FELLESNEMNDA MØTEINNKALLING

Transkript

1 Nærøy kommune Vikna kommune FELLESNEMNDA Fellesnemnda MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kulturhuset Kolvereid Dato: Tidspunkt: 09: Kolvereid, Steinar Aspli leder Hege Sørli prosjektleder Orienteringer: Status kommunesammenslåingsprosess per medio september 2019 v/hege Sørlie Budsjett Status per medio september 2019 v/ prosjektleder Hege Sørlie og økonomisjef Fred Moen. Prosjekt kunstmuseum i Kolvereid prestegård v/ strategi- og samfunnssjef Camilla Vågan. Strategisk Næringsplan. Info og høring/tilbakemelding fra FN v/ Renate Strand.

2 Saksliste Utvalgssaksnr RS 3/19 PS 24/19 PS 25/19 Innhold Høringssvar fra Nærøysund Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing Saker til behandling LHL Fylkesutvalget, Nærøy og Vikna kommuner - Anmodning om etablering/valg av brukerråd i Nærøysund kommune. Nærøysund kommune - Fastsetting av festeavgift for graver. PS 26/19 Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) Samarbeidsavtale. PS 27/19 Behandling av Reglement for folkevalgte organ i Nærøysund kommune.

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Nærøy kommune Vikna kommune FELLESNEMNDA Saksnr.: 2019/527-2 Arkiv: 000 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 28/19 Arbeidsutvalget /19 Fellesnemnda LHL Fylkesutvalget, LHL Nærøy og Vikna kommuner - Anmodning om etablering/valg av brukerråd i Nærøysund kommune. Vedlagte dokumenter: 1 LHL Nærøy, LHL Vikna, LHL Fylkesutvalget Trøndelag Nord - Brukermedvirkning for bedre offentlige tjenester Dokumenter ikke vedlagt: - Ingen PROSJEKTLEDERS FORSLAG TIL VEDTAK: Fellesnemnda viser til henvendelse datert fra LHL fylkesutvalget og LHL Nærøy og Vikna kommuner om etablering av brukerråd i Nærøysund kommune fra Fellesnemnda er positiv til og legger til grunn at det etableres av brukerråd i Nærøysund kommune. 2. Valg, organisering mv. behandles av Nærøysund kommunestyre.

6 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget Behandling: Prosjektleders forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling: Fellesnemnda viser til henvendelse datert fra LHL fylkesutvalget og LHL Nærøy og Vikna kommuner om etablering av brukerråd i Nærøysund kommune fra Fellesnemnda er positiv til og legger til grunn at det etableres av brukerråd i Nærøysund kommune. 4. Valg, organisering mv. behandles av Nærøysund kommunestyre. 2

7 SAKSGRUNNLAG 1 LHL Nærøy, LHL Vikna, LHL Fylkesutvalget Trøndelag Nord - Brukermedvirkning for bedre offentlige tjenester SAKSOPPLYSNINGER LHL har som mål å arbeide for at medlemmene skal få en best mulig livskvalitet. Sammen med flere lag og foreninger i Nærøy/Vikna tas det nå et initiativ til å starte en prosess med henblikk på at brukermedvirkning settes i system i Nærøysund kommune fra Med bakgrunn i NOU 2001:22 «Fra bruker til borger» - sitat: «Brukermedvirkning er det moderne uttrykket for befolkningens mulighet til å påvirke utformingen av offentlíge tjenester, og er knyttet til moderniseringen av den offentlige forvaltningen og til målet om å gjøre offentlige tjenester mer rettet mot brukernes behov. Det er en demokratisk rettighet som innebærer at enkeltpersoner medvirker i beslutningsprosesser som angår ens egen livssituasjon (individnivå), eller der representanter for organisasjoner medvirker i utforming av tjenester og tiltak (systemnivå)» PROSJEKTLEDERS VURDERING Hovedmålet for brukerråd er: Styrke engasjement og medbestemmelse. Bedre kvalitet og kreativitet. Tilrettelegge for dialog mellom politikere og brukere. Øke politikernes kunnskap om virksomhetene. Legge til rette for åpenhet og gjensidig respekt Prosjektleder registrer at flere kommuner allerede har etablert brukerråd og anbefaler at dette også gjøres i Nærøysund kommune. Brukermedvirkning er en forutsetning for å kunne tilby tjenester av høy faglig kvalitet. Brukernes erfaringer og synspunkter innhentes på en systematisk måte og etablerer et samarbeid med politisk og administrativt nivå om utvikling av tjenestene. Brukerrådet skal sørge for at kommunen innhenter brukererfaringer, blant annet ved å delta i utforming og oppfølging av brukerundersøkelser. Rådet skal være informert om ulike utfordringer i tjenesten, og med sin erfaring og kompetanse, skal de bidra positivt og konstruktivt i forhold til videre utvikling; det være seg i forhold til både kvalitet og innhold i selve tjenestene fra kommunen. Hvordan brukerrådet skal organiseres, antall medlemmer og utarbeiding av retningslinjer, må politisk vedtas/forankres i Nærøysund kommunestyre. KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Nærøy/Vikna, Hege Sørlie prosjektleder 3

