DET MODERNE GJENNOMBRUDDET

Transkript

1 DET MODERNE GJENNOMBRUDDET

2 Redegjør for.. Ved hjelp av tekster du har lest. 1. Norrøn li;eratur 2. Renessansen 3. Barokken 4. Klassisisme og opplysningscd 5. RomanCkken 6. ForesCllinger om det norske 7. Det moderne gjennombruddet (realisme og naturalisme) 8. Modernisme 9. Tradisjonell li;eratur på 1900-tallet

3 Det moderne gjennombruddet RealisCsk, samfunnskricsk li;eratur i siste halvdel av 1800-tallet. Oppstår som reaksjon mot romanckken.

4 Det moderne gjennombruddet Disse tekstene kan du bruke Poetisk realisme ( ) Camilla Colletts roman Amtmandens døtre Realisme ( ) Alexander Kiellands novelle «En god samvittighet» Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Begravelsesscenen i Kiellands roman Garman og Worse Naturalisme (1880-tallet) Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Amalie Skrams novelle «Karens jul»

5 Poe/sk realisme ( ) overgangsfase mellom romanckken og realisme Egentlig en forløper for selve "det moderne gjennombruddet". Forfa;erne begynner å skrive forsik4g samfunnskri4sk.

6 Camilla Colle> ( )

7 Colle>s roman Amtmandens døtre (1854) Colle; Norges vikcgste kvinnesaksforfa;er Første tendensroman i norsk li;eratur Tendensli;eratur: Li;eratur som argumenterer for et moralsk eller samfunnsmessig poeng Tendensen i romanen: Kvinnene lever uverdige liv i det borgerlige ekteskapet, fordi alt skjer på mannens premisser Romanen kricserer tre Cng: De arrangerte fornubekteskap i borgerskapet på 1800-tallet. Kvinneidealet i samcden. Det at kvinner ikke kunne studere eller arbeide, men må;e være hjemmeværende husmødre.

8 Colle>s roman Amtmandens døtre (1854) S=len Forfa;erkommentarer (direkte henvendelser Cl leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Lange, snirklete setninger

9 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) S=len «En Cmes Cd eber blev han kalt ned Cl abensbordet [ ] Vi forlater ham her rolig en stund, og idet vi foregriper de iak;agelser som han selv først e;er lengre Cd med sikkerhet kunne ansclle, vil vi gjøre leseren bekjent med et par individer av hans nye omgivelse» «Vi vil ikke bebyrde leseren, der velvillig har fulgt oss gjennom Sofies selvbiografi, med enda en lignelse»

10 Det moderne gjennombruddet Disse tekstene kan du bruke Poe=sk realisme ( ) Camilla Colle;s roman Amtmandens døtre Realisme ( ) Alexander Kiellands novelle «En god samvihghet» Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Begravelsesscenen i Kiellands roman Garman og Worse Naturalisme (1880-tallet) Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Amalie Skrams novelle «Karens jul»

11 Realisme s/l og ideologi realisme som s=l realisme som ideologi Vil vise virkeligheten som den er, uten å romancsere. Vanlige folk, i vanlige situasjoner. Mange detaljer og beskrivelser. I li;eratur: prosa fremfor poesi Noveller, dramaer og romaner vikcgste sjangre Vil kritisere samfunnet, for å gjøre verden til et bedre sted. Ønske om å fortsette arbeidet fra opplysningstiden (frihet, fremskritt). Kritikk av det etablerte samfunnet Begeistring for sannheten. Fokus på borgerskapet.

12 Kjennetegn på kri/sk realisme 1. TendensliAeratur: Li;eratur som argumenterer for et eller annet samfunnsmessig poeng. 2. «Problemer under debaa». Forfa;erne skriver om samfunnsproblemer. Klasseskille Dobbeltmoral. Kvinneundertrykkelse. Korrupsjon blant samfunnstoppene Skolesystemet 3. Frems=ller vanlige mennesker, som gjør vanlige =ng. Obe skildres borgerskapet. 4. Detaljerte beskrivelser. Skal skape virkelighets-effekt.

13 Kjennetegn på kri/sk realisme 5. Personene er typer. Uten psykologisk dybde. 6. OpptaA av sannheten. Man viser frem den ytre virkeligheten, men samcdig kommer også en dypere sannhet om samfunnet frem underveis. 7) Handler gjerne om enkeltpersoner som må ta et moralsk valg.

