,5 13,2 10,7 10,5 10,1 10,0 Andel enslige forsørgere med stønad... 1,7 2,4 2,5 2,5 2,0 2,2 fra folketrygden Andel enslige innbyggere 80 år og... 70,0 69,8 68,2 69,2 66,6 67,4 over Forventet levealder ved fødsel, 82,2 82,2 81,7 82,8 82,8 81,9 84,0 83,1 kvinner 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 76,3 78,0 78,0 76,5 79,0 79,0 77,6 Levendefødte per 1000 innbyggere 8,9 8,6 10,0 10,9 11,7 11,8 9,4 9,7 9,4 Døde per 1000 innbyggere 14,5 11,1 10,6 9,0 9,2 9,2 9,6 15,0 15,8 Innflytting per 1000 innbyggere 42,6 44,7 39,7 48,6 46,8 45,1 32,8 27,1 32,4 Utflytting per 1000 innbyggere 46,0 38,6 38,5 48,0 42,5 40,8 38,3 30,6 27,1 Samlet fruktbarhetstall... 1,7 1,6 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning... 9,6 8,8 7,2 6,8 6,2 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år... 13,6 11,8 7,4 11,8 12,0 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år... 13,3 10,9 7,0 12,0 10,9 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år... 9,3 8,4 6,2 7,5 6,7 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i 67,6 67,3 67,5 70,7 68,7 69,2 92,3 92,5. 91,7 tettsteder Gjennomsnitt reisetid til... 13,5 13,1 9,6 6,8 6,7 kommunesenteret i min. Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,8 2,6 2,5 2,5 2,4 2,3 1,4 2,3 3,1 Andel arbeidsledige år 1,4 1,5 1,3 1,6 1,8 1,8 1,0 1,3 1,3 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning, år som pendler ut av bostedskommunen... 10,8 11,3 15,3 10,9 10,7 Tinn kommune Side 122

123 KOSTRA-analyse av hovedtallene. Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier (befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgiftsutgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen ( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen når driftsinntekter samt driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totalen dersom kommunens formue skal bevares. Odda Gruppe 12 Tinn Landet Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 55 innbyggere. Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,4 % i Vi ligger innenfor målsettingen på 3-5 %.Vi har en nedgang på 2,1% fra året Driftsresultatet er også over landsgjennomsnittet i 2011 som ble 1,8 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere i Odda kommune har et netto driftsresultat på 4,9 % i Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2011 ligger på mens Odda ligger på kr pr. innbygger. Tinn kommune Side 123

124 Lånegjeld Gruppe Landet Odda Tinn Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2009 til 2011 i Tinn kommune. I 2011 utgjorde den 169 %, mens i 2009 ligger den på 158 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra , men den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune har tatt opp lån til utbygging av Atråskolen i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2011 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 189 % og gruppe % Odda Gruppe Landet Tinn Diagram 4 Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2011 for Tinn kommune. I 2009 utgjorde den kr pr. innbygger, mens i 2011 ligger den på kr Årsak til økning fra 2009 til 2010 er at Tinn kommune har tatt opp store lån til Atrå barne - og ungdomskole samt VAR området. Det er ikke foretatt store låneopptak i Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2011 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr , mens for gruppe 12 utgjorde den kr Tinn kommune Side 124

125 Administrasjon og politisk styring Tinn Gruppe Odda Landet Valg 2011, samt møtegodtgjørelse til folkevalgte utgjør den største kostnadsøkningen i Det er også en økning i kostnadene når det gjelder kontroll og revisjon. Når det gjelder kostnader til administrasjon, har denne gått ned fra Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 55 innbyggere. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til I 2011 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr mot kr i Odda kommune hadde utgifter på kr pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr. innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Årsak til økning fra 2010 til 2011 i netto driftsutgift pr innbygger i Tinn kommune er økte kostnader innenfor politisk styring og kontroll og revisjon. Tinn kommune Side 125

126 Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over tre år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. barnehager og økt tilskudd til private barnehager. Barnehagedekning Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon Tinn Odda Gruppe Landet Tinn Odda Landet Gruppe Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2011 utgjorde 98%. Dette er det samme som i 2009 og Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2011 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr pr. barn, mot kr i Odda kommune brukte kr pr. barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr pr. barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. I 2009 vedtok Tinn kommunestyret at det skulle være søskenmoderasjonen der foreldre har barn både i barnehage og SFO. Søskenmoderasjonen ble lagt på barnehage som er den dyreste plassen. Det medfører reduserte inntekter for kommunen. Hovedårsakene til økning i driftsutgifter fra 2010 til 2011 er bortfall av statstilskudd til Tinn kommune Side 126

127 Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev Tinn kommune har hatt en økning av driftsutgifter pr. elev. I 2011 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter i 2011 for Odda kommune var på kr pr. elev mens gruppe 12 hadde kr pr. elev. Årsak til økte driftsutgifter til grunnskole er økte utgifter til skoleskyss og utgifter til undervisning for barn som er i fosterhjem i andre kommuner. Antall elever har gått ned med 27 elever. Det vil si at utgiftene har økt, og det har blitt færre å fordele dem på Odda Gruppe Landet Tinn Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Tinn kommune har hatt økte driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2010 til I 2011 var driftsutgiftene pr. mottaker kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2011 på kr mens gruppe 12 hadde Kr pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester er nedgang i antall mottakere. Driftsutgiftene har ikke økt spesielt fra Tinn kommune Side 127

128 Institusjon Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Helse Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål Odda Gruppe Tinn Landet Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Når vi ser tallene for 2011 ligger Tinn kommune lavt med kr pr. kommunal plass. Årsaken til økte kostnader fra 2010 til 2011 er hovedsakelig økte kostnader til kjøp av varer og tjenester. Fra 2010 innførte Tinn kommune rammestyring. PLO fikk et overskudd på ca 2 mill. Disse midlene har blitt brukt i 2011 til innkjøp av nytt inventar og utstyr. Det har ikke vært noen endring i antall brukere av kommunal plass Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en økning av kostnader pr. innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2011 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr. innbygger kr mot kr i Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader, pris og kostnadsvekst Det er tildelt ekstra bevilgning til vaksinasjon i Det foreligger også langsiktige avtaler som øker kostnadene pr. innbygger innenfor tjenesten. Tinn kommune Side 128

129 Barnevern Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Sosialtjeneste Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål Landet Tinn Odda Gruppe Diagram 12 Netto utgift pr. barn i barnevern Tinn kommune har fra 2009 til 2010 hatt en stor økning i utgifter pr. barn i barnevernet. I 2011 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2011 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. barn. Årsaker til økte netto driftskostnader pr. barn i barnevern er dels en økning i bemanningen med 2 stillinger som følge av den sentrale satsning på barnevern og dels økte utgifter på tiltak. Utgifter på tiltak er grunnet flere plasseringer samt opprettelsen av botiltak for enslige mindreårige. Utgifter til bosetting skilles ikke ut og står derfor som en økning i barnevernutgifter selv om disse refunderes fra staten. Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2011 på mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2011 på kr mens for gruppe 12 utgjorde den kr Årsakene til reduksjon fra 2010 til 2011 er følgene: Svak nedgang i antall sosialhjelpsmottakere Odda Gruppe Landet Tinn Redusert antall som får økonomisk sosialhjelp mer enn 26 uker Økt bruk av kvalifiseringsprogrammet Tinn kommune Side 129

130 Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. er årsgebyret i 2011 på kr mens landet hadde kr i årsgebyr Tinn Landet Odda Gruppe Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2011 er rapporteringssår + 1) Tinn kommune har et høyt avgiftnivå. I 2011 er vannavgiften på kr mot kr i Odda kommune. Tilsvarende årsgebyr i 2010 utgjorde kr for Tinn kommune Tinn Odda Gruppe Landet Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2011 er rapporteringssår + 1) Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2011 på kr mens i 2010 utgjorde årsavgiften kr I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2010 på kr Landet Tinn Odda Gruppe Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2011 oppgis satsen pr ) Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann. I 2011 er årsgebyret for avløp kr Tinn kommune har et stipulert forbruk i 2011 på 190 kubikk. Årsgebyret for avløp er ikke økt fra 2009 til Tinn kommune ligger høyt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner. I Odda Tinn kommune Side 130