DET MODERNE GJENNOMBRUDDET

Transkript

1

2 DET MODERNE GJENNOMBRUDDET

3 Det moderne gjennombruddet Forfatterne i Skandinavia begynte å skrive realistisk, samfunnskritisk litteratur på siste halvdel av 1800-tallet. Dette oppstår som en reaksjon mot romantikken.

4 Det moderne gjennombruddet Tre faser Poetisk realisme ( ) Camilla Colletts roman Amtmandens døtre Realisme ( ) Alexander Kiellands novelle «En god samvittighet» Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Bjørnstjerne Bjørnsons tale «Å være i sannhet» Naturalisme (1880-tallet) Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Amalie Skrams novelle «Karens jul»

5 Det moderne gjennombruddet Noen tekster Poetisk realisme ( ) Camilla Colletts roman Amtmandens døtre Realisme ( ) Alexander Kiellands novelle «En god samvittighet» Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Bjørnstjerne Bjørnsons tale «Å være i sannhet» Naturalisme (1880-tallet) Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Amalie Skrams novelle «Karens jul»

6 Det moderne gjennombruddet Disse tekstene kan du bruke Poetisk realisme ( ) Camilla Colletts roman Amtmandens døtre Realisme ( ) Alexander Kiellands novelle «En god samvittighet» Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Bjørnstjerne Bjørnsons tale «Å være i sannhet» Naturalisme (1880-tallet) Henrik Ibsens tragedie Gjengangere Amalie Skrams novelle «Karens jul»

9 Poetisk realisme ( ) En overgangsfase mellom romantikken og realisme Egentlig en forløper for selve "det moderne gjennombruddet". Forfatterne begynner å skrive forsiktig samfunnskritisk.

10 Camilla Collett ( )

11 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Collett Norges viktigste kvinnesaksforfatter Første tendensroman i norsk litteratur Tendenslitteratur: Litteratur som argumenterer for et moralsk eller samfunnsmessig poeng Tendensen i romanen: Kvinnene lever uverdige liv i det borgerlige ekteskapet, fordi alt skjer på mannens premisser Romanen kritiserer tre ting De arrangerte fornuftekteskap i borgerskapet på 1800-tallet. Kvinneidealet i samtiden. Det at kvinner ikke kunne studere eller arbeide, men måtte være hjemmeværende husmødre.

14 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Collett Norges viktigste kvinnesaksforfatter Første tendensroman i norsk litteratur Tendenslitteratur: Litteratur som argumenterer for et moralsk eller samfunnsmessig poeng Tendensen i romanen: Kvinnene lever uverdige liv i det borgerlige ekteskapet, fordi alt skjer på mannens premisser Romanen kritiserer tre ting: De arrangerte fornuftekteskap i borgerskapet på 1800-tallet. Kvinneidealet i samtiden. Det at kvinner ikke kunne studere eller arbeide, men måtte være hjemmeværende husmødre.

15 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Eksempler fra teksten «En times tid efter blev han kalt ned til aftensbordet [ ] Vi forlater ham her rolig en stund, og idet vi foregriper de iakttagelser som han selv først etter lengre tid med sikkerhet kunne anstille, vil vi gjøre leseren bekjent med et par individer av hans nye omgivelse»

16 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Eksempler fra teksten «En times tid efter blev han kalt ned til aftensbordet [ ] Vi forlater ham her rolig en stund, og idet vi foregriper de iakttagelser som han selv først etter lengre tid med sikkerhet kunne anstille, vil vi gjøre leseren bekjent med et par individer av hans nye omgivelse»

17 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Vi leser utdrag av et slikt brev. Her får vi lese direkte hva Collett mener. Brevene er Colletts talerør.

18 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Eksempler fra teksten «ekteskapet tenner neppe noen kjærlighet; det bør tvert imot bringes en stor mengde med, for å holde det ut. En mann kan, selv om han ikke er nogen øm ektemann, være en bra ektemann. [ ] Hans plikter har en bestemt begrensning. En kone må være øm, skal hun være bra. En kones kall har ikke slike grenser.» (og derfor er arrangerte fornuftsekteskap en dårlig idé)

19 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Eksempler fra teksten «ekteskapet tenner neppe noen kjærlighet; det bør tvert imot bringes en stor mengde med, for å holde det ut. En mann kan, selv om han ikke er nogen øm ektemann, være en bra ektemann. [ ] Hans plikter har en bestemt begrensning. En kone må være øm, skal hun være bra. En kones kall har ikke slike grenser.» (og derfor er arrangerte fornuftsekteskap en dårlig idé)