14 Kulturhistorisk sammenheng - samfunn Enorm samfunnsendring i Norge Industrialisering Kapitalisme Bankvesen og aksjespekulasjon Sosial mobilitet

15 Kulturhistorisk sammenheng - samfunn Kynisk, ukontrollert kapitalisme Stadig nye vitenskapelige oppdagelser Nytt skolesystem i Norge fra 1860-tallet

16 Kulturhistorisk sammenheng - ideer John Stuart Mill: Om friheten (1857); Kvinneundertrykkelsen (1869) emansipasjon vik=g å la folk ha sin frihet

17 Kulturhistorisk sammenheng Søren Kierkegaard ( ) Hva som er sant og hva frihet er, skal være noe individuelt! (følg din egen vei!) Imot gamle meninger og insctusjoner mot kollekcvet

18 Kulturhistorisk sammenheng Charles Darwin Om artenes opprinnelse (1859) Menneskets avstamning og parringsvalg (1871) Vitenskapen uaordrer religionen

19 Til nå har vi se; 1. At realisme både er - en stil - en ideologi 2. Syv kjennetegn på realisme 3. Realismen oppstår fordi - Folks ytre verden forandrer seg (samfunnet) - Folks indre verden forandrer seg (nye tanker)

20 Starten på realismen i Norge Georg Brandes : Hovedstrømninger i det 19de århundrets liaeratur - (på forenklet norsk: de vik=gste tendensene i 1800-tallets liaeratur) - Oppfordrer forfaaere =l å bruke liaeraturen =l å ta opp samfunnsproblemer - «Å seae problemer under debaa» - Et oppgjør med roman=kken - Begynnelsen på «det moderne gjennombrudd» i Skandinavia - I Norge: Ibsen, Bjørnson, Kielland, Jonas Lie og flere svært inspirert av Brandes.

21 Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.

22 Starten på realismen i Norge Georg Brandes - Hvorfor er Brandes vik=g? - Hentet impulser og ideer fra Europa =l Skandinavia - Inspirerte skandinaviske forfaaere med disse ideene - Fikk Europeere =l å begynne å lese skandinaviske forfaaere som Ibsen og Bjørnson.

23 Starten på realismen i Norge Georg Brandes - Du kan helt enkelt si det slik på eksamen: I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om li;eratur, hvor han oppfordrer forfa;erne Cl å «se;e problemer under deba;». Med de;e mener han at man skal skrive om samfunnsproblemer. De;e regnes som et oppgjør med romanckken, og begynnelsen på Det moderne gjennombruddet i Skandinavia.

24 Realis/ske noveller og romaner

25 Alexander Kielland ( )

26 Rik mann Fra Stavanger Inspirert av Brandes Imot klasseskille, fahgdom og kvinneundertrykkelse Elegant scl. Bruker humor og ironi for å kricsere indirekte Kjente tekster: 1879: Novelle;er (novellesamling) 1880: Garman & Worse [klasseskille] 1882: Skipper Worse [religiøs fanacsme] 1883: Gib [krickk av skolesystemet] I teksheiet: - Et kapi;el fra Garman og Worse - Novellen «En god samvihghet»

27 Kiellands novelle «En god samvimghet» (1880) Mo=v Den rike fru Warden har bestemt seg for å gi penger Cl de fahge. Hun drar innom venninnen først, for å skryte av det. Når hun så kommer Cl de fahge, og de fahge ikke er slik hun har håpet, velger hun å ikke hjelpe dem likevel. Hun drar Clbake Cl venninnen, og sammen finner de ut at skal bruke pengene på en luksuskjoler i stedet med god samvihghet. Tema Klasseskille (forskjeller på rik og fahg i samfunnet) Dobbeltmoral (en moral for de rike og en annen for de fahge) Hykleri hos de rike (utgir seg for å være gode for å se bra ut, men bryr seg egentlig ikke) Fasadekultur (det vikcgste er å se bra ut i andres og egnes øyne) Budskap: 1) Det er for store forskjeller på fahge og rike. 2) De rike har ingen anelse om hvordan de fahge egentlig har det. De lever i sin egen boble, og forstår ikke/ vil ikke forstå de fahges situasjon. 3) De rike mest oppta; av å «se bra ut» i sine egne og i andres øyne. (fasadekultur)

28 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Oppbygning Sirkelkomposisjon: novellen begynner og slu;er likt. Viser at ingen forandring har skjedd Fortellertype Autoral, allvitende vi får vite tankene Cl flere, men aldri hva de fahge tenker. Kiellands s=l KriCserer indirekte, gjennom ironi. Han sier ikke hvor dobbeltmoralske borgerskapet er. Han viser det/ lar det skinne gjennom (showing, not telling). Ikke forfa;erkommentarer. Detaljerte beskrivelser (vogner klær, osv). Personenes psykologi kommer frem «mellom linjene»

