Påskehilsen fra biskopen. Slekters gang. Småplukk. Døpte. Å drikke kaffe med en fremmed. Jordfestelser. Båtsfjord menighet.

Transkript

1

2 Slekters gang Døpte : Morten Jørgensen : Leon Alexander Antonsen Jordfestelser : Hjørdis Kamilla Myhre f : Gunnar Antin Jensen f Båtsfjord menighet Postadresse: Båtsfjord menighet, Boks Båtsfjord Tlf: Fax: Menighetskont. er normalt betjent fra man.- fre. mellom kl Sokneprest: Thomas Kristensen, tlf: e-post: Kateket: Anne Kirsti Kjenne e-post: Kirkeverge/daglig leder: Ann Karin Kristiansen, tlf: e-post: Småplukk Barnegospel: Barnegospel øver på menighetshuset hver tirsdag kl : 02.01: Karl Nikolai Karlsen f : Egil Peder Olsen f : Aud Viken Tiberg f : Britt Johanne Strandheim f : Ingrid Helene Grønberg f : Brynjulf Karstein Hansen f. 1927, begravelse Gimsøy 30.01: Magnhild Libakken f : Maud Camilla Grøver f Renholder: Tommi Rantala. Kirketjener/kirkegårdsbetjent: Tommi Rantala. Menighetsrådet: Inger Kjeldsen (leder) Tor Åge Sund, nestleder Aslaug Jakobsen Else Johansen Angelita Robertsen Lillian Mikkelhaug Soknepresten Redaktør: Kirkevergen. Redaksjonskomite: Staben. Ansvarlig utgiver: Båtsfjord menighetsråd. Frivillig kontingent: Konto: Layout/Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Forside og baksidebilder: Tommi Rantala. Første øvelse etter påsken : tirsdag 14. april. Å drikke kaffe med en fremmed En av de viktigste påskeberetningene er fortellingen om de to disiplene til Jesus som var på vei fra Jerusalem til byen Emmaus. De flyktet fra Jerusalem etter det som var skjedd med Jesus. Alt de hadde trodd og satset på, var knust. Jesus var korsfestet som en forbryter, og disiplene var alene. Samtidig var de forvirret. For noen kvinner blant dem hadde kommet fra Jesu grav og sagt at Jesus ikke var der. Han var stått opp fra de døde. Med forvirring og fortvilelse vandret de to disiplene nå mot Emmaus mens de snakket om det som var hendt. Da kom det en fremmed og slo følge med dem. Han spurte hva de snakket om, og de fortalte med bedrøvelse om det som var skjedd. Da begynte den fremmede å forklare de to disiplene at det som var skjedd med Jesus, måtte skje. Det ble en engasjerende samtale. Den fremmede møtte dem i deres sorg og trøstet dem. Da de kom til Emmaus, ville den fremmede dra videre, men de to disiplene ville at han skulle spise kvelds med dem. De ville ikke at han skulle gå. Hans måte å møte dem på hadde vært en opplevelse for dem. Den fremmede ble med dem inn. Men da han ba takkebønnen før måltidet og brøt brødet, kjente de ham igjen. Det var jo deres mester og Herre, Jesus. Det var slik kvinnene hadde sagt: Han var stått opp fra de døde. Men i det samme ble han usynlig for dem. Påskehilsen fra biskopen De to ble fra seg av glede og skyndte seg tilbake til Jerusalem for å fortelle om møtet med Jesus. Der fikk de vite at også de andre disiplene hadde møtt den oppstandne og sett hans naglemerkede hender. Jeg har også møtt den oppstandne. «Får jeg by deg på en kopp kaffe?» spurte en fremmed meg. Jeg møtte ham på gaten. En kopp kaffe kunne faktisk være godt etter en lang arbeidsdag. Selv står han og holder døren til kafeen åpen. Drikke kaffe med en vilt fremmed? Hvorfor ikke? Jeg blir så paff over innbydelsen at jeg sier ja. Men i bakhodet surrer det: «En fremmed er en venn du ikke kjenner.» Så går jeg inn i kafeen. «I dag er det fest,» sier han til damen som tar imot bestillingen.«gi mannen her det beste du har! Om det er ok for deg,» legger han til med blikket mot meg. «Og det vanlige til meg, takk.» Vi får hvert vårt fat. «Vi tar et vindusbord. Her er det rolig,» sier han mens han går foran. «Livet er som en solbolle,» fortsetter han med munnen full av krem og nesten hvit av strøsukker. «På utsiden er den en trist bolle, men inni er den full av godsaker. Og når man spiser den, kan man ikke opprettholde noen slags verdighet. Det hjelper ikke å bruke serviett og prøve å pynte på fasaden. Det er krem og sukker overalt!» 2 3