8 «Q0 icl /59": RVWK RGT Avsender: LHL Nærøy v/ Leder Søren Skagemo, ooo ABR RAN, Q/~- \or~ ie aux Sentrumsgata 9, 7970 Kolvereid. Nærøysund kommune v/ Rådmann Kolvereid, Nærøy kommunev/ Rådmann Vikna kommune v/ Rådmann Brukennedvirkning for bedre offentlige tjenester. LHL Nærøy har som mål å arbeide for at våre medlemmer skal få en best mulig livskvalitet. Sammen med flere lag og foreninger Nærøy/ Vikna tar vi nå et initiativ for å starte en prosess der vi ønsker å sette Brukermedvirkning i system. Med bakgrunn i NOU 2001:22 «Fra bruker til borger» der det står følgende: «Brukermedvirkning er det moderne uttrykket for befolkningens mulighet til å påvirke utformingen av ofientlíge tjenester, og er knyttet til moderniseringen av den ofientlige forvaltningen og til målet om å gjøre ofientlige tjenester mer rettet mot brukernes behov. Det er en demokratisk rettighet som innebærer at enkeltpersoner medvirker i beslutningsprosesser som angår ens egen livssituasjon (individnivå), eller der representanter for organisasjoner medvirker i utforming av tjenester og tiltak (systemnivå)» Våre sentrale organer oppfordrer oss til å velge Brukerrepresentanter og sende disse på kurs. Dette synes vi er positivt og våre medlemmer ønsker å bidra i det offentlige system for å få til gode offentlige tjenester til brukerne. Kommunene Nærøy og Vikna blir sammenslått fra og har i denne sammenheng en utmerket mulighet til å sette brukerråd i system for å skape en god bostedskommune der man føler å ha medbestemmelse. Hovedmålet for brukerråd er: Styrke engasjement og medbestemmelse. Bedre kvalitet og kreativitet. Tilrettelegge for dialog mellom politikere og brukere. Øke politikernes kunnskap om virksomhetene. Legge til rette for åpenhet og gjensidig respekt.

9 n! r Mange kommuner har etablert brukerrâd som er satt i system. Her kan nevnes: Tynset kommune, Ski kommune, Hamar kommune og Trondheim kommune. Dette er en viktig sak for alle brukere og vi håper vi at brukerrâd blir satt i system i nye Nærøysund kommune. De lag/foreninger som har underskrevet dette brevet stiller gjerne opp for å bidra hvis det er ønskelig fra Deres side. Vi takker på forhånd for en positiv behandling og imøteser svar på anmodning. Med hilsen LHL Nærøy LHL Vikna q - W i! g MM V:{UAn/HI /NHL, Søren Skagem Reinert Eidshaug Leder Leder LHL Fylkesutvalget Trøndelag Nord fl: _ K: f- _.r;! _r l.i Kjellrun Vikestad Leder Brukermedvirker i LHL Nærøy /f

10 Nærøy kommune Vikna kommune FELLESNEMNDA Saksnr.: 2018/ Arkiv: 223 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 30/19 Arbeidsutvalget /19 Fellesnemnda Nærøysund kommune - Fastsetting av festeavgift for graver - Gjeldende fra Vedlagte dokumenter: 1 Vikna kirkelig fellesråd - angående tilpasning av festeavgift på graver i Nærøysund kommune Dokumenter ikke vedlagt: - Ingen PROSJEKTLEDERS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Fellesnemnda vedtar å fastsette festeavgiften for graver i Nærøysund kommune til kr 150,- per gravsted per år. 2. Ny sats for festeavgift gjøres gjeldende fra Fellesnemnda ber Kirkelig fellesnemnd kunngjøre den nye satsen for innbyggerne i Nærøysund kommune.

11 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget Behandling: Prosjektleders forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling: 4. Fellesnemnda vedtar å fastsette festeavgiften for graver i Nærøysund kommune til kr 150,- per gravsted per år. 5. Ny sats for festeavgift gjøres gjeldende fra Fellesnemnda ber Kirkelig fellesnemnd kunngjøre den nye satsen for innbyggerne i Nærøysund kommune. 2

12 SAKSGRUNNLAG 1 Vikna kirkelig fellesråd - angående tilpasning av festeavgift på graver i Nærøysund kommune E-post datert SAKSOPPLYSNINGER Kirkelig Fellesnemnd har drøftet behovet for en synkronisering av festeavgiftene i Nærøy og Vikna. Festeavgiften er pr. i dag kr 150 pr. grav pr. år i Vikna og kr 100 pr. grav pr. år i Nærøy. Kirkelig fellesnemnd vurderer det som lite hensiktsmessig å sette ned festeavgiften i Vikna med bakgrunn i at festeavgiften nylig ble justert opp. Forvaltning og vedlikehold av gravstedene samt øvrige driftsoppgaver på kirkegårdene er et omfattende arbeid som krever relativt store ressurser. Kirkelig Fellesnemnd vurderer det derfor ikke urimelig at festeavgift for gravsteder i nye Nærøysund kommune oppjusteres til samme nivå som nåværende festeavgift for gravsteder i Vikna kommune. Kirkelig fellesnemnd sitt vedtak i sak 19/2019: 1. Fellesnemnda foreslår at festeavgiften for graver settes til kr 150,- pr. grav pr. år for alle graver som Nærøysund kirkelig fellesråd har ansvaret for. 2. Forslag til ny sats for festeavgift oversendes til kommunal fellesnemnd for Nærøysund kommune til endelig vedtak. 3. Ny sats for festeavgift for graver i nye Nærøy sokn gjelder fra og med 1. januar Det må utarbeides en plan på hvordan økningen skal kommuniseres i Nærøy som blir berørt av endringen. Kirkelig fellesnemnd ber med dette kommunal fellesnemnd om å sette denne saken på sakskartet siden festeavgiften må endelig vedtas av kommunen. PROSJEKTLEDERS VURDERING Prosjektleder slutter seg til Kirkelig Fellesnemnd sin vurdering om at festeavgiften for graver i nye Nærøysund kommune bør harmoniseres med fastsatt festeavgift for graver i Vikna kommune som innebærer en årlig festeavgift på kr 150,- per grav per år. Ny festeavgift gjøres gjeldende fra KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Nærøy/Vikna, Hege Sørlie prosjektleder 3