29 RealisCske trekk i «En god samvihghet» Samfunnsproblemer under debaa. 1. Klasseskille 2. Dobbeltmoral og hykleri i borgerskapet Tendensli8eratur Kielland vil at du skal bli med ham å le av overklassen Vanlige mennesker (borgerskapet) i vanlige situasjoner. Realis=sk skrivemåte. Detaljerte beskrivelser Kielland bare viser oss Cngene. (I motsetning Cl Colle;) «Flate typer» Sannheten om samfunnet avsløres. Kielland gjør det (indirekte) helt klart hvor tåpelig klasseforskjellene og dobbeltmoralen er.

30 Kiellands novelle «En god samvimghet» (1880) Realis=ske trekk Den se;er problemer under deba; Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendensli;eratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realiscsk Eksempler fra teksten Fru Warden og Fru Abel største problem er at sypiken deres ikke klarer å lage fine nok kjoler Cl dem. De fahge sliter med alkoholisme og prosctusjon. Fru Warden tror at de fahges elendighet skyldes dårlige moralske valg. Løsningen, tror hun, er at de fahge leser Bibelen.

31 Kiellands novelle «En god samvimghet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendenslitteratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realistisk Eksempler fra teksten Novellen viser at når rike folk driver med veldedighet, er det mest på grunn av forfengelighet. Fru Warden kjører ikke re; ned Cl de fahge hun kjører innom venninnen først, for å fortelle at hun skal dit. Fru Warden har et romancsk syn på fahgdom. Hun vil at de fahge skal være kledelig fahge. Planen er å strø li; penger over dem, så hun kan sløse penger på luksus med god samvihghet e;erpå. Når hun ser virkeligheten, mister hun interessen.

32 Kiellands novelle «En god samvimghet» (1880) Realis=ske trekk Den se;er problemer under deba; Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendensli;eratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realiscsk Eksempler fra teksten «Hun begynte å forstå den enorme avstand mellom henne og disse mennesker. Det var obe forekommet henne som et altor tungt, ja nesten hårdt sted - de;e: Mange er de kalte, men få de utvalgte. Nå forstod hun at det må>e være så. [ ] Hvorledes må;e det se ut i disse elendiges samvihghet! - og hvordan skulle de vel kunne motstå livets mange slags fristelser! Hun visste selv hva fristelse var! - hadde hun ikke en å kjempe mot - kanskje den farligste av dem alle! - Rikdommen, om hvilken det står skrevet så hårde ord.» «Hun gyste ved tanken om hvorledes det ville gå, hvis de;e dyr av en mann og disse elendige kvinner plutselig fikk en rikdom i hende. I sannhet, rikdommen var ingen ringe prøvelse.»

33 Kiellands novelle «En god samvimghet» (1880) Realis=ske trekk Den se;er problemer under deba; Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendensli;eratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realiscsk Eksempler fra teksten Fru Warden kommer altså frem Cl at de fahge ikke har moralsk styrke nok Cl å ha penger. Det beste hun kan gjøre er derfor å fortse;e å bruke penger på luksus Cl seg selv med god samvihghet. Kiellands poeng er tydelig: Slike overklassedamer er hyklere som føler seg moralsk opphøyet.

34 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realis=ske trekk Den se;er problemer under deba; Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Personene er flate typer Eksempler fra teksten Fru Warden er bare en representant for en viss samfunnsgruppe. Fru Warden er en figur. Hun er «den hyklerske og bortskjemte overklassedamen».

35 Kiellands novelle «En god samvimghet» (1880) Realis=ske trekk Den se;er problemer under deba; Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Personene er flate typer Skrivemåten er realiscsk Kielland kommenterer ingencng (slik Colle; gjør). Han bare viser oss alt. Eksempler fra teksten «De må kjøpe en rullestol Cl ham ville fru Warden ha sagt. Men det falt henne inn at det var bedre hun kjøpte en selv. Det var ikke gavnlig at fahge fikk mange penger mellom hendene.» Kielland skriver ikke at fru Warden er arrogant og nedlatende mot de fahge. Han bare viser det tydelig.

