NORSK TIDSSKKIFT FOR hlls]on M~te lned missiologi, folketro og nyreligi0sitet p2 Island i forbindelse med NIME-2rsmatet 1997.

Transkript

1 NORSK TIDSSKKIFT FOR hlls]on Vesterled M~te lned missiologi, folketro og nyreligi0sitet p2 Island i forbindelse med NIME-2rsmatet ARILD ROMARHEIM Island sto i ir for forste gang son1 vertsland under irsmatet i Nordisk institutt for nlisjonsforskning og ekunienisk forskning. Konferansen fant sted pi Skilliolt, det gamle kristne sentlull1 og bispesete p'j Island. Den prektige kirken pi stedet sto so111 en sakral og historisk ramme rundt konferansen, hvor faste tidebmnner inngikk sotn en del av programmet. Son1 forstegangsdeltager pi et NIME-Arsn10te var det spennende for meg i vasre tilstecte. Med redaksjonens velsignelse bxrer denne rapport preg av at jeg utvidet liiitt opphold ti1 ti dager for i stifte nasrlnere bekjentskap med islandsk mentalitet, folkereligion og nyreligiositet. Island -.Saga@ya. - 11ar alltid statt i et mystisk skjxr for oss kontinentale skandinaver liied sine geysirer, nied sine norrane ratter, sin spesielle kristningshistorie, sin spesielle folkereligimsitet og sitt noe sxregne - noen vil si 1-esetverte - forhold ti1 den internasjonale ~nisjonsbevegelsen. Det var da ogsi lagt opp ti1 at konferansedeltagerne skulle f i noe innblikk i dette. Professor Hjalti Hugason var her en gocl informant under hele kurset. Han fungerte son1 husfar pa Skilholt, so111 guide pi vire utflukter, og han holdt et foredrag om.islands kristnande,.. I<ristningsprosessen skjedde soln kjent uten sverdslag, so111 et sosialt kompromiss, hvor cle ga~nle tradisjoner fikk anledning ti1 3 ]eve sitt eget liv under overflaten - uoffisielt - gjennolll irhunclrer, noe av det helt fraln ti1 denne dag. Under samtalen etterpi koln det fraln at det islandske c,haugfolket. - alvene - lever. i beste vel-

2 g4entle. Ti1 forskjell fra det nol-ske hultlerfolket er alvene,,kristne,,, tle har ti1 og ined egne kirker og prester. Pklr veger skal bygges hender det forts:~tt at nian mi sporre alvene ti1 rids, ved at en,,al\,eekspert,, gir inn i forhantlli~iger~. nied tlem og spor 0111 de er villige ti1 8 flytte seg frri den planlagte vegtraseen, eller om nlan ii~i legge vegen utenom. I'rovoserer man alvene, merkes det veel at m;lskinene ikke vil gi og arheiclet stopper opp. Vekkelsesl>evegelsene. soill satte si dype spor h1.a. i Norge, n:idcle aldri Islantl. Det finnes ingen ilidreliiisjonshevegelse, nien KFUK/M h:lr - i begrenset omfang - rommet noe :IV denne type Icristentlonisforsvielse. Men i forste halvtlel av v5rt irhundre ridde noe ganske annet: liberal teologi, rasjon;llisnie, nasjonalisme og spiritisme. Hva tlette har hetytlcl for tlen islandske kirkes forhold ti1 misjon, fikk vi et le~~ende innt~ykk a\. da ui fikk i~esmk av Fridrik Hiliiiarson FEI.Samhand Islendska Krisnibodsfelagast (Det islandske niisjonssami>and), Islancls eneste - og met1 nodventligliet noksi lavkirkelige - niisjonsorgatiisasjon, med sterke bind ti1 Fjellhaug skoler i Norge. PA hele Islantl er tlet en stottegruppe pll personer sotn underholder en liindf~~ll misjonxrer. Ytremisjon har aldri statt dagsortlen ti1 den islandske kirke, iiien en lioiniteinnstilling on1 saken skal ni legges fra111 for neste kirkemote, fikk vi vite. Mange prester er forts:~tt direkte negative ti1 misjon. 8,Vi trenger visjonen av den vertlens\~ide kirke,. lad det fra flere av de islandske delegater som v;lr tilstede under konferansen. Noe av tlen sanime prohlen~atikk hle berort - i et mer generelt perspektiv - under en av forskningspresentasjonene, nemlig av Hans Raun Iversen fra Itobenhavns Universitet soiii presenterte sitt prosjekt.folk Church as nlodel for Mission anlong Cultural Christians.. For mvrig var Afrilia i fokus i Rere av de fi-amlagte prosjekter (Carl Sundberg, Jom Henrik Olsen og Klas Luntlstrom). Son1 got1 lutlieraner hlir nian slitt av det sterke innslaget f ~ fi-ikirker i og frie organisasjoner i den unge forskergenerasjoneli. Her er folk med bakgrunn fra Svenska Missio~isfiirbuntlet (Sunelberg), Evnngeliska Fosterlantlsstiftelsen (Luntlstrom), pinsevennene (Ove Gustafsson) m.fl., livilket er met1 p<t 5 understreke NIME's saiiilende profil. Under nattvertlsguclstjenesten pi sondag prekte prof. Notto Tlielle, og vigselshiskop Sigurdur Sigi~rdson, som bor ]XI Skilholt, forrettet. Dette niarkerte en god og sterk avslutning pi selve Arsmotet. Deretter dro vi pi utflukt ti1 kjente steder son1 Geysir, Gullfoss, Thingvellir og Lauga~vatn - ogsa ispedcl nyttige faglige komiiientarer bade 0111 Island generelt og om kristningshistorie~i spesielt fra \4r ilttilerkecle letler under oppholdet, kirkel~istorieprofessor Hjalti Hugsason.