3 Påskehilsen fra biskopen Småplukk Jeg undrer meg over stunden på kafeen mens jeg går hjem. Vi utvekslet ikke telefonnummer. Sa bare «ha det» og «mange takk» før vi gikk hver til vårt. Jeg tror jeg kommer til å bære den fremmede med meg resten av livet. Hans innfall å by et helt fremmed menneske på kaffe og en godbit på en vanlig dag vil jeg huske. Han ville ikke at mennesker skulle være fremmede for ham. Hans tanker om at skatten finnes i det som ser ut som en vanlig bolle, i et vanlig menneske, på en vanlig hverdag, får meg til å tenke: Det er jo denne skatten som bærer verden! Vi satt en lang stund. Vi pratet, lo og var stille. Siden så jeg at klokken var mye. Det var tid å gå hjem. Jeg samlet i hop sakene mine, takket for kaffen, reiste meg og gikk mot utgangen. Han holdt døren åpen for meg. Og når jeg nå tenker tilbake, så kan jeg nesten sverge på at hånden som holdt døren åpen, hadde et naglemerke i håndflaten. Gledelig påske! Per Oskar Kjølaas Blomsterfondet: Vi minner igjen om Båtsfjord menighets Blomsterfondet ble opprettet med formål å forskjønne kommunens kirkegårder. Fondet gir en mulighet for å uttrykke medfølelse i forbindelse med dødsfall og begravelser og samtidig bidra til å forskjønne kirkegårdene våre. I stedet for blomster/kranser kjøper man en minneblankett/minnekort som en fyller ut og gir til de etterlatte. Minsteprisen for en minneblankett er kr. 50,-. Du kan selvfølgelig gi et større beløp om du ønsker det. Blomsterkortene er trykt i 2 fargemotiv, det ene med motiv av Båtsfjord kirke, det andre med motivutdrag av glassmaleriet. Kortene fås kjøpt ved henvendelse til menighetskontoret og biblioteket. Det er også anledning til å gi en minnegave eller annen gave til fondet. Kirkeskyss: Vi minner om kirkeskyss for de som trenger det. Fire personer har påtatt seg å være frivillige sjåfører og tanken er at en eller to av dem vil være disponibel til søndagens gudstjenester. Du kan ringe til den du vil av de fire. Hvis du har behov for kirkeskyss kan du ringe til: Andor Sund tlf: Sigurd Løkås tlf: Jan Nylund tlf: Peter Jakobsen tlf: Påske - Et trossigt budskap Min mors tradisjon Påske er opprinnelig en jødisk tradisjon, og kommer av det greske ord, Pascha, og betyr å gå forbi eller hoppe over. Og det er akkurat det vi har gjort hvert år i mitt barndomshjem. I hvert fall gikk vi i kirken til påske, og hadde vel heller ikke akkurat faste tradisjoner omkring påsken, vi hadde bare fri og gikk i haven og det var godt nok for oss. Og likevel fikk vi en liten tradisjon som ble innført av min mor. Før påske tok hun hvert år en syringren, som ikke var sprunget ut, inn i stuen og pyntet den med små påskeegg. Langsomt, på grunn av varmen i stuen, sprang den ut og sto med sine små blomster helt utsprunget påskedag. Først da jeg ble mer voksen, begynte jeg å gå i kirken til påske, og til min store overraskelse fant jeg ut at påsken faktisk var en av de viktigste 3 dager i kirken sammen med jul og pinse. Det hadde jeg faktisk aldri spekulert på. Julen var den eneste begivenhet hvor vi var i kirken, utenom bryllup og begravelser og så da jeg ble konfirmert og tvunget til å gå i kirken de obligatoriske 12 gangene. Den gang var jeg nok kristen, folkekirkekristen, men jeg oppfattet ikke mye av det hele. Den kristne tradisjonen ble nok ansett som noe fint, men hva den handlet om ante jeg knapt nok. Jeg vet heller ikke om jeg vet det i dag. I hvert fall er det mange ting Påskehilsen fra sokneprsten som fremstår som et mysterium, men det gjør ingenting for kristendommen er i dag verdens største mysterium. Det gjelder selv om mange ting i kristendommen i dag lettere kan forklares enn for 40 år siden, for eksempel hvordan Gud kan være alle steder fullt og helt, nu hvor vi har det verdensomspennende internett. Slik er kristendommen stadig vekk et mysterium, noe som krever tro og troen kommer av det som høres, i dette tilfellet Guds ord. Troen handler om befrielse og fornyelse, men først og fremst om en Gud som har kjærlighet til sitt folk og forbarmer seg over sitt folk. Dette er selve kjernen i Den Hellige Skrift. Den Gud som vi forkynner i kristendommen er en kjærlig og barmhjertig Gud, uansett hva verden enn mener. Den høyeste Gud er vår Gud og ingen annen. Denne Gud som viser oss hvem han er i Jesus Kristus. Og hans disipler forkynner den gang som nå: Han er stått opp fra de døde, og som det står i en av kirkens salmer: Krist sto opp fra døde i påskemorgen røde nu synger lydt og sjæle glad han menighet i allen stad, ære være Gud i det høyeste. Oppstandelsens tro er tro på at kjærligheten er det største. Oppstandelsens tro er tro på at kjærligheten er det stør- 4 5