36 Realis/sk drama (Ibsen og Bjørnson)

37 Realis/sk drama (Ibsen og Bjørnson) Noen eksempler: 1875: Bjørnson En fallitt [økonomisk juks] 1875: Bjørnson Redaktøren [korrupsjon i media at sannheten ikke kommer frem] 1877: Ibsen Samfunnets støtter [korrupsjon blant rike kapitalister] 1879: Ibsen Et dukkehjem [kvinners posisjon i samfunnet/ individets frihet] 1881: Ibsen Gengangere [Dobbeltmoral hos borgerskapet, fasadekultur] 1882: Ibsen En folkefiende [pengene vinner over sannheten]

38 Kjennetegn på Ibsens borgerlige samcdsdramaer 1) Handlingen foregår blant borgerskapet. 2) TiAeskapsteater. Skal skape en virkelighetseffekt. Borgerskapet skal se seg selv, og leve seg inn i handlingen. 3) Enhet i =d og sted.

39 Kjennetegn på Ibsens borgerlige samcdsdramaer 4) Hovedpersonen kommer =l en innsikt underveis. 5) Ibsen bruker en retrospek9v teknikk. 6) Sannheten kommer all=d frem i lyset =l slua

40 Ibsen: Gengangere (1881) Vi har lest de;e stykket som et eksempel på Ibsens dramaer Siden stykket er både realiscsk og naturaliscsk venter vi med de;e Cl slu;.

41 Naturalismen ( )

42 Naturalisme Ingen Cng for grovt Cl å skrive om Fahge, syke, prosctuerte, osv. Enda «virkeligere virkelighet» i li;eraturen

43 Naturalisme - kjennetegn 1) Skildrer lavere sosiale lag (realismen skildrer borgerskapet) 2) Ideal om vitenskapelighet. (positivistisk) Ikke noe er for grovt eller vulgært til å skrive om Detaljert beskrivelse av virkeligheten slik den er. Ofte brukes dialekt og sosiolekt, for å gjøre ting mer troverdig 3) Determinisme: Arv og miljø er avgjørende Mennesket fremstilles som et biologisk vesen, styrt av sine drifter Umulig å «velge seg ut av» elendigheten

44 Naturalisme - kjennetegn 4) Pessimistisk: mindre tro på at forandring er mulig. Vil beskrive istedenfor å forandre 5) Forfatteren skal være objektiv og nøytral: Ikke tendenslitteratur 6) Viktigste sjangrer: romanen, novellen, dramaet

45 Naturalisme i Europa (Frankrike) Inspirert av Auguste Comte, sosiologiens far «PosiCvist» Tror at mennesket er forutsigbart, og kan studeres «naturvitenskapelig» (1840- tallet) [Ikke vikcg på eksamen]

46 Naturalisme i Europa (Frankrike) Hipoly;e Taine [Tæ] 1864: «Last og dyd er naturprodukter liksom sukker og vitriol» (last = dårlige egenskaper) (dyd = gode egenskaper) (Sukker og vitriol kjemiske stoffer)

47 Naturalisme i Europa (Frankrike) Emile Zolá (Den store naturalisten) 1880: «IngenCng er for grovt eller vulgært Cl å komme under forfa;erens lupe»

48 Naturalisme i Europa (Frankrike) Emile Zolá (Den store naturalisten) 1867: Therese Raquín Zola: Boken er en «vitenskapelig forfallsstudie», et eksperiment: «Mennesket dissekeres her som et hjelpeløst offer for naturen [kroppen]»

49 Naturalisme i Norge Snillere enn den franske Ikke allcd 100% objekcv og følelsesløs

50 Amalie Skram ( )

51 Naturalisme i Norge Det store navnet Amalie Skram ( ) Noen bøker hun har skrevet: Constance Ring (1885) Forradt (1892) Hellemyrsfolket (4 bind) I Cllegg har vi novellen «Karens jul» (1885)

52 Amalie Skrams «Karens jul» Et godt eksempel på naturalisme.

53 Motiv En policmann finner den fahge Karen med et nyfødt barn i et skur nede på kaia i Oslo. Han lar dem få bli der under tvil. Når han kommer Clbake noen dager senere finner han dem frosset i hjel. Det hele slu;er med at skuret blir revet.

54 Tema Fahgdom og elendighet i samfunnet? Determinisme? Livets/universets totale likegyldighet overfor enkeltmenneskers skjebne?

55 Fortellertype autoral, allvitende forteller Synsvinkelen kun hos policmannen

56 Naturalisme - kjennetegn 1) lavere sosiale lag 2) Ideal om vitenskapelighet. Motbydelige detaljer (Ikke noe for grovt eller vulgært til å skrive om) Detaljert beskrivelser Dialekt og sosiolekt 3) Determinisme: 4) Pessimistisk: mindre tro på at forandring er mulig. Vil beskrive istedenfor å forandre 5) Objektiv og nøytral forfatter (Ikke tendenslitteratur)

57 Amalie Skrams «Karens jul» Lavere sosiale lag Handler om fahge folk som fryser i hjel på gaten om vinteren. (Karen er en fahg Cgger og uteligger.) (ikke om borgerskapets fruer, om hyklerske prester eller om bedribseiere som tar dårlige moralske valg.)