20 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Eksempler fra teksten «ekteskapet tenner neppe noen kjærlighet; det bør tvert imot bringes en stor mengde med, for å holde det ut. En mann kan, selv om han ikke er nogen øm ektemann, være en bra ektemann. [ ] Hans plikter har en bestemt begrensning. [ ] En kone må være øm, skal hun være bra. En kones kall har ikke slike grenser.» ( og derfor er arrangerte fornuftsekteskap en dårlig idé)

21 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Eksempler fra teksten «ekteskapet tenner neppe noen kjærlighet; det bør tvert imot bringes en stor mengde med, for å holde det ut. En mann kan, selv om han ikke er nogen øm ektemann, være en bra ektemann. [ ] Hans plikter har en bestemt begrensning. [ ] En kone må være øm, skal hun være bra. En kones kall har ikke slike grenser.» ( og derfor er arrangerte fornuftsekteskap en dårlig idé)

22 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Lange, snirklete setninger Eksempler fra teksten «Tiden og det praktiske liv Fru Ramm var en dyktig, praktisk kone hadde også ubarmhjertig avslepet denne side av hennes vesen, slik at sporene nu kun viste seg fragmentariske, som forgylningen på et gammelt møbel. Fru Ramm var gjestfri, og høyst forekommende mot fremmede. I den kunst å arrangere sitt hus, i å motta og underholde gjester, kunne ingen måle seg med henne, og ingen forsøkte heller derpå. Hun nøt også en overordentlig anseelse der i egnen. Til henne henvendte man seg i alle smaksanliggender, det var ingen festlighet av noen betydning mulig uten hendes råd og bistand. En tvil om at det var en kone av høyeste evner og den fineste dannelse kunne ikke engang oppstå. Hun var av dem, som kunne leve tredve år til uten å ha tapt en stråle av den glorie, som omgir dem, kun må de ikke rykkes ut av den avstand, den belysning hvori de er stilt.»

23 Colletts roman Amtmandens døtre (1854) Stilen Forfatterkommentarer (direkte henvendelser til leseren) For å moralisere over innholdet For å fortelle leseren at nå skal det handle om noe annet Personenes tanker og følelser gjengis i brev og dagbøker Lange, snirklete setninger Disse stiltrekkene gjør romanen til poetisk realisme. Realistiske romanforfattere, som Alexander Kielland, skriver helt annerledes.

24 Georg Brandes ( )

25 Det at en litteratur i våre Georg Brandes dager lever, viser seg i, at den ( ) setter problemer under debatt.

26 Georg Brandes «å sette problemer under debatt» I 1871 holder Brandes et berømt foredrag om litteratur. Der oppfordrer han forfatterne til å «sette problemer under debatt». Det han mener er at man skal skrive om samfunnsproblemer. Dette regnes som begynnelsen på Det moderne gjennombruddet i Skandinavia.

27 Du må kunne forklare forskjellen realisme naturalisme Optimistisk. Forandring er mulig. Man har en fri vilje. Er opptatt av valget. Du må velge ditt liv, og så må du ta de fulle konsekvenser av valget. Typiske temaer er hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet. Pessimistisk. Naturalistene har mindre tro på at folk kan forandre sine egne liv. Determinisme: Dine valg er determinert av arv og miljø. Ofte handler naturalistisk litteratur om folk som ikke har noe valg. Virkelighetens heslige sider skal frem i lyset. Ingenting er for grovt til å skrive om. Litteratur er en type vitenskap.

28 Alexander Kielland ( )

29 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendenslitteratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realistisk Eksempler fra teksten Fru Warden og Fru Abel største problem er at sypiken deres ikke klarer å lage fine nok kjoler til dem. De fattige sliter med alkoholisme og prostitusjon. Fru Warden tror at de fattiges elendighet skyldes dårlige moralske valg. Løsningen, tror hun, er at de fattige leser Bibelen.

30 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendenslitteratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realistisk Eksempler fra teksten Novellen viser at når rike folk driver med veldedighet, er det mest på grunn av forfengelighet. Fru Warden kjører ikke rett ned til de fattige hun kjører innom venninnen først, for å fortelle at hun skal dit. Fru Warden har et romantisk syn på fattigdom. Hun vil at de fattige skal være kledelig fattige. Planen er å strø litt penger over dem, så hun kan sløse penger på luksus med god samvittighet etterpå. Når hun ser virkeligheten, mister hun interessen.