4 Småplukk CD til 6/7-åringene Hvert år inviteres 6/7-åringene (elever i 1. klasse) til kirka på vårparten. Vi ønsker at de skal få del i den rike kulturskatten vi har. Ofte har barna øvd inn en sang de synger for alle oss som er til stede. Det er flott å se og å høre ungene, de er flinke!! En del av det hele er også at vi ønsker å gi barna hver sin CD med flotte sanger knyttet til vår og pinse. CD en heter «Halleluja! Pinsesanger for små og store». Her er både eldre og nyere sanger og salmer. Vi håper at CD en vil være til glede og inspirasjon for alle. I år vil utdelingen finne sted 10. mai. Alle barna vil få nærmere informasjon om dette etter påske. Du er du og du duger.. Et verv i menighetsrådet gir deg mulighet til å støtte den viktige hjørnesteinen nettopp DIN kirke er. Gjennom å sitte i menighetsrådet er du med og forste, at Gud er den største og at det kun er hans målestokk som gjelder, uansett om verden ser det på en annen måte, og uansett om verden kun straffer og forfølger og lykkes med å ødelegge dem som holder seg til ham. De kan forfølge, hate og drepe Jesus, men hans menighet forkynner til tross for hele verdens viten at Gud er den største, og at han gir Jesus rett. Kjærligheten er det største på tross av hele verden viden. Dermed er kristne de tåpeligste mennesker i verdens øyne, men i Guds øyne er de det klokeste av alle. Dette kan vi ikke fatte med vår menneskelige fornuft, men troen på Jesus Kristus kan åpenbare det for oss. Og når den gjør det, så revner døden og mørkets krefter og fremstår som likegyldige, noe som er dødt mens vi lever i et nytt oppstandelsesliv. Dette har kirken forkynt gjennom 2000 år på mange forskjellige måter, en av de sterkeste vitnesbyrd er påskeegget som symboliserer Kristi grav som blir sprengt. Eller som varmen fra troen på den Gud som åpenbarte seg i Jesus Kristus kan få vår syringren til å blomstre, når vi tar den inn i vår hjertes stue. Husk å gi hverandre et påskeegg og ha en riktig gledelig påske! Hilsen Thomas prest Påskeønske: At det melder seg en to eller tre frivillige medarbeidere til barne- og ungdomsarbeidet og til redaksjonen i menighetsbladet. Hvis du kunne tenke deg å gjøre en innsats med dette (eller noe annet),- så ikke nøl med å ta kontakt med oss på menighetskontoret. Staben har utfordret Inge Wahl til å stille ut noen av sine naturbilder i tårngangen i kirka. Benytt anledningen når du kommer til Gudstjeneste eller «går forbi» til å komme innom å se. Kirken er åpen alle formiddagene i ukedagene og selvfølgelig de fleste søndagene i gudstjenestetiden. Kirkevalget Noe for deg? Kirkevalget som skal foregår 13. Og 14. September er historisk. For første gang skal ale landets menigheter arrangere valg samtidig med Stortingsvalget. Nytt er det også at samtlige stemmeberettige ca. 3,1 millioner nordmenn bestemmer hvem som blir medlemmer av Kirkemøtet. Det legges opp til rekordmobilisering i forbindelse med nominasjonsarbeidet denne våren. Målet er å få medlemmer i Den norske kirke til å stille til valg. Det store antallet kandidater trengs til de 1280 menighetsrådene over hele landet. Og fordi det for første gang er direktevalg til bispedømmerådene og Kirkemøtet, trengs også ca. 230 gode kandidater til disse vervene. Det er både spennende og viktig å stille til valg i kirken. De som blir valgt inn bestemmer hva som skal skje i kirken de hører til i og påvirker arbeidet i sitt lokalsamfunn. Mange tenker kanskje ikke på kirken i det daglige, men ved de høytidlige anledninger som dåp, bryllup og helligdager er kirken et naturlig sted å oppsøke. I tillegg er det givende arbeid med å være med på å forme den viktige samfunnsinstitusjon som kirken er i det enkelte lokalsamfunn. Men er jeg den rette? Hver hundrede nordmann skal i år stille til valg som medlem av et råd i kirken. Båtsfjord menighetsblad Og kravet som stilles til kandidatene er at de er medlem i Den norske kirke og over 18 år. Så er du døpt og myndig, er du en potensiell kandidat. Det er et uttalt mål at hver femte rådsmedlem skal være under 30 år. Altså bør 6000 unge komme på listen over kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd. Kirken vår favner alle aldersgrupper, men har særlig fokus på barn og unge. Derfor er det viktig å få den yngre generasjonen sterkere inn i råd og styre. Også menn er særlig velkomne. I menighetsrådene i dag er kvinnene i stort flertall. Vi ønsker en balanse blant både kjønn og aldersgrupper for at menighetsrådene og Kirkemøtet skal være mest mulig representativt, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen. Er du, eller kjenner du en god kandidat? Alle menigheter har opprettet egne valgteam i forbindelse med høstens valg. Hvis du har lyst til å stille til valg eller har tips om noen som vil kunne passe, kan du kontakte ditt lokale menighetskontor. 6 7

5 Kirkevalget 2009 mer kirkens viktige arbeid og posisjon på ditt hjemsted. Hvis du har bestemte meninger om hvordan kirken din skal virke, er det vel investert tid å delta i menighetsrådet. Gjør døren høy, gjør porten vid.. Kirken er mer enn et sted du kan oppsøke ved livets høytidligheter og kirkelige høytidsdager. I dette store rommet kan alle mennesker føle tilhørighet, troen skal stimuleres og rotfestes. Din lokale kirke er åpen for nettopp deg her får du næring både for kropp og sjel, du finner kultur og musikk for øre, øyne og hjerte, og du finner noen å dele tanker med dersom livet er nede i en bølgedal. Kanskje tilhører du en arbeidskirke, kanskje har du en staselig gammel trekirke, eller er den et traust murbygg som står selv om Dovre faller? Uansett er kirken ikke et tomt skall. Den er et sted der vi kan inspirere til medarbeiderskap, der vi kan bygge kirke sammen. Vi håper du vil være en del av dette fellesskapet? Den store valgdagen.. 13, og 14. september i år kan du stemme ved tre valg: Stortingsvalget, menighetsrådsvalget og bispedømmerådsvalget. Demokratiprosessen i Den norske kirke innebærer at kirkevalget i høst gir kirkens medlemmer langt større innflytelse på hvem som skal styre kirken i tiden fremover. De 3,1 millioner stemmeberettigede kirkemedlemmer mottar i august valgkort med presentasjon av kandidatene og opplysning om tid og sted for valget. Det blir direktevalg på medlemmene til bispedømmeråd og Kirkemøte i noen bispedømmer. En tredje nyhet er at du kan avgi stemme i sammenheng med stortingsvalget kirkevalget skal foregå samme dag og i nærheten av de offentlige stemmelokalene. Ved årets kirkevalg velges menighetsrådsmedlemmene bare for 2 år, ikke for en fireårsperiode slik det har vært til nå. Det blir altså nytt valg allerede i 2011, - da samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. Alle disse endringene er skritt på veien mot økt demokrati i kirken. Partiene på Stortinget samlet seg våren 2008 om å tilrettelegge gode demokratiske ordninger som forberedelse til å vedta grunnleggende endringer i forholdet mellom kirke og stat. Grunnlovsendring der paragrafene som regulerer forholdet mellom Konge, stat og kirke endres, kan tidligst skje etter Hva er kirken? Hvem er menigheten? Kirken er for alle mennesker som ønsker å være en del av den. Det er dåpen som gir medlemskap i kirken. Menigheten er alle medlemmene av Den Norske kirke som bor innenfor menighetsgrensene. Menigheten skal være et trygt fellesskap med åpne relasjoner, slik at den blir et møtested for tro, kultur og hverdagsspørsmål. Din lokale kirke skal være med på å bygge nettverk i lokalsamfunnet. Den skal gi mennesker tilhørighet og fellesskap. Kirken skal ha rom for folk som vil gi av sin tid for andre, og for folk som mest av alt har behov for å ta imot. Menighetsrådet har et ansvar for det som skjer i menigheten, og skal være med på å skape en levende kirke, som er åpen for alle. Sammensetningen av menighetsrådet har betydning for menigheten, lokalsamfunnet og for hele kirken. Dersom du er medlem av Den norske kirke er kirkevalget ditt valg. Høsten 2009 er det kirkevalg du inviteres til å være med på å forme din I år er konfirmasjonen lagt til pinsehelgen. Menigheten har nå 28 konfirmanter. Lørdag 30. mai kl skal vi ha «samtalegudstjeneste». Dette er en gudstjeneste som mange av dere husker som «overhøring». Vi har ingen overhøring av konfirmantene hvor vi sjekker hva de har lært i løpet av konfirmanttida. Dette er en gudstjeneste hvor konfirmantene er aktive på ulike måter gjennom hele gudstjenesten. Slik er vi innom mye av det vi har holdt på med i løpet av konfirmanttida. De er med Kirkevalget 2009 kirke. Over medlemmer skal velges til rundt 1200 menighetsråd og 11 bispedømmeråd. Ved å kontakte det lokale menighetskontoret eller menighetsrådets medlemmer, kan du få mer informasjon om hva menighetsrådet i din lokale menighet er opptatt av og hvordan de arbeider. Du hører hjemme i menigheten der du er registrert i folkeregisteret. Still til valg og gi kirken et godt råd! Konfirmasjon i Båtsfjord 2009 Jippikoret (Mini Ten-Sing). Jippikoret har siste øvelse med avslutning mandag 30.mars. og leser tekster og bønner, dramatiserer, tenner lys, bidrar med musikk m.m. Slik er denne gudstjenesten annerledes enn mange andre gudstjenester, og den er åpen for alle! I år vil vi ha 2 konfirmasjonsgudstjenester. Slik blir det bedre plass til flere og flere kan få ta del som skjer i kirka. Det blir konfirmasjonsgudstjenester 31. mai (1. pinsedag) kl og 1. juni (2. pinsedag) kl Vi håper at kirka kan fylles begge dagene med familie og venner av konfirmantene og deres familier. Småplukk Opplysninger om oppstart til høsten kommer senere. 8 9