58 Amalie Skrams «Karens jul» Motbydelige detaljer "hun holdt inne og snøt seg i fingrene, som hun avtørret på si; skjørt. [s.36] "De var steindøde begge to. Barnet lå opp Cl moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var der fra brystvorten silt noen dråper blod som lå størknet på haken.» [s.39]

59 Amalie Skrams «Karens jul» Detaljerte beskrivelser "På en av dampskipskaiene i KrisCania lå der for en del år siden et gråmalt trehus med fla; tak, uten skorstein, omtrent 4 alen langt og li; kortere på den annen lei. I begge tverrveggene var der et lite vindu, det ene like overfor det annet. Døren vendte mot sjøsiden og kunne lukkes både innvendig og utvendig med jernkroker, der ble hektet fast i kramper av samme metall.» [s.33]

60 Amalie Skrams «Karens jul» Dialekt/ sosiolekt «Men i Jessu navn da, hva bescller du her, pika mi?» [s.35] «Jæ trudde inte det ku sjenere nå en» ble hun ved i en pipende tone «det står jo her, de;e ko;e.» [s.35] «Jæ ska inte gjøre ugagn, inte det verdige grann holle rent e;er meg» [s.36]

61 Amalie Skrams «Karens jul» determinisme Karen kan ikke velge seg ut av elendigheten. Arv og miljø bestemmer hennes skjebne

62 Hvorfor dør Karen? Arv Født inn i en fahg familie Kanskje en sterkere seksualdrib enn mange andre? (alle visste at man ikke skal ha sex før ekteskapet) Miljø Lever i en tid hvor NAV ikke finnes Mangler nettverk av venner og familie som kan hjelpe Bor i Norge, hvor det blir kaldt Lever i et samfunn som ser ned på kvinner som blir gravide utenfor eksteskap (derfor hun er på gaten)

63 Amalie Skrams «Karens jul» Hvilken betydning har det at de;e er en julefortelling?

64 Fire poenger med at de>e er en julefortelling 1) Sjangeren «julefortelling» - allcd en lykkelig slu;. "Karens jul" bryter med denne sjangerforventningen.

65 Fire poenger med at dette er en julefortelling 2) Allusjon Cl historien om Jesu fødsel. (Juleevangeliet)

66 Fire poenger med at de>e er en julefortelling 3) Allusjon Cl H.C. Andersens "Piken med svovelsckkene". Her fryser også en fahg pike i hjel på gate - men kommer Cl himmelen og møter sin snille bestemor igjen. «Karens jul»: ingen slik lykkelig avslutning

67 Fire poenger med at de>e er en julefortelling Det at det er jul: i seg selv et determiniscsk poeng: Karen (og leserne) tror det kommer Cl å ordne seg fordi det er jul Men det finnes ikke noe reerdighet i verden Naturen bryr seg ikke om at det er jul Når det blir kaldt, dør de som ikke har et varmt sted å være re; og sle; Ingen dypere mening i de;e.

68 Amalie Skrams «Karens jul» Er forfa;eren nøytral? Eller er de;e tendensli;eratur?

69 Amalie Skrams «Karens jul» Nøytral? «Stakkars jente, for jul hun fikk,» mumlet konstabelen mens han visket seg i øyet. «Men kanskje det er best som det er for dem begge to. Vårherre han har nå vel en mening med det.» [39] «Den første arbeidsdag etter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjemannshus rive ned og transportere bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere.» [39]

70 Amalie Skrams «Karens jul» Åpent spørsmål. Mange mener norske naturalister ikke klarer å holde seg nøytrale

71 Andre naturalister Hans Jæger En del av KrisCaniabohemen Motstander av «all religion og moral» Motstander av ekteskapet Ga ut Fra Kris4aniabohemen 1885 Selvbiografisk, skildrer blant annet prosctusjon Boken forbudt, beslaglagt av policet 60 dagers fengsel TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis.

72 Andre naturalister Du skal skrive ditt eget liv. Du skal overskjære dine familierøtter. Man kann seine Eltern nie schlecht genug behandeln. [Man kan aldri behandle sine foreldre dårlig nok.] Du skal aldri slå din næste for mindre enn fem kroner. Du skal hade og foragte alle bønder, slik som: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristofer Kristofersen og Kolbenstvedt. Du skal aldri bære celluloidmansjetter. Slutt aldri med at gjøre skandale i Christiania Theater. Du skal aldri angre. Du skal ta live a dei. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis.