13

14

15 Nærøy kommune Vikna kommune FELLESNEMNDA Saksnr.: 2018/ Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 29/19 Arbeidsutvalget /19 Fellesnemnda Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) - Samarbeidsavtale Vedlagte dokumenter: 1 Samarbeidsavtale - Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) Dokumenter ikke vedlagt: Ingen PROSJEKTLEDERS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Fellesnemnda (kommunene Nærøy og Vikna) godkjenner forslaget til samarbeidsavtale for omdanning av Namdal regionråd til Interkommunalt politisk råd Namdal i tråd med ny kommunelov. 2. Interkommunalt politisk råd Namdal etableres som eget rettssubjekt. 3. Samarbeidsavtalen stadfestes av Namdalstinget under konstituerende møte 4. november 2019 og gjelder fra samme dato. Saksprotokoll i Arbeidsutvalget Behandling:

16 Prosjektleders forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling: 4. Fellesnemnda (kommunene Nærøy og Vikna) godkjenner forslaget til samarbeidsavtale for omdanning av Namdal regionråd til Interkommunalt politisk råd Namdal i tråd med ny kommunelov. 5. Interkommunalt politisk råd Namdal etableres som eget rettssubjekt. Samarbeidsavtalen stadfestes av Namdalstinget under konstituerende møte 4. november 2019 og gjelder fra samme dato. 2

17 SAKSGRUNNLAG Vedlagt dokument. SAKSOPPLYSNINGER Namdal regionråd ble etablert fra 1. januar 2018 med 14 deltakende kommuner. Kommunereformen, og regionreformen, med sammenslåing av kommuner og de to trøndelagsfylkene, var den viktigste grunnen til å legge ned de eksisterende regionrådene i Indre og Ytre Namdal og gå sammen i et nytt, stort regionråd. I tillegg vedtok Stortinget i premissene for kommunereformen å avvikle adgangen til å etablere samkommuner, som har vært samarbeidsordninga mellom kommunene i Midtre Namdal siden Midtre Namdal samkommune avvikles fra 1. januar 2020, samtidig som kommunereformen trer i kraft. Parallelt med kommune- og regionreformen er det utarbeidet ny kommunelov som ble vedtatt av Stortinget i juni Denne trer i kraft fra og med konstituering av nye kommunestyrer høsten I kommuneloven lovfestes interkommunalt samarbeid gjennom opprettelse av Interkommunalt politisk råd, jf. kapittel 17 og 18. Interkommunalt politisk råd forutsetter at aktuelle kommuner undertegner en samarbeidsavtale som forplikter kommunene i dette samarbeidet, og definere organisering, ansvar og oppgaver for rådet. Rådet kan være selvstendig rettssubjekt. Som en konsekvens av endret kommunestruktur og ny kommunelov må Namdal regionråd uansett endre teksten i vedtektene og endre dette til en samarbeidsavtale. Namdal regionråd har i samsvar med gjeldende vedtekter sluttet seg til utkastet til samarbeidsavtale gjennom følgende vedtak, fattet 28. mai 2019: 1. Som konsekvens av ny kommunelov omdannes Namdal regionråd til Interkommunalt politisk råd Namdal med undertittel Namdal regionråd. Endringa skjer fra konstituerende Namdalsting 4. november Namdal regionråd godkjenner utkast til samarbeidsavtale mellom kommunene som tilpasning til ny organisasjon. 3. Interkommunalt politisk råd Namdal etableres som selvstendig juridisk enhet med Namsos som kontorkommune og kjøp av administrative tjenester fra kontorkommunen i samsvar med samarbeidsavtalen. 4. Samarbeidsavtalen sendes til alle deltakende kommuner for tilslutning gjennom likelydende vedtak deretter til godkjenning av Namdalstinget i konstituerende møte 4. november Samarbeidsavtalen signeres av ordførerne i alle deltakerkommunene. 6. Daglig leder og leder gis fullmakt til å fremme eventuelle justeringer av samarbeidsavtalen fram til behandling i kommunestyrene. PROSJEKTLEDERS VURDERING Avtaleteksten er etter behandling i Namdal regionråd forelagt Fylkesmannens juridiske seksjon, som med unntak av noen mindre korreksjoner, ikke har innvendinger mot forslaget og mener dette samsvarer med kommunelovens intensjoner og krav. Avtalen legges derfor fram for kommunestyrene og fellesnemnda for tilslutning. I henhold til gjeldende vedtekter skal vedtektsendringer vedtas på Namdalstinget etter at kommunene har sluttet seg til avtalen. Ordførerne må gis fullmakt til å signere på vegne av sine kommuner. 3

18 Kommuneloven pålegger å bruke Interkommunalt politisk råd som navn på rådet. Namdal regionråd anbefaler at dette er rådets juridiske navn, men at Namdal regionråd fortsatt brukes i dagligtale. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Nærøy/Vikna, Hege Sørlie prosjektleder 4