6 Båtsfjord menighetsblad Båtsfjord menighetsblad Sakset fra årsstatistikken for 2008: Menighetsrådets virksomhet: Menighetsrådet har avviklet 8 møter, inkludert menighetens årsmøte. Rådet har behandlet 26 saker i løpet av året. De viktigste sakene har vært budsjettsaker, regnskap, offertildelinger, revidering av strategiplanen, uttalelse «styrket demokrati i kirken», forberedeler og gjennomføring av bispevisitasen og «prosedyre for håndtering av mobbing». Menighetsrådet har hatt følgende underutvalg: Arbeidsutvalget: rådsleder, nestleder, prest og kirkeverge. Forhandlingsutvalg: rådsleder, nestleder og kirkeverge. Kirkelig administrasjonsutvalg: rådsleder, nestleder, og en representant fra arbeidstakerorganisasjonene. Undervisnings/dåpsopplæringsutvalget: kateket, prest og Vibeke Ottesen. Gudstjenesteutvalget: prest, Inger Kjeldsen, Else Johansen, kateket og kirketjener. Menighetsrådets aktiviteter: Undervisning/dåpsopplæringsutvalget har mistet 3 av medlemmene pga. flytting. Det er vanskelig å rekruttere nye. Diakoniutvalget har ikke vært aktive. Det er soknepresten som anses som pådriver og utvalgets sekretær og fast prest kom ikke på plass før i juli. Menighetsrådet har debattert strategiplanen og organisasjonsplanen Bispevisitas ble gjennomført over 3 dager i høst. Biskopen fikk et positivt bilde av Båtsfjordsamfunnet og folks pågangsmot. Han trakk fram det gode samarbeidet kirken har med skolene og barnehagene i Båtsfjord. Men han bemerket også den økonomiske situasjonen i menigheten og de ekstra utfordringene dette legger på de ansatte i menigheten og på menighetsrådets arbeid. Menigheten mangler i dag organist og budsjettet er for stramt. Biskopen hadde forståelse for menighetsrådets frustrasjon. For å videreføre menighetsarbeidet er det nødvendig med økt tilskudd. Menighetsrådet vil også denne gang rette en takk til alle som har gjort og fortsatt gjør en frivillig innsats i Båtsfjord menighet. Det være seg i barne- og ungdomsarbeidet, via kirkekaffekomiteer, tekstlesing under gudstjenester, innsamling av offer, som voksenledere på konfirmantturer og deltakelse i utvalg nedsatt av menighetsrådet. Kirkelig årsstatistikk 2008 gir en talloversikt over Gudstjenester og andre kirkelige handlinger, barnehage/skolekontakt, barne og ungdomsarbeid etc. Det at menigheten har vært uten fast prest halve året og uten fast organist hele året vil sannsynligvis gjøre utslag på statistikken. Noen nøkkeltall sakset fra årsstatistikken (2007 i parantes) Hovedgudstjenestene Hovedgudstjenestene m/ nattverd Alle andre gudstj. m/gudstj. karakter Fam & ungd.gudstjenester Gudstjenester barnehager og skoler Gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse og nattverdsgudstjeneste med unntak av skole og barnehagegudstjenestedeltakelsen viser en tilbakegang. Med bakgrunn i at menigheten har vært uten fast tilsatt prest mesteparten av året er det ikke uventet. Kirkevergen konkluderer med at Hovedsatsingsområdet GUDSTJENES- TER, med mål: «Økt gudstjenestedeltakelse» ikke ble nådd i år. Gudstjenestedeltakelsen i Båtsfjord er lav. Dette vil fortsatt være en stor utfordring framover, særlig når gudstjenestereformen skal implementeres. Her vil gudstjenesteutvalget være viktige aktører. Med hensyn til det andre Hovedsatsingsområdet TROSOPPLÆRING ble ikke trosopplæringsplanen vedtatt som forutsatt. I forbindelse med bispevisitasen ble trosopplæringsreformen, som er kirkens største reform drøftet. Biskopen ga uttrykk for at det fremdeles er en del usikkerhet i hvordan dette skal organiseres og finansieres og anbefalte derfor at menigheten avventer med å forsere dette arbeidet. Det er også vanskelig å rekruttere engasjerte personer som medlemmer i trosopplæringsutvalget. Barnehage og skolesamarbeidet opprettholdes i hovedsak ved utdeling av dåpsopplæringsmateriell 60 (79) gj.snittlig deltakelse 10 (14) gj.snittlig deltakelse 51 (57) gj.snittlig deltakelse 78 (88) gj.snittlig deltakelse 116 (120) gj.snittlig deltakelse under familiegudstjenester og faste samlinger/program med skolene og barnehagene i for og etterkant. Hvoedsatsingsområdet INFORMAS- JON med mål: «Kommunisere med en større del av menighetsmedlemmene». Her ble menighetsbladet utgitt i 3 nummer. Utgivelsen av menighetsbladet er ressurskrevende for stab/adm som er de som i praksis står for planlegging, gjennomføring og utgivelsen av bladet. Med det er vel verdt å satse på, ikke minst for å synliggjøre kirka i lokalsamfunnet. Bladet er så langt selvfinansierende. Bygdefolket er rause med pengebidrag. Hovedsatsingsområdet REKRUT- TERING OG OPPFØLGING AV FRIV- ILLIGE MEDARBEIDERE har som mål: «At Båtsfjord menighet skal vokse i antall frivillige medarbeidere». Vi har ikke utarbeidet rekrutteringsplan, men har en god del faste frivillige medarbeidere og mange andre som har vært engasjert til enkeltarrangement. Eksempelvis i forbindelse med konfirmantleire, pizza-bakere til finsk Jippibesøk, sjåfører til Fasteaksjonen etc Økonomi: Det kommunale kirketilskuddet ble i utgangspunktet opprettholdt med samme 10 11