31 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendenslitteratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realistisk Eksempler fra teksten «Hun begynte å forstå den enorme avstand mellom henne og disse mennesker. Det var ofte forekommet henne som et altfor tungt, ja nesten hårdt sted - dette: Mange er de kalte, men få de utvalgte. Nå forstod hun at det måtte være så. [ ] Hvorledes måtte det se ut i disse elendiges samvittighet! - og hvordan skulle de vel kunne motstå livets mange slags fristelser! Hun visste selv hva fristelse var! - hadde hun ikke en å kjempe mot - kanskje den farligste av dem alle! - Rikdommen, om hvilken det står skrevet så hårde ord.» «Hun gyste ved tanken om hvorledes det ville gå, hvis dette dyr av en mann og disse elendige kvinner plutselig fikk en rikdom i hende. I sannhet, rikdommen var ingen ringe prøvelse.»

32 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Novellen er tendenslitteratur Den handler om hykleri i overklassen Personene er flate typer Skrivemåten er realistisk Eksempler fra teksten Fru Warden kommer altså frem til at de fattige ikke har moralsk styrke nok til å ha penger. Det beste hun kan gjøre er derfor å fortsette å bruke penger på luksus til seg selv med god samvittighet. Kiellands poeng er tydelig: Slike overklassedamer er hyklere som føler seg moralsk opphøyet.

33 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Personene er flate typer Eksempler fra teksten Fru Warden er bare en representant for en viss samfunnsgruppe. Fru Warden er en figur. Hun er Den Hyklerske og Bortskjemte Overklassedamen.

34 Kiellands novelle «En god samvittighet» (1880) Realistiske trekk Den setter problemer under debatt Klasseskille Hykleri og dobbeltmoral i borgerskapet Personene er flate typer Skrivemåten er realistisk Kielland kommenterer ingenting (slik Collett gjør). Han bare viser oss alt. Eksempler fra teksten «De må kjøpe en rullestol til ham ville fru Warden ha sagt. Men det falt henne inn at det var bedre hun kjøpte en selv. Det var ikke gavnlig at fattige fikk mange penger mellom hendene.» Kielland skriver ikke at fru Warden er arrogant og nedlatende mot de fattige. Han bare viser det tydelig.

35 Henrik Ibsen ( )

36 Ibsens tragedie Gjengangere Bruk stykket til tre ting på eksamen 1. Som et eksempel på borgerlig samtidsdrama 2. Påpek realistiske trekk 3. Påpek naturalistiske trekk

37 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Pastor Manders holder to moralprekener for Fru Alving, i første akt: «Manders: Minnes De, at De efter knapt ett års ekteskap stod på avgrunnens ytterste rand? At De forlot Deres hus og hjem, at de flyktet fra Deres mann, ja, fru Alving, flyktet, flyktet, og nektet å vende tilbake til ham, så meget som han enn tryglet og ba Dem om det?»

38 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Pastor Manders holder to moralprekener for Fru Alving, i første akt: «Manders: Ligesom De en gang har fornektet hustruens plikter, således har De siden fornektet moderens. [ ] Det behaget dem ikke lenger å være hustru, så De reiste fra Deres mann. Det falt Dem besværlig p være mor, og De satte Deres barn ut til fremmede. Fru Alving: Ja, det er sant; det har jeg gjort.»

39 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Deretter forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ]

40 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Deretter forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ]

41 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Deretter forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ] Kammerherren fikk sin vilje med piken, og dette forholdet hadde følger [ ]

42 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Deretter forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ] Kammerherren fikk sin vilje med piken, og dette forholdet hadde følger [ ] Den gang var det Osvald ble satt ut. [ ]

43 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempler fra stykket Deretter forsvarer Fru Alving seg: «Fru Alving: Sannheten er det, at min mann døde likeså ryggesløs som han hadde levet alle sine dager. [ ] Jeg hørte min egen tjenestepike hviske: Slipp meg, herr Kammerherre! La meg være! [ ] Kammerherren fikk sin vilje med piken, og dette forholdet hadde følger [ ] Den gang var det Osvald ble satt ut. [ ] Jeg syntes barnet måtte forgiftes bare ved å ånde i dette tilsølede hjem.»

44 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Dette skal skape en virkelighetseffekt. Hensikten er å holde et speil opp for tilskuerne. De skal se seg selv.

45 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Eksempel fra stykket Den innledende sceneanvisningen beskriver i detalj "En rummelig havestue med en dør på den venstre sidevæg og to døre på væggen til højre. I midten af stuen et rundt bord med stole omkring; på bordet ligger bøger, tidsskrifter og aviser. I forgrunden til venstre et vindu, og ved samme en liden sofa med et sybord foran. I baggrunden fortsættes stuen i et åbent noget smalere blomsterværelse, der er lukket udad af glasvægge og store ruder. På blomsterværelsets sidevæg til højre er en dør, som fører ned til haven. Gennem glasvæggen skimtes et dystert fjordlandskab, sløret af en jævn regn."