73 Andre naturalister ChrisCan Krogh Maler og forfa;er Ga ut Alber4ne i (1886) Ung jente som går fra sypike Cl prosctuert på grunn av fahgdom Også denne boken forbudt Beslaglagt av policet. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis.

74 Andre naturalister To andre navn: Arne Garborg August Strindberg (Sverige) Men det holder å ha hørt om tre

75 Henrik Ibsen ( )

76 Ibsens tragedie Gjengangere Peer Gynt (1867) Skrevet på vers. Handlingen skjer de forskjelligste steder, slik som ute på landet, i Trollenes hule, i Kairo, på et skip, i et galehus, etc. Scenen ser ikke ut som virkelighet. Stykket er ikke utpreget samfunnskritisk. Handlingen skjer over flere år. Gengangere (1881) Skrevet på prosa. Alt skjer i Fru Alvings stue. Scenen er et møblert rom, og skaper en illusjon av virkelighet. Stykket se;er problemer under deba;, og diskuterer samfunnsproblemer. Handlingen skjer i løpet av noen få Cmer.

77 Ibsens tragedie Gjengangere Bruk stykket =l tre =ng på eksamen 1. Som et eksempel på borgerlig samcdsdrama 2. Påpek realiscske trekk 3. Påpek naturaliscske trekk

78 Mo/v: Motiv Fru Alving bygger et barnehjem (asyl) for å minnes sin døde ektemann. Sønnen Osvald har kommet hjem for å være med på åpningen. Pastor Manders er der for å hjelpe Cl med papirene. E;er hvert blir det klart at fru Alving har løyet for alle fordi hun har trodd det har vært hennes plikt. Osvald blir gal, barnehjemmet brenner ned, og Pastoren og stykkets djevelskikkelse (Snekker Engstrand) drar Cl byen og samarbeider om å bygge bordell.

79 Tema? Plikt eller livsglede? Dobbeltmoral og løgn i borgerskapet. Arv (determinisme) Gammel moral, og hvordan de;e påvirker våre liv. Fasadekultur

80 Oppbygning 3 akter E; døgn E; rom NøyakCge sceneanvisninger Få personer

81 Personer Helene Alving Osvald Alving Pastor Manders Snekker Engstrand Regine Engstrand Kaptein Alving Tjenestepiken (Regines mor)

82 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempler fra stykket Pastor Manders holder to moralprekener for Fru Alving, i første akt: «Manders: Minnes De, at De eber knapt e; års ekteskap stod på avgrunnens y;erste rand? At De forlot Deres hus og hjem, at de flyktet fra Deres mann, ja, fru Alving, flyktet, flyktet, og nektet å vende Clbake Cl ham, så meget som han enn tryglet og ba Dem om det?»

83 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempler fra stykket Pastor Manders holder to moralprekener for Fru Alving, i første akt: «Manders: Ligesom De en gang har fornektet hustruens plikter, således har De siden fornektet moderens. [ ] Det behaget dem ikke lenger å være hustru, så De reiste fra Deres mann. Det falt Dem besværlig p være mor, og De satte Deres barn ut til fremmede. Fru Alving: Ja, det er sant; det har jeg gjort.»

84 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempler fra stykket Dere;er forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ]

85 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempler fra stykket Dere;er forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ]

86 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Dere;er forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ] Kammerherren fikk sin vilje med piken, og de;e forholdet hadde følger [ ]

87 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempler fra stykket Dere;er forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ] Kammerherren fikk sin vilje med piken, og de;e forholdet hadde følger [ ] Den gang var det Osvald ble sa; ut. [ ]

88 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempler fra stykket Dere;er forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ] Kammerherren fikk sin vilje med piken, og de;e forholdet hadde følger [ ] Den gang var det Osvald ble sa; ut. [ ] Jeg syntes barnet må;e forgibes bare ved å ånde i de;e Clsølede hjem.»

89 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Skal skape en virkelighetseffekt. Hensikten: holde et speil opp for Clskuerne. De skal se seg selv.