7 Båtsfjord menighetsblad beløp som i I løpet av året gjorde formannskapet vedtak om at kirketilskuddet skulle reduseres med kr da «prestestillingen sto ubesatt». Det medførte at menighetsrådet måtte kutte ut sommervikar på kirkegårdene og orgelservice. I skrivende stund vites ikke hvordan kirkebudsjettet kommer ut rent regnskapsmessig i 2008, men kirkeverge tror det balanserer. Menighetsrådet har hatt noen fondsmidler som buffer, men disse er stort sett oppbrukt til saldering av siste års budsjetter. Oppsummering: Båtsfjord menighets visjon er som følger: Konfirmantsamling 15. mars 2009 var konfirmantene fra Berlevåg på besøk i Båtsfjord. Dette var en oppfølging av konfirmanthelgen vi hadde i Berlevåg i november. Tema for dagen var SOS fra sør, som er årets tema for fasteaksjonen. Vi hadde ulike aktiviteter og så filmglimt fra ulike steder rundt i verden. For det er slik at de som har minst rammes mest av tørke, flom og ekstreme værforhold. Vi må derfor være med og ta ansvar og stå opp og være med å «Båtsfjord menighet skal være en levende folkekirke som utfordrer til tro, - og arbeider aktivt med å utvikle et trygt og godt lokalmiljø». Selv om det er laget gode planer for menighetens arbeid, gir den økonomiske situasjonen lite handlingsrom. Den økonomiske sitasjonen i menighetsrådet er en utfordring som har store konsekvenser for utvikling og videreføring av menighetsarbeidet. Stort sett alt av økonomiske ressurser er bundet opp. Vi må følge biskopens råd om at utvidelse av menighetens aktivitetsnivå må vente slik som situasjonen er i dag. Ann Karin Kristiansen, kirkeverge påvirke myndigheter rundt i verden til endring. Stor del av klimaendringene er menneskeskapte og det er vi i vår del av verden som i større grad står for uheldige utslipp. Konfirmantene var også med og forberedte gudstjenesten Ung Messe som var søndag ettermiddag. De var aktive i tekstlesing, preken og i bønner og for anledningen utgjorde de et felles kor. Takk til foreldre som bidro med mat slik at vi kunne gjennomføre denne dagen. Båtsfjord Menighetsblad Redaksjonen i menighetsbladet har lenge vært nysgjerrig på hva som skjer med det gamle huset vis a vis Fiskernes Velferd. Det er et utenbys firma som eier dette huset og som har påkostet restaureringen utført i regi av «2 snekkers». Svein Tore Olsen og Ken Tore Olsen. Huset er ett av Båtsfjords eldste hus, men sikker historikk har vi ikke klart å fremskaffe. Antakelser om at huset er flyttet fra Hamningberg avskrives etter å ha snakket med gamle Hamningbergfolk. Men uansett - huset er verdt et skue og her følger noen bilder som vår «redaksjonsfotograf» Tommi Rantala har tatt, med tillatelse fra eieren. Båtsfjords eldste hus?? 12 13