19 1 OMRÅDE Samarbeidsavtale Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) er et politisk samarbeidsorgan for namdalskommunene Flatanger, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Røyrvik og Osen. Rådet ble etablert som regionråd og videreføres som interkommunalt politisk råd fra og med konstituering av folkevalgte organ etter kommunevalget 2019 i samsvar med kommunelovens kap. 17 og 18. I henhold til ny lovtekst, jf 18-4, anses samarbeidsavtalen gyldig fra og med kommunenes tilslutning til avtalen og vedtak på Namdalstinget. Ordførerne i deltakende kommuner signerer samarbeidsavtalen. Namdalsstrategien brukes som metode, og som rettesnor i arbeidet i interkommunalt politisk råd Namdal. 2 FORMÅL Interkommunalt politisk råd Namdal skal arbeide for at Namdalen skal være et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region å besøke. Rådet skal legge til rette for økt samarbeid mellom kommunene i regionen og gjennom dette bidra til å skape en felles identitet i Namdalen. Rådet skal ta opp og fronte de viktigste sakene som angår Namdalen. Rådet er et politisk organ hvor konsensusprinsippet legges til grunn for å oppnå felles løsninger, eller uttale seg i overordna politiske og strategiske spørsmål. Rådet skal være en tydelig strategisk og politisk aktør med regionalt og nasjonalt perspektiv som også gir uttalelser i politiske spørsmål/saker som angår Namdalen. Interkommunalt politisk råd skal være en aktiv regional pådriver med vekt på regional samfunnsutvikling, og et bindeledd mellom politikk, næringsliv, og andre regionale og statlige styringsorgan. Rådet er ikke et forvaltningsorgan og skal ikke drive tjenesteproduksjon og kan ikke treffe enkeltvedtak, men kan forvalte tilskuddsordninger i henhold til kommunelovens Rådet kan initiere og eventuelt utrede tjenestesamarbeid og hvordan dette skal organiseres.

20 3 SAMARBEIDSAVTALE Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) er et selvstendig politisk organ legitimert gjennom Kommunelovens Kapittel 17- Interkommunalt samarbeid og Kapittel 18. Interkommunale politisk råd. Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) er et eget rettssubjekt. Den daglige virksomheten ledes av en sekretariatsleder (daglig leder). Sekretariatet har kontorsted i Namsos med Namsos kommune som kontorkommune. Oppgaver og økonomi er bestemmende for bemanning (antall stillinger) i sekretariatet. Ansettelser og arbeidsgiveransvar ivaretas av rådet selv, men rådet kan inngå avtale med kontorkommunen om tjenester som lønn, pensjon, kontorplass, IT osv.). Avtalen, som skal vise omfanget av ytelser fra kontorkommunen, skal godkjennes av styret og kostnadene skal framgå av budsjettet. Gjennom delegasjonsreglement kan daglig leder gis myndighet og ansvar i samsvar med kontorkommunens praksis. Organisering: Namdalstinget (representantskapet) Felles formannskapsmøte Sekretariatet Styret Ordfører og en annen politiker fra hver kommune Evt. prosjekter Arbeidsutvalget (AU) Leder, ledere av utvalgene Rådmannsutvalg Utvalg Kompetanse FoU Utvalg Helse Utvalg Næring Innovasjon Utvalg Samferdsel Utvalg Kultur Omdømme

21 Representantskap (Namdalstinget) Det høyeste organet i Interkommunalt politisk råd Namdal er representantskapet (Namdalstinget). Det innkalles som hovedregel en gang hvert år, og kan ellers innkalle dersom det er spesielle behov for eksempel for konstituering etter kommunevalg. Namdalstinget godkjenner regnskap og årsmelding, vedtar budsjett og Namdalsstrategi med handlingsplan, samt foretar valg. Namdalstinget vedtar også endringer i samarbeidsavtalen etter forutgående vedtak i kommunene. Styrets leder er ordstyrer i Namdalstinget. Styret Styret består av ordføreren og et annet kommunestyremedlem valgt av kommunestyrene til sammen 22 medlemmer valgt for hele valgperioden. Kommunestyrene velger varamedlemmer for politisk valgte representanter minst like mange som dem som er fast valgte medlemmer. De politisk valgte representantene har møte-, tale-, forslags- og stemmerett i representantskapet og styret. Kommunedirektørene/rådmennene har møte- og talerett i representantskap og styre. Det gjennomføres 4-6 møter årlig. Ordførere og rådmenn kan dele seg i egne møter (ordførerforum og rådmannsforum) ved behov og når dette er hensiktsmessig. Møtene i representantskap og styre er åpne. Leder- og nestleder velges for to år i første Namdalsting (representantskap) etter kommunevalg og etter to års funksjonstid. Utvalg Namdalstinget nedsetter utvalg innenfor de strategiske arbeidsområdene som Namdalstinget har fastsatt, i første møte etter kommunevalg. De politisk oppnevnte medlemmene fordeles på utvalgene. Utvalgene møtes i forkant av regionrådets møter, og ellers ved behov. Utvalgene har ikke beslutningsmyndighet, men kan gjennom delegasjon gis ansvar for oppfølging av tiltak i Namdalsstrategien og kan fremme saker og gi innspill til arbeidsutvalget og styret om saker som hører til i sitt fagområde. Rådmannsutvalget består av rådmennene i regionen. Utvalget drøfter saker av felles interesse for rådmennene og kan gjennom delegasjon gis ansvar for å arbeide med fellestiltak (tjenestesamarbeid, innkjøp og satsinger) som gagner kommunene og etablere fagnettverk innenfor ulike fagområder. Ordførerforum består av ordførerne i regionen. Utvalget drøfter saker av felles interesse for ordførerne, ordførerrollen og andre spørsmål. Ordførerforum kan ikke gjøre beslutninger på vegne av rådet. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget består av leder i Interkommunalt politisk råd Namdal, utvalgslederne. En valgt representant for kommunedirektørene/rådmennene og daglig leder i regionrådet deltar i arbeidsutvalgets møter. Arbeidsutvalget forbereder rådsmøtene og samordner aktivitet i og mellom utvalgene. Saker som skal behandles i styret og/eller Namdalstinget skal behandles i arbeidsutvalget,