3 NORSK TIDSSKRLFT FOR MlSlON Kan man snakke om en *islandsk mentalltetm? Under ~nin lundreise pi Island stilte jeg flere dette spmrs~nilet, og jeg gjengir folskjellige svar - forst fra biskopen og deretter noen prester.,.islendinger har en dyp respekt for det de ikke ser, respekt for de usynlige og personlige kreftene i naturen, og for det som har lned kristendommen i gjmre. De setter kirken hop, selv om de gir lite i den. De gar lite i kirken. Men de ber sitt fadelvir. Det er f.eks ikke si uvanlig i gjmre korstegnet pi seg fmr Inan tar pi seg skjorta, og pi barnet far man kler pi det.. *Den islandske folkesjel er pa den ene siden veldig "moderne". Man er f. eks, tidlig ute tned 2 ta i bluk ny teknologi. Pi den andre siden er islendingen veldig forankret i sin historie, i sagaenes verden. Hindskriftene son1 nylig er hmytidelig overfmrt fra Danmark ti1 Island - Snorre-Edda, Islendingabok, Landnimabok m.fl. - og som nettopp ni er utstilt i Reykjavik, er ~ahellige skriftert, Man kan kritisere det meste, Inen ikke disse skriftene. Her finner du,ssjelenn ti1 det islandske folk". En soln har vzrt prest i Norge i to ir far han ni er tilbake pi Island, samrnenligner norsk og islandsk ~nentalitet pi denne miten:,,islendingene er veldig ipne. Nordmenn er strengere med hensyn ti1 tro. Islendingene gir ikke i kirken, Inen de har kirken i sitt hjerte. Kristendolnlnen ble innfmrt pi Island ved diplomati, uten konfrontasjon, og det preger oss fortsatt. Vi er kristne, men henger likevel fast ved det gamle. Amen fra sagaene er ogsi religion. Det kristne soln kom var bedre, men det garnle var ogsi bra. I Eirik Raudes saga heter det at det var si hardt i leve her at folk rnitte smke hjelp alle stedel. hvor de kunne fi den, ogsi hos sannsigerne, volvene. Det har alltid vzrt to religioner pi Island. Islenderne er kristne, og de er det ikke.. En annen prest sier:.det typisk islandske er nasjonalismen. Ogsi ny~eligimsiteten tar de irnot pi sine premisser. Derfor er ikke utenlandske guluer si interessante soln kraften i fjellet. De new-age-profeter so111 sarnler de store forsamlinger, er islandske. Vi 1115 stole pi oss selv, huske pi vir egen slekt, v3re forfedre, og ta vare p3 vir felles alv - soln fmrst og fremst finnes i de gamle sagaskriftene.. I spiritismeland. Sterkest inntlykk gjorde det i besmke spiritister og prester i Akureyriomridet. Mediet Skuli Vidar Lorenzson har tned seg en stab pi sju. Herti1 strsmlner det hele tiden lnennesker sotn soker hjelp for alle behov. Noen 11ar en sykdom - da oppsoker Inan en avdmd lnedisinsk ekspert pi den aktuelle lidelsen,.,syncs du ikke det er naturlig?. Andre har en sorg og vil ha kontakt rned dode slektninger..helbredelse, mediumisme, ridgivning stir det pi plakaten. Overalt