8 14 15

9 Båtsfjord menighetsblad Annonser Barns svar på kristenspørsmålet: Man kan kalle Gud for hva man vil. Man kan kalle han Kristus, Festus eller Herre-Jesus. Kona til gud heter Gudmor. Hun er moren til alle barnebarna han: Moses, Jesus og Julenissen. Gud heter egentlig Den allmennpraktiserende hersker på himmelen og på jorden. Han bestemmer alt, hele tiden. I gamle dager het Gud «mannen med ljåen». Gud er forholdsvis grei, men han liker ikke at tyver kommer til himmelen uten grunn. Nå er det blitt ozonhull i himmelen. Det gjør at gulvet til Gud ikke er helt tett lenger. Det kan bli et problem. Det er mange i himmelen: Alle døde er der, pluss Gud og Jesus og den dårlige Ånde. Det er noen som har en hellig lama. Det er egentlig en liten kamel. Det heter Dalai-lama. Jeg tror det er en engel. Hvis Gud hadde holdt det han sa om å la alle barn komme til seg, så hadde vi ikke trengt barnehager. Bibelen består for eksempel av De fem museboker og Marius evangelium. De skriver om mye pent der, og det handler om mange artige typer. For eksempel handler det om Pottimor, Pottifar og Pontius Forlat oss. Når noen dør, blir de lagt i jord, og så sier presten: «Av jord er du kommet og der skal du bli». Så tømmer han enda en bøtte jord i hodet på deg. Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsløfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt og da må man dele på lamper og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får den andre et spisebord ekstra. I Afrika tror de på Nilsen Mandela. mob D. Kjeldsen & Co Postboks 64, 9991 Båtsfjord Tlf , fax Dame-, herre- og barnekonfeksjon trikotage sko Yamaha Marinaforhandler verksted delelager Havnegata 27 Telefon: Fax: Kjøp og salg av alle typer fisk Filet produksjon Besøk oss: Mailadr: batsfjordbruket@fishnet.no Postboks C, 9991 Båtsfjord Telefon.: Brygga: Fax:

10 Båtsfjord Menighetsblad Nytt fra Walung Her er skolen som mange Båtsfjordinger har gitt sitt bidrag til. Folket i Walung er takknemlige og stolte av skolen sin, og gjør sitt beste for å holde den ved like. Neste skolebygg Lengre oppe i lia ligger et mindre skolebygg som nå er i ferd med å falle fra hverandre. Trebjelkene som ligger som etasjeskiller, er i ferd med å bli helt ødelagte av råte og insekter. Tegningene av et nytt bygg ble klare da jeg bodde i landsbyen vinteren 06/07. De håpet på å starte byggingen i 08, men så viste det seg at skoletomta var for liten til det planlagte bygget. De som eier jorda rundt er ikke villige til å avse mer plass til skole. De vil derfor gjøre hvert enkelt rom litt mindre enn de er på tegningene. De blir likevel større enn de rommene de har nå. Skolen skal bygges i en etasje. Det gjør den mindre utsatt for vær og vind. Bli med og gjør dette mulig Skolebygget er kostnadsberegnet til ca norske kroner. Lokalbefolkninga vil dekke ca 30% gjennom dugnadsinnsats. Bortsett fra stein som de finner rundt skolen, må alle byggevarer bæres i flere timer. I januar hadde ungdomsskolen på Dombås sin årlige bistandaksjon. Det resulterte i drøye kroner til skole i Walung. Nå går utfordringen til deg som leser dette. Bli med og gi ditt bidrag! Kanskje vil du gi ei dør, et vindu eller en sementsekk? En sekk sement à 50 kg: kr. 200,- Ei dør: kr. 300,- Et vindu med karm og lemmer.: Kr. 300,- (Glass er virkelig luksus!) Kontonummeret er Timers elektroservice Din Elektrokontakt Båtsfjord Tlf Fax KAI KARSTENSEN KULDETEKNIKK Tlf Fax Annonser Skolen som er bygd med hjelp fra Båtsfjord. Denne skolen er moden for riving.. Postboks Båtsfjord Mobil

11 Annonser Båtsfjord Menighetsblad Blomsterstua Havnegt Båtsfjord Tlf BÅTSFJORD BILSENTER Kjell Magnus Sivertsen, daglig leder, 9991 Båtsfjord Telefon: Telefax Mobil Byggmakker Materialhandelen Jan Arnulf Grefstad, tlf Praktisk-kirkelig utdanning på deltid? Menighetsbladet har fått henvendelse fra Kirkelig utdanningssenter i Nord (Tromsø) om å formidle følgende informasjon: Kirkelig Utdanningsenter i nord (KUN) i Tromsø gir samlingsbasert Praktisk-kirkelig utdanning på deltid for diakoner, kateketer, kirkemusikere og prester (praktikum for prester). Mange av våre studenter tar dette ved siden av jobb. Deltidsstudiet tilsvarer 50 % studium, men enkelte tar det over lengre tid. Studiet består av samlingsuker i Tromsø, praksis som kan være nær hjemstedet og nettbasert (fronter), samt litteratur. For mange er det å begynne på den første delen av et praktisk kirkelig studium avklarende i forhold til om en skal gå videre. For mange er studiet en berikelse i seg selv. En lærer om sorg, gudstjenesten, kirke og samfunn, salmene, liturgi, trosopplæring osv. Vårt studium bestreber seg på å være praksisnært, tverrfaglig og kontekstuelt. For første del av studiet er ikke opptakskravene nødvendigvis avskrekkende, se vår hjemmeside. Erfaring og praksis i menighet kan dessuten gi unntak. Regelverket for å bli prest, kateket, diakon og organist/ kantor har mange unntaksordninger og er komplisert. Vi viser til vår hjemmeside, men ta gjerne kontakt pr. mail om du er usikker. Vi gir gjerne råd, og vi har henvendelser fra hele landet. Ikke minst har KUN mange studenter som har en annen yrkesbakgrunn enn de rent kirkelige. En del av studentene er godt voksne. Det gir spennende studentgrupper. Denne våren har KUN 20 studenter i alle aldre, fra hele landet. Søknadsfristen for høstene er 15. April. I disse dager har KUN utdannet prester, diakoner, kateketer og kantorer i 10 år. Vi hadde jubileum Mars med to fagseminarer, vi presenterte ny forskning på konfirmanter, deres tro og virkningene av konfirmasjonsopplegg den ene dagen (KUN har ledet den norske delen av et større forskningsprosjekt på dette). Dag to drøftet vi spørsmål rundt samfunn og gudstjeneste. Vi hadde med oss dyktige foredragsholdere og innledere. Mer om KUN finner du på vår adresse. Her er også søknadspapirer: Vennlig hilsen Stig Lægdene, rektor KUN. VELFERDSSTUA v/ May-Kirsten Hartviksen Tlf: A la carte-meny - middag - lunch - kakedisk - kaffe Servering fra kl