22 som innstiller til overordnet organ. Deltakerne i utvalgene og arbeidsutvalget velges for fire år (valgperioden). 4 ØKONOMISK FORDELING Driften av interkommunalt politisk råd Namdal finansieres av medlemskommunene ved årlig kontingent som beregnes slik: 30 % av kommunes andel er basert på en fast sum og 70 % etter folketallet i kommunen. Samla kontingent fra kommunene utgjør rådets budsjettramme, som fastsettes i Namdalstinget årlig. Hver kommune forpliktes av sin andel av kommunenes samla tilskudd. Den økonomiske fordelinga av utgifter til andre samarbeidsordninger avgjøres fra ordning til ordning. Fordelingsnøkkelen avgjøres i styret og må vedtas i hvert enkelt kommunestyre. Eventuell ekstern finansiering trekkes fra før fordelinga mellom kommunene foretas. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes finansiert gjennom anvendelse av for eksempel distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. Den enkelte kommune bærer selv sine kostnader ved å delta i rådets møter og aktiviteter, herunder godtgjøring til folkevalgte eller ansatte representanter. Interkommunalt politisk råd Namdal kan ikke ta opp lån. Kontorkommunen ivaretar revisjon av regnskapet. Revidert regnskap skal godkjennes av representantskapet (Namdalstinget) og sendes deltakerkommunene til orientering. Egenandeler til prosjekter tas som hovedregel av rådets utviklingsfond, NTE-fondet, inkludert prosjektledelse. Forvaltning av regionalt NTE-fond Felles NTE-fond for Namdalen brukes til utviklingsprosjekter som gagner Namdalen. NTE-fondet finansieres ved at hver enkelt kommune overfører 20 % fra sitt årlige utbytte fra NTE til Interkommunalt politisk råd Namdal. NTE-fondet kan brukes som rådets egenandel i regionale prosjekter i samarbeid med andre aktører og instanser. Det utarbeides egne retningslinjer for bruk av utviklingsfondet. Sekretariat Sekretariatslederen deltar i Namdalstingets, styrets og arbeidsutvalgets møter med tale- og forslagsrett, og skal påse at det føres protokoll over rådets beslutninger. Sekretariatet skal, i den utstrekning styret finner det hensiktsmessig, også fungere som sekretariat for andre permanente eller midlertidige interkommunale organ, komiteer og forum som arbeider innenfor regionrådets virkefelt. Sekretariatet foretar utredninger, driver saksbehandling og administrerer prosjekter i tråd med regionrådets intensjoner og beslutninger.

23 Fellesmøter Namdalstinget gjennomføres hvert år i første tertial. Her behandles budsjett, regnskap, Namdalsstrategi og handlingsplan, og evt. andre overordna saker. Møte med samtlige kommunestyremedlemmer i deltakende kommuner kan, hvis det er ønskelig og mulig, gjennomføres en gang i hver valgperiode. 5 MYNDIGHET OG ANSVAR Namdalstinget Styret - Samarbeidsavtalen - etter forutgående godkjenning i alle kommuner - Rådets drift og organisering (årsmelding, regnskap, strategi/handlingsplan, valg) - Høringssvar og uttalelser i aktuelle saker - Forvaltning av NTE-fondet - Etablere prosjekter og iverksette tiltak knyttet til Namdalsstrategien/handlingsplanen Arbeidsutvalget - Innstilling til styret og representantskapet - Kan delegeres myndighet til å treffe beslutninger om mindre bevilgninger i NTE-fondet - Driftsmessige forhold og daglig drift Utvalgene - Uttalelser, når det er innenfor utvalgets ansvarsområde, jamfør Namdalsstrategien - Initiere, gi innhold til, legge fram for beslutning, iverksette og gjennomføre tiltak i Namdalsstrategien/handlingsplanen - Holde seg orientert om aktuelle saker av regional betydning innenfor sitt ansvarsområde Myndighet og ansvar kan etter behov tydeliggjøres gjennom delegasjonsreglement. 6 LEGITIMITET Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) ønsker å framstå med en stemme i saker som er viktig for hele Namdalen. Rådet praktiserer konsensus med reservasjonsrett, det vil si at inntil to kommuner kan reservere seg. Dersom flere enn to kommuner reserverer seg, blir det ikke vedtak. Representantskapet (Namdalstinget) er vedtaksført når minst halvparten er til stede. Det samme gjelder styret. 6 INNMELDING Opptak av nye medlemskommuner skal godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene.

24 7 UTTREDEN Den enkelte kommune kan innen si opp sitt deltakerforhold og kreve seg utløst av rådet pr året etter. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. 8 OPPLØSNING Dersom 2/3 av deltakerkommunene er enige, kan Interkommunalt politisk råd Namdal oppløses. Det enkelte kommunestyre gjør selv vedtak om det. Dersom rådet oppløses, foretas et økonomisk oppgjør av gjenstående midler som deles på kommunene etter folketall i medlemskommunene pr det året regionrådet oppløses. Kontorkommunen ved oppløsningstidspunktet overtar ansvaret for regionrådets arkiv etter oppløsninga. 9 REVISJON AV SAMARBEIDSAVTALEN Interkommunalt politisk råd Namdal foreslår endring i avtaletekst som behandles i den enkelte kommune. Samarbeidsavtalen vedtas på Namdalstinget, og trer i kraft når alle kommuner har gitt sin tilslutning. Samarbeidsavtalen skal signeres av ordførerne i alle deltakende kommuner. Sted, dato: / 2019 Ordfører i Namsos Ordfører i Flatanger Ordfører i Osen Ordfører i Overhalla Ordfører i Høylandet Ordfører i Grong Ordfører i Lierne Ordfører i Namsskogan Ordfører i Røyrvik Ordfører i Nærøysund Ordfører i Leka

25 Nærøy kommune Vikna kommune FELLESNEMNDA Saksnr.: 2019/729-1 Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 31/19 Arbeidsutvalget /19 Fellesnemnda Behandling av - Reglement for folkevalgte organ i Nærøysund kommune Vedlagte dokumenter: 1 Reglement for folkevalgte organ i Nærøysund kommune - utkast Dokumenter ikke vedlagt: Kommuneloven gjeldende fra konstituering av nytt kommunestyre PROSJEKTLEDERS FORSLAG TIL VEDTAK: Fellesnemda vedtar framlagt reglement for folkevalgte organ med virkning fra tidspunkt for konstituering av Nærøysund kommunestyre - valget Saksprotokoll i Arbeidsutvalget Behandling: Bjørn-Ola Holm (V) fremmet følgende forslag: Siste setning i pkt. 4 strykes.