46 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Borgerlige samtidsdramaer handler typisk om at noen forsøker å holde noe skjult, men at hemmelighetene avdekkes litt etter litt. Et dukkehjem, for eksempel, fungerer på samme måte.

47 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Pastor Manders er en slik flat figur. Han er ikke sammensatt og komplisert, slik virkelige mennesker er. Manders er bare «den hyklerske prest» tvers igjennom. Slik er han en representant for prestestanden, og embetsstandens hykleri og dobbeltmoral.

48 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer til innsikt i hva som er hans eller hennes store feil. Peripeti: Omslaget i handlingen. Fra dette punktet av går alt rett til helvete.

49 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer til innsikt i hva som er hans eller hennes store feil. Peripeti:

50 Gjengangere som borgerlig samtidsdrama Retrospektiv teknikk. Fortiden rulles opp gjennom dialog. Titteskapsteater. Sannheten kommer alltid for en dag. Flate typer: Personene er først og fremst representanter for en samfunnsgruppe. Hovedpersonen kommer til innsikt underveis. Anagnorisis: Helten kommer til innsikt i hva som er hans eller hennes store feil. Peripeti: Omslaget i handlingen. Fra dette punktet av går alt rett til helvete. Fru Alvings store feil, er at hun alltid har vært usannferdig.

51 Gjengangere som realisme

52 Gjengangere som realisme Stykket setter problemer under debatt. Falskhet og usannferdighet i overklassen Fru Alving har løyet og holdt ting skjult hele sitt liv. Hun har skjult for Osvald hvordan hans far var. Hun har skjult for Osvald og Regine at de er søsken. Hun bygger et barnehjem som et minnesmerke over kaptein Alving, for å kvele folkesladder om ham. Hun snyter Regine for arven, og har henne gående som en tjener.

53 Gjengangere som realisme Stykket setter problemer under debatt. Hykleri og dobbeltmoral Pastor Manders er en moralist, men mangler moralsk sans. Etter at Fru Alving har fortalt ham alt hun har gjort galt, ser han bare bagatallmessige problemer: Snekker Engstrand har narret ham til å «innføre uetterretteligheter i kirkeboken»

54 Gjengangere som realisme Stykket setter problemer under debatt. Hykleri og dobbeltmoral Pastor Manders er en moralist, men mangler moralsk sans. Han tror han har satt fyr på barnehjemmet selv, og har ingen moralske skrupler ved å betale Engstrand til å påta seg skylden.

55 Gjengangere som realisme Stykket setter problemer under debatt. Hykleri og dobbeltmoral Pastor Manders er en moralist, men mangler moralsk sans. Hans syn på moral er begrenset til det ytre: Hva vil folk mene om dem hvis de forsikrer barnehjemmet?

56 Gjengangere som realisme Stykket setter problemer under debatt. Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Fru Alving har valgt å være usannferdig, for sine idealers skyld. Hadde Fru Alving valgt annerledes, ville utfallet blitt et annet. Hadde hun vært ærlig, og fortalt Osvald og Regine at de var søsken, vil de neppe innledet noe kjærlighetsforhold.

57 Gjengangere som realisme Stykket setter problemer under debatt. Stykket handler om enkeltmenneskers moralske valg. Sannferdighet er det viktigste idealet. Fru Alving har valgt å være usannferdig, for sine idealers skyld. Hadde Fru Alving valgt annerledes, ville utfallet blitt et annet. Hadde hun vært ærlig, og fortalt Osvald og Regine at de var søsken, vil de neppe innledet noe kjærlighetsforhold.

58 Gjengangere som naturalisme

59 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Fru Alvings prosjekt er at Osvald bare skal arve ting fra henne. Til Pastor Manders: «Hva mener du? Osvald slekter jo på meg.» «Jeg vil ikke at Osvald skal arve noe som helst etter sin far [ ] Det skal være som om den døde aldri har levd i dette huset.» Men faren går igjen som en gjenganger i sønnen

60 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Likhetstrekk mellom Osvald og Kaptein Alving Begge forfører Fru Alvings tjenestepike inne i blomsterværelset. Begge er alkoholiserte. Ekteskapet mellom mor og far repeteres i forholdet mellom mor og sønn Fru Alving, som ikke liker alkohol, måtte holde sin mann med selskap, og drikke med ham. Etter hvert begynner hun å drikke med Osvald også.