12 Annonser Hyldest til Finnmark og våren Finnmark, mitt Finnmark, du perle i nord -naturen din hviler i vinterhvit fredmed snekledte vidder og blinkende fjord. Men, snart skal det våres og undre skje! Da nyfødte kalver på leie av sne, usikkert prøver ut skjelvende bein. De leter seg fram til et dierikt sted, og finner sin plass i en flokk med rein. Når solglitter leker seg henover fjell -og elvene danser sin våryre dans. Da pakker vi pilken, byr isen farvel, for snart kommer laksen med sølvblank glans. Forsommernatta er solblank og klarbamsen han våkner av dvalen just nu. Småuggen i kroppen, i hodet litt rar, og magen så tom at det er en gru. Nå reven tar vinterens pelskåpe av, lurvet og småsky han smyger seg frem. Små hareunger leker på mose og lav, Og vet ikke; reven vil spise dem! Trodde du Finnmark var øde og gold, så kom hit når våren har tryllet ei natt. Da sprett det på bjørka og auler i mold, det leker og lever i busk og kratt! Kort og intens, det er våren her nord. Blant vintergrå tuster det brått dukker frem Små blomster som hilste deg glade i fjor. Nå er de tilbake, og en blant dem Vi minner om påmelding til Hamningberg-gudstjenesten søndag 14. august. Det er meningen, i likhet med i fj Etterlysning: Vi har fremdeles bruk for frivillige medarbeidere i Båtsfjord menighet både Når dette leses er alle de berørte støttene på plass. Hindberggt. 19 Båtsfjord nordea.no Hindberggt. 29, 9990 Båtsfjord Tlf Fax Kom innom og se våre gode tilbud! Ta en grundig gjennomgang av din økonomi! Du har stadig service på bilen og du sjekker kanskje regelmessig din egen helse. Hvorfor ikke ta en gjennomgang av din økonomi? Ta kontakt med nærmeste Nordeakontor for en prat om alt fra sparing og finansiering, til forsikringer og ulike betalingsformer. Det kan lønne seg! Polarpor Jernvare Besøksadresse: Havnegata 17 Postadresse: 9990 Båtsfjord Telefon: Båtsfjord Brukt Brukthandel og medisinutsalg Hestehov, lubben og gule de står -i sølete veikanter vokser de opp. Der småunger leker hver bidige vår og plukker til mamma en solgul topp. (Liv Antonsen) Tlf

13 Nærbildet Vi skriver 10 mars 2009, og jeg ringer Vally Klausen for å høre om hun er hjemme. Jeg har tenkt å besøke henne for et intervjuv. Denne damen som snart runder 90 år. Dessverre er hun ikke helt frisk, men vi får oss en trivelig prat på telefonen. Med denne praten som grunnlag skal jeg prøve å fortelle litt om den spreke dama. For hun er sprek!! -Har gått de fleste Ordofjellrenn og deltatt i Midnattskirennene. Jeg vet at Vallys farslekt kommer fra Sverige. Carl Erik Gustavsen Drugge ble født i Pajala. Han kom til Norge og traff Ane Cathrine Hansdatter, født ca De gifter seg og får flere barn. Eldste datter er døpt Margrethe men er mest kjent som Marit, som ga navnet til Maritstua. Yngste datter hette Karen og ble senere mor til Anette Jørgensen, (mor til Fred Jørgensen ). Carl og Ane får også sønnen Anders Karlsen Drugge Da er de flytta til Båtsfjord. Anders blir fisker og gifter seg med Gunhild Marith Mortensdatter, født fra Molvik. Som vanlig var på denne tida fikk også de flere barn, bl.a. Berte som blir mor til Arnulf og Ivar Grefstad. Conrad Alfred Carlsen blir født i 1897 som barn nr. 7. Ikke alle får vekse opp, noe som også var vanlig i denne tida. Årene går og Conrad møter Ellen Marie Andersen og gifter seg. Conrad er blitt fiskekjøper og de får etter hvert 3 barn. Vally 25 juni 1919, Ellinor 4 mars 1923 og Gyda 6 mars Vally forteller om glade barneår inne på Strømsnes. Hun gikk på skolen sammen med Olga, yngste datter til Johan og Kaspara Olsen i Dalen, og min far Alf, sønn til Mathilde som også er Johan og Kaspara Olsens datter, -den eldste. «Vi hang alltid ilag, smått krangla vi, på ungers vis, men mest var vi gode venna!» sier Vally. Men ikke alle minner er gode. Vally husker godt da Johan, Kaspara og Olga kom gående over isen på Strømsnesvannet. De gråt og var nærmest i sjokk fordi datteren Astrid var funnet under is og snø ved kaia på Halsen. Hun hadde vært inne hos søsteren Mathilde som bodde der med sin første mann Sofus Antonsen, og de tre guttene Alf, Sigurd og Magnar. Dette var bare noen måneder før Sofus døde, og Mathilde flytta innover til foreldrehuset. Hos Bonden i Dalen var det hjerterom, og selvom stua var lita fikk de alle plass. «Det var et anna samhold i den tida», sier Vally. Hun syns det er litt trist at tida nu er blitt slik at folk sitter med store hus, og det å gå i besøk til hverandre er blitt en «sjeldenhet». Store hus ja...nok en ting som Vally syns er trist er at det står så mange tomme hus rundt hennes hjem i Lensmannsgata. Mørke, triste vinduer er som blinde, tomme øyne... Så går hun over til å fortelle om årene da hennes barn var ungdommer. Da var det alltid liv og røre. «De samlas hos Trygve og meg, spilte plater og dansa». Jeg legger til at de 10 årene vi bodde i samme gata, så var det barnebarn og deres venner som fylte huset med latter og sikkert litt støy. Hvis noen av mine unger var «borte» så var første stedet å spørre etter dem, inne hos Vally. Der hadde de nemlig en rød og gild trøbil. «Han Tor Eirik, kom stadig innom og fortalte at det var så stygt vær ute og lurte på om han kunne få være inne å kjøre trøbil», forteller Vally med en hjertelig latter. Mannen Trygve var fisker av yrke, men begynte på land da Fi-No-Tro ble etablert. Her jobba han til en blodpropp i foten ga store helseplager. Nu har Vally vært enke i mange år. Hun og Trygve fikk 3 barn; Frank, Sølvi og Vera. Disse har videre gitt 7 barnebarn som har vært flittige gjester hos bestemor. Nå har barnebarna gjort Vally til oldemor, til ikke mindre enn 16 oldebarn. Det står det respekt av i tider hvor statistikken sier 2,1 barn pr. par. Å prate med Vally er det samme som å hoppe frem og tilbake i tid. Plutselig er hun tilbake i yngre år igjen. Dengang folk hadde tid å gå i besøk til hverandre. Her vi bor i Lensmannsgata, stakk det alltid noen innom, særlig «fjordingan» når de var i Hamna på handletur eller skulle gå på dampskipskaia og hente noe, eller noen. «Æ lærte han Jens Eriksen å spise fåri-kål», sier hun og ler. «Ho Paula trudde ikke det va sant, førr får-i-kål det hadde han aldri villa smakt engang», legger hun til. Ja, det var så trivelig før i verden, sukker Vally. Og vi er skjønt enige om at årene går fortere og fortere jo eldre man blir. Og 25 juni blir denne humørfylte dama 90 år. Det blir nok ikke å gå upåakta hen, og klar i hodet som hun er vil hun nok underholde gjestene med mange gode historier. Dessverre er det ikke så mange igjen av barneårenes lekekamerater, men Olga, som blir 90 år 15 desember, skal hun gå å besøke på sykehjemmet, «såsnart æ blir i bedre form», avslutter Vally. Jeg ønsker henne god bedring og sier: Takk for praten, Vally, og god påske til deg og alle Menighetbladets lesere! Båtsfjord i mars 2009 Liv Antonsen Flytt boliglånet ditt til oss i dag! Savner du et mer fleksibelt lån som passer deg og din økonomi? Eller burde du hatt bedre betingelser på boliglånet ditt? Vi lever tett på folk i landsdelen, og vet at det forplikter å være en lokal bank. Det skal være trygt og enkelt å bruke oss og selvfølgelig skal det lønne seg. Prøv oss på boliglån og se om vi ikke kan gi deg litt mer å rutte med. Kom innom din Lokalbank eller kontakt oss på telefon