90 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Eksempel fra stykket Den innledende sceneanvisningen beskriver i detalj "En rummelig havestue med en dør på den venstre sidevæg og to døre på væggen Cl højre. I midten af stuen et rundt bord med stole omkring; på bordet ligger bøger, Cdsskriber og aviser. I forgrunden Cl venstre et vindu, og ved samme en liden sofa med et sybord foran. I baggrunden fortsæ;es stuen i et åbent noget smalere blomsterværelse, der er lukket udad af glasvægge og store ruder. På blomsterværelsets sidevæg Cl højre er en dør, som fører ned Cl haven. Gennem glasvæggen skimtes et dystert ordlandskab, sløret af en jævn regn."

91 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. - Om Kaptein Alving - Om Osvald og Regines søskenskap - Om Osvalds sykdom - Om borgerskapets fasadekultur hvordan alle følger en idé om hva de burde gjøre for å holde fasaden oppe, istedenfor det som faktisk vil gi dem livsglede

92 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Borgerlige samcdsdramaer handler typisk om at noen forsøker å holde noe skjult, men at hemmelighetene avdekkes li; e;er li;. Et dukkehjem, for eksempel, fungerer på samme måte.

93 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Pastor Manders er en slik flat figur. Ikke sammensa; og komplisert, slik virkelige mennesker er. Bare «den hyklerske prest» tvers igjennom. En representant for prestestanden, og embetsstandens hykleri og dobbeltmoral.

94 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer Cl innsikt i hva som er hans eller hennes store feil.

95 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer Cl innsikt i hva som er hans eller hennes store feil.

96 Gjengangere som borgerlig sam/dsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer Cl innsikt i hva som er hans eller hennes store feil. Fru Alvings store feil: - Ikke funnet den re;e balansen mellom «Sannferdighet», «plikt», «livsglede» - Vært usann fordi hun har se; på det som sin plikt som hustru å besky;e familiens fasade utad. - Usann mot Osvald og Regine - Usann mot seg selv

97 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospek=v teknikk. ForCden rulles opp gjennom dialog. TiAeskapsteater. Sannheten kommer all=d for en dag. Flate typer: Personene først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer =l innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer Cl innsikt i hva som er hans eller hennes store feil. Fru Alvings store feil: - Prøvde å forlate mannen sin, og bli sammen med pastor Manders. De;e ville vært å følge livsgleden (kjærligheten). - I stedet lot hun seg overbevise av Pastor Manders om å følge plikten.

98

99 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer

100 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere TiAeskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Teaterscenen innredet som et borgerlig hjem. Ny; i Cden Borgerskapet så seg selv.

101 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Handler ikke om noen stor og dramacsk begivenhet. Heller ikke om konger, sagahelter og slikt. Handler om en vanlig borgerskapsfamilie

102 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romantisere Titteskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortsetter arbeidet fra opplysningstiden Vil forbedre samfunnet ved å sette problemer under debatt Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det viktigste idealet. Flate typer Sceneanvisningen: "En rummelig havestue med en dør på den venstre sidevæg og to døre på væggen Cl højre. I midten af stuen et rundt bord med stole omkring; på bordet ligger bøger, Cdsskriber og aviser. I forgrunden Cl venstre et vindu, og ved samme en liden sofa med et sybord foran. I baggrunden fortsæ;es stuen i et åbent noget smalere blomsterværelse, der er lukket udad af glasvægge og store ruder. På blomsterværelsets sidevæg Cl højre er en dør, som fører ned Cl haven. Gennem glasvæggen skimtes et dystert ordlandskab, sløret af en jævn regn."

103 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Språket er tale av den typen borgerskapet på 1800-tallet snakket Ikke på rim, som i Cdlige Ibsen-stykker

104 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Fasadekultur Stykket kricserer hvordan overklassen først og fremst er oppta; av hvordan de ser ut utad De;e gjør at de lar seg styre av idealer - forescllinger om «hva andre folk mener er rikcg å gjøre» istedenfor av «hva de egentlig vil» Enden på visa er et samfunn hvor alle er falske, dobbeltmoralske og ulykkelige. Et slikt samfunn er usunt Ibsen ser ut Cl å mene at folk må være mer oppta; av sannhet, og mindre av fasade. Da kan vi få et sunt samfunn, hvor folk er ærlige og lykkelige.

105 Realistiske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Hykleri og dobbeltmoral Pastor Manders er en moralist, men mangler moralsk sans. E;er at Fru Alving har fortalt ham alt hun har gjort galt, ser han bare bagatallmessige problemer: Snekker Engstrand har narret ham Cl å «innføre ue;erre;eligheter i kirkeboken»

106 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Hykleri og dobbeltmoral Pastor Manders er en moralist, men mangler moralsk sans. Han tror han har sa; fyr på barnehjemmet selv, og har ingen moralske skrupler ved å betale Engstrand Cl å påta seg skylden.

107 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Hykleri og dobbeltmoral Pastor Manders er en moralist, men mangler moralsk sans. Hans syn på moral er begrenset til det ytre: Hva vil folk mene om dem hvis de forsikrer barnehjemmet?

108 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Stykket foregår i et borgerlig hjem Alle de tre vikcgste personene Clhører borgerskapet

109 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Fru Alving velger i de;e stykket endelig å fortelle sannheten Cl alle. Men hun gjør det for sent. I slu;en må hun også velge mellom å ta Osvalds liv, eller la være og oppfylle hans verste mareri;.

110 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romantisere Titteskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortsetter arbeidet fra opplysningstiden Vil forbedre samfunnet ved å sette problemer under debatt Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det viktigste idealet. Flate typer Sannheten et ideal i de;e stykket. Hadde Fru Alving fortalt sannheten Cdligere, ville det gå; bedre for de fleste

111 Realis/ske trekk i Gjengangere Viser virkeligheten slik den er, uten å romancsere Ti;eskapsteater Vanlige folk i vanlige situasjoner Mange detaljer og beskrivelser Prosa fremfor poesi Fortse;er arbeidet fra opplysningscden Vil forbedre samfunnet ved å se;e problemer under deba; Om borgerskapet Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det vikcgste idealet. Flate typer Osvald representerer livsgleden: Kunstner Mener at mann og kvinne kan leve sammen uten å være gib dersom de ikke har råd Cl å gibe seg Alle bildene hans har handlet om livsglede Pastor Manders representerer plikten Forteller alt og alle hva som er deres plikt Stolt av at han selv gjorde sin plikt da han avslo fru Alvings kjærlighet. Ikke oppta; av sannhet eller livsglede, men av fasade. En representant for prestestanden på Ibsens Cd, og for borgerskapets dobbeltmoral.

112

113 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Fru Alvings prosjekt er at Osvald bare skal arve Cng fra henne. Til Pastor Manders: «Hva mener du? Osvald slekter jo på meg.» «Jeg vil ikke at Osvald skal arve noe som helst e;er sin far [ ] Det skal være som om den døde aldri har levd i de;e huset.» Men faren går igjen som en gjenganger i sønnen

114 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Likhetstrekk mellom Osvald og Kaptein Alving Begge forfører Fru Alvings tjenestepike inne i blomsterværelset. Begge er alkoholiserte. Ekteskapet mellom mor og far repeteres i forholdet mellom mor og sønn Fru Alving, som ikke liker alkohol, må;e holde sin mann med selskap, og drikke med ham. E;er hvert begynner hun å drikke med Osvald også.

115 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Osvald har en uhelbredelig sykdom. Det kan han ikke velge seg ut av. Det er på den ene eller andre måten arven e;er far som har skylden Han kan ha arvet sykdommen, og vært syk fra fødselen. Far kan ha smi;et ham ved et seksuelt misbruk i barndommen. Han kan ha arvet farens personlighet, og så pådra; seg sykdommen selv. Han kan ha bli; preget av å vokse opp i farens miljø, og så pådra; seg sykdommen selv.

116 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene Cl dels heslige og tabubelagte. Incest Kjærlighetsforholdet mellom bror og søster Det mulige seksuelle misbruket i barndommen (pipe-scenen) Forholdet mellom mor og sønn, som er merkelig klamt. Intertekstualitet: Gjengangere alluderer mye Cl det Sofokles anckke tragedie Kong Ødipus. Det er best å ikke begynne å snakke om akkurat det, om du ikke kjenner de;e dramaet også.

117 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene Cl dels heslige og tabubelagte. Incest Kjærlighetsforholdet mellom bror og søster Det mulige seksuelle misbruket i barndommen (pipe-scenen) Forholdet mellom mor og sønn, som er merkelig klamt. Intertekstualitet: Gjengangere alluderer mye til Sofokles antikke tragedie Kong Ødipus. Det er best å ikke begynne å snakke om akkurat det, om du ikke kjenner dette dramaet også.

118 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene er Cl dels heslige og tabubelagte. Kjønnssykdommer Det sies ikke i klare ord at det er syfilis Osvald har, men alt tyder på det. Syfilis var ikke bare en fæl sykdom, det var også svært skambelagt.

119 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene er Cl dels heslige og tabubelagte. AkCv dødshjelp Eutanasi Tragedien ender i et grusomt dilemma om plikt. Skal fru Alving hjelpe sin sønn med selvmord, slik hun har lovet? Hva er hennes plikt i denne situasjonen.

120