61 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Osvald har en uhelbredelig sykdom. Det kan han ikke velge seg ut av. Det er på den ene eller andre måten arven etter far som har skylden Han kan ha arvet sykdommen, og vært syk fra fødselen. Far kan ha smittet ham ved et seksuelt misbruk i barndommen. Han kan ha arvet farens personlighet, og så pådratt seg sykdommen selv. Han kan ha blitt preget av å vokse opp i farens miljø, og så pådratt seg sykdommen selv.

62 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene er til dels heslige og tabubelagte. Incest Kjærlighetsforholdet mellom bror og søster Det mulige seksuelle misbruket i barndommen (pipe-scenen) Forholdet mellom mor og sønn, som er merkelig klamt. Intertekstualitet: Gjengangere alluderer mye til det Sofokles antikke tragedie Kong Ødipus. Det er best å ikke begynne å snakke om akkurat det, om du ikke kjenner dette dramaet også.

63 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene er til dels heslige og tabubelagte. Incest Kjærlighetsforholdet mellom bror og søster Det mulige seksuelle misbruket i barndommen (pipe-scenen) Forholdet mellom mor og sønn, som er merkelig klamt. Intertekstualitet: Gjengangere alluderer mye til Sofokles antikke tragedie Kong Ødipus. Det er best å ikke begynne å snakke om akkurat det, om du ikke kjenner dette dramaet også.

64 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene er til dels heslige og tabubelagte. Kjønnssykdommer Det sies ikke i klare ord at det er syfilis Osvald har, men alt tyder på det. Syfilis var ikke bare en fæl sykdom, det var også svært skambelagt.

65 Gjengangere som naturalisme Stykket handler om arv og miljø, og viser hvordan våre valg er determinerte. Temaene er til dels heslige og tabubelagte. Eutanasi Aktiv dødshjelp Tragedien ender i et grusomt dilemma om plikt. Skal fru Alving hjelpe sin sønn med selvmord, slik hun har lovet? Hva er hennes plikt i denne situasjonen.

66 Amalie Skram ( )

67 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) Skram regnes som vår fremste naturalistiske forfatter.

68 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) naturalistiske trekk motbydelige detaljer eksempler fra teksten «hun snøt seg i fingrene, som hun avtørret på sitt skjørt.» Beskrivelsen av de to likene: «De var steindøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var der fra brystvorten silt noen dråper blod som lå størknet på haken.»

69 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) naturalistiske trekk eksempler fra teksten motbydelige detaljer determinisme Den håpløse situasjonen er determinert av arv og miljø, ikke av at Karen fatter dårlige valg. Karen kan ikke velge seg ut av situasjonen. Det finnes ingen valg som leder ut av elendigheten. Det er dømt til å gå ille med henne og barnet, på den ene eller andre måten.

70 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) naturalistiske trekk eksempler fra teksten motbydelige detaljer determinisme Dødsfallene er bare en naturlig hendelse som alle andre. Karen og babyen er to organismer. Når temperaturen i kroppene synker for mye, slutter organismen å fungere.

71 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) naturalistiske trekk eksempler fra teksten motbydelige detaljer determinisme samfunnets elendighet Karen er en fattig tigger og uteligger, som fryser i hjel på gaten. Hun er helt nederst på den sosiale rangstigen.

72 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) naturalistiske trekk motbydelige detaljer determinisme samfunnets elendighet dialekt i replikkene eksempler fra teksten «Her er da alties likere her enn ute på åpne gata, ser dere. Å, herr polleti bare til madammen kommer.» «Egentlig så sku du nu på stassjonen, ser du» sa konstabelen i en overveiende tone og klødde seg bak øret. Hun for opp og flyttet seg hen til ham. «Inte gjør det, inte gjør det,» klynket hun

73 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) Hva betyr det at det er en julefortelling? Novellen er en allusjon til juleevangeliet i Bibelen. Julefortellinger om fattige folk er en egen sjanger. Det er en sjangerforventning at de skal ende godt. Novellen er en allusjon til en spesifikk slik julefortelling: Piken med svovelstikkene av H.C. Andersen. Det at det er jul er i seg selv et deterministisk poeng:

74 Amalie Skrams novelle «Karens jul» (1885) Hva betyr det at det er en julefortelling? Novellen er en allusjon til juleevangeliet i Bibelen. Julefortellinger om fattige folk er en egen sjanger. Det er en sjangerforventning at de skal ende godt. Novellen er en allusjon til en spesifikk slik julefortelling: Piken med svovelstikkene av H.C. Andersen. Det at det er jul er i seg selv et deterministisk poeng: Vi mennesker opplever det som ekstra tragisk at de fryser ihjel akkurat på julaften, men naturen bryr seg ikke om dette.

75 produsert av