26 Avstemming: Bjørn-Ola Holm sitt forslag fikk 1 stemme og falt. Prosjektleders forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling: Fellesnemda vedtar framlagt reglement for folkevalgte organ med virkning fra tidspunkt for konstituering av Nærøysund kommunestyre - valget

27 SAKSGRUNNLAG Dokumenter som følger saken vedlagte og ikke vedlagte. SAKSOPPLYSNINGER Reglement for folkevalgte organ i Nærøysund kommune bygger på ny kommunelov. Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven legger til rette for: Det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. At kommuner og fylkeskommuner kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Kommunenes og fylkeskommunenes utøvelse av offentlig myndighet. Videre skal loven bidra til at kommuner og fylkeskommuner er effektive, tillitsskapende og bærekraftige. Hovedstammen i kommuneloven er beholdt. Mange viktige endringer i enkeltbestemmelser og nye rettsspørsmål er nå lovregulert. Følgende momenter kan trekkes fram: Det kommunale selvstyre er lovfestet og styrket Ny internkontrollbestemmelse Rådmannen er gitt personalansvaret Folkevalgtes innsynsrett og taushetsplikt regulert Rettigheter folkevalgte Privatrettslige rettsvirkninger av disposisjoner i strid med reglene om lån, mv regulert Selvkost regulert Ordfører suspensjon og fratreden mv. Økonomibestemmelser Dels ny struktur, språklig forbedringer og avklaringer av tidligere uklar rettstilstand. Hver kommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov. Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret framgår av 2-2. Forholdsmessighetsprinsippet Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Nærhetsprinsippet Offentlige oppgaver bør fortrinnsvis legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Finansieringsprinsippet Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. 3

28 Hvem er folkevalgte? Med folkevalgte menes i denne loven medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ etter 5-2. Dersom administrativ ledelse velges inn i underordnede organer i interkommunale samarbeid, så skal de likevel ikke anses som folkevalgte. Rettigheter og plikter for folkevalgte Rett og plikt til å delta i møte Rett til fri fra arbeid Krav på arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter og økonomisk tap De som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse Kan søke om ettergodtgjøring Samme rett på sykepenger og ytelser ved yrkesskade som ansatte Samme rett til å beholde godtgjøring under permisjon som ansatte Suspensjon o.l. Kan suspendere den folkevalgte fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort Kan suspendere ordfører fra vervet ved tiltale for forhold med minstestraff på tre år (2/3 avgitte stemmer) Kan frata ordfører vervet hvis ordføreren er uskikket til å ivareta vervet (minst 90 % avgitte stemmer) RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen/prosjektlederen synes den nye kommuneloven har blitt mer klargjørende på flere områder, samtidig som den er lett gjenkjennelig fra den forrige. Iht. den nye loven endres tittelen fra rådmann/administrasjonssjef til kommunedirektør. Siden rådmannstittelen er så innarbeidet, vil den i en overgangsperiode fortsatt bli brukt i mange kommuner. Kommunestyret er fortsatt arbeidsgiver, men rådmannen har nå fått tydeliggjort det løpende/daglige personalansvaret. Dvs. at ansettelser, oppsigelser, suspensjoner og avskjeder er delegert direkte til rådmannen i loven. Videre har rådmannen møte- og talerett i alle folkevalgte organer (unntatt kontrollutvalget) og har ansvar for internkontroll. Som tidligere skal rådmannen påse at saker til folkevalgte organer er forsvarlig utredet å sørge for at vedtak i folkevalgte organer blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Rådmannen skal gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksetting av vedtak. Folkevalgte organer skal i sine møter iht. loven behandle saker og treffe vedtak. Formannskapet forbereder saker til kommunestyret, men tar også egne beslutninger etter delegasjon eller direkte myndighet i lov. Etter rådmannen syn er det naturlig og ønskelig at utvalgene fungerer som politiske verksteder med begrenset vedtaksmyndighet. Kun en svært liten andel av kommunene praktiserer en ordning med faste utvalg uten noen beslutningsmyndighet. Dette indikerer at kommunene jevnt over finner det hensiktsmessig å kunne delegere beslutningsmyndighet til politiske utvalg, i hvert fall på noen saksområder. Dette gjør det også mer interessant og motiverende å delta i politikken. 4

29 Kommunestyret og formannskapet bør primært behandle saker og treffe vedtak. Dersom disse to organene skal fungere som politiske verksteder, så vil det være en klar fordel om møtene deles i to bolker. Rådmannen foreslår at den første delen behandler saker iht. sakskartet (utsendte saker) til møtet. Den andre delen av møtet kan ha form av et politisk verksted der rådmannen stiller med sekretariat. Rådmannen har respekt for og er klar over at politikere kan oppleve å få mindre politisk påvirkningsmyndighet når muligheten for politiske verksteder knyttet til enkeltsaker på den politiske sakslisten avgrenses. Ombudsrollen kan føles svekket, til fordel for mer makt til administrasjonen. Rådmannen mener dette kan unngås dersom det åpnes opp for politiske verksteder i etterkant av kommunestyre- og formannskapsmøter. Da kan politikerne sette dagsorden ved å ta opp konkrete enkeltsaker, som jo innbyggerne gjerne er mest opptatt av. En bestilling vil dermed gå til rådmannen om å utrede diverse saker for kommende politisk behandling. Rådmannen vil advare mot politiske «kråkeslott», der ulike typer utvalg, inndelingsprinsipper og arbeidsmåter kombineres i svært mange varianter. Det vil føre til redusert helhetlig tenkning og beslutningseffektivitet, rolleblanding og medføre en lite oversiktlig kommuneorganisasjon overfor kommunens innbyggere. Dette vil også være negativt ut fra styrings- og demokratihensyn. Den nye kommuneloven legger opp til et tydeligere skille mellom politikk og administrasjon. Rådmannen mener dette er en svært sentral og viktig kjøreregel. Gjennom delegasjonsreglementet konkretiseres arbeidsdelingen i praksis mht. hvordan oppgavene skal fordeles mellom administrasjonen og politikerne. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Nærøy/Vikna, Hege Sørlie rådmann/prosjektleder 5

30 [Dato] Reglement for folkevalgte organ i Nærøysund kommune NÆRØYSUND KOMMUNE VEDTATT I FELLESNEMNDA XX.XX.2019 REGLEMENT MED VIRKNING FRA OG MED KONSTITUERT NYTT KOMMUNESTYRE VALGPERIODEN

31 1. Virkeområde Reglementet gjelder for folkevalgte organer. Reglementet følger definisjon i kommuneloven 5-1. Alle lovhenvisninger i dette dokumentet gjelder kommuneloven dersom ikke annet er angitt. 2. Vedtaksmyndighet Det folkevalgte organet sin vedtaksmyndighet følger av de til enhver tids gjeldende delegeringer. 3. Møteinnkalling Møteinnkalling sendes som hovedregel én uke før møtet for organ med vedtakskompetanse, (jf. 11-3). Saklisten til møtet og andre møtedokumenter som ikke er unntatt offentlighet skal være tilgjengelige for allmennheten fra samme tidspunkt. 4. Møtetidspunkt Møtetidspunkt og møtested fastsettes i møteinnkallingen. For de organ det er hensiktsmessig vedtas møteplan for påfølgende år senest i desember året før, hvor dato for møter i folkevalgte organ fastsettes. Møter i folkevalgte organ avholdes som hovedregel på dagtid. 5. Forfall Når et medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte, skal det snarest søkes og begrunnes hvorfor fritak er nødvendig til organets leder, (jf «Opprykk, nyvalg og suppleringsvalg» og 8-1 «Rett og plikt til å delta i møte»). Det samme gjelder når det er kjent at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. Et varamedlem som er tilstede i salen, må ta sete i forsamlingen, selv om vedkommende på forhånd ikke er innkalt. 6. Møteoffentlighet Alle møter i folkevalgte organ er offentlige møter, (jf. 11-5). Møter i folkevalgte organ med beslutningsmyndighet skal ha en møteplan, der tid og sted for møtet kunngjøres i innkallingen. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke møtet etter de regler som er nærmere beskrevet i lov. 7. Lyd- og bildeopptak Kommunestyre skal, med mindre møtet lukkes, overføres i samtid på åpent nettverk. Hvis noen ber om det, og hvis det ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet, skal møtelederen gi tillatelse til at det gjøres opptak av eller overføres lyd eller bilde fra åpne møter, (jf. 11-6). 8. Møteledelse Leder i det folkevalgte organet er møteleder. Er denne forhindret fra å møte eller erklæres inhabil, er nestleder møteleder. Har ikke organet oppnevnt nestleder, velges denne i møtet ved flertallsvalg, (jf. 11-2). Kommunestyret ledes av ordføreren. Ved ordførerens fravær ledes kommunestyret av varaordfører. Ved fravær av ordfører og/eller varaordfører velges en setteordfører/ settevaraordfører for møtet.

32 9. Ordskifte Ordfører/utvalgsleder leser opp navnet saken har fått og redegjør for saken så langt det er påkrevet. Deretter er ordet fritt, og representantene får ordet i den rekkefølge de har bedt om det. Dersom flere ber om ordet samtidig, avgjør leder rekkefølgen. Taleren skal henvende seg til lederen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken ordskiftet gjelder. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er heller ikke lov å lage ståk eller uro som uttrykker misnøye eller bifall. 10. Endring av sakliste Et folkevalgt organ kan vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Organet kan også fatte vedtak i sak som ikke står oppført på saklista dersom ikke ordfører/møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette, (jf. 11-3). Ethvert medlem kan rette forespørsler til møteleder om saker som ikke står på saklista. Spørsmålsstilleren avgjør om forespørselen kan stilles i form av grunngitt spørsmål eller interpellasjon. Forespørsler behandles normalt først i møtet. Grunngitte spørsmål; Grunngitte spørsmål er forespørsler som gjelder konkrete forhold og som fremmes skriftlig av et medlem overfor ordfører/utvalgsleder minimum 3 hverdager før møtet. Medlemmets spørsmål og svaret sendes ut på nettbrettene. Spørsmålsstilleren gis anledning til kort å fremføre spørsmålet og deretter svareren, som regel ordfører/utvalgsleder, ordet til svar. Spørsmålsstilleren får anledning til et kort tilleggsspørsmål og svareren til et kort tilleggssvar. Det kan ikke fremmes forslag ved grunngitte spørsmål. Om interpellasjoner; Interpellasjon er forespørsel som gjelder prinsipielle spørsmål, og der interpellanten eller svareren, som regel ordfører/utvalgsleder, kan fremme forslag som tas opp til votering. Slike forslag skal i hovedsak vedtas oversendt annen instans for utredning og videre behandling. Interpellasjon skal fremmes skriftlig overfor ordfører/utvalgsleder minimum 10 dager før møtet. Interpellasjonen og svar sendes ut som sak sammen med de øvrige saker, eller som tilleggssak, så fremt dette er mulig. Total behandlingstid av interpellasjon settes til maks 30 minutter. Interpellanten og svarer, som regel ordfører/utvalgsleder, får ordet to ganger og øvrige talere en gang hver innenfor rammen av maks behandlingstid. Forslag som fremmes i tilknytning til interpellasjoner kan ikke realitetsbehandles hvis ordføreren eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg dette. 11. Forslag Forslag skal leveres skriftlig og det skal tydelig framgå hvem som er avsender og om forslaget fremmes på vegne av flere enn forslagsstilleren. Forslag kan gis muntlig dersom det går ut på at noen skal velges eller ansettes, en sak som behandles skal utsettes, sendes tilbake til innstillende organ eller at innstillingen ikke skal vedtas. Ordføreren/lederen av organet refererer forslaget. 12. Vedtaksførhet Det folkevalgte organet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, (jf. 11-9). Fra møtet er lovlig satt og til møtets slutt kan ikke noe medlem forlate møtet uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Vedtak fattes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, dersom annet ikke følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn

33 valg, er møtelederens stemme avgjørende. Stemmelikhet i valgsaker avgjøres ved loddtrekning. De møtende har plikt til å avgi stemme, med unntak av saker som gjelder valg og ansettelser. 13. Habilitet Ved vurdering av habilitet gjelder de regler som er beskrevet i forvaltningsloven med de særregler som følger av kommuneloven, (jf ). Når spørsmålet om medlemmets eller varamedlemmets habilitet er reist, skal organet selv votere over dette. 14. Møtebok For folkevalgte organ med vedtaksmyndighet føres møtebok, (jf. 11-4). Møtebok skal gjøres tilgjengelig for allmennheten innen 3 virkedager. 15. Fjernmøter Fjernmøter er møter i folkevalgte organ hvor møtedeltakerne ikke sitter i samme lokale, men hvor de ved hjelp av tekniske hjelpemidler likevel kan se, høre og kommunisere med hverandre, (jf. 11-7). Øvrige regler angitt i dette reglementet gjelder tilsvarende for fjernmøter. 16. Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Et slikt krav må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet, (jf. 27-1). 17. Valg og sammensetning av folkevalgte organer 17.1 Kommunestyre Kommunestyret består at 37 medlemmer med varamedlemmer som velges for 4 år av stemmeberettigede innbyggere i Nærøysund kommune etter reglene i valgloven. Kommunestyret velger formannskap. Ordfører og varaordfører velges blant formannskapets medlemmer, (jf. 6-2). Valget foretas for hele valgperioden. 2 medlemmer fra ungdomsrådet har møte- og talerett i kommunestyret Formannskap Formannskapet består av 9 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret for 4 år, av og blant kommunestyrets medlemmer, (jf. 5-6). Valget foretas for hele valgperioden. Formannskapet er planutvalg og behandler saker knyttet til samfunnsutvikling og arealforvaltning iht. delegasjonsreglementet Utvalg for næring og natur Kommunestyret oppnevner utvalg, (jf. 5-7). Utvalg for næring og natur (bl.a. tekniske tjenester, detaljplaner og byggesaker, landbruk/skogbruk, havbruk og fiskeri, vilt, miljøvern og samferdsel) består av 9 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret for kommunevalgperioden, og fortrinnsvis av og blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder blant utvalgets medlemmer. Valget foretas for hele valgperioden. Medlemmer av utvalg for næring og natur bør ikke velges som fast medlem til utvalg for folk.

34 17.4 Utvalg for folk Kommunestyret oppnevner utvalg, (jf. 5-7). Utvalg for folk (bl.a. skole, barnehage, kultur og helse- og sosialtjenester) består av 9 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret for kommunevalgperioden, og fortrinnsvis av og blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder blant utvalgets medlemmer. Valget foretas for hele valgperioden. Medlemmer av utvalg for folk bør ikke velges som fast medlem til utvalg for næring og natur Partssammensatt utvalg Partssammensatt utvalg er formannskapet utvidet med 4 medlemmer fra arbeidstakerorganisasjonene. Kommunestyret velger leder og nestleder til partssammensatt utvalg blant formannskapets medlemmer. Valget foretas for hele valgperioden, (jf. 5-11) Eldreråd Kommunestyret velger et eldreråd. Rådet består av 7 medlemmer med varamedlemmer. 5 medlemmer velges etter innstilling fra pensjonistforening eller andre relevante interesseorgan. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år (jf. 5-12). Det oppnevnes 2 representanter til rådet blant kommunestyrets medlemmer. Valget foretas for hele valgperioden Ungdomsråd Kommunestyret velger et ungdomsråd. Ungdomsrådet skal iht ha en valgperiode på inntil to år. Rådet består av 7 medlemmer med varamedlemmer. 5 medlemmer velges hvert år fra kommunens ungdomsskoler og/eller videregående skoler. Medlemmene i ungdomsrådet skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år, (jf. 5-12). Det oppnevnes 2 representanter inntil to år til rådet blant kommunestyrets medlemmer Råd for personer med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret velger råd for personer med nedsatt funksjonsevne, (jf. 5-12). Rådet består av 5 medlemmer med varamedlemmer. 3 medlemmer velges av kommunestyret etter innstilling fra interesseorganisasjonene. Det oppnevnes 2 representanter til rådet blant kommunestyrets medlemmer. Valget foretas for hele valgperioden.