14 Hva skjer i menigheten? Annonser Gudstjenester og arrangementer 2-3. kvartal 2009: Påsken 2009: 09.04: Syltefjord kapell kl : Båtsfjord kirke kl. 11. Pasjonsmesse : Ordo ca. kl. 12. Friluftsandakt : Båtsfjord kirke kl. 11. Høytidsgudstjeneste : Båtsfjord helsesenter kl Høytidsgudstjeneste : Båtsfjord kirke kl. 11. Menighetens årsmøte på menighetshuset umiddelbart etter gudstjenesten : Båtsfjord kirke kl : Båtsfjord kirke kl : Båtsfjord kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Utdeling av cd er til 1. klassinger : Båtsfjord kirke kl : Båtsfjord kirke kl : Båtsfjord kirke kl. 14. Samtalegudstjeneste med konfirmantene : Båtsfjord kirke kl. 11. Konfirmasjonsgudstjeneste : Båtsfjord kirke kl. 11. Konfirmansjonsgudstjeneste : Båtsfjord kirke. Konsert i forbindelse med sangerstevne : Båtsfjord kirke kl : Syltefjord kapell kl : Båtsfjord kirke kl : Båtsfjord kirke kl : Syltefjord kapell kl : Båtsfjord kirke kl : Hamningberg kapell kl. 13. Prostigudstjeneste : Båtsfjord kirke kl : Båtsfjord kirke kl : Syltefjord kapell kl Båtsfjord kirke kl. 11. Vi har kuttet ut gudstjenesteannonsen i avisen Finnmarkens torsdagsutgave for å spare penger, men ring menighetskontoret hvis du er usikker på om det er gudstjenestehelg eller ikke. Ellers vil vi sette opp plakater utenfor kirka, frivillighetssentralen og Havly. NB! Det kan skje endringer. Ring gjerne menighetskontoret hvis du lurer på om det er gudstjeneste. Kontaktperson: Jon Kåre Halstensen Willy Eilert Økland Besøksadresse: Fagervikvn, 9900 Båtsfjord Postadresse: Postboks 234, 9991 Båtsfjord Åpningstider: Telefon: Båtsfjord Sport Boks 503, 9991 Båtsfjord Telefon Telefax Fra lager i Båtfjord betjener vi i all hovedsak alle typer emballasje til produksjon av frossen fisk. Vårt fokus er alle som har behov for emballasje til frossen sjømat på sjø og land! Aker Seafoods Båtsfjord AS Telefon: Telefaks: Vi takker de annonsørene som har tegnet seg til nå! Herbjørg og Jarl Bolle...kr. 150,- May Lis Bye...kr. 150,- Guri Antonsen...kr. 100,- NN...kr. 100,- Gunnbjørg og Charles Berg...kr. 100,- Gaver til menighetsbladet Børre Larsen...kr. 100,- NN...kr. 200,- Benn Jacobsen...kr. 100,- Harry Bruvoll...kr. 200,- NN...kr. 100,- Britt Longva...kr. 200,- Gavelisten er avsluttet 20. mars Vi takker for alle gavene! 26 27

15 28