4 henger det kristne synlboler og Jesus-bilder. Da jeg be~nerker det, sier han at.ingen kan vasre spiritist uten i vxre en sann kristen,,. Hat1 forklarer nleg - ipent og xrlig - hvordan han gir ft-am, hvorclan han oppsaker sin dmde mor, tnornlor og en galniilel indianer for i hente rid. "Ni ser jeg din dmde farfar stiende rett ls~k deg., sier han plutselig,.ban l~ar noe han vil meddele,,. Jeg gir i~nidlertid videre met1 et sp0rsnlil 0111 sann og falsk spiritisme. Edgar Cayce nevnes fremst, men ogsi Blavatsky. Falske spiritister nevnes ikke, men han sier at kriteriet er at det n13 finnes et kors i romtiiet hvor seansen foregir.,-vi innleder alle vise seanser cned bmnn ti1 Gud.. Deretter saniles jeg ~ned to prester i otnridet ti1 noen oppsumtnerende betraktninger. Spiritisnlen og teosofien konl ti1 Island like etter Arhundreskiftet. Den var tla et overklassefenonlen og ble mnsket velkonlrnen av den rasjonalistiske liberale teologi sorn ridde pi universitetet. Teologiprofrssor Haraldur Nielsson prekte jevnlig for store skarer i Reykjavik 0111 spiritisnien son1 redningen fra tidens materialisme, fra 1914 av. Man var ni i startfasen av nyreligiasiteten, den spiritistiske og teosofiske fase. Det sol11 pi kontinentet kiln fmrte ti1 mindre nyreligiase grupperinger, ble pi Island ti1 en ny form for folkereligi0sitet - i vitenskapens og teologiens navn. Vi sitter og snakker om dette i en nlenighet sonl llar hatt flere spiritistiske prester. Den nsvasrende sokneprest ansker oppgjar 0111 dette, men menigheten er gjennonlsyret av spiritisme. 8,Vi fikk et oppgjor pi 60-tallet innen presteskapet. Der er ni kun et par spiritistiske prester igjen pa Island. Men vi 1113 ogsi ta et oppgjmr med den spiritistiske folkereligiasiteten. Men straks du kritiserer det minste, blir du brennnlerket av folket. Hva gj0r vi?,t Og den andre tilstedevasrende pxsten skyter inn:.nir spiritistene har sine ukentlige lnmter pi Akureyri, komtner det 200. Nir vi bolder gudstjenese i vir flotte, nye kirke, konlnler det 15. Menigheten leue~sitt eget spiritistiske liu,?liens uiprester cli-iuer nzed ~'dl-t. Og det er ingen kontakt.. Det viser seg ogsi at den norske, populzr-okkultistiske forfatter Margit Sandenlo er nleget populzr pi Island. Hennes baker si jeg ti1 salgs hos de fleste bokhancllere. SB populzr er hun at enkelte bar begynt i hente navn ti1 sine barn fra Sagae~? 0172 Isfolket Et eksenlpel er jentenavnet,,villimey (Ville~no) sol11 aldri fmr llar vzrt brukt pi Island. Vi ser en allianse nlello~n gammel, forkristen folketro (som Margit Sanderno spiller pi), spiritis~l~e og New Age - en sterk konlbinasjon! New Age har for mvrig etablert et senter ved fotetl av den sagnomsuste Snasfellsjokull, hvor jeg ogsi fikk avlagt et besak. Her vet

5 man nmyaktig hvilke Ilauger son1 alvene bor i, og selve jokullen er verdens hjer~ecliakra, ble det nleg fortalt. Oppsummering Hvordan oppsunlmere 10 dagers bornbardement av inntlykk fra foredrag, niissiologiske samtaler, 1110te riled prester, spii-itister og newagere? Det soill er hlitt sriende for nieg so111 den viktigste problemstilling under NIME-seminaret er denne: Hvordan drive i~iisjon hknnt kulturelle kristne soln iltke er kristne i kirkelig forstand? Dreier det seg om re-kristianisering? Og hvilke spesielle problemer er- knyttet ti1 tlette? Situasjonen pi Island er et vitnesbyrd om at selv 0111 noe ved folkereligiasiteten er statisk (den farkristne amen), si er den sa~ntidig meget mottagelig for nye inipulser, ja, kan forandres dramatisk i Inpet av noen tiir. Det bmr nlane oss ti1 3 falge noye ~ned pi hva som skjer ~ned folkereligiositeten i de andre nortlislie land under nyreligims pivirkning. Behovet for en nzr og hverdagslig seligiasitet blir lneget ioynefallende. Dersonl ikke tradisjonelle kristelige tilbud kan tilfredsstille dette behov, vil andre fornler for religimsitet fi gunstige kir. Kan man kanskje si at de spiritisriske sirkler pa Island Era begynnelsen av virt Arliundre liar fi~ngert so111 et s~vennesamf~~nn,t og liar tilfredsstilt lignende behov sorn bedehilsber~egelsen i Norge? Eller kanskje nlan lcunne si at folketaleren professor Haraldur Nielsson var en liberalteologisk og spiritistisk variant a\, Ole Hallesby? Arikd Roi??arheij?z,J 1946, cand.teo1. MF 1970, religionsvitenskapelige studier og forkynne~virksomliet , f1.a 1974 vit.ass. og fra 1975/89 amanuensis/fmrsteamanuensis i religionsvitenskap ved MF, kortere studieopphold i Intlia 1979 og California Has utgitt flere baker og artikler om religionshistoriske og nyreligimse temaer, b1.a. Moderite religimitet 1977, Kristtts i ua~zi~~?~ar~r?er~s tegfr 1994 og Margit Sancie[~,?zo og dell nl)~stiske Luc$er 1993, den siste sammen n~ed Michael Holter. NIME's annual meeting and study days. Report from the annual meeting of the Norclic Institilte of Missionaty and Ecumenical Resenrch (NIME), featuring its central theme: "The christianization of Island". The author also share sonle findings from a personal sti~dy trip conserning folkreligion and new religious influence on